FOLKEHELSEARBEIDere. Temahefte nr. 27. For medlemmer av Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKEHELSEARBEIDere. Temahefte nr. 27. For medlemmer av Fagforbundet"

Transkript

1 FOLKEHELSEARBEIDere Temahefte nr. 27 For medlemmer av Fagforbundet

2

3 INNHOLD < 4-5 Lederartikkel < 6-10 Feier for folkehelsa < Folkehelseprofiler viser hvor skoen trykker < Per Fugelli: Folkehelse folkets helse? < Legger til rette for myke trafikanter < Faglig innspill: Stein Guldbrandsen < Hele folket på tur < Null brannskader er målet < 31 Omtaler Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Ingvill Bryn Rambøl, Yngve Jacobsen, Jan Hanchen Michelsen, Runar Andersen, Sissel Fantoft, Eivor Eriksen, Inger Marie Grini, Per Fugelli, Stein Guldbrandsen. Illustrasjoner: Sven Tveit. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 3. september Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak 3

4 4 folkehelsearbeidere

5 leder kirsti knudsen ansvarlig redaktør Forebygging lønner seg Skal det være en dose aktivitet på resept? I Sirdal kommune tilbyr de nettopp dette, altså aktivitet på resept. Tilbudet går til dem som ønsker å endre levevaner ved å trene, endre kostholdet eller kutte røyken. Kommunens kreative tilbud for å få innbyggerne opp av sofaen, vekk fra tobakken og over i salatbollen, er slett ikke enestående. En rekke kommuner har tatt på alvor den nye folkehelselovens budskap om fore bygging for å motvirke livsstilsykdommer og tidlig død. I Ålesund lager de universelt utformede og attraktive turstier. I Modum bygger de sykkelstier og busslommer, slik at folk ikke trenger å bruke bilen til jobben. I en rekke kommuner satset de på frisklivssentraler og helsehus, hvor kommunens innbyggere kan trene og få behandling. Helsegevinsten ved regelmessig fysisk aktivitet og sunt kosthold er godt dokumentert og viden kjent. For å bedre folkehelsa, er det avgjørende at folk rører mer på seg. Trening reduserer risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Fysisk aktivitet er forebyggende, lindrende og behandlende. Føringene i den nye folkehelseloven føyer seg inn i befolkningens økende opptatthet av helse. Arbeidsgivere tilbyr helsestudiotrening, massasje og naprapat i arbeidstida. Folk oppsøker spa-hotell, workshops for livsglede og meditasjonskurs for å lade opp kroppen og få overskudd. Vår tids avlat er de månedlige avdragene til treningsstudioene. Den ene dietten avløser den andre, og omsetningen av omega 3, vitaminer og antioksidanter er svimlende. Men det er ikke alle som hiver seg på helsebølgen. Det er mange av oss som trenger et vennlig dytt for å komme i gang. Hvem som trenger det mest, er ikke tilfeldig. I likhet med mange andre deler av helseområdet er dette et klassespørsmål. De som har høyere utdanning og god lønn spiser sunnere, drikker mindre alkohol og mosjonerer mer. Det er også et økende problem at moderne teknologi passiviserer. Data fra Oppdal kommune viser at 30 prosent av de unge er fysisk inaktive. Antallet unge som blir henvist til fysioterapeut øker. Fastlegene ser en klar tendens og anslår at 40 prosent av konsultasjonene har en livsstilsrelatert plage eller sykdom som handler om overvekt, inaktivitet eller røyking. De ser også at muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær i Oppdal, og at disse har økt de siste årene. For å bedre folkehelsa, er det lønnsomt å forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Her kommer mange av Fagforbundets yrkesgrupper inn, og ikke bare dem som tilhører helsesektoren. Vann- og avløps arbeidere som sørger for rent drikkevann og velfungerende kloakk, renovasjonsarbeidere som tømmer søpla, landskapsarbeidere som planlegger og lager tur- og sykkelstier, feiere som minsker utslippet av sotpartikler, og brannog rednings mannskaper som skaper trygghet. Den nye folkehelseloven isolerer ikke helse til å dreie seg om å være syk eller ha en diagnose. Også kroppsvekt eller psyke kan gi helseproblemer. Også arbeidsløshet kan være begynnelsen på et helseproblem. Det samme kan fattigdom og mangel på utdanning være. Derfor er det viktig å se folke helsa i et samfunnsmessig perspektiv, og ikke bare la det være enkeltindividets ansvar. Fysisk aktivitet er fore byggende, lindrende og behandlende. folkehelsearbeidere 5

6 Feier for folkehelsa Seksjon feiing og tilsyn ved Bergen brannvesen har i en årrekke hatt en nøkkelrolle i arbeidet for å bedre bylufta. Etaten har administrert den populære vrakpantordningen for gamle ildsteder, og driver også et omfattende informasjonsarbeid. Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen Pantesystemet, som strengt tatt ikke var en pant, men et solid økonomisk tilskudd til innkjøp av rentbrennende ovner, ble innstilt i Forutsetningen for å få utbetalt 5000 kroner var at den gamle ikkerentbrennende ovnen ble levert til godkjent mottak. Bergen Brannvesen mener resultatet isolert sett har vært godt. Totalt er rundt 7000 ovner byttet ut med tilskudd; de aller fleste i sentrumsnære bydeler, der forurensningen er mest merkbar, sier overfeiermester Lars Hernebäck ved brannvesenets brann forebyggende avdeling. Sammen med feiermesterkollega Elisabeth Mikalsen har han samlet data fra de vel ti årene pante ordningen virket, og tallene er store: Totalt har ordningen kostet Bergen 34,5 millioner kroner, og bonusen anslås til at 84 færre tonn svevestøv hvert år drysser ned over byen. Miljøriktig alternativ Saneringen av gamle ovner har hatt flere positive sider. Ikke minst er det sikkerhetsmessig viktig at slitne og potensielt brannfarlige ovner blir kassert. Dessuten er eldre vedovner og koksovner lite effektive. En annen, gammelmodig ovnstype som brannvesenet gjerne vil ha fjernet, er oljeovnen. 6 folkehelsearbeidere

7 Luftforurensning Det er et klart mål å bli kvitt flest mulig oljekaminer, understreker Elisabeth Mikalsen. Det fins miljøriktige alternativer til olje. De som ønsker en «kaminløsning» kan vurdere pelletsovner, men høy innkjøpspris, få pelletsforhandlere og relativt dyrt brensel sammenlignet med ved, har bremset interessen. Uansett er det viktig at riktig brensel brukes. Følg derfor ovnsprodusentens bruksanvisning nøye, insisterer Lars Hernebäck. Mangel på kunnskap Med en moderne peisovn burde det være lett å styre ilden ettersom feil fyring gir nedsotet glass, men ennå skorter det på kunnskapene. Vi har sett nesten absurde fyringsvarianter, sier Elisabeth Mikalsen, og nevner en kar som dyppet veden i vann for at den skulle brenne lenger. Men hvordan få fyr på gjennomvåte kubber? Tennvæske var løsningen! Dette er et ekstremt eksempel, men vi må få folk til å kutte ut brenning av avfall, plast og annet skrot, og det skal heller ikke brukes mye papir. Papirbrenning gir store aske- og støvutslipp, sier hun. Vi anbefaler i grunnen bare opptenningsbriketter. Det beste er å tenne opp fra toppen av «bålet». Da slipper startflammen å varme opp all veden, og dermed forsvinner mye av røykutslippet og sotingen før varmen tar seg opp, supplerer Lars Hernebäck. Han legger også til at dette er detaljer, men at det får merkbar virkning for bylufta når tusenvis av ildsteder tennes på kalde vinterdager. Folk stoler på feieren Den som vil bidra til bedre luft ved å fyre riktig må altså informeres, og feierne har intensivert opplysnings arbeidet. Fyringstips og annen nyttig informasjon dekorerer arbeidsbilene, etaten rykker inn avisannonser og sprer budskapet i form av informasjons materiell. Bergen kommune har også innledet et samarbeid med Naturvernforbundet om å spre opplysning om < GIFTLOKK OVER BERGEN: En vakker vinterdag blir skjemmet av en giftig, brun dis som dekker store deler av de sentrale bydelene. Foto: Prillen/wikimedia commons folkehelsearbeidere 7

8 Luftforurensning «riktig fyring». Og når feieren drar på husbesøk, er informasjon en viktig oppgave. Vi bruker feierrundene til aktivt å informere om opptenningstips og andre gode rutiner for effektiv fyring, sier Hernebäck. For feieren hører folk på? Helt klart. Feieren er en fagperson som har mye kunnskap, en som folk har tiltro til. Når vi er hjemme hos folk, enten i form av tilsyn med fyringsanlegget eller for å feie, har vi en gylden anledning til å informere huseieren direkte. Risikerer fyringsforbud Ved feiing og tilsyn oppdages det også avvik ved skorsteiner og ildsteder som kan få følger for brannsikkerheten. Huseieren syns ofte at utgiftene til utbedring passer dårlig, men når feieren forklarer risikoen og konsekvensene det kan få, skjønner huseieren at påleggene er til alles beste, sier Hernebäck. Også mange som kjøper ovner i utlandet risikerer TIL KAMP FOR BEDRE LUFT: Feierne har en sentral rolle i jobben med å bedre luftkvaliteten i Bergen. Panteordningen for vedover har opphørt, men overfeiermester Lars Hernebäck og feiermester Elisabeth Mikalsen sørger for å informere byens fyr bøtere om hvordan det er mulig å fyre uten å forpeste lufta. fyringsforbud. Ovnene kan nok være ok, men uten godkjennelse etter norske regler er de ikke tillatt å bruke. Det hender også at ovner som selges av norske butikker mangler korrekt godkjenning. Derfor er det viktig å benytte en seriøs leverandør. Dette en sur opplevelse for den som har kjøpt en ovn i god tro, men både miljø, brannsikkerhet og folkehelsehensyn tilsier at vi må være strenge, avslutter feiermester Elisabeth Mikalsen. Ovnsselger: Etterspørselen gikk opp med panteordningen Bergens ovnselgere merket tydelig at omsetningen økte i de periodene kommunen satte av millionbeløp for å subsidiere utskiftingen av gamle, forurensende ovner. Ja, det var mange som ønsket å bruke dette generøse tilskuddet, sier Asgeir Vikhagen, daglig leder i faghandelen Varme As. For oss var dette naturligvis god butikk, men i tillegg har både miljø og sikkerhet tjent på at gamle ovner har blitt byttet ut. En ny ovn utnytter faktisk brenselet dobbelt så godt som en gammel modell uten etterbrenning av røykgassene. Hvordan fungerte ordningen rent praktisk? Svært godt. Ettersom det var et tak på antallet ovner som kunne byttes inn i hver periode, kunne kundene søke om tilskudd på forhånd og få et bevis på at de hadde panterett. Da var det bare å bestille ny ovn. Vi forhandlere tok oss av jobben med å informere brann vesenet om at det gamle ildstedet var kassert og et nytt montert, sier Vikhagen, som berømmer brann vesenet for svært smidig og effektiv håndtering av papirarbeidet. GOD ORDNING FOR BRANSJEN: Mange ville kjøpe nye, rentbrennende vedovner takket være «pantetilskuddet», sier Asgeir Vikhagen, daglig leder i Varme As. 8 folkehelsearbeidere

9 Marte Meo-metoden Byråden: Pant er ikke den mest effektive pengebruken Byråd for miljø og byutvikling, Filip Rygg (KrF), må skuffe bergensere som har planer om å kjøpe ny vedovn: Det er ikke aktuelt å gjenåpne panteordningen. Selv om brannvesenet anslår at ordningen sparer byen for vel 85 tonn svevestøv i året, er Rygg klar på at byrådet vil prioritere annerledes framover. Panteordningen ble for dyr i forhold til resul tatene. Millionene som ble brukt for å subsidiere ved ovner til det relativt begrensede antallet bergensere som var så heldige å få 5000 kroner i til skudd, kan brukes bedre. Bybane og bompenger Ifølge Rygg velger byrådet å satse utbygging av bybane og gang- og sykkelfelt, ved siden av at bompengesatsene fordobles ved nyttår. Han er sikker på at disse tiltakene vil vise seg mer effek tive enn å ikke mer pant: Panteordningen ble for dyr i forhold til resultatene, sier Filip Rygg, byråd for miljø og byutvikling. videre føre pante ordningen. I til legg tror by råden at ny teknologi snart vil gjøre selv dagens rent brennende vedovner gammeldagse. Jeg er ingen fagmann, men utviklingen går videre. Det viktigste tiltaket mot forurensingen er å redusere utslippene fra trafikken, og det er her pengene som ble brukt på panteordningen vil ha størst effekt, sier byråd Filip Rygg. Verktøykassa ikke tom Etat for helsetjenester i Bergen kommune har en verktøykasse med gode råd, tips og innspill til tiltak som kan bedre luftkvaliteten i Bergen, men er like fullt avhengig av at naturen samarbeider. Skal vi unngå en ny vinter med tung forurensing, må sydvesten holde kulda unna slik at nye inversjons lokk ikke oppstår, fastslår Ingvar Tveit, som leder etaten. På dager med dårlig luftkvalitet vil Bergen kommune innkalle en samarbeids gruppe for å vurdere hvilke strakstiltak som kan iverksettes. Denne gruppa består av ulike kommunale etater, fylkes kommunen, politiet, vegvesenet og kollektivselskapet Skyss. Nå er det også utplassert forurensingsmålere i alle bydeler, ikke bare i de strøkene som har vært hardest rammet av inversjonslokket. Dette gir mye nyttig informasjon om utviklingen dag for dag. Måletallene kan byens borgere finne via kom munens nettsider, og her ligger det også helseråd og informasjon, både til dem som blir direkte berørt av forurensingen og til de mange som indirekte må tilpasse seg akutttiltak som datokjøring for biler og nye parkeringsrutiner. folkehelsearbeidere 9

10 Brukermedvirkning Luftforurensning Bergens farlige giftlokk I lange perioder de siste årene har sveve støv, nitrogen dioksid, svovel og hydro karboner dannet et kvelende teppe over byen mellom de syv fjell. Det er nettopp de «syv fjellene» som er problemet. Kaldlufta slipper ikke ut, og forurensingen blir liggende som en helsefarlig dyne over sentrale bydeler. Slike inversjons lokk er verken noe nytt eller unikt for Bergen, men normalt feier bergensværet bort røyk og skitt. To av de tre siste vintrene var derimot svært kalde, med ukelange, vindstille perioder. Grensene for forurensing ble over skredet gjen tatte ganger, og noen dager var Bergen Europas mest forurensede by. Så ille var lufta at velgerne i 2011 for første gang stemte inn Miljøpartiet De Grønne i tillegg til at Byluftlisten fikk inn én representant. Valget ga likevel ingen endringer i byrådsgrunnlaget, men også den sittende koalisjonen av Høyre, KrF og FrP har startet eller videreført tiltak mot forurensningen. En ny bybane er åpnet, og det har i mange år vært piggdekkavgift og panteordninger for piggdekk. Det er også gjort forsøk med å tillate kompiskjøring i kollektivfelt samt å forby deler av bilparken å kjøre på de verste dagene. Men ettersom hovedveiene i regionen møtes i et tungt trafikkert kryss midt i «bergensgryten» er og blir bil trafikken et stort problem. Bilen er likevel ikke den eneste synderen. Skipstrafikk og oljefyring bidrar med sitt, og ikke minst er store deler av Bergen sentrum svært tettbygd, med mye gammel boligmasse. I tusener av småhus og leiligheter er vedovnen den viktigste varme kilden når kulda kommer krypende. Det merkes på bylufta. Den forurensede vinterlufta i Bergen består av mange komponenter som alle kan utløse store plager. Etat for helsetjenester har derfor frarådet allergikere, astmatikere og folk med kroniske hjerte/kar- og lungesykdommer å oppholde seg utendørs i visse deler av byen i perioder med høy forurensing. Slike høye forurensingsnivåer vil også gi friske mennesker ubehagelige irritasjoner av slimhinner og luftveier, men disse plagene er ikke vurdert som direkte helsefarlige. 10 folkehelsearbeidere

11 Folkehelseprofiler Folkehelseprofiler viser hvor skoen trykker Nå kan alle norske kommuner få stilt diagnose for folkehelsa på internett. Er veiene sikre nok, trives skoleelevene og er vannkvaliteten god nok? Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Inger Marie Grini Fysisk aktivitet: På Tårnåsen aktivitetssenter tilbyr Oppegård kommune trening for alle for en billig penge. Pust dypt inn og rull roooolig opp igjen. Bruk den tida dere trenger, sier yoga-instruktør Berit Ulvesli Nord. I treningssalen på Tårnåsen aktivitets senter er det lav terskel og høyt under taket. For 300 kroner i halvåret kan alle som bor i Oppegård kommune komme hit og få variert trening midt på dagen. Slikt blir det folkehelse av. Hvis vi studerer folkhelseprofilene som ble lansert i våres, ser vi at Oppegård er en ganske frisk kommune. Utdannings nivået er høyt, og tallet på uføretrygdede og arbeidsledige er lavere enn landsgjennomsnittet. De elektroniske folkehelseprofilene bygger på statistikk fra nasjonale registre som Folkehelsa har samlet inn og tolket. Her finnes opplysninger om leve kår, trivsel og forekomst av sykdommer. Meningen er at profilene skal være et verktøy for kommunene i arbeidet med å utarbeide oversikter over helsetilstanden i kommunen, slik de er pålagt i den nye folkehelseloven (se egen ramme). Skal brukes av alle Vi har lagt vekt på å gjøre profilene forståelige, nyttige og faglig fundert, sier avdelingsdirektør < folkehelsearbeidere 11

12 Folkehelseprofiler Folkehelseloven.. er en del av samhandlingsreformen. Hensikten er styrke folke helsa og jevne ut sosiale helseforskjeller. Nå skal vi tenke helse i alt vi gjør, og forebygge framfor å reparere, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da loven trådte i kraft 1. januar i år. Loven pålegger kommunene å lage en over sikt over helsetilstanden i befolkningen. Den skal lages hvert fjerde år, og ligge til grunn for kommunens planstrategi. Slik tvinges kommunene til å ta hensyn til helse i alle beslutningsprosesser. Folkehelseprofilene: khp.fhi.no Else-Karin Grøholt hos Folkehelsa. De skal kunne benyttes av personer som jobber med alle deler av kommunens planarbeid ikke bare av folk med helsefaglig bakgrunn. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra kommuneansatte som bruker profilene, men mange savner statstikk om levevaner, kosthold, fysisk aktivitet og overvekt. Dette er tall vi gjerne skulle hatt, men det finnes per i dag ikke gode nok data på dette på kommuninivå. Men vi jobber med å skaffe det for framtidas profiler, sier Grøholt. Hvem som helst kan gå inn på Folkehelsas hjemmesider Folkehelsebarometer og hente for ut din folkehelseprofilen kommune for sin kommune eller sitt fylke. Nederst i profilen finner man noe som kalles «Folkehelsebarometeret». Det viser hvordan kommunen eller fylket ligger an i forhold til resten av landet på 34 ulike parametre. De handler om levekår, trivsel på skolen, miljø og forekomst av ulike sykdommer. Viser barometeret grønt, ligger kommunen bedre an enn landsgjennomsnittet. Viser det rødt, ligger den dårligere I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering. Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Forholdstall (Norge = 100) Tema Indikator Kommune Fylke 1 Fødte an. Oppegårds folkehelsebarometer har nesten bare grønne prikker. For vår del lyser det ingen røde lamper, sier Heidi Tomten. Derfor har det vært viktig for oss å gå litt dypere inn i tallene og sammenlikne oss med andre kommuner som har samme utgangspunkt som Oppegård. På lengre sikt håper vi at tallene fra Folke helseinstituttet kan gi oss et mer nyansert bilde av folkehelsa i kommunen, for eksempel ved å presentere dataene etter utdanningsnivå. Ser utfordringene Denne høsten har hun og kollegaene hennes for første gang laget en statusrapport for helsetilstanden i kommunen. Den skal legges til grunn for alt planarbeid i kommunen i neste periode, slik den nye folkehelseloven krever. Hensikten er at hensynet til folkehelsa skal ligge til grunn for alt kommunen gjør. I arbeidet med rapporten har kommunen brukt både Folkehelsebarometeret og statistikk fra Kommune helsa. Grønn verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank Folkehelsebarometer for kommunen Observerte verdier (ikke standardisert) Kommune Fylke Norge Om befolkningen Levekår 2 Befolkningsvekst Befolkning i yrkesaktiv alder Befolkning over 80 år Befolkning over 80 år, framskrevet Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Grunnskole som høyeste utdanning Lavinntekt Inntektsulikhet, Gini Arbeidsledige Uføretrygdede Barn av enslige forsørgere ,76 1,7 1, ,9 3,7 4,5 4,3 3,7 4, ,2 7,1 9,5 0,23 0,24 0,23 2 2,4 2,9 1,7 1,7 2, FOLKEHELSEBAROMETERET i oppegård: Den loddrette røde streken angir landsgjennomsnittet. De vannrette grå stripene viser spennvidden for kommunene i fylket, og det lille grå symbolet er gjennomsnittsverdien for fylket som helhet. Et rødt symbol betyr at kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig, grønt betyr at kommunen ligger bedre an. Gult betyr at man ikke kan si om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn forventet. Miljø Skole Levevaner Helse og sykdom 14 Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli Personskader, behandlet i sykehus Trives på skolen, 10. kl Mobbes på skolen, 10. kl Laveste mestringsnivå i lesing Frafall i videregående skole Røyking, kvinner Overvekt Sosial ulikhet i dødelighet Behandlet i sykehus Psykisk lidelse, behandlet i sykehus Psykisk lidelse, legemiddelbrukere Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus Hjerte-karsykdom, dødelighet KOLS, behandlet i sykehus KOLS og astma, legemiddelbrukere Kreft, dødelighet Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Hoftebrudd, behandlet i sykehus Lav fødselsvekt Høy fødselsvekt Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): Forkortelser: IAS=Indirekte aldersstandardisering, IKS=Indirekte kjønnsstandardisering 12 folkehelsearbeidere ,2 8,5 8, ,9 3, ,9 1,9 2,2 5,2 5 5,1 4,2 4,1 3,8 1. Per 1000, %, %, år, %, % i /7. Beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt, %, år, IAS, IKS, % personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), Mål på inntektsforskjeller. Skala 0-1 der høyere verdi indikerer større ulikhet, % av personer i arbeidsstyrken, %, år, IAS, IKS, % av alle barn det betales barnetrygd for, Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater m.h.p. E.coli i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannkilde, Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, % av 5. klassinger, 2-årig gjennomsnitt, IKS, %, 2-årig gjennomsnitt, % av kvinner på første svangerskapskontroll, 10-årig gjennomsnitt, IAS, Data mangler. 22. Data mangler. 23. Per 1000, ekskl.

13 Folkehelseprofiler Når vi sammenlikner oss med Bærum, Asker og de andre Follo-kommunene ser vi lettere hvilke utfordringer Oppegård har når det gjelder folkehelse, sier Tomten. For eksempel har frafallet fra videregående skole økt i Oppegård de siste årene, mens det har falt i Bærum. Det å få ungdommen gjennom videregående skole er et viktig folkehelsetiltak, fordi vi vet at veldig mange av dem som ikke fullfører, ender opp på uføretrygd, sier Tomten. Når vi ser at Bærum har en positiv utvikling på frafall i videregående skole, er det jo aktuelt for oss å gå til dem og spørre hva de har gjort, sier Tomten. Slik blir Folkehelsebarometeret et verktøy ikke bare for dem som jobber med planarbeid i kommunen, men også noe politikerne kan styre etter. konkurranse: Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse, ifølge folkehelsekoordinator Heidi Tomten i Oppegård kommune. I alle virksomheter Heidi Tomten har «helse» i stillingstittelen sin, men er ikke ansatt i helsesektoren i kommunen. Stillingen hennes hører til Seksjons for samfunnsutvikling. Hun tror det er viktig at ansatte som jobber med folkehelse sitter nær der de store beslutningene tas. Folkehelse er ikke noe som blir til bare i helsesektoren. Den må det legges til rette for i alle virksomheter i kommunen. Skal det bygges en ny skole, må det legges til rette for at barna kan gå og sykle til skolen. Planlegges det et kjøpesenter, må vi passe på at det ikke ligger så langt unna der folk bor at de bli avhengig av bil for å komme dit. Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen, sier Tomten. Med folkehelseprofilen i handa kan det bli lettere for Tomten og kollegaene hennes å gå til politikerne og be om tiltak for å bedre folkehelsa, håper hun. Politikere liker jo å kunne se resultater av arbeidet de gjør. Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse. Det ville jo være bra! FAKTA OM FOLKEHELSEPROFILENE Hva er en folkehelseprofil? En samling statistikk og nøkkeltall knyttet til befolkningens helse og faktorer som kan påvirke helsa postitivt eller negativt. Statistikken er bearbeidet av Folkehelseinstituttet, og finnes i profiler for både fylker og kommuner. Tallene er også lagt ut i en statistikkbank på nettet der det finnes flere indikatorer og mer detaljert statistikk. Profilene fornyes hvert år. Det jobbes også for å få til egne profiler for bydeler, i første omgang for bydelene i Oslo. Profilene kan lastes ned på khp.fhi.no, og Kommunehelsa statistikkbank finnes på khs.fhi.no. Hvorfor er folkehelseprofilene laget? I den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar i år er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helse tilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseprofilen er et bidrag til denne oversikten, som skal legges til grunn for alt planarbeid. Hvordan er profilene laget? Datagrunnlaget i folkehelseprofilene er sentrale registre, blant annet registre i Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaks registeret, Nav, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret. Tallene er tolket og vektet mht. befolknings sammensetningen i kommunen. Hvorfor er det ikke mer statistikk om kosthold og livsstil? For overvekt, kosthold, og fysisk aktivitet mangler det statistikk på kommunenivå. Folkehelseinstituttet jobber med å finne datakilder slik at statistikk på slike områder kan inkluderes i framtidige helse profiler. Dette er også områder det kan finnes kunn skap om lokalt. Kommunene oppfordres til å benytte statistikk fra helse- og omsorgstjenestene, og gjøre vurderinger i lys av kunnskap og erfaringer om lokale forhold. Fylkestall finnes i Norgeshelsa statistikk bank. Hvem bruker folkehelseprofilene? Alle som jobber med planarbeid i kommunene kan ha nytte av profilene. Ifølge Folkehelseinstituttet blir de brukt av folkehelsekoordinatorer, kommuneleger og planarbeidere, men også av medier, studenter og frivillige organisasjoner. (Kilde: Else-Karin Grøholt, Nasjonalt folkehelseinstitutt/fhi.no) folkehelsearbeidere 13

14 Per fugelli, professor i sosialmedisin Folkehelse folkets helse? En av de største helsestudiokjedene i Norge heter Sats. Her pumper individet jern, og enkeltmennesket løper på tredemølle. Det er vel og bra. Tekst: PER FUGELLI Nå tar også Norge sats gjennom ny lov om folkehelse og samhandlingsreformen men her er helse satsingen klokere. Folk skal saktens stimuleres til å trene, men vi vet at helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Derfor omfatter arbeidet for folkehelsa politiske prioriteringer, helsetenkning i plan og forvaltning, engasjement av frivillig sektor, synliggjøring av helsebetydning i yrker som ikke ser på seg selv som helsearbeidere, og ikke minst: Levende helsedebatt blant folk flest. Helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikke mange som bor, arbeider, elsker og leker i apotekene eller sykehusene. Derfor oppstår ikke helse der. I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse. Wildafsky, en amerikansk samfunnsmedisiner, oppfant den berømte regelen. Han påstår at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land, befinner seg utenfor legekontorene og operasjons stuene. Medisiner, vaksiner, gips og sårstell har bare 10 prosent innflytelse på folks helse. 90 prosent av helsa vår blir til ute i jungelen, ute i livet sjøl, i nabolagene, på arbeidsplassene, i samfunnet. La oss se på noen av disse helsekreftene som ikke kan skrives ut på medisinsk resept: Utdanning former helsa til folk mer enn omega 3, antioksidanter og tredemøller. En politikk som sikrer tilgang på utdanning i pakt med anleggene dine, fremmer både individets og samfunnets helse. Skolen er kanskje vårt viktigste Helsehus. Likestilling: Å skape og fordele verdighet og frihet klokt mellom kvinner og menn er politisk medisin av første klasse. Trygghet ved sykdom, uførhet og for etterlatte ved død, bygger helse. Vi kaller det Folketrygden. Trygghet, ikke bare ved sykdom, men også i livet til hverdags, er et nødvendig sosialt vitamin. Derfor er trygghetsarbeiderne i brann, redning og politi leverandører av helse. «Mellom jamningar helst er eg nøgd,» sier nordmannen i sangen Mellom bakkar og berg utmed havet. Folkehelsa er god i land med små forskjeller mellom folk. I samfunn med mange rike og mange fattige oppstår mer aggresjon, vold, selvforakt og nådeløshet. Arbeid er en av helsas kilder. Sikker jobb med mening og medinnflytelse styrker helsa. Sterke fagforeninger styrker folkehelsa. Kultur og kunst gir livet spenning, gåte, nytelse og helse. Derfor er kulturarbeiderne også helse arbeidere. Oppvekstkår former plastiske kropper og følsomme sinn. Barnehager og skoler som skaper trygghet i flokk, og gir tro på egne krefter og håp, bygger helsas grunnmur. Familier som får til det gylne triangel kjærlighet, frihet og tilhørighet skaper mennesker som får leve lenge og godt i landet. Et raust samfunn som ser og godtar deg som DU er og som er glad i mangfold, fremmer helse både i mennesket og i fellesskapet. Rasisme og intoleranse ødelegger helsa både til sender og mottaker. Å bli kastet mistanke, skam og mindreverd på fordi du har en annen gud eller en annen hudfarge enn flertallet, bryter ned helsa til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv, stjeler sjøltro og helse fra homofile og lesbiske. Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi. Molekyler kan skade eller fremme helsa 14 folkehelsearbeidere

15 kommentar vår. Kosthold, rent vann, orden på søppel og kloakk, ren luft og godt inneklima påvirker helsa til store og små. Derfor er teknisk etat også en helseetat. De som holder det rent for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fra lungene våre, er like viktige for helsa vår som kirurgene på Rikshospitalet. Når forskere spør folk hva de ønsker seg mest i verden svarer de: God helse. Det enkelte mennesket kan prøve å oppfylle dette ønsket ved sunn livsstil, likevekt mellom arbeid og hvile og gode forhold innrammet av kjærlighet, familie og venner. Men felles skapet, lokalmiljøet, arbeids plassen og kom munen kan også gjøre mye for å fremme folks helse. Derfor er det lovende at Norge nå vil satse sterkt på folkehelse. Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse veiene mot bedre folkehelse: Det er Den gylne middelvei som fører til helse. Vi må ikke la helseidealet bli så blankt at de fleste får flekker. Vi må ikke gjøre livsstilskravene så høye at mange kommer til kort. Vi bør holde oss med et raust helsebegrep som også rommer feil, syk dom og fare. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge i dag er ensidig rettet inn mot individet. De politiske rammevilkårene for helse og sykdom har fått liten oppmerksomhet. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende for folks helse. Derfor kan ikke helse reduseres til et spørsmål om enkelt individets valg av riktig livsstil. På godt og vondt er helse så vel som livsstil i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Ikke bare livsstil, men også samfunnsstil, påvirker helsa. Utsatte grupper må derfor få særlig investering i helse. Risiko, sykdom og tidlig død ruller som ekko gjennom de fleste forebyggingsprosjekter. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Framover bør vi legge mer vekt på å markedsføre gladhelse. Helse er også glede, overskudd, fred og ro. Helse er trygghet og skjønnhet i natur- og kulturlandskap. Til gladhelse hører også bemyndigelse. Vi må gi utviklingsrom til de helsemuligheter og helsekrefter som bor i menneskene. Også de som lever «feil», skal gis verdighet og mot til forsoning eller forandring, på sine egne vilkår, ikke målt mot gullstandarden fra Helsedirektoratet. Et godt helsemotto kan vi låne av den italienske forfatteren Camille Paglia: «Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.» Siv Jensen har rett (ikke si det til noen) når hun formulerer Fremskrittspartiets slagord: Vi er ikke like, vi er unike. Menneskene er ulike, og livssituasjonene er ulike, derfor må helsene våre få være ulike. Vi må ikke holde oss med én standard helse modell, men erkjenne at i skrivende stund er det helser i Norges land. folkehelsearbeidere 15

16 Sykkelveier og kollektivtrafikk Legger til rette for myke trafikanter En storstilt satsing på gang- og sykkelveier er en viktig del av folkehelsearbeidet i Modum kommune. Tekst: SISSEL FANTOFT Foto: EIVOR ERIKSEN SATSER STORT: Myke trafikkanter skal kunne bevege seg trygt i Modum kommune. Forebyggende folkehelsearbeid er et hovedsatsingsområde i Modums kommuneplan, og fundamentet i kommunens planarbeid med trafikksikkerhet har alltid vært en fysisk tilrettelegging for myke trafikanter. Med en slik strategi vil kommunen oppnå: Færre bilulykker Mindre biltrafikk og større uavhengighet av biltrafikk Bedre folkehelse og aktivitetstilbud Universell tilgjengelighet Tenker helse i trafikken For første gang har vi laget en trafikksikkerhetsplan som følger samme tidsplan som kommuneplanen. Begge er utarbeidet for tidsrommet Det gjør at vi kan se tingene i sammenheng, noe som også er et ønske fra myndighetene, sier nestleder og avdelingsleder i teknisk etat i Modum kommune, Øystein Lid Larsen, som har utarbeidet trafikk sikkerhetsplanen som arealplanlegger. Oppdraget gikk ut på å lage en trafikksikkerhetsplan for kommunen, noe Statens vegvesen lenge har satt som en forutsetning for statlige tilskudd for kom munale trafikksikkerhetstiltak. Derfor laget vi en trafikksikkerhetsplan med fokus på helseperspektivet, sier Lid Larsen. Knytter tettsteder sammen Trafikksikkerhetsplanen går i hovedsak ut på å knytte tettstedene i kommunene sammen i et sammen hengende gang- og sykkel vei nett. Det er tre tettsteder i kommunen med mel lom 2000 og 4000 inn byggere: Åmot, Geithus og Vikersund, med en avstand på om lag fem kilometer mellom seg. Dessuten har vi tre tett steder med om lag 500 inn byggere som ligger omtrent fem kilo meter uten for disse igjen. Fem av tett stedene har skoler, og det vi har gjort er å satse på en sammen knytting av de største tettstedene i kommunen for gående og syklende, sier Lid Larsen. 16

17 Kommunen har fulgt Statens vegvesens og Syklistenes landsforenings systemkategori av hovedruter og lokalruter for sykkeltransport, i Modum kalt transportruter og turruter. Transportrutene er raskeste vei mellom a og b, og passer for folk som skal til og fra jobb for eksempel. Det skal være en konkurransedyktig transportrute for gående og syklende i forhold til andre transportformer. Turrutene er mer fritidsrettet og for dem som har bedre tid, men er også beregnet for skoleelever. Kommunen er delt av Drammensvassdraget, og flere av turrutene ligger på den minst befolkede delen av vassdraget, sier Lid Larsen. Målet er å få flest mulig ut på sykkel både i jobb-, skole- og fritidssammenheng. Sykkelvei for alle Politisk har det tidligere vært en tendens til å nøye seg med målet om at vi må skaffe barna våre sykkelvei til skolen. I hvert fall i noen sammenhenger har det vært en tendens til å begrense trafikksikkerheten til dette. Nå har vi tatt det ett skritt videre, for det er jo ikke bare barna som skal gå eller sykle, sier Lid Larsen. «Modum på langs» er en tursti som går langs Tyrifjorden og Bergsjø, hvor også jernbanen går. Dermed må turfolket krysse jernbanesporene flere steder. Der har vi nå laget nye underganger i samarbeid med Jernbaneverket, og flere er under planlegging, forteller Lid Larsen. Trygt for de myke Folkehelsearbeid i offentlig plansammenheng er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsa, redusere faktorer som medfører helserisiko, og beskytte mot ytre helsetrusler. Trafikksikkerhetsplanen i Modum har følgende visjon: «Det skal være trygt og attraktivt å gå og sykle i Modum for folk flest», og den visjonen skal realiseres gjennom disse målene: Det skal være trygt å være myk trafikant i Modum. Risikoen for å bli drept eller varig skadd i veitrafikkulykker skal ikke være høyere for en myk trafikant enn for en bilist. < SYKKELVEIBRUKERE: Even F. Martinsen (15), Tom-Andre Thorvaldsen (14) og Eva Christine Hansen (13) er noen av ungdommene i Modum kommune som er ivrige syklister. folkehelsearbeidere 17

18 TRAFIKKSIKKERHET: Øystein Lid Larsen er nestleder og avdelingsleder i teknisk etat i Modum kommune, og har utarbeidet den nye trafikksikkerhetsplanen som arealplanlegger. Antall syklende og gående i Modum skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Myke trafikanter skal være en synlig og selvfølge lig del av trafikkbildet i Modum. Målbare aksjoner søkes iverksatt med tanke på dette og planens øvrige mål. Bygger bussholdeplasser Modum er jo kjent som en sanatorie kommune og en idrettskommune, så vi ligger ikke så dårlig an når det gjelder satsing på folkehelse. Men på flere parametere scorer vi under landsgjennomsnittet, så nå satser vi på et lavterskeltilbud for å få flere folk ut for å gå og sykle. Vi tilpasser også bussholdeplassene i det nye gang- og sykkelveinettet i tråd med den vedtatte satsingen på lavterskeltilbud, sier Lid Larsen. I tillegg til å bedre folkehelsa i kommunen, har tiltakene også flere positive bieffekter: Jo flere som sykler, desto færre er det som kjører bil, noe som igjen øker trafikksikkerheten. Og færre biler betyr reduserte utslipp. Beregninger på dette kommer vi tilbake med i kommunens klimaplan, sier Lid Larsen. Informerer om tilbudet Modum kommune ser for seg at trafikk sikkerhetsplanen blir delt i to faser, hvor den første består av å bygge ut det nye gang- og sykkelveinettet, mens det den andre perioden satses på informasjonsarbeid og aksjoner. Det hjelper jo ikke å bygge sykkelveier hvis de ikke blir brukt. Forrige trafikksikkerhetsplan var knyttet fast opp mot kommunebudsjettet, men det har vi ikke fått til denne gangen. Vi får en del penger, men denne planen er avhengig av kommunebudsjettet fra år til år, sier Øystein Lid Larsen. 18 miljøarbeid

19 Sykkelveier og kollektivtrafikk Flere vil sykle Innbyggerne i Modum kommune hilser det utvidede gang- og sykkelveinettet velkommen, og tror det vil føre til at flere tar fram sykkelen. Målet er at det nye gang- og sykkelveinettet som knytter alle tettstedene i kommunen sammen skal stå klart i Renholder og medlem av Fagforbundet, Ragne- Livi K. Olsen, sykler til og fra jobb hver eneste dag i sommerhalvåret. Det er underkant av to kilometer hver vei. Om vinteren går jeg. Det er veldig bra at vi nå får et sammenhengende gang- og sykkelveinett her, for trafikken har bare økt. Men jeg har inntrykk av at det er stadig flere som sykler, både til jobb og på tur med barna. Og det er helt opplagt at sykling gir en helsegevinst det merker jeg i hvert fall selv. Den første sykkelturen om våren er litt tung, men etter ei ukes tid er formen på plass igjen, sier hun. Sykler året rundt Vidar Drolsum er ansatt i Modum kommune og jobber i tillegg deltid som brannmann. Han sykler året rundt. Jeg fikk en kneskade i 1997 og var på utredning på Ullevål sykehus. Jeg hadde blant annet en del fysioterapibehandlinger, og til slutt konkluderte fysioterapeuten med at jeg måtte begynne å sykle for å bli bra igjen, forteller han. I begynnelsen syklet han bare om sommeren, men etter hvert skaffet han seg også en sykkel med piggdekk til vinterbruk. Tre uker i måneden sykler jeg 24 kilometer hver eneste dag, året rundt. Kneskaden er så å si borte, og jeg er overbevist om at det er takket være syklingen. Så det høres helt topp ut at vi når får et sammenhengende gang- og sykkelveinett her. Jeg har syklet langs riksvei 35 noen ganger, og da føler jeg meg direkte utrygg. Det går så fort med både lastebiler og mindre bilder at du føler at du enten blir sugd inn i trafikken eller blåst av veien, sier Drolsum, som er overbevist om at et forbedret sykkelveinett vil føre til at flere begynner å sykle. Jeg er sikker på at både store og små kommer til å sykle mer. Jeg har selv to barn som nå er 16 og 20, og har sett at jo oftere vi voksne gjør noe, jo lettere er det at barna følger etter, sier han. SYKLISTENE: Vidar Drolsum sykler året rundt, mens renholder Ragne-Livi K. Olsen (t.v.) og hjelpepleier Elin Torgersen sykler til og fra jobb i sommerhalvåret. folkehelsearbeid 19

20 Stein guldbrandsen, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Helse i alt vi gjør Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige, men når det gjelder helse har vi alt å vinne på å tenke mer på forebyggende tiltak. Den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helse forskjeller. Kommunene skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet ikke bare helsesektoren. Det grunn leggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør». Hva vil den nye folkehelseloven innebære for ansatte i de tekniske tjenesteområdene i kommunal sektor? Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren vil møte en arbeids hverdag som er ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Allerede i dag har flere av de tekniske tjenesteområdene funksjoner som bidrar til god folkehelse. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring om hvilken rolle de tekniske tjeneste områdene har i kommunenes folkehelse arbeid. Det største forebyggingspotensialet i teknisk sektor ligger i et godt inneklima i boliger, barnehager, skoler og andre kommunale formålsbygg. Dårlig inne klima medfører blant annet luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene. To yrkesgrupper vi kanskje ikke umiddelbart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vakt mestere og renholdere. Likevel har begge yrkes gruppene viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å forebygge syk dom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjons anlegg og renhold av høy kvalitet til god luftkvalitet som forebygger ut vikling og forverring av kroniske luftveissykdommer. For å forebygge dårlig inne klima, kreves det sam arbeid på alle nivåer mellom yrkes grupper som ingeniører, vakt mestere og renholdere. Yrkesgrupper som arkitekter og samfunnsplanleggere bidrar også til bedre folkehelse, blant annet gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en økende utfordring i alle aldersgrupper. For å øke den fysiske aktiviteten, jobbes det blant annet med tiltak som tilretteling av turstier og frilufts arealer, fjerning av hindre i strandsonen, universell utforming, planlegging av sykkelveier og tilrette legging for sykkelparkering. Vann- og avløpssektoren sikrer ikke bare drikkevannskildene og håndterer avløpsvannet ved renseanleggene, de sikrer også at avløpsvannet ikke forurenser drikkevannet underveis til springen. Yrkesgruppene ovenfor er trukket fram for å illustrere hva den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helsesektoren. Vi mener det er viktig å vise hva som allerede er gjort, og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Det er vanskelig å si nøyaktig hvilken effekt den nye folkehelseloven vil få, men det er i alle fall sikkert at et godt resultat avhenger av at helsesektoren og de tekniske tjenesteområdene i kommunene drar i samme retning. Dette taler for at kommunene bør ha interesse av å ikke konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene mister kontrollen med at folkehelseloven etterleves. Private aktører vil ikke ha noen økonomiske fordeler av å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse. 20 folkehelsearbeidere

21 Faglig innspill folkehelsearbeidere 21

22 Vernepleie i eldreomsorgen Hele folket på tur Ålesund kommune tilrettelegger for turgåing. Kommunen har laget helseløyper der alle uansett alder, helsetilstand og kjønn kan komme seg ut i aktivitet i frisk luft. Tekst og foto: Runar Andersen Det sies at ålesundere er blant dem som lever lengst i landet vårt. Ifølge en nylig utkommet undersøkelse fra Nova, har byens befolkning høyere gjennomsnitts alder enn folk i andre norske byer. Turstier og tilrettelagte friluftsområder i kommunen er blitt en stor suksess. Og lokalpolitikerne har vedtatt over 20 nye planer som berører folkehelsa. Minsker dørstokkmila Ulike rapporter viser tydelig at fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for god helse, påpeker Kathrin Kobbevik, folkehelsekoordinator og rådgiver i Ålesund kommune. Hun legger vekt på at folk må kunne komme i bevegelse på en lett gjennomførbar måte. Dørstokkmila er ofte den største kneika for å komme i aktivitet. Ved å tilrettelegge mest mulig, gjør vi det enklere å ta initiativ. Og så er det viktig å huske på at det ikke er de lange toppturene vi kanskje 22 miljøarbeid

23 turgåing FØRSTE SKRITT: Dørstokkmila er det som oftest hindrer folk i å komme i aktivitet, tror Kathrin Kobbevik, folkehelsekoordinator i Ålesund kommune. en sjelden gang tar som teller mest, men den daglige aktiviteten på det jevne, mener Kobbevik. Lav terskel for tur Noen av turveiene i Ålesund byr på lavterskelturer der det er framkommelig for rullestol, rullator og vogn. Andre er høyterskelturer, der turgåeren må være relativt sprek. De ulike turstiene er merket og gradert etter vanskelighetsgrad og aldersgruppe på alesund. turlogg.no. Enda flere står for tur. På den siste løypa, som åpnet i juni, samarbeidet kommunen, utbyggere og grunneiere om istandsettelsen. Medalje for turgåing Som en ekstra motivasjon arrangerer kommunen en konkurranse i form av koder på 28 ulike turmål. De som finner minst fem turkoder fra mai til og med oktober er med i trekningen av fine premier. Alle barn som finner minst ti turkoder, får medalje. En del av rutene er også lagt inn hos morotur.no av Møre og Romsdal fylkeskommune for å gjøre det enklere for folk å komme seg ut på tur. Her ligger rundt 500 turforslag, inkludert fotturer, skiturer og padleturer. Trimmere kan også laste ned en gps-fil til mobiltelefonen og få en beskrivelse av løypa. Folket i aktivitet Etablering av helseløyper i kommunene har som mål å tilrettelegge for fysisk aktivitet for grupper med størst helserisiko. Inaktivitet og manglende fysisk aktivitet har ført til store helseproblemer i hele Europa, og helseløyper er en type turvei som særlig kommer de inaktive gruppene i møte. Men for å oppnå tittelen helseløype, må turveien oppfylle visse kriterier. Den mest kjente helseløypa i Norge går rundt Sognsvann i Oslo. I Møre og Romsdal er det flere turveier som kan oppfylle kriteriene med små justeringer. En av dem som har fått en slik status, er turløypa som går rundt Lillevatnet i indre bydel av Ålesund. Denne har blitt så populær at Møre og Romsdal fylkeskommune tildelte den tredjeplassen i konkurransen om den best universelt utformede turstien i fylket. Løypa tilbyr vakker natur, og friluftsdyrkeren kan mate ender langs vannet, fiske ørret eller ta seg en pause med mat og kaffe på de etablerte rasteplassene. Flere hvilebenker Svein Gunnar Hansen hos Teknisk etat i Ålesund kommune har hatt ansvar for praktisk gjennomføring av deler av helseløypa ved Lillevatnet. Ennå gjenstår noen detaljer før etaten er helt klar med løypa. < folkehelsearbeidere 23

24 turgåing Fakta helsesløype For å oppnå tittelen helseløype, må løypa: ha gode forhold for parkering og minimum én handikapplass. ha god skilting i tråd med nasjonal mal for turvei ha en bredde på minimum 150 cm og et fast underlag som er godt for rullestol og barnevogn. ha lav stigningsgrad. ha nummererte benker som er lette å sette seg på og reise seg fra, med ca. 100 meters mellomrom. være i estetiske vakre omgivelser som kan gi inspirasjon og opplevelse. ha ledelinje i form av kontrast mellom vei og omgivelser. ha tilgjengelig toalett. være registrert på nettsida morotur.no. ha belysning. Ellers er det anbefalt bussforbindelse og brøyting om vinteren. Tilkomsten er ikke helt ferdig ennå, men vi har nylig fått på plass toaletter. I tillegg har det også kommet en ny anbefaling angående avstanden mellom hvilebenkene langs løypa, så vi skal ha ut noen flere benker. Ellers skal vi slå opp informasjon om fisk og fugleliv i området, sier Hansen. Store helsegevinster Å komme seg i bevegelse utendørs har stor gevinst for helsa både fysisk og psykisk. Ifølge Folkehelseinstituttet har aktivitet i friluft positive helsemessige effekter når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Selv minimal aktivitet er positivt for helsa. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. Kontakt med natur og utsikt til natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Forskere mener videre at naturomgivelser kan gi nytt mentalt overskudd. BEDRE MOTORIKK: Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. (Illustrasjonsbilde) Den norske folkehelsa skal bedres Ordet helse har fått sin renessanse de siste ti årene, sammen med den økte oppmerksomheten på trening, kosthold og bevegelse. 1. januar 2012 trådte den nye folkehelseloven i kraft. Folkehelse defineres her som befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i befolkningen. Målet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsa og utjevner sosiale helseforskjeller. Helse favner bredt og omhandler både fysisk og psykisk sykdom. Den nye folkehelselovens mål er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I tillegg, og som en hjelp til å få oversikt over folkehelsa i kommunen, har Folkehelseinstituttet fra 2012 publisert folkehelseprofiler for landets kommuner. Disse er basert på tilgjengelige data og gir hver kommune en oversikt over levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. 24 folkehelsearbeidere

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet

Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet Disposisjon: Bakgrunn Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Jakten på helsekildene Marit Lang-Ree Finstad, folkehelsekoordinator Gausdal kommune

Jakten på helsekildene Marit Lang-Ree Finstad, folkehelsekoordinator Gausdal kommune Jakten på helsekildene Marit Lang-Ree Finstad, folkehelsekoordinator Gausdal kommune Landbrukskommunen tett ved byen Lillehammer. 6237 innbyggere på ca 1100 km2 Landbruksproduktene gir grunnlag for en

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Planlegging for helse, trivsel og trygghet. Magne Nylenna

Planlegging for helse, trivsel og trygghet. Magne Nylenna Planlegging for helse, trivsel og trygghet Magne Nylenna Planarbeid er maktutøvelse med langsiktige følger og må bygge på kunnskap By- og boligplanlegging «Planlegging handler ikke om de avgjørelser vi

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Mangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG s. 01/05 01 GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG Vi heier på politikere som vil gjøre det lettere å ta sunne valg, som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

En friskere hverdag for alle

En friskere hverdag for alle En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Folkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI. Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019

Folkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI. Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019 Folkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019 Disposisjon: Lov om folkehelsearbeid Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken?

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer