Årets nysgjerrigper Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets nysgjerrigper 2008. Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren med langfingeren, men ikke gjøre det samme med ringfingeren? Klasse: 7a Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 7 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Gro Wollebæk Assisterende veiledere: Marit Gulbrandsen, Cathrine Hannevik Deltagere: Helene T, Sandra E, Mathilde B, Sandra P, Kristoffer H, Erik G, Simen MT Side 2

3 Dette lurer jeg på 6.Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren, men ikke gjøre det samme med ringfingeren? Hvorfor er det slik Hypoteser/trosvar Legg en plan Vår plan er: Ut å hente opplysninger Forsøk rundt på skolen Besøk i kirka Utprøving av hypotese 1 Utprøving av hypotese 2 Utprøving av hypotese 3 Utprøving av hypotese 4 Utprøving av hypotese 5 Hva er et ledd Utprøving av hypotese 6 Utprøving av hypotese 7 Utprøving av hypotese 8 Utprøving av hypotese 9 Utprøving av hypotese 10 Utprøving av hypotese 11 Fysioterapautens svar Dette har jeg funnet ut Konklusjon: Fortell til andre Hva skal vi gjøre når vi er ferdige? Side 3

4 Dette lurer jeg på 6.Hvorfor er det så enkelt å vise fingeren, men ikke gjøre det samme med ringfingeren? Fra øverst, høyre: Mathilde, Helene, Sandra P, Kristoffer, Sandra E, Erik og Simen M. Innledning: Hvorfor er det så vanskelig å løfte ringfingeren i forhold til de andre fingrene? En torsdag skulle vi ha den første timen vår med Nysgjerrigper. Vi snakket om de tidligere Nysgjerrigperoppgaver og om hva de elevene hadde gjort. Vi skulle teste fjorårets vinnerprosjekt og naturfaglæreren vår, Gro, ba oss om å folde hendene våre og se hvilken tommel som kom over den andre. Noen hadde høyre tommel øverst og noen hadde venstre tommel øverst. Da kom Helene på at hun liksom skulle "vise fingeren også, siden vi snakket om fingrene. Hun prøvde også ringfigeren og fant fort ut at det var skikkelig vanskelige å løfte den. Da spurte hun Gro om hvorfor det er så vanskelig å løfte den når vi kan løfte alle de andre fingrene i været uten problemer. Da sa Gro at det var et fint Nysgjerrigper spørsmål! Så nå er vi i gang. Vi er alle fra Vevelstadåsen skole og vi heter: Helene, Simen M, Kristoffer, Erik, Mathilde, Sandra E, og Sandra P. Nå sitter alle her og ringer, sender mail og skriver på data på grunn av at noen kom på og vise fingeren! Det er litt sprøtt, men det er mange som lurer på det samme! Side 4

5 Lokalavisa vår ØB kom for å se hva vi forsket på i år. Dette bildet er fra den reportasjen. Fotografen het Stig Side 5

6 Hvorfor er det slik Hypoteser/trosvar 1. Små barn klarer det bedre enn voksne, de voksnes fingre har blitt stive/svakere. 2. Fordi fingeren ikke er så mye trent så den trenger derfor bare trening. Vi er ikke vandt til å bruke den. Musklene er kanskje ikke sterke nok. Muskelen i ringefingeren er svakere enn de andre musklene i de andre fingrene. 3. Det er ikke like mange muskler i den som de andre. 4. Det har noe med at mange har ring på den fingeren. 5. Det er noe med huden utenpå. Det er akkurat som om den er for liten. 6. Kanskje senene er kortere enn på de andre fingrene. Sena inni ringefingeren er litt kortere, og da får man den ikke opp. 7. Det har noe med at skjelettet på de andre fingrene henger sammen, men ikke med ringfingeren. 8. Lillefingeren og langfingeren holder den nede. 9. Den er knyttet sammen med de andre fingrene så den har ikke egne bein og muskler. 10. Det har noe med leddet å gjøre. Leddene er bygd ulik enn på de andre fingrene. 11. Knoklene er mindre enn på de andre fingrene. Side 6

7 Legg en plan for undersøkelsen Vår plan er: Vi skal gjøre en spørreundersøkelse i barnehagen, 1. klasse, 2. klasse, 3. klasse, 4. klasse, 5. klasse og voksne. Det går ut på at vi spør om de greier å løfte lillefingeren, langefingeren, pekefingeren, tommelen og ringefingeren. Vi noterer hvem som greier/ikke greier det. Vi skal også besøke en prest i Langhus kirke som har noen eldre treff. Der får vi vite om de eldre greier og løfte ringefingeren. Vi har også tenkt til og sende flere mailer til naprapater, fysioterapauter, ortopeder og sykehus for hjelp. Vi satser på de kan hjelpe oss med å komme i gang. Vi skal prøve å besøke en ortoped som jobber på sykehuset. Han heter Jan Ørnulf Melbostad. Han er en venn av Marit læreren vår. De sang i kor sammen før, så Marit sa vi kanskje kunne ringe han og spørre om hjelp. Vi skal spørre ham litt om hvordan fingrene, hånda og armen fungerer. Ellers skal vi lese og lete i Artistic Anatomy boka på mediateket, se på internett, lese i leksikon og andre bøker som handler om hånda, armen, senene, nervene, skjellete og musklene osv. Vi skal også laget et spørreark til foreldrene med seks spørsmål som vi skal sende hjem med elevene på trinnet vårt. Til slutt skal vi ta bilder av alle forsøkene vi skal gjøre og tegne tegninger til det vi skal undersøke. Side 7

8 Ut for å hente opplysninger Forsøk rundt på skolen Fordi vi skulle gjøre forsøk på så mange forskjellige aldersgrupper måtte vi gjøre avtaler med barnehagen og de andre lærerne i de andre trinnene på skolen. Vi gikk til hver enkelt og spurte når det passet at vi evt. kunne komme. Heldigvis sa alle ja og vi fikk skrevet opp i hvilke timer det passet at vi kom. 6.klasse har vi ikke fått spurt for de var på leirskole. Besøk i kirka Her er et bilde av Langhus kirke. Første gang gruppa ringte til presten i Langhus Kirke og fortalte om hva proskjektet handlet om begynte han straks å le. Han hadde selvsagt hørt begrepet ''å vise fingeren'' og trodde vi tullet når vi skulle forske på dette. Da fortalte Sandra at dette var et nysgjerrigperprosjket og at vi allerede hadde gjort dette forsøket på barnehagebarn, førsteklassinger, andreklasinger og helt opp i femtekassingene. Så spurte vi om han hadde noe eldretreff eller noe lignende. Han sa at han hadde et eldretreff en gang i måneden og at det var i går. Da ble vi litt skuffet, men han sa at neste onsdag skulle det komme noen eldre mennesker dit. Da sa han at vi kunne komme en tur Onsdag 23. april dro vi ned dit. Vi dro litt før fordi vi skulle kjøpe en potteplante som takk for at vi fikk besøke dem. Da vi kom bort dit satt vi og ventet litt før presten sa vi kunne gå inn til de eldre. De satt og strikket, heklet og sydde da vi kom inn. Vi presenterte oss og forklarte om Nysgjerrigper og at vi hadde vært i barnehagen, 1-5. klasse og sendt et spørresjema hjem til foreldrene om spørsmålet vårt. Vi spurte da de eldre om de ville være med på forskeroppgaven vår. De ville de og vi spurte om de greide å løfte tommelen. Alle de eldre greide det. Vi spurte så om de greide å løfte pekefingeren og det greide også alle. Så spurte vi om de greide å løfte langefingeren og det greide alle også og da begynte de å le litt alle sammen. Alle greide lillefingeren også, men så kom ringfingeren. Den sleit de veldig med å ta opp. Alle måtte bruke tomelen for å holde over de andre fingerne. To av ti greide det så vidt. Som takk for hjelpen for at vi fikk komme ga vi dem blomsten. Blomsten var hvit og potta var beige og var decorert med en blomst ved siden av. Presten og de eldre var veldig takknemlige for gaven. De klappet for oss og så gikk vi fornøyd tilbake til skolen. Side 8

9 Utprøving av hypotese 1 Her er et bilde av 1 klasse. Små barn klarer det bedre enn voksne, De voksnes fingre har blitt stive/svakere. Forsøk 1 Barnehagen. Vi fikk lov til å teste 5 stk. De var 4-5 år gamle. Det var fire jenter og en gutt. Vi spurte om de kunne løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren, lillefingeren og ringfingeren. Resultatene ble som følger: Alle klarte å løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men bare 2 av de 5 barna klarte å løfte ringfingeren. Det var to av jentene som klarte det. Forsøk 2 1. Klasse De i 1. klasse er ca 5-6 år. De er litt små, men det gikk greit. Når vi gikk rundt for vise di hvordan de skulle gjøre det ble de litt tause fordi de ikke hadde sett noen som skulle gå rundt for å se på hendene deres. Alle klarte å løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men det var to stk. som klarte å løfte ringfingeren. Det var 1 jente og 1 gutt. Forsøk 3 2. Klasse Så gikk turen til 2 klasse. De er sånn 7-8 år gamle. De er også litt små, så de skjønte ikke så mye. De er 20 stk. Alle klarte å løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men 4 gutter. klarte å løfte ringfingeren. Forsøk 4 3. Klasse Så gikk vi til tredje klasse. De var bare 14 stk den dagen. De er sånn 8-9 år gamle. Vi fikk teste alle sammen. Alle klarte å løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men det var bare en som ikke klarte å løfte ringfingeren. Det var en gutt som ikke klarte det. Side 9

10 Forsøk 5 4. Klasse Så var det 4c sin tur. Vi testet 4c og de greide det ganske bra. De er 9-10 år gamle. Flest jenter greide det, og det var bare 5-6 stk. som ikke greide det med begge hendene. Noen sleit med venstre, men ikke mange. Forsøk 6. 5.klasse Turen gikk så til 5. klasse. De satt og spiste og hadde munnen full av mat. I tillegg var de denne dagen bare 12 stk i klassen Alle kunne løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men bare 4 stk klarte å løfte ringfingeren. Det var 1 jente og 3 gutter. Forsøk 7. Eldre mennesker Vi var på Langus kirke og spurte 10 eldre mennesker. Alle kunne løfte tommelen, pekefingeren, langefingeren og lillefingeren, men det var bare 2 stk klarte å løfte ringefingeren. Det var 2 damer. KONKLUSJON: Hypotese 1 er feil! 1. klassingene greide det dårligere enn de andre! Så det har ikke noe med at de voksenes fingre har blitt stive/svake! Det er heller ingen forskjell på jenter eller gutter. Antallet jenter og gutter som klarte det er ganske likt. Kanskje en bitte liten seier til jentene i løpet av alle årene. Utprøving av hypotese 2 Fordi den fingeren ikke er så mye trent så den trenger derfor bare trening. Vi er ikke vant til å bruke den. Musklene er kanskje ikke sterke nok. Muskelen i ringefingeren er svakere enn de andre musklene. Vi fikk et tips av Marit læreren vår om at vi kunne ringe til lege Jan Ørnulf ved Ski sykehus. Han er overlege der. Sandra P som jobber på gruppa vår ringte til han og avtalte når vi kunne komme opp til han. Etter skolen var alle en kjapp tur hjemom, og så skulle vi møte ved rundkjøringen like ved skolen. Marit skulle kjøre oss til Akershus sykehus hvor legen Jan Ørnulf jobbet. Side 10

11 Han inviterte oss inn på et rom og så var han klar for spørsmål. Vi forklaret han litt om nysgjerrigper og hva vi skulle gjøre. Vi sa spørsmålet vårt og hypotesene våre til ham og så satte han i gang med å prate. Han fortalte at det var vanskeligere å sende signaler fra hjernen til akkurat ringfingeren. Han mente at lillefingeren, langefingeren og ringfingeren var i en gruppe, derfor er det vanskeligere å sende hjernesignaler til den fingeren i midten av den gruppen. Hvis han brukte den fingeren, f.eks på å spille gitar, piano eller lignene så ville den bli trent opp. Da ville hjernen bli flinkere til å sende signaler til akuratt den fingeren. Før vi dro til Jan hadde vi snakket med en lege fra NIMI. Vi ringte til NIMI (Norsk Idrettsmedisinsk Institutt). Vi fikk snakke med en sekretær som satte oss over til en lege som snakket med oss om sener og ledd i fingrene. Han sa at ringfingeren ikke hadde en egen sene, men at den hang sammen med sena til lillefingeren og langfingeren. Da vi var hos Jan Ørnulf Melbostad sa vi det, men Jan sa bestemt at det ikke stemte! Som takk for at han tok seg fri fra jobben og inviterte oss til sykehset ga vi ham en twist-pose som takk for at vi fikk besøke han. KONKLUSJON: Hypotese 2 er riktig, ringefingeren er ikke så mye i bruk som de andre, og den trenger mer trening. Utprøving av hypotese 3 Her er hånda til Sandra P. på gruppa vår som løfter den tyngste steinen. Det er ikke like mange muskler i ringfingeren som de andre. For å finne ut om dette er riktig eller feil har vi gjort et forsøk. Vi skal teste fingrene med et trim forsøk. Vi gikk ut i skolegården for å finne fire forskjellige steiner. De vi fant og valgte ut veide ulikt alle sammen. Vi har funnet en stein på 13g, 16g, 51g og 229g. Så festet vi en like lang tråd på alle steinene med en løkke i enden, for der skal vi ha fingeren. Vi skal så prøve å løfte steinen med alle fingrene for å se om det er noen forskjell. De to forsøkspersonene våre er den andre læreren vår Cathrine Hannevik og Erik fra fingergruppa vår som prøvde å løfte steinene. Stein 1, 13g. Begge klarte å løfte den minste steinen med alle fingrene, og de merket ikke noe forskjell. Stein 2, 16g. Side 11

12 Begge klarte å løfte den mellomste steinen med alle fingrene, og de merket ikke noe forskjell. Stein 3, 51g. Begge klarte å løfte den nest største steinen med alle fingrene, og de merket ikke noe forskjell. Stein 4, 229g. Begge klarte å løfte den største steinen med alle fingrene, og de merket ikke forskjell. KONKLUSJON: Hypotese 3 er FEIL!! Det har altså ikke noe med muskelen i fingeren å gjøre. Utprøving av hypotese 4 Her ser vi en ring. Det har noe med at mange har ring på den fingeren. For å finne ut om dette stemmer har vi gjort følgene: Det har ikke noe med ring og gjøre, etter alle besøkene i barnehagen og oppover har vi funnet ut at det er mange som greier det helt fint, selv om de ikke har ring på fingeren! Barnehagebarna, 1. klassingene, 2. klassingene, 3. klassingene, 4. klassingene og 5. klassingene bruker ikke ring, selvom det var noen som greide det. Voksne som ikke bruker ring greier det ikke noe bedre enn de som ikke bruker ring. Det samme gjelder med de eldre. KONKLUSJON: Hypotese 4 er Feil! Side 12

13 Utprøving av hypotese 5 Her ser vi en hånd. Det er noe med huden utenpå. Det er akkurat som om den er for liten. For å sjekke om dette er riktig eller feil har vi gjort dette: Først sjekket vi om huden ser ut som om den er for liten. Når vi sammeligner huden hos oss på gruppa så ser den akkurat lik ut på alle sammen. Den har rynker på samme sted hos alle og den ser like myk ut over alt. Når vi sammenligner huden på langfingreren og på ringfingeren ser de like ut. Den eneste forskjellen er at huden på langfingeren er litt lengere fordi denne fingeren er lengere. Når vi var rundt i klassene så sjekket vi om huden til de små også så ut til å være passe. Selv hos de små så ser huden like stor ut til alle fingrene. Det er ikke for liten hud som gjør at små barn har vanskelig for å løfte ringfingeren. Hos de eldre så var huden mer rynkete, men det var alle fingrene så da blir det jo likt. Det så derfor ikke ut som om huden var for liten hos de eldre også. Så fikk vi besøke legen Jan Ørnulf. Vi spurte han om denne hypotesen og han kunne med en gang si at det ikke har noe med huden å gjøre. KONKLUSJON: Hypotese 5 er feil!! Huden utenpå fingeren er ikke for liten! Hva er et ledd Sprekkene du ser som hvite felt mellom skjelettet i en hånd er et ledd. Side 13

14 Et ledd består av endene av to eller flere ben som er henger sammen med tykke bånd eller vev, som kalles ligamenter. I kroppen har vi 3 typer ledd: kuleledd, hengselledd og dreieledd. Leddene i kroppen holdes sammen av leddbånd. Sener holder sammen muskler og skjelett. Ledd fester knoklene sammen i kroppen. (Dette har vi lært på denne siden Utprøving av hypotese 6 Kanskje senene er kortere enn på de andre fingrene. Sena inni ringefingeren er litt kortere, og da får man den ikke opp. For å sjekke om dette stemmer har vi gjort dette: Vi har fått svar fra Dr. Jan Ørnulf Melbostad her også. Senen til ringfingeren er på samme størrelse som i de andre fingerne. Men lillefingeren, ringringeren og langefingeren er en liten gruppe med fingre som ikke er like mye trent som tommelen og pekefingeren. For man bruker tommelen og pekefingeren mye mer enn de andre. De har egne muskler OG egne sener en de andre fingerene. KONKLUSJON: Hypotese 6 er Feil! Utprøving av hypotese 7 Her ser dere skjelletet i en hånd. Alle fingrene har egne bein og de er like. Det har noe med at skjelettet på de andre fingrene henger sammen, men ikke med ringfingeren. For å finne ut av dette har vi lett på internett etter røntgenbilder av en hånd. Røntgen er sterke stråler som går rett gjennom hånda. På motsatt side av maskinen og under hånda Side 14

15 plasserer legen en film. De røntgenstrålene som går igjennom hånda lager svartfarge på filmen. Der røntgenstrålene ikke klarer å lyse igjennom hånda blir filmen hvit. Slik kan vi få røntgenbilder av bein og skjelett. Vi har funnet noen røtgenbilder på nettet fra universitetet i Oslo. Vi har også funnet en anatomibok som heter Greys atonomy. Da ser vi at alle fingrene har egne bein og at ringfingeren ser akkurat ut som de andre fingrene. Den nederste delen av fingrene mot selvhånda heter metacarper. Vi har derfor 5 metacarper. Så når vi var hos Dr. Jan Ørnulf Melbostad så spurte vi om vi hadde oppfatta det riktig. Han sa da at ringfingeren tilhører en skjellettgruppe med langefingeren og lilefingeren. Men den har et eget ben som de andre fingerene. Benet henger for seg selv. KONKLUSJON: Hypotese 7 er feil! Utprøving av hypotese 8 Lillefingeren og langfingeren holder den nede. For å finne ut av om dette stemmer har vi gjort dette: Vi ringte til NIMI. Han vi fikk snakke med der sa at ringfingeren ikke har en egen sene. Den har samme sene som lillefingeren og langefingeren. Da vi dro til Jan spurte vi om dette stemte, men han sa at det var feil! Ringfingeren har en egen sene. Så lillefingeren og langefingeren kan ikke holde ringfingeren nede! KONKLUSJON: Hypotese 8 er feil! Lillefingeren og langfingeren holder den ikke nede. Utprøving av hypotese 9 Her ser du et røntgenbilde av en høyrehånd. Som du ser er det egne bein i alle fingrene. Den er knyttet sammen med de andre fingrene så den har ikke egne bein og muskler. Side 15

16 For å sjekke dette har vi gjort dette: Ringefingeren har egne bein og muskler, det er bare at lillefingeren, ringfingeren og langfingeren er en gruppe, og ringfingeren er i midten av den gruppen, den har egne bein og muskler det er bare at det er vanskeligere for hjernen og sende signaler til akuratt den fingeren. Vi takker Jan Ørnulf Melbostad for informasjonen. KONKLUSJON: hypotese 9 er feil!! De knoklene som er neders i hver finger heter metacarper. Vi har 5 stykk. Side 16

17 Nerven (2) og sener fra muskler på underarmen (3,4) passerer i carpatunnelen (1) på vei ut til hånden Utprøving av hypotese 10 Det har noe med leddet å gjøre. Leddene er bygd ulik enn på de andre fingrene. Etter å ha sett på røntgenbilder av armer og fingre og snakket med vår venn på Ski sykehus. Har vi funnet ut at leddene i de ulike fingrene er like. Et ledd er der i skjøten mellom beina. Ringfingeren har f.eks et ledd der hvor den henger sammen med selve hånda. Alle fingrene har flere ledd. Alle fingrene utenom tommelen har 3 ledd. Tommelen har to. Det har tydeligvis ikke noe å si for den løftes like lett opp i været som de andre fingrene. Konklusjon: Leddene i de forskjellige fingrene er ikke ulike. Hypotese 10 er feil. Side 17

18 Utprøving av hypotese 11 Her er et bilde av knoklene til en på gruppa vår. Her ser du at knokelen på langfingeren står litt mer opp. Knoklene er mindre enn på de andre fingrene. For å finne ut om dette stemmer har vi studert knoklene på alle i gruppa. Vi har knyttet nevene og sett på hvordan de froskjellige fingrene ser ut da. Slik det ser ut for oss er knoklene like store på lillefingeren, ringfinger, langefingeren, pekefingeren og tommelen. Størrelsen på knoklene kommer jo ann på størrelsen på fingrene. Det eneste vi har oppdaget er at hvis du lager en knyttneve så står knoklene mye mer opp på langefingeren enn på de andre fingrene. Vi har ikke funnet ut hvorfor\, men når di ser på bilder og tenginger så er ikke knoklene eller beina i ringfingeren forskjellig fra f.eks langfingeren. KONKLUSJON: Hypotese 11 er feil! Det har ikke noe med knoklene å gjøre. Side 18

19 Her er et tegna bilde av en arm som vi har scana inn. Fysioterapautens svar Her er et forsøk du kan gjøre for å se at fingfingeren er annerledes: Legg hånden din på bordet og strekk ut alle fingrene bortsett fra langfingeren som du krøller inn i håndflaten. Løft så opp en og en finger. Når du kommer til ringfingeren er det helt håpløst å få rikket på den i det hele tatt. Vi har også fått hjelp av en fysioterapaut. Hun het Kathrine Høy. Hun sa at noen kroppsdeler beveger seg når du prøver å bevege en annen. Hun sa også at det er så mange muskler i armen, så da blir det sånn. Side 19

20 Litteraturliste Richer, Paul "Artistic Anatomy" Hjemmets Store Leksikon Thomas Arnesen, Naprapat Katrine Høy, Fysioterapeut Jan Ørnulf Meglesad, Overlege Gunnar Ellingsen, Prest r%20-%20else%20mercoll.htm Anatomy Greys Side 20

21 Dette har jeg funnet ut Konklusjon: Noen kroppsdeler beveger seg når du prøver å bevege en annen. Katrine Høy fyseoterapeuten sa det. Hun sa også at det er så mange muskler i armen, så da blir det sånn. Vi ringte en ortoped fra NIMI han sa at ringfingeren har en egen muskel men ikke en egen sene. Ringfingersenen henger sammen med lillefingeren og langefingeren, men legen i Ski (Jan) sa at det var feil! Han sa at den fingeren trenger bare mere trening. Vi trener ikke den opp like mye som vi trener de andre fingrene opp. Lillefingeren, langfingeren og ringfingeren er på en måte en lite gruppe som er nesten like vanskelige å bevege på, men ringfingeren er mye vanskligere å bevege å. Altså så er de tre fingerne en liten gruppe. Vi har trent opp pekefingeren og tommelen mye mer enn den lille gruppa. Begge to har ulike meninger, men mest sannsynlig har Jan Ørnulf Melbostad rett. Han er overlege for den medisinske avdelingen på Ski sykehus. Konklusjon: Så svaret på oppgaven vår er rett og slett at ringfingeren må være trent opp for å greie og løfte seg. Hjernen greier ikke å sende ordentlige signaler til ringfingeren. De som spiller piano eller gitar greier det ofte bedre enn de som ikke spiller et insturment Det er fordi de bruker fingrene hver for seg og gir hjernen beskjed om at denne fingeren skal brukes. Vi som ikke spiller noe lar bare den fingrene være i ro og bruker den mye mer skjeldent. Da blir den ikke trent og vil heller ikke være lett å bevege. Side 21

22 Fortell til andre Hva skal vi gjøre når vi er ferdige? Vi skal sende rapporten til Jan Ørnulf Melbostad for at han skal godkjenne at det vi har skrevet er riktig. Vi håper vi har forstått det riktig og at han godkjenner det. Vi skal skrive et ark om det vi har funnet ut å sende det hjem til elevene og foreldrene. Vi har allerede hatt avisa på besøk og fortalt om det vi har forsket på. Side 22

23 De 3 vektene vi har brukt. Oppgaven blir laget Vi svarer på hypoteser Vi skriver Vi arbeider Kuul gjeng Side 23

24 De 3 vektene vi har brukt. Side 24

25 Oppgaven blir laget Side 25

26 Vi svarer på hypoteser Side 26

27 Vi skriver Side 27

28 Vi arbeider Side 28

29 Kuul gjeng Side 29

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o

Grete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o Grete Helle Rasmussen Spille time bok 1 P i a n o 1. Hvem er pianoet? 4 Innhold 1 4 Hvem er pianoet? HEI! Du har sikkert spilt mye piano allerede, blitt gode venner med tangentene og hørt på den fine

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor får man fregner? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 6 Dato: 02.05.2007 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon

FRI KOPIERING MATTE-PRØVA Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk. Oppgaver til bruk ved direkte observasjon FRI KOPIERING "MATTE-PRØVA" Kartlegging av kunnskap og innsikt i matematikk Oppgaver til bruk ved direkte observasjon Elev: Prøvd dato: Reidunn Ødegaard & Ragnhild Skaar. - 4. rev.utg., Gjøvik, Øverby

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen «Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen

Detaljer

scratch Strikk fra DU STORE ALPAKKA AS Nybegynnerbok i strikking

scratch Strikk fra DU STORE ALPAKKA AS Nybegynnerbok i strikking Strikk fra scratch Nybegynnerbok i strikking DU STORE ALPAKKA AS forord Første gang jeg kan huske at jeg strikket var jeg omtrent fire år. Jeg var definitivt ikke veldig tålmodig, og jeg klarte neppe å

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer