Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen.

Transkript

1 MØTEREFERAT Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen. Dialogmøte nr 1, 13. februar 2009, Møtested: Haugestad Deltagere: se vedlegg Referatet sendes følgende: Møtedeltagerne Politisk arbeidsgruppe Prosjektstyret GVD. Tema: Hvordan forholder hovedplanen seg til de andre aktørene i vannressursspørsmål? Konsensus om avgrensing av planarbeidet innspill til drøftingsnotat nr 1 til politikerne Beskrivelse Presentasjon / innledning / orienteringer Innlegg Kari Solberg Økland ønsket velkommen og ga en orientering om planprosessen. Christen Ræstad gjennomgikk status for vannforsyningen i regionen Nina Alstad Rukke gjennomgikk status for avløp i et vannmiljøperspektiv. Disse 3 innleggene er oppsummert i lysark som er vedlagt. Nils Roar Halvorsen fra Helsetjenesten i Drammen kommune pekte på at Helsetjenesten kun kan gi råd, men kan ikke pålegge tilknytning til off. vannforsyning. Man kan dog pålegge oppgradering av utilfredsstillende privat vannforsyning. Forurenser av privat vannkilde kan pålegges avbøtende tiltak (kommunehelseloven), men ikke brønneier, der kommunen primært er rådgivende Han regnet med at GVD-prosjektet vedrørende avløp fra spredt bebyggelse ville hjelpe også på vannforsyningssiden. Lier blir vertskommune for private avløpsanlegg bra at kommunene samarbeider og avsetter ressurser til dette Ingjerd Kopperud fra Mattilsynet pekte på at det var et kjempeproblem at utbygger styrer hvilken VA-løsning man skal ha. o I plangodkjenningen mangler fokus på kriseforsyning/reserve, beredskap, slokkevann / innsug av forurensinger. Problem at utbyggere får ansvar for vannverkutbygging vanskelig å oppnå profesjonell drift av anleggene etterpå Beboere/velforeninger forutsettes å overta driften, men har ikke kompetanse på drift av vannverk. Dugnadsånden er på hell. o I første utkast til VA-lov drøftes det om kommunene skal ha plikt til å overta drift i slike tilfeller? o I hovedplanens drøftingsnotat må det skilles tydelig mellom reservevannløsninger fra reservevannkilder (som fullt ut skal tilfredsstille alle hygienekrav), og GVD-Hovedplan-Dialogmøte nr 1 Side 1

2 krisevannkilder Per Rønneberg Hauge fra Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum tok for seg Landbrukssektoren brukerinteresser og forurenser. Det er gjennomført flere områdevise landbrukstiltak, bl.a. i Årosvassdraget og Lierelva Utfordringene er ressurser (næringssalter) på avveie! o Avløp fra spredt bebyggelse o Intern erosjon o Klima/nedbør destabilisering Spredning av slam til jordbruket er en potensiell forurensingskilde for lokale vannforekomster og private brønner. Slamleverandør/mottaker/gårdbruker må ta ansvar. Er det flere slike saker nå enn før? Erosjon ser ut til å bli et økende problemområde. Tiltak mot forurensing er relativt enkle og går på: mindre fosforgjødsel, jordanalyser, enkel jordbearbeiding / ikke høstpløying. Grasdekke, kantsoner og buffersoner. I utsatte områder langs Lierelva hvor man kan dyrke 3 runder salat er Hydrotekniske tiltak som flomvoller, fangdammer og terskler virkningsfullt. Finansieringsordninger er tilgjengelige. Det trengs en veileder. Landbruket kan/bør gjødsle med mindre fosfor, det er høye naturlige verdier i vårt område 10 vintre i løpet av en vinter krever overvintring under plantedekke Feil jordbearbeiding det finnes hjemmel for bruk av økonomiske virkemidler potensiale! Det registreres en synkende interesse for vårpløying i regionen Smartere driftrutiner i jordbruket kan påvirke i positiv retning Overvannshåndtering grensen mellom VA og jordbruket? Morsa-prosjektet er en god referanse for samarbeide mellom kommuner og jordbruket Arild Moen, GVD: Kommentarer: o Slamdisponering og transport er nå ute på anbud i Drammensregionen o Det er registrert at avløpsanlegg fra spredt bebyggelse ofte ligger < 25 m fra kommunale ledninger o Det jobbes nå med en felles VA-norm i GVD Jan Moen, Lier kommune: Kostnadene for fosforreduksjon i landbruket er vesentlig lavere enn for kommunene. Han ga sin tilslutning til redusert jordbearbeiding og refererte til undersøkelser som er rapportert fra Morsa-vassdraget i Sverige. Tore Lagesen, sekretær for Vannmiljørådet (VMR) tok for seg: Vannmiljørådet koordinator for interkommunalt og sektorovergripende arbeid: o Lagesen ga en gjennomgang av bakgrunn for opprettelsen av VMR i 2003: Rådet arbeider med strategi, ikke drift. Det skal i hovedsak være et rådgivende organ og rapporterer til regionrådet. Målsettinger er bl.a. å være pådriver og strategisk samordningsorgan for helhetlig vannmiljøforvaltning og lik virkelighetsoppfatning. Vannmiljørådet er et tverrfaglig, strategisk samarbeidsorgan, ikke et gjennomføringssamarbeide o EUs vanndirektiv ligger som ramme for VMR o Utfordring med lik virkelighetsoppfatning blant samarbeidskommunene og fagmiljøene o Fra ansvarsfraskrivelse til helhetlig vannressursforvaltning, på tvers av kommunegrensene o Felles hovedplan passer fint inn i en strategisk forvaltningsplan for vannmiljøområdet

3 Marianne Seland, Fylkesmannens miljøvernavdeling: Vannregionmyndighetenes forventninger o o Hun tok for seg vannforvaltning / vannregionutvalget i Vestviken. Databaser samles i Vannportalen. Vanndirektivet endrer ikke maktforhold i vannforvaltningen. Den regionale hovedplanen blir et kjempeinnspill på lokalt nivå i vannregionen. Se for øvrig vedlagte lysark. Avslutning Kari Solberg Økland, prosjektleder for felles hovedplan, oppsummerte: Norges ledende vannmiljøregion blir vi det ved å samarbeide, eller handler dette også om ambisjonsnivå og leveringsdyktighet? Kommuneplanene: - bærekraftig samfunnsutvikling og samfunnssikkerhet føringer for felles hovedplan På vannforsyningssiden knytter hovedutfordringene seg til privat vannforsyning På vannmiljøsiden må brukerinteressene legge premissene for hvilke tiltak som settes inn, og hvem som eier tiltakene (bakterier/næringssalter) o Landbruket ved hjelp av forebyggende driftsrutiner/jordbearbeiding o Hydrotekniske løsninger o VA alternativ overvannshåndtering o Private avløpsanlegg funksjonalitet Arbeidsdeling: o VMR strategisk samarbeidsorgan o Felles hovedplan strategisk planlegging og oppspill til gjennomføring o GVD gjennomføringsorgan Vi tar mål av oss til å lage en hovedplan som kan gå rett inn i en overordnet forvaltningsplan for vannmyndigheten! Vi må få fram at jordbruket både er bruker av vannforekomstene og er en forurenser. Hun ba om et notat fra landbrukssjefen rundt spørsmålet og virkemidlene. Vi må også se på samfunnsutvikling og beredskap Hun oppsummerte med at vi er komfortable med hva som er kommet fram i møtet i dag og at det høres ut som om vi har en lik virkelighetsoppfatning. ADM / 23. feb

4 GV D Deltagere, dialogmøte med vannmiljørådet 13/2 antall fornavn etternavn Kommune / Org. 1 Ola Håvard Hoen Sande kommune Kommunalteknikk, Ryggetange 1 Viggo n Sande kommune Kommunalteknikk, Agnes 1 Bjellvåg Bjørnstad Fylkesmannen Buskerud Miljøvernavdelingen 1 John Kihl Sande Landbruk 1 Tore Lagesen Øvre Eiker Plan,ressurs,næring 1 Stein D. Moen Øvre Eiker STI 1 Anders Johansen Drammen Byplan 1 Jan Moen Lier samfunnsektor 1 Anita K. Fagervold Mattilsynet, Hadeland og Ringerike 1 Ingjerd Kopperud Mattilsynet 1 Per Rønneberg Hauge Lier Jordbruksjef 1 Matthias Krüger Røyken 1 Tom Schei Røyken 1 Marianne Seland Fylkesmannen Buskerud 1 Nils Roar Halvorsen Drammen kommune Helsetjenesten 1 Karl Halvor Langerud Øvre Eiker Jordbrukssjef Innledere: 1 Kari Solberg Økland GVD 1 Nina Alstad Rukke GVD 1 Christen Ræstad GVD 1 Arild Moen GVD 1 Rene Astad Dupont GVD 21 Sum Lysark fra GVD- innlederne:

5

6

7 Lysark fra Marianne Seland:

8

9