Dekre tser: ikspedisjonssjef Anreas MeJEsejru. QpT)rettels.e_J! _lq3zgg_ax. LQBM-Qrkjede^ S 7 iv... E L 1Gjvr.. /.av 6. eks, 3.

Transkript

1 / / / / r K 0 I 1 0 k OIL S 7 iv... E L 1Gjvr.. /.av 6. eks, 3.2-/*^V for note i Regjeringens sikkerhetsutvalg torsdag 3 juli 1958 kl i statsradsalen p.a 'Victoria Terrasse, Til stede: otatsminister Einar GerhaX-^Mk, utenriksminister halvard Lange, statsradene Nils Handal Jens Hxmgland, Trygve Bratteli og Arne Skaug,, Dekre tser: ikspedisjonssjef Anreas MeJEsejru. jglmvp. 1; QpT)rettels.e_J! _lq3zgg_ax. LQBM-Qrkjede^ fs hat.st'&d Handal benviste til behandlingen av denne sak i mote i Regjeringens sikkerhetsutvalg 20. mai d.a. i!n hadde under behandlingen i Sikkerhetsutvalget 20. mai gatt ut fra at det dreiet seg om et anlegg som var et ledd i NATO's LORAHkjede, og at samtykke fra Stortinget forela gjennom godkjennelsen av infrastrukturprogrammets 5. del. Forsvarsministeren opplyste at det imidlertid dreiet seg om et saerlig amerikansk prosjekt uten tilknytning til NATO's LORAN kjede. Statsraden satt ikke inne med detaljerte opplysninger om de formal aniegget skulle brukes til. Han antok imidlertid at det skulle sta til radighet for SAC og for den amerikanske marine. Forsvarsdepartementet mente at aniegget ville kunne plaseres i tilknytning til en av de stasjoner som inngar 1 den plan Stortinget har godkjent. De amerikanske myndigheter vil betale alle utgifter i forbindelse med byggingen og driften av aniegget. Forsvarsministeren ville foresla at utvalget ga fullmakt _._.',.+ A a Qmo HVanRk.. mvndiffheter fikk den tillatelse de

2 L. ' 2.3, & -9? Iy? anmodet om, 'Viaere ville han foresla at det blii? gitt tillatelse for en gruppe amerikanske eksperter til a foreta de nodvendige terrengundersokelser. Aniegget ville antagelig bli plasert pa Langoya i den syd-vestlige del av Lofoten. Utenriksminister Lange ville anbefale at den amerikanske anmodning ble imotekommet, ^ Statsministeren stottet likeledes forsvarsministerens anmodning. Utvalget sa seg enig i at en fra norsk side gir sitt samtykke til at en gruppe amerikanske eksperter far studere plaseringsmulighetene for den LORAN-kjede forsvarsministeren hadde redegjort for, og at en fra norsk side samtykker i byggingen av et slikt anlegg. Sak nr. 2: Utvidelse av den elektroniske etterretningstieneste i Norge,. Forsvarsmini steren refererte til behandlingen av denne sak i mote i Sikkerhetsutvalget 20. mai. Hensikten var en utbygging av det bestaende system med sikte pa a innhente flest mulig opplysninger om den militere virksomhet i Kola-Murmanskomri.det, samt om den sovjetiske ishavsflates og fisker~ flates bevegelser* Det forela na utkast til en bilateral avtale med De forente stater om amerikansk bidrag til utvidelse av anlegg og til drift av de utvidede anlegg.

3 Z3./J.9Z- Ifol^p utksstet til avtale skulle De forente stater yte et bk^a P8 10 mill.kr. til anleggsvirksomheten i lopet av de narmeste 2 3 ar, samt yte et tilskudd til driftsutgiftene pa 9 mill.kr. pr. ar. i Vilkaret er at ce innsamlede opplysninger hurtigst mulig stule«til 6i*het for De forente stater. Opplysninger.kai dog ogsa kunne brukes av norske militate myndigheter, OP' amerikanerne har sagt seg villig til a gjore norske militere myndigheter kjent med resultatene av sine analyser av det innsamlede materiale. Avtalen kan gjensidig oppsies med ett ars varsel. Forsvarsministeren ga en oversikt over okingen i antall lyttebord og personell samt over personellets fordeling pa de enkelte stasjoner. Planen omfatter en personelloking fra 156 til W personer. Forsvarsministeren anbefalte at det forslag han hadde referert matte bli godkjent av utvalget. Utjal i ga sin tilslutning til forslaget. 8alo_I JiL Jil ^^ Forsvarsm_^j teren,... _.4.. ^STte at Forsvarsplanen for 1953 ville bli xremlagt til^ godkjenning ved kgl. res. pa Lommandovei fredag k. juli d.a. Forsvarsministeren fremhevet at Forsvarsplanen for 1958 folger de samme hovedlinjer som Forsvarsplanene for men at direktiver for anvendelse av atomvapen 1 Norge er tatt med i planen. Han minte i denne forbindelse om"de vilkar som innen NATO er fastlagt for anvendelsen av kjernefysiske vapen, og understreket at Sjefen for Nordkommandoen bare ville kunne gjore bruk. av atomvapen

4 5 etter samtykke fra. 3,iCi_uR og etter at den norske regjermgs samtykke er innhentet. Forsvarsministeren fremlievet videre at Forsvarsplanen for 1958 bygget na forutsetningen om hjelp utefra. Planen for forsvaret av de enkelte landsdeler er i alle hovedtrekk den samme som i Forsvarsplanen for Utvalget hadde ingen innvendinger mot at planen ble fremlagt^til godkjenning ved kgl. res. pa kommandovei fredag i.. juli. nyfi TftgieringsbygningLeik. onplyste'at Fst/H hadde meddelt Statsministerens kontor at"det nodvendige kabelopplegg for a knytte Regjeringsbygningen til det spesielle telefonnett ("grsnne telefoner" ville medfore utgifter som tilsammen be&op seg til kr. kr ,-. Fst/E hadde opplyst at den ikke pa sitt budsjett hadde plass for disse utgifter. Ekspedisjonssjefeirforespurte om disse utgifter kunne plaseres pa. anleggsbudsjettet for regjeriugsbygningen. Finansmimsteren btrats saken ble tatt opp med Finansdepartementet v/ ekspedisjonssjef Grostad.

5 ak_ mu. Jx^po i sm^ offlmaeaa.^^^ Tjksred is i onss ief snai_eas_jimersen o^^tftet.'eiesraf styret og Forsvarets Fellessamband na hadae utarbeidet en sambandsplan for utflytningsomradene. Planen omfatter forslag til en samlet utgift pa 4 mill, kr, som ble ioreslatt bevilget over 2 budsjettar. oaken hadde veert behandlet i Koordineringsradet for sivilt beredskap, som i brev av 22. juni 1958 til Regjeringens sikkerhetsutvalg v/ Statsministeren hadde anbefalt at utbyggingen ble sokt gjennomfort snarest mulig. fikspedisjonssjefen ba om at denne sak matte bli tatt opp til drafting etter sommerferien. Brevet fra Koordineringsradet for sivilt beredskap folger som vedlegg til protokollen. ^^^^j^^ _oj_ganexs ^.taf sra.d Skaug toyi^tttitbehandlingen av denne sak i mote i Sikkerhetsutvalget 24. april pkt. 5. Utvalget hadde den gang godkjent en liste etatsraden hadde fremlagt. Da det na var klart at den norske handelsflate i tilfelle. en krigssituasjon ville bli rekvirert, hadde rederorganisasjonene onsket en viss endring i personelloppsettn>ngen. Dette ville medfore at skipsreder Nils Astrup matte fritas for stillingen som sjef for organisasjonen i Storbritannia

6 " 6 ~ ~7S" irosreder Jorsren Jahre for still ingen som stedog si: iortreden.de direktor i Horge. Skipsreder Sigurd skaugen ble foreslatt oppnevnt i stedet for skipsreder Astrup, og skipsreder Ostberg i stedet for skipsreder Jahre. j_lhi ]_g_7 hadde ingen bemerkninger til dette. ^ Sak nr. 7: Plaseringen av Norships hovedkvarter & Norge. Statsrad Skaug opplyste at en av sambandstekniske grurmer hadde oppgitt i a ulasere Norships hovedkvarter i Hotell Brakanes i Ulvil I I Eovedkvarteret vil na bli foreslatt plasert i Os ved j Bergen. Fn planla rekvisisjon av en rekke bygninger, : deriblant Solstrand pensjonat og kolde Hovedgard. Det var imidlertid fare for at iviolde Hovedgard ville ': bli nedrevet. landbruksdepartementet som benyttet huset [ for skoleformal, var imidlertid interessert i a bevare J det, og statsraden anbefalte at en ogsa av beredskaps-- SJ messige grunner sokte a fa utsatt nedriving av Molde. Hovedgard. Telegrafverket hadde lagt opp en sambandsplan for hovedkvarteret. Pet ville ga med ca. kr for en nodvendig styrking av langlinjenettet. Det ville ikke vasre nodvendig a oke bevilgningene pa. det lopende budsjett, men planen omfattet bestilling av en del teknisk utstyr med lang leveringsfrist. Statsraden anbefalte derfor at en sokte a finne en ordning slik at Telegrafverket fikk anledning til a. plasere de nodvendige bestillinger snarest mulig. TTtvaleet hadde intet a bemerke til at nandelsdeparte-

7 mentet tok sakon ovv med lelagraf styret. y As} Andreas Andersen,