Foto: Jon Michael Josefsen

Transkript

1 Årsrapport for 2011

2 Foto: Jon Michael Josefsen Foto: Malin Amble Foto: Malin Amble Foto: Staale Reier Guttormsen

3 Foto: Aina Johnsen Foto: Simon Nitsche Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen, Oslo Henvendelser om denne årsrapporten kan rettes til: Gatejuristen Rådhusgata 9, 0151 Oslo Tlf: Faks: E-post: Web: Foto: Malin Amble

4 Forord Gatejuristen mottok 861 saker i Dette er igjen ny rekord og innebærer mer enn 30 prosent økning sammenlignet med året før. Økningen skyldes at den faste bemanningen blitt styrket. Dette har ført til en mer stabil og forutsigelig drift, med flere frivillige på dagtid og økt tilgjengelighet for våre klienter. I 2011 har vi tatt imot nye klienter fire ganger i våre lokaler, i tillegg til et oppsøkende saksmottak per i uke. Vårt store antall frivillige utgjør en særdeles viktig ressurs for Gatejuristen, og de utgjør hver især en forskjell for våre klienter. Vi anslår at de frivilliges arbeidsinnsats tilsvarer en økonomisk verdi på i underkant av 5 millioner kroner. Til sammenligning tilsvarer dette Gatejuristens totale utgifter. Jeg vil i år tillate meg å takke Reidar Salvesen spesielt. Takket være utrettelig frivillig innsats og engasjement helt fra oppstart og til dags dato, har du vært en uvurderlig bidragsyter i den daglige drift, for kvalitetssikring av Gatejuristens systemer og ikke minst i Gatejuristens starthjelparbeid. Gatejuristen hadde ikke vært der den er i dag, uten deg! Det er også gledelig at en av våre frivillige, Cecilia Dinardi, ble tildelt prisen Årets forbilde i Denne prisen deles hvert år ut til én person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. Cecilia Dinardi får prisen for sitt arbeid og sterke engasjement for blant annet barnevernsbarn og asylsøkerbarn. Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer, noe de i utgangspunktet ikke vil ha tilgang til andre steder. Vår målsetting er å gi fullført rettshjelp av god kvalitet på et lavest mulig konfliktnivå. Vi har lenge sett et behov for å kunne bistå våre klienter i retten. I disse tilfellene har vi frem til nå måttet søke om oppnevning som prosessfullmektig i hvert tilfelle. Det er derfor svært gledelig at Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ved Gatejuristen har fått tillatelse til å drive advokatvirksomhet. Vi ønsker gjerne å starte opp i 2012, men er avhengig av fullfinansiering av prosjektet. Gatejuristens erfaring har vært at det ikke nødvendigvis hjelper å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett. Prof. Papendorf trekker frem Gatejuristens modell i en ny rapport fra institutt for Kriminologi og rettssosiologi. Han viser til Gatejuristen som et eksempel på en løsning som vil kunne bedre tilgangen til retten for ressursfattige betydelig. Gatejuristen ønsker å takke SIMONSEN advokatfirma for strålende bistand i arbeidet med å etablere advokatvirksomheten. Vi ønsker samtidig å takke alle andre bidragsytere, både private og offentlige, som muliggjør vårt oppdrag. Selv om vi nå er en etablert og snart landsdekkende virksomhet, er økonomien en stadig usikkerhetsfaktor. Våre private givere og legater har sørget for solid og vedvarende støtte. Vi håper at våre offentlige bidragsytere i 2012 vil sørge for enda større forutsigbarhet og trygghet for vår økonomiske situasjon enn det som har vært tilfelle for Vi er også meget takknemlig for Stiftelsen Scheiblers vedvarende støtte til Gatejuristen. I år ble vi dessuten tildelt midler til Gatejuristens stipend. Stipendet gis en student som skriver masteroppgave knyttet til Gatejuristens arbeid, og vi håper at dette kan bli en årlig tradisjon. En stor takk rettes også til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som har gitt Gatejuristen midler til et toårig prosjekt, Satellitten, hvor vi ønsker å utvikle ny gatejuristmodell og nødvendig verktøy for en virksomhet drevet av frivillige. Oslo 11. februar 2012 Cathrine Moksness

5 Takk for støtten i 2011 Justisdepartementet Oslo kommune Akershus Fylkeskommune ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Steenslandsfondet Eckbos legat Bergesen legat Stiftelsen Scheibler FERD ved Johan H. Andresen Advokatfirmaet Schjødt BA-HR Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma HELP forsikring Advokatfirma Simonsen PWC Advokatforeningen Juristforbundet Juristenes utdanningssenter Rusmiddeletaten Advisor Lovdata TeleComputing Friele kaffe Freia Kristian Andenæs Aslak Syse Hans-Ivar Kristiansen Anne Karin Sæther Lars G. Norheim

6 Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG UTVIKLING 1 MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER RETTSHJELP RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT DOKUMENTASJON RETTSPOLITIKK SAMARBEID MED ANDRE KOMMUNIKASJON OG MEDIA BARN OG UNGE FORTSATT MILJØFYRTÅRN DRIFT OG ORGANISERING VIRKSOMHETSPLAN ORGANISERING FRIVILLIGES OG ANSATTES INNSATSOMRÅDER REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE FAGLIG UTVIKLING/KOMPETANSEHEVING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK SYKEFRAVÆR OG IA SAKSMOTTAKENE OPPSØKENDE VIRKSOMHET UTVIKLING AV RUTINER/KVALITETSSIKRING OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER SATELITTEN TILTAKSPLASSER GATEJURISTENS STIPEND BØTELEGGINGSSAKENE ADVOKATVIRKSOMHET STARTHJELP BEMANNING ØKONOMISKE UTFORDRINGER NYE PROSJEKTER... 17

7 5 KORT OM BUDSJETT OG REGNSKAP VEDLEGG 1: STATISTIKK SAKSTYPER Veiledningssaker Representasjonssaker Henvisnings- og overføringssaker Kort om grunnlaget for tabellene Oversikt over sakstyper MOTTAKSSTED ANTALL SAKER FORDELT PÅ MOTTAKSMÅNED KJØNNSFORDELING KLIENTENES ALDER ANTALL SAKER FORDELT PÅ SAKSMOTTAK Sosialrett Trygderett Gjeld Arverett Familierett Utlendingsrett Straffe-, politi-, og fengselsrett Erstatnings- og forsikringsrett Boligrett Avtaler og forbrukerrett Fast eiendom Skatter og avgifter Arbeidsrett Helserett Alminnelig forvaltningsrett Diverse KLIENTENS NASJONALITET KLIENTENS BOSTED KLIENTENES INNTEKTSGRUNNLAG FORDELT PÅ ANTALL SAKER HVORDAN FIKK KLIENTEN VITE OM GATEJURISTEN? VEDLEGG 2: ORGANISASJONSKART PER VEDLEGG 3: BUDSJETT OG REGNSKAP VEDLEGG 4: ÅRSMELDING MED BUDSJETT OG REGNSKAP FOR GATEJURISTEN TROMSØ VEDLEGG 6: ÅRSMELDING MED BUDSJETT OG REGNSKAP FOR GATEJURISTEN TRONDHEIM VEDLEGG 7: ÅRSMELDING MED BUDSJETT OG REGNSKAP FOR GATEJURISTEN KRISTIANSAND... 56

8 Bakgrunn og utvikling Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Dette er Gatejuristens særpreg og det som skiller oss fra et advokatkontor. Vi ønsker at våre klienter skal bli møtt med respekt, omsorg og rettferdighet. Bakgrunnen for oppstarten av Gatejuristen er at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når våre klienter. Det er mange terskler som hindrer at folk med rusproblemer klarer å benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Selv om våre klienter har mange rettigheter, er det få mekanismer som sikrer at de blir oppfylt. Vår erfaring er at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke klarer å hevde din rett. Gatejuristen erfarer at våre klienter har et underskudd av rettsikkerhet. Et viktig mål for Gatejuristen er derfor gjennom oppsøkende arbeid i rusmiljøet å nå folk som ellers ikke ville få den hjelpen de har krav på. Gatejuristen startet opp som et forprosjekt 2. august 2004, og hadde sitt første saksmottak 17. januar I oppstartsfasen var Juss-Buss med som fødselshjelper. Fram til utgangen av 2007 var Gatejuristen et prosjekt eid i fellesskap av Fransiskushjelpen og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). I dag et fast tiltak under Kirkens Bymisjon med fem faste ansatte og 78 frivillige. Fra oppstart har Gatejuristen hatt som hovedmålsettinger er å yte rettshjelp, arbeide rettspolitisk, drive forskning og skolere jurister innenfor de rettsområdene der de rusavhengige oftest møter motstand. Gatejuristen har tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet i medhold av domstolloven 218 annet ledd nr 3 i.f. Tillatelsen er begrenset til å gjelde rettshjelp utenfor rettergang, jf. domstolloven 218 fjerde ledd Antall saker Antall saker 4

9 1 Målsettinger og innsatsområder Gatejuristen er et fast tiltak under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Vårt arbeid bygger på deres visjoner og verdigrunnlag, nemlig at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt viktigste verktøy er jussen og vi arbeider for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for folk med rusproblemer. Våre viktigste innsatsområder er følgende: Vi gir oppsøkende, gratis rettshjelp til rusavhengige. Vi skaper et miljø for gatejurister og frivillig arbeid. Vi hjelper andre i gang med liknende tiltak. Vi gir informasjon om rettigheter mm., blant annet gjennom brosjyrer, nettsider og foredrag. Vi samler dokumentasjon på grunnlag av erfaringene vi gjør i arbeidet vårt. Vi bruker kunnskaper og erfaring fra rettshjelpen og virksomheten ellers til å påvirke hvordan rettsregler utformes og praktiseres (rettspolitikk). Rettshjelpen bidrar til å ivareta klientens grunnleggende behov. Vi ser også at det offentlige skjerper seg når de vet at sakene kan bli fulgt opp av jurister. I løpet av 2011 har omlag 80 jurister vært tilknyttet Gatejuristen som frivillige medarbeidere. Slik er vi med på å skape en betydelig arena for frivillig arbeid med høye krav til kompetanse. Vi mener at det har en verdi i seg selv at jurister kommer seg ut av sine vanlige kontorplasser og gir rettshjelp til rusavhengige, fordi de da vil erfare hvordan de dårligst stilte i samfunnet har det. Vi tror at disse juristene, også senere i livet, på grunnlag av erfaringene, vil ønske å bidra til at de dårligst stilte møter respekt, omsorg og rettferdighet. Starthjelpen bidrar til at andre får del i våre erfaringer og letter oppstart andre steder i landet. Modellen vår kan brukes både på den målgruppen vi har eller på andre målgrupper. Skal en arbeide for målsettingene respekt, omsorg og rettferdighet, synes det også helt klart at rettspolitisk arbeid er nødvendig for å få til nødvendige endringer i rettsreglene og måten de blir praktisert på. Hvis det ikke blir samlet, systematisert og presentert dokumentasjon for hvordan rettsreglene virker, og hvis ingen øver press på politikere og byråkrater, vil samfunnet kunne utvikle seg i feil retning i forhold til målsettingene om respekt, omsorg og rettferdighet. Informasjonsarbeidet vårt er rettet mot flere målgrupper og skal bidra til å øke kunnskapsnivået om rettigheter. Den som har kunnskaper om sine rettigheter har større muligheter til å få dem oppfylt. Og den som skal bistå personen som innehar rettighetene (f.eks. pårørende, hjelpeapparat) har større muligheter for å bistå på en god måte hvis hun eller han har utfyllende kunnskaper om rettighetene. 5

10 2 Våre viktigste resultater 2.1 Rettshjelp I 2011 har Gatejuristen: Bistått 541 klienter med til sammen 861 saker. Gjennomført saksmottak i våre lokaler 4 dager i uken, til sammen 197 saksmottak. Gjennomført 39 oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder. Gått oppsøkende i Oslo sentrum 3-4 ganger i uken. Gatejuristens kjernevirksomhet er å gi juridisk bistand av god kvalitet til personer med rusproblemer. I 2011 har vi hatt en markant økning i saker, omtrent 28 % flere saker er registrert sammenlignet med November 2011 registrerte vi vår klient nr Gatejuristen har økt tilgjengeligheten for nye klienter i Til sammen har vi i snitt hatt saksmottak 5 ganger i uka. Vi startet året med å øke fra tre til fire saksmottak per uke, slik at vi nå har saksmottak to timer fire dager i uken, mandag til onsdag på dagtid og torsdag på kveldstid. Vi har også hatt et stort antall oppsøkende saksmottak. Kontoret er betjent fra 9.00 til hver dag. Vi har hatt oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder for folk med rusproblemer. I januar 2011 startet Gatejuristen med saksmottak i Halden fengsel etter initiativ fra ansatte i fengselet for å nå vår målgruppe i fengelset. Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo ved Gatejuristen fikk høsten 2011 fikk godkjenning fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive advokatvirksomhet. Les mer om dette i kapittel 4.5. Gatejuristen har ved flere anledninger bistått som forsvarer i tingretten i forbindelse med narkotikarelaterte foreleggssaker, etter særskilt oppnevning som prosessfullmektig i hvert tilfelle. Gatejuristen har reagert på politiets bøteleggings- og bortvisningspraksis i de såkalte problemområdene i Oslo sentrum. I samtlige saker hvor Gatejuristen har bistått, har straffen blitt redusert. Dette er saker hvor siktede ikke har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. At ressurssvake ofte ikke når frem i rettsapparatet ble også i 2011 påpekt av Knut Papendorf i sin rapport Rett for alle?. 2.2 Ressurssenter (starthjelp og nettverk) I 2011 har Gatejuristen vært ressurssenter for nye gatejuristkontor og allerede eksisterende gatejuristkontorer. Vi har: Arrangert to nettverksmøter med de øvrige gatejuristkontorene i landet. Bistått nettverket i den ordinære driften, samt lagt til rette for videre utvikling av nettverket. Ytt starthjelp til Gatejuristen Kristiansand i forbindelse med oppstart høsten Forberedt oppstart på av gatejuristkontor på Hamar, i Stavanger og Tønsberg. 6

11 Vi har: Hatt 5 møter med Kirkens Sosialtjeneste og Hamar kommune om oppstart av Gatejuristen på Hamar. 2 møter har vært på Hamar. Fortsatt samarbeidet med Kirkens Bymisjon i Rogaland med sikte på oppstart av Gatejuristen i Stavanger. Utredet muligheter for oppstart av gatejuristkontor i Tønsberg etter initiativ fra Bymisjonen, med påfølgende møtevirksomhet både i Oslo og i Tønsberg. Gatejuristen har fått et tilskudd på kr for driftsåret 2011 fra Justisdepartementet. Tilskuddet skal i det alt vesentlige benyttes til konkret rettshjelpsvirksomhet, det vil si behandling av enkeltsaker, men det forutsettes også at Gatejuristen er et ressurssenter for andre tilsvarende tiltak som er i oppstartsfasen. Allerede i 2006 startet Gatejuristen starthjelpsprosjektet, med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, nå ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Målet med prosjektet var å overføre våre erfaringer til andre og tilrettelegge for etablering av tilsvarende tiltak andre steder. Støtten fra Justisdepartementet har gjort det mulig for oss å fortsette vårt arbeid med å bistå andre gatejuristkontorer som ønsker å starte opp, samt å bistå eksisterende gatejuristkontorer etter behov. I tillegg til Gatejuristen i Oslo, består gatejuristnettverket i dag av gatejuristkontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Årsmelding med budsjett og regnskap fra Tromsø, Bergen, Trondheim og Kristiansand er vedlagt i årsrapporten. Se vedlegg 4, 5, 6 og Kunnskapsformidling om rus og rett Gatejuristen ser det som viktig å spre kunnskap om arbeidet vårt både til mennesker i målgruppen, og til andre tiltak innenfor liknende saksområder som dem vi dekker. Vi har i 2011 revidert vårt brosjyremateriell, men grunnet manglende økonomiske ressurser til trykk har vi ikke fått distribuert materialet. Gatejuristen har i løpet av 2011 holdt 10 foredrag for ulike grupper og institusjoner. Vi har i tillegg hatt en rekke personer, organisasjoner og samarbeidspartnere på lunsjbesøk, hvor formålet har vært å synliggjøre Gatejuristens virksomhet. Vi har sett det som hensiktsmessig å ha et godt samarbeid med de øvrige rettshjelpstiltakene med sikte på å best kunne utfylle hverandre. En av Gatejuristens frivillige deltok på Juristforbudets arrangement, Juristdagen, hvor formålet var å gi rettighetsinformasjon til byens beboere. 2.4 Dokumentasjon All rettshjelp som ytes, det vil si alle klienter og deres saker som Gatejuristen tar i mot, blir dokumentert og danner grunnlag for vår statistikk. Se mer om dette i vedlegg 1. Gjennom behandlingen av enkeltsaker avdekker vi mangler både ved rettsreglene og måten de blir 7

12 praktisert på. Denne kunnskapen blir systematisert og brukes som grunnlag for vårt og eventuelt andres rettspolitiske arbeid. I 2008 utgav Gatejuristen en Dokumentasjonsrapport, hvor alle saker fra perioden 2005 til 2007 ble gjennomgått. I 2011 vil Gatejuristen fremlegge en ny dokumentasjonsrapport på grunnlag av en masteravhandling som leveres vår Masteroppgaven tar for seg alle Gatejuristens saker fra 2008 til 2010, og på grunnlag av denne vil en ny dokumentasjonsrapport være forventet ferdigstilt sommeren Masteroppgaven skrives av Malin Amble, jusstudent og frivillig i Gatejuristen, og den nye dokumentasjonsrapporten tar utgangspunkt i hennes masteroppgave. I den anledning ble Amble første mottaker av Gatejuristens stipend. Med støtte fra Scheibler stiftelsen ble stipendet opprettet i Gatejuristen ønsker å fortsette å dele ut et årlig stipend til studenter som vil skrive masteroppgave knyttet til viktige arbeidsområder for Gatejuristen 2.5 Rettspolitikk I løpet av 2011 har Gatejuristen avgitt tre høringsuttalelser: Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika. Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Gatejuristen har hatt følgende faglige innlegg i tidskrifter, som Kritisk Juss, Juristkontakt, Advokatblad, Halden Arbeiderblad og Aftenposten: En bedre narkotikapolitikk? - Stoltenbergutvalget versus samhandlingsreformen. Voldsoffererstatning Gatejuristens erfaring. Oppfølging i stedet for straff alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Frivillighet. Kjøp en gatejurist, da vel! Sunt å jobbe som frivillig! Bruk reglene riktig. Internasjonale frivillighetsdagen. 2.6 Samarbeid med andre Gatejuristen har i løpet av 2010 hatt et utstrakt samarbeid med andre aktører innenfor rusfeltet og rettshjelpsfeltet, både innen privat og offentlig sektor. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner, blant annet ved praksistilbud og oppgaveskriving gjennom Universitetet i Oslo og BI. 8

13 2.7 Kommunikasjon og media I 2011 har Gatejuristen Hatt unike treff på våre hjemmesider. Sendt ut 51 nyhetsbrev til våre frivillige. Gatejuristen er blitt omtalt i media 81 ganger i Gatejuristen vært på trykk i både nasjonale, regionale og lokale aviser, både på papirutgaver og i nettaviser. Vi har også vært omtalt på nasjonal og lokal radio. Medieoppslagene inkluderer flere intervjuer med ansatte og frivillige i Gatejuristen, en del innlegg skrevet av ansatte og frivillige, samt diverse andre oppslag. Temaer som har vært gjentagende er Gatejuristens bruk av praksisplasser med tilskudd fra NAV og Satellittprosjektet. I forbindelse med politiets bøteleggingspraksis i Oslo sentrum ble også Gatejuristen nevnt i et stort antall saker. Vi ble også nevnt i medieoppslag i forbindelse med at en tidligere frivillig i Gatejuristen og fortsatt støttespiller, Cecilia Dinardi, ble tildelt prisen Årets Forbilde. Vi følger de pågående debattene om ruspolitikk og problemer for vår klientgruppe, og kommer med innspill de gangene vi føler at det er behov for en juridisk vinkling på spørsmålene. Medieomtale der Gatejuristen er nevnt, uten selv å ha blitt kontaktet på forhånd, har vi ikke en fullstendig oversikt over. For en liste over alle medieoppslagene viser vi til våre hjemmesider Gatejuristen har høsten 2011 hatt økt fokus på bruk av sosiale medier. Vi har tatt i bruk av Facebook og Twitter. Vi har sett verdien av å lett kunne spre nyheter og uttalelser. I tillegg til disse nevnte kommunikasjonskanalene, har Gatejuristen et særlig fokus på intern kommunikasjon med våre frivillige. Gjennom ukentlige nyhetsbrev sendt per e-post holdes man orientert om Gatejuristens daglige arbeid. 2.8 Barn og unge Gatejuristen har lenge hatt et ønske om å starte opp et rettshjelpsprosjekt for barn og unge. I 2011 har vi: Startet arbeid med ny søknad til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Tatt fatt på det omfattende utredningsarbeidet, herunder utarbeidet en oversikt over tema som må utredes og distribuert til Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø. Bistått en mastergradstudent med valg av oppgave, biveileder og veileder. Studenten hadde skriveplass i våre lokaler og hjelp av en av våre ansatte til å fremskaffe anonymisert dokumentasjon som grunnlag for oppgaven. Tema for oppgaven var ettervern i barnevernet. 9

14 Samarbeidet med JURK, Røde Kors og Redd Barna vedrørende rettighetsinformasjon til barn. Hatt fokus på hvordan vi komme i kontakt med flere av de yngste i vår målgruppe, gjennom oppsøkende arbeid, rettshjelp og samarbeid med andre aktører i feltet. Gjennomgått, evaluert og endret våre registreringsrutiner med det formål å bedre dokumentere rettshjelpsbehovet til de yngste i vår målgruppe. 2.9 Fortsatt miljøfyrtårn Gatejuristen ble Miljøfyrtårnsertifisert i Ny miljørapport ble levert i år og vi har opprettholdt alle tiltak som ble iverksatt i forbindelse med sertifiseringen. Sammenlignet med 2010 klarte vi i 2011 å redusere vårt strømforbruk med hele 27 prosent. Målet er å bli resertifisert som Miljøfyrtårnvirksomhet i

15 3 Drift og organisering 3.1 Virksomhetsplan Tiltaksplanen bygger på eierorganisasjonens verdier, det vil si at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vår kjernevirksomhet er gratis, oppsøkende rettshjelp til rusavhengige, og vi arbeider for at rettsreglene skal utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for målgruppen. Tiltaksplanen for 2011 har følgende hovedområder: Yte rettshjelp med et stort innslag av frivillige. Formidle kunnskaper om rus og rett. Bygge opp kompetanse på dette området. Samle dokumentasjon. Rettspolitikk. Samarbeid med andre. Kommunikasjon og media. Drift og organisering. Spredning av virksomheten/bygge nettverk. 3.2 Organisering Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen. Anne Cathrine Mørch har fungert som nestleder. 3.3 Frivilliges og ansattes innsatsområder Det er lagt ned totalt i overkant av vel 8,2 årsverk i Gatejuristen i løpet av De ansattes arbeidstid utgjorde 5,2 årsverk og de frivilliges i underkant av tre årsverk. Timeregistreringssystemene for de frivillige bygger på selvrapportering fra den enkelte. Det reelle antallet timer som er nedlagt, antas etter tidligere erfaring å være noe høyere enn de rapporterte timene tilsier. For å få mer nøyaktig rapportering av antall nedlagte timer har vi avholdt en årlig konkurranse. Syv jurister har hatt tiltaksplass gjennom NAV. En jusstudent har hatt praksisplass på seks uker gjennom Universitetet i Oslo. Antallet aktive frivillige har gjennom året holdt seg stabilt på 63 gjennom hele året. De frivillige må regnes som Gatejuristens viktigste ressurs. De tilfører engasjement, kompetanse og arbeidskraft. De frivillige har nedlagt i underkant av 3 årsverk i Dersom man legger den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp til grunn, utgjør det frivillige arbeidet en verdi i underkant av 5 millioner kroner. Et organisasjonskart følger som vedlegg 2 til årsrapporten. 11

16 3.4 Rekruttering og opplæring av frivillige Inntak av frivillige i Gatejuristen er en del av vårt kvalitetssikringsarbeid og kan sammenlignes med en ordinær ansettelsesprosess. Alle som ønsker å arbeide som frivilllig, må fylle ut et kartleggingsskjema. Personer som ønsker å arbeide som saksbehandlere, må også sende inn CV og vitnemål/karakterutskrift. Deretter blir vedkommende innkalt til et intervju. Intervjuet varer om lag en time og har til formål å kartlegge hvorvidt vedkommende har de egenskaper og den motivasjon som kreves for å jobbe for Gatejuristen. Etter intervjuet foretas en relativt grundig referansesjekk. Gatejuristen stiller forholdsvis strenge krav til hvem som kan arbeide som frivillig, og det er lagt stor vekt på at hver enkelt skal gjennom en opplæring for å kunne bli saksbehandler hos oss. Dette er av avgjørende betydning for at kvaliteten på den rettshjelpen som skal gis skal holde høy standard. Det er satt i verk tiltak for å sikre kvaliteten ytterligere i løpet av 2012, se nærmere om dette i punkt 3.9. Før første saksmottak får nye frivillige en innføring i saksbehandlingsrutiner, hvilke kvalitetskrav vi stiller, bruk av datasystemer, timelisteføring, hvordan man driver oppsøkende rettshjelpsarbeid og annet som er nødvendig for å arbeide Gatejuristen. Det skrives en individuell plan for hver frivillig hvor den enkeltes interesseområder og begge parters behov kartlegges. På de første klientmottakene vil den nye medarbeideren være sammen med en erfaren saksbehandler, og selve saksbehandlingen skjer også i samarbeid med mer erfarne medarbeidere. Etter hvert som den frivillige opparbeider seg tilstrekkelig erfaring med klientsamtaler og saksbehandling, får vedkommende selvstendig ansvar som saksbehandler. Selv om den frivillige har gjennomgått opplæring og har blitt saksbehandler i Gatejuristen, skal det juridiske arbeidet kvalitetssikres av daglig leder eller av en av de faste ansatte i Gatejuristen. Omtrent like mange kvinner som menn har arbeidet som frivillige. 3.5 Faglig utvikling/kompetanseheving hos ansatte/sosiale tiltak Gatejuristen har de senere årene vært så heldig å bli sponset av Juristenes Utdanningssenter i forhold til deltakelse på kurs. Dette er en meget kjærkommen gave, da vår finansielle situasjon i liten grad tillater dette. Følgende kurs og arrangementer har Gatejuristen deltatt på i 2011: Det årlige trygderettskurset. Ledelseskurs om den vanskelige samtale. Det årlige helserettskurset. Kurs i strafferett. KROM- seminaret. Web-kurs. VelFERDs konferanse om sosialt entreprenørskap Konferanse om samhandlingsreformen arrangert av Rusmiddeletaten. Fylkesmannens konferanse om Rom for alle NOU 2011:15. Rettspsykiatrisk temamøte i regi av Helse Sør-Øst. Helse- og omsorgsdepartementets møte vedrørende ny stortingsmelding om ruspolitikk. Fagdagen i anledning Møtestedets 10 års- jubileum. 12

17 Fagdag om lavterskeltilbud i regi av Fylkesmannen, Rusmiddeletaten og Fransiskushjelpen. Årsmiddagen hos Advokatforeningen. Open Society Foundations internasjonale konferanse i København, Lawyering on the margins. I tillegg til overnevnte arrangementer har Gatejuristen arrangert seminar for ansatte og frivillige i forbindelse med saksmottak på torsdager. Tema har vært: Bistand til vanskeligstilte skatteytere i skatterettslige spørsmål. Narkotikaprogrammet med domstolskontroll. Asyl og opphold på humanitært grunnlag. Det har vært arrangert sommer- og juleavslutning for de ansatte og frivillige, og invitert til Telenors julekonsert i kulturkirken Jakob. Gatejuristen stilte med lag i Holmenkollstafetten. Det ble arrangert sosialt samvær i etterkant. 3.6 Sykefravær og IA Sykefraværet i Gatejuristen var 66 ½ dag. Dette tilsier at det totale sykefraværet er 4,86 prosent, noe som blant annet skyldes en langtidssykemelding. Gatejuristen er en IAbedrift og har satt i gang tilretteleggingstiltak for to gravide ansatte i løpet av året. 3.7 Saksmottakene I 2011 har Gatejuristen hatt saksmottak på mandager, tirsdager og onsdager fra kl og torsdager fra kl For å øke tilgjengeligheten for våre klienter åpnet saksmottak en ekstra dag i uken fra januar Ved henvendelser utenfor saksmottak har vi påtatt oss hastesaker, i den grad det har vært kapasitet til det. Frivillige i kveldsturnus er organisert i grupper med en frivillighetskoordinator på hver gruppe. Gruppene har vakt i turnus på fem uker. Det blir servert et varmt måltid til de frivillige før arbeidet tar til. En ansatt har vært til stede som fagansvarlig ved saksmottakene. Det har vært lagt opp til at medarbeiderne i løpet av saksmottaket skal ha mulighet til å diskutere problemstillinger i sakene sine med fagansvarlig, frivilligkoordinator og andre frivillige medarbeidere. Saksmottakene på dagtid og henvendelser utenom saksmottak gjøres av de ansatte og frivillige på dagtid. Klientmottak skjer på lukkede kontorer, og det er to saksbehandlere til stede klientsamtalen. Formålet med denne ordningen er kvalitetssikring av råd som blir gitt under samtalen, opplæring av nye medarbeidere, sikre kontinuitet i saksbehandlingen og sikkerhetshensyn. 13

18 3.8 Oppsøkende virksomhet Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå de personene som av en eller annen grunn ikke selv tar kontakt med hjelpeapparatet. Vår erfaring er at oppsøkende virksomhet er av stor betydning for at våre klienter skal få den rettshjelpen de har krav på. Vi har drevet oppsøkende virksomhet i Oslo sentrum tre til fire ganger i uken hvor vi har informert om vårt tilbud til folk i målgruppen. Vi har gjennomført oppsøkende saksmottak ved: Tyrili Kampen Holmen Kvinnetiltaket Bryn Sprøyterommet Bygdøy rehabiliteringssenter Frelsesarmeens Den Åpne Dør Blindernhjemmet Fredensborg bo- og omsorgssenter Frelsesarmeens rusomsorg, Fagerborg Natthjemmet Thereses hus Ila hybelhus Dalsbergstien hus Nybøle Frelsesarmeens tiltak Bosatt A- senteret Halden fengsel 24SJU Formålet med de oppsøkende saksmottakene var å nå ut til personer som oppholder seg lite i sentrum og derfor ikke oppsøker oss på kontoret. 3.9 Utvikling av rutiner/kvalitetssikring Etter snart syv års drift er en rekke rutiner, kvalitetssikringssystemer og prosedyrer godt innarbeidet i Gatejuristen. Vi har fokus på tiltak som kan effektivisere driften og som kan sikre god kvalitet på våre tjenester. Saksbehandlerne i Gatejuristen som er del av en gruppe i kveldsturnus rapporterer på fremdriften i hver enkelt sak til frivilligkoordinator. Frivillige på dagtid rapporterer til en ansatt som har oppfølgingsansvar for denne. De ansattes saker gjennomgås i månedlige fagmøter. Det er i 2011 innført individuelle planer for frivillige med henblikk på å kartlegge interesseområder, trivsel og behov. Vi har dataløsning fra TeleComputing, som innebærer at de frivillige kan drive saksbehandling fra andre steder enn våre lokaler. Dette bidrar til effektivitet i saksbehandlingen. Saksbehandlersystemet Advisor skaper god oversikt og er lett tilgjengelig for de frivillig 14

19 4 Oppsummering og utfordringer 4.1 Satelitten Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering tildelte midler til å starte opp Satellittprosjektet i I det to- årige prosjektet, Satellitten, ønsker vi å utvikle ny gatejuristmodell og nødvendig verktøy for en virksomhet drevet av en lokal gruppe av frivillige. Et viktig verktøy for frivilliggruppen i Satellitten vil være etablering av en kunnskapsbank. Målsetningen er å bidra til en god geografisk spredning av tilbudet om gratis rettshjelp til rusavhengige slik at vi kan nå mange som i dag ikke får vår hjelp. Gatejuristens erfaring er at vi må være der hvor våre klienter er. For Oslo sin del vil modellen kunne brukes for eksempel i Vestfold, Østfold, Drammen, Lillestrøm, Nesodden med mer. Vi er i dialog med Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Vestfold og vi ønsker å legge til rette for å teste ut den nye modellen i Tønsberg i det kommende året. Vårt langsiktige mål er at modellen vil kunne få overføringsverdi til de andre etablerte gatejuristkontorene. 4.2 Tiltaksplasser Gatejuristen har siden 2005 hatt mange på praksisplass fra NAV og har gjort oss erfaringer. Advokatbladet har skrevet en sak om dette i siste utgaven deres før jul, og vi hatt flere intervjuer med medarbeidere som har hatt praksisplass hos oss. Det en kjensgjerning at mange jusstudenter fokuserer på eksamen og ikke jobbsøking eller å skaffe seg praksiserfaring på slutten av studiet. Jusstudiet legger heller ikke opp til dette dessverre. Gatejuristen har sett at vi kan tilby saksbehandlingserfaring. Dette tilbys både gjennom frivillighetsarbeid, men også med støtte fra NAV. Vi har erfaring med at dette er et godt tilbud til for eksempel nyutdannede, jurister som har utenfor arbeidslivet en stund i en småbarnsperiode eller som har hatt arbeid som ikke har vært jusrelatert. Gjennom vårt frivillighetsarbeid har vi utviklet systemer som gjør oss i stand til å gi opplæring og oppfølging av den enkelte medarbeider. Dette er en del av vårt kvalitetssikringssystem og bidrar til at våre klienter mottar rettshjelp av god kvalitet samtidig som medarbeiderne opparbeider seg praktisk erfaring. En slik ordning er av stor betydning for Gatejuristens klienter ved at Gatejuristen får økt kapasitet. For Gatejuristen er det imidlertid viktig at når vi tar i mot folk på praksisplass, at disse følges opp på en tilfredsstillende måte. Dette krever ressurser administrativt i Gatejuristen langt utover det som dekkes gjennom tilskuddsordningen gjennom NAV, på vel 1000,00 kr per måned som knapt dekker utgifter til IKT. Vi har på tross av utfordringene påtatt oss dette da vi ser viktigheten av at samfunnet og virksomheter bedre kan utnytte den kompetanse og arbeidskreft som særlig nyutdannede og personer med nedsatt funksjonsevne representerer. Vi slutter oss til Arbeidsdepartementets Jobbstrategi i Vedlegg til Prop. 1 S( )- Statsbudsjettet 2012, og vi ønsker å bidra til å redusere hindringer for dagens arbeidssøkere, slik at de får økt sine muligheter på arbeidsmarkedet. Vi har erfart at praktisk arbeidserfaring fra Gatejuristen verdsettes av andre arbeidsgivere og som fører til raskere tilbakeføring til arbeidslivet. I forbindelse med dette arbeidet har vi søkt NAV om midler til to prosjekter. Vi håper å få realisert planene, slik at dette også kan ha overføringsverdi til de andre gatejuristkontorene. 15

20 4.3 Gatejuristens stipend Gatejuristen var i år i stand til å dele ut Gatejuristens stipend for første gang ved hjelp av økonomisk støtte fra Stiftelsen Scheiblers. Stipendet er delt ut til en student, Malin Amble, som skriver sin masteroppgave ved det juridiske fakultetet i Oslo. Vi håper at dette kan bli en årlig tradisjon og å kunne bruke hennes masteroppgave som grunnlag for å skrive en ny dokumentasjonsrapport. 4.4 Bøteleggingssakene Gatejuristen har i 2011 reagert på politiets bøtelegging av rusavhengige i "problemområder" i Oslo sentrum. Vi har bistått tre klienter i Oslo tingrett i forbindelse med slike forelegg. Vi mener at retten har kommet til riktig resultat når bøtene ble satt ned og det stilt spørsmålstegn ved politiets bøteleggingspraksis. I alle tre sakene varslet politiet at de ønsket å anke sakene, men ingen av sakene ble anket. Politiet har ikke funnet grunnlag for å endre praksis da politiet har fått medhold i de øvrige bortvisningssakene. Det er verdt å merke seg at dette er saker hvor man ikke har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Det er følgelig bare i de tre sakene hvor Gatejuristen har prosedert at klientene har vært representert med forsvarer. Grunnet foreleggenes karakter med liten notoritet og forutberegnlighet, kombinert med at man ikke har krav på forsvarer utgjør dette en rettssikkerhetsutfordring. I disse tilfellene har vi frem til nå måttet søke om oppnevning som prosessfullmektig i hvert tilfelle. Dette er ressurskrevende og lite effektivt. Vi ser et behov for å kunne ha en egen advokatvirksomhet som overta disse sakene. 4.5 Advokatvirksomhet Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ga Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo ved Gatejuristen tillatelse til å starte opp advokatvirksomhet i Tillatelsen er gitt som et 2-årig prøveprosjekt. Vi vil i løpet av denne perioden høste mange erfaringer i forhold til advokatvirksomheten og evaluere prosjektet før utløp av prøveperioden. Bakgrunnen for Gatejuristens søknad var at vi så at viderehenvisning til advokater er ikke tilstrekkelig til å avhjelpe det behov Gatejuristens klienter har for bistand i rettstvister. Gatejuristen er av den klare oppfatning at advokatvirksomheten innebærer en styrking av dagens tilbud til våre klienter. Vår målsetting er å gi fullført rettshjelp av høy kvalitet på lavest mulig konfliktnivå. Advokatvirksomheten vil fungere som en 2. linjetjeneste, et supplement til den ordinære retthjelpsvirksomheten. Gatejuristens erfaring har vært at det ikke nødvendigvis hjelper å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett. Prof. Papendorf trekker frem Gatejuristens modell i en ny rapport fra institutt for Kriminologi og rettssosiologi. Han viser til Gatejuristen som et eksempel på en løsning som vil kunne bedre tilgangen til retten for ressursfattige betydelig. Vi ønsker gjerne å starte opp i 2012, men er avhengig av ekstern fullfinansiering av prosjektet. 4.6 Starthjelp Gatejuristen har bistått med oppstart av Gatejuristen i Kristiansand som startet 1.mars under Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Kristiansand. Gatejuristens erfaring er at nyetablerte gatejuristkontorer med en ansatt vil ha stort behov for oppfølging og støtte også etter oppstart. Utfordringen er å kunne dekke dette behovet på en tilfredsstillende måte uten at det går på bekostning av Gatejuristens ordinære drift. Gatejuristen har lenge ønsket å bistå med oppstart av Gatejuristen Hamar i samarbeid med Kirkens Sosialtjeneste. Kirkens Sosialtjeneste ser seg imidlertid ikke i stand til å påta seg 16

21 ansvar for å drive en Gatejuristen for øyeblikket. Det arbeides fortsatt for å få opp en Gatejuristen på Hamar og en ser seg derfor om etter andre løsninger. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland har arbeidet for å få opp en Gatejuristen Stavanger og Gatejuristen har bidratt som rådgiver og støtte i denne prosessen siden Det vil arbeides videre med å skaffe lokal økonomisk forankring i 2012 og sendes ny søknad til Justisdepartementet når disse forutsetninger er på plass. 4.7 Bemanning Gatejuristen hadde et ønske for 2011 å øke antall ansatte, men det var ikke mulig å gjennomføre innenfor årets økonomiske rammer. Vi ansatte våren 2011 en ny medarbeider i fast stilling og en medarbeider i et midlertidig engasjement. Dette innebærer at vi i dag fortsatt har fem faste ansatte, i tillegg til et midlertidig engasjement. To av Gatejuristens faste medarbeidere, der i blant leder, vil gå ut i fødselspermisjon i løpet av Økonomiske utfordringer Gatejuristen fikk en reduksjon på kr i bevilgningen fra Justisdepartementet. I tillegg ble det reduksjon og bortfall av støtte fra private legater. Det fremkommer av regnskapet og balansen at vi har vært nødt til å bruke av vår egenkapital til driftsutgifter. Dette gir grunn til bekymring da våre driftsutgifter ikke vil bli mindre til neste år. Gatejuristen forsøkte i år å søke om ekstra tilskudd for å dekke det kommende underskuddet, men søknaden ble avslått. Gatejuristen er svært takknemlig for den støtte vi får fra Justisdepartementet over Statsbudsjettet, som er vår hovedfinansieringskilde. Det er imidlertid utfordrende at bevilgningen erfaringsmessig tildeles sent 2 kvartal og at det er usikkerhet til knyttet størrelsen på bevilgningen. Dette skaper usikkerhet ved planlegging av vår drift og i personalgruppen. 4.9 Nye prosjekter Vi ønsker å fortsette vårt fokus på kvalitetsarbeid i 2012 og vil arbeide videre med en ISOsertifisering for øye. Et viktig delmål i denne sammenheng vil være å få på plass en kunnskapsbank. Vi mener en kunnskapskapsbank vil gjøre oss i stand til å gi enda flere rettshjelp av god kvalitet på en effektiv måte. Vi ser imidlertid at dette arbeidet medfører ressursmessige utfordringer både ved etablering og ikke minst vedlikeholdsmessig. Midlene fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering vil gjøre oss i stand til å påbegynne dette arbeidet i På grunn av den økonomiske uforutsigbarhet har vi sett oss nødt til å søke om offentlig støtte til seks prosjekter. Vi ønsker gjerne å opprettholde dagens tilbud til vår målgruppe. For å kunne gjøre dette er vi avhengig dagens bemanning. Søknadene ble skrevet høsten 2011 og vi har per februar 2012 foreløpig ikke fått svar på disse. Vi har sendt søknad til kommune og fylkeskommune utenfor Oslo, samt fire søknader til statlige instanser utenfor Justisdepartementet. Dette medfører en uavklart situasjon økonomisk og gjøre det vanskelig å planlegge driften. 17

22 5 Kort om budsjett og regnskap Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) er regnskapsansvarlig for Gatejuristen og regnskapstallene er hentet herfra. Tallene i budsjettdelen er hentet fra SKBOs godkjente budsjett for Budsjett og regnskap følger som vedlegg 3 til årsrapporten. Også i 2011 var det usikkerhet med hensyn til budsjetteringen. Vi håpet på en økning i tildeling fra Justisdepartementet i 2011, men endte opp med et kutt på kr i forhold til 2010, årets resultat gjenspeiler dette. Årsaken til ønske om økt bevilgning, var begrunnet i vårt behov om å øke antall ansatte og heve lønnsnivået. Gatejuristen hadde et budsjett på i inntekter og i driftskostnader i Regnskapet viser en inntektsside på og en utgiftsside på Regnskapet viser et underskudd på kr Underskuddet dekkes av virksomhetens egenkapital, som for øvrig så å si er oppbrukt ved inngangen til Egenkapitalen var ved inngang til 2011; Vedrørende inntektssiden har det i økende grad vist seg vanskelig å få økonomisk støtte fra private firmaer og legater, dette begrunnes hovedsakelig i den finansielle situasjon. Årets underskudd har likevel ikke blitt så stort som først antatt, dette skyldes delvis tilskudd gjennom NAV i form av IA-midler og tilretteleggingsstilskud.. Gatejuristen har i 2011 mottatt tilretteleggingstilskudd i form av IA-midler i forbindelse med graviditeter hos våre ansatte. Gatejuristen har dessuten mottatt tilskudd fra NAV for til sammen syv personer som har hatt arbeidspraksis hos oss i Momskompensasjon har vi i liten grad anledning til å budsjettere med og er i tillegg svært vanskelig å forutsi. Momskompensasjon for 2011 er tilbakeført helt på slutten av regnskapsåret. Lønnsutgifter utgjør vår klart største kostnad, vi hadde et håp om å kunne øke bemanningen noe i 2011, men vår finansielle situasjon tillot ikke dette, slik vi har fortsatt fem årsverk. Gatejuristen budsjetterte med relativt høye utgifter knyttet til drift av IKT- tjenester også i Gatejuristen håndterer sensitive personopplysninger som krever en dataløsning med sikker sone, hvilket er en kostbar løsning. Overgangen til TeleComputing har likevel vært økonomisk gunstig, da Gatejuristen har mange frivillige saksbehandlere. TeleComputing fakturerer en fast månedspris for sikker sone og har også sett seg i stand til å sponse Gatejuristen med halve kostnaden for denne tjenesten. Dette kombinert med at vi er sponset fullt ut av Advisor for deres saksbehandlingssystem, har vært svært gunstig. Vi kan derved tilby våre frivillige en dataløsning som bedre kan legge til rette for deres arbeid for klientene. Utgiftene til inventar og utstyr, samt avskrivninger, ble lavere enn antatt, dette fordi vi så å si ikke har kjøpt inn nytt utstyr i Budsjetterte utgifter til reise- og diettgodtgjørelse og liknende ble ikke benyttet som planlagt, grunnet innsparing. 18

23 Vedlegg 1: Statistikk I 2011 mottok Gatejuristen 541 klienter, med til sammen 861 saker. I 2010 tok Gatejuristen imot 442 klienter og 623 saker. Dette innebærer en økning på om lag 28 prosent for inneværende år. 5.1 Sakstyper Alle klienthenvendelsene Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre, se nærmere om dette under punkt Ingen klienter skal bli avvist. Klienter som faller utenfor vår målgruppe vil bli henvist til andre som kan hjelpe vedkommende. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssaker. Men i noen tilfeller kan også veiledningssaker kreve stor arbeidsinnsats fra Gatejuristens side Veiledningssaker Vi har registrert 258 veiledningssaker i I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. Dette kan skje på bakgrunn av telefonhenvendelser og i ordinære saksmottak. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfelle. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning på en slik måte at klienten selv kan ta aktivt del i å løse sine juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for folk med rusproblemer. Ofte har de fra før vært i kontakt med motparten, uten at saken har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet, som i mange saker er motpart. I tillegg har de problemer med å holde avtaler. Dette betyr at selv enkle juridiske saker kan være vanskeligere for klienten å løse eller tar lengre tid å få avklart for personer i vår målgruppe, enn for andre i befolkningen. I de fleste av våre veiledningssaker utarbeides et notat som klienten får hvor vår rettslige vurdering av problemstillingen fremgår og redegjøres for. På denne bakgrunn får klienten en mulighet til å ta et velbegrunnet valg om han ønsker å gå videre med saken eller ikke. Vår målgruppe kan være særlig tjent med å ha et notat i tillegg til muntlig veiledning. Klienten gis også på denne måten en mulighet til å få etterprøvet våre faglige råd Representasjonssaker Gatejuristen mottok 260 representasjonssaker i Saker som er registrert som til behandling, er i all hovedsak også representasjonssaker, men ikke nødvendigvis medregnet i dette antallet. I representasjonssaker vil Gatejuristen, på vegne av klienten, være i skriftlig og muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager rettet mot forvaltningen, men det kan også være private motparter i representasjonssakene. Representasjonssakene er som regel arbeidskrevende, og det kan ta lang tid å nå frem med sakene Henvisnings- og overføringssaker Totalt registrerte vi 44 henvisningssaker i Klienter som er utenfor vår målgruppe eller saker som hører under andre rettshjelpstiltak eller instanser, blir rutinemessig henvist til dem som har spesiell kompetanse på den aktuelle sakstypen. 19

24 Bakgrunnen for dette er at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave det eksisterende systemet for rettshjelp, men i stedet bruke vår tid på å bistå de som ellers ikke ville fått hjelp. Gatejuristen henviser de sakene som går inn under fri rettshjelpsordningen til advokater, enten til Fri Rettshjelp i Oslo kommune eller andre. En del klienthenvendelser kommer fra personer utenfor vår målgruppe. Gatejuristen avviser ikke slike saker, men sørger i stedet for at disse blir henvist videre. Det samme gjelder dersom en klient allerede er representert av en advokat og fortsatt ønsker å være representert av denne. Gatejuristen tar da ikke saken til behandling. Gatejuristen samarbeider med studentrettshjelpstiltakene, særlig i Oslo. Studentrettshjelpstiltakene har spesialisert seg på enkelte saksområder. Dersom sakene faglig sett er av en slik karakter at studentene kan ta dem og klienten er utenfor vår målgruppe, vil vi henvise slike saker dit. I andre tilfeller kan saker bli henvist videre fordi klienten, på grunn av sakens karakter, ikke er tjent med å ha Gatejuristen som representant. Dette fordi det kan avsløre et nåværende eller tidligere rusproblem som klienten ikke ønsker skal bli kjent for andre. Gatejuristen gir rettshjelp utenfor domstolene. I den grad klienten har behov for bistand til sakførsel, overføres disse sakene til advokat. Imidlertid har vi ved tre anledninger i 2011 bistått klienten med sakførsel. Dette har vært narkotikarelaterte bøtesaker hvor klienten ikke har hatt rett til offentlig oppnevnt forsvarer. I disse tilfellene har vi søkt domstolen om særskilt tillatelse til å kunne opptre som klientens representant. Se mer om dette under kapittel Kort om grunnlaget for tabellene Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysningene noteres. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klientene. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene vi etterspør. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som ikke oppgitt. Ved telefonhenvendelser blir som regel færre opplysninger registrert, fordi det i slik sammenheng er vanskeligere og ofte upassende å etterspørre personalia. Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hvilket rettsområde den aktuelle saken gjelder. Imidlertid kan en sak berøre ulike fagområder og problemstillinger, her vil det være den mest sentrale sakskoden som blir registrert. Det ble ved inngangen av 2010 gjort en endring av sakskodene, det er derfor noe forskjell i tallene for 2010 sammenlignet med årene 2008 og Bakgrunnen for endringen av sakskodene var blant annet å få sakskoder som gir en mer presis registrering av rettsområdet sakene faller innenfor. 20

25 1.1.5 Oversikt over sakstyper Nedenfor følger en oversikt over de sakstypene vi mottok i Klienten ble utilgjengelig 6 % 0 % Type saker Ikke en juridisk sak 0,5% Overført advokat 0,5 % Henvist til andre rettshjelpstiltak og lignende 5 % Saker til behandling 28 % Veiledning 30 % Representasjon 30 % I 2011 tok vi inn totalt 861 saker. Av disse var 258 veiledningssaker, mens 260 var representasjonssaker. Totalt ble 48 saker henvist til advokat, andre rettshjelpstiltak, ombudsordninger eller det offentlige. Dette kan være hvor klienten tilfredsstiller vilkårene for å motta fri rettshjelp. I saker hvor klientene henvises til andre, skyldes dette normalt at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de bistandsordninger som allerede er etablert. Dette sikrer samtidig at Gatejuristen kan prioritere å gi rettshjelp til personer som ellers ikke vil kunne oppnå slik bistand. Antall representasjonssaker og saker til behandling har hatt en liten økning i 2011 sammenlignet med Gatejuristen finner ingen entydig forklaring på hvorfor klienter i flere tilfeller i 2011 enn tidligere hadde behov for representasjon. 21

26 5.2 Mottakssted Antall saker fordelt på mottakssted Oppsøkende saksmottak Ikke oppgitt 10 % 1 % Brev/faks/e-post 4 % Telefon 25 % Gatejuristen 60 % De fleste henvendelsene i 2011, 60 prosent, ble mottatt ved personlig oppmøte på Gatejuristens kontor. Dette er en liten økning fra 2010 da det lå på 58 prosent. Dette skyldes etter stor sannsynlighet økt åpningstid i våre lokaler. Fra januar 2011 åpnet vi opp med saksmottak på dagtid på tirsdager, i tillegg til mandager, onsdager og torsdager, som tidligere. For våre klienter betyr det at Gatejuristen er lettere tilgjengelig, noe som er viktig for vår målgruppe, sett hen til deres vanskelige livssituasjon. Vår oppsøkende virksomhet på gata er i hovedsak begrenset til å informere om Gatejuristen og hva vi kan bistå med. De som ønsker bistand med konkret sak blir deretter med på kontoret for en klientsamtale. Sakene blir da registrert som innkommet hos Gatejuristen. Den viktigste grunnen til at vi gjør det på denne måten, er et ønske om ivaretakelse av klientens personvern. En klientsamtale hos oss vil som regel innebære at klienten tar opp spørsmål relatert til fysisk eller psykisk helse, familieforhold, kriminalitet, sosiale problemer eller andre sensitive opplysninger. For at klienten skal kunne snakke fritt med sin saksbehandler, må derfor klientsamtalen skje i lokaler som er tilrettelagt for nettopp dette, slik våre kontorer er. Hensynet til å få saken tilstrekkelig godt opplyst, og dermed heve kvaliteten på den rettshjelpen vi gir, kommer inn som et tilleggsargument for å ha klientsamtalen på kontoret. Det er mye enklere for klienten og for oss å konsentrere seg om de rettslige spørsmålene som klienten ønsker oppklart når man setter seg ned på et avskjermet kontor, enn om man gir rettsråd ute på gata. Også for de oppsøkende saksmottakene som er registrert inn på lavterskeltilbud, som eksempelvis hybelhusene, er disse hensynene ivaretatt. Når vi har hatt saksmottak på hybelhusene, har vi til rådighet kontor- eller møtelokaler, der klientene og våre jurister kan sitte avskjermet. Vi hadde 39 saksmottak på lavterskeltilbud i

27 En forholdsvis stor andel av sakene kom inn på telefon. I 2011 ble det registrert 217 saker som kom inn på telefon. I den grad saken kan antas å bli en representasjonssak, har klienten blitt bedt om å komme til kontoret for en klientsamtale. Dette for å sikre at saken blir godt belyst og for å kunne motta fullmakt til å representere klienten. 5.3 Antall saker fordelt på mottaksmåned Antall saker fordelt på mottaksmåned Som tabellen ovenfor viser, mottok Gatejuristen totalt 861 saker i I gjennomsnitt er det 71,7 saker i måneden. Antall henvendelser har variert en del i løpet av året, med høyeste pågang i mars, juni og september. Dette sammenlignet med 2010, hvor saksinngangen var høyest i mai, juni og august. Sammenholdt med tallene fra 2010, er det vanskelig å forklare årsaken til variasjonen og den høye pågangen i de respektive månedene. Dette viser dessuten at det kan være vanskelig å forutsi hvilke perioder av året som vil bli de mest travle. 23

28 5.4 Kjønnsfordeling Ca to tredjedeler av de som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, var menn, mens ca en tredjedel var kvinner. Det at vi har omtrentlig sammenfall mellom antall personer av hvert kjønn i målgruppen og antall personer av hvert kjønn som henvender seg til oss, gir grunn til å tro at rettshjelpsbehovet er omtrent likt for kvinner og menn i vår målgruppe. 5.5 Klientenes alder Aldersfordeling på antall saker > < Ikke oppgitt Som det fremgår av tabellen, er klientens alder ikke oppgitt i 112 tilfeller. Årsaken til at denne andelen er såpass høy, kan delvis forklares ved at for de henvendelser vi mottar via 24

29 e-post, blir alder sjelden opplyst. Ved telefonhenvendelser vil klientens alder sjelden bli registrert. Prosentandelene og tallene som vist ovenfor gjelder derfor bare de vi kjenner alderen til. Hovedtyngden av Gatejuristens klienter er mellom 30 og 40 år (21 prosent). Dette er en liten endring sammenlignet med 2010, hvor hovedtyngden av klientene var mellom 40 og 49 år. Denne aldersgruppen holder seg likevel nokså stabilt i 2011 med om lag 20 prosent. I de yngste aldersgruppene, født i 1980 og senere, har det i 2011 vært en økning på nesten 4 prosent. I gruppen født 1990 eller senere, hadde vi 8 klienter med til sammen 12 saker. Vi ser at mennesker i de yngste aldersgruppene er en vanskelig gruppe å nå gjennom det ordinære oppsøkende arbeidet Gatejuristen har i dag. Vi regner derfor med at disse tallene bare viser en liten brøkdel av dem i denne aldersgruppen som trenger juridisk hjelp. Saksområdene for disse klientene gjenspeiler hovedsakelig de problemstillingene vi møter med de eldre aldersgruppene. Av disse sakene knyttet blant annet 3 seg til bolig- og sosialproblematikk, 6 av sakene til straffe- og politirett, mens 2 av sakene knyttet seg til arbeidsrettslig tematikk og en til utlendingsrett. Det er et viktig poeng for Gatejuristen å nå ut til denne aldersgruppen. Erfaringsmessig vil det være lettere å hjelpe en klient på rett kjøl dersom boligsituasjonen og inntektssituasjonen stabiliseres i tidlig alder. En av våre utfordringer er å nå ut til de yngre. Vi har løpende kontakt med 24SJU, et tiltak under Kirkens Bymisjon. Vi har god dialog med Uteseksjonen i kommunen som jobber oppsøkende med barn og unge mellom 13 og 25 år. I 2011 hadde Gatejuristen oppsøkende virksomhet på de mest belastede stedene, og det vil som regel være de mest belastede brukergruppene vi får kontakt med. Kontakten vi får med de yngre klientene er derfor gjerne en stund etter at et ettervern anses som aktuelt av barnevernet, og oppnås gjerne via andre støttetiltak på grunnlag av deres bekymring. Dette innebærer at arbeidet vi har med de yngre klientene, ofte får mer et preg av brannslukking enn av forebyggende karakter. Vi ønsker derfor å sette større fokus på å nå ut til denne gruppen i

30 5.6 Antall saker fordelt på saksmottak Antall saker fordelt på saksområder Fordelingen av saker på de ulike rettsområdene i 2011 bekrefter langt på vei de tendensene vi har sett de tidligere årene. Det bemerkes at ved endring av sakskodene i 2010 vil tallene se litt annerledes ut enn tidligere. Dersom man legger sammen sosial- og helserett som tidligere var en sakskode, ser man at disse saksområdene dominerer også i 2011, med hele 248 saker. De fleste av de sakene Gatejuristen får inn, er saker som faller utenfor den offentlige fri rettshjelpsordningen. Fri rettshjelpsordningen er subsidiær, og gjelder som hovedregel ikke for saker som dekkes av andre ordninger. Særlig viktig i forhold til Gatejuristens klienter er saker der det offentlige har opplysnings- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er typiske saker på velferdsrettens område der det offentlige er motpart i saken. Dette omfatter en stor andel av de sakene vi får inn. Begrunnelsen for at saker mot det offentlige ikke er omfattet av fri rettshjelpsordningen, har vært at lovgiver har ansett den offentlige veiledningsplikt i disse sakene som tilstrekkelig. Våre erfaringer på dette området tilsier at klientene ikke alltid får den veiledning de har rett til og behov for. Det er heller ikke alltid slik at ansatte i forvaltningsorganene har tilstrekkelig kompetanse til å gi tilfredsstillende informasjon om regelverket utenfor saksområdet forvaltningsorganet har ansvar for. Den høye andelen i representasjonssaker i Gatejuristen tilsier også at klientene ofte trenger bistand for å hevde sin rett. Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper som går igjen innenfor de enkelte saksområdene. Tallene som står før beskrivelsen av saksområdet, representerer saks- /arkivkodene vi bruker internt. For å få helhetlig bilde av våre saker, har vi her tatt med saker fra 2008, 2009, 2010 og totalt. På grunn av endring av sakskoder i 2010, vil det være noen markante ulikheter i tallene for 2010 sammenlignet med tallene fra 2008 og

31 1.1.6 Sosialrett Saksområde Totalt 8.0 Annet Stønad til livsopphold Andre pengeytelser Hjelp i hjemmet Tvangsinngrep, sostjl. Kap Refusjonskrav, trekk i ytelser Betaling for opphold i institusjon Rett til varig bolig* Rett til midlertidig bolig* Bostøtte og andre økonomiske ytelser via Husbanken Nødhjelp Bytting av sosialkontor Bytte av fastlege Individuell plan Totalt *- rett til midlertidig bolig og varig bolig var tidligere kodet sammen, men er fra 2010 adskilt. Vi hadde til sammen 172 saker på sosialrettens område i 2011, hvor den nærmere fordelingen fremgår av tabellen ovenfor. Sosialrett ble i 2010 skilt ut som eget rettsområde, etter tidligere å ha vært registrert sammen med helserett. For å få et dekkende bilde av hvor viktige disse sakene er, må de ses i sammenheng med tilgrensende områder, som boligrett, erstatningsrett og trygderett. Dette er forsøkt gjort nedenfor. På området for sosialrett har retten til bolig vært den største gruppen også i 2011 med 71 saker. Dette er en økning på nesten 60 prosent sammenlignet med Det er vanskelig å forklare hva som er årsaken til denne markante økningen i saker som gjelder retten til bolig. Saker om retten til bolig, enten det gjelder varig eller midlertidig bolig, gjelder der det offentlige er inne og bistår med å skaffe bolig. Et vanskelig boligmarked generelt kan muligens forklare noe av økningen. Gatejuristen har de siste årene hatt sosial- og helserett som særskilte satsningsområder gjennom helse- og rehabiliteringsprosjektene, som i årene ble finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Retten til bolig ble i disse årene satt et ekstra fokus på, noe som har blitt opprettholdt gjennom de påfølgende årene. Sett hen til et generelt vanskelig boligmarked i 2011, kan ettervirkningene av helse- og rehabiliteringsprosjektene muligens forklare noe av økningen vi har opplevd innenfor saksfeltet retten til bolig. Aften skriver den 24. januar 2012 om en kartlegging som Bydel St.Hanshaugen, Rusmiddeletaten og Legevakten har gjort om hvor mange norske statsborgere som bor ute i Oslo. I følge kartleggingen har 55 prosent av uteboerne tilbud om en eller annen form for midlertidig botiltak, som de av ulike årsaker har takket nei til. Regionleder i Frelsesarmeens rusomsorg tror at tilbudet er for dårlig tilpasset brukeren, når de velger å takke nei. Kartleggingen konkluderer med at antall personer som bodde ute i Oslo er 34 personer flere enn under samme telling i Dette samsvarer i stor grad hva Gatejuristen erfarer. 27

32 Disse sakene må også sees i sammenheng med rene boligrettssaker, som regel i forhold til private utleiere, der vi hadde 58 saker i Tar man også med saker som gjelder fast eiendom, blir det i alt 135 saker som gjelder bolig. Samlet sett er det å skaffe seg eller beholde et sted å bo noe en stor andel av våre klienter trenger rettshjelp til. Med tanke på den store satsningen som pågår fra myndighetenes side i forhold til å bidra til å sikre alle et sted å bo og å unngå at folk mister boligene sine, er dette urovekkende tall. Gatejuristen ønsker også i fremtiden å ha fokus på juridiske problemstillinger knyttet til retten til akutt overnatting og midlertidig bolig. Pengeytelser eller ytelser som i realiteten medfører en økonomisk stønad fra det offentlige, er en annen viktig saksgruppe, der rettighetene er spredt på flere regelsett. I 2011 hadde vi 36 saker som gjaldt stønad til livsopphold fra sosialtjenesten, fire saker som gjaldt nødhjelp og 80 saker som gjaldt trygd. Til sammen blir dette 120 saker, en økning på om lag 20 prosent. Det er stor grunn til å tro at en av årsakene til at vi har så mange saker knyttet til pengeytelser er at klientgruppen vår gjennomsnittlig har svært lav inntekt, og at de ønsker sine økonomiske rettigheter oppfylt i så stor grad som mulig. Dette kan også sees i sammenheng med en relativt stor andel erstatnings- og forsikringssaker, som utgjorde 73 saker i Trygderett Saksområde Totalt 7.0 Annet Alderstrygd Uførepensjon Grunnstønad Hjelpestønad Sykepenger Arbeidsledighetstrygd Yrkesskadetrygd Trygdeytelsens størrelse Etterbetaling til klient Tilbakekreving fra det offentlige Kvalifiseringsstønad * Overgangsstønad* Ung ufør* Frivillig/tvungen forvaltningsavtale** Arbeidsavklaringspenger* Totalt *- Ny sakskode i Arbeidsavklaringspenger ble innført og erstatter tidligere attføring-, rehabilitering- og midlertidig uføretrygd, jf. lovendringen av **- Frivillig/tvungen forvaltningsavtale var tidligere registrert under sakskoden Tvangsinngrep/tvungen forvaltning under sosial- og helserett. Gatejuristen mottok til sammen 80 saker som omhandler trygderett, en liten økning sammenlignet med De fleste av sakene på trygderettens område gjaldt uførepensjon, spørsmål knyttet til frivillig /tvungen forvaltning, samt arbeidsavklaringspenger, tilsvarende som for

33 1.1.8 Gjeld Saksområde Totalt 9.0 Annet Forhandling med kreditor Utenomrettslig inkasso- Inkasso Rettslig inkasso- Forliksrådet/Namsfogden Klage på utleggstrekk Frivillig gjeldsordning** Tvangsfullbyrdelse Tvungen gjeldsordning* Anmodning om økonomisk veiledning* Totalt *- Ny sakskode i 2010 **- Sakskode 9.07 het tidligere Forsøke selv- vilkåret og har fra 2010 fått en mer presis betegnelse. Vi mottok 73 gjeldssaker i 2011, mot 74 gjeldssaker i Mange mennesker med rusproblemer har dårlig økonomi og vi anser det derfor naturlig at gjeldsretten utgjør en relativt stor prosentandel av det totale saksantallet. Gatejuristen har siden oppstarten i 2005 som hovedregel henvist klienter som kommer til oss med gjeldssaker, til økonomisk rådgivning ved sosialtjenesten. Vi har deretter rutinemessig fulgt med på sosialtjenestens oppfølging av den enkelte klients sak. Vår erfaring er at det kan ta lang tid for våre klienter å få time hos økonomikonsulent på grunn av stor pågang og manglende ressurser hos NAV, noe som oppleves som svært belastende for våre klienter Arverett Saksområde Totalt 1.0 Annet Rett til arv,pliktdel med mer Testamenter Gaver og andre overføringer Arveoppgjør Totalt På arverettens område kom det inn 26 saker i Problematikken som går igjen, er at klienten føler seg forbigått av familiemedlemmer i arveoppgjør, slik at vedkommende ikke har fått den arven han eller hun mener å ha krav på. Rusavhengige får muligens ikke sin rettmessige arv fordi familiemedlemmer frykter at pengene vil bli brukt opp på rusmidler. Felles for sakene vi får inn, er at de som oftest er av stor økonomisk betydning for klienten. 29

34 Familierett Saksområde Totalt 2.0 Annet Skilsmisse/Skifteoppgjør Barnefordeling Bidrag Ektepakt Foreldreansvar Samværsrett og reisekostnader Samboerforhold/samboerkontrakt Registrert partnerskap Farskap Barnevern Totalt I 2011 mottok vi 33 saker på familierettens område, dette innebærer en markant økning sammenliknet med Tallene for 2011 ligger på et tilsvarende nivå som i Det er ingen områder som utpeker seg spesielt. Samværssaker er likevel det saksområdet hvor vi har flest saker. Når det gjelder barnevern, har klientene krav på fri rettshjelp uten behovsprøving, det vil si at klientene er unntatt fra inntekts- og egenandelsreglene. Disse sakene overføres derfor rutinemessig til en advokat som kan ta saken under fri rettshjelpsordningen Utlendingsrett Saksområde Totalt 13.0 Annet Bosettingstillatelse Familiegjenforening Reisedokument. Hjemlandets pass Arbeidstillatelse Asyl Utvisning Statsborgerskap* ID- papirer* Irregulære migranter Totalt *- Nye sakskoder for 2010 I 2011 hadde vi 31 saker på utlendingsrettens område. I utgangspunktet er det få saker som omhandler utlendingsrett, fordi vi har problemer med å nå ut til denne gruppen, se mer om dette under punkt 1.7 om klientenes nasjonalitet. 30

35 Straffe-, politi-, og fengselsrett Saksområde Totalt 10.0 Annet Veitrafikk, førerkort og promillekjøring Beslag (førerkortbeslag er pkt ), inndragning Politisaker (eks. misnøye), uoppgjorte forhold, forelegg Varetekt, straffeprosesuelle spørsmål, gjenopptakelse Brev, besøk, telefon Ransakelser, kontroller, urinprøver Reaksjoner ( 40)* Bortvisning Soningsberegning Helsetjenesten i fengsel* Ønsker forsvarer ifm. Straffesak (advokat/rettshjelper)* Vektersaker** Avhør** DNA-registrering Bistand til fornærmede** soning, soning i institusjon Spørsmål om anke Spørsmål ifm. innkalling til soning/utsatt soning med mer Bøter Totalt *- Nye sakskoder for 2010 **- Sakskode var tidligere sakskode for Klage, Sivilombudsmannen, sakskode var tidligere sakskode for Søknader og sakskode var tidligere sakskode for Utsatt for tyveri. Dette rettsområdet utgjør 141 saker i 2011, den nest største saksgruppen etter sosialrett. Erfaringsmessig kommer rusavhengige relativt ofte i kontakt med politiet, så det er ikke overraskende at vi har en del slike saker. Et av saksområdene som utpeker seg er saker mot politiet (uoppgjorte forhold og forelegg). Det fremgår av politiets påtaledirektiv for Oslo av februar 2010, at man kan ilegges bøter på minimum kr ,- dersom man blir tatt med mindre mengder narkotika i områdene rundt Oslo S, Vaterlandsparken og nedre Grünerløkka. Tilsvarende bøtesatser for andre steder i Oslo er på kr ,-. I 2011 har Gatejuristen bistått tre klienter i Oslo tingrett i forbindelse med slike forelegg. Vi er svært fornøyde med at bøtene ble satt ned av retten 31

36 og at det stilles spørsmål til politiets bøteleggingspraksis. I alle tre sakene varslet politiet at de ønsket å anke sakene, men dette ble ikke gjort Erstatnings- og forsikringsrett Saksområde Totalt 6.0 Annet Alminnelig erstatningsvilkår Erstatningskrav i kontraktsforhold Forsikringspolisedekningsområde Personskade Rettferdsvederlag - statlig* Pasientskadeerstatning Kommunal erstatningsordning* Yrkesskadeerstatning Voldsoffererstatning Totalt *- Tidligere sakskode 6.06 Billighetserstatning er nå delt opp i sakskodene 6.06 Rettferdsvederlag og 6.08 Kommunal erstatning. Gatejuristen har i 2011 opplevd en økning fra 2010 i saker vedrørende rettferdsvederlag fra staten og kommunal erstatning. Likeledes en nedgang i saker om voldsoffererstatning. Gatejuristen har i 2011 hatt en god dialog med Statens Sivilrettsforvaltning hva gjelder rettferdsvederlag. Det har i den forbindelse blitt gitt en nærmere avklaring av hva som faller innenfor henholdsvis rettferdsvederlag og voldsoffererstatning, således også hva gjelder pasientskadeerstatning. Avklaringen kan muligens forklare noe av endringene i tallene. I de tilfellene hvor Gatejuristen har overført saker vedrørende vederlagsordningen/rettferdsvederlagsordningen til advokat, har vi erfart at disse advokatene ikke har fått dekket dette arbeidet gjennom fri rettshjelp. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem da mange av våre klienter ikke ville klart dette på egenhånd. 32

37 Boligrett 5.0 Annet Inngåelse av leiekontrakt Depositum Garanti/sosialgaranti Forskuddsleie* Leieøkning Andre pengeytelser/gebyrer Vedlikehold* Prisavslag Dyrehold Vask etter flytting* Betalingsmislighold av leie Ro og orden, naboforhold Mangler og andre kontraktsbrudd Heving Oppsigelse Utkastelse Opptak i husstand Fremleie Husleietvistutvalget Totalt *- Nye sakskoder i 2010 Som det fremgår av tabellen, har Gatejuristen i 2011 hatt en mindre økning av saker innen saksområdet boligrett. De fleste sakene gjelder utkastelse, en tendens som følger fra de tidligere år Avtaler og forbrukerrett Saksområde Totalt 3.0 Annet* Kjøp og salg Avtaletolkning Tap av bankkort Totalt *- Tidligere kodet under Diverse annet Gatejuristen har i 2011 opplevd en stor økning i saker innen avtale- og forbrukerrett, spesielt hva gjelder kjøp og salg, men også innen avtaletolkning. Dette saksfeltet er likevel blant de saksområdene som Gatejuristen får færrest saker på. 33

38 Fast eiendom Saksområde Totalt 4.0 Annet Tvangssalg Totalt Det har vært en liten nedgang i saker knyttet til fast eiendom i Det er noe usikkert hvilke saker dette dreier seg om da de fleste sakene registreres under annet Skatter og avgifter Saksområde Totalt 11.0 Annet Ettergivelse og søknad om reduksjon Skjønnsligning og fastsettelse av skatt TV-lisens med mer Arveavgift* Totalt *- Ny sakskode i 2010 Som tabellen viser har det i 2011 vært en liten oppgang på saker under skatter og avgifter. Dette gjelder særlig skjønnsligning og fastsettelse av skatt. Vi har i 2011 opprettet god kontakt med Skattehjelpen i Skattedirektoratet. På bakgrunn av dette samarbeidet har vi hatt mulighet til å oversende saker direkte til Skattehjelpen, spesielt hva gjelder saker hvor klienter har blitt skjønnslignet. Dette har gitt våre klienter en mulighet til å få endret sine tidligere ligninger dersom disse har blitt feilaktig eller skjønnsmessig fastsatt. Dette er typisk saker våre klienter ellers ville hatt problemer med å få hjelp til. Sett hen til at de fleste av våre klienter har dårlig økonomi, vil slike saker kunne være av stor økonomisk betydning Arbeidsrett Saksområde Totalt 12.0 Annet Lønn og feriepenger* Lønnsgarantifondet/konkurs Avskjed Oppsigelse Arbeidskontrakt Arbeidsmiljø/arbeidsforhold* Totalt *- Ny sakskode i 2010 Det har vært en liten oppgang i saker knyttet til arbeidsrettslige problemstillinger i Det er vanskelig å gi en entydig forklaring på hva denne oppgangen skyldes. Arbeidsrett er 34

39 blant de saksområder Gatejuristen får inn færrest saker på. Dette skyldes trolig den lave prosentandelen av våre klienter som er i et arbeidsforhold Helserett Saksområde Totalt 14.0 Annet* LAR (metadon/subutex) Avrusning Tannlegebehandling Bytte fastlege Klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp Fornyet vurdering/second opinion* Hjemmesykepleie Journalinnsyn, retting av journal** Medvirkning/informasjon* Samtykke til behandling* Fristbrudd* Behandlingsavbrudd* Psykisk helse, kap Fritt sykehusvalg* Rett til nødvendig helsehjelp* Totalt *- Ny sakskode i 2010 **- Sakskode var tidligere sakskode for pasientrettigheter i sin helhet. Fra 2010 er pasientrettigheter delt opp i flere sakskoder. Tallene for 2008 og 2009 viser derfor pasientrettigheter i sin helhet, mens tallene for 2010 og 2011 viser kun tall knyttet til journalinnsyn, retting av journal. Helserett var tidligere registrert under saksområdet Helse- og sosialrett. Disse saksområdene ble i 2010 separert for å få en mer presis registrering, dette fremgår også av tabellen. Tallene for saksområdet helserett har hatt en økning siden Vi har hatt 20 oppsøkende saksmottak på helse- og rehabiliteringsvirksomheter i Ved flere av saksmottakene har vi også hatt foredrag om pasientrettigheter. Den oppsøkende virksomheten kan tenkes å ha bidratt til økningen i antall saker innenfor helserett. 35

40 Alminnelig forvaltningsrett Saksområde Totalt 15.0 Annet Offentlig veiledningsplikt Klage på saksbehandling (prosessuelle saker)* Klage på partsrettigheter Totalt *- Ny sakskode i 2010 Som det fremgår av tabellen registreres det få saker under alminnelig forvaltningsrett. Dette skyldes i stor grad at saker registreres under andre rettsområder. Dette utelukker likevel ikke at det foreligger prosessuelle og forvaltningsrettslige spørsmål i saken. Imidlertid anses det mest hensiktsmessig å registrere en sak under dens materielle del og dermed under andre saksområder Diverse Saksområde Totalt 16.0 Annet Diskrimineringssaker Klage på advokater Navn, fødselsdatoendring* Mangler ID/identifikasjon* Ikke juridisk problemstilling* Vergemålsloven Totalt Posten diverse omhandler saker fra ulike rettsområder. Grunnen til at vi har satt dem opp sammen, er at det er for få saker til at det er hensiktsmessig å skille dem ut som egne sakstyper eller kommentere dem utførlig. Det ble i 2011 registrert færre saker under sakskoden diverse. Dette kan skyldes en mer presis angivelse av sakskode av den enkelte saksbehandler, som har funnet det mer hensiktsmessig å registrere saken under andre rettsområder. 36

41 5.7 Klientens nasjonalitet Illustrasjonen viser at de aller fleste henvendelsene Gatejuristen mottok i 2011 var fra norske statsborgere, hele 775 saker. Fordelingen er svært lik slik den har vært de foregående årene. Antallet henvendelser fra personer fra andre land må sies å være påfallende lavt. Vår erfaring og tilbakemeldinger vi har fått fra klienter, andre rettshjelpstiltak og offentlige instanser tyder på at det generelt er vanskelig å nå ut til rusavhengige med ikke-vestlig bakgrunn. I noen kulturer er rusavhengighet dessuten forbundet med stor skam, slik at det blir tilnærmet umulig å oppsøke hjelp. Språkproblemer kan også ha medvirket til at antall utenlandske klienter er lavt. 37

42 5.8 Klientens bosted Ved spørsmål om bosted har vi valgt å ta utgangspunkt i den adressen klientene oppgir ved førstegangs henvendelse til Gatejuristen. Det er derfor ikke nødvendigvis samsvar mellom bostedsadresse, postadresse og folkeregistrert adresse. Det vil også være slik at en klient som har flere saker hos Gatejuristen vil bli registrert flere ganger i forhold til bosted. Kategorien UFB, uten fast bolig, inkluderer i dette tilfellet fengsel, midlertidige botilbud, samt hybelhus. Av de som har oppgitt bosted, bor de fleste varig eller midlertidig i Oslo. Dette er ikke overraskende, siden det bare er i dette området det er drevet oppsøkende virksomhet og systematisk markedsføring blant rusavhengige over tid. VI har også i dette området god kontakt med andre tiltak som er rettet mot og/eller benyttes av rusavhengige. I tillegg antas det at de fleste klientene som ikke har oppgitt hvor de bor, også oppholder seg i Oslo og omegn. Denne gruppen utgjør nesten ti prosent av henvendelsene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til de som ikke har oppgitt hvor de bor, siden en del av disse henvendelsene har kommet inn på telefon. Antall klienter som har oppgitt å være uten fast bopel har hatt en liten økning i 2011 sammenlignet med Med tanke på at vi i 2011 etablerte et samarbeid med Halden fengsel, kan dermed flere klienter tenkes å ha blitt registrert som UFB (uten fast bolig). Vi har erfart en økende tendens til at innsatte i fengsler henvender seg til oss pr. telefon, noe som da vil kunne få betydning for registreringen. Sammenlignet med tidligere år har vi hatt en relativt stor økning blant klienter som oppgir å ha sin bopel i Østfold. I begynnelsen av 2011 startet vi et samarbeid med Halden fengsel om å ha saksmottak for innsatte med rusproblemer. Dette kan derfor forklare noe av økningen vi har hatt i klienter fra Østfold. 38

43 5.9 Klientenes inntektsgrunnlag fordelt på antall saker Som det fremgår av tabellen, har en relativt betydelig andel av klientene ikke oppgitt inntektsgrunnlag. Det kan være flere årsaker til dette. Når saken blir tatt inn via telefon eller e-post, vil det ofte ikke være naturlig å etterspørre slike opplysninger. Tallene beror på klientenes egne opplysninger om inntekt og gjelder bare offisielle/lovlige inntektskilder. Enkelte klienter har flere inntektskilder, for eksempel både arbeidsinntekt og uføretrygd ved delvis uførhet. Imidlertid har vi bare registrert den enkelte klients hovedinntektskilde. Ytelsen uførestønad er det hyppigste forekommende inntektsgrunnlaget for våre klienter. I 291 (ca 34 prosent) av sakene vi har registrert i 2011, er det oppgitt at klienten har uførestønad som sin hovedinntektskilde. En stor andel av våre klienter mottar sosialstønad som eneste inntekt eller som tillegg til uførestønad. I kun 3,7 prosent av sakene vi har registrert er arbeidsinntekt oppgitt som viktigste hovedinntektskilde, nesten tilsvarende som i

44 5.10 Hvordan fikk klienten vite om Gatejuristen? Som det fremgår av tabellen er opplysninger om hvordan klienten fikk vite om Gatejuristen ikke oppgitt i ca 17 prosent av tilfellene. Dette skyldes delvis at det ved telefonhenvendelser og henvendelser per e-post, ofte ikke er naturlig å innhente slik informasjon. Den største andelen av henvendelsene på ca 50 prosent, er i kategorien har benyttet Gatejuristen før/har alltid visst om det. Under denne kategorien utgjør antagelig tidligere klienter som benytter oss igjen, en stor andel. Også i 2011 har vi registrert de som har fått vite om Gatejuristen via vår oppsøkende virksomhet. I de registrerte sakene oppgir ca 13 prosent at de har fått vite om Gatejuristen gjennom vår oppsøkende virksomhet. Venner utgjør også en relativt viktig informasjonskilde. At venner utgjør en så viktig informasjonskilde tyder på at Gatejuristen har opparbeidet seg tillit i rusmiljøet. Fordi det er knyttet en viss usikkerhet til registreringen, er det ikke grunnlag for å trekke klare slutninger ut fra denne tabellen. 40

45 Vedlegg 2: Organisasjonskart per