Eksperimentklubb elektro 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksperimentklubb elektro 2008"

Transkript

1 Eksperimentklubb elektro 2008 Veiledningsshefte for guider Utgave 2.0 Nils Kr. Rossing (Vitensenteret) Martin Kulhawczuk (Vitensenteret) Vitensenteret Trondheim

2 Midt Nordisk Vitensenteret 2008 Eksperimentklubb Elektro Veiledningshefte for guider Henvendelser om dette heftet kan rettes til: Vitensenteret Postboks Trondheim Tlf: Omslag og layout: Nils Kr. Rossing Trykk: NTNUtrykk NTNU Utgave

3 EKSPERIMENTKLUBB ELEKTRO 2008 Veiledningshefte for guider Besøk ved Nedre Leirfoss 3

4 4 Eksperimentklubb Elektro 2008

5 Innhold 1 Forord/Innledning Kursprogram Eksperimentklubb elektro/elektronikk MANDAG: Bli kjent med strøm og spenning Materialer til dagens aktiviteter: Tidsplan for dagen TIRSDAG: Bygging av elektriske modeller Materialer til dagens aktiviteter: Tidsplan for dagen ONSDAG: Ekskursjon Tidsplan for dagen TORSDAG: Bygging med elektronikksett Materialer til dagens aktiviteter: Tidsplan for dagen FREDAG: Bygging av elektronisk terning Materialer til dagens aktiviteter: Tidsplan for dagen Noen viktige momenter MANDAG: Bli kjent med strøm og spenning Bakgrunnstoff for guidene Grunnleggende begreper innen elektrisitetslæra Eksperimenter og byggeaktiviteter Tauillustrasjonen Øvelser med sluttet krets Ørsteds eksperiment, elektromagnetisme TIRSDAG: Bygging av elektriske modeller Bakgrunnsstoff kjemisk batteri Fra kjemisk til elektrisk energi Eddikbatteri Spenningsrekken Daniellcellen

6 4.1.5 Den forenklede Daniellcellen Tørrbatteriet Slik virker eddikbatteriet Eddikbatteriet på Vitensenteret i Trondheim Lag en høyttaler Hvordan virker mikrofoner og høyttalere? Lag en enkel høyttaler Lag verdens enkleste motor Bakgrunnstoff Fuktighetsdetektor Motivasjonsaktivitet: Støm gjennom kroppen Motivasjonsaktivitet: Hvem holder hverandre i hånda? Alternativ motivasjonsaktivitet: Vannlekkasje Lag en fuktighetsdetektor Koblingsskjema Komponentene Byggebeskrivelse fuktighetsdetektor Feilfinning Bruk av kretsen Onsdag: Ekskursjon Besøk ved Nedre leirfoss energiverk Lag verdens nest enkleste motor TORSDAG: Bygging med elektronikksett Innledende eksperimenter med BrainBox Videre eksperimenter med BrainBox Expert Lysstyrt tyverialarm (704) FMradio med volumkontroll Berøringsaktivert display Van de Graaffgeneratoren Utprøving av fuktighetsdetektoren FREDAG: Bygging av elektronisk terning Bygging av elektronisk terningen

7 7.2 Feilsøking og forebygging av feil Hvordan virker terningen Noen enkle statistikkoppgaver Undersøk sannsynlighetsfordelingen til terningen Referanser Litteratur Nettreferanser Appendix AFuktighetsdetektor på papp A.1 Éntransistors fuktighetsdetektor A.2 Totrinns strømforsterker med summer Appendix BFuktighetdetektoren B.1 Slik virker fuktighetsdetektoren B.2 Hva kan vi bruke kretsen til? Appendix CFargekoder for motstander

8 8 Eksperimentklubb Elektro 2008

9 1 Forord/Innledning Heftet er et hjelpemiddel for guider som skal gjennomføre Eksperimentklubben Elektro og elektronikk vinter, sommeren og høst Det gir faglig bakgrunn for elektrisiteslæra, forslag til aktiviteter og alle aktivitetsarkene som deltagerne får utdelt. Videre gir det tidvis råd til gjennomføring av aktivitene. Stoffet er hentet fra hefter og materiell utgitt ved Skolelaboratoriet ved NTNU, utarbeidet av Nils Kr. Rossing. En del av stoffet er også hentet fra kursheftet Eksperimenter mer! Aktivitetene knyttet til elektrobyggesettene BrainBox er hentet fra veiledningsheftene til byggesettene, utvalgt av Martin Kulhawczuk. Programmet er i hovedsak utarbeidet av Martin Kulhawczuk i samarbeid med Nils Kr. Rossing, men med innspill og justeringer på bakgrunn fra de innvolverte guidene. Juni 2008 Nils Kr. Rossing Martin Kulhawczuk 9

10 2 Kursprogram Eksperimentklubb elektro/elektronikk Eksperimentklubb Elektro MANDAG: Bli kjent med strøm og spenning Materialer til dagens aktiviteter: Ørsteds eksperiment: 24 enkle kompasser 24 ledninger 24 4,5 V batteri Magnetsklie Elektromagnet: 24 bolter med mutter 24 kobbertråder 100 binders 24 4,5 V batteri Avslør hemmelig boks: 6 hemmelig bokser (Fysikkløypa) 6 strømprober (batteri 4,5V, ledning og pære) 2 lange tau ca. 4,5 m Tidsplan for dagen Oppmøte Samles på seddelloftet når alle er kommet. Info om uken, presentasjon av gruppeledere, bli kjent med gruppene. Utdeling av navneskilt, Tskjorter og utdeling av mapper. Kort forklaring av hva strøm er (ladning i bevegelse) (vi bruker tauillustrasjonen). 10

11 GUIDE 1 (Rød gruppe Vi eksperimenterer med elektrisk strøm (Seddelloftet). Ørsteds eksperiment, magnetsklie 15 min. Lag en elektromagnet, test ut styrken på elektromagneten 30 min. Hva brukes elektromagneter til? Hva har vi i utstillinga? 15 min Frilek Lunsj (Seddelloftet) Hva er elektrisk strøm? (Geologirommet) Tauillustrasjon 15 min. Avslør hemmelige bokser, tegn koblingsskjema 15 min Orbitronkjøring 1230 Dagen avsluttes (Seddelloftet) Oppsummering på loftet GUIDE 2 (Gul gruppe): Vi eksperimenterer med elektrisk strøm (Seddelloftet). Ørsteds eksperiment, magnetsklie 15 min. Lag en elektromagnet, test ut styrken på elektromagneten 30 min. Hva brukes elektromagneter til? Hva har vi i utstillinga? 15 min Frilek Lunsj (Seddelloftet) Orbitronkjøringe Hva er elektrisk strøm? (Geologirommet) Tauillustrasjon 15 min. Avslør hemmelige bokser, tegn koblingsskjema 15 min Dagen avsluttes Oppsummering på Seddelloftet 11

12 GUIDE 3 (Grønn gruppe): Orbitronkjøring Hva er elektrisk strøm? (Geologirommet) Tauillustrasjon 15 min. Avslør hemmelige bokser, tegn koblingsskjema 15 min Frilek Lunsj (Seddelloftet) Vi eksperimenterer med elektrisk strøm (Seddelloftet). Ørsteds eksperiment, magnetsklie 15 min. Lag en elektromagnet, test ut styrken på elektromagneten 30 min. Hva brukes elektromagneter til? Hva har vi i utstillinga? 15 min. 1230: Dagen avsluttes GUIDE 2 (Blå gruppe): Hva er elektrisk strøm? (Geologirommet) Tauillustrasjon 15 min. Avslør hemmelige bokser, tegn koblingsskjema 15 min Orbitronkjøring Frilek Lunsj (Seddelloftet) 1130 Vi eksperimenterer med elektrisk strøm (Seddelloftet). Ørsteds eksperiment, magnetsklie 15 min. Lag en elektromagnet, test ut styrken på elektromagneten 30 min. Hva brukes elektromagneter til? Hva har vi i utstillinga? 15 min Dagen avsluttes 12

13 2.2 TIRSDAG: Bygging av elektriske modeller Materialer til dagens aktiviteter: Kjemisk batteri og fruktbatteri: 12 filmbokser 2 flasker eddik 12 sinkelektroder 12 kobber elektroder 6 lysdioder 6 sitroner 12 sakser 18 krokodilleklemmer 12 multimeter 12 4,5V batterier 12 9V batterier Høyttaler: 24 magnetlåser 24 papptalerkener Tynn kobberledning 24 biter smergelpapir Stereoanlegg Enkel elektromotor: 24 1,5V AA batterierr 24 skruer 24ledninger 10 cm 24 neodymmagneter Fuktighetdetektor: 24 byggebeskrivelser 13

14 14 Eksperimentklubb Elektro byggesett (piezoelektrisk summer, 2 motstander, 2 transistorer, 2 grønne ledninger, 1 blå ledning, 1 rød ledning, 2 binderser, 1 kretskort) 24 4,5V batteri 12 loddebolter m/stativ 24 biter loddetinn 12 sideavbitere 4 avmantlingstenger Tidsplan for dagen 0830: Oppmøte og utdeling av navneskilt Rød og grønn gruppe Kjemisk batteri (seddelloftet) Lag kjemisk batteri, seriekobling av celler Demonstrasjon av fruktbatteri Mål spenning på ulike batterier (4,5V, 9V, eddikbatteri, fruktbatteri) Frileik Lag høyttaler og enkel motor (Seddelloftet) Lag en høyttaler 15 min Lag en enkel elektromotor 15 min Lunsj (Seddelloftet) Lag en fuktighetsdetektor (Oppfinnervrekstedet) Bygg fuktighetdetektoren (alle lager hver sin) Undersøk hva det går strøm gjennom Ev. videre arbeid med hemmelig boks Ev. aktivitet: Hvem holder hvem i hånden 1230 Dagen avsluttes Gul og blå gruppe: Lag høyttaler og enkel motor (Seddelloftet) Lag en høyttaler 15 min Lag en enkel elektromotor 15 min

15 Frileik Kjemisk batteri (Geologirommet) Lag kjemisk batteri, seriekobling av celler Demonstrasjon av fruktbatteri Mål spenning på ulike batterier (4,5V, 9V, eddikbatteri, fruktbatteri) Lunsj (Seddelloftet) Lag en fuktighetsdetektor (Seddelloftet) Bygg fuktighetdetektoren (alle lager hver sin) Undersøk hva det går strøm gjennom Ev. videre arbeid med hemmelig boks Ev. aktivitet: Hvem holder hvem i hånden 1230 Dagen avsluttes 2.3 ONSDAG: Ekskursjon Husk å ta med: Matpakke Kontaktliste Mobiltelefon Tlf: til Team trafikk: Tidsplan for dagen Alle grupper: 0830 Oppmøte og utdeling av navneskilt Samling på Seddelloftet Buss til Nedre Leirfoss Omvisning (Rød Gul / Blå Grønn) Lunsj Lag en elektromotor (Verdens nest enkleste) Buss tilbake til Vitensenteret 1230 Dagen avsluttes 15

16 2.4 TORSDAG: Bygging med elektronikksett Eksperimentklubb Elektro Materialer til dagens aktiviteter: 6 BrainBox BrainBox Expert 12 byggeveiledninger Tidsplan for dagen 0830 Oppmøte og utdeling av navneskilt 0845 Felles samling på seddelloftet Grønn og gul gruppe: Bygge elektronikk (Seddelloftet) Lag elektronikkretser med BrainBox Frilek Bygge elektronikk (Seddelloftet) Lag elektronikkretser med BrainBox Expert Lunsj Test ut fuktighetsdetektor og Van der Graaff (Geologirommet) Teste ut fuktighetsdetektor Van der Graaff generator 1230 Dagen avsluttes Rød og Blå gruppe: Bygge elektronikk (Geologirommet) Lag elektronikkretser med BrainBox Frilek Test ut fuktighetsdetektor og Van der Graaff (Geologirommet) Teste ut fuktighetsdetektor Van der Graaff generator 16

17 Lunsj Bygge elektronikk (Seddelloftet) Lag elektronikkretser med BrainBox Expert 1230 Dagen avsluttes 2.5 FREDAG: Bygging av elektronisk terning Materialer til dagens aktiviteter: Elektronisk terning: 24 byggesett Elektronisk terning (Skolelaboratoriet) 24 byggebeskrivelser 24 skjema for statitikk 24 x 4,5V batterier 12 loddebolter med stativ 24 kveiler med loddetinn 12 sideavbitere 4 avmantlingstenger 2 tinnsugere 1 multimeter for feilfinning Tidsplan for dagen 1230 Oppmøte og utdeling av navneskilt Lunsj på Seddelloftet Lage elektronisk terning Blå Gul Seddelloftet Rød Grønn Oppfinnerverkstedet Frileik Lage elektronisk terning Rigge opp seddelloftet Deltakerne tar imot familien 17

18 og er guider for dem, viser familien loftet og alt de har laget i løpet av uka Orbitron for familien 1700 Diplom og årskort deles ut 1800 Vitensenteret stenger dørene 2.6 Noen viktige momenter Viktige momenter som Eksperimentklubbleder må ta opp under intro første dag: Dere er i dag ambassadører for vitensenteret. Det er derfor viktig at dere oppfører dere bra i senteret, dere har jo vitensenterskjorter. En på hver gruppe skal være klokkeansvarlig, dvs at han/hun skal passe på at resten av gruppa ikke kommer for sent til aktivitetene i løpet av dagen. Ikke noe søtsaker under klubben Ikke lov til å prøve orbitron eller kræsj under frilek Ikke lov til å henge i butikken under klubbtiden Samme regel som på skolen, vi rekker opp hånda når vi skal si noe Ikke lov til å bruke mobiltelefon under klubben. Kun ved behov! Guidene skal spise lunsjen i lag med gruppa si. 18

19 3 MANDAG: Bli kjent med strøm og spenning Denne første dagen skal vi undersøke hva elektrisk strøm er og hvordan vi kan formidle dette til deltagerne på Eksperimentklubben. 3.1 Bakgrunnstoff for guidene Grunnleggende begreper innen elektrisitetslæra Vi vil i dette kapittelet se nærmere på noen sentrale begreper innen elektrisitetslæra. Primært skal vi se på en enkel atommodell, elektriske ledere og isolatorer. Dessuten skal vi forsøke å lage forklaringsmodeller for strøm og spenning. La oss starte med å skissere en enkel atommodell. En atommodell Kjennskap til en enkel atommodell er en forutsetning for å forstå elektrisk strøm. Det er imidlertid viktig å presisere at det bare dreier seg om en modell. Ingen har sett et atom, det er derfor ingen som kan si eksakt hvordan det ser ut eller er bygget opp. Alle atomer har en kjerne somhovedsakelig består av to typer elementærpartikler, protonene som er positivt ladet og nøytronene som er uten ladning. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har med å gjøre. I ulike avstander fra kjernen finner vi svermer av negativt ladede elektroner. Enkelt sagt er disse ordnet i skall som ligger i forskjellig avstand fra kjernen. Et atom vil ha like mange elektroner som det er protoner i kjernen, og siden ladningen til ett elektron har samme størrelse, men med motsatt fortegn, som ladningen til et proton i kjernen, vil atomet som helhet være elektrisk nøytralt. Elektronene er i større eller mindre grad bundet til atomene. Hos metaller kan de ytterste elektronene bevege seg relativt fritt i forhold til atomene. Hos isolatorer, som er meget dårlige elektriske ledere, er elektronene sterkt bundet til sine atomer. Figur 1 Enkel atommodell. frie elektroner Figur 2 En elektrisk leder har mange frie elektroner. 19

20 Frie elektroner Eksperimentklubb Elektro 2008 Elektrisk strøm og spenning I en elektrisk leder vil de frie elektronene virre rundt på en tilfeldig måte. Kobler vi et batteri over ledningen med de frie elektronene, vil de bevege seg mot den positive polen på batteriet. Batteriet setter opp et elektrisk felt i ledningen. De ladete elektronene vil dermed begynne å falle i feltet slik gjenstander faller i gravitasjonsfeltet. Elektrisk felt Elektroner Figur 3 Et metall har frie elektroner som vil bevege seg mot den positive polen på batteriet. Vi kan som en analogi tenke oss at vi befinner oss i et rom med en mengde bordtennisballer. Rommet er i utgangspunktet uten tyngdefelt. Uten gravitasjonsfelt Med gravitasjonsfelt Dersom vi Figur 4 Rom med og uten gravitasjonsfelt. slipper ballene vil de sveve rundt på måfå. Gir vi rommet et tyngdefelt, vil alle ballene bevege seg i retning med feltet og legge seg på gulvet. Dersom vi et øyeblikk tenker oss at ballene var uten masse (vekt), ville de fortsette å sveve til tross for tyngdefeltet. Forutsetningene for at ballene skal falle til gulvet, er at de både har masse og befinner seg i et tyngdefelt. Som vi skal se så gjelder omtrent det samme for elektroner. 20

21 Det er viktig å presisere for elevene at det ikke bare er batteriet som inneholder elektroner, men at ledningene er fulle av dem. Når så batteriet tilkobles, oppstår et elektrisk kraftfelt i ledningen som gjør at elektronene i metallet settes i en ordnet bevegelse mot batteriets positive pol. Det er også viktig å merke seg at feltet utbrer seg med lyshastigheten, men at gjennomsnittsfarten til elektronene bare er noen mm i sekundet. Figur 5 En elektrisk leder kan sammenlignes med et langt rør med baller. En elektrisk leder kan sammenlignes med et langt rør som er fullt med baller. Dytter vi inn en ball på venstre side, faller det umiddelbart ut en på høyre side (figur 5). Gjennomsnittsfarten til ballene er liten, men responsen fra venstre til høyre side er umiddelbar. Strømstyrken gjennom en elektrisk leder er definert som: Den totale ladningen som passerer gjennom et tverrsnitt av lederen i løpet av ett sekund. tverrsnitt elektroner Figur 6 Strømstyrken er lik ladning pr. tidsenhet. Mange elever synes det er ulogisk at elektronene beveger seg en vei, mens strømretningen er definert i motsatt retning. Dette skyldes at positiv strømretning er definert som den retningen positive ladninger vil bevege seg i et elektrisk felt. Strømretning Elektronstrøm hos positive ioner Strømretning Strømretning Figur 7 I en oppløsning med positive ioner vil ionene bevege seg i strømretningen. 21

22 De frie ladningene i en elektrisk leder er negativt ladet, mens i batteriet er det de positivt ladete ioner som er de frie bevegelige ladningsbærerne. Mens elektronstrømmen går mot strømretningen i en elektrisk leder, vil de positive ionene i batteriet gå med strømretningen 1. Det er derfor ikke bare av historiske årsaker at elektrisk strømretning er defineres motsatt av den retningen elektronene beveger seg. Det er også fornuftig. En kan utfordre elevene til å tenke etter hva som ville ha skjedd dersom en ball (se analogien foran) hadde hatt negativ masse (f.eks. hadde veid 100 gram), hvilken vei ville den da ha falt når den ble sluppet i tyngdefeltet? Ut fra det vi har omtalt foran så vil batteriet sette opp et elektrisk felt inne i lederen som tvinger elektronene til å bevege seg mot den positive polen på batteriet. Jo større spenning batteriet har, jo større strøm vil det klare å drive gjennom kretsen. For virkelig å forstå hva det elektriske feltet betyr for ladningstransporten og den elektriske strømmen, skal vi ta fram igjen den mekanisk modellen (figur 8). Vi tenker oss kuler som ruller langs en renne. I den øverste renna har kulene en viss potensiell energi (evne til å utføre arbeid). Den slake helningen på renna får kulene til å rulle langsomt mot høyre. Når de kommer til enden av renna faller de utfor kanten samtidig som de akselereres. I fallet vil kulene utføre et arbeid enten ved at de treffer hindringer underveis, eller ved at de treffer den nederste renna. Energien frigjøres ved at det høres et smell og ved at treffpunktet kan bli deformert og oppvarmet. Tyngdefeltet Figur 8 Mekanisk modell av elektrisk strøm. 1. Prosessene i batteriet er mer kompliserte enn omtalt her. I praksis vil det eksistere både positive og negative ioner og elektroner som vil bevege seg i henhold til sin ladning. 22

23 Så ruller kulene langsomt tilbake til gutten som løfter kulene opp i den øverste renna slik at de på ny kan rulle mot høyre og utføre et arbeid. Gutten utfører et arbeid ved å tilføre kulene energi. La oss merke oss følgende: Uten tyngdefelt vil ikke kulene rulle langs renna, og slett ikke falle utfor kanten. Kulene vil rett og slett ikke ha noen potensiell energi, og kan derfor ikke utføre noe arbeid. Uten masse vil ikke kulene ha noen vekt og kan ikke bli påvirket av tyngdefeltet. De vil ikke rulle langs renna og ikke falle utfor. Vi kan altså slå fast at vi både må ha et tyngdefelt og kuler med masse for at energi skal kunne transporteres og frigjøres. La oss så gå tilbake til elektronene som beveger seg i ledningen. Bevegelsesretning for negative ladninger S kolelaboratoriet for Lite elektrisk felt Lite elektrisk felt Stort elektrisk felt Bevegelsesretning for negative ladninger Figur 9 Elektriske ladete partikler faller i det elektriske feltet. I lyspæra faller de langt på kort tid og avgir mye energi. På samme måte som gutten tilfører kulene potensiell energi i tyngdefeltet, tilføres de ladete elektriske elektronene, potensiell energi i det elektriske feltet som lages av batteriet. Når elektronene faller gjennom det elektriske feltet i lyspæra så avgir de sin potensielle elektriske energi i glødetråden som begynner å gløde pga. oppvarming. Dette skjer ved at elektronene støter sammen med atomer i glødetråden. At dette skjer nettopp i glødetråden og ikke i ledningen til og fra, skyldes at glødetråden er laget slik at den yter stor motstand mot elektronene, mens ledningene yter liten motstand. På vei tilbake til batteriet har de mistet sin potensielle energi og må få ny energi i batteriet. Her blir de løftet opp til toppen av det elektriske feltet og kan falle gjennom feltet på nytt og avgi energi. Batteriet tilfører elektronene energi ved å løfte dem opp 23

24 til et høyere elektrisk potensiale, slik at de blir istand til å utføre et elektrisk arbeid. Dette tilsvarer at gutten tilfører kulene potensiell energi slik at de kan utføre et mekanisk arbeid når de faller. La oss igjen merke oss følgende: Uten et elektrisk felt vil ikke elektronene bevege seg langs ledningen, og slett ikke gå gjennom lyspæra. Elektronene vil rett og slett ikke ha noe potensiell energi og kan derfor ikke utføre noe arbeid i lyspæra. Uten ladning vil ikke elektronene bli påvirket av det elektriske feltet, og de vil ikke bevege seg langs ledningen og ikke gå gjennom pæra. Vi kan altså slå fast at vi både må ha et elektrisk felt og elektroner med ladning for at elektrisk energi skal kunne transporteres og frigjøres. Vi skjønner også at strømmen av partikler i begge ledningene er den samme, dvs. strømmen brukes ikke opp i lyspæra. På samme måte som kulene ikke forsvinner selv om de faller fra den øvre til den nedre renna. 3.2 Eksperimenter og byggeaktiviteter Tauillustrasjonen For å illustrere strøm, spenning, motstand og batteri i en sluttet krets, kan følgende aktivitet være et alternativ. La deltagerne danne en ring på stykker. De skal stå vendt inn mot sentrum av ringen, med hendene foran seg. Legg et tau som er sveiset sammen til en ring, i hendene deres. Én av deltakerne velges til batteri. Denne skal trekke i tauet slik at det glir gjennom de krummede hendene til deltagerne. Økt spenning kan illustreres ved at batteriet drar hardere (fortere), da vil tauet gå fortere i kretsen. Elektrisk motstand kan illustrereres ved at samtlige griper forsiktig rundt tauet. Det blir da tyngre for batteriet å dra tauet gjennom hendene til deltagerne. Jo hardere de holder om tauet, jo større motstand. Når motstanden økes, vil hastigheten på tauet reduseres, med mindre batteriet øker trekkrafta (spenningen økes). Deltagerne legger merke til at hastigheten til tauet er den samme alle steder langs 24

25 tauet (strømmen i en sluttet krets er den samme uansett hvor i kretsen en måler). De legger også merke til tauet må være sammenhengende hele veien rundt om det skal gå strøm. Brytes tauet, vil det etter kort tid slutte å bevege seg rund i kretsen (strømmen i en kretsen vil slutte å gå når kretsen åpnes) Øvelser med sluttet krets Som vi har sett tidligere i dette heftet, så må vi ha en sluttet krets for at det skal gå strøm. I det neste eksperimentet skal deltagerne bruke denne kunnskapen til å finne ut hvordan et sett med hemmelige bokser er koblet opp innvendig. Øvelsen er ment å trene elevene i å tenke sluttet krets og å planlegge en måleserie for å løse en logisk oppgave. De svarte boksene Elevene får utdelt en boks som det stikker ulike antall ledninger ut av, en lyspære i sokkel, ett batteri og nødvendige ledninger. Først skal elevene lage en måleprobe ved hjelp av batteriet, lyspæra og ledningene. Med denne kan de bestemme om det er elektrisk forbindelse mellom to punkter. Hver gruppe får en svart boks og skal bruke proben til å finne ut hvordan ledningene er koblet sammen inne i boksen. De skal deretter tegne boksens koblingsskjemaet. Flere bokser kan gå på rundgang mellom gruppene. For å gjøre oppgaven spennende, kan en ta tida den enkelte elevgruppen trenger for å tegne det riktige koblingsskjemaet. Oppgaven egner A B C D Probe seg til å gjøres i grupper på to eller tre elever. Skolelaboratorietfor E F G H En elev kan tegne Figur 10 En enkel måleprobe og en svart boks. kretsskjema mens de andre to foretar målingene. Løsningene på Eksperimentklubbens bokser er gjengitt i figurene under. 25

26 Figur 11 Løsningene på de svarteboksene A, B, C og D. Figur 12 Løsningene på de svarteboksene F, G og R.. 26

27 3.2.3 Ørsteds eksperiment, elektromagnetisme Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted ( ) gjorde i 1820 en epokegjørende oppdagelse. Under en forelesning ved Kjøbenhavns universitet fikk han støtte for sin mistanke om at elektrisk strøm i en ledning påvirker en magnetnål. At dette ikke var oppdaget tidligere, skyldtes delvis at den franske fysikeren Charles de Coulomb ( ) med stor autoritet hadde slått fast at det ikke var noen sammenheng mellom elektrisitet og magnetisme. Ørsteds oppdagelse ble publisert og den franske fysikeren André Marie Ampère ( ) gjentok forsøket i Paris kort tid etter. Hans Christian Ørsted Eksperiment: 1 Ørsteds eksperiment Til dette eksperimentet trengs et batteri, en ledning og et kompass. Legg kompasset på bordet. Hold ledningen i nærheten av kompasset idet batteriet kortsluttes ved hjelp av ledningen. Det vil da gå en kraftig strøm gjennom ledningen og kompassnåla gir utslag. På grunn av kompassnålas utslag vet vi at det oppstår et magnetfelt rundt en strømførende ledning. Dette feltet kan illustreres med sirkellinjer. Kompassnåla vil rette seg inn langs feltlinjene. Legg merke til at nåla skifter retning når vi legger den henholdsvis over og under ledningen. Det samme skjer når vi snur strømretningen. Batteriet er snudd I dette eksperimenet har vi brukt et vanlig kompass som stiller seg inn mot den magnetiske nordpol. 27

28 Vi legger merke til at kompassnåla ikke peker vinkelrett på ledningen som forventet. Dette kommer av at når det går strøm i ledningen, vil kompassnåla både påvirkes av det jordmagnetiske feltet og det magnetiske feltet rundt ledningen. Magnetisk felt rundt ledning Nord Strøm Nord Jordmagnetisk felt Nord Når kompasset påvirkes av begge feltene samtidig, blir den stående på skrå. Påvirkningen av jormagnetismen blir mindre dersom strømmen i ledningen er stor. Elektromagneter Det elektromagnetiske prinsippet utnyttes blant annet i elektromagneter. Elektromagnetisme gjør det mulig å slå av og på magnetisme ved hjelp av elektrisitet. Elektromagneter brukes i mange sammenhenger, for eksempel i dørholdere, elektrisk styrte brytere (releer), lydhoder på båndopptakere, innslaget i startmotorer på biler, kraner som løfter jernskrap osv. La oss først lage en elektromagnet: Lag selv: 1 Lag en elektromagnet Slik lager du en elektromagnet: Materialer: 1 bolt med mutter (80 mm) 1 papirstrimmel (50 mm bred) 5 10 meter lakkisolert kobbertråd (f.eks. 0,3 mm) 2 binders 1 4,5 V flatbatteri Litt isolasjonsband eller tape Verktøy: Loddebolt, om du har Kniv 28

29 3) Skrap av isolasjonen på begge endene. 4) 1. Skru mutteren Mutter 1) inn på skruen 2) slik at papirstrimmelen Skrue passer akkurat mellom mutteren og skruen. Rull med lakkisolert 2. Vikle den isolerte kobbertråd kobbertråden rundt skruen utenpå papiret. La begge endene stikke ut ca. 15 cm. 3. Bruk en liten kniv eller litt sandpapir til å skrape av isolasjonen på kobbertråden. Du ser at den blir litt blankere når isolasjonen er borte. Loddebolt Loddetinn 4. Lodd binderser på hver av ledningene. 5. Koble til batteriet, og undersøk om skruen blir magnetisk. 5) Seriekobling av to flatbatterier 6. Undersøk hvilke andre ting enn binders som lar seg tiltrekke av magneten. 7. Undersøk om ulike materialer tiltrekkes med forskjellig styrke. Hvor mye sterkere blir magneten dersom du bruker to flatbatterier koblet i serie? Hva om du kobler dem i parallell? 29

30 Hvor sterk er elektromagneten? Styrken til en elektromagnet bestemmes av flere forhold: Antall vindinger med ledning. Jo flere vindinger på spolen, jo sterke magnet. Dette forutsetter imidlertid at strømmen holdes konstant. I virkeligheten vil motstanden i vindingene øke med antallet og dermed vil strømmen reduseres. Strømstyrken. Jo sterkere strøm jo sterkere magnet (høyere spenning gir vanligvis større strøm). Kjernen i magneten. En kjerne av for eksempel jern vil samle feltlinjene slik at magnetfeltet nær enden av jernstykket blir kraftigere enn om det ikke var jern inne i spolen. For å bestemme hva som er nord og sydpol på en elektromagnet, benyttes høyrehåndsregelen. Høyrehåndsregelen Nord Legg høyre hånd omkring spolen slik at fingrene peker i strømretningen. Tommelen vil da peke på elektromagnetens nordpol. Husk at strømretningen er definert fra pluss til minuspolen på batteriet. Som tidligere nevnt brukes elektromagneter til svært mange forskjellige ting i samfunnet vårt. En anvendelse er å omdanne varierende elektrisk strøm til lyd. Dette har vi tidligere sett på i avsnitt hvor vi laget en enkel høyttaler. La elevene gjøre følgende eksperimenter: Eksperiment: 2 Elektromagnet I dette eksperimentet skal vi undersøke hvor sterk en hjemmelaget elektromagnet er. Koble ledningene fra magneten til klemmene på et 4,5 Volts batteri. 30

31 Seriekobling av to 4,5Volt batterier Undersøk hvor sterk magneten er ved å heng binders eller muttre på den. Hvor mye sterkere blir magneten dersom du bruker en seriekobling av to 4,5 Volts batterier? 31

32 32 Eksperimentklubb Elektro 2008

33 4 TIRSDAG: Bygging av elektriske modeller På tirsdag skal vi lage kjemisk batteri, høyttaler og en enkel motor. 4.1 Bakgrunnsstoff kjemisk batteri Fra kjemisk til elektrisk energi Et batteri er et eksempl på at energi kan lagres kjemisk. Når vi tapper batteriet for energi, får vi energien ut som elektrisitet. I forbindelse med elektriske biler og annet mobilt utstyr, er en av de store utfordringene å lage gode batterier som kan lagre store mengder energi Eddikbatteri I grunnskolen er det ikke uvanlig at man lager enkle batterier ved å stikke kobber og sinkstaver ned i eddik, for så å få en lysdiode til å lyse når den kobles mellom sinken og kobberet. Et slikt batteri er svært lite effektivt og egentlig litt vanskelig å forklare, men man kan forundres og glede seg over at det i all sin enkelhet, kan levere nok elektrisk energi til å drive lysdioden noen minutter. La oss se hvordan vi kan lage et slikt batteri. Lag selv: 2 Materialer: Lag et eddikbatteri av filmbokser 2 filmbokser eller andre små beholdere 2 kobberstrimler 2 sinkstrimler 1 skrue m/mutter eller 3 krokodilleklemmer Eddik, Cola, sintronsyre eller noe annet surt 33

34 Verktøy: Tang, skrujern Ev. loddebolt eller bor Alder: Ca. 10 år Vi skal nå lage et batteri med to celler. Hver celle gir ca 0,6 Volt. Dette er litt for lite til å få en lysdiode til å lyse, derfor kobler vi to celler etter hverandre i serie for å få ca. 1,2 Volt. Sink Sink 1. Ta to filmbokser uten lokk, og tape Kobber Kobber dem sammen, som vist på figuren til venstre. Flat 2. Klipp opp strimler av tynne plater side av kobber og sink. To strimler av hvert slag, ca. 7 cm lang og 1 cm bred. 3. Lodd eller skru sammen en kobber og en sinkstrimmel i den ene Sink Skru sammen eller lodde enden. Dersom du bruker skrue, må du også bore hull i strimlene. En kan bruke en krokodilleklemme for å holde de to strimlene sammen. 4. Ta en lysdiode og bøy beina ut til siden. Flat 5. Fest en sinkstrimmel til det korteste beinet på lysdioden (beinet nærmest den flate siden på dioden). Du kan bøye strimmelen rundt og klemme eller lodde den til beinet, eller bruke en krokodilleklemme. 6. Fest kobberstrimmelen på samme måte til det andre beinet. side Sink Sett ovenfra Kobber 7. Stikk kobber og sinkstrimmelen ned i filmboksene der boksene berører hverandre. Dioden monteres med én strimmel i hver boks. Husk at det aldri skal være to strimler av samme materiale i samme boks, og de må ikke berøre hverandre. Sink Kobber Sink Kobber 34

35 8. Hell husholdningseddik opp i de to boksene og dioden lyser (en kort stund). Lysdioden lyser fordi det går elektrisk strøm gjennom den. For at det skal gå strøm, må det være en elektrisk spenning mellom sink og kobberstaven. Skal vi forstå hva som skaper spenningen (potensialforskjellen), må vi se nærmere på spenningsrekken Spenningsrekken Det viser seg at forskjellige stoffer har ulik evne til å holde på elektronene. For eksempel er elektronene sterkere bundet til kobberatomene enn hva som er tilfelle for sinkatomene. Et stoff som mister elektroner, oksideres, mens et stoff som tar til seg elektroner, reduseres. Et stoff som gir fra seg elektroner til et annet stoff, kalles et reduksjonsmiddel, siden det gjør at det andre stoffet blir redusert. Et stoff som opptar elektroner fra et annet stoff, kalles av samme grunn et oksidasjonsmiddel. Spenningsrekken sier noe om stoffenes evne til å holde på sine elektroner. Det viser seg at kobber (Cu) har større evne til å trekke til seg elektroner, enn det sink (Zn) har. En evne som styrkes når kobber opptrer som ioner 2 (Cu 2 ). Denne evnen uttrykkes som en spenning. Jo mer negativ spenning jo svakere elektronbinding, og jo mer positiv, jo sterkere elektronbinding. Tabellen under gjengir noen stoffers plass i spenningsrekken 3 for en halvcelle ved en konsentrasjon på 1 mol/l: Magnesium: 2,38 V (Mg 2 2e Mg (s)) Aluminium 1,66 V (Al 3 3e Al (s)) Sink 0,76 V (Zn 2 2e Zn (s)) Bly 0,13 V (Pb 2 2e Pb (s)) Hydrogen 0,00 V (2H 2e H 2 (g)) Sølv 0,80 V (Ag e Ag (s)) Kobber 0,34 V (Cu 2 2e Cu (s)) Gull 1,83 V (Au e Au (s)) Må avgi elektroner Oksidasjonsmiddel Reduksjonsmiddel Oksidert Zn e Opptar elektroner Redusert Cu 2. Et ion er et atom eller et molekyl som har mistet eller mottatt ett etter flere elektroner. Ionene er derfor enten positive eller negative og kan derfor bidra til ladningstranssport (strøm). 3. Verdiene er hentet fra 35

36 Det er flere årsaker til at noen stoffer har større tiltrekningskraft på elektroner enn andre. En årsak er størrelsen til atomet. Små atomer som har relativt mange positive ladninger i kjernen, holder bedre på sine elektroner, enn større atomer med færre postive ladninger. Dersom vi løser opp kobbersulfat (CuSO 4 ) i vann, får vi en væske med positive kobberioner (Cu 2 ) og negative sulfationer (SO 2 4 ). Dette kalles en elektrolytt 4. Dersom vi stikker Zn Zn 2 en sinkstav ned i oppløsningen, vil sinken reagere med kobberionene. Sink vil miste elektroner og bli til sinkioner 2 SO 4 Cu 2 SO 2 Zn 2 4 Cu Cu 2 (som løser seg i vannet). Kobberionene tar opp elektroner og blir til kobbermetall. Grunnen til at kobberionene tar opp Zn Cu 2 Zn 2 Cu elektroner, mens sinken avgir, er stoffenes ulike evne til å holde på elektroner I denne prosessen overføres ladninger fra sinken (Zn) som blir oksidert (Zn 2 ), til kobberionet (Cu 2 ) som blir redusert (Cu). Dette er en reaksjon som avgir energi og som bidrar til å varme opp oppløsningen. Det er imidlertid vanskelig å nyttiggjøre seg ladningstransporten, som f.eks. til å få en lysdiode til å lyse. Sink Men det finnes andre løsninger som gjør det mulig å nyttiggjøre seg transporten av ladninger.. Sink Zn Daniellcellen Daniellcellen er oppkalt etter den e Zn 2 Cu 2 e engelske kjemiker og fysiker John Zn SO 4 SO 4 Frederic Daniell ( ), som Sinksulfat Kobbersulfat oppfant en lignende celle i Cellen som tradisjonelt har vært benyttet i skolen, har bestått av to kar med saltoppløsning, to elektroder og en saltbro mellom karene. I det ene karet stikkes en sinkstav ned i en sinksulfatoppløsning (ZnSO 4 ), mens en kobberstav stikkes ned i en kobbersulfatoppløsning (CuSO 4 ). Sinkstaven er, som for tørrbatteriet, en aktiv del av batteriet. Sinken avgir elektroner til staven etter hvert som den løser seg opp og danner sinkioner (Zn 2 ) i oppløsningen. Sinkstaven kalles derfor ofte den negative polen til Daniellcellen. K NO 3 NO 3 K Saltbro K K NO 3 Kobber Cu 4. En elektrolytt er et stoff som har bevegelige ioner (ladde partikler), og kan derfor lede elektrisk strøm. Den kan være en væske eller som i tørrbatteriet, et geleaktig stoff. 36

37 I det andre karet er kobberstaven kun en elektrisk leder mellom kobberionene i oppløsningen og strømsløyfa. Kobberstaven er derfor ikke en del av den kjemiske prosessen i cellen og kunne derfor vært byttet ut med en kullstav eller et annet ledende materiale som ikke forstyrrer den kjemiske reaksjonen. Den er kun en elektrisk forbindelse mellom kobberionene, som er cellens egentlige plusspol, og den ytre kretsen med lysdioden. En saltbro forbinder de to karene. 0,76 V 0,34 V Broen kan være et urør fylt med kaliumnitrat (KNO 3 ), eller langt enklere, et tørkepapir dyppet i saltvann (NaCl). Broen transporterer kalium (K ) og nitrationer (NO 3 ), samtidig som den hindrer kobberionene (Cu 2 ) i å reagere direkte med sinkstaven uten at elektronene går gjennom strømkretsen. Dermed oppnås en sluttet krets. På grunn av sink og kobberionenes ulike evne til å holde på elektroner, vil det oppstå en potensialforskjell (spenning) på ca. 1,1 V mellom de to polene. Dette gjenspeiles i deres plassering i spenningsrekken. Vi kobler til en ytre krets som har en lysdiode. Spenningen mellom de to polene vil drive en elektronstrøm gjennom den ytre kretsen fra sinkstaven til kobberstaven, slik at lysdioden lyser. Sinkstaven fortsetter å løse seg opp idet den avgir elektroner og danner sinkioner (Zn 2 ). Kobberstaven på sin side får tilført elektroner via den ytre kretsen som kobberionene i oppløsningen opptar. Dermed dannes kobbermetall som felles ut eller legger seg på kobberstaven. Saltbroa skaper en sluttet krets som gjør ladningstransporten i kretsen mulig, ved at K og NO 3 vandrer hver sin vei i broa. Vi ser at det som driver cellen er kobberets og sinkens forskjellige evne til å binde til seg elektroner. Dette kommer til uttrykk i deres plass i spenningsrekken og bestemmer polspenningen i cellen. Når sinkstaven er gått i oppløsning, eller alle kobberionene er trukket ut av oppløsningen, vil prosessen stoppe og cellen er utladet [4]. Sink Elektronstrøm e NO 3 e K NO K 3 e Zn 2 e Cu 2 e e Zn 2 SO SO 4 Sinksulfat Zn Zn 2 2e Ytre krets Kobber Kobbersulfat Cu 2 2e Cu 37

38 4.1.5 Den forenklede Daniellcellen For praktisk bruk er Daniellcellen unødig komplisert. Det viktigste er sinkstaven som avgir sinkioner og kobberionene som mottar elektroner, og at de to prosessene adskilles slik at ladningsforflytningen skjer i den ytre kretsen. Lise Kvittingen og PerOdd Eggen ved Inst. for kjemi ved NTNU, har kommet fram til følgende forenklede utgave av den galvaniske cellen. Som elektroder brukes sink og kullstaver. Sinkstaven stikkes ned i en oasis som er mettet med en saltoppløsning som vil inneholde ioner. Natriumsulfat eller vanlig bordsalt (NaCl) kan brukes. Overflødig saltoppløsning fjernes før den dyppes ned i kobbersulfatoppløsningen. Pass på at oasisen stikker opp over oppløsningen slik at sinkstaven ikke kommer i berøring av kobbersulfatoppløsningen. Oasisen erstatter saltbroa i Daniellcellen. Siden kullstaven ikke inngår i prosessen, kan den ersattes med en kobberstav om en slik er lettere tilgjengelig. Denne cellen fungerer omtrent som Daniellcellen. Når kretsen er sluttet via en ytre krets, vil sinkstaven løse seg opp i oasisen idet den avgir elektroner. Kobberionene i elektrolytten vil likeledes søke mot kullstaven hvor de opptar elektroner og danner rent kobber. Ionetransporten i saltoppløsningen i oasisen sørger for at kretsen blir sluttet. For å oppnå tilstrekkelig spenning kan flere celler seriekobles som vist i figuren under. Pass på at kullstav kobles til sinkstav og at den lange ledningen på lysdioden kobles til en plusspol (en kullstav). Oasis Sink Zn Saltløsning NaSO 4 (NaCl) Cu 2 SO 4 2 Kull C Sink Kull Sink Kull Sink Kull Sink Zn C Zn C Zn C Zn Kull C Cu 2 SO 4 2 Cu 2 SO 4 2 Cu 2 SO 4 2 Cu 2 SO 4 2 Batterier fylt med væske er ikke alltid hensiktsmessig, selv om beholderne kan forsegles. De fleste batterier som brukes i dag er derfor tørre. Derav også navnet tørrbatteri. 38

39 4.1.6 Tørrbatteriet Figuren på neste side viser en forenklet versjon av et tradisjonelt tørrbatteri slik vi kjenner det fra lommelykta eller CDspilleren. Som nevnt kalles batteriet tørt siden det ikke innholder væsker (elektrolytter) som flyter fritt i beholdere slik som i gammeldagse bilbatterier. En enkel battericelle kan bestå av en kullstav omgitt av en kappe av brunstein (MnO 2 ) som står midt i en beholder av sink (Zn). Rommet mellom kullstaven og sinkbeholderen, er fylt med et geleaktig stoff som inneholder ammoniumklorid (NH 4 Cl). Ammoniumkloriden er ionisert, dvs. spaltet i H og Cl ioner, slik at det geleaktige stoffet blir elektrisk ledende (elektrolytt). I tillegg begynner sinkbeholderen å løse seg sakte opp ved at den avgir sinkioner (Zn 2 ) til elektrolytten, mens de negative elektronene bli igjen på sinkbeholderen. Brunsteinen Sink (Zn) Isolerende lokk NH 4 Cl NH 3 H Cl MnO 2 Elektrolytt Zn 2 2e MnO 2 H 2e Mn 2 O 3 H 2 O Potensialforskjell 1,5 V (MnO 2 ) reagerer med H ionene i elektrolytten og danner Mn 2 O 3 og vann (H 2 O), til dette trenges 2 elektroner (2e ). I overgangen mellom sinkbeholderen og ammoniumkloriden, foregår en kjemisk prosess som avgir frie elektroner, mens det nær kullstaven skapes et behov for frie elektroner. Zn NH 3 H Cl 39

40 Som i Daniellcellen deltar sinkbeholderen aktivt i prosessen og blir batteriets negative pol. Kullstaven derimot, deltar ikke i selve prosessen, men er kun en elektrisk forbindelse mellom batteriets egentlige pol, som er i elektrolytten. Selv om batteriets plusspol er inne i batteriet (H Eksperimentklubb Elektro Slik virker eddikbatteriet Eddikbatteriet er langt mindre effektivt enn Daniellcella og dessuten mindre oversiktlig. Eddik er en syre som danner hydrogenioner (H ) når den blandes i vann. Den utblandete eddiken utgjør batteriets elektrolytt. Når sinkstaven stikkes ned i den sure eddiken, vil den løse seg opp, og positive sinkioner (Zn 2 ) forlater sta Zn Zn 2 2e NH H 3 Cl MnO 2 H 2e Mn 2 O 3 H 2 O e e e e ionene), er det vanlig å betegne kullstaven som batteriets positive pol. I prinsippet kunne vi ha byttet ut kullstaven med en kobberstav, eller en annen leder som ikke forstyrrer reaksjonen i batteriet. Når batteriet står ubelastet (ingen ytre krets) vil vi måle en spenning mellom polene på ca. 1,5 V. Spenningen skyldes, som vi har sett, egenskaper ved de stoffene batteriet er bygget opp av og deres innbyrdes plassering i spenningsrekken. Kobler vi en ledning mellom polene, vil elektronene strømme gjennom ledningen fra den negative til den positive polen på grunn av potensialforskjellen mellom polene. Dette forrykker balansen i batteriet og påskynder de kjemiske prosessene slik at potensialforskjellen mellom polene opprettholdes. La oss tilslutt se om vi også kan forklare eddikbatteriet. Lydiode Kobber e e e H 2 H 2 Eddik H e e ē H 2 H H e H 2 Zn H e e e H e Zn H H H e Zn e e ē e e H 2 H e e Zn H Zn e e e ē Zn Zn H H H e e H 2 e eē e e H H e e e 2H 2e H 2 (g) 0,0 V e Sink Zn Zn 2 2e 0,76 V 40

41 ven, mens elektronene blir igjen (sinken avgir elektroner og blir oksidert). Sinkstaven blir batteriets negative pol. På grunn av sinkens og hydrogenets plass i spenningsrekken, vil det være en potensialforskjell (spenning) på ca 0,76 V mellom de to. Som tidligere nevnt fungerer kobberstaven som en elektrisk forbindelse til hydrogenionene, som er batteriets egentlige positive pol. En kullstav ville ha gjort samme nytten. Ved kobberstaven vil hydrogenionene (H ) motta elektroner og boble opp som hydrogengass (H 2 ). Sinkstaven vil løses opp og danne sinkioner (Zn 2 ) samtidig som elektronene blir igjen på staven. Vi bruker en lysdiode til å lage en "vei" for elektronene mellom sinkstaven og kobberstaven. På veien vil elektronene passere lysdioden som vil lyse dersom spenningen er høy nok. Siden en spenning på 0,76 V er noe lavt for at lysdioden skal lyse, kan det være fornyftig å seriekoble to celler. Ideelt sett vil vi da få en spenning på ca. 1,52 V som er nok til å drive lysdioden. Siden H ionene befinner seg overalt i oppløsningen, vil de også reduseres ved sinkstaven. Dermed trenger ikke elektronene å gå veien om lysdioden, og vi får ingen nytte av dem. Dette er en viktig årsak til at denne type batterier er lite effektive. 41

42 4.1.8 Eddikbatteriet på Vitensenteret i Trondheim Sink Kobber Eddik og vann Sink Kobber Eddik og vann På Vitensenteret i Trondheim har vi montert en stor utgave av edikkbatteriet. Her har vi brukt to glasskar. Karene er fylt med fortynnet eddiksyre ( elektrolytt). En kobberstav og en sinkstav senkes i hvert av de to karene. Hvert glass er en battericelle. I vårt tilfelle har vi seriekoblet to battericeller. Dette gir tilstrekkelig høy spenning til at lysdioden lyser. Sitronbatteri (seriekobling av sitroner) Sink Kobber I stedet for å bruke filmbokser eller glasskar, kan vi også bruke to halve sitroner og stikke kobber og sinkstrimlene ned i fruktkjøttet som vist på figuren til venstre. Fruktkjøttet er så surt at sitronen vil oppføre Kobber seg som et eddikbatteri. Sink En lysdiode vil normalt trenge en spenning på 0,6 0,7 V for å lyse. Siden en celle av denne typen bare leverer en spenning på drøyt 0,7 V, så vil vi trenge to celler for at lysdioden skal lyse skikkelig. 42

43 4.2 Lag en høyttaler Hvordan virker mikrofoner og høyttalere? Mikrofonen kan sammenlignes med øret. Når lydbølgene treffer membranen i mikrofonen settes den i bevegelse. En spole viklet av kobberledning, er festet til baksiden av membranen. En magnet stikker inn i spolen fra baksiden.når spolen beveger seg i forhold til magneten, vil det oppstå elektriske strømmer i spolen. Strømmen i spolen vil variere i takt med lydbølgene som treffer membranen. Membran Lydbølger Ledning viklet på en spole Mikrofon Gjennomskåret Elektrisk lydsignal Magnet Forsterker Høyttaleren virker omvendt av mikrofonen. Det elektriske lydsignalet ledes gjennom spolen på høyttaleren. Inne i, og rundt spolen er det plassert en magnet. Når det elektriske lydsignalet ledes gjennom spolen skapes et magnetfelt som varierer i takt med lydsignalet. Det varierende magnetfeltet rundt spolen setter høyttalermembranen i bevegelse. Bevegelsen gir i sin tur opphav til trykkendringer, det vil si lyd. En mikrofon klarer ikke gi lyd til en høyttaler uten at signalet forsterkes opp slik at det blir kraftig nok til å drive høyttaleren Lag en enkel høyttaler I det neste eksperimentet skal vi lage en superenkel høyttaler. Høyttaler Gjennomskåret Spole Magnet Membran Lydbølger Lag selv: 3 Materialer: Verktøy: Lag verdens enkleste høyttaler 1 magnetlås med låseplate 2 meter vikletråd 0,3 mm 1 papptallerken Kniv CDspiller eller gammelt stereoanlegg 43

44 1. Fest kobbertråden til det ene øret på magnetlåsen. Gjør enden av ledningen cm lang. 1 Metallplater Øre 2 3 Festes Festes 2. Vikle ca. 20 vindinger på langs av magneten slik at spolen ligger mellom metallplatene. 3. Fest den andre enden til det andre øret. Gjør enden av ledningen cm lang Skrap bort isolasjonen på de to ledningsendene ved hjelp av en kniv. 5. Hold magnetlåsen midt under papptallerkenen og legg låseplata på den andre siden rett over magneten, slik at den sitter fast. 6. Høyttaleren er nå ferdig og kan kobles til høyttaler eller hodetelefonuttaket på en radio eller CDspiller. 5 Innside 6 Utside 7 Låseplate Til CDspiller 7. Bruk en øretelefon eller høyttalerplugg og koble deg til uttaket på radioen eller CDspilleren. 8. Når signalene fra høyttalerutgangen på CDspilleren ledes gjennom spolen, vil styrken til magneten variere i takt med signalet og skape en vibrasjon i tallerkenen. 5 44

45 4.3 Lag verdens enkleste motor Vi skal i det neste eksperimentet utnytte at det dannes et magnetfelt omkring en strømførende ledning idet vi skal lage en superenkel motor. Eksperiment: 3 Verdens enkleste motor, med roterende magnet Til dette eksperimentet trengs en kraftig neodymmagnet, en skrue, ett rundbatteri og en ledning, gjerne med tynne kordeller (lisse). Hold batteriet inne i hånda. La skruehodet feste seg til sentrum Skrue av magneten. La spissen til den nå magnetiske skruen, feste seg til den negative polen på batteriet (underst). Hold ledningen borttil den positive polen på batteriet (øverst) og før den andre inntil siden av magneten. Husk å ta isolasjonen av endene på ledningen. Da vil du se at strømmen gir magneten et spark slik at den begynner å rotere. BATTERI 5. Etter en idè fra Høgskolen i SørTrøndelag (HiST). 45

46 Grunnen til at magneten går rundt er den samme som i forrige eksempel. Bruk regelen til å forklare hvordan de magnetiske feltlinjene virker sammen med feltet rundt den strømførende ledningen og på den måten skaper en kraft som gir rotasjon. A) B) Batteri C) D) Opphengt i skrue Ledning fra polen på batteriet S Magneten sett fra siden Strømretning Kraft Magnetfelt S N Magneten sett fra siden Magnetiske feltlinjer sett fra siden S S Magneten sett ovenfra S N Magnetiske feltlinjer sett ovenfra Kraft For å forstå hva som skjer, så må vi ha høyrehåndsregelen i tankene. Denne forteller oss hvilken vei kraften virker på en strømførende ledning som befinner seg i et magnetfelt. Den runde magneten har en nordpol (N) og en sydpol (S). På figuren har vi plassert sydpolen opp. Når vi holder ledningen borttil kanten av magneten, vil det gå en elektrisk strøm fra kanten og inn mot sentrum av magneten (radielt). Derfra følger strømmen skruen opp til minuspolen på batteriet. Magneten omgir seg med et magnetfelt som vist på figuren (B). Eksperimenter synes å tyde på at det er strømmen som går radielt gjennom magneten som er skyld i at den roterer. Magnetfeltet som dannes rundt denne strømmen vil sammen med det interne magnetfeltet i magneten gi en kraft som driver magneten rundt. Når strømmen har retning inn mot sentrum av magneten, og det indre magnetfeltet peker nedover, får vi en kraft som kommer ut av papirplanet (se figur B) og C)). 4.4 Bakgrunnstoff Fuktighetsdetektor Vi skal nå lage en fuktighetsdetektor som gir lyd når to av ledningene fra kretsen knyttes sammen gjennom vann eller noe som er fuktig. La oss imidlertid først se hvordan vi kan motivere deltagerne 46

47 4.4.1 Motivasjonsaktivitet: Støm gjennom kroppen Det er viktig at elevene blir motivert til å løse en oppgave. En slik motivasjon kan skapes på mange måter. En måte er å sette oppgaven inn i en sammenheng der de kan kjenne seg igjen. Vi foreslår følgende problemstilling: Går det strøm gjennom kroppen? Vi har et batteri, en lyspære og noen ledninger. Dersom vi kobler en ledning fra den ene polen på batteriet til den ene polen på lyspæra, og videre fra den andre polen på lyspæra og tilbake til den andre polen på batteriet, så ser vi at pæra lyser. Strømmen går fra batteriets positive pol () gjennom ledningen til lyspæra, gjennom glødetråden i pæra og tilbake til batteriets negative pol (). Når strømmen passerer glødetråden i lyspæra, varmes den opp slik at den begynner å gløde. rof teirot arobaleloks rof teirota robaleloks Figur 13 Lyspæra lyser ikke når kroppen blir en del av strømkretsen. Dersom vi kobler oss selv inn i kretsen, som vist på tegningen til høyre på figur 13, får vi ikke lys i lyspæra. I dette tilfellet må strømmen gå både gjennom kroppen og gjennom glødetråden i lyspæra. Hva kommer det at pæra slutter å lyse når vi er innkoblet? Dette kan ha to årsaker: 1. At kroppen vår ikke leder strøm. 47

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Enkel elektronisk krets

Enkel elektronisk krets Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Elektrolab I: Løgndetektor

Elektrolab I: Løgndetektor Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen

Detaljer

Bygg en elektronisk terning

Bygg en elektronisk terning Bygg en elektronisk terning Skolelaboratoriet ved NTNU 06.06.05 - nkr 1. Ta ut monteringsplata. På komponetsida skal komponentene stå, på loddsiden skal vi lodde dem til kobberbanene. (rød, rød, sort,

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr.

Vitensenteret. Trondheim. Antenne. Spole Magnet. Mikrofon. Høyttaler Kommunikasjon. Experimentarius forklarer hvordan radioen virker. Nils Kr. Vitensenteret Trondheim Antenne Spole Magnet Mikrofon Høyttaler Kommunikasjon Experimentarius forklarer hvordan radioen virker Nils Kr. Rossing VITENSENTERET Midt Nordisk Vitensenteret 2001 Kommunikasjon

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Men la oss begynne enkelt å se på hvordan vi kan lage noen hjelpemidler egnet til utforskning.

Men la oss begynne enkelt å se på hvordan vi kan lage noen hjelpemidler egnet til utforskning. 2.6 Utforskning av kretser I dette avsnittet skal vi se på hvordan vi kan utforske enkle elektriske kretser for bedre å forstå hvordan strømmen oppfører seg i slike kretser. Grunnlaget er å forstå at kretsen

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU I denne artikkelen skal vi vise hvordan vi kan bygge en roterende blomst ved hjelp av ett solcelleflak. Prosjektet egner seg godt for

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08

STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08 STIGA PARK PRO 20 PRO 16 ROYAL PRESIDENT COMFORT EXCELLENT 8211-0278-08 1 2 3 4 5 2 6 K 7 J G H J I 8 9 S R T Q 10 11 C D E, F A F J B K 3 NO NORSK 1 GENERELT Dette symbolet betyr ADVARSEL. Hvis du ikke

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Tirsdag r r

Tirsdag r r Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 6 Tirsdag 05.02.08 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Fra forrige uke; Gauss

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Fusdetektor, lærersider

Fusdetektor, lærersider Fusdetektor, lærerr Fus betyr først, og en fusdetektor kan for eksempel avsløre hvem som først trykker på svarknappen i en spørrekonkurranse. Kretsen kan også oppdage tjuvstart i sprintløp, om så bare

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Onsdag og fredag

Onsdag og fredag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 7 Onsdag 11.02.09 og fredag 13.02.09 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Gauss

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb) BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har 2 elektroner i sitt ytterste elektronskall. Atom A

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Lærlinghefte Elektrisitet Navn:

Lærlinghefte Elektrisitet Navn: Lærlinghefte Elektrisitet Navn: Ill.: Nina Myklebust Nøkkelsetninger System 1. Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til. 2. Et system er satt sammen av deler som jobber sammen. 3. Alle delene

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Onsdag og fredag

Onsdag og fredag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 13 Onsdag 25.03.09 og fredag 27.03.09 Amperes lov [FGT 30.1, 30.3; YF 28.6, 28.7; AF 26.2; H 23.6; G 5.3] B dl = µ 0

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER

MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING FOR GARASJEPORTÅPNER Vennligst les denne manualen nøye før du installerer Innhold A. Deleliste.. 2 B. Funksjoner.. 3 C. Montering.. 4 D. Fjernkontroll og design.. 7 E. Programmering..

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Newton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta"

Newton Camp modul 1188 Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta Newton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Elevene skal bygge tre ulike båter med ulike fremdriftsmetoder. Båtene vil være

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27 Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter Kortfatta målsetning: Forstå at magnetiske monopoler ikke fins, kun dipoler. (mens elektriske monopoler fins, dvs. +q, -q) Lære at permanente magneter og elektromagneter

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer