GEOTEKNSIK RAPPORT PROSJEKT MØLLENES NÆRINGSPARK, ALTA KOMMUNE FORPROSJEKT FLOM- OG SKREDSIKRINGSTILTAK DOKUMENT NR

Transkript

1 GEOTEKNSIK RAPPORT ALTA KOMMUNE PROSJEKT MØLLENES NÆRINGSPARK, ALTA KOMMUNE FORPROSJEKT FLOM- OG SKREDSIKRINGSTILTAK DOKUMENT NR MAI 2014 SWECO NORGE AS OG INSTANES POLAR AS

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Bakgrunn 2 3 Faresoner for skred 5 4 Sikkerhetsklasse, og geoteknisk kategori 6 5 Sikringstiltak for sørepeskred/flomskred Klimafaktorer for sørpeskred Dimensjoneringskriterier Sikringstiltak i elveløpet Skredforbygning på vestsiden av elveløpet RenSK og plastring 11 6 Sikringstiltak mot steinsprang Berggrunn Befaring Utløpsmodellering av steinsprang Skredfarevurdering Anbefalinger 15 7 Kostnadsestimat 16 8 Bibliografi 16 Figurliste FIGUR 1: OVERSIKTSKART, AKTUELT OMRÅDE ER MERKET MED RØD SIRKEL. 1 FIGUR 2: MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE LØSMASSEKART 3 FIGUR 3: MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE LØSMASSEKART OVERSIKT 4 FIGUR 4: SKREDVIFTE OG KILDEOMRÅDER FOR STEINSPRANG 4 FIGUR 5: FARESONEKART UTARBEIDET AV NGI. 5 FIGUR 6: DIMENSJONERENDE «VANNFØRING» 8 FIGUR 7 UTLØP I FJORDEN 10 FIGUR 8: BEKKEFARET VED VANNINNTAKET 11 FIGUR 9: BERGGRUNNSKART FRA OMRÅDET 12 FIGUR 10: ØVRE DEL AV INDUSTRIOMRÅDET MOT HANSENHAUGEN 13 FIGUR 11: VURDERING AV FARE FOR STEINSPRANGL 15 Tabelliste TABELL 1: SIKKERHETSKLASSER VED PLASSERING AV BYGGVERK I SKREDFAREOMRÅDE 6 TABELL 2: VÆRTYPER SOM KAN UTLØSE SØRPESKRED 7 TABELL 3 JORDARTSPARAMETERE 9 TABELL 4 VEILEDENDE KOSTNADSESTIMAT 16

4 Bilag Tegninger Tegning 001 Skredvoll - situasjonsplan Tegning 002 Skredvoll - oppriss Tegning 003 Skredvoll - snitt Tegning 004 Betongmur - prinsipp Vedlegg Vedlegg 001 G-PROG-beregning betongmur repo002.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

5 1 INNLEDNING Alta kommune er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Møllenes Næringspark. Næringsparken ligger på vestsiden av Kåfjorden, ca. 10 km sørvest for Alta sentrum, se Figur 1. Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet høsten 2013 en rapport som viser at planområdet er lokalisert på nedsiden av potensielle fareområder for stein og sørpeskred (Norges Geotekniske Institutt, 2013). NGI har foreslått avbøtende tiltak for å redusere utbredelsen av fareområdene. SWECO Norge AS har på oppdrag fra Alta kommune utført et forprosjekt for avbøtende tiltak slik det fremgår av NGIs skredrapport. Forprosjektet inneholder følgende elementer: - Forslag til geoteknisk kategori og sikkerhetsklasse - Komplett og detaljert beskrivelse av grunnforhold på stedet. - Behov for geotekniske grunnundersøkelser. - Dimensjonering og prosjektering av sikringstiltak i elveløpet. - Hovedarbeider identifiseres med typer og mengder. - Forslag til fundamentering av sikringstiltakene. - Overslagsberegninger for fyllinger og skjæringer. - Kostnadsoverslag for anleggsarbeidene. - Prinsippskisser. Figur 1: Oversiktskart, aktuelt område er merket med rød sirkel. 1 (16) repo002.docx

6 2 BAKGRUNN NGI har påpekt at planområdet ligger på en skredvifte med avsetning i minst fire trinn (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Det laveste trinnet (trinn 4), som ligger ovenfor eksisterende industribygg, er antatt å være fra en flom-/skredhendelse 20.mai 1932, se Figur 2 og Figur 4. Skredviften er antatt å bestå av flomskredmateriale og fluviale avsetninger. I tillegg er det skredmaterialer fra steinsprang på de delene av viften som ligger under de bratte bergpartiene. Figur 2 og Figur 3 viser løsmassekart fra den nasjonale løsmassedatabasen (Norges Geologiske Undersøkelser, 2012), hvor det gule området indikerer elveavsetninger. Over Møllenes består løsmassene av skredmaterialer og tykke moreneavsetninger. Dette er kildeområdet for materialer til flomskredviften ved Møllenes. Høyere oppe i terrenget består løsmassene av et tynt morenedekke. De omkringliggende fjelltoppene i nærheten har en høyde på omlag 300 m.o.h. i vest og ca. 200 m.o.h. mot nordøst. Mølleneselven stiger bratt innover dalen og er kildeområde for flomskredene som har vært med på å danne viften. Terrenget i fjellet er delvis skogkledd. I høyden er det vegetasjon i form av lyng, gras og mindre buskvekster. Kildeområdene for steinsprang kommer fra Hansenhaugen i sørvest og fjellryggen like over den nordvestlige delen av vifta. Multiconsult utførte i totalsonderinger mellom eksisterende verkstedhall og strandsonen (Multiconsult AS, 2007). Plasseringen av noen av disse boringene er også vist på Figur 2. Tomten nord for E6 ligger i følge Multiconsult i skjæring. På sjøsiden av E6 ligger tomten delvis på elveavsetninger og delvis på fylling ut i sjøen. Totalsonderingene ble avsluttet i meget faste masser, 15,5 til 23,5 meter under terreng. Undersøkelsene indikerer grus- og steinholdige masser. Multiconsult foreslår karakteristisk friksjonsvinkel på 38 for friksjonsmaterialet. Det er ikke utført grunnundersøkelser på oversiden av eksisterende verkstedhall. Det bør utføres totalsonderinger i dette område dersom det skal etableres en skredvoll mot elva. 2 (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

7 Trinn 4: Avsetning fra flom- / skredhendelse i 1932 T5 T7 T1 T4 T9 T8 Figur 2: Møllenes industriområde løsmassekart 3 (16) repo002.docx

8 Figur 3: Møllenes industriområde løsmassekart oversikt Kildeområder for steinsprang skredvifte Figur 4: Skredvifte og kildeområder for steinsprang repo001.docx (16) DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

9 3 FARESONER FOR SKRED Figur 5 viser faresonekart for området, utarbeidet av NGI. De røde områdene har nominell årlig frekvens for skredhendelser på 1/1000, de oransje områdene har nominell årlig frekvens for skredhendelser på 1/5000. NGIs rapport konkluderer med at sørpeskred vil arte seg som ekstremflom nede på Møllenes, og at det må etableres en relativt høy og kraftig voll for å sikre område 2 mot slike hendelser. I tillegg anbefaler NGI at det må sikres mot steinsprang i område 1 og 3. I ettertid har Alta kommune gitt tilbakemelding på at det ikke er aktuelt å bygge i område 3. Dette området er derfor ikke vurdert nærmere i denne rapporten. Figur 5: Faresonekart utarbeidet av NGI. 5 (16) repo002.docx

10 4 SIKKERHETSKLASSE OG GEOTEKNISK KATEGORI Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2010). TEK10 definerer sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder og sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder. I følge NGI skal Møllenes industriområde vurderes etter sikkerhetsklasser for skred (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Tabell 1 viser sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredområder. Byggverk i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelde for garasjer og naust. Byggverk i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Byggverk hvor konsekvensen av en skredhendelse kan være stor, for eksempel næringsbygg, boligblokker, rekkehus med mer enn tre enheter skal sikkerhetsklassen være S3. Slike byggverk skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer byggverk som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Utearealer tilhørende et byggverk hører i utgangspunktet til samme sikkerhetsklasse som byggverket, men man gå vurdere å gå ned en klasse under gitte omstendigheter. For dette prosjektet velges det sikkerhetsklasse S3. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I henhold til Eurokode 0 (Standard Norge, 2008) defineres byggverks plassering med hensyn til konsekvens- og pålitelighetsklasse CC2/RC2 for dette tiltaket. Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B i tabell B1 (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). De aktuelle sikringstiltakene klassifiseres, iht. NA.A1 (901), som «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold» og plasseres i pålitelighetsklasse CC/RC =2. Geoteknisk prosjektering skal utføres på grunnlag av Eurokode 7 (Standard Norge, 2004/2008). For sikringstiltakene skal det benyttes konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer, og det er ikke forventet spesielt vanskelige grunn- og belastningsforhold basert på den tilgjengelige informasjonen. Prosjekteringen i forprosjektet er derfor basert på kvantitative geotekniske data og analyser og rutinemessige prosedyrer som sikrer at grunnleggende krav er oppfylt. Dette medfører at det er benyttet geotekniske kategori 2 for prosjektering av skredvollen. Bruddmekanismen i det antatte friksjonsmaterialet vil være nøytralt, og det kan benyttes partialfaktor γ m = 1,4 ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser. 6 (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

11 Det er imidlertid ikke utført grunnundersøkelser i området som blir berørt av ledevollen. Det anbefales derfor at det utføres totalsonderinger i dette område for å bestemme løsmassenes relative fasthet og dybde til bergoverflaten. Hvis det påtreffes andre jordarter enn grus- og steinholdige masser må det i detaljprosjektet gjøres endringer i prosjekteringen. 5 SIKRINGSTILTAK FOR SØREPESKRED/FLOMSKRED 5.1 KLIMAFAKTORER FOR SØRPESKRED Statens vegvesen har utarbeidet en egen veiledning for flom- og sørpeskred. Det er klare indikasjoner på at det i utgangspunktet er spesielle forhold som kan utløse sørpeskred. Tabell 2 viser værtyper som kan utløse sørpeskred basert på veiledningen fra Statens vegvesen (Statens vegvesen, 2012). Tabell 2: Værtyper som kan utløse sørpeskred Værtype Kriterier Typiske områder Kraftig nedbør på Store nedbørsmengder om Kystnære områder med eksisterende snødekke vinteren temperaturvekslinger rundt 0 C Kraftig snøsmelting kombinert med noe nedbør >50 mm nedbør per døgn Opptrer oftest sent på våren Kritisk grense for nedbør og snøsmelting ca. 50 mm per døgn gjennom vinteren. Fjellområder i innlandet med kontinentalt klima Både kraftig nedbør (> 50 mm per døgn) og kraftig snøsmelting kombinert med nedbør kan vanligvis varsles minst ett døgn før hendelsen inntreffer. Som et alternativ til sikringstiltakene foreslått av NGI, bør det derfor vurderes å etablere et overvåkningssystem som kan varsle potensielle sørpeskred før disse inntreffer. Bidragsytere til et slikt overvåkningssystem bør være Meteorologisk institutt og personell med kompetanse på skred. Overvåkningssystem bør inneholde en kombinasjon av: - Værvarsling. - Observasjoner fra lokale meteorologiske målestasjoner. Det må vurderes om det må etableres meteorologisk målestasjon(er) i kildeområdet for sørpeskred. - Observasjoner av snødekket i kildeområdet for sørpeskred. På bakgrunn av slik systematisk overvåkning kan skredfaren vurderes til en hver tid av kompetent personell. Ved ekstrem skredfare vil det være mulig å evakuere området før skredet utløses. 7 (16) repo002.docx

12 5.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER NGI (Norges Geotekniske Institutt, 2013) har foreslått avbøtende tiltak i elveløpet for å sikre industriområdet mot sørpeskred. NGI har forutsatt at sørpeskredet arter seg som ekstremflom på Møllenes. NGI har videre antydet at: «vannføringen ligger minst 4-5 ganger høyere enn ekstremer beregnet for smelteflommer» og «det er beregnet hastigheter på 4-6 m/s» (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Videre foreslår NGI at «Det må etableres en relativt høy og kraftig voll (størrelsesorden 5 meter eller mer) for å sikre løpet i øvre delen slik at vann og masser holdes på plass i elveløpet. Videre nedover kan det være behov for en noe lavere voll og forbygning dimensjonert mot erosjon». For flomskred varierer hastigheten vanligvis mellom 5 og 10 m/s, det vil si høyere enn det som er vanlig for smelteflom. Vannhastigheten ved smelteflom er estimert til 4-6 m/s (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Den heltrukne linjen i Figur 6 viser maksimalt estimerte flomvannføringer fra NGIs rapport. Den stiplete linjen viser estimert «vannføring» ved sørpeskredflom, basert på NGIs estimat. Det er her antatt at sørpeskredflommen er 5 ganger vannføringen ved smelteflom. Smelteflom (NGI) "Sørpeskred-flom" Vannføring (m3/s) Returperiode (år) Årlig nominell sannsynlighet 1/1000 1/5000 Figur 6: Dimensjonerende «vannføring» Figur 6 viser at vannføringen med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 blir ca. 135 m 3 /s og øker til 150 m 3 /s ved nominell årlig sannsynlighet på 1/5000. Den siste verdien er estimert på bakgrunn av ekstrapolasjon. Begge disse sørpeskredestimatene er beheftet med stor usikkerhet. repo001.docx (16) Høyden på vollen må være tilstrekkelig slik at skredet endrer retning uten at skredmassene flyter over vollen. DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

13 5.3 SIKRINGSTILTAK I ELVELØPET SKREDFORBYGNING PÅ VESTSIDEN AV ELVELØPET NGI har påpekt at det må etableres en relativt høy og kraftig voll for å sikre løpet i den øvre delen, slik at masser holdes på plass i elveløpet (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Videre nedover, har NGI foreslått en noe lavere voll og forbygning dimensjonert mot erosjon. Sikringstiltaket får en total lengde på ca. 170 meter. Tegning 001 viser situasjonsplanen for det foreslåtte sikringstiltaket. Fra punkt A (ved utgangen av juvet like ovenfor vanninntaket vist på Figur 8) til punkt B, er sikringstiltaket utformet som en betongmur (ca. 35 løpemeter). Fra punkt B til punkt C er sikringstiltaket utformet som en løsmassevoll (ca. 110 løpemeter) og tørrmur (ca.25 løpemeter). Tegning 002 viser et oppriss av sikringstiltaket og tegning 003 viser snitt gjennom betongmur, løsmassevoll og tørrmur. Betongmur Betongmuren er utformet som en vinkelmur og får en høyde på 6 meter over dagens terreng. Prinsippskisser for muren er vist på tegning 003 og 004. Muren er dimensjonert ved hjelp av programpakken G-PROG, se vedlegg 1. Jordartsparametere som er brukt i beregningen er vist i Tabell 3. Tabell 3 Jordartsparametere Bak støttemur (bakfyll) Under støttemur Beskrivelse Tyngdetetthet γ Friksjonsvinkel φ Attraksjon a Sand eller grovere 18,0 kn/m 3 38,0 0 kpa Pukk 18,5 kn/m 3 38,0 5 kpa Det anbefales at det gjøres geotekniske grunnundersøkelser for å undersøke grunnforhold og dybde til berg i dette området. Det er mulig at løsmasseoverdekningen er beskjeden i deler av området, og at muren kan fundamenters direkte på berg. Tåen på muren må plastres og muren fundamenteres på komprimert pukk. Som bakfyll må det brukes drenerende masse som f.eks. grus, pukk eller sprengstein. Det må vurderes å etablere drenering bak baksålen. Det er behov for ca. 5,12 m 3 betong og 1000 kg armering per løpemeter betongmur. Terrenget mellom betongmuren og elven må erosjonssikres/plastres. Løsmassevoll Videre nedover er skredforbygningen utformet som en løsmassevoll. Løsmassevollen får en høyde på ca. 5 meter ved betongmuren, avtrappende til ca. 2 meter over eksisterende terreng, før høyden øker til over 6 meter i den bratte skråningen ned mot eksisterende 9 (16) repo002.docx

14 bygg. Løsmassevollen bygges opp slik det er vist på snitt B-B på tegning 003. Det kan brukes løsmasser fra området til å bygge opp kjernen i løsmassevollen, men foten av vollen ned mot elva må plastres med stor stein. Terrenget jevnes ut med helning 1:2 ned mot elva, se tegning 003 og situasjonsplanen på tegning 001. Dette utvider elveløpet og bidrar til at skredmasser fraktes ned i fjorden. Det kan bli behov for pigging/sprengning for å få til terrenghelning på 1:2 hvis bergoverflaten ligger grunt. Masse som fjernes kan brukes til å bygge opp løsmassevollen. Et grovt estimat viser at det er behov for ca. 30 m 3 med løsmasser/stein per løpemeter løsmassevoll. På grunn av usikkerhet knyttet til løsmassemektighet og beliggenhet av fjellkoten er volumestimatet usikkert. Det bør derfor, som tidligere nevnt utføres grunnundersøkelser for å få bedre informasjon om grunnforholdene langs skredvollen. Tørrmur Ved eksisterende bygg må det etableres en tørrmur mot elveleiet. Denne vil lede skredmassene forbi eksisterende bygg. Utløpet til fjorden er svært trangt og det er sannsynlig at skredmasser vil flyte over eksisterende bru over E6 og utover området på nedsiden av E6, se Figur 7. Det må derfor vurderes å forlenge tørrmuren ned mot fjorden. Figur 7 Utløp i fjorden 10 (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

15 5.3.2 RENSK OG PLASTRING Bekkefaret inneholder relativt stor mengder blokk og stor stein fra vanninntaket ned mot fjorden. Disse bør renskes ut av elveleiet. Massene kan brukes i konstruksjon av løsmassevollen. Etter rensk må det vurderes om elveleiet bør plastres. Figur 8: Bekkefaret ved vanninntaket 11 (16) repo002.docx

16 6 SIKRINGSTILTAK MOT STEINSPRANG 6.1 BERGGRUNN I henhold til berggrunnskart (Norges Geologiske Undersøkelser, 2012) består berggrunnen i hovedsak av metabasalt, metagabbro og basaltisk tuff og tuffitt med leirskiferlag, se Figur 9. Figur 9: Berggrunnskart fra området 6.2 BEFARING Feltkartleggingen er gjort i løpet av to dager, den 4 og 5. desember Til stede på befaringen var dr.ing. geoteknikk Arne Instanes og geolog Roger Sørstø Andersen. Det var ca. en halv meter snø i terrenget under befaringen. Feltkartlegging ble gjort til fots i det aktuelle området. 6.3 UTLØPSMODELLERING AV STEINSPRANG For å vurdere rekkevidde og dimensjonere fanggjerde for steinsprang er det utført numerisk modelleringer av steinsprang. I modelleringer er det benyttet programvarepakken RocFall (Rocscience, 2013). Modelleringen utføres ved å simulere enkeltblokker som faller fra potensielle løsneområder langs realistiske terrengprofiler. Egenskaper til underlag og blokker justeres for best mulig å gjenspeile de faktiske forhold. Simuleringen 12 (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

17 er foretatt ved 4 profil ned skråningen som vist i Figur 11. Terrengprofilene er målt fra koter i kart med i 1 m ekvidistanse. En av utfordringene med metoden er å finne riktige parametere for terrengets egenskaper, og det fremheves at slike simuleringer kun er et hjelpemiddel. 6.4 SKREDFAREVURDERING Område 3 på NGIs faresonekart (se Figur 5) er etter avtale med Alta kommune ikke tatt med i vurderingene ettersom det ikke er aktuelt å bygge i dette området. NGIs faresonekart viser at steinsprang i område 1 kan nå opptil 50 m ut på et tilnærmet flatt område på viften med en årlig nominell sannsynlighet større enn 1/1000 (Norges Geotekniske Institutt, 2013). Vurderingen fra NGI som ligger til grunn for utbredelsen av denne sonen er svært beskjedent omtalt i deres rapport. Det skrives at «Faregrenser er vurdert ut fra ytre beliggenhet av uravsetninger og observerte steinsprangblokker i terrenget.» I den sørvestlige delen av området stiger terrenget bratt oppover mot Hansenhaugen. I terrenget her ligger det en god del urmasser. Det er sannsynlig at enkeltblokk vil kunne løsne fra terrenget og gå mot reguleringsområdet. I tillegg er det noen mindre vertikale skrenter som er kildeområder for skred. Figur 10 viser et skjermbilde fra «Norge i 3D» sett mot industriområdet og berget med potensielle skredfarlige partier oppover mot Hansenhaugen. Figur 10: Øvre del av industriområdet mot Hansenhaugen 13 (16) repo002.docx

18 Størrelse på blokk som kan løsne fra terrenget er i hovedsak sammenlignbare med det som er i ura, i all hovedsak er det blokker mindre enn 1 m 3. Med bakgrunn i dette er det utført simuleringer for de større blokkene som antas å kunne løsne fra skrentene og terrenget. Dette er grunnlaget for treffenergien, som et sikringstiltak med fanggjerde mot steinsprang minimum må tåle. Modellering av steinsprang er utført i programvarepakken RocFall fra RocScience. Det er modellert steinsprang langs 4 profiler i den aktuelle skråningen fra Hansenhaugen (Figur 11). Blokkstørrelsen i modelleringene er kg ± 500 kg. Modelleringene viser at steinsprang vil stoppe innen noen få meter ut fra skråningen der hvor terrenget flater ut. Det er en steingard her som også vil bidra til å stoppe de steinsprangene som måtte nå helt ned hit. Terrenget har en helning på ca. 40º og dermed vil ikke skredblokk oppnå høy hastighet nedover skråningen, og de vil derfor raskt stoppe når terrenget flater ut. Fra observasjoner i felt, på flyfoto og modelleringer av steinsprang i RocFall kan det konkluderes med at steinsprang ikke kan nå opptil 50 m ut på flaten ved viften. Utfall fra skrentene i skråningen fra Hansenhaugen vil neppe nå lenger ned enn til kanten av eksisterende uravsetninger og observerte steinsprangblokker. Dette samsvarer med NGIs vurderinger.det som NGI har tolket som steinsprangavsetninger 50 m utenfor skråningens fot er trolig en annen type blokkavsetninger på viften. Basert på disse vurderingene fremkommer faresonekart vist på Figur 11. Sonen med skredfare større enn 1/1000 er tegnet inn på kartet med rødt. De sorte linjene indikerer profilene som er brukt ved modellering i RocFall. Skred med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/5000 er sammenfallende med sonen som har skredfare større enn 1/ (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx

19 Figur 11: Vurdering av fare for steinsprangl 6.5 ANBEFALINGER Med bakgrunn i vår vurdering av steinsprangfare er det for store deler av området neppe nødvendig å sikre mot steinsprang for de vestlige delene av området ved profil 1-3. Lengst nordøst ved profil 4, der hvor det i dag er dam/inntak øverst på vifta, kan det imidlertid bli nødvendig å sikre mot steinsprang med et fanggjerde dersom dette området skal bygges ut. Fanggjerdet må være så bredt at det dekker hele bygningens bredde. Normalt plasseres fanggjerder i nedre del av skredløpet. Det må imidlertid settes av en buffersone mellom fanggjerdet og utbyggingsområdet for å gi rom for deformasjon av gjerdet ved anslag. Denne buffersonen vil normalt være 5-10 m, avhengig av gjerdets kapasitet og høyde. I dette tilfellet er det tilstrekkelig med et fanggjerde som tåler en belastning på 1000 kj. Et alternativ til å sette opp fanggjerde vil være å bygge en voll eller en grøft for å stoppe steinsprang, enten i forbindelse med ledevoll for flomskred eller en egen grøft/voll av stedlige masser. Steinsprang nedover skråningen her vil neppe sprette, men de vil skli og rulle. Derfor vurderes en voll/grøft på 1,5 m å være tilstrekkelig for å stoppe steinsprang som måtte komme. Et tredje alternativ vil være å renske og bolte avgrensede blokker i skråningen over anlegget. 15 (16) repo002.docx

20 7 KOSTNADSESTIMAT Tabell 4 viser et veiledende kostnadsestimat for tiltaket. Det er antatt at området inkludert elveleiet gjøres fremkommelig med anleggsmaskiner. Beliggenheten av fjellkoten er et usikkerhetsmoment, spesielt i øvre del av løsmassevollen. Eventuell sprengning er ikke tatt med. Tabell 4 Veiledende kostnadsestimat Post Enhet Enhetspris (ekskl.mva) Mengde Kostnad (eks.mva) Kostnad (inkl.mva) Rigg og drift Rundsum Betong m Armering kg Forskaling m Løsmassevoll m Tørrmur m Planering av m terreng Sikringstiltak Rundsum steinsprang Uavhengig Rundsum kontroll SUM Uforutsett 20% TOTALT BIBLIOGRAFI Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK10). FOR Multiconsult AS. (2007). Grunnundersøkelse. Orienterende geoteknisk vurdering. Rapportnr , datert 16.juni sider. Norges Geologiske Undersøkelser. (2012). Løsmasser. Nasjonal løsmassedatabase. Norges Geotekniske Institutt. (2013). Møllenes, Alta kommune. Skredfarevurdering. NGIrapport R, datert 1.oktober 2013, 21 sider. Rocscience. (2013). RocFall - Statistical Analysis of Rockfalls,. version 5.0. Standard Norge. (2002/2008). Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, NS-EN 1990:2002+NA:2008. Standard Norge, (2004/2008). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, NS-EN :2004+NA:2008. Statens vegvesen. (2012). Flom- og sørpeskred. Høringsutgave til veileder. Statens vegvesens rapporter nr (16) repo001.docx DOKUMENT NR JJC c:\users\a31918\appdata\roaming\bp\pdfdocs\import\ møllenes næringspark forprosjekt flom og skredsikring.docx