Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9.30-9.40 Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret."

Transkript

1 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai Program Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret. NVE v/steinar Schanche KL-veileder sett fra DIBKs ståsted; sikkerhet for kvikkleire i forhold til andre naturfarer, hvordan TEK10-krav/KL-veileder virker DIBKs arbeid etc. DIBK v/kari-anne Pape Simenstad Konsulenter har ordet: forteller om relevante problemstillinger, erfaringer/bruk av KL-veileder etc Pause Forslag til ny inndeling i tiltakskategorier. NVE v/ellen E.D. Haugen + diskusjon Lunsj Lokalstabilitet vs. områdestabilitet. NVE v/trude Nyheim + diskusjon Pause Prosentvis forbedring + sikkerhetkrav>1,4? Vegvesenet v/frode Oset/Vikas Thakur og NVE + diskusjon Sprøbruddmateriale/kvikkleire: arbeid med en klarere definisjon Pause Vegvesenet v/vikas Thakur Utløpsområde: kvikkleireveilederen bør beskrive hvordan kravet til vurdering/beregning av utløpsområdets størrelse og utbredelse kan møtes med de muligheter som pr. i dag er tilgjengelige. NVE v/einar Lyche Andre geotekniske problemstillinger, presentasjon av hva disse er. Diskutere eventuelt behov for komité. NVE v/ellen E.D. Haugen Oppsummering NVE v/steinar Schanche

2 2 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til reviderte tiltakskategorier Vedlegg 2: Forslag til definisjon av områdestabilitet vs. lokalstabilitet Vedlegg 3: Liste over registrerte geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen (pr mai 2012) Vedlegg 4: Forslag til endring av krav til prosentvis forbedring (sendes ut ila uke 20)

3 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 1 Forslag til reviderte tiltakskategorier

4 Seminar NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Forslag til revisjon av 7 3 Tabell 1 i TEK10 Veiledning, som tilsvarer Tabell 3.1 i NVEs kvikkleireveileder 1

5 Dagens sikkerhetsmatrise fra TEK Veiledning Tiltakskategori K1 K2 K3 Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Tiltakskategori K1 Tiltak med geoteknisk ubetydelige inngrep, uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabilitetsforholdene. Tiltakskategori k K2 Tiltak med geoteknisk begrensede inngrep, uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabilitetsforholdene dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. Tiltakskategori k t i K3 Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Kategorien omfatter for eksempel boliger, institusjoner, skoler, næringsbygg, VAR anlegg og lignende. Kontrollkrav og gyldighet for andre jordarter med sprøbruddegenskaper mangler i dagens TEK 10 2

6 Forslag til reviderte Tiltakskategorier Med krav ved vurderinger av sikkerhet ved tiltak i områder med fare for skred i kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddmaterialer Rendyrket for TEK10s veiledning Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av matrisen hvis den ikke bidrar vesenlig til god oversikt.

7 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K0( Som tidl. K1) Små tiltak uten tilflytting av personer. Ikke krav om utredning av områdestabilitet. Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) Ingen negativ påvirkning på områdestabilitet. Eks. i KL Veileder Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider bid Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll K1 (NY) Tiltak tilpasset spesielle behov: Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) a): Stedbunden næring *) b): Prioriterte sikkerhetstiltak c): Gjenoppbygging etter skade, såfremt faregrad ikke er økt. Ingen arealutvidelse. Eks. i KL Veileder Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. *): Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNF områder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443) Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker k for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll 4

8 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, middels sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC2) Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Tiltak med begrenset personopphold Tiltak med negativ påvirkning på områdestabiliteten, dersom ikke stabilitetsforbedrende tiltak gjennomføres. Områdestabilitet påvirket av erosjon Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Ikke forverring Tiltak med liten konsekvens : Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens : Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll K3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC3) Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker, store publikumsanlegg og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll 5

9 Forklaring på ny sikkerhetsmatrise Vi foreslår å skille mellom tiltak som er (1) geoteknisk ubetydelige (ingen negativ påvirkning av stabilitet) (K0 og K1) (2) geoteknisk betydelig (negativ påvirkning av stabilitet) (K2 og K3) Først for alle tiltak: Kreve enkel geoteknisk vurdering for å avgjøre om tiltaket havner i (1) eller (2) Deretter: For (1): Det vises av geotekniker at ingen faser av tiltaket fører til forverring. Ikke pålagt å utrede kvikkleiresone/områdestabilitet For 2): Stabilitetskrav eller forbedring/vesentlig forbedring som før. Kvikkliresone/områdestabilitet må utredes, dvs. beregningen må gjøres for kritiske k snitt, ikke bare lokalt. l 6

10 Forklaring på tiltakskategorier (1/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K0 (før K1!) Gjeldende bare hvis: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen erosjon eller andre forhold som vil påvirke områdestabiliteten i tiltaksområdet negativt. Eksempler på tiltak som omfattes av K0 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Garasjer, båtnaust, boder, lagerskur, mindre brygger for sport og fritid. Mindre tilbygg (A < 50 m2), påbygg (A < 200 m2) dersom vekt virkerstabiliserende stabiliserende. Mindre terrenginngrep (max± 1m). Restaurering av eksisterende hus uten bruksendring Begrenset ombygging av eksisterende hus (Ref KRD brevet, mht påbygging av soverom familiens personsikkerhet endres ikke) 7

11 Forklaring på tiltakskategori (2/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K1 forslag! Gjeldende bare hvis: Tiltak kan gjennomføres med geoteknisk enkle/ukompliserte inngrep og ingen vekt, erosjonsmessig eller annen negativ påvirkning på områdestabiliteten, dokumentert av geoteknisk rådgiver. Tiltaket gjennomføres i hht. kontrollplan utarbeidet av geoteknisk rådgiver. Eksempler på tiltak som omfattes av K1 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak med sikkerhetsmessig annen særlig høy nytte/kosteffekt i forhold til skredfare, som kan gjennomføres bare dersom negativ påvirkning og videre utredning unngås. Omfatter bl.a. G/S veger inkl. over og underganger. Tiltak i landbruket med direkte tilknytning til stedbunden næring. Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNFområder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443). Herunder inngår bl.a.: Kårbolig som er nødvendig for drift av gården (uten fradelingsrett). Nødvendig driftsbygg Rideanlegg/hestesenter tilpasset brukets størrelse og drift Reparasjon/gjenoppbygging etter naturskade (såfremt faregrad ikke er økt), eller brann. Ingen arealutvidelse. 8

12 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (3/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning).. Tiltakskategori k i K2 Gjeldende bare hvis: Tiltak av begrenset omfang Tiltak uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på områdestabiliteten dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. (Dersom bare erosjon påvirker områdestabiliteten negativt kan tiltaket likevel gjennomføres under K0 eller K1 hvis erosjonssikring gjennomføres først, og tiltaket for øvrig samsvarer med K0 eller K1 ). Eksempler på tiltak som omfattes av K2 dersom områdestabiliteten påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak som ikke defineres under K1 eller K0 Private og kommunale veger, G/S veier (personsikkerhet må ses på både mht trafikk og skred jfr. K1) Bakkeplaneringstiltak, fyllinger og utgravinger/skjæringer og lignende. Brønnboring energiboring i kvikkleireområder Ubetjente lagerbygg Mindre utendørs publikumsanlegg (< 240 EPO/døgn) 9

13 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (4/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K3 Gjeldende for: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Eksempler på tiltak som omfattes av K3 Tiltak som ikke defineres under K0 K1 K2 Boliger Skoler og barnehager Institusjons og næringsbygg, betjente lagerbygg Havne og industrianlegg (kaier, moloer og lignende, utendørs verkstedområder, haller og lignende) Større utendørs publikumsanlegg (> 240 EPO/døgn) Hovedanlegg for VAR Hovedveger (Ev, Rv og Fv) og jernbane og trikkespor? Må endelig avklares i SVV/JBV. Sentralt kraftnett Alle typer lokale beredskapsinstitusjoner. NB! Regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner tillates ikke i KL soner. Se TEK10 7 3(1) 10

14 TEK10 om Oppholdstid (EPO = Ekvivalent personoppholdstid) Om sikkerhetsklasser S2 og S3 for skred (ikke KL) angir i TEK10 følgende: øg S2 (tilsv. K2): Varig opphold av inntil 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette samlet ttillatt oppholdstid < 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S2 = 1:1000. For utendørs opphold i S2 områder tillates sikkerhetsnivå som for S1. Tilsvarer samlet tillatt oppholdstid < 2400 EPO/dag. Sikkerhetsnivå S1 =1:100 For innendørs arbeidsplass (8 t/dag) gir dette samlet tillatt oppholdstid for inntil 30 personer, utendørs arbeidsplass inntil 300 personer. S3 (tilsv. K3): Varig opphold av > 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette > 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S3 = 1:5000. For utendørs opphold i S3 områder tillates sikkerhetsnivå som for S2 (1:1000). Tilsvarer samlet utendørs oppholdstid > 1200 EPO/dag. Ingen grense oppad. Sikkerhetsnivå S2 = 1:

15 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 2 Områdestabilitet vs. lokalstabilitet Lokal stabilitet er betegnelse på en lokalt avgrenset stabilitetstilstand med mulighet for brudd (utglidning) i grunnen under/omkring et tiltak (utgraving /fylling eller grunnbelastning), eller i en naturlig skråning. Bruddet (utglidningen) avgrenses innenfor det lokale influensområdet for spenningsendringen som tiltaket fremkaller, eller som har oppstått i skråningen. Det avgrensede bruddet eller utglidningen, som følger av tiltaket, skjer i lite sensitivt materiale (St <15), med nøytral eller dilatant bruddkarakteristikk. Bruddet skjer uten mulig utvikling til områder med sprøbruddmaterialer. Typiske eksempler: Lokalt grunnbrudd under fylling eller fundament (bæreevnebrudd), lokal utglidning av graveskråning i byggegrube, eller i skjæring/fylling for f.eks. veg (stabilitetsbrudd), eller ved lokal utglidning i naturlig skråning påvirket av poretrykk eller erosjon. Områdestabilitet1 er betegnelse på en stabilitetstilstand, der et initielt brudd (utglidning) i eller utenfor et tiltaksområde kan igangsette en omfattende progressiv fram- eller bakovergripende skredbevegelse i sprøbruddmaterialer, typisk i leire med høy sensitivitet (St > 15) eller kvikk leire, oftest lokalisert i tilstøtende naturlige leirskråninger. Det initielle bruddet (utglidningen) kan utløses i både dilatante og nøytrale materialer, og i kontraktante materialer ( sprøbruddmaterialer). I alle tilfeller vil det lokale bruddets influensområde påvirke og igangsette progressivt brudd i tilstøtende sprøbruddmateriale. Hvis sprøbruddmaterialet har større utstrekning og mektighet utenfor det lokale influensområdet, kan hele området med sprøbruddmateriale komme i skredbevegelse (områdeskred). Informativt tillegg: Ved områdeskred kan skredbevegelsen bli omfattende dersom det omrørte sprøbruddmaterialet fårfritt utløp i hellende terreng. Skredmassenes utløpsdistanse vil avhenge av eksponert volum av sprøbruddmateriale, nedstrøms helningsgradient og lokaltopografi, og sprøbruddmaterialets omrørte styrke og mektighet over utløpsnivå. 1 Global stabilitet er et ofte benyttet begrep, som er synonym til Områdestabilitet

16 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 3 Geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen innmeldt av bransjen (uformell liste) Sonekartlegging: Beskrivelse av avgrensning av kvikkleirefaresoner o Hvordan defineres områdestabilitet? Hvordan vurdere hvor langt unna et initialskred kan påvirke tiltaksområdet? Behov for enkel måte å vurdere dette. o Hvordan vurdere utløpsområder? Skal dette innlemmes i kvikkleirefaresonen, eller være en egen sone? Beskrivelse av soneklassifisering: Evaluering av faregrad og konsekvens og beregning av risikoklasse. Behov for utredningskrav til områder utenfor kvikkleiresoner, som man har mistanke om kan være kvikke. Orienterende undersøkelse basert på foreliggende materiale, topografi m.m. Lav kostnad. Friskmelding hva må til av dokumentasjon og kontroll o o o Soneavgrensning m/ revisjon Oppdatering og innsending Skravur for ikke-kvikke områder? (Må også gjelde for nasjonal kartlegging!) Sikkerhetstiltak, mangler registrering av planlagte og gjennomførte tiltak o Dimensjonerende størrelser o Vedlikehold tilsynsplikt? Innmeldingsplikt? Hva gjør en konsulent dersom de får et oppdrag i et område uten registrert kvikkleire. Savnes et system for innmelding. Sona må kanskje utredes, avhengig av hva tiltaket er. Konsulent har ansvar å si fra til oppdragsgiver om økt arbeidsmengde ifm. dette. Sikkerhetskrav og kontroll Tiltakskategorier: o Problem med prosjekt som ikke passer inn i noen kategori, det gjelder spesielt for tiltak i landbrukssammenheng, utbygging/ombygging av hus, omgjøring til flere boenheter, gjenoppbygging av nedbrent hus m.fl. o Problem å få utført tiltak som hever sikkerheten på andre måter fordi skredsikkerhet må i varetas. Dette gjelder for eksempel ifm. bygging av G/S.veger eller midtdelere. Eurokode 7, nasjonalt tillegg, tabell NA.A4.4 krever partialfaktor γ m >1,4 for s u -beregning i sprøbruddmateriale ved fare for progressivt brudd. NVE-veileder har pr i dag γ m 1,4. Hvordan forholde seg til dette?

17 Side 5 Eurokode krav for Jordskjelvparametre Kontrollkrav o Er det samsvar mellom kontrollkrav i veilederen og i Eurokode 7? Eurokoden benytter Geoteknisk kategori 1-3 med kontrollkrav begrenset, normal og utvidet, hvor utvidet tilsvarer uavhengig tredjepartskontroll. Stemmer dette overens med kontrollkravene i tabell 3.1 i veilederen? o Ved skjerpet kontroll: Hvor mye av prosessen skal kontrolleres av tredjepart? (fra borplanstadiet eller er kontroll av endelig rapport ok?) o Hva med byggesak? Her er i utgangspunket ikke tredjepartskontroll påkrevd. Grunnundersøkelser Dokumentasjon? Kvalitet i fht krav ofte ikke oppfylt, og ofte vanskelig å oppfylle. Bør mengden grunnundersøkelser påvirke krav til sikkerhetsnivå? Parametre og stabilitetsberegninger Sprøbruddsmateriale er definisjonen med s u,r <2 kpa korrekt? Parametervalg og beregningsgrunnlag o ADP-verdier Hva er rette reduksjonsverdier? o Tøyningskompatibilitet.- tar 15% reduksjon av s ua hensyn til dette? Hva ligger i denne 15% reduksjonen av CPTU-styrke egentlig? Bruddtyper og mekanismer må utdypes hvordan regne på hver av disse. o Sirkulære, sammensatte, bakovergripende o Forbedring av alle glideflater med γ m <1,4. Hvor utbredt og realisitisk er egentlig dette? Protest mot ordlyden i veilederen øverst s. 14: Normalt vil det være tilstrekkelig Gjelder i hvert fall ikke for lange skråninger. Gjelder kun for glideflater som griper inn i kvikkleira eller alle? Hvor korrekt er det å regne udrenert analyse på lange glideflater? Etterlyser en realistisk modell, siden s u -beregninger kan bl.a. resultere i at skråninger får γ m <1,0, selv om de står. Viktig for gjennomførbarhet og økonomi at rett faktor beregnes, men sikkerhet må selvsagt prioriteres. Resultat Siste avsnitt i veilederen: Krav om materialfaktor 1,4 ved forbedring med lette masser eller grunnforsterkning, ikke nok med prosentvis forbedring. Bør endres: Når bruk av lette masser benyttes som et virkemiddel til å oppnå stabilitetsmessig avlastning, på lik linje med terrengmessig avlastning (nedplanering/utgraving = topografiske endringer), kan prinsippet med krav til %-vis forbedring av materialfaktor benyttes. Derimot, når bruk av lette fyllmasser benyttes som tiltak til å oppnå redusert pålasting (tilleggslast), gjelder fortsatt kravet om at beregningsmessig materialfaktor, γm 1,4, etter at tiltaket er utført.

18 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 4 Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

19 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Roald Aabøe Frode Oset og Vikas Thakur Saksbehandler/innvalgsnr: Vikas Thakur Vår dato Vår referanse: Prosentvisforbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer Bakgrunn Bruk av prosentvis forbedring har i Vegvesenets retningslinjer blitt betraktet som en unntaksbestemmelse. Utgangspunktet har i så måte vært publikasjon nr 178 «Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk» fra Norges Byggstandardiseringsråd (1979), hvor det i kapittel er angitt «I noen tilfeller går etablert sikkerhetspraksis i stabilitetsanalyse ut på å treffe tiltak som reduserer den beregnede skjærspenning langs potensielle glideflater med %». Siden introduksjonen av NVEs retningslinje 1/2008 «Planlegging og bygging i fareområder langs vassdrag» med vedlagt teknisk veileder Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andrejordarter med sprøbruddegenskaper, har det vært en utvikling i fagmiljøet i retning av økt bruk av prosentvis forbedring som en likestilt metode i forhold til bruk av absolutt materialfaktor. Partialfaktorer for materialegenskaper (γ M ) i sprøbruddmateriale ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser er foreslått i Hb016 (2010) av Statens vegvesen, NVEs retningslinjer (2011) og Eurokode 7 (NS-EN :2004+NA:2008). Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over ulike krav til absolutt materialfaktor γ M i sprøbruddmaterialer. Eurokode 7 anbefaler at materialfaktor γ M i udrenert tilstand (γ cu ) økes ut over 1,4 når faren for progressiv bruddutvikling i sprøbruddmateriale ansees å være tilstede. Vegvesenets håndbok 016 angir en slik variasjon, mens dette ikke er nærmere spesifisert i NVEs retningslinjer. Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

20 2 Tabell 1: Krav til absolutt γ M i sprøbruddmaterialer. Konsekvensklasse (CC) Hb016 (2010) CC1 Mindre alvorlig 1,4 CC2 Alvorlig 1,5 Krav til absolutt materialfaktor γ M (γ cu, γ c, γ ø ) NVEs retningslinje (2011) 1,4 CC3 Meget alvorlig 1,6 *cu = udrenert fasthet, c og ø er effektiv kohesjon og friksjonsvinkel Eurokode 7 NS EN :2004+NA:2008 Tabell NA.A.2 og NA.A.4 γ cu > 1,4 γ c > 1,25 γ ø > 1,25 Partialfaktor for materialegenskaper (γ M ) skal ta hensyn til muligheter for at materialegenskapen avviker ugunstig fra den karakteriske verdien og modell usikkerhet. Usikkerheter i geoteknisk prosjektering kan introduseres i fem hovedpunkter: 1. Jordprofilet (terrenghøyde, skråninggeometri, undergrunnen, lag); 2. Grunnvann (grunnvannsstand, grunnvannsspeil, poretrykksprofil og frittstående vannspeil); 3. Jordegenskaper (attraksjon, friksjonsvinkel, udrenert fasthet, plastisitet, vanninnhold, overkonsolideringsgrad, tyngdetetthet); 4. Beregningsmodell (grenselikevektsmetoden, elementmetoden). 5. Utførelsesfeil (rekkefølge, tiltaksmengde) Tabell 2: Usikkerhetskoeffisienter (COV) til materialegenskaper. (Duncan and Wright, 2009) Tabell 2 gir oversikt over usikkerhetene knyttet til jordegenskaper (Duncan og Wright, 2009). I følge tabellen kan normalisert udrenert fasthet (s u /σv i tabellen) alene ha usikkerhet på opptil 15 %, spissmotstand (q c ) i trykksondering kan gi usikkerheter mellom %. I sprøbruddmateriale har prøvekvaliteten betydelig effekt på jordegenskaper. Effekt fra progressiv bruddoppførsel i sprøbruddmateriale er kjent, men vi har ikke et fastsatt tall ennå. Hb016 anbefaler ca. 7 % økning i materialfaktor γ cu fra CC2 til CC3 for å ta hensyn til sprøbruddmekanismen, se tabell 3.

21 Usikkerhet i materialegenskaper kan medføre både konservative og ikke-konservative vurderinger. 3 Til sammenligning kan man også se at hvert trinn for økning av materialfaktoren ut over 1,4 i Vegvesenets håndbok er på ca 7 %, se tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Anbefaling fra Hb016 om kravet til absolutt materialfaktor i totalspenningsanalyser γ cu. Konsekvensklasse (CC) Krav til absolutt materialfaktor i Hb016 γ cu (totalspenningsanalyser) Nøytralbrudd Sprøtt, kontraktant brudd Hensyn til bruddmekanismen (% økning på γ cu fra nøytralt til kontraktantbrudd) CC1 Mindre alvorlig 1,4 1,4 CC2 Alvorlig 1,4 1,5 7,1% CC3 Meget alvorlig 1,5 1,6 6,7 % Skjær spenning Tøyning Strain softening Nøytralt materiale Kontraktant materiale (sprøbruddmateriale) OBS: Sprøbruddmateriale er en type kontraktant materiale. Sprøbruddmateriale har strain softening oppførsel som kan medføre til progressiv bruddutvikling. Mulig anvendelse av prosentvis forbedring kommer inn som unntaksbestemmelse: Hvis stabiliteten av skråninger er lav og det er teknisk umulig å oppnå det absolutte kravet til materialfaktor i følge Hb016 (2010) kan man benytte prinsippet med prosentvis forbedring. NVE (2011) likestiller prosentvis forbedring og absolutt materialfaktor, og forutsetter relativ prosentvis forbedring av sikkerheten ved å endre områdets topografi. Kravene til stabilitetsforhold er definert som vesentlig forbedring, alternativt forbedring. Forslagene til prosentvis forbedring av γ M ifølge NVEs veileder (2011) og Hb016 (2010) er vist på figur 1. Ifølge NVE (2011), er kravet til forbedring minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 15 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,4. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,15 til 1,4 som vist på figur 1 (venstre). Ifølge Hb016, er kravet til forbedring minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 20 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til

22 4 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,6. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,2 til 1,6 som vist på figur 1 (høyre). Prosentvis forbedring av γ M er ofte utført ved geometriske endringer (nedplanering og/eller motfylling) på landskapet. Man må være oppmerksom på at prosentvis forbedring av γ M er brukt i lange skjærflater for å øke områdestabilitet, men absolutt krav til γ M gjelder for lokal stabilitet hos Statens vegvesen. NVEs retningslinje (2011) gjelder i utgangspunktet kun for naturlige skåninger. NVEs retninglinje angir «Retningslinjene gjeld i utgangspunktet berre fare knytt til naturlege prosessar og naturleg terreng, og ikkje fare knytt til menneskeskapte inngrep som kulvertar, skjeringar, fyllingar og andre tiltak knytte til byggjetomter.» Figur 1. Minimumskravene til prosentvis forbedring ifølge NVEs veileder og Hb016 (CC3). De resulterende materialfaktorene (γ Mf ) som er vist i figur 1 er avhengig av mengde prosentvis forbedring (P) som er tatt i bruk. γ Mf kan beregnes fra γ Mf = (1+P/100) x γ Mo. Her følger noen hoved kommentarer knyttet til dagens kriteria til prosentvis forbedring. 1. γ Mf etter prosentvis forbedring er ikke-lineært, se figur 1. Det betyr at prosentvis forbedring har en litt gunstigere effekt enn ofte antatt og som nevnt i Sintefs rapport (SBN IN F10412). 2. Beregnet γ M0 kan få negativ påvirkning fra de tidligere nevnte usikkerhetene, se tabell 1. Så bør i virkeligheten mer fokus gis til en riktig beregning av γ Mo. Særling når γ Mo er rundt1,0 fordi mengden til prosentvis forbedring er direkte knyttet til γ Mo.

23 Overestimering av γ Mo vil redusere effekt av prosentvis forbedringen. Et eksempel er presentert her. a. Den resulterende materialfaktor γ Mf kan reduseres betydelig hvis det er % usikkerheter i beregnet γ Mo. For eksempel, γ Mo = 1,15 med 15 % usikkerhet kan virke som 1,0, men ifølge figur 1 trenger man bare 9% (NVE) og 15% (Hb016) forbedring av γ M. Den resulterende materialfaktor γ Mf i virkeligheten blir 1,09 i følge NVEs krav og 1,15 etter Hb016 istedenfor γ Mf =1,25 (NVE) og 1,32 (Hb016). Dette betyr at dagens krav til «lineær» prosentvis forbedrings er ikke så robust. Fokus må gis til et bedre kriterium særlig når γ Mo er mellom 1,0 1, NVEs veileder og Hb016 bør anbefale krav til γ Mf etter kriteriene til prosentvis forbedring og γ Mo. Krav til prosentvis terrengforbedring (P i %) bør være bakgrunnsopplysningen 4. Eurokode 7 anbefaler å bruke γ M > 1,4 i geoteknisk prosjektering i områder med sprøbruddmateriale, se tabell 1. Basert på konsekvensklassene gir Hb016 en basis på hvordan γ M bør økes til en høyre verdi som 1,5 (7 % økning fra 1,4) eller 1,6 (14 % økning fra 1,4) for å gi hensyn til effekten fra progressiv brudd i sprøbruddmateriale. 5 Prosentvis forbedring Nye forslag Basert på punktene 1 til 4 som nevnt tidligere, anbefaler denne rapporten to forslag for et felles prosentvis krav som også gir felles resulterende materialfaktor. Se figur 2 og 4. Prinsippet bak de nye forslagene er: 1. Ekstra fokus på 1,2 γ Mo 1,0. Ikke-lineær (elliptisk) form til prosentvis forbedring av γ Mo er brukt. 2. Et felles krav til prosentvis forbedring hvor γ Mf er avhengig av konsekvensklassene 3. Felles krav etter den resulterende materialfaktor γ Mf for 1,2 (eller 1,25) γ Mo 1,0. Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. 4. γ Mf = 1,4 kan oppnå når γ Mo 1,2 (eller 1,25). Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. Forslag 1 Felles krav basert på maksimalt15 % forbedring av γ Mo Forslag 1 anbefaler forbedring av γ M på minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 og 1,25. Deretter er prosentvis forbedringskravet til γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 2 og 3.

24 Forslag 1 er mindre strengt enn dagens krav i følge Hb016, mens forslaget er strengere enn NVEs krav. De røde stiplede linjene på figur 3 viser dagens krav etter Hb016 og NVEs veileder. 1. Når γ Mo 1,25 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo 1, Når γ Mo 1,25 oppnår γ M = 1,4 ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,25 kan oppnå γ M > 1,4. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke figur 3 som utgangspunkt i forslag 1. Figur 2 gir bare bakgrunnsopplysningene. 6 Figur 2. Forslag 1 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M0. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ).

25 7 Figur 3. Forslag 1- Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0. Forslag 2 Felles krav basert på maksimalt 20 % forbedring av γ Mo Forslag 2 anbefaler forbedring på minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 1,20. Deretter er prosentvis forbedringskravet av γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 4 og 5. Forslag 2 er strengere enn dagens krav i følge Hb016 og NVEs krav. Se de røde stiplede linjene på figur Når γ Mo 1,2 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo < 1,2. 2. Når γ Mo 1,2 oppfyller forslaget kravet til absolutt materialfaktor γ M (= 1,4) etter NVEs veileder ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,20 oppfyller γ M (= 1,4) etter NVEs krav. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke Figur 5 som utgangspunkt i forslag 2. Figur 4 gir bare bakgrunnsopplysningene.

26 8 Figur 4. Forslag 2 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ). Figur 5. Forslag 2 - Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0

27 De nye forslagene; forslag 1 og forslag 2 er robust i en forstand at de er strenge på begynnelsen, γ Mo = 1,0 til 1,20 eller 1,25, og derfor vil γ Mf bli mindre påvirket av usikkerhetene. I følge figur 1 (venstre) er kravet senket til 50% av maksimal prosentvis forbedring når γ Mo er 1,2, men de nye forslagene senker kravet til bare mellom 80% - 90% for samme γ Mo. I følge de nye forslagene reduserer kravet til prosentvis forbedring av γ Mo når γ Mo > 1,2 eller > 1,25. Dette er på grunn av at γ Mo rundt 1,3 eller 1,4 ikke er så kritisk som γ Mo rundt 1,0. Det foreslås å bruke γ Mf vs γ Mo i håndbøkene (figur 3 eller 5). Disse figurene er lett forståelig og gir et tydelig inntrykk av krav til materialfaktor etter prosentvis forbedring. En sammenligning mellom de nye forslagene og dagen krav etter NVE og Hb016 er drøftet ved bruk av et enkelt eksempel også. Figur 6 viser en 10 m høy skråning med en gjennomsnittlig cu lik 32 kpa og γ lik 20 kn/m 3. Den laveste γ Mo er lik 1,0 basert på totalspenningsanalyse. Figur 7 til 10 viser hvordan dagens krav (Hb016 og NVE) og de nye forslagene anbefaler tiltaksmengde for å oppfylle kravet til prosentvis forbedring av γ Mo. 9 Figur 6. En 10 m høy enkel skråning og skjærflater beregnet etter totalspenningsanalyse. Figure 7. Prosentvis forbedring av γ Mo etter NVE (2011).

28 10 Figure 8. Prosentvis forbedring av γ Mo etter Hb016 (2010). Figure 9. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 1. Figure 10. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 2. Tabell 4 gir en oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav i følge Hb016 og NVE i tillegg til de nye forslagene. Dette tilfellet var motfylling brukt som tiltak. Det trengs 1,4 m høy motfylling etter forslag 1 og 1,8 m høy motfylling etter forslag 2 for å oppfylle kravene. Det er en ubetydelig økning på tiltaksmengden ifølge forslag 1 i forhold til NVE(2011), en så liten økning i tiltaksmengde kan redusere sannsynligheten for brudd i større grad.

29 Tiltaksmengden er høyest for å oppfylle kravene i følge forslag 2. Vi utarbeider flere eksempler for å drøfte effekten av ulike kravene på tiltaksmengder. Tabell 4. Oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav og forslag Tiltak Motfylling NVE (2011) Hb016(2010) Forslag 1 Forslag 2 Merknad 11 Gjennomsnittlig 1,3 m 1,9 m 1,7 m 2,35 m høyde Forslag 1: Tiltaksmengde ligger mellom dagens krav etter NVE (2011) og Hb016(2010) Tentativ motfyllingsvolum per 100 m løp 3000 m m m m 3 Oppsummering Dette notatet inneholder to nye forslag til prosentvis forbedring av materialfaktor. Forslag 1 er kompromiss mellom dagens krav fra NVE (2011) og Hb016 (2010) og forslag 2 er en utvidet versjon av Hb016 (2010). Både forslag 1 og 2 foreslår ekstra fokus der hvor beregnet materialfaktor er rundt 1,0. Forslagene er ment å være robuste i forhold til å takle usikkerhetene som nevnt i tabell 1. Referanser Dunchan og Wright. Slope stability. John Willy and Sons (2009) Eurokode 7. Eurokode 7 NS-EN :2004+NA:2008 Hb016. Geoteknikk i vegbygging. Statens vegvesen (2010) Norges Standardiseringsforbund: Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk. Veileding for bruk av grensetilstandsmetoden. P178. Oslo NVE. Veileder til utbygging i sprøbruddmateriale. Norges vassdrag og energidirektoratet (2008) SINTEF Rapport SBF IN F Geotekniske sikkerhetsprinsipper I vegbygging med focus på områdestabilitet I leirområder.

Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer 74 2012 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

Detaljer

NOTAT TILTAKSKATEGORI

NOTAT TILTAKSKATEGORI KUNDE / PROSJEKT Gjerdrum kommune, fakturamottak Klampenborg - Leikvoll områdestabilitet PROSJEKTNUMMER 24354002 PROSJEKTLEDER Kjersti Marie Stensrud OPPRETTET AV Sondre Rørvik og Thea Lind Christiansen

Detaljer

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder? Hvordan håndterer vi sikkerhet i kvikkleireområder? Noen eksempler til belysning av konsekvenser ved forskjellige regelverk hos NVE og SVV Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Midt Norge Skred-

Detaljer

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET R.1531-3 UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET Stabilitetsberegninger og -vurderinger STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL Rev. B 31.10.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt

Detaljer

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag NVE Retningslinjer 1/2008 Formål og virkeområde Bidra til å redusere samfunnets sårbarhet mot flom og andre faremomenter knyttet til prosesser i og

Detaljer

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G Askim Næringspark AS NOTAT Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G 1 Prosjekt Prosjekttittel: Dokumenttittel: Uavhengig kvalitetssikring Bygg F&G Uavhengig kvalitetssikring

Detaljer

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS GREÅKERVEIEN 123 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com PROSJEKTNR.

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri 1 Notat nr. IAS 2187-1 Dato: 1. juni 2017 Prosjekt Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien Prosjektnr. 2187 Saksbehandler Johanna L. Rongved Tlf. 97164699, johanna@instanes.no

Detaljer

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2018-03-09 Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Innledning Statens vegvesen har kommet med innsigelse

Detaljer

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru Statens vegvesen Til: Tommy Paulsen Fra: Vegteknisk v/ Daniel Nigussie Kopi: Jon Krogstad Bøe, Roar Gärtner Saksbehandler/innvalgsnr: Daniel Nigussie Vår dato: 25.08.2016 Vår referanse: Hd-1123A21 Rv 36

Detaljer

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Ellen Davis Haugen

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Saksbehandler/innvalgsnr: Øyvind Skeie Hellum - Vår dato: 24.09.2013 Vår referanse: 2012/072943-082

Detaljer

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 NVE fagdag 2012 Geoteknisk utredning av skredfare, (kvikkleireskred) Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 Geoteknisk utredning av skredfare Ulike typer/nivåer på geoteknisk utredning Hva bør kommunene

Detaljer

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang Kamperhaug Utvikling AS Rokkeveien 41 1743 Klavestadhaugen Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang utført for vurdering av områdestabilitet i Geoteknisk kontrollrapport nr. 1, rev.

Detaljer

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. A 11.07.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 Til: Fra: Skaun kommune v/john Vidar Koren Norconsult v/shaima Ali Alnajim Dato 2017-09-29 Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 1. Innledning

Detaljer

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. C 24.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje ,

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje , 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet Heggstad Søndre områdestabilitet omfatter dokumentasjon av områdestabilitet for reguleringsområdet Heggstad Søndre og for Heggstadmoen avfallsanlegg, dvs. kvikkleiresonene

Detaljer

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 Romolslia Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia" multiconsult.no 1 Innledning NGI har på oppdrag for NVE utredet den kjente

Detaljer

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Stabilitetsanalyser i kvikkleire Erfaringer etter innføring av kvikkleireveilederen. Reglene i TEK 10 gjelder ikke bare

Detaljer

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2 KULTUR- OG IDRETTSBYGG OSLO KF GEOTEKNISK NOTAT KONTROLLDOKUMENT 3. PARTSKONTROLL AV GEOTEKNISKE VURDERINGER OMRÅDESTABILITET JORDAL AMFI ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway

Detaljer

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Samandrag/konklusjon Ullensaker kommune vurderer utbygging av Bakke skole og Vesong skole, samt bygging av ny barnehage ved Bakkedalen

Detaljer

Erfaringer med 3-partskontroll

Erfaringer med 3-partskontroll Erfaringer med 3-partskontroll Geoteknikkdager 4.-5. mai 2011, Holmenkollen Park Hotell, Oslo Trafikverket, Sverige og Statens vegvesen, Norge Hermann Bruun Vegdirektoratet, Geoteknikk- og skredseksjonen

Detaljer

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire nbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire Hans Petter Jostad & Petter Fornes, NGI Teknologidagene, Trondheim 7. oktober 2014 Geoteknisk prosjektering

Detaljer

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim SIKKERHETSPRINSIPPER Arnfinn Emdal NTNU Geoteknikk TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder 10. 11. oktober 2012, Trondheim Hvor er vi i dag i forhold til utbygging

Detaljer

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn:

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn: GEOTEKNSIK NOTAT Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014 Enebakk kommune Flateby sentrumsutvikling AS Til: v/ byggesaksavdeling v/vidar Kolstad Oppdragsnavn: Emne: Tiltaksklasse (SAK10): Oppdragsgiver:

Detaljer

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. mai 2014 Utbygging i kvikkleireområder Eksempel på ekstra kostnader for

Detaljer

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson. 1 Innledning Løvlien Georåd har fått i oppdrag å bistå med geoteknisk rådgivning i forbindelse med utvidelse av Alfaset gravlund i Oslo. 2 Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler

Detaljer

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire? Mål Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og sensitiv leire? Er FE (endelig element metode) er like effektiv som LE (grenselikevektsmetode)? Felle i udrenert effektivspenningsanalyse i PLAXIS! (Fv 900

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER

Detaljer

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND 28.9.2017 KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND Ellen Davis Haugen Geotekniker, NVE Region Sør Spørsmål Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Hva skal til for å utløse et kvikkleireskred? Hvor er

Detaljer

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Skaun kommune i forbindelse med etablering av nye helseboliger i Børsa sentrum. De nye boligene er planlagt på østsiden av Fv 803, på toppen av skråningen ned

Detaljer

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Mikkelsbråten, gbnr 37/502 og 37/505 DOKUMENTKODE 814882-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stigen AS OPPDRAGSLEDER Ekbäck, Jimmie KONTAKTPERSON Jack Fossum UTARBEIDET AV

Detaljer

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Prosjekt Hålogalandsbrua v/rune Kristensen Henrik Lissman Arild Sleipnes Saksbehandler/innvalgsnr: Henrik Lissman +47 75552338 Vår dato: 03.03.2015 Vår referanse:

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Betania Malvik G-not-001 ved Tor Holm Optiman Prosjektledelse ved Kjell Håvard Nilsen Fra Kopi Rambøll Norge AS ved Marit Bratland Pedersen Multiconsult AS ved Signe Gurid

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan ivareta flom- og skredfare i arealplanleggingen Torleiv Yli Myre NVE, Region Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 29.11.2017 Flom- og skredfare i arealplanlegging

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Bruk av geoteknisk kategori 3 Toril Wiig Göteborg 18. mars 2010 2 Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot skred i Norge Den enkelte

Detaljer

Utarbeidet Amanda J. DiBiagio Idun Holsdal Ole Aabel Tryggestad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Amanda J. DiBiagio Idun Holsdal Ole Aabel Tryggestad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 10206300-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Food Folk Norge AS OPPDRAGSLEDER Idun Holsdal KONTAKTPERSON Liv Siri H. Silseth SAKSBEHANDLER Amanda J. DiBiagio

Detaljer

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen. 1 Innledni ng Steffen Granerud AS planleggeriving av eksisterende boligbygg og oppsetting av nytt leilighetsbygg i Brådalsgutua 14. 2 Vår oppdragsgiver er Steffen Granerud AS v/ Steffen Granerud. 2 Forutsetninger

Detaljer

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1

E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1 DOKUMENTNUMMER: G-003_rev02 DATO: 2014-12-19 E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1 Vurdering av områdestabilitet i kvikkleiresoner www.reinertsen.se Reinertsen Sverige AB Kilsgatan 4 411 04 GÖTEBORG Tel 010-211

Detaljer

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring?

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? 80 2012 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire Likestilling mellom bruk av absolutt

Detaljer

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1593-3 rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger 10.12.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Et område på Skjetleinskogen er planlagt

Detaljer

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart NVE, Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred COWI AS,, Løkenåsveien

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill Notat, dato 28.03.2017, revidert 26.04.17 Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred Jf. veileder 7/2014 4.3 reguleringsplaner og 10 punkter i 4.5 Systematisk gjennomgang av punkter i veilederen. 1. plannivå

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Oslo Ski Innarbeidet kommentarer OMTro AEn StE 00B Første utgave 2013-05-06 OMTro AEn StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: ØSTFOLDBANEN V L (SKI)-MOSS Antall sider:

Detaljer

R Risvollan senterområde

R Risvollan senterområde Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1565-2 Risvollan senterområde Dato: 14.05.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Det skal utarbeides ny reguleringsplan for Risvollan senterområde. Pir II

Detaljer

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte Kvikkleireutredning i Eidsvåg Informasjonsmøte 23.11.2015 1 Oppsummering Reguleringsplaner Myndigheter og innsigelse Kvikkleire Sikkerhetsprinsipper og krav til sikkerhet Beregninger Sikringstiltak Det

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Lier Hageby DOKUMENTKODE 128205-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Trine Aagesen SAKSBEHANDLER Andreas

Detaljer

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien NOTAT Oppdragsgiver: Trøgstad kommune Oppdragsnr.: 5151470 Dokumentnr.: RIG-5151470-01-N Versjon: 02 Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2017-03-17 Supplerende stabilitetsberegninger

Detaljer

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til berg varierer fra 9,4m til 21,2m i borpunktene. Fyllmassene i toppen varierer fra ca. 0,5m til ca. 1,2m dybde. Ellers indikerer sonderingene relativt

Detaljer

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Høiseth Utvikling AS Per Erik Austberg Dato: 2. juni 2014 Rev. nr./ Rev. dato: Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20091965-03-TN Høiseth

Detaljer

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur NOTAT OPPDRAG Fv.107, strekning Heia-Mork DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEHANDLER

Detaljer

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser NOTAT Oppdrag 1350021867 Storeneset - geoteknikk Kunde Songdalen Kommune Notat nr. Til G-not-001 Songdalen Kommune v/thor Skjevrak Dato 29.05.2017 Fra Kopi Rambøll avd. Geoteknikk Sør & Øst v/emilie Laache

Detaljer

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sentrumsgården Skogn OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Geoteknisk vurdering DATO / REVISJON: 28. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416302 RIG RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3.

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3. SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JONSSONSGATE 36 GEOTEKNISK NOTAT, OMRÅDETSTABILITET ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Geoteknisk

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 2014-10-16: revisjon 1 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger

Detaljer

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet Til: Rissa Kolonihage AS v/ Einar Lyshaug Fra: Norconsult AS v/ Egil A. Behrens Dato 2019-01-11 Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet 1 Innledning Norconsult

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til antatt berg varierer fra 8,1 til 23,2 m i borpunktene. Ellers indikerer totalsonderingene bløte til middels faste masser med delvis jevn bormotstand i

Detaljer

Daglivarebygg, Askim Notat RIG01 Geotekniske vurderinger

Daglivarebygg, Askim Notat RIG01 Geotekniske vurderinger Daglivarebygg, Askim 18246 Notat RIG01 Geotekniske vurderinger Prosjektnr: 18246 Dato: 26.06.2018 Saksbehandler: Tor-Ivan Granheim Kundenr: 11547 Dato: 26.06.2018 Kvalitetssikrer: Stian Kalstad Fylke:

Detaljer

VEDLEGG A. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse

VEDLEGG A. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse VEDLEGG A Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse FIGURER Side Tabell Utdrag fra tabell NA.A(9) i Eurokode, Ref. 2 om veiledende klassifisering av s2 tiltak i pålitelighetsklasser Tabell 2 Geoteknisk

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Utstrekning av dagens kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet Nedre Singsaker er vist i Figur 1.

Utstrekning av dagens kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet Nedre Singsaker er vist i Figur 1. NOTAT OPPDRAG Fengselstomta - Stabiliseringstiltak i Nidelva DOKUMENTKODE 10200316-RIG-NOT-002 EMNE Revisjon av kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet - Nedre Singsaker TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Studentersamfundet

Detaljer

Rådhusveien 7. Sarpsborg

Rådhusveien 7. Sarpsborg RAPPORT Rådhusveien 7. Sarpsborg OPPDRAGSGIVER Frigaard Eiendom Fram AS EMNE DATO / REVISJON: 09. JANUAR 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512144-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nestvoldjordet DOKUMENTKODE 417492 RIG NOT 001 EMNE Vurdering av hensynssone og TILGJENGELIGHET Åpen rekkefølgebestemmelser, regulering OPPDRAGSGIVER Stiklestad eiendom OPPDRAGSLEDER Signe

Detaljer

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

R.1572 Kammen. Nytt fortau. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1572 Kammen. Nytt fortau. Dato: 17.07.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Miljøpakken planlegger nytt fortau langs Kammen, bilag 1, tegning C01. Deler av

Detaljer

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk Teknologidagene 2012, 8. 11. oktober Clarion hotell & Congress Trondheim Tema: Kvikkleireproblematikk Innledning: Sikkerhetsfilosofi - kvikkleireproblematikk Sikkerhet er mer enn materialfaktor og prosentvis

Detaljer

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger Askim kommune Schuckertlinna Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger 2017-01-16 Oppdragsgiver: Askim kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Petter-Ole Kartnes Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4,

Detaljer

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kurskomite: Kristian Aunaas, Statens vegvesen Øyvind Bredvold, Rambøll Odd Arne Fauskerud, Multiconsult Vidar Gjelsvik, NGI

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409 Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger 3.-partskontroll av

Detaljer

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

Omkjøringsveg Jessheim sørøst Ullensaker kommune Vurdering av områdestabilitet Dato: 2019-05-13 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Morgan Leervaag Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Jaktlia 1 DOKUMENTKODE 128442 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Backe Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Siri Ulvestad KONTAKTPERSON Gry Kleven SAKSBEH Siri Ulvestad KOPI ANSVARLIG

Detaljer

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, Overgangsbru Være Side: 2 av 15 Revisjonshistorikk Rev. Prosjektfase Beskrivelse av endring Dato Forfatter 00A Reguleringsplan Foreløpig tilbakemelding uavhengig kvalitetssikring ihht. NVE 15.2.2017 MiHub

Detaljer

Levanger kommune. Fortau Nordsivegen. Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG02 Versjon:

Levanger kommune. Fortau Nordsivegen. Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG02 Versjon: Levanger kommune Fortau Nordsivegen Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå Oppdragsnr.: 5171483 Dokumentnr.: RIG02 Versjon: 01 2018-06-12 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan. Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale består av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Grunnforhold I følge løsmassekartet

Detaljer

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 Løvlien Georåd AS Elvesletta 35 www.georaad.no Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Att: Randi Warland Kortegaard Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 RIG Notat 03 revisjon 01 Massedeponi Askim

Detaljer

ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G

ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G 2094-05 06.04.2016 Revisjon 00 WSP Norge AS Nybygg COOP Hotel Innholdsfortegnelse: INNLEDNING... 4 TOPOGRAFI OG FORHISTORIE... 4 GRUNNFORHOLD... 6 EVALUERING SKADEKONSEKVENS,

Detaljer

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerhet mot kvikkleireskred Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 7 2014 Initialskred A A Kvikkleire 45º

Detaljer

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/. NOTAT OPPDRAG Sørborgen massedeponi uavhengig kvalitetssikring iht. NVE DOKUMENTKODE 10202316 RIG NOT 001 rev02 EMNE Kontrollnotat TIGJENGEIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Ramlo AS OPPDRAGSEDER Emilie Bjarghov

Detaljer

METROBUSS, TRONDHEIM GEOTEKNISK VURDERING, RINGVÅLVEGEN

METROBUSS, TRONDHEIM GEOTEKNISK VURDERING, RINGVÅLVEGEN NOTAT Dato 2017/11/03 Oppdrag 1350023034 Metrobuss, Trondheim Kunde Statens vegvesen region Midt Notat nr. G-not-001 Dato 2017/11/03 Til Hilde Marie Prestvik Staten vegvesen Region Midt Fra Per Arne Wangen

Detaljer

Sjekkliste Kvalitetssikring av utredninger NVE veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sjekkliste Kvalitetssikring av utredninger NVE veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred Fase: Reguleringsplan Fag: Geoteknikk PRO firma: Grunnteknikk Dato: 29.06.2017 Prosjekt: Dronninga-gbnr 86/7- Tiltaksklasse: KPR firma: Wsp KPR kontrollør: Sandefjord Gjermund Kaupang- Sjekkpunkt- pkt

Detaljer

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering Til: Per Grendstad Fra: Norconsult v/henning Tiarks Dato 2019-03-18 Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare 1. Orientering Som en del av detaljregulering er Norconsult

Detaljer

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet Grunnforhold I følge løsmassekartet fra NGU består løsmassene på eiendommen av elveavsetninger nærmest Nitelva, tykk marin

Detaljer

FV. 109 REGULERINGSPLAN RÅBEKKEN ROLVSØYSUND

FV. 109 REGULERINGSPLAN RÅBEKKEN ROLVSØYSUND RAPPORT FV. 109 REGULERINGSPLAN RÅBEKKEN ROLVSØYSUND OPPDRAGSGIVER STATENS VEGVESEN REGION ØST EMNE Overordnet orientering ROS-analyse geoteknikk DATO / REVISJON: 18. oktober 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 126531-3-RIG-RAP-002

Detaljer

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 Oppdrag: Røstad studentboliger Dato: 21. mars 2013 Emne: Oppdr.nr.: 415823 Til: Stiklestad Eiendom as v/gunnar Reitan reitan@bygginvest.no Kopi: Utarbeidet av: Erling Romstad

Detaljer

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 612478-01 Områdeplan Ler alternativsvurderinger Dato: 15.02.2017 Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK

Detaljer

Geoteknisk rapport Raknerud

Geoteknisk rapport Raknerud Geoteknisk rapport - 744 Raknerud Norges vassdrags- og energidirektorat Trøgstad Utredning av kvikkleiresoner 744 Raknerud Oppdrag nr: 6130582 Rapport nr. 03 Revisjon nr. 01 Dato: 01.04.2016 DIVISJON GEO

Detaljer

Ranheim Vestre, 3. partskontroll

Ranheim Vestre, 3. partskontroll Ranheim Eiendomsutvikling AS Ranheim Vestre, 3. partskontroll Vurdering av områdestabilitet 2014-10-31 Oppdragsnr.: 5144879 0 31.10.2014 Rapport utarbeidet Lars Grande Haakon Kulberg Sindre Sandbakk Rev.

Detaljer

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO Geoteknisk vurde ring Nordkappp Invest AS Kampenes vest Oppdrag nr: 1350000624 Rapport nr. 02 Dato: 07.02.2014 DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO - 2 - INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Oppdrag... 3 1.2 Innhold...

Detaljer

ROLIGHETEN I SARPSBORG

ROLIGHETEN I SARPSBORG FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK RAPPORT ADRESSE COWI A/S Grenseveien 88 0605 OSLO TLF 02694 WWW cowi.no FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK

Detaljer

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL NOTAT Oppdrag 1350022987 E6 Ulsberg Åsen, delstrekning Melhus - Kvål Kunde Nye Veier AS Notat nr. G-not-001 Dato 21/12/2017 Til Nye Veier v/ Jan Olav Sivertsen Fra Rambøll v/ Siri Johanson Kopi Rambøll

Detaljer

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576-4 rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser 29.09.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen ligger innenfor kvikkleiresonen 189 Nardo

Detaljer

_G_01 GEOTEKNISK VURDERING

_G_01 GEOTEKNISK VURDERING memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Melhus kommune Områderegulering Søberg vest PROSJEKTNUMMER 40055003 PROSJEKTLEDER Steinar Lillefloth OPPRETTET AV Johannes Gaspar Holten DATO REV. DATO UTARBEIDET

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Uavhengig kontroll av områderegulering Årnes

Teknisk notat. Innhold. Uavhengig kontroll av områderegulering Årnes Teknisk notat Til: Åfjord kommune v/: Tor Skjelvdal og Magne Silseth Kopi: Multiconsult AS, Trondheim / Olav Årbogen Fra: NGI Dato: 7. mai 2012 Rev. Nr./ Rev. Dato: 01 / Dokumentnr.: 20110429-00-2-TN Prosjekt:

Detaljer