Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9.30-9.40 Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret."

Transkript

1 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai Program Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret. NVE v/steinar Schanche KL-veileder sett fra DIBKs ståsted; sikkerhet for kvikkleire i forhold til andre naturfarer, hvordan TEK10-krav/KL-veileder virker DIBKs arbeid etc. DIBK v/kari-anne Pape Simenstad Konsulenter har ordet: forteller om relevante problemstillinger, erfaringer/bruk av KL-veileder etc Pause Forslag til ny inndeling i tiltakskategorier. NVE v/ellen E.D. Haugen + diskusjon Lunsj Lokalstabilitet vs. områdestabilitet. NVE v/trude Nyheim + diskusjon Pause Prosentvis forbedring + sikkerhetkrav>1,4? Vegvesenet v/frode Oset/Vikas Thakur og NVE + diskusjon Sprøbruddmateriale/kvikkleire: arbeid med en klarere definisjon Pause Vegvesenet v/vikas Thakur Utløpsområde: kvikkleireveilederen bør beskrive hvordan kravet til vurdering/beregning av utløpsområdets størrelse og utbredelse kan møtes med de muligheter som pr. i dag er tilgjengelige. NVE v/einar Lyche Andre geotekniske problemstillinger, presentasjon av hva disse er. Diskutere eventuelt behov for komité. NVE v/ellen E.D. Haugen Oppsummering NVE v/steinar Schanche

2 2 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til reviderte tiltakskategorier Vedlegg 2: Forslag til definisjon av områdestabilitet vs. lokalstabilitet Vedlegg 3: Liste over registrerte geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen (pr mai 2012) Vedlegg 4: Forslag til endring av krav til prosentvis forbedring (sendes ut ila uke 20)

3 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 1 Forslag til reviderte tiltakskategorier

4 Seminar NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Forslag til revisjon av 7 3 Tabell 1 i TEK10 Veiledning, som tilsvarer Tabell 3.1 i NVEs kvikkleireveileder 1

5 Dagens sikkerhetsmatrise fra TEK Veiledning Tiltakskategori K1 K2 K3 Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Tiltakskategori K1 Tiltak med geoteknisk ubetydelige inngrep, uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabilitetsforholdene. Tiltakskategori k K2 Tiltak med geoteknisk begrensede inngrep, uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabilitetsforholdene dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. Tiltakskategori k t i K3 Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Kategorien omfatter for eksempel boliger, institusjoner, skoler, næringsbygg, VAR anlegg og lignende. Kontrollkrav og gyldighet for andre jordarter med sprøbruddegenskaper mangler i dagens TEK 10 2

6 Forslag til reviderte Tiltakskategorier Med krav ved vurderinger av sikkerhet ved tiltak i områder med fare for skred i kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddmaterialer Rendyrket for TEK10s veiledning Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av matrisen hvis den ikke bidrar vesenlig til god oversikt.

7 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K0( Som tidl. K1) Små tiltak uten tilflytting av personer. Ikke krav om utredning av områdestabilitet. Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) Ingen negativ påvirkning på områdestabilitet. Eks. i KL Veileder Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider bid Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll K1 (NY) Tiltak tilpasset spesielle behov: Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) a): Stedbunden næring *) b): Prioriterte sikkerhetstiltak c): Gjenoppbygging etter skade, såfremt faregrad ikke er økt. Ingen arealutvidelse. Eks. i KL Veileder Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. *): Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNF områder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443) Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker k for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll 4

8 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, middels sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC2) Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Tiltak med begrenset personopphold Tiltak med negativ påvirkning på områdestabiliteten, dersom ikke stabilitetsforbedrende tiltak gjennomføres. Områdestabilitet påvirket av erosjon Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Ikke forverring Tiltak med liten konsekvens : Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens : Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll K3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC3) Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker, store publikumsanlegg og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll 5

9 Forklaring på ny sikkerhetsmatrise Vi foreslår å skille mellom tiltak som er (1) geoteknisk ubetydelige (ingen negativ påvirkning av stabilitet) (K0 og K1) (2) geoteknisk betydelig (negativ påvirkning av stabilitet) (K2 og K3) Først for alle tiltak: Kreve enkel geoteknisk vurdering for å avgjøre om tiltaket havner i (1) eller (2) Deretter: For (1): Det vises av geotekniker at ingen faser av tiltaket fører til forverring. Ikke pålagt å utrede kvikkleiresone/områdestabilitet For 2): Stabilitetskrav eller forbedring/vesentlig forbedring som før. Kvikkliresone/områdestabilitet må utredes, dvs. beregningen må gjøres for kritiske k snitt, ikke bare lokalt. l 6

10 Forklaring på tiltakskategorier (1/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K0 (før K1!) Gjeldende bare hvis: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen erosjon eller andre forhold som vil påvirke områdestabiliteten i tiltaksområdet negativt. Eksempler på tiltak som omfattes av K0 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Garasjer, båtnaust, boder, lagerskur, mindre brygger for sport og fritid. Mindre tilbygg (A < 50 m2), påbygg (A < 200 m2) dersom vekt virkerstabiliserende stabiliserende. Mindre terrenginngrep (max± 1m). Restaurering av eksisterende hus uten bruksendring Begrenset ombygging av eksisterende hus (Ref KRD brevet, mht påbygging av soverom familiens personsikkerhet endres ikke) 7

11 Forklaring på tiltakskategori (2/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K1 forslag! Gjeldende bare hvis: Tiltak kan gjennomføres med geoteknisk enkle/ukompliserte inngrep og ingen vekt, erosjonsmessig eller annen negativ påvirkning på områdestabiliteten, dokumentert av geoteknisk rådgiver. Tiltaket gjennomføres i hht. kontrollplan utarbeidet av geoteknisk rådgiver. Eksempler på tiltak som omfattes av K1 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak med sikkerhetsmessig annen særlig høy nytte/kosteffekt i forhold til skredfare, som kan gjennomføres bare dersom negativ påvirkning og videre utredning unngås. Omfatter bl.a. G/S veger inkl. over og underganger. Tiltak i landbruket med direkte tilknytning til stedbunden næring. Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNFområder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443). Herunder inngår bl.a.: Kårbolig som er nødvendig for drift av gården (uten fradelingsrett). Nødvendig driftsbygg Rideanlegg/hestesenter tilpasset brukets størrelse og drift Reparasjon/gjenoppbygging etter naturskade (såfremt faregrad ikke er økt), eller brann. Ingen arealutvidelse. 8

12 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (3/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning).. Tiltakskategori k i K2 Gjeldende bare hvis: Tiltak av begrenset omfang Tiltak uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på områdestabiliteten dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. (Dersom bare erosjon påvirker områdestabiliteten negativt kan tiltaket likevel gjennomføres under K0 eller K1 hvis erosjonssikring gjennomføres først, og tiltaket for øvrig samsvarer med K0 eller K1 ). Eksempler på tiltak som omfattes av K2 dersom områdestabiliteten påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak som ikke defineres under K1 eller K0 Private og kommunale veger, G/S veier (personsikkerhet må ses på både mht trafikk og skred jfr. K1) Bakkeplaneringstiltak, fyllinger og utgravinger/skjæringer og lignende. Brønnboring energiboring i kvikkleireområder Ubetjente lagerbygg Mindre utendørs publikumsanlegg (< 240 EPO/døgn) 9

13 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (4/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K3 Gjeldende for: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Eksempler på tiltak som omfattes av K3 Tiltak som ikke defineres under K0 K1 K2 Boliger Skoler og barnehager Institusjons og næringsbygg, betjente lagerbygg Havne og industrianlegg (kaier, moloer og lignende, utendørs verkstedområder, haller og lignende) Større utendørs publikumsanlegg (> 240 EPO/døgn) Hovedanlegg for VAR Hovedveger (Ev, Rv og Fv) og jernbane og trikkespor? Må endelig avklares i SVV/JBV. Sentralt kraftnett Alle typer lokale beredskapsinstitusjoner. NB! Regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner tillates ikke i KL soner. Se TEK10 7 3(1) 10

14 TEK10 om Oppholdstid (EPO = Ekvivalent personoppholdstid) Om sikkerhetsklasser S2 og S3 for skred (ikke KL) angir i TEK10 følgende: øg S2 (tilsv. K2): Varig opphold av inntil 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette samlet ttillatt oppholdstid < 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S2 = 1:1000. For utendørs opphold i S2 områder tillates sikkerhetsnivå som for S1. Tilsvarer samlet tillatt oppholdstid < 2400 EPO/dag. Sikkerhetsnivå S1 =1:100 For innendørs arbeidsplass (8 t/dag) gir dette samlet tillatt oppholdstid for inntil 30 personer, utendørs arbeidsplass inntil 300 personer. S3 (tilsv. K3): Varig opphold av > 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette > 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S3 = 1:5000. For utendørs opphold i S3 områder tillates sikkerhetsnivå som for S2 (1:1000). Tilsvarer samlet utendørs oppholdstid > 1200 EPO/dag. Ingen grense oppad. Sikkerhetsnivå S2 = 1:

15 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 2 Områdestabilitet vs. lokalstabilitet Lokal stabilitet er betegnelse på en lokalt avgrenset stabilitetstilstand med mulighet for brudd (utglidning) i grunnen under/omkring et tiltak (utgraving /fylling eller grunnbelastning), eller i en naturlig skråning. Bruddet (utglidningen) avgrenses innenfor det lokale influensområdet for spenningsendringen som tiltaket fremkaller, eller som har oppstått i skråningen. Det avgrensede bruddet eller utglidningen, som følger av tiltaket, skjer i lite sensitivt materiale (St <15), med nøytral eller dilatant bruddkarakteristikk. Bruddet skjer uten mulig utvikling til områder med sprøbruddmaterialer. Typiske eksempler: Lokalt grunnbrudd under fylling eller fundament (bæreevnebrudd), lokal utglidning av graveskråning i byggegrube, eller i skjæring/fylling for f.eks. veg (stabilitetsbrudd), eller ved lokal utglidning i naturlig skråning påvirket av poretrykk eller erosjon. Områdestabilitet1 er betegnelse på en stabilitetstilstand, der et initielt brudd (utglidning) i eller utenfor et tiltaksområde kan igangsette en omfattende progressiv fram- eller bakovergripende skredbevegelse i sprøbruddmaterialer, typisk i leire med høy sensitivitet (St > 15) eller kvikk leire, oftest lokalisert i tilstøtende naturlige leirskråninger. Det initielle bruddet (utglidningen) kan utløses i både dilatante og nøytrale materialer, og i kontraktante materialer ( sprøbruddmaterialer). I alle tilfeller vil det lokale bruddets influensområde påvirke og igangsette progressivt brudd i tilstøtende sprøbruddmateriale. Hvis sprøbruddmaterialet har større utstrekning og mektighet utenfor det lokale influensområdet, kan hele området med sprøbruddmateriale komme i skredbevegelse (områdeskred). Informativt tillegg: Ved områdeskred kan skredbevegelsen bli omfattende dersom det omrørte sprøbruddmaterialet fårfritt utløp i hellende terreng. Skredmassenes utløpsdistanse vil avhenge av eksponert volum av sprøbruddmateriale, nedstrøms helningsgradient og lokaltopografi, og sprøbruddmaterialets omrørte styrke og mektighet over utløpsnivå. 1 Global stabilitet er et ofte benyttet begrep, som er synonym til Områdestabilitet

16 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 3 Geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen innmeldt av bransjen (uformell liste) Sonekartlegging: Beskrivelse av avgrensning av kvikkleirefaresoner o Hvordan defineres områdestabilitet? Hvordan vurdere hvor langt unna et initialskred kan påvirke tiltaksområdet? Behov for enkel måte å vurdere dette. o Hvordan vurdere utløpsområder? Skal dette innlemmes i kvikkleirefaresonen, eller være en egen sone? Beskrivelse av soneklassifisering: Evaluering av faregrad og konsekvens og beregning av risikoklasse. Behov for utredningskrav til områder utenfor kvikkleiresoner, som man har mistanke om kan være kvikke. Orienterende undersøkelse basert på foreliggende materiale, topografi m.m. Lav kostnad. Friskmelding hva må til av dokumentasjon og kontroll o o o Soneavgrensning m/ revisjon Oppdatering og innsending Skravur for ikke-kvikke områder? (Må også gjelde for nasjonal kartlegging!) Sikkerhetstiltak, mangler registrering av planlagte og gjennomførte tiltak o Dimensjonerende størrelser o Vedlikehold tilsynsplikt? Innmeldingsplikt? Hva gjør en konsulent dersom de får et oppdrag i et område uten registrert kvikkleire. Savnes et system for innmelding. Sona må kanskje utredes, avhengig av hva tiltaket er. Konsulent har ansvar å si fra til oppdragsgiver om økt arbeidsmengde ifm. dette. Sikkerhetskrav og kontroll Tiltakskategorier: o Problem med prosjekt som ikke passer inn i noen kategori, det gjelder spesielt for tiltak i landbrukssammenheng, utbygging/ombygging av hus, omgjøring til flere boenheter, gjenoppbygging av nedbrent hus m.fl. o Problem å få utført tiltak som hever sikkerheten på andre måter fordi skredsikkerhet må i varetas. Dette gjelder for eksempel ifm. bygging av G/S.veger eller midtdelere. Eurokode 7, nasjonalt tillegg, tabell NA.A4.4 krever partialfaktor γ m >1,4 for s u -beregning i sprøbruddmateriale ved fare for progressivt brudd. NVE-veileder har pr i dag γ m 1,4. Hvordan forholde seg til dette?

17 Side 5 Eurokode krav for Jordskjelvparametre Kontrollkrav o Er det samsvar mellom kontrollkrav i veilederen og i Eurokode 7? Eurokoden benytter Geoteknisk kategori 1-3 med kontrollkrav begrenset, normal og utvidet, hvor utvidet tilsvarer uavhengig tredjepartskontroll. Stemmer dette overens med kontrollkravene i tabell 3.1 i veilederen? o Ved skjerpet kontroll: Hvor mye av prosessen skal kontrolleres av tredjepart? (fra borplanstadiet eller er kontroll av endelig rapport ok?) o Hva med byggesak? Her er i utgangspunket ikke tredjepartskontroll påkrevd. Grunnundersøkelser Dokumentasjon? Kvalitet i fht krav ofte ikke oppfylt, og ofte vanskelig å oppfylle. Bør mengden grunnundersøkelser påvirke krav til sikkerhetsnivå? Parametre og stabilitetsberegninger Sprøbruddsmateriale er definisjonen med s u,r <2 kpa korrekt? Parametervalg og beregningsgrunnlag o ADP-verdier Hva er rette reduksjonsverdier? o Tøyningskompatibilitet.- tar 15% reduksjon av s ua hensyn til dette? Hva ligger i denne 15% reduksjonen av CPTU-styrke egentlig? Bruddtyper og mekanismer må utdypes hvordan regne på hver av disse. o Sirkulære, sammensatte, bakovergripende o Forbedring av alle glideflater med γ m <1,4. Hvor utbredt og realisitisk er egentlig dette? Protest mot ordlyden i veilederen øverst s. 14: Normalt vil det være tilstrekkelig Gjelder i hvert fall ikke for lange skråninger. Gjelder kun for glideflater som griper inn i kvikkleira eller alle? Hvor korrekt er det å regne udrenert analyse på lange glideflater? Etterlyser en realistisk modell, siden s u -beregninger kan bl.a. resultere i at skråninger får γ m <1,0, selv om de står. Viktig for gjennomførbarhet og økonomi at rett faktor beregnes, men sikkerhet må selvsagt prioriteres. Resultat Siste avsnitt i veilederen: Krav om materialfaktor 1,4 ved forbedring med lette masser eller grunnforsterkning, ikke nok med prosentvis forbedring. Bør endres: Når bruk av lette masser benyttes som et virkemiddel til å oppnå stabilitetsmessig avlastning, på lik linje med terrengmessig avlastning (nedplanering/utgraving = topografiske endringer), kan prinsippet med krav til %-vis forbedring av materialfaktor benyttes. Derimot, når bruk av lette fyllmasser benyttes som tiltak til å oppnå redusert pålasting (tilleggslast), gjelder fortsatt kravet om at beregningsmessig materialfaktor, γm 1,4, etter at tiltaket er utført.

18 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 4 Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

19 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Roald Aabøe Frode Oset og Vikas Thakur Saksbehandler/innvalgsnr: Vikas Thakur Vår dato Vår referanse: Prosentvisforbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer Bakgrunn Bruk av prosentvis forbedring har i Vegvesenets retningslinjer blitt betraktet som en unntaksbestemmelse. Utgangspunktet har i så måte vært publikasjon nr 178 «Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk» fra Norges Byggstandardiseringsråd (1979), hvor det i kapittel er angitt «I noen tilfeller går etablert sikkerhetspraksis i stabilitetsanalyse ut på å treffe tiltak som reduserer den beregnede skjærspenning langs potensielle glideflater med %». Siden introduksjonen av NVEs retningslinje 1/2008 «Planlegging og bygging i fareområder langs vassdrag» med vedlagt teknisk veileder Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andrejordarter med sprøbruddegenskaper, har det vært en utvikling i fagmiljøet i retning av økt bruk av prosentvis forbedring som en likestilt metode i forhold til bruk av absolutt materialfaktor. Partialfaktorer for materialegenskaper (γ M ) i sprøbruddmateriale ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser er foreslått i Hb016 (2010) av Statens vegvesen, NVEs retningslinjer (2011) og Eurokode 7 (NS-EN :2004+NA:2008). Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over ulike krav til absolutt materialfaktor γ M i sprøbruddmaterialer. Eurokode 7 anbefaler at materialfaktor γ M i udrenert tilstand (γ cu ) økes ut over 1,4 når faren for progressiv bruddutvikling i sprøbruddmateriale ansees å være tilstede. Vegvesenets håndbok 016 angir en slik variasjon, mens dette ikke er nærmere spesifisert i NVEs retningslinjer. Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

20 2 Tabell 1: Krav til absolutt γ M i sprøbruddmaterialer. Konsekvensklasse (CC) Hb016 (2010) CC1 Mindre alvorlig 1,4 CC2 Alvorlig 1,5 Krav til absolutt materialfaktor γ M (γ cu, γ c, γ ø ) NVEs retningslinje (2011) 1,4 CC3 Meget alvorlig 1,6 *cu = udrenert fasthet, c og ø er effektiv kohesjon og friksjonsvinkel Eurokode 7 NS EN :2004+NA:2008 Tabell NA.A.2 og NA.A.4 γ cu > 1,4 γ c > 1,25 γ ø > 1,25 Partialfaktor for materialegenskaper (γ M ) skal ta hensyn til muligheter for at materialegenskapen avviker ugunstig fra den karakteriske verdien og modell usikkerhet. Usikkerheter i geoteknisk prosjektering kan introduseres i fem hovedpunkter: 1. Jordprofilet (terrenghøyde, skråninggeometri, undergrunnen, lag); 2. Grunnvann (grunnvannsstand, grunnvannsspeil, poretrykksprofil og frittstående vannspeil); 3. Jordegenskaper (attraksjon, friksjonsvinkel, udrenert fasthet, plastisitet, vanninnhold, overkonsolideringsgrad, tyngdetetthet); 4. Beregningsmodell (grenselikevektsmetoden, elementmetoden). 5. Utførelsesfeil (rekkefølge, tiltaksmengde) Tabell 2: Usikkerhetskoeffisienter (COV) til materialegenskaper. (Duncan and Wright, 2009) Tabell 2 gir oversikt over usikkerhetene knyttet til jordegenskaper (Duncan og Wright, 2009). I følge tabellen kan normalisert udrenert fasthet (s u /σv i tabellen) alene ha usikkerhet på opptil 15 %, spissmotstand (q c ) i trykksondering kan gi usikkerheter mellom %. I sprøbruddmateriale har prøvekvaliteten betydelig effekt på jordegenskaper. Effekt fra progressiv bruddoppførsel i sprøbruddmateriale er kjent, men vi har ikke et fastsatt tall ennå. Hb016 anbefaler ca. 7 % økning i materialfaktor γ cu fra CC2 til CC3 for å ta hensyn til sprøbruddmekanismen, se tabell 3.

21 Usikkerhet i materialegenskaper kan medføre både konservative og ikke-konservative vurderinger. 3 Til sammenligning kan man også se at hvert trinn for økning av materialfaktoren ut over 1,4 i Vegvesenets håndbok er på ca 7 %, se tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Anbefaling fra Hb016 om kravet til absolutt materialfaktor i totalspenningsanalyser γ cu. Konsekvensklasse (CC) Krav til absolutt materialfaktor i Hb016 γ cu (totalspenningsanalyser) Nøytralbrudd Sprøtt, kontraktant brudd Hensyn til bruddmekanismen (% økning på γ cu fra nøytralt til kontraktantbrudd) CC1 Mindre alvorlig 1,4 1,4 CC2 Alvorlig 1,4 1,5 7,1% CC3 Meget alvorlig 1,5 1,6 6,7 % Skjær spenning Tøyning Strain softening Nøytralt materiale Kontraktant materiale (sprøbruddmateriale) OBS: Sprøbruddmateriale er en type kontraktant materiale. Sprøbruddmateriale har strain softening oppførsel som kan medføre til progressiv bruddutvikling. Mulig anvendelse av prosentvis forbedring kommer inn som unntaksbestemmelse: Hvis stabiliteten av skråninger er lav og det er teknisk umulig å oppnå det absolutte kravet til materialfaktor i følge Hb016 (2010) kan man benytte prinsippet med prosentvis forbedring. NVE (2011) likestiller prosentvis forbedring og absolutt materialfaktor, og forutsetter relativ prosentvis forbedring av sikkerheten ved å endre områdets topografi. Kravene til stabilitetsforhold er definert som vesentlig forbedring, alternativt forbedring. Forslagene til prosentvis forbedring av γ M ifølge NVEs veileder (2011) og Hb016 (2010) er vist på figur 1. Ifølge NVE (2011), er kravet til forbedring minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 15 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,4. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,15 til 1,4 som vist på figur 1 (venstre). Ifølge Hb016, er kravet til forbedring minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 20 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til

22 4 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,6. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,2 til 1,6 som vist på figur 1 (høyre). Prosentvis forbedring av γ M er ofte utført ved geometriske endringer (nedplanering og/eller motfylling) på landskapet. Man må være oppmerksom på at prosentvis forbedring av γ M er brukt i lange skjærflater for å øke områdestabilitet, men absolutt krav til γ M gjelder for lokal stabilitet hos Statens vegvesen. NVEs retningslinje (2011) gjelder i utgangspunktet kun for naturlige skåninger. NVEs retninglinje angir «Retningslinjene gjeld i utgangspunktet berre fare knytt til naturlege prosessar og naturleg terreng, og ikkje fare knytt til menneskeskapte inngrep som kulvertar, skjeringar, fyllingar og andre tiltak knytte til byggjetomter.» Figur 1. Minimumskravene til prosentvis forbedring ifølge NVEs veileder og Hb016 (CC3). De resulterende materialfaktorene (γ Mf ) som er vist i figur 1 er avhengig av mengde prosentvis forbedring (P) som er tatt i bruk. γ Mf kan beregnes fra γ Mf = (1+P/100) x γ Mo. Her følger noen hoved kommentarer knyttet til dagens kriteria til prosentvis forbedring. 1. γ Mf etter prosentvis forbedring er ikke-lineært, se figur 1. Det betyr at prosentvis forbedring har en litt gunstigere effekt enn ofte antatt og som nevnt i Sintefs rapport (SBN IN F10412). 2. Beregnet γ M0 kan få negativ påvirkning fra de tidligere nevnte usikkerhetene, se tabell 1. Så bør i virkeligheten mer fokus gis til en riktig beregning av γ Mo. Særling når γ Mo er rundt1,0 fordi mengden til prosentvis forbedring er direkte knyttet til γ Mo.

23 Overestimering av γ Mo vil redusere effekt av prosentvis forbedringen. Et eksempel er presentert her. a. Den resulterende materialfaktor γ Mf kan reduseres betydelig hvis det er % usikkerheter i beregnet γ Mo. For eksempel, γ Mo = 1,15 med 15 % usikkerhet kan virke som 1,0, men ifølge figur 1 trenger man bare 9% (NVE) og 15% (Hb016) forbedring av γ M. Den resulterende materialfaktor γ Mf i virkeligheten blir 1,09 i følge NVEs krav og 1,15 etter Hb016 istedenfor γ Mf =1,25 (NVE) og 1,32 (Hb016). Dette betyr at dagens krav til «lineær» prosentvis forbedrings er ikke så robust. Fokus må gis til et bedre kriterium særlig når γ Mo er mellom 1,0 1, NVEs veileder og Hb016 bør anbefale krav til γ Mf etter kriteriene til prosentvis forbedring og γ Mo. Krav til prosentvis terrengforbedring (P i %) bør være bakgrunnsopplysningen 4. Eurokode 7 anbefaler å bruke γ M > 1,4 i geoteknisk prosjektering i områder med sprøbruddmateriale, se tabell 1. Basert på konsekvensklassene gir Hb016 en basis på hvordan γ M bør økes til en høyre verdi som 1,5 (7 % økning fra 1,4) eller 1,6 (14 % økning fra 1,4) for å gi hensyn til effekten fra progressiv brudd i sprøbruddmateriale. 5 Prosentvis forbedring Nye forslag Basert på punktene 1 til 4 som nevnt tidligere, anbefaler denne rapporten to forslag for et felles prosentvis krav som også gir felles resulterende materialfaktor. Se figur 2 og 4. Prinsippet bak de nye forslagene er: 1. Ekstra fokus på 1,2 γ Mo 1,0. Ikke-lineær (elliptisk) form til prosentvis forbedring av γ Mo er brukt. 2. Et felles krav til prosentvis forbedring hvor γ Mf er avhengig av konsekvensklassene 3. Felles krav etter den resulterende materialfaktor γ Mf for 1,2 (eller 1,25) γ Mo 1,0. Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. 4. γ Mf = 1,4 kan oppnå når γ Mo 1,2 (eller 1,25). Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. Forslag 1 Felles krav basert på maksimalt15 % forbedring av γ Mo Forslag 1 anbefaler forbedring av γ M på minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 og 1,25. Deretter er prosentvis forbedringskravet til γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 2 og 3.

24 Forslag 1 er mindre strengt enn dagens krav i følge Hb016, mens forslaget er strengere enn NVEs krav. De røde stiplede linjene på figur 3 viser dagens krav etter Hb016 og NVEs veileder. 1. Når γ Mo 1,25 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo 1, Når γ Mo 1,25 oppnår γ M = 1,4 ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,25 kan oppnå γ M > 1,4. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke figur 3 som utgangspunkt i forslag 1. Figur 2 gir bare bakgrunnsopplysningene. 6 Figur 2. Forslag 1 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M0. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ).

25 7 Figur 3. Forslag 1- Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0. Forslag 2 Felles krav basert på maksimalt 20 % forbedring av γ Mo Forslag 2 anbefaler forbedring på minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 1,20. Deretter er prosentvis forbedringskravet av γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 4 og 5. Forslag 2 er strengere enn dagens krav i følge Hb016 og NVEs krav. Se de røde stiplede linjene på figur Når γ Mo 1,2 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo < 1,2. 2. Når γ Mo 1,2 oppfyller forslaget kravet til absolutt materialfaktor γ M (= 1,4) etter NVEs veileder ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,20 oppfyller γ M (= 1,4) etter NVEs krav. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke Figur 5 som utgangspunkt i forslag 2. Figur 4 gir bare bakgrunnsopplysningene.

26 8 Figur 4. Forslag 2 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ). Figur 5. Forslag 2 - Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0

27 De nye forslagene; forslag 1 og forslag 2 er robust i en forstand at de er strenge på begynnelsen, γ Mo = 1,0 til 1,20 eller 1,25, og derfor vil γ Mf bli mindre påvirket av usikkerhetene. I følge figur 1 (venstre) er kravet senket til 50% av maksimal prosentvis forbedring når γ Mo er 1,2, men de nye forslagene senker kravet til bare mellom 80% - 90% for samme γ Mo. I følge de nye forslagene reduserer kravet til prosentvis forbedring av γ Mo når γ Mo > 1,2 eller > 1,25. Dette er på grunn av at γ Mo rundt 1,3 eller 1,4 ikke er så kritisk som γ Mo rundt 1,0. Det foreslås å bruke γ Mf vs γ Mo i håndbøkene (figur 3 eller 5). Disse figurene er lett forståelig og gir et tydelig inntrykk av krav til materialfaktor etter prosentvis forbedring. En sammenligning mellom de nye forslagene og dagen krav etter NVE og Hb016 er drøftet ved bruk av et enkelt eksempel også. Figur 6 viser en 10 m høy skråning med en gjennomsnittlig cu lik 32 kpa og γ lik 20 kn/m 3. Den laveste γ Mo er lik 1,0 basert på totalspenningsanalyse. Figur 7 til 10 viser hvordan dagens krav (Hb016 og NVE) og de nye forslagene anbefaler tiltaksmengde for å oppfylle kravet til prosentvis forbedring av γ Mo. 9 Figur 6. En 10 m høy enkel skråning og skjærflater beregnet etter totalspenningsanalyse. Figure 7. Prosentvis forbedring av γ Mo etter NVE (2011).

28 10 Figure 8. Prosentvis forbedring av γ Mo etter Hb016 (2010). Figure 9. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 1. Figure 10. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 2. Tabell 4 gir en oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav i følge Hb016 og NVE i tillegg til de nye forslagene. Dette tilfellet var motfylling brukt som tiltak. Det trengs 1,4 m høy motfylling etter forslag 1 og 1,8 m høy motfylling etter forslag 2 for å oppfylle kravene. Det er en ubetydelig økning på tiltaksmengden ifølge forslag 1 i forhold til NVE(2011), en så liten økning i tiltaksmengde kan redusere sannsynligheten for brudd i større grad.

29 Tiltaksmengden er høyest for å oppfylle kravene i følge forslag 2. Vi utarbeider flere eksempler for å drøfte effekten av ulike kravene på tiltaksmengder. Tabell 4. Oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav og forslag Tiltak Motfylling NVE (2011) Hb016(2010) Forslag 1 Forslag 2 Merknad 11 Gjennomsnittlig 1,3 m 1,9 m 1,7 m 2,35 m høyde Forslag 1: Tiltaksmengde ligger mellom dagens krav etter NVE (2011) og Hb016(2010) Tentativ motfyllingsvolum per 100 m løp 3000 m m m m 3 Oppsummering Dette notatet inneholder to nye forslag til prosentvis forbedring av materialfaktor. Forslag 1 er kompromiss mellom dagens krav fra NVE (2011) og Hb016 (2010) og forslag 2 er en utvidet versjon av Hb016 (2010). Både forslag 1 og 2 foreslår ekstra fokus der hvor beregnet materialfaktor er rundt 1,0. Forslagene er ment å være robuste i forhold til å takle usikkerhetene som nevnt i tabell 1. Referanser Dunchan og Wright. Slope stability. John Willy and Sons (2009) Eurokode 7. Eurokode 7 NS-EN :2004+NA:2008 Hb016. Geoteknikk i vegbygging. Statens vegvesen (2010) Norges Standardiseringsforbund: Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk. Veileding for bruk av grensetilstandsmetoden. P178. Oslo NVE. Veileder til utbygging i sprøbruddmateriale. Norges vassdrag og energidirektoratet (2008) SINTEF Rapport SBF IN F Geotekniske sikkerhetsprinsipper I vegbygging med focus på områdestabilitet I leirområder.

Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer Naturfareprosjektet: Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer 74 2012 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

Detaljer

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder? Hvordan håndterer vi sikkerhet i kvikkleireområder? Noen eksempler til belysning av konsekvenser ved forskjellige regelverk hos NVE og SVV Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Midt Norge Skred-

Detaljer

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET R.1531-3 UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET Stabilitetsberegninger og -vurderinger STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL Rev. B 31.10.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt

Detaljer

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag NVE Retningslinjer 1/2008 Formål og virkeområde Bidra til å redusere samfunnets sårbarhet mot flom og andre faremomenter knyttet til prosesser i og

Detaljer

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G Askim Næringspark AS NOTAT Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G 1 Prosjekt Prosjekttittel: Dokumenttittel: Uavhengig kvalitetssikring Bygg F&G Uavhengig kvalitetssikring

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri 1 Notat nr. IAS 2187-1 Dato: 1. juni 2017 Prosjekt Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien Prosjektnr. 2187 Saksbehandler Johanna L. Rongved Tlf. 97164699, johanna@instanes.no

Detaljer

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru Statens vegvesen Til: Tommy Paulsen Fra: Vegteknisk v/ Daniel Nigussie Kopi: Jon Krogstad Bøe, Roar Gärtner Saksbehandler/innvalgsnr: Daniel Nigussie Vår dato: 25.08.2016 Vår referanse: Hd-1123A21 Rv 36

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Saksbehandler/innvalgsnr: Øyvind Skeie Hellum - Vår dato: 24.09.2013 Vår referanse: 2012/072943-082

Detaljer

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 NVE fagdag 2012 Geoteknisk utredning av skredfare, (kvikkleireskred) Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 Geoteknisk utredning av skredfare Ulike typer/nivåer på geoteknisk utredning Hva bør kommunene

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. A 11.07.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 Til: Fra: Skaun kommune v/john Vidar Koren Norconsult v/shaima Ali Alnajim Dato 2017-09-29 Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 1. Innledning

Detaljer

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. C 24.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje ,

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje , 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet Heggstad Søndre områdestabilitet omfatter dokumentasjon av områdestabilitet for reguleringsområdet Heggstad Søndre og for Heggstadmoen avfallsanlegg, dvs. kvikkleiresonene

Detaljer

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Stabilitetsanalyser i kvikkleire Erfaringer etter innføring av kvikkleireveilederen. Reglene i TEK 10 gjelder ikke bare

Detaljer

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Samandrag/konklusjon Ullensaker kommune vurderer utbygging av Bakke skole og Vesong skole, samt bygging av ny barnehage ved Bakkedalen

Detaljer

Erfaringer med 3-partskontroll

Erfaringer med 3-partskontroll Erfaringer med 3-partskontroll Geoteknikkdager 4.-5. mai 2011, Holmenkollen Park Hotell, Oslo Trafikverket, Sverige og Statens vegvesen, Norge Hermann Bruun Vegdirektoratet, Geoteknikk- og skredseksjonen

Detaljer

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim SIKKERHETSPRINSIPPER Arnfinn Emdal NTNU Geoteknikk TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder 10. 11. oktober 2012, Trondheim Hvor er vi i dag i forhold til utbygging

Detaljer

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire nbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire Hans Petter Jostad & Petter Fornes, NGI Teknologidagene, Trondheim 7. oktober 2014 Geoteknisk prosjektering

Detaljer

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson. 1 Innledning Løvlien Georåd har fått i oppdrag å bistå med geoteknisk rådgivning i forbindelse med utvidelse av Alfaset gravlund i Oslo. 2 Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler

Detaljer

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn:

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn: GEOTEKNSIK NOTAT Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014 Enebakk kommune Flateby sentrumsutvikling AS Til: v/ byggesaksavdeling v/vidar Kolstad Oppdragsnavn: Emne: Tiltaksklasse (SAK10): Oppdragsgiver:

Detaljer

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire? Mål Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og sensitiv leire? Er FE (endelig element metode) er like effektiv som LE (grenselikevektsmetode)? Felle i udrenert effektivspenningsanalyse i PLAXIS! (Fv 900

Detaljer

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Mikkelsbråten, gbnr 37/502 og 37/505 DOKUMENTKODE 814882-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stigen AS OPPDRAGSLEDER Ekbäck, Jimmie KONTAKTPERSON Jack Fossum UTARBEIDET AV

Detaljer

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND 28.9.2017 KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND Ellen Davis Haugen Geotekniker, NVE Region Sør Spørsmål Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig? Hva skal til for å utløse et kvikkleireskred? Hvor er

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Skaun kommune i forbindelse med etablering av nye helseboliger i Børsa sentrum. De nye boligene er planlagt på østsiden av Fv 803, på toppen av skråningen ned

Detaljer

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. mai 2014 Utbygging i kvikkleireområder Eksempel på ekstra kostnader for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Bruk av geoteknisk kategori 3 Toril Wiig Göteborg 18. mars 2010 2 Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot skred i Norge Den enkelte

Detaljer

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Prosjekt Hålogalandsbrua v/rune Kristensen Henrik Lissman Arild Sleipnes Saksbehandler/innvalgsnr: Henrik Lissman +47 75552338 Vår dato: 03.03.2015 Vår referanse:

Detaljer

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen. 1 Innledni ng Steffen Granerud AS planleggeriving av eksisterende boligbygg og oppsetting av nytt leilighetsbygg i Brådalsgutua 14. 2 Vår oppdragsgiver er Steffen Granerud AS v/ Steffen Granerud. 2 Forutsetninger

Detaljer

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven

Detaljer

E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1

E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1 DOKUMENTNUMMER: G-003_rev02 DATO: 2014-12-19 E6 Ranheim- Værnes delstrekning 1 Vurdering av områdestabilitet i kvikkleiresoner www.reinertsen.se Reinertsen Sverige AB Kilsgatan 4 411 04 GÖTEBORG Tel 010-211

Detaljer

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1593-3 rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger 10.12.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Et område på Skjetleinskogen er planlagt

Detaljer

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring?

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? 80 2012 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire Likestilling mellom bruk av absolutt

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill Notat, dato 28.03.2017, revidert 26.04.17 Sjekkliste for avklaring om kvikkleireskred Jf. veileder 7/2014 4.3 reguleringsplaner og 10 punkter i 4.5 Systematisk gjennomgang av punkter i veilederen. 1. plannivå

Detaljer

R Risvollan senterområde

R Risvollan senterområde Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1565-2 Risvollan senterområde Dato: 14.05.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Det skal utarbeides ny reguleringsplan for Risvollan senterområde. Pir II

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Oslo Ski Innarbeidet kommentarer OMTro AEn StE 00B Første utgave 2013-05-06 OMTro AEn StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: ØSTFOLDBANEN V L (SKI)-MOSS Antall sider:

Detaljer

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte Kvikkleireutredning i Eidsvåg Informasjonsmøte 23.11.2015 1 Oppsummering Reguleringsplaner Myndigheter og innsigelse Kvikkleire Sikkerhetsprinsipper og krav til sikkerhet Beregninger Sikringstiltak Det

Detaljer

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Høiseth Utvikling AS Per Erik Austberg Dato: 2. juni 2014 Rev. nr./ Rev. dato: Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20091965-03-TN Høiseth

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Lier Hageby DOKUMENTKODE 128205-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Trine Aagesen SAKSBEHANDLER Andreas

Detaljer

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til berg varierer fra 9,4m til 21,2m i borpunktene. Fyllmassene i toppen varierer fra ca. 0,5m til ca. 1,2m dybde. Ellers indikerer sonderingene relativt

Detaljer

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nestvoldjordet DOKUMENTKODE 417492 RIG NOT 001 EMNE Vurdering av hensynssone og TILGJENGELIGHET Åpen rekkefølgebestemmelser, regulering OPPDRAGSGIVER Stiklestad eiendom OPPDRAGSLEDER Signe

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

VEDLEGG A. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse

VEDLEGG A. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse VEDLEGG A Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse FIGURER Side Tabell Utdrag fra tabell NA.A(9) i Eurokode, Ref. 2 om veiledende klassifisering av s2 tiltak i pålitelighetsklasser Tabell 2 Geoteknisk

Detaljer

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

R.1572 Kammen. Nytt fortau. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1572 Kammen. Nytt fortau. Dato: 17.07.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Miljøpakken planlegger nytt fortau langs Kammen, bilag 1, tegning C01. Deler av

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til antatt berg varierer fra 8,1 til 23,2 m i borpunktene. Ellers indikerer totalsonderingene bløte til middels faste masser med delvis jevn bormotstand i

Detaljer

Rådhusveien 7. Sarpsborg

Rådhusveien 7. Sarpsborg RAPPORT Rådhusveien 7. Sarpsborg OPPDRAGSGIVER Frigaard Eiendom Fram AS EMNE DATO / REVISJON: 09. JANUAR 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512144-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk Teknologidagene 2012, 8. 11. oktober Clarion hotell & Congress Trondheim Tema: Kvikkleireproblematikk Innledning: Sikkerhetsfilosofi - kvikkleireproblematikk Sikkerhet er mer enn materialfaktor og prosentvis

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 2014-10-16: revisjon 1 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger

Detaljer

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger

Schuckertlinna. Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger Askim kommune Schuckertlinna Geoteknisk prosjekteringsforutsetninger 2017-01-16 Oppdragsgiver: Askim kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Petter-Ole Kartnes Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4,

Detaljer

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Jaktlia 1 DOKUMENTKODE 128442 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Backe Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Siri Ulvestad KONTAKTPERSON Gry Kleven SAKSBEH Siri Ulvestad KOPI ANSVARLIG

Detaljer

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerhet mot kvikkleireskred Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 7 2014 Initialskred A A Kvikkleire 45º

Detaljer

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 Løvlien Georåd AS Elvesletta 35 www.georaad.no Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Att: Randi Warland Kortegaard Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 RIG Notat 03 revisjon 01 Massedeponi Askim

Detaljer

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kurskomite: Kristian Aunaas, Statens vegvesen Øyvind Bredvold, Rambøll Odd Arne Fauskerud, Multiconsult Vidar Gjelsvik, NGI

Detaljer

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Geoteknikerdag 2009 - DGF Odd Gregersen NGI Siste istid Siste istid Saltioner bidro til at leire avsatt i havet fikk korthus struktur Korthuset klapper lett

Detaljer

ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G

ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G 2094-05 06.04.2016 Revisjon 00 WSP Norge AS Nybygg COOP Hotel Innholdsfortegnelse: INNLEDNING... 4 TOPOGRAFI OG FORHISTORIE... 4 GRUNNFORHOLD... 6 EVALUERING SKADEKONSEKVENS,

Detaljer

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, Overgangsbru Være Side: 2 av 15 Revisjonshistorikk Rev. Prosjektfase Beskrivelse av endring Dato Forfatter 00A Reguleringsplan Foreløpig tilbakemelding uavhengig kvalitetssikring ihht. NVE 15.2.2017 MiHub

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409 Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger 3.-partskontroll av

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan. Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale består av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Grunnforhold I følge løsmassekartet

Detaljer

Ranheim Vestre, 3. partskontroll

Ranheim Vestre, 3. partskontroll Ranheim Eiendomsutvikling AS Ranheim Vestre, 3. partskontroll Vurdering av områdestabilitet 2014-10-31 Oppdragsnr.: 5144879 0 31.10.2014 Rapport utarbeidet Lars Grande Haakon Kulberg Sindre Sandbakk Rev.

Detaljer

ROLIGHETEN I SARPSBORG

ROLIGHETEN I SARPSBORG FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK RAPPORT ADRESSE COWI A/S Grenseveien 88 0605 OSLO TLF 02694 WWW cowi.no FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK

Detaljer

Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN ).

Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN ). 7 Plastring...4 8 Kai...4 9 Sluttkommentar...5 10 Referanser...5 Vedlegg 1: Geoteknisk prosjektering...6 1 Regelverk...6 Geoteknisk kategori...6 Pålitelighetsklasse (CC/CR)...6 Tiltaksklasse i henhold

Detaljer

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 Oppdrag: Røstad studentboliger Dato: 21. mars 2013 Emne: Oppdr.nr.: 415823 Til: Stiklestad Eiendom as v/gunnar Reitan reitan@bygginvest.no Kopi: Utarbeidet av: Erling Romstad

Detaljer

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576-4 rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser 29.09.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen ligger innenfor kvikkleiresonen 189 Nardo

Detaljer

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL 19.04.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Det skal bygges nytt idrettsanlegg på Utleira. Tomta ligger i nærheten av

Detaljer

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 612478-01 Områdeplan Ler alternativsvurderinger Dato: 15.02.2017 Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK

Detaljer

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI) Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI) FoU prosjekt: Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging

Detaljer

Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet.

Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet. Ramlo Sandtak AS v/tore Ramlo Dato 2014/10/31 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Vår ref. /MBP REVISJON 01 MASSEDEPONI GISVÅL - GEOTEKNISK VURDERING

Detaljer

Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende for en utgraving med maksimal 1,8 m dybde uten tiltak.

Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende for en utgraving med maksimal 1,8 m dybde uten tiltak. Oppdragsgiver: Horten kommune Oppdragsnr.: 5168243 Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 00 Geoteknisk vurdering av Holtenbakken Sammendrag/konklusjon Lokalstabilitet for graving av grøftene vurderes å være tilfredsstillende

Detaljer

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet NOTAT Dato 26.2.2014 Oppdrag Kunde Notat nr. G-not-001 Til Nils Braa Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11 10 Fra Qiuhong Meng Rambøll Norge AS Kåre Eggereide

Detaljer

Geoteknikk i forbindelse med vegog VA-bygging

Geoteknikk i forbindelse med vegog VA-bygging NKF Trøndelag vegkurs, 04.12.2013 Geoteknikk i forbindelse med vegog VA-bygging Foto: Carl-Erik Eriksson Bestilling følgende ønskes belyst: 1. Hva / hvem bestemmer om det er behov for geotekniske undersøkelser?

Detaljer

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker

Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker NOTAT OPPDRAG Klassifisering av faresoner for kvikkleireskred i Nedre og Øvre Eiker DOKUMENTKODE EMNE Evaluering og avgrensing nye kvikkleiresoner TILGJENGELIGHET Åpen 814835-RIG-NOT- 001_rev00 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Områdestabilitet Børsa sentrum

Områdestabilitet Børsa sentrum RAPPORT Områdestabilitet Børsa sentrum OPPDRAGSGIVER Skaun kommune EMNE Utredning i henhold til 's veileder 7/2014 DATO / REVISJON: 30. januar 2015 / 01 DOKUMENTKODE: 417055-RIG-RAP-001 Denne rapporten

Detaljer

Oversiktskart. Figur 1 Oversiktskart [1]. Aktuelt område er markert med blå sirkel.

Oversiktskart. Figur 1 Oversiktskart [1]. Aktuelt område er markert med blå sirkel. 2 Oversiktskart Figur 1 Oversiktskart [1]. Aktuelt område er markert med blå sirkel. Neskollen Tomteutvikling AS / Neskollen / 16062 Rapport områdestabilitet / KGE 3 Bilag Situasjonsplaner og borpunkt-/koordinatlister

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Flatåsen Nordre DOKUMENTKODE 417773-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Heimdal Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Håvard Narjord KONTAKTPERSON Kjell Ivar Kjølhamar SAKSBEH Konstantinos

Detaljer

NOTAT. 1. Orientering. 2. Grunnlag for geoteknisk vurdering GEOTEKNISK VURDERING LADE ALLE 59-63

NOTAT. 1. Orientering. 2. Grunnlag for geoteknisk vurdering GEOTEKNISK VURDERING LADE ALLE 59-63 NOTAT Oppdrag Lade Alle 59-63 Kunde Heimdal bolig AS Notat nr. G-not-001 Til Heimdal bolig AS v/børge Grønli Fra Kopi Rambøll Norge AS v/ Eirin Husdal Faveo prosjektledelse AS v/ Liv Svare GEOTEKNISK VURDERING

Detaljer

Y-ggra"gL- Notat vedr. utvidglse av kirkeqirder i Ssrum kommune. ^ A--- i\ Sarum kirke. Ref: 11023

Y-ggragL- Notat vedr. utvidglse av kirkeqirder i Ssrum kommune. ^ A--- i\ Sarum kirke. Ref: 11023 Notat vedr. utvidglse av kirkeqirder i Ssrum kommune. Sarum kirke. Ref: 11023 Det aktuell omridet ligger pa vestsiden av Bingenveien Det er i fsrste omgang planer om A benytt et areal pa den nordostre

Detaljer

R.1543 BRATSBERGVEGEN

R.1543 BRATSBERGVEGEN R.1543 BRATSBERGVEGEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STUBBAN TILLER BRATSBERG 02.07.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt I forbindelse med gang- og sykkelveg skal det legges ny spillvannsledning i Bratsbergvegen.

Detaljer

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET. Storgate 124 KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR.: DATO UTFØRT KONTROLL: PROSJEKTERENDE

NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET. Storgate 124 KONTROLLØR RAMBØLL OPPDRAGSNR.: DATO UTFØRT KONTROLL: PROSJEKTERENDE Side 1 av 10 VERIFIKASJONSRAPPORT UTFØRT 3. PARTS KONTROLL UTREDNING AV OMRÅDESTABILITET I KVIKKLEESONER Verifikasjonsrapport 1350009078 nr. 01 rev.01 dat. NØKKELINFORMASJON: OPPDRAGET OPPDRAGSGIVER: PROSJEKT

Detaljer

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE RAPPORT NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Fredrikstad kommune EMNE DATO / REVISJON: 3. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512294-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STUBBAN TILLER BRATSBERG 12.06.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt NVEs kvikkleiresoner 403 Bratsberg og 404 Digre ligger i et tynt

Detaljer

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE Arealplanlegging i kvikkleireområder Trude Nyheim NVE Krysningslinjen for kvikkleire - JBV og NVE JBV har mange utbygginger i kvikkleireområder. Ved potensiell kvikkleireskredfare krever TEK10 utredning

Detaljer

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kurskomite: Kristian Aunaas, Statens vegvesen Øyvind Bredvold, Rambøll Odd Arne Fauskerud, Multiconsult Vidar Gjelsvik, NGI

Detaljer

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK 05.09.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om nye vann- og avløpsledninger fra Klæbu

Detaljer

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan Skanska E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan Sandvik Geoteknisk vurderingsrapport Oppdragsnr.: 5166735 Dokumentnr.: RA-RIG-52 Versjon: A 2017-10-05 Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse.

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Nilsen Einar D Saksbehandler/innvalgsnr: Tebarek Ahmed - 24058561 Vår dato: 12.06.2015 Vår referanse: 2014/104951-008 Fv.120 Tverrforbindelse 1. INNLEDNING/ORIENTERING

Detaljer

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet 20130459-02-R 26. august 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Dokumenttittel:

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fylling Ytre Langnes DOKUMENTKODE 713852-RIG-NOT-001 EMNE Orienterende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark OPPDRAGSLEDER Tristan Mennessier KONTAKTPERSON

Detaljer

Beregningshefte 2. Innhold. Stabilitet av fylling / skjæring

Beregningshefte 2. Innhold. Stabilitet av fylling / skjæring Beregningshefte 2 Til: Statens vegvesen Region midt v/: Roar Lindstad Kopi til: Dato: 9. desember 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Beregningshefte 2 Prosjekt: Fv. 715 Melan bru Utarbeidet av: Magne

Detaljer

Statens vegvesen. Notat 01, Gang- og sykkelvei langs Fv281 Filtvet - Foreløpig geoteknisk vurdering

Statens vegvesen. Notat 01, Gang- og sykkelvei langs Fv281 Filtvet - Foreløpig geoteknisk vurdering Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kari Floten Hanne Bratlie Ottesen Saksbehandler/innvalgsnr: Hanne Bratlie Ottesen +47 32214550 Vår dato: 10.11.2011 Vår referanse: 2011/172514-001 Notat 01, Gang-

Detaljer

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG E18 Retvet - Vinterbro DOKUMENTKODE 125103-RIG-NOT-017 EMNE Utredning av områdestabilitet deponi 1 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak OPPDRAGSLEDER Magnus Hagen Brubakk KONTAKTPERSON

Detaljer

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Sammendrag/konklusjon Det er tenkt å etablere en kulvert under dagens jernbanetrase for å forbinde Hans Egedes vei og Marcus Thranes vei, i Lørenskog

Detaljer

R.1715 Heggstadmoen nedre PST

R.1715 Heggstadmoen nedre PST Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1715 Heggstadmoen nedre PST 27.08.2017 -~~ Kommunalteknikk ~ Rapport R1715 TRONDHEIM KOMMUNE Geoteknisk avdeling HEGGSTADMOEN NEDRE PST Datarapport Trondheim:

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer