Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9.30-9.40 Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret."

Transkript

1 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai Program Velkommen forteller om status kvikkleireveileder og ønsker for seminaret. NVE v/steinar Schanche KL-veileder sett fra DIBKs ståsted; sikkerhet for kvikkleire i forhold til andre naturfarer, hvordan TEK10-krav/KL-veileder virker DIBKs arbeid etc. DIBK v/kari-anne Pape Simenstad Konsulenter har ordet: forteller om relevante problemstillinger, erfaringer/bruk av KL-veileder etc Pause Forslag til ny inndeling i tiltakskategorier. NVE v/ellen E.D. Haugen + diskusjon Lunsj Lokalstabilitet vs. områdestabilitet. NVE v/trude Nyheim + diskusjon Pause Prosentvis forbedring + sikkerhetkrav>1,4? Vegvesenet v/frode Oset/Vikas Thakur og NVE + diskusjon Sprøbruddmateriale/kvikkleire: arbeid med en klarere definisjon Pause Vegvesenet v/vikas Thakur Utløpsområde: kvikkleireveilederen bør beskrive hvordan kravet til vurdering/beregning av utløpsområdets størrelse og utbredelse kan møtes med de muligheter som pr. i dag er tilgjengelige. NVE v/einar Lyche Andre geotekniske problemstillinger, presentasjon av hva disse er. Diskutere eventuelt behov for komité. NVE v/ellen E.D. Haugen Oppsummering NVE v/steinar Schanche

2 2 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til reviderte tiltakskategorier Vedlegg 2: Forslag til definisjon av områdestabilitet vs. lokalstabilitet Vedlegg 3: Liste over registrerte geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen (pr mai 2012) Vedlegg 4: Forslag til endring av krav til prosentvis forbedring (sendes ut ila uke 20)

3 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 1 Forslag til reviderte tiltakskategorier

4 Seminar NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Forslag til revisjon av 7 3 Tabell 1 i TEK10 Veiledning, som tilsvarer Tabell 3.1 i NVEs kvikkleireveileder 1

5 Dagens sikkerhetsmatrise fra TEK Veiledning Tiltakskategori K1 K2 K3 Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI rapport ) Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Materialfaktor 1,4 eller forbedring Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Tiltakskategori K1 Tiltak med geoteknisk ubetydelige inngrep, uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabilitetsforholdene. Tiltakskategori k K2 Tiltak med geoteknisk begrensede inngrep, uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabilitetsforholdene dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. Tiltakskategori k t i K3 Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Kategorien omfatter for eksempel boliger, institusjoner, skoler, næringsbygg, VAR anlegg og lignende. Kontrollkrav og gyldighet for andre jordarter med sprøbruddegenskaper mangler i dagens TEK 10 2

6 Forslag til reviderte Tiltakskategorier Med krav ved vurderinger av sikkerhet ved tiltak i områder med fare for skred i kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddmaterialer Rendyrket for TEK10s veiledning Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av Tekst i Sikkerhetsmatrisen med grønn eller rød farge kan tas ut av matrisen hvis den ikke bidrar vesenlig til god oversikt.

7 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K0( Som tidl. K1) Små tiltak uten tilflytting av personer. Ikke krav om utredning av områdestabilitet. Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) Ingen negativ påvirkning på områdestabilitet. Eks. i KL Veileder Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Tiltak bør følge anbefalinger i Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, i (NGI rapport ) Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider bid Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll K1 (NY) Tiltak tilpasset spesielle behov: Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Ikke krav om utredning av KLsone/områdestabilitet Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC1) a): Stedbunden næring *) b): Prioriterte sikkerhetstiltak c): Gjenoppbygging etter skade, såfremt faregrad ikke er økt. Ingen arealutvidelse. Eks. i KL Veileder Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. Dokumentert lokal materialfaktor γ M 1,4 ved alle grunnarbeider Dokumentert ingen forverring av områdestabilitet. *): Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNF områder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443) Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker k for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll Ingen erosjonspåvirkning Dokumenteres av geotekniker for alle faser. Sidemannskontroll 4

8 Arbeidsutkast til NY SIKKERHETSMATRISE (Mai 2012) 7 3 Tabell 1 i TEK Tiltakskategori Gjelder for Faregradsklasse før utbygging Lav Middels Høy K2 Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, middels sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC2) Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Tiltak med begrenset personopphold Tiltak med negativ påvirkning på områdestabiliteten, dersom ikke stabilitetsforbedrende tiltak gjennomføres. Områdestabilitet påvirket av erosjon Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Ikke forverring Tiltak med liten konsekvens : Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens : Uavhengig kontroll Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Tiltak med liten konsekvens: Sidemannskontroll Tiltak med middels konsekvens: Uavhengig kontroll K3 Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser (CC3) Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker, store publikumsanlegg og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner Eks. i KL Veileder Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Faregradsvurdering (sjekk om nye undersøkelser eller tiltaket endrer sonens Faregrad) Stabilitetsanalyse Krav: a) Materialfaktor γ M 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Tiltak med stor konsekvens: Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll Uavhengig ggkontroll 5

9 Forklaring på ny sikkerhetsmatrise Vi foreslår å skille mellom tiltak som er (1) geoteknisk ubetydelige (ingen negativ påvirkning av stabilitet) (K0 og K1) (2) geoteknisk betydelig (negativ påvirkning av stabilitet) (K2 og K3) Først for alle tiltak: Kreve enkel geoteknisk vurdering for å avgjøre om tiltaket havner i (1) eller (2) Deretter: For (1): Det vises av geotekniker at ingen faser av tiltaket fører til forverring. Ikke pålagt å utrede kvikkleiresone/områdestabilitet For 2): Stabilitetskrav eller forbedring/vesentlig forbedring som før. Kvikkliresone/områdestabilitet må utredes, dvs. beregningen må gjøres for kritiske k snitt, ikke bare lokalt. l 6

10 Forklaring på tiltakskategorier (1/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K0 (før K1!) Gjeldende bare hvis: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen erosjon eller andre forhold som vil påvirke områdestabiliteten i tiltaksområdet negativt. Eksempler på tiltak som omfattes av K0 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Garasjer, båtnaust, boder, lagerskur, mindre brygger for sport og fritid. Mindre tilbygg (A < 50 m2), påbygg (A < 200 m2) dersom vekt virkerstabiliserende stabiliserende. Mindre terrenginngrep (max± 1m). Restaurering av eksisterende hus uten bruksendring Begrenset ombygging av eksisterende hus (Ref KRD brevet, mht påbygging av soverom familiens personsikkerhet endres ikke) 7

11 Forklaring på tiltakskategori (2/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K1 forslag! Gjeldende bare hvis: Tiltak kan gjennomføres med geoteknisk enkle/ukompliserte inngrep og ingen vekt, erosjonsmessig eller annen negativ påvirkning på områdestabiliteten, dokumentert av geoteknisk rådgiver. Tiltaket gjennomføres i hht. kontrollplan utarbeidet av geoteknisk rådgiver. Eksempler på tiltak som omfattes av K1 dersom områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak med sikkerhetsmessig annen særlig høy nytte/kosteffekt i forhold til skredfare, som kan gjennomføres bare dersom negativ påvirkning og videre utredning unngås. Omfatter bl.a. G/S veger inkl. over og underganger. Tiltak i landbruket med direkte tilknytning til stedbunden næring. Avgrenset til tiltak som inngår i landbruksbegrepet i LNFområder (jfr. tabell i kap. 2.1 i heftet Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss veileder T 1443). Herunder inngår bl.a.: Kårbolig som er nødvendig for drift av gården (uten fradelingsrett). Nødvendig driftsbygg Rideanlegg/hestesenter tilpasset brukets størrelse og drift Reparasjon/gjenoppbygging etter naturskade (såfremt faregrad ikke er økt), eller brann. Ingen arealutvidelse. 8

12 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (3/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning).. Tiltakskategori k i K2 Gjeldende bare hvis: Tiltak av begrenset omfang Tiltak uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på områdestabiliteten dersom det ikke gjøres stabiliserende tiltak. (Dersom bare erosjon påvirker områdestabiliteten negativt kan tiltaket likevel gjennomføres under K0 eller K1 hvis erosjonssikring gjennomføres først, og tiltaket for øvrig samsvarer med K0 eller K1 ). Eksempler på tiltak som omfattes av K2 dersom områdestabiliteten påvirkes negativt ved tiltaket: Tiltak som ikke defineres under K1 eller K0 Private og kommunale veger, G/S veier (personsikkerhet må ses på både mht trafikk og skred jfr. K1) Bakkeplaneringstiltak, fyllinger og utgravinger/skjæringer og lignende. Brønnboring energiboring i kvikkleireområder Ubetjente lagerbygg Mindre utendørs publikumsanlegg (< 240 EPO/døgn) 9

13 Forklaring Tiltakskategori på tiltakskategorier m/eksempler (4/4) Gis i egen tabell i KL Veileder (henvisning i TEK Veiledning). Tiltakskategori k i K3 Gjeldende for: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Tiltak som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Eksempler på tiltak som omfattes av K3 Tiltak som ikke defineres under K0 K1 K2 Boliger Skoler og barnehager Institusjons og næringsbygg, betjente lagerbygg Havne og industrianlegg (kaier, moloer og lignende, utendørs verkstedområder, haller og lignende) Større utendørs publikumsanlegg (> 240 EPO/døgn) Hovedanlegg for VAR Hovedveger (Ev, Rv og Fv) og jernbane og trikkespor? Må endelig avklares i SVV/JBV. Sentralt kraftnett Alle typer lokale beredskapsinstitusjoner. NB! Regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner tillates ikke i KL soner. Se TEK10 7 3(1) 10

14 TEK10 om Oppholdstid (EPO = Ekvivalent personoppholdstid) Om sikkerhetsklasser S2 og S3 for skred (ikke KL) angir i TEK10 følgende: øg S2 (tilsv. K2): Varig opphold av inntil 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette samlet ttillatt oppholdstid < 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S2 = 1:1000. For utendørs opphold i S2 områder tillates sikkerhetsnivå som for S1. Tilsvarer samlet tillatt oppholdstid < 2400 EPO/dag. Sikkerhetsnivå S1 =1:100 For innendørs arbeidsplass (8 t/dag) gir dette samlet tillatt oppholdstid for inntil 30 personer, utendørs arbeidsplass inntil 300 personer. S3 (tilsv. K3): Varig opphold av > 10 personer tillates inne i bygninger. Med 24 t dag/person tilsvarer dette > 240 EPO/dag innendørs. Sikkerhetsnivå S3 = 1:5000. For utendørs opphold i S3 områder tillates sikkerhetsnivå som for S2 (1:1000). Tilsvarer samlet utendørs oppholdstid > 1200 EPO/dag. Ingen grense oppad. Sikkerhetsnivå S2 = 1:

15 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 2 Områdestabilitet vs. lokalstabilitet Lokal stabilitet er betegnelse på en lokalt avgrenset stabilitetstilstand med mulighet for brudd (utglidning) i grunnen under/omkring et tiltak (utgraving /fylling eller grunnbelastning), eller i en naturlig skråning. Bruddet (utglidningen) avgrenses innenfor det lokale influensområdet for spenningsendringen som tiltaket fremkaller, eller som har oppstått i skråningen. Det avgrensede bruddet eller utglidningen, som følger av tiltaket, skjer i lite sensitivt materiale (St <15), med nøytral eller dilatant bruddkarakteristikk. Bruddet skjer uten mulig utvikling til områder med sprøbruddmaterialer. Typiske eksempler: Lokalt grunnbrudd under fylling eller fundament (bæreevnebrudd), lokal utglidning av graveskråning i byggegrube, eller i skjæring/fylling for f.eks. veg (stabilitetsbrudd), eller ved lokal utglidning i naturlig skråning påvirket av poretrykk eller erosjon. Områdestabilitet1 er betegnelse på en stabilitetstilstand, der et initielt brudd (utglidning) i eller utenfor et tiltaksområde kan igangsette en omfattende progressiv fram- eller bakovergripende skredbevegelse i sprøbruddmaterialer, typisk i leire med høy sensitivitet (St > 15) eller kvikk leire, oftest lokalisert i tilstøtende naturlige leirskråninger. Det initielle bruddet (utglidningen) kan utløses i både dilatante og nøytrale materialer, og i kontraktante materialer ( sprøbruddmaterialer). I alle tilfeller vil det lokale bruddets influensområde påvirke og igangsette progressivt brudd i tilstøtende sprøbruddmateriale. Hvis sprøbruddmaterialet har større utstrekning og mektighet utenfor det lokale influensområdet, kan hele området med sprøbruddmateriale komme i skredbevegelse (områdeskred). Informativt tillegg: Ved områdeskred kan skredbevegelsen bli omfattende dersom det omrørte sprøbruddmaterialet fårfritt utløp i hellende terreng. Skredmassenes utløpsdistanse vil avhenge av eksponert volum av sprøbruddmateriale, nedstrøms helningsgradient og lokaltopografi, og sprøbruddmaterialets omrørte styrke og mektighet over utløpsnivå. 1 Global stabilitet er et ofte benyttet begrep, som er synonym til Områdestabilitet

16 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 3 Geotekniske problemstillinger i kvikkleireveilederen innmeldt av bransjen (uformell liste) Sonekartlegging: Beskrivelse av avgrensning av kvikkleirefaresoner o Hvordan defineres områdestabilitet? Hvordan vurdere hvor langt unna et initialskred kan påvirke tiltaksområdet? Behov for enkel måte å vurdere dette. o Hvordan vurdere utløpsområder? Skal dette innlemmes i kvikkleirefaresonen, eller være en egen sone? Beskrivelse av soneklassifisering: Evaluering av faregrad og konsekvens og beregning av risikoklasse. Behov for utredningskrav til områder utenfor kvikkleiresoner, som man har mistanke om kan være kvikke. Orienterende undersøkelse basert på foreliggende materiale, topografi m.m. Lav kostnad. Friskmelding hva må til av dokumentasjon og kontroll o o o Soneavgrensning m/ revisjon Oppdatering og innsending Skravur for ikke-kvikke områder? (Må også gjelde for nasjonal kartlegging!) Sikkerhetstiltak, mangler registrering av planlagte og gjennomførte tiltak o Dimensjonerende størrelser o Vedlikehold tilsynsplikt? Innmeldingsplikt? Hva gjør en konsulent dersom de får et oppdrag i et område uten registrert kvikkleire. Savnes et system for innmelding. Sona må kanskje utredes, avhengig av hva tiltaket er. Konsulent har ansvar å si fra til oppdragsgiver om økt arbeidsmengde ifm. dette. Sikkerhetskrav og kontroll Tiltakskategorier: o Problem med prosjekt som ikke passer inn i noen kategori, det gjelder spesielt for tiltak i landbrukssammenheng, utbygging/ombygging av hus, omgjøring til flere boenheter, gjenoppbygging av nedbrent hus m.fl. o Problem å få utført tiltak som hever sikkerheten på andre måter fordi skredsikkerhet må i varetas. Dette gjelder for eksempel ifm. bygging av G/S.veger eller midtdelere. Eurokode 7, nasjonalt tillegg, tabell NA.A4.4 krever partialfaktor γ m >1,4 for s u -beregning i sprøbruddmateriale ved fare for progressivt brudd. NVE-veileder har pr i dag γ m 1,4. Hvordan forholde seg til dette?

17 Side 5 Eurokode krav for Jordskjelvparametre Kontrollkrav o Er det samsvar mellom kontrollkrav i veilederen og i Eurokode 7? Eurokoden benytter Geoteknisk kategori 1-3 med kontrollkrav begrenset, normal og utvidet, hvor utvidet tilsvarer uavhengig tredjepartskontroll. Stemmer dette overens med kontrollkravene i tabell 3.1 i veilederen? o Ved skjerpet kontroll: Hvor mye av prosessen skal kontrolleres av tredjepart? (fra borplanstadiet eller er kontroll av endelig rapport ok?) o Hva med byggesak? Her er i utgangspunket ikke tredjepartskontroll påkrevd. Grunnundersøkelser Dokumentasjon? Kvalitet i fht krav ofte ikke oppfylt, og ofte vanskelig å oppfylle. Bør mengden grunnundersøkelser påvirke krav til sikkerhetsnivå? Parametre og stabilitetsberegninger Sprøbruddsmateriale er definisjonen med s u,r <2 kpa korrekt? Parametervalg og beregningsgrunnlag o ADP-verdier Hva er rette reduksjonsverdier? o Tøyningskompatibilitet.- tar 15% reduksjon av s ua hensyn til dette? Hva ligger i denne 15% reduksjonen av CPTU-styrke egentlig? Bruddtyper og mekanismer må utdypes hvordan regne på hver av disse. o Sirkulære, sammensatte, bakovergripende o Forbedring av alle glideflater med γ m <1,4. Hvor utbredt og realisitisk er egentlig dette? Protest mot ordlyden i veilederen øverst s. 14: Normalt vil det være tilstrekkelig Gjelder i hvert fall ikke for lange skråninger. Gjelder kun for glideflater som griper inn i kvikkleira eller alle? Hvor korrekt er det å regne udrenert analyse på lange glideflater? Etterlyser en realistisk modell, siden s u -beregninger kan bl.a. resultere i at skråninger får γ m <1,0, selv om de står. Viktig for gjennomførbarhet og økonomi at rett faktor beregnes, men sikkerhet må selvsagt prioriteres. Resultat Siste avsnitt i veilederen: Krav om materialfaktor 1,4 ved forbedring med lette masser eller grunnforsterkning, ikke nok med prosentvis forbedring. Bør endres: Når bruk av lette masser benyttes som et virkemiddel til å oppnå stabilitetsmessig avlastning, på lik linje med terrengmessig avlastning (nedplanering/utgraving = topografiske endringer), kan prinsippet med krav til %-vis forbedring av materialfaktor benyttes. Derimot, når bruk av lette fyllmasser benyttes som tiltak til å oppnå redusert pålasting (tilleggslast), gjelder fortsatt kravet om at beregningsmessig materialfaktor, γm 1,4, etter at tiltaket er utført.

18 NVEs kvikkleireveileder anno 2012 Seminar 30. mai vedlegg 4 Prosentvis forbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer

19 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Roald Aabøe Frode Oset og Vikas Thakur Saksbehandler/innvalgsnr: Vikas Thakur Vår dato Vår referanse: Prosentvisforbedring av materialfaktor i sprøbruddmaterialer Bakgrunn Bruk av prosentvis forbedring har i Vegvesenets retningslinjer blitt betraktet som en unntaksbestemmelse. Utgangspunktet har i så måte vært publikasjon nr 178 «Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk» fra Norges Byggstandardiseringsråd (1979), hvor det i kapittel er angitt «I noen tilfeller går etablert sikkerhetspraksis i stabilitetsanalyse ut på å treffe tiltak som reduserer den beregnede skjærspenning langs potensielle glideflater med %». Siden introduksjonen av NVEs retningslinje 1/2008 «Planlegging og bygging i fareområder langs vassdrag» med vedlagt teknisk veileder Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andrejordarter med sprøbruddegenskaper, har det vært en utvikling i fagmiljøet i retning av økt bruk av prosentvis forbedring som en likestilt metode i forhold til bruk av absolutt materialfaktor. Partialfaktorer for materialegenskaper (γ M ) i sprøbruddmateriale ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser er foreslått i Hb016 (2010) av Statens vegvesen, NVEs retningslinjer (2011) og Eurokode 7 (NS-EN :2004+NA:2008). Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over ulike krav til absolutt materialfaktor γ M i sprøbruddmaterialer. Eurokode 7 anbefaler at materialfaktor γ M i udrenert tilstand (γ cu ) økes ut over 1,4 når faren for progressiv bruddutvikling i sprøbruddmateriale ansees å være tilstede. Vegvesenets håndbok 016 angir en slik variasjon, mens dette ikke er nærmere spesifisert i NVEs retningslinjer. Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

20 2 Tabell 1: Krav til absolutt γ M i sprøbruddmaterialer. Konsekvensklasse (CC) Hb016 (2010) CC1 Mindre alvorlig 1,4 CC2 Alvorlig 1,5 Krav til absolutt materialfaktor γ M (γ cu, γ c, γ ø ) NVEs retningslinje (2011) 1,4 CC3 Meget alvorlig 1,6 *cu = udrenert fasthet, c og ø er effektiv kohesjon og friksjonsvinkel Eurokode 7 NS EN :2004+NA:2008 Tabell NA.A.2 og NA.A.4 γ cu > 1,4 γ c > 1,25 γ ø > 1,25 Partialfaktor for materialegenskaper (γ M ) skal ta hensyn til muligheter for at materialegenskapen avviker ugunstig fra den karakteriske verdien og modell usikkerhet. Usikkerheter i geoteknisk prosjektering kan introduseres i fem hovedpunkter: 1. Jordprofilet (terrenghøyde, skråninggeometri, undergrunnen, lag); 2. Grunnvann (grunnvannsstand, grunnvannsspeil, poretrykksprofil og frittstående vannspeil); 3. Jordegenskaper (attraksjon, friksjonsvinkel, udrenert fasthet, plastisitet, vanninnhold, overkonsolideringsgrad, tyngdetetthet); 4. Beregningsmodell (grenselikevektsmetoden, elementmetoden). 5. Utførelsesfeil (rekkefølge, tiltaksmengde) Tabell 2: Usikkerhetskoeffisienter (COV) til materialegenskaper. (Duncan and Wright, 2009) Tabell 2 gir oversikt over usikkerhetene knyttet til jordegenskaper (Duncan og Wright, 2009). I følge tabellen kan normalisert udrenert fasthet (s u /σv i tabellen) alene ha usikkerhet på opptil 15 %, spissmotstand (q c ) i trykksondering kan gi usikkerheter mellom %. I sprøbruddmateriale har prøvekvaliteten betydelig effekt på jordegenskaper. Effekt fra progressiv bruddoppførsel i sprøbruddmateriale er kjent, men vi har ikke et fastsatt tall ennå. Hb016 anbefaler ca. 7 % økning i materialfaktor γ cu fra CC2 til CC3 for å ta hensyn til sprøbruddmekanismen, se tabell 3.

21 Usikkerhet i materialegenskaper kan medføre både konservative og ikke-konservative vurderinger. 3 Til sammenligning kan man også se at hvert trinn for økning av materialfaktoren ut over 1,4 i Vegvesenets håndbok er på ca 7 %, se tabell 3 nedenfor. Tabell 3 Anbefaling fra Hb016 om kravet til absolutt materialfaktor i totalspenningsanalyser γ cu. Konsekvensklasse (CC) Krav til absolutt materialfaktor i Hb016 γ cu (totalspenningsanalyser) Nøytralbrudd Sprøtt, kontraktant brudd Hensyn til bruddmekanismen (% økning på γ cu fra nøytralt til kontraktantbrudd) CC1 Mindre alvorlig 1,4 1,4 CC2 Alvorlig 1,4 1,5 7,1% CC3 Meget alvorlig 1,5 1,6 6,7 % Skjær spenning Tøyning Strain softening Nøytralt materiale Kontraktant materiale (sprøbruddmateriale) OBS: Sprøbruddmateriale er en type kontraktant materiale. Sprøbruddmateriale har strain softening oppførsel som kan medføre til progressiv bruddutvikling. Mulig anvendelse av prosentvis forbedring kommer inn som unntaksbestemmelse: Hvis stabiliteten av skråninger er lav og det er teknisk umulig å oppnå det absolutte kravet til materialfaktor i følge Hb016 (2010) kan man benytte prinsippet med prosentvis forbedring. NVE (2011) likestiller prosentvis forbedring og absolutt materialfaktor, og forutsetter relativ prosentvis forbedring av sikkerheten ved å endre områdets topografi. Kravene til stabilitetsforhold er definert som vesentlig forbedring, alternativt forbedring. Forslagene til prosentvis forbedring av γ M ifølge NVEs veileder (2011) og Hb016 (2010) er vist på figur 1. Ifølge NVE (2011), er kravet til forbedring minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 15 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,4. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,15 til 1,4 som vist på figur 1 (venstre). Ifølge Hb016, er kravet til forbedring minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet avtar lineært fra 20 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til

22 4 0 % ved beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,6. Det betyr at den resulterende materialfaktor (γ Mf ) øker fra 1,2 til 1,6 som vist på figur 1 (høyre). Prosentvis forbedring av γ M er ofte utført ved geometriske endringer (nedplanering og/eller motfylling) på landskapet. Man må være oppmerksom på at prosentvis forbedring av γ M er brukt i lange skjærflater for å øke områdestabilitet, men absolutt krav til γ M gjelder for lokal stabilitet hos Statens vegvesen. NVEs retningslinje (2011) gjelder i utgangspunktet kun for naturlige skåninger. NVEs retninglinje angir «Retningslinjene gjeld i utgangspunktet berre fare knytt til naturlege prosessar og naturleg terreng, og ikkje fare knytt til menneskeskapte inngrep som kulvertar, skjeringar, fyllingar og andre tiltak knytte til byggjetomter.» Figur 1. Minimumskravene til prosentvis forbedring ifølge NVEs veileder og Hb016 (CC3). De resulterende materialfaktorene (γ Mf ) som er vist i figur 1 er avhengig av mengde prosentvis forbedring (P) som er tatt i bruk. γ Mf kan beregnes fra γ Mf = (1+P/100) x γ Mo. Her følger noen hoved kommentarer knyttet til dagens kriteria til prosentvis forbedring. 1. γ Mf etter prosentvis forbedring er ikke-lineært, se figur 1. Det betyr at prosentvis forbedring har en litt gunstigere effekt enn ofte antatt og som nevnt i Sintefs rapport (SBN IN F10412). 2. Beregnet γ M0 kan få negativ påvirkning fra de tidligere nevnte usikkerhetene, se tabell 1. Så bør i virkeligheten mer fokus gis til en riktig beregning av γ Mo. Særling når γ Mo er rundt1,0 fordi mengden til prosentvis forbedring er direkte knyttet til γ Mo.

23 Overestimering av γ Mo vil redusere effekt av prosentvis forbedringen. Et eksempel er presentert her. a. Den resulterende materialfaktor γ Mf kan reduseres betydelig hvis det er % usikkerheter i beregnet γ Mo. For eksempel, γ Mo = 1,15 med 15 % usikkerhet kan virke som 1,0, men ifølge figur 1 trenger man bare 9% (NVE) og 15% (Hb016) forbedring av γ M. Den resulterende materialfaktor γ Mf i virkeligheten blir 1,09 i følge NVEs krav og 1,15 etter Hb016 istedenfor γ Mf =1,25 (NVE) og 1,32 (Hb016). Dette betyr at dagens krav til «lineær» prosentvis forbedrings er ikke så robust. Fokus må gis til et bedre kriterium særlig når γ Mo er mellom 1,0 1, NVEs veileder og Hb016 bør anbefale krav til γ Mf etter kriteriene til prosentvis forbedring og γ Mo. Krav til prosentvis terrengforbedring (P i %) bør være bakgrunnsopplysningen 4. Eurokode 7 anbefaler å bruke γ M > 1,4 i geoteknisk prosjektering i områder med sprøbruddmateriale, se tabell 1. Basert på konsekvensklassene gir Hb016 en basis på hvordan γ M bør økes til en høyre verdi som 1,5 (7 % økning fra 1,4) eller 1,6 (14 % økning fra 1,4) for å gi hensyn til effekten fra progressiv brudd i sprøbruddmateriale. 5 Prosentvis forbedring Nye forslag Basert på punktene 1 til 4 som nevnt tidligere, anbefaler denne rapporten to forslag for et felles prosentvis krav som også gir felles resulterende materialfaktor. Se figur 2 og 4. Prinsippet bak de nye forslagene er: 1. Ekstra fokus på 1,2 γ Mo 1,0. Ikke-lineær (elliptisk) form til prosentvis forbedring av γ Mo er brukt. 2. Et felles krav til prosentvis forbedring hvor γ Mf er avhengig av konsekvensklassene 3. Felles krav etter den resulterende materialfaktor γ Mf for 1,2 (eller 1,25) γ Mo 1,0. Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. 4. γ Mf = 1,4 kan oppnå når γ Mo 1,2 (eller 1,25). Her er 1,2 eller 1,25 avhengig av forslagene. Forslag 1 Felles krav basert på maksimalt15 % forbedring av γ Mo Forslag 1 anbefaler forbedring av γ M på minst 15 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 og 1,25. Deretter er prosentvis forbedringskravet til γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 2 og 3.

24 Forslag 1 er mindre strengt enn dagens krav i følge Hb016, mens forslaget er strengere enn NVEs krav. De røde stiplede linjene på figur 3 viser dagens krav etter Hb016 og NVEs veileder. 1. Når γ Mo 1,25 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo 1, Når γ Mo 1,25 oppnår γ M = 1,4 ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,25 kan oppnå γ M > 1,4. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke figur 3 som utgangspunkt i forslag 1. Figur 2 gir bare bakgrunnsopplysningene. 6 Figur 2. Forslag 1 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M0. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ).

25 7 Figur 3. Forslag 1- Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0. Forslag 2 Felles krav basert på maksimalt 20 % forbedring av γ Mo Forslag 2 anbefaler forbedring på minst 20 % dersom beregnet materialfaktor (γ Mo ) i utgangspunktet er 1,0. Kravet har en elliptisk formel mellom beregnet materialfaktor (γ Mo ) 1,0 til 1,20. Deretter er prosentvis forbedringskravet av γ Mo lineært mot kravet til absolutt materialfaktor (γ M ) avhengig av konsekvensklasse (CC). Se figur 4 og 5. Forslag 2 er strengere enn dagens krav i følge Hb016 og NVEs krav. Se de røde stiplede linjene på figur Når γ Mo 1,2 har NVE og Hb016 et felles krav til prosentvis forbedring av beregnet γ Mo. Den resulterende materialfaktor γ Mf er også felles for γ Mo < 1,2. 2. Når γ Mo 1,2 oppfyller forslaget kravet til absolutt materialfaktor γ M (= 1,4) etter NVEs veileder ved bruk av prosentvis forbedringskravet. Dette betyr at alle utbyggingsprosjekter som kommer under kategori CC2 og CC3 og som har γ Mo 1,20 oppfyller γ M (= 1,4) etter NVEs krav. Vanligvis er de fleste vegprosjekter på områder med sprøbruddmaterialer klassifisert som CC2 eller CC3. 3. Det foreslås å bruke Figur 5 som utgangspunkt i forslag 2. Figur 4 gir bare bakgrunnsopplysningene.

26 8 Figur 4. Forslag 2 - Minimumskrav til prosentvis forbedring av γ M. (De røde stiplede linjene viser dagens krav etter NVE (2011) og Hb016 (2010) ). Figur 5. Forslag 2 - Krav til materialfaktor γ Mf etter prosentvis forbedring av γ M0

27 De nye forslagene; forslag 1 og forslag 2 er robust i en forstand at de er strenge på begynnelsen, γ Mo = 1,0 til 1,20 eller 1,25, og derfor vil γ Mf bli mindre påvirket av usikkerhetene. I følge figur 1 (venstre) er kravet senket til 50% av maksimal prosentvis forbedring når γ Mo er 1,2, men de nye forslagene senker kravet til bare mellom 80% - 90% for samme γ Mo. I følge de nye forslagene reduserer kravet til prosentvis forbedring av γ Mo når γ Mo > 1,2 eller > 1,25. Dette er på grunn av at γ Mo rundt 1,3 eller 1,4 ikke er så kritisk som γ Mo rundt 1,0. Det foreslås å bruke γ Mf vs γ Mo i håndbøkene (figur 3 eller 5). Disse figurene er lett forståelig og gir et tydelig inntrykk av krav til materialfaktor etter prosentvis forbedring. En sammenligning mellom de nye forslagene og dagen krav etter NVE og Hb016 er drøftet ved bruk av et enkelt eksempel også. Figur 6 viser en 10 m høy skråning med en gjennomsnittlig cu lik 32 kpa og γ lik 20 kn/m 3. Den laveste γ Mo er lik 1,0 basert på totalspenningsanalyse. Figur 7 til 10 viser hvordan dagens krav (Hb016 og NVE) og de nye forslagene anbefaler tiltaksmengde for å oppfylle kravet til prosentvis forbedring av γ Mo. 9 Figur 6. En 10 m høy enkel skråning og skjærflater beregnet etter totalspenningsanalyse. Figure 7. Prosentvis forbedring av γ Mo etter NVE (2011).

28 10 Figure 8. Prosentvis forbedring av γ Mo etter Hb016 (2010). Figure 9. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 1. Figure 10. Prosentvis forbedring av γ Mo etter forslag 2. Tabell 4 gir en oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav i følge Hb016 og NVE i tillegg til de nye forslagene. Dette tilfellet var motfylling brukt som tiltak. Det trengs 1,4 m høy motfylling etter forslag 1 og 1,8 m høy motfylling etter forslag 2 for å oppfylle kravene. Det er en ubetydelig økning på tiltaksmengden ifølge forslag 1 i forhold til NVE(2011), en så liten økning i tiltaksmengde kan redusere sannsynligheten for brudd i større grad.

29 Tiltaksmengden er høyest for å oppfylle kravene i følge forslag 2. Vi utarbeider flere eksempler for å drøfte effekten av ulike kravene på tiltaksmengder. Tabell 4. Oppsummering på tiltaksmengdene etter ulike krav og forslag Tiltak Motfylling NVE (2011) Hb016(2010) Forslag 1 Forslag 2 Merknad 11 Gjennomsnittlig 1,3 m 1,9 m 1,7 m 2,35 m høyde Forslag 1: Tiltaksmengde ligger mellom dagens krav etter NVE (2011) og Hb016(2010) Tentativ motfyllingsvolum per 100 m løp 3000 m m m m 3 Oppsummering Dette notatet inneholder to nye forslag til prosentvis forbedring av materialfaktor. Forslag 1 er kompromiss mellom dagens krav fra NVE (2011) og Hb016 (2010) og forslag 2 er en utvidet versjon av Hb016 (2010). Både forslag 1 og 2 foreslår ekstra fokus der hvor beregnet materialfaktor er rundt 1,0. Forslagene er ment å være robuste i forhold til å takle usikkerhetene som nevnt i tabell 1. Referanser Dunchan og Wright. Slope stability. John Willy and Sons (2009) Eurokode 7. Eurokode 7 NS-EN :2004+NA:2008 Hb016. Geoteknikk i vegbygging. Statens vegvesen (2010) Norges Standardiseringsforbund: Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk. Veileding for bruk av grensetilstandsmetoden. P178. Oslo NVE. Veileder til utbygging i sprøbruddmateriale. Norges vassdrag og energidirektoratet (2008) SINTEF Rapport SBF IN F Geotekniske sikkerhetsprinsipper I vegbygging med focus på områdestabilitet I leirområder.

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset Saksbehandler/innvalgsnr: Øyvind Skeie Hellum - Vår dato: 24.09.2013 Vår referanse: 2012/072943-082

Detaljer

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 NVE fagdag 2012 Geoteknisk utredning av skredfare, (kvikkleireskred) Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 Geoteknisk utredning av skredfare Ulike typer/nivåer på geoteknisk utredning Hva bør kommunene

Detaljer

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. C 24.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner. Stabilitetsanalyser i kvikkleire Erfaringer etter innføring av kvikkleireveilederen. Reglene i TEK 10 gjelder ikke bare

Detaljer

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn:

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014. Oppdragsnavn: GEOTEKNSIK NOTAT Notat nr.: 1 Vår ref.: 660.12c/mw Dato: 8.12.2014 Enebakk kommune Flateby sentrumsutvikling AS Til: v/ byggesaksavdeling v/vidar Kolstad Oppdragsnavn: Emne: Tiltaksklasse (SAK10): Oppdragsgiver:

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15. mai 2014 Utbygging i kvikkleireområder Eksempel på ekstra kostnader for

Detaljer

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring?

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring? 80 2012 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire Likestilling mellom bruk av absolutt

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Oslo Ski Innarbeidet kommentarer OMTro AEn StE 00B Første utgave 2013-05-06 OMTro AEn StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: ØSTFOLDBANEN V L (SKI)-MOSS Antall sider:

Detaljer

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Kvikkleire en utfordring for geoteknikere Geoteknikerdag 2009 - DGF Odd Gregersen NGI Siste istid Siste istid Saltioner bidro til at leire avsatt i havet fikk korthus struktur Korthuset klapper lett

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Notat nr.: 1-GEO revisjon 1 Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 2014-10-16: revisjon 1 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 Løvlien Georåd AS Elvesletta 35 www.georaad.no Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Att: Randi Warland Kortegaard Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 RIG Notat 03 revisjon 01 Massedeponi Askim

Detaljer

Rådhusveien 7. Sarpsborg

Rådhusveien 7. Sarpsborg RAPPORT Rådhusveien 7. Sarpsborg OPPDRAGSGIVER Frigaard Eiendom Fram AS EMNE DATO / REVISJON: 09. JANUAR 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512144-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerhet mot kvikkleireskred Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 7 2014 Initialskred A A Kvikkleire 45º

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kurskomite: Kristian Aunaas, Statens vegvesen Øyvind Bredvold, Rambøll Odd Arne Fauskerud, Multiconsult Vidar Gjelsvik, NGI

Detaljer

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409

Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer Tel: +47 74 13 41 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5145409 Til: Innherred helsebygg as v/tommy Aune Rehn tommyaunerehn@gmail.com Fra: Norconsult v/erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-10-10 Helge Ingstads veg 1-3, Levanger 3.-partskontroll av

Detaljer

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 Oppdrag: Røstad studentboliger Dato: 21. mars 2013 Emne: Oppdr.nr.: 415823 Til: Stiklestad Eiendom as v/gunnar Reitan reitan@bygginvest.no Kopi: Utarbeidet av: Erling Romstad

Detaljer

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet NOTAT Dato 26.2.2014 Oppdrag Kunde Notat nr. G-not-001 Til Nils Braa Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11 10 Fra Qiuhong Meng Rambøll Norge AS Kåre Eggereide

Detaljer

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Geotekniske vurderinger - områdestabilitet 20130459-02-R 26. august 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Dokumenttittel:

Detaljer

ROLIGHETEN I SARPSBORG

ROLIGHETEN I SARPSBORG FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK RAPPORT ADRESSE COWI A/S Grenseveien 88 0605 OSLO TLF 02694 WWW cowi.no FEBRUAR 2015 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN I SARPSBORG GEOTEKNISK

Detaljer

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STUBBAN TILLER BRATSBERG 12.06.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt NVEs kvikkleiresoner 403 Bratsberg og 404 Digre ligger i et tynt

Detaljer

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE Arealplanlegging i kvikkleireområder Trude Nyheim NVE Krysningslinjen for kvikkleire - JBV og NVE JBV har mange utbygginger i kvikkleireområder. Ved potensiell kvikkleireskredfare krever TEK10 utredning

Detaljer

Reguleringsplan Sjetne skole

Reguleringsplan Sjetne skole RAPPORT Reguleringsplan Sjetne skole OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune EMNE DATO / REVISJON: 18. februar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 416907-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Statens vegvesen. Notat 01, Gang- og sykkelvei langs Fv281 Filtvet - Foreløpig geoteknisk vurdering

Statens vegvesen. Notat 01, Gang- og sykkelvei langs Fv281 Filtvet - Foreløpig geoteknisk vurdering Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kari Floten Hanne Bratlie Ottesen Saksbehandler/innvalgsnr: Hanne Bratlie Ottesen +47 32214550 Vår dato: 10.11.2011 Vår referanse: 2011/172514-001 Notat 01, Gang-

Detaljer

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kursnr: 1434260 Tid og sted: 22. 23. oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord Kurskomite: Kristian Aunaas, Statens vegvesen Øyvind Bredvold, Rambøll Odd Arne Fauskerud, Multiconsult Vidar Gjelsvik, NGI

Detaljer

Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper

Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Vedlegg 1 Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Denne veilederen er utarbeidet i tilknytning til NVEs Retningslinjer for planlegging

Detaljer

Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper

Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Vedlegg 1 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner 3 INNHOLD Forord. 5 1

Detaljer

Notatet har gjennomgått mindre revideringer. Disse endringene er fjernet i forbindelse med omfattende revidering av notatet i revisjon 03.

Notatet har gjennomgått mindre revideringer. Disse endringene er fjernet i forbindelse med omfattende revidering av notatet i revisjon 03. Figur 1: Situasjonsplan for planlagt utbygging. 1.1 Revisjon 04 Notatet er revidert iht. til kommentarer fra uavhengig kontroll, gjennomført av Albert Ølnes. Revideringen omfatter endring av tiltakskategori

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer

DATARAPPORT. 1 Innledning... 1 2 Utførte grunnundersøkelser grunnforhold... 1 3 Stabilitet... 4 4 Bibliography... 4

DATARAPPORT. 1 Innledning... 1 2 Utførte grunnundersøkelser grunnforhold... 1 3 Stabilitet... 4 4 Bibliography... 4 DATARAPPORT OPPDRAG: OPPDRAGSGIVER: Eid barnehage Askim kommune PROSJEKT NR: 13312-007 PROSJEKT FASE / FAGOMRÅDE: ANSVARLIG: Geoteknikk Sólveig K. Sigurðardóttir DATO: NR.: 2015-02-20 SK-0261 SAMMENDRAG:

Detaljer

Oppdrag: Områdeplan Ask sentrum Vår ref.: EH Side: 1 av 10 Oppdragsgiver: Gjerdrum kommune Rev: 0 Dato: 1

Oppdrag: Områdeplan Ask sentrum Vår ref.: EH Side: 1 av 10 Oppdragsgiver: Gjerdrum kommune Rev: 0 Dato: 1 NOTAT Oppdrag: Områdeplan Ask sentrum Vår ref.: EH Side: 1 av 10 Oppdragsgiver: Gjerdrum kommune Rev: 0 Dato: 1 Prosjekt nr: T12006000 Dokumentnummer: GEO-N-02 Saksbehandler: Einar Helgason SIGN Kontrollert:

Detaljer

Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen»

Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen» Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen» Roald Aabøe Seksjonsleder Geoteknikk og skredseksjonen Statens Vegvesen 20.08.2014 Finansiering Søknad til Vegdirektoratet

Detaljer

R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser.

R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser. Dato: 21.01.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune skal bygge barnehage i

Detaljer

Jernbaneverket Fagdag geoteknikk

Jernbaneverket Fagdag geoteknikk Jernbaneverket Fagdag geoteknikk Vegvesenets kontrollordning for geoteknisk prosjektering Frode Oset Geoteknikk- og skredseksjonen TMT Vegdirektoratet Kontrollordning for geoteknisk prosjektering Knyttes

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord SINTEF Byggforsk & NTNU Geoteknikk 1 Kvikkleireskred Kort om noen kjennetegn hos kvikkleireskred Utløsningsfaktorer Bruddmekanismer

Detaljer

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15 Geoteknikk E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013084090-15 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2014-01-29 Oppdragsrapport Nr. 2013084090-15

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Stabilitetsvurderinger

Teknisk notat. Innhold. Stabilitetsvurderinger Teknisk notat Til: Gilhusbukta Sjøgrunn AS v/: Runar Kristiansen Kopi: Fra: NGI Dato: 27. juni 2011, Rev. 1-26. mars 2014 Dokumentnr.: 20101126-00-3-TN Prosjekt: Utfylling i Gilhusbukta Utarbeidet av:

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred 20001008-71 19. januar 2006 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av 01.07.2004 Ref.: NVE

Detaljer

Adkomstveg er utarbeidet av vegplanelgger i VIANOVA. Vi har utført kontroll for utformingen og vurdert hvordan den kan utføres.

Adkomstveg er utarbeidet av vegplanelgger i VIANOVA. Vi har utført kontroll for utformingen og vurdert hvordan den kan utføres. NOTAT Oppdrag Buvika brygge - detaljprosjektering Kunde Buvika Brygge AS Notat nr. G-not-003 6131591 Dato 28.2.2014 Til Fra Kopi Buvika Brygge AS v/kaare Arnstad og Johnny Sørgård Rambøll v/ Helle Bråtteng

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Evaluering av risiko for kvikkleireskred Nedre Eiker kommune 20001008-17 2 juni 2005 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Kristiansand kommune. Geoteknisk rapport Områdestabilitet Eg sykehusområde Fase 1- Innledende arbeid

Kristiansand kommune. Geoteknisk rapport Områdestabilitet Eg sykehusområde Fase 1- Innledende arbeid Geoteknisk rapport Områdestabilitet Eg sykehusområde Fase 1- Innledende arbeid Kristiansand kommune Områdestabilitet Eg sykehusområder - Fase 1 Oppdrag nr: 1350005219 Rapport nr. 1 Dato: 15.9.2014 AVDELING

Detaljer

SKOLETOMTA FAUSKE GEOTEKNISK VURDERING

SKOLETOMTA FAUSKE GEOTEKNISK VURDERING Oppdragsgiver Fauske Eiendomsutvikling AS Rapporttype Geoteknisk vurdering 2013-06-21 SKOLETOMTA FAUSKE GEOTEKNISK VURDERING GEOTEKNISK VURDERING 3 (17) SKOLETOMTA FAUSKE GEOTEKNISK VURDERING Oppdragsnr.:

Detaljer

Tiltaksplan 712029-RIGm-RAP-01 fra desember 2014

Tiltaksplan 712029-RIGm-RAP-01 fra desember 2014 NOTAT OPPDRAG Hammerfest Havn DOKUMENTKODE 712956-RIG-NOT-001 EMNE Geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hammerfest kommune OPPDRAGSLEDER Elin Kramvik KONTAKTPERSON Tor Harry Bjørn SAKSBEH

Detaljer

Geoteknikk. Fv. 314 Gang og sykkelveg / Fortau Carlbergundergangen - Ekholtveien, Rygge Kommune. Ressursavdelingen. Nr. 2010082874-53.

Geoteknikk. Fv. 314 Gang og sykkelveg / Fortau Carlbergundergangen - Ekholtveien, Rygge Kommune. Ressursavdelingen. Nr. 2010082874-53. Geoteknikk Fv. 314 Gang og sykkelveg / Fortau Carlbergundergangen - Ekholtveien, Rygge Kommune O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010082874-53 Region øst Ressursavdelingen

Detaljer

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer Steinar Schanche, NVE Prinsipper 1. Utredning av skredfare hva er nødvendig og hva er tilstrekkelig på de ulike plannivåer 2. Veilederens

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred 20001008-61 7. juni 2006 Oppdragsgiver: Norges vassdrags - og energidirektorat Kontaktperson: Erik Endre Kontraktreferanse: Tilsagnsbrev av 14.07.2005 Ref.: NVE

Detaljer

NOTAT. 1. Generelt. 2. Topografi og grunnforhold. 3. Befaring. 4. Grunnlag for geoteknisk prosjektering

NOTAT. 1. Generelt. 2. Topografi og grunnforhold. 3. Befaring. 4. Grunnlag for geoteknisk prosjektering NOTAT Dato 2016/05/30 Oppdrag 1350015774 Masseutglidning Nordslettveien 75 Kunde Nordslettveien velforening Notat nr. G-not-001 Dato 2016/05/30 Til Fra Nordslettveien velforening v/ Kristian Selnæs Rambøll

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger

Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger Esval utvidelse av deponi Geotekniske vurderinger 20140105-02-R 9. juli 2014 Rev. nr.: 1 / 4. november 2014 Prosjekt Prosjekt: Esval utvidelse av deponi Dokumenttittel: Geotekniske vurderinger Dokumentnr.:

Detaljer

Vegfylling på kalk- og sementpeler

Vegfylling på kalk- og sementpeler Vegfylling på kalk- og sementpeler Forfatter: Vikas Thakur 1 Med bidrag fra: Ove Strømme 1, Per Bjørn Gjelsten 2, Odd Arild Lindseth 3, Audun Egeland Sanda 4 1 Geotekniker, Statens vegvesen 2 Prosjektleder,

Detaljer

Ny skole Notat 01 Vurdering av stabilitet og fundamentering, revisjon 1

Ny skole Notat 01 Vurdering av stabilitet og fundamentering, revisjon 1 Ny skole Notat 01 Vurdering av stabilitet og fundamentering, revisjon 1 Prosjektnr: 06-136 Dato: Saksbehandler: FORELØPIG Kundenr: Dato: Kvalitetsikrer: Fylke: Akershus Kommune: Nes Sted: Vormsund / Hvamsmoen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT FLAKK TROLLA RYE SPONGDAL 18.09.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Søndag 1. januar 2012 gikk et kvikkleireskred ved Esp på Byneset, ca 5

Detaljer

Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1146.14a/mw Dato: 08.04.14 Sign. Oppdragsnavn: Regulering Borgen B4, gnr 48 bnr 118. Siv. ing./ geoteknikker Se vedlegg

Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1146.14a/mw Dato: 08.04.14 Sign. Oppdragsnavn: Regulering Borgen B4, gnr 48 bnr 118. Siv. ing./ geoteknikker Se vedlegg GEOTEKNSIK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1146.14a/mw Dato: 08.04.14 Sign. Oppdragsnavn: Regulering Borgen B4, gnr 48 bnr 118. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Neskollen Eiendom AS v/jarle Ljøstad

Detaljer

Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst

Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 1.04.2014: Endringer i veiledningstekst til TEK10 Endringene i veiledningsteksten vises i kursiv. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Presiseringer

Detaljer

Rapport_. Detaljregulering Åremma øst. NordMiljø AS. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Detaljregulering Åremma øst. NordMiljø AS. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Detaljregulering Åremma øst OPPDRAGSGIVER NordMiljø AS EMNE Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: 415959-RIG-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt,

Detaljer

Krav til forberedelser og valg av utstyr. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Krav til forberedelser og valg av utstyr. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Krav til forberedelser og valg av utstyr Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Regelverk Hierarki av standarder og veiledninger NS-EN 1997-2/Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Grunnundersøkelser

Detaljer

Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR.

Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. 897 819422 Bankforbindelse: Ringerike Sparebank Kontonummer : 2280.35.29640

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19 Geoteknikk Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012059940-36 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Geoteknikk. Rev.nr. 1. Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport.

Geoteknikk. Rev.nr. 1. Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen 2016-03-01 Rev.nr. 1 Geoteknikk Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport FV 710 hp 9, meter

Detaljer

Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR. Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE

Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR. Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Fortsatt europeisk samarbeid om flomforvaltning Hallvard Berg, Norges

Detaljer

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Omnibo Eiendom AS v/olav Jordanger Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111328n3 Prosjekt: 111072 Utarbeidet av: Lars Erik Haug Kontrollert av: Geir Solheim Øvre Eiker. Arnekbekktunet

Detaljer

Geoteknikk. E6 Aslakheimen-Hjemmeluft Geoteknisk byggeplanrapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011102677-10. Region nord

Geoteknikk. E6 Aslakheimen-Hjemmeluft Geoteknisk byggeplanrapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011102677-10. Region nord Geoteknikk E6 Aslakheimen-Hjemmeluft Geoteknisk byggeplanrapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011102677-10 Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

Detaljer

00 03.03.2014 Geotekniske vurderinger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 03.03.2014 Geotekniske vurderinger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Tiendeholmen park, Namsos DOKUMENTKODE 416566-rig-not-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jon A. Olsen Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER Erling Romstad KONTAKTPERSON Mikael Løfsnes Haagensen

Detaljer

Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser

Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser TEKNISK NOTAT TIL: Agnes Utvikling AS v/arne Hermansen Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110289n1 Prosjekt: 110278 Utarbeidet av: Runar Larsen Kontrollert av: Sivert S. Johansen Detaljplan.

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.1

Detaljer

NOTAT. Vurdering av geotekniske forhold vedrørende ny skole i Hønefoss. 1. Bakgrunn. 2. Topografi og grunnforhold

NOTAT. Vurdering av geotekniske forhold vedrørende ny skole i Hønefoss. 1. Bakgrunn. 2. Topografi og grunnforhold NOTAT Oppdrag 1350005925 Skoletomter Hønefoss sør Kunde Ringerike kommune Notat nr. G-not-001 Dato 31.10.2014 Til Nina Solli, Ringerike Kommune Fra Tor-Ivan Granheim, Rambøll Kopi Vurdering av geotekniske

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

R.1358-2 Ust kirkegård II

R.1358-2 Ust kirkegård II Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1358-2 Ust kirkegård II Dato: 09.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Byplankontoret vurderer bruk av eiendommene 174/1 og 175/1 til kirkegårdsgrunn.

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460.

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rolf Ove Lunden Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - Vår dato: 26.04.2013 Vår referanse: 2013/048438-001 Fv

Detaljer

Aqua Gen AS. Grunnundelsøke. Geoteknisk rapport. Norconsult

Aqua Gen AS. Grunnundelsøke. Geoteknisk rapport. Norconsult Aqua Gen AS Grunnundelsøke Geoteknisk rapport I Oppdrags-rappor nr,: 5132605 Norconsult Norconsult " Rapport tittel: Aqua Gen AS- reguleringsplan for utfylling - Kyrksæterøra Grunnundersøkelser Rapport

Detaljer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag

Detaljer

Detaljering av stabiliserende tiltak og andre geotekniske vurderinger

Detaljering av stabiliserende tiltak og andre geotekniske vurderinger Teknisk notat Til: Graver Eiendom AS v/: Arild Vikan Kopi til: Dato: 24. mai 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20120718-01-TN Prosjekt: Møllebakken i Buvika, Skaun kommune Utarbeidet av: Magne Mehli

Detaljer

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred Program for økt sikkerhet mot leirskred Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire 20001008-2 31. august 2001 Revisjon 3 8. oktober 2008 Oppdragsgiver: NVE/NGI Kontaktperson: NVE:

Detaljer

R.1563-6 Ristan, bekk 8

R.1563-6 Ristan, bekk 8 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1563-6 Ristan, bekk 8 Dato: 04.06.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Etter kvikkleireskredet i øvre del av Ristavassdraget på Byneset i januar 2012, besluttet

Detaljer

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse.

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse. 1 Innledning Lier kommune skriver i reguleringsbestemmelsene for tomtene, Plan ID 504-905-05-02, i paragraf 2-2-1 b at det skal dokumenteres at det for områdene BB1 og BB2 er tilfredsstillende geotekniske

Detaljer

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen.

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Geoteknikk Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan 36040-470 OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013033970-18 Region vest Ressursavdelingen Geo- og skredseksjonen

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer

Statens Vegvesen. Geotekniske beregningsrapport Fv838 Skauvoll Bru

Statens Vegvesen. Geotekniske beregningsrapport Fv838 Skauvoll Bru Statens Vegvesen Geotekniske beregningsrapport Fv838 Skauvoll Bru 02.12.2011 RAPPORT Fv838 Bru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 476461-02 476461 02.12.2011 Kunde: Statens Vegvesen Geoteknisk beregningsrapport

Detaljer

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG

Detaljer

Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen Skredfare i landbruket i et endret klima Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen Håndtering av skredrisiko følger velkjente metoder for å håndtere risiko 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor, når

Detaljer

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging GeoSuite Stability Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging GeoSuite Stability Horten havn Utfylling i sjø 2 Horten Havn utfylling i sjø Utfylling

Detaljer

Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer

Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer 14 2014 R A P P O R T Naturfareprosjektet: Delprosjekt Kvikkleire En omforent

Detaljer