Kolbjern Skipnes. Ornamenta1 bruk av fjær. og utviklingen av fuglever net. ca

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kolbjern Skipnes. Ornamenta1 bruk av fjær. og utviklingen av fuglever net. ca. 1870-1930"

Transkript

1 Kolbjern Skipnes Ornamenta1 bruk av fjær og utviklingen av fuglever net ca

2 D enne artikkelen tar for seg siiiiiiiienhengeri tiielloin bruken iiv fjar i tiioreiritliistrieri og utvikliiigc'ii av fugleverriet i perioden fra oiiikring 1870 til 1!)30. Hovetlvekteri Icgges på iiltiivilcteri i tilkiiyiiiiiig til det erigrlske og det anicrikiiriske fjarriiiirketlct. 1:okiiseringen pzi tlissr tiiarkeclerie skyldes at disse iltviklei seg til å bli sl)esielt viktige for (leri iritcrriasjonale fjx~rliiiii~lelen. Deriiic liiiritleleri var tleri viktigste drivkraften for etableringen og iitvikliiigeri av fiiglevcrriet i USA og Eriglaiid pa sliitteii iiv 18Wtallct og begynnelseri av tiillet. Fiigleverrierc i LISA og I~ngliiiitl ble ogsa sentrale i kiiriipcn niot iiiieriiasjonal handel iiied ljiixi. til nioteiritliistricri. Vektlcggiiigcri på perioden cii skyldes to forhold. Briikcii iiv Ijiri. til iiioteiritliisti-ic~~i var spesielt sior i denne periotleri, og hovetlkiiiiipei~ niot ornriiiieiitril briik iiv ij~r skjedtle i ltjpet av dennr titlcii. Omamental brzlk avfi~rgie~tltom Izlstorien Mciiiiesketie Iiar briikt 0a.r til dckoriisjoner av hår, klipr, tliverse redskaper osv. i tuscricr ;iv Ar. klvri slags fjzr sotii Iiiir blitt briiki hiir variert i forskjellige ~)eriocler, på griiiin av skiftciitlc iiioter og variereritle tilgiiiig på ijar. Striits Strittiiio caa~eltrs er deri arteri sorii liar blitt riiest iitii4ttet gjeririorn ti~leii~. Kiirist fra Mesol>otaniia og Egypt viser at stnitseijar Iiar blitt brtikt til tit. koriisjoiier i iiiirist 5000 Ar. Striitsehrtiiirig forekoni allerede i oldtidens I'gypt. I lopet av iiillc~i ble det si ~)ol)iilit'rt a briike striiiseijrrr i datnehatter at arten nestcii ble iitryddet fra riitbs- Icl)iirtcari av sitt iitbrrtlelsesoii~i~itl~, i Midtosteti og store deler av Afrikii. På begynnelscii iiv 1800-tallet var Iiiiiidc~lcii iiied sii.iitsrljx~r blitt got1 forretning. Den viir godt etablert i I'iiris, I~)iitloii og andre viktige byer. Lleri store ettersporseleii etter strutscfjii>r forte til at (le gjcriv:rrcritlc strutsepopiiliisjoiierie ble sterkt beskattet og fortsiitte å minke. 1)rtte forte til niangel pii slriitseljar, og iiiiiri I>esteiiite seg tlclrfor for å prove nietl oppdrett av striils. ileri forste striitsi. fiiriiieri i iiioderric. tit1 startet i 1833 i Ser-Afrika. Det viste seg at striitseol)ptlrett var loriiisoiiit, og stiart Itotii (lei iiycb fiiriiier over siore tleler av Sor-Afrika, Algerie. Itiiliii. ]:rankrike, Aiistriilia og ;indre steder. I'A be~ynnelseiiiv 1!)00-tallet stod vertlieii av striitseiji~r på fierdepliiss 1)iiiiit eksportartikler frii Strr-Afrika (hleitierizhagen I;olch 1902). Ilriikeri av ijabr til tlckorasjoner har vzrt utbredt over iiiesteparteri av verden. Mest i~y~icfiil- Icritle har (len vxri i kiierika og på Stillehavsoyenc. 19 New Zealantl og Hawaii ble (let Iiigel kiil~per iiv fjar til Iiovtliriger og konger. På Hawaii var griiiinfargen i kapl~cri vanligvis giil, riicd 'l'iittalsitlr: Skoyt<.kostyiiir Irii l)m,i. I~i~yr~lslinitrii rr tlvka~rt-rt "Ilit. Illiistwtcd I~)ri<loii Sc\\.s. 18. jan.. l!h)l. i~it.ti "riit*rkiirviii~~~r".

3 Or~iarnrrtlal bruk ar,tjirr og rrii.ililiirgrrr rrc~,~ir~l~i~rniel ca. 18i&I!j:iit 43 %ululi~ivdiii):c~~i Crtcwayo (ca. lk%(uu). Tegnri av tlrri eriaelskr kiiristnrren Edward Tili i Striits<.fi;vr I)lr ikke Ilarr brukt til tlrkorasjon blant de innludte i %r-.vrika Illr i Inn): tid er1 viktig eksl>r)rtartikk~4. 13 Ix~~~n~it~lst.ri av l!#kltallri stod vrrrlic~ii w strutseljrr pa Ijcrdeplasa blant t~ksjn)rtnrtikler fra SOT-ilfrikri. 'Hjriiiiiiri, kehrtiar Kopi fra I\lisjonsst.lskli~wts arkiv. Zulu Clticf Ci.lcirayo fr. I83lM4). Drarrr by flir Krrglisli arlist K(irr~ird Til1 irr Oslflrlr/F~ill~rn ii9rrr rot oirly uscd by tlie iildi~ii»ris irrliabiiatrts nf Snirtlr clfnra, bul rirrr als«ar irrprrrbirl export itrm. At llir bcgiirrririg oftl~r I~.rt~lirtIr MIItirry, uslrirl~featlrrrs rrre fli~foiirflrtrast ralirabb export ilriri froiii Sortllr Afflca. Frortr tlrr rrragazirrr iljrrrrri~rl, Frb Cof~yfronr llie arrliirrs offkr i\'orsegiai~,\fissinilary S~rriely. dekorasjoner i rodt og svart. Gulfargen kol11 fra T)xr under vingen av hawaii-oo hlolio jiobilis, rodl fra iiwi Vestiaria coccirrea og apaparie Hittlatio~re sclttgiritiea. svart og oriirisjc frri iiiaiiio Ilrepattis pac$ca. Det var ikke vanlig å bruke Ij;rar fra andre fuglearter. For å lage e11 kappe ble det knyttet sammen et stort antall dusker av oppiil 20 bittesmi fizr son1 si blc sytld så tett på et

4 iiiiderlag av toiichartliii-fil~rc at iiiitlerlaget praktisk talt ble iisyrilig. En kappe kunne ha opptil flere hiindre tusen ijar. I)(lii riiest beronite av kappene var den til kong Kameharneha I. Han ble fodt mellom 1752 og 1761 og var vitne til at kaptein Cook ble drept i Kamchameha 1 regnes soiii den som saiiilet Hiiwaii til ett kongedonitiie. Han dotlc i 18111, etter 24 år som konge. Ilei Iiar blitt beregnet ;it Iiiiiis kippe hadde fjær fra ca iiirinioer. Slike kapper kan ikke lages lengre, sitleti bade liiiwiiii-oo og riiarno nå er utryddet Cl'iiriier 1!185, Fuller 1987). I Eriglarid var det p!i 1500-lallet ikke uvanlig å bruke ijacr i Iiiilterie, srerlig hvite, men ogsi rnde. Da den engelske tlroriniri~c~n Elizabeth I besokte Canibridge i 15(i4 ble det sagt at hun bar eii liatt son1 var dekorert iiicd gull og en dusk av ijacr. Mot slutten av århundret ble det og& vanlig å bruke 0ri.r soiii 1iårl)ryrl. I 1599 fortalte en besokende at dronning Elizabeth hadde en liel paradisfugl og tiliingr kostbare juveler i håret ((le Courtais 1986). De fleste paradisfuglene er endeiiiiske for New (;iiiiicii og oriiliggende oyer, dvs. de liar en iitbredelse som på vertlerisbasis er begrenset til (lette oiiirådet. Siden området hvor paratlisfiiglene lever i ikke ble oppdaget av europeere for i I>e~y,s,tiiielw~i av århundret, niå de praktfulle fiigletie ha vacrt spesielt fascinerende på denne tideil. I)roririing Elisabeth I kan derfor ha vi~~rt blant de forste europeere som ble dekorert nied ijirr frii ~)iiraclisfiigler. Slike ijzr ble etter Iivert populacre, særlig onikring (Iredale l!)5o, 1)oiiglily 1975,I:rilh og Beehler 1998). Gjennom malerkiiristeri på l(i00- og 1700-tallet får vi niange eksenipler på dekorativ bruk av ijar. For eksempel i liiiberis Ide Ciiapea~r de Paille (nialt ca. l(i22-5) har hatten med [le krollete Ijarene en ioynefalleritle plass. 1 Keiiibrandt's Selfiortrait luitlr Plirnted Beret (rnalt i 1629), A'iglit IVatclt (nialt i 1643, hvor fir~rc~ie i hatteti til loytnant Ruyteribiirch har en fremtredende plass) og Portrait of Frederhk Hiliel o11 Horseback (malt ca. 1663) liar vi eksenipler på at ogs- a europeiske riienn kunne lia ijar i Iiiitten. Fra Gainsborough's rnalerier kan nevnes Portrait of a I~dy it1 Rlrt~ (nialt på slutten av 177Oårerie) som viser fjær i Iiåret og Tiie ~clornitig Malk (nialt ca. 1785). livor fjacreiie i Iiiitteii til Elisabeth, konen til \Villiani Hallett, er iqnehllende. I'ortrettnialereri Elisiibeth 1x)iiise Vigee 12 Brun ( ) Iiar både gjennom selvportretter og iiiaiige portretter av proiiiiriente personer, ikke riiirist iiv hennes venn dronning Marie Antoinette. demonstrert hvor vciiilig bruken av strutseijacr var pq sliitteri av 1700-tallet. (;jerinorn hele 1800-tallet vrir bruken av ijaer til dekorasjoner iiv (lanienes hodeplagg svart utbredt. Selv on1 strutscfjar fortsatt titgjorde en stor andel av ijarerie. ble bruken av andre Ijzr nier doiiiinereiide. (Ciiiiriiiigtori 1937, Doughty 1975, de Courtriis 1986). I siste lialvdel av 1800-tiillrt vrir jakten på firer til nioteiritlustrieri blitt så omfattende at den var I)litt en alvorlig trussfal riiot iiliillg~ fiiglepopulasjoner. Antall fugler son1 gikk med til moteindustrien var enornie. Ilvor riiyc soiii ble briikt av hver filgl varic.rte fril noen få ijar til hele fuglen.,. 111 å begynne inetl blr dr1 i siorgriitl briikt ijzr fra landrnrs r2gne fugler. På denne tiden var det for eksenipel vanlig riied et piir oppstående "nierkiirvinger" av (luer, troster eller sjofugler pi liattene. Denne riioteii vrir iiispirert av romersk mytologi. Seiicre ble bruken av firer av eksotiske fugler vanligere. I 18XO- og 18!)0-årene ble hattene ofte (lekoreri riicd uglehoder eller kolibricr soiii var satt på kiiristigc l~loiiistcr. Store tnengcler av fiiglrr ble iiiiportert ble det for ekserripel ol>pgitt ;it dvt ikke viir irvanlig ined opptil kolil~rier i en enkelt forsentlelse. Kolibriene kon1 hovrtl~iikclig fri1 Ser-Ariierika og Vesliritlia. (1)oiigliIy 1975, de Courtais 1986). ];nr a demonstrere hvor irtbredt bruken av orer i drinlehatter var. foretok den amerikanske ornitologen Frank Cliapiiiriii ( ) i 18% en uridersokelse pi gatcbnc. i ct forrrtnitigsstrrik i New York. Han faril al av 700 diitii(*hatter var ca. tre fjertledeler dekorert ined ijar. Fjarrnct

5 Orrta»icnlal bruk ailfi~r iili~iklirtgctt ai1~iglei~eritet ca Llaarihovtliiigeii 1'aiar;igiiriii iiit*tl sdcrtfjirr iiv Iiiiiii Heieralirlia ortitirosfris i hirer. Stjrriijarerir var ct st;itussyiiibol son1 ble brukt av iiiaorilirivtliiigt~~~~. I)ii Iieriiigc.ii av York brsokie Kuiorua. New Zealand, i IW2. plasserte eii iii;iori-~iiide cri stjertijrvr av huili i Iirrtirgt*ris Ii;i~tct~!iiid. I)c*tte iii~dlririe rii si stor etierspurscl ctier slike ijabr iit d(. ble bt*t;ilt iiie(l ri piiii(l IKT stykke. og bt~si;iiitlcii bli* riiskl rc~diiscrt. Siste sikre nlisrrvasjari av arteri ble iori i 1!Kl7 (I:iillrr 1!1X7). 'Stridsberg (1!)03) 7lie Blaon rl~ief Palaragumi ril11 Iiair dcrornlr(i ufitlt Ilic tail fiallrers fin111 Ifuia ileieralorlia nrttlircislris. 'liril fiallrers wre a slatussynrbul a~itortg IItc dlnori rlric15 I\'lieii ilre ilrike of )'nr& sisiled Hobrria. ~'ieuf Zcalaitd, ilt 1902, n bfaori guide plared Ille tail+allier ofa Iiuia i11 llie Dukes b~it4nrid Tliis led 10 srrrli a det~iaird for sttrlr /rnllrcts Ilial Iltry cnuld cotnrtiaiid Ille pricp ufa pouird carli. n ~ 111c d stork icqns rapidly deciirtaled. 77ic iirosl rrccitl ccrlaiii sigliliiig cfllir spcries ras in (Fuller 1987). Front Slridshrg (1903).

6 Krstaiiraiitvogneii pa (Ir.1 iiyol)l)rvttidv "lxprc.s-0ncni"-toget. Ilct mr pi iiii~ltviiiv lxx(ht;illrt tok4orbindelse niclloiii irr av Iiovrdseiiira for Ijii~rhiiiidt.l~.ri. I'iii-is, ISerliii og \Vieil. 'Illiistreret Tideiide. 15. jiiiii Kolbi Ir;i hiisjoiissdska1>ets arkiv. Krslaitrart car i11 tlir Orirril E~pn'ss iri ils carly dajs. 111 tlie 1880s Ilrcrr it4rrr rc<il roriiitrlioirs Bclwec~i tlirrr 14 llic )~r(li)r cc~itrcs ujtlic~~~tlrcr trudr, 1'11ris, IkrIi~i a~id Vir11)ia. Fro111 I/IF )~iagazilie llli~strcrrt Tide~lde. /IIII~ 15t/1, Copy /ro111 Ilfe arclti~es ~ftlie,\i)riccgi~~li.liissi~~i~~ry Suri~tj koiii fra 40 forskjellige iiiiic~rikiiiiske filglearter, inkluder t finker, siirigere og andre spurvefugler. 1 I'aris kunne kjolerit~ 1)ii tleniic titlcii vzrc pyntet iiictl svalcviiigcr. fja'r av maraboustorker Ltptoptilos ccllcr aiyke og glinseride dykkerskititi. 1 luridon ble det på denne tideri sett en inoteinodell iiietl tlri sit1 selskapskjole kantet iiied fiiikrlioder og roclgule strupefja~r av rritlstrupcr Erititaci~s rtrbcctrln (Cliiipriiaii 1933, Dotiahty 1!)75). luritlon, I'ai-is, New York. I3crliii og Wien var hovctlsriitr;i for fjrvrliatideleii. Sotii ekseriil)rl (le eriorme inengdctic iiv filgl sorii ble slaktet for iiioteiiitliistricii, kari nevnes at i 1887 solgte eri fjzrgrossist i I~titloii 2 iiiillioiicr fiiglcskinn. I I;lori<lii scritlte ei] forhatidler skitiri til Ncw York i 18!12. Arrt cxitc.r bl(* cti og eri halv riiillioiirr Iiiglcr eksportert fra Veneziielii (Martinez-Vilalta og blotis I<)!)?). h etter Ar ble rike fiekkepbsscr rasert av fjarjegere. Marigc koloriier ble iitrytldet helt. hlclloiii 1887 og 1903 ble det slaktci ovci* cii iiiilliori svartfotalbairo+ ser Dio~)tcdta ~tigipn. slik iit iirtvii I)lc. brakt til rarideri av iiirytltl(*lsih (Carhoneras 1!)!)2).

7 Or~ianteiilal bruk arjn'r og ttlrik1i~igr11 ac~/i~gicrcr~id ra !):10 47 Paradisfigler Paradisfuglenes fiardrakter er si praktfulle og liiir en så stor rikdom på forriier og farger at fiiglene ma ha fortonet seg som en åpenbaring fril er1 anneri verden da de ble opptliiget. Ilp forste paradisfuglene som er registrert i Europa, er fiiglcr sorii ble brakt tilbake fra tleii frirstc jordomseilirig, soin 1:erdiriand Magellan ( ) stiirtet. Det ble sagt at fuglene koiii fra det jordiske Prirritlis, og fuglene ble kalt "bolori diiiiita", (let vil si guddommelige fugler (Irediile 1950). Familien paradisfugler Paradisaeidae består ifolge Frith og Beeliler (1998) tiv 42 arter av spurvefugler. 38 arter lever på New Guinea og oriiliggeritle oyer. To arter er eritleiiiiske for de nortllige Moliikkene i Indonesia og to arter er eritlrniiske for hvert av sine begrensede områder på ostkysten av Australia. Videre finnes to arter sorii liar sin hovedutbredelse på New Gilinca og på nortlspisseri av Australia. PA New (;iiiriea er det lange tradisjoner for cz briike paradisfugler til dekorasjoner, sorii (lclvis har blitt opprettholdt fram til i dag. På sosiale si~riiiiierikon~ster, såkalte "sing-siiig", kari iingkarer vare rikt dekorert med fjær fra paradisfiigler. Ilisse er hoyt verdsatt, gir sosial staliis og oker mulighetene for niennene til å skaffe seg ei1 kone (Frith og Ucehler 1'398). De fire vanligste arterie av paradisftigler sotii hiir blitt brukt til inoteiridiistrieri, hiir vrert stor paratlisfiigl Paradisea apoda, liten paradisfugl k stitior, rod paradisfugl I! rubra og I<iigfiiritia-paradisfugl I! vaggiarra (RSPB 1911 b). Uralter (;oodfellow skrev kapitlet om ~>iirntlisfugler i Featlien aad hcfs (HSI'B 1911 b). Folgende utdrag fra kapitlet forteller litt oiii inrisiitsen for å skaffe firer fra disse fiiglerir: "Since retiirning from Dutch New Guinea iri I'ebrirary (1911). my attentiori Iiiis becii called to a paper by Mr. A. E. Pratt publishetl by the feather-trade, defentling the slaiigliter of Paradise Birds for millinery purposes.... Since have been alniost consiantly in orie part or anotlier of New (;uirieri aiid the adjiicciit i~liiii~ls. and from the first tinie 1 sel ftmt in the country I have beeii agliast at the wholcsiile slaugliter of these wontlerfiil birtls, arid. when re-visiting the saiiie lociilitics later, at tlieir coii~l)letextermination or greatly diiiiiiiislird riiimbers... Without tliscussiiig such rare species iis Hotlischiltl's Paradise Bird, let iis tiikc tlii~ tiise of the rilore ordinary ories, such as the apoda, urinor, rilbra, and raggia~ra... tlicy have bceii wiped out in sonie districts, the shooters Iiiive pciietrated further in order to get tlieni. 'iiiis supply rnay go or1 for a tinie, but it cannot go or] for long... Over arid over agiiiri botli shooters and traders themselves have told riie, how iiiuch more difficiilt the collecting of skins beconies. on account of the birds having beeii killed-off in the more accessible rq,' 'lofls.... Professional shooters,... flock over to New Guinea. armed with shot eins, iiri(l scoiir the districts Lir arid wide, each year being obligetl to go fiither afield to obtaiii the siipply. Five yeiirs ago I spent six nionths in the Huriiboldt's Bay districts, arit1 qiiite thirty such shooters were there then. some of whorii reriiiiined all the year througli. Each of these shooters hiid several natives in his eniploy, ant1 they woiild be away in the biisli probably tliree moiitlis et a strech. As the boats call there every iiioiitli the skins are seiil iiwiiy ris qiiickly as possible.... " %in vi ser i tabellene 2-4 ble det solgt betydelige iiierigtlrr av paradisfiigler på de seks Arlige fiærauksjonene i London. Det var bare fullt iitvikle(1e ijardrakter av hanner sorii ble brukt. Rare

8 i lopet av de tre årene 190S-1907 ble det solgt over paradisfugler. I tillegg ble det også solgt paradisfiigler på de andre fjærmarkedene i Europa og i New York. I 1912 fraktet et enkelt britisk skip paradisfugler. Det er beregnet al omkring paradisfugler til en verdi av ble eksportert fra New Guinea i Det ble innfort forbud mot kommersiell jakt og handel med paradisfugler i Pallua i Etter dette ble del smuglet en god del fugler til andre deler av New Guiriea. Senere ble deri korninersielle utnyttelsen av paradisfugler også forbudt andre steder. Etter at iiinft9ringen av den britiske ijarimportloven av 1921 stoppet den lovlige importen til Storbritannia, ble lillorseleri til en viss grad opprettholdt ved smugling. I dag er det cksportforbud av paradisfugler på Papua New Guinea, unntatt for vitenskapelig og ikkekomrnersiell bruk. Iririerilands handel foregår fortsatt (Doughty 1975, Frith og Beehler 1998). Selv om (let ble foretatt et enormt uttak av paradisfugler til moteiridustrien, har artene ikke vært direkte truet nied utryddelse. Grunnen til dette er at det bare ble tatt gamle hanner. De yngre haririene Iiar ikke den ettertraktede praktdrakten. I fravær av ganile hanner var det alltid en god del yngre hanner som kunne parre seg med hunnene. På grunn av at artene er polygyne, kan en hariti seininere et stort antall hunner i lopet av en sesong (Frith og Beehler 1998). Kampen mot bruk aujizr til moteindushien i England Fugleititeresserte var i siste halvdel av 18Wtallet bekymret over den omfatteride nedslaktingen av fugler til moteindustrien. Ile forsokte derfor å notarb be ide briiken av fjær til dette formålel. På årstiiotet for The Britislt Associafio)~ for the advaaceniewt of Scieltce i 1868 påpekte professor Alfred Ne~vtoii at det foregikk en omfattende tieclslakting av fugler i hekkesesongen og at de foreldrelose ungene ble overlatt til siiltedoden. Han oppfordret derfor sterkt til å arbeide for el lovforbud tiiot jakt i Iiekkesesongen. Han onsket også å gi en spesiell beskyttelse av rovfugler og sjofugler. Videre freinlievet Newton at det var et enorrnt marked for fjær til damehatter og at dette riiarkedet niedforte en storstilt riedslaktirig av fugler. Molel ble referert i avisene og inspirerte arbeidet for fugleverri. Allerede året etter ble loven " Sea Birds Preservatio~r Act" vedtatt, riiecl et forbud mot jakt på sjofugler i perioden 1. april til 1. august. I 1880 ble det vedtatt en lov soin også beskyttet alle aridre fugler i perioden 1. mars til 1. august (RSPB l910 a, 191 la, 1913d. Barclay-Smith 1959). Newtoti fortsatte å engasjere seg mot den vokseride bruken av ijar til dekorasjoner skrev Newtori et brev til "The Tiales" hvor han oppfordret til en kampanje mot den omfattende tiedslaktingen av hegrer og eksotiske fugler, soin for eksempel paradisfugler, kronduer og koli- brier. Nedslaktirigen blc dciiioiistrert gjennoin salgskatalogene for fjirrsalgene i 1~)ndon. 1% tleririe tiden importerte fjzrhandlere i laridoti store rneiigder fjar Ira blant arinet India, Snr- Amerika (sarlig Brazil og Veriezuela), Vestindia, Nord-Amerika (særlig Florida), China. Australia, New Guinea og forskjellige stillehavsoyer. Ilette furte etter hvert til at mange fikk nyrierie opp for al det var behov for et mer aktivt fugleverri, og i England ble foreningen Pltlntage Leagrre grutirilagt i Stiftingen av PIto~~age Leagite ble spesielt stimulert av et brev til Tlre Times i Inridon det året. 1 brevet ble det rapportert om at ttiirist fugler fra Vestindia og Brasil, samt over fugler fra Plsteti ble solgt på ijarniarkedet i London i Ispet av forste kvartal av Foreningen Plttnage Leagtta ble omdannet til Society for the Protection of Birds (SPE) i Den arbeidet szrlig niot de enorme odeleggelsene av filglelivet som moteintliistrieri krevtl~. SPR skrev i sitt prograni at foreningen

9 "was called into existerice by the riithless rlestructiori of birds, especially those with ornanieiital plurnage, which has been carried on for years all over the world in order to satisfy the demands of a barbarous fashion in iiiilliriery." I 1904 fikk foreningen lov til å kalle seg Royal Society for flle Protectioa of Rirds (RSPB) (KSPB 1908 b, KSPB 1911 b, Barclay-Smith 1959, Doughty 1975). Også i sin L)ictin?tary of Rirds skrev Alfred Newton (1893) noen koiii~iieiitarer til tiierineskenes odeleggelse av fuglelivet, i kapitlet "Exterinination". Han papekte at fuglelivet på oyer er særlig utsatt når menneskene slår seg ned der. Han skriver at selv om riietineskerie ikke alltid Ijerner skogen ved brenning og hogst, vil de nesten alltid iriiifore fremtnede dyr som forrykker balansen i naturen. Dette skjer direkte ved inriforing av arter som rotter og katter, indirekte ved for eksempel geiter og kaniner. Innforing av griser niedforer både okt konkurranse on1 narring og odeleggelse av egg og unger. Etter at Iian har gitt en rekke ekseiiiplcr, blant annet fra New Zealand, fortsetter han ined å fortelle oin udeleggclseiic som bruken av ijar i [noteindustrieri medfurer: "One othcr cause which threatens the existence of inany species of birds, if it has not already produced the extermination of come, is the rage for wearing their feathers that now and again seizes civilized wonien wlio take their ideas of dress froin interested milliners of both sexes - persons who, Iiaving bought a largestock of what are known as "pluines." proceed to make a profit by (declairirig them to be "in fashion." Tlic tender-licarted ladies who buy thein little suspect that soiiie of the large supplies required by the "pluiiie-trade" are cliiefly got by laying waste the hoines of birds breed in society, and that at their very breedingiime. The slaughter which forinerly took place at many of the chief resorts of sea-birds on the Biitish coasts was fortunately checked by Act of Parlament iri 1869". Newton hevder videre at det fremdeles foregikk endel ulovlig jakt etter ijzr på bortgjemte steder i England, men at denne jakten var for ingenting å regne mot den enorme riedslaktingeri av fugler i andre verdensdeler. Videre Iievder Iian at det ikke har lyktes å vekke samvittigheten til de som fremmer disse avskyelige odeleggelsene, og at dersom lowerkct ikke klarer å stoppe dem, vil de fortsette til de oppharer på grunn av mangel på ofre "- wliich indeed inay happeii very shortly." På en konferanse våren 1908 foreslo James Buckland en lov (ltl~portatiolt of Plirrnage Proliibitioli Bili) for å stoppe importen av Qarr til Storbritannia. Etter at det ble eiiigliet on1 noen forandringer, ble den omskrevet av lederen for RSPR, Moiitague Sliarpe. laven ble fremmet i Overhuset av Lord Avebury den 5. iiiai. I tilknytning til betiaiidliiigeii av lovforslaget ble det hevdet at mange arter var truet med utrydding på grunn av handelen incd ijzr. Blant disse var det flere liegrearter, paradisfugler og lyrehaler. Det ble også presentert diverse data fra fj~rsalgene i London. Her kan nevnes at på de tre fnrste tjarrsalgene i 1908 (i februar, april og juni), ble det lagt ut for salg henholdsvis og sotterner Ster~rajitscata (såkalte "doniinoes"). I august og desember 1907 ble det tilbudt henholdsvis 80 og 100 lyrchaler. Bestandene av de sistnevnte var da kraftig reduserte (HSPB 1908 b). Loven ble vedtalt i Overhuset den 21. juli i 1908, tiieri ble senere forkastet av Underhuset. At statistikken over antall fugl som ble tilbudt på fjccrsalgene i London ble brukt i kampen mot sal-

10 gene, førte til at fjærforhandlerne ble mer forsiktige med hva slags informasjon de offentliggjorde. Kort etter at loven hadde passert Overhuset, sluttet ijatrhandlerne med å utgi detaljerte lister over salgene. I årene som kom kjempet blant annet RSPB for å få vedtatt loven. Det ble fremmet mange lovforslag som ikke ble vedtatt. Motstandere av loven brukte mange argumenter. Noen hevdet at fuglene som ble brukt ble ansett for å være en "pest1' eller var "sertifisert" som tallrike eller drept uten noen som helst brutalitet i landene som de kom fra. I lang tid ble det også hevdet at fuglene var oppdrettet i fangenskap eller at det ble brukt felte fjær som var funnet på bakken. Det ble videre påstått at hegrer felte fjærene fire ganger i året. Disse påstandene ble awist av ornitologene. Forst i 1921 ble den såkalte "ne Inlportatioti of Plumage (Proltibitioa) Act" vedtatt. Den trådte i kraft den forste april 1922 (RSPB 1911 b, RSPB 1920, Pearson 1937). I tilknytning til kampen mot bruk av fjær i moteindustrien og muligheten for en lov som forbod import av fj~r, satte representanter for fjærhandelen inn en motoffensiv. De spredte en rekke brev, sirkulærer og annen informasjon til forsvar for sin virksomhet. En av disse publikasjonene var The Feather Trade: The Case for the Defetice av C. E Downham. The Feaflter Trade presenterte stort sett gamle argumenter som hadde blitt gjendrevet gang på gang. Som svar på Tlie Feather Trade utga The Royal Societyfor the Protectio)t of Birds publikajonen Featliers attd Facts. A reply to the Featlter-Trade, ajid Keview of Facts with Reference to the Perseciltiott of Birds for tlleir Pltintage (RSPR 1911 b). RSPB tok sikte på å gi en samlet oversikt over de viktigste motargumentene til fjærhandelen. Videre ville RSPB gjøre armmentene kjent for flest mulig og p4 denne måten skape en opinion mot Ijærhandelen. RSPB (1911 b) fremhevet at fjærjegerne var den dominerende grunnen til at fuglelivet ble odelagt rundt omkring i verden. Fjærhandelen var både omfattende og lukrativ. Fra omkring 1870 hadde den hatt en kraftig vekst. Selv om Downham for eksempel hevdet at det hadde vært umulig å selge kolibrier de siste 20 årene, fortsatte kolibriene å komme på markedet (RSPB 1913 c). På fiarauksjonene i Iandon våren 1910 ble det katalogisert over kolibrier. I årene før dette hadde kolibriene på flere oyer i Vest-India blitt så ettertraktet at de ble utryddet. Pi Trinidad hadde antall kolibriarter blitt redusert fra 18 til 5 (Buckland 1911). På februarsalget på fjærauksjonene i London i 1911 hadde et firma lagt ut kolibrier for salg. Til sammen ble det i 1911 solgt kolibrier der (RSPR 1913 c). Samme året ble det i en forretning i London holdt en utstilling av damesko som var laget av bare kolibrier. Det ble reklamert med at dette var de dyreste skoene som noensinne hadde blitt laget (RSPB 1911 c). Februarsalget for 1912 omfattet kolibrier (RSPB 1912 a). Ospreys eller aigrettes er lange fjær som utvikles på ryggen til forskjellige arter av hegrefamilien i tilknytning til forplantningstiden. Disse fjærene har vært særlig ettertraktet til dekorasjoner, og jakten på fjærene medførte store innhogg i bestandene. På initiativ fra Lord Wolseley ble det derfor bestemt at det fra 1899 skulle være slutt på bruken av ospreys i det britiske forsvaret. Fra da av skulle ospreys erstattes med strutsefjær (RSPB 1911 b). På hestkonferansen for Tlte Royal Societyfor the Protectiott ofbirds i oktober 1905 ble det vedtatt å be om dronning Alexandra's slette til foreningens arbeider. Dronningen var meget imøtekommende og ga foreningens president autorisasjon til å benytte hennes navn i tilknytning til arbeidet for fuglevern. Hun uttrykte at hun mislikte sterkt bruken av ospreys i damehatter og ville gjore hva hun kunne for å hindre nedslaktninget~ av hegrer som disse fjærene kom fra. Dronningens budskap ble annonsert på foreningens Arsmete og fikk stor oppmerksomhet i de

11 Ornamental bruk acfjtrr og utriklingrn ai7fi~gici~crn~t ra. 187& Stavangertlanie ca , med blant annet vinger i halten. 'Siatsarkivei i Siavanger. Lady horn Stavanger, c , witit wings on her hat, amongsi otlier decoration. Froni tiie State Archives in Stavanger: ledende aviser og moteblader. Daily Mai1 henviste bl. a. til at dronning Victoria mange år tidligere (1899) hadde gitt ordre om at ospreys ikke lenger kunne brukes i det britiske forsvaret. Kopier av dronningens svar ble også sendt til nioteindustrien, og flere firmaer uttrykte at de ville arbeide for A erstatte bruken av ospreys med annen dekorasjon (RSPB 1906 b b). Dronning Alexandra's brev til nie Royal Society for the Protectiotj of Birds ble o& utnyttet i USA. Dutcher, presidenten for Audttboa Societies i USA, sendte en kopi av dronningens brev til USA's president Roosevelt med et uttrykt håp om at også presidentfruen ville ta avstantl fra bruken av ospreys. Presidenten svarte med at bitle lian og fruen stottet foreninaens arbeid generelt og arbeidet mot bruken av ospreys til dekorasjoner spesielt (RSPB 1906 d). Fjrerforhandlere Iiadde etter hvert begynt A kamuflere bruken av ospreys med å kalle dem "artificial osprey". For å avslere falskheten i denne benevnelsen kjopte SPB i 1903 mange eksemplarer av "artiticial osprey" i forskjellige butikker i London. De ble uiidcrsokt av eksperter fra British Museum, og det viste seg at alle fjarene kom fra forplantingsdrakter til forskjellige

12 Si;iv:iii~er~lanir oiiikriiig I!riM). iiic-tl xiriitdj;i~r i Ii;iiit~ii. 'Striiikopf \\old. iicil)i Ir;i Sinvaiigrr Sjofnrisriiii.;t~i~iii. Iltify /lotri Sirzririr~tr itri~ir~til l!l(k). iritlt oslrirlr fiittltcrs itr Itcr Itai. I>lioto: Strinknpf \\;>Id. Copy frnnt Stararrgrr Illan'lirrir i\lttsrtotti.

13 liegrearter. Senere har påstander on1 at det ble solgt kunstige Orer blitt motbevist gang på gang (RSPB 1912 a og b, RSPB 1913 d). En annen unnskyldning som ble brukt for å selge ospreys var at de var felte Grer som var innsamlet på hekkeplassene og at fuglene ikke tok skade av dette. RSPB (1911 b) gir mange eksempler på at ospreys ikke kommer fra felte fjær, tiieri fra drepte fugler. Ett eksempel ble tatt fra en reiserapport fra Venezuela, "Up the Orinoco arid Down the Magdalena" (av H. J. Mozans i 1910). Der hevder Mozans at fjacr var en av de viktigste eksportartiklene fra Ciudad Bolivar. Mengden av fjær son1 ble eksportert var overveldende når en tenkte på omfanget av fugler som måtte slaktes for å skaffe Garene. Mozaiis hadde ~iiott en frariskmanri sorti var i ferd med å sende fjær fra flere hundre tusen egretthegrer Egretta alba. Fra hver fugl ble det tatt bare noen få ryggfiær, så nedslaktingen av fugler var mye verre enri eksl~orttalletie indikerte, for folk titen den nodvendige kunnskapen kunne ikke tolke tallene. Mozan påpekte også at det verste ved denne fjærhandelen var at fuglene ble drept på hekkeplassene. Også Albert Pam, medlem av Coiijrcil of tile Zoological Society i London, bekreftet at innsamlingen av fjærene medforte en storstilt nedslakting av fugler og at det ikke var mulig å basere seg på innsamling av felte fjær. Gjennom sine reiser hadde han fått forstehånds kjennskap til forholdene i Venezuela. Han ble derfor bedt om å uttale seg til Tite Hoirse of lords Contmittee om hvordan hegrefjærene ble skaffet til veie. Der hevdet Pam at om man orisket å samle felte fjær, måtte man gå minst 100 m for hver fjær. I regnskogene i Amazonas ville dette være en ekstremt vanskelig aktivitet. Videre ville slike fjar være skitne og odelagte. Derfor var felte fjær som re gel temmelig verdilese (RSPB 1911 b). Artikkelen "The Heron and the Plume Tratle" (RSPR 1913 b) tar for seg effekten av de store nedslaktingene av hegrer i USA. Det siteres blant annet fra et brev fra Mr. James Henry Rice, feltarbeider for National Associatiori of Audubon Societies for South Carolina. I brevet forteller Rice at de hvert år har en kampanje, n~rmest en krig, ~iiot agentene for de store niotehusene, som leier lovlose personer fra kystbyer til å slakte hegrer for å få tak i fjrcr. Strafferainmene for denne virksomheten var ikke strenge nok og tnuliglieterie til å bekjempe den var mangelfulle. Antallet og storrelsen på naturreservater som var opprettet for å berge de truede fuglene var også sorgelig lite tilfredsstillende. South Carolina, Georgia og ostkysten av Florida, samt Lousiana ved munningen av Mississippi, var de siste tilflukssteder for egretthegrene og snrahegre Egretta tlttrla. Så sent som i 1890 kunne millioner av snohegrer bli sett langs Cooper River ovenfor Charleston. Da artikkelen ble skrevet var det bare ca siioliegrer og egretthegrer igjen i hele South Carolina. Brevet fra Rice ble kommentert med at det på desembersalget i I~ndon i 1912 ble tilbudt ounser osprey, i tillegg til 525 skinn. hr hver ounse trengtes det minst seks fugler, slik at dette salget representerte minst Iiegrer, i tillegg til alle ungene som sultet i lijel etter at foreldrene haclde blitt drept. Også i Europa har det forekommet en betydelig nedslakting av fugler for å skaffe fjær til moteindustrien. I et brev av 18. oktober 1899 fortalte direktoren for Tile Royal Scottisl~ Mtrseirm i Edinburgh, Eagle Clarke, om et eksempel på dette. Ilet var i de nedre deler av Donau at han hadde vært vitne til nedslakting av ibiser, egretthegrer og andre Iiegrer. I lepet av noen morgentimer hadde noen fjærjegere skutt omkring L000 fugler. Etterpå så han hvordan jegerne fjernet ryggfjærene fra de døde fuglene (RSPB 1911 b). Som i så mange andre forretningsforetagende var det jakten på profitt som drev det hele skrev et medlem av RSPB til et motefirma og protesterte mot et bilde av osprey på forsiden

14 av deres salgskatalog og forsokte å få firmaet til S slutte å selge den slags Ijrer. I svaret på brevet innrommet direktoren grusoriiheteti soiii tjzrjakten medforte og hevdet at han gjerne ville få sliitt på denne trafikken. Iniidlertitl var det av k)rretningsmessige årsaker ikke mulig for ham å folge sin samvittighet. Han skrev blant annet at "I duly respect your fcclings in tlie riiatter of the sale of Aigrettes, and I assure you that as indivitliials we should be only too pleased to sec this particular traffic stamped out. You must. Tabell 1. Iniport v tjar til Det forente kongeriket (Storbritannia og Nord-Irland). Itsport. of Feathen into tlre U~rited Kitigdont. (Rased ult Dorrg/zty 1975). Viktige kilder/ Major Soicrces Sor-Afrika + India Sur-Afrika India Frankrike Holland Atidre kilder/ Otlrer soirrces %r-afrika Ostindia Frankrike Holland USA Latin-Amerika Andre kilder/ Otlrer soirrces Sor-Afrika Ostindia I'raiikrike Hollarid USA EWP~ Venezuela Andre kiltler/ Otlrer sortrces Veki/lV2ig/rt Major Sortrces kg 20(i 000 kg kg kg 1 LI kg kg kg kg kg kg kg kg kg Y2 000 kg L L kg (i kg kg kg kg kg 'Iotalt/Total iniport all soitrces kg kg J kg kg Verdi/ Valtte E U00 f Frankrike kg Andre kilder/ kg kg E Otlrer soitrca kg 81000

15 Ortiainetital bruk at.fja.r og uti~iklingett arj%glct.crti ca I am sure, appreciate that in tliese cornpetetive times, when expenses and taxes. etc.. of all descriptions are beeing raised, one cannot afford to risk losing any business by allowing one's personal feelings to overconie one's business necessities. If the public at large could be induced to give up the purchase of Aigrettes we should be only too pleased, but whilst our competitors offer these articles for sale, we cannot afford to stand out and refuse to seil them ourselves." (NSI'B 1913 a). Import til Londott-markedet Tabell l viser statistikk over importen av fjzr til London-markedet og er utarbeidet på grunnlag av Doughty (1975). Importen fra Sor-Afrika var dominert av strutseijxr fra strutsefarmer. Etter 1912 ble denne delen holdt uterifor statistikken. Hvilke andre arter som inngikk i statistikken varierte med tilbud og ettersporsel. Etter hvert som India og andre land vedtok eksportforbud mot fjar, var tilfurselen fra disse landene avhengig av smugling. Dermed unngikk denne fjarimporten den offentlige statistikken. Importstatistikken for fjær til USA ble normalt oppgitt i dollar, mens den britiske statistikken onifattet både vekt og verdi. Siden det ble brukt ulike itnportkategorier er det vanskelig å sammenligne importen til de to markedene. Imidlertid er det klart at det i begge tilfeller er snakk om store mengder fjar. Importen av fjzr til moteindustrien var i stadig ukning fram til furste verdenskrig. 1% fjzrauksjonen i London i juni 1913 ble det blant annet tilbudt hegrer, kolibrier og isfugler (RSPH 1914 a). Blant tilbudet på juniauksjonen året etter kan nevnes fjar fra ca hegrer og 8531 paradisfugler (RSPB 1914 b). Den gjennomsnittlige importen fra Frankrike var ca kg per år i 1880-årene. I 1913 nådde denne importen ca kg. Under forste verdenskrig ble det slutt på importen fra de viktige eksportlandene Tyskland og Qsterrike-Ungarn, mens importen fra Frankrike fortsatte til en viss grad. Denne importen ble redusert til under kg i 1920 (Doughty 1975). Utenom strutseijar ble det i perioden importert nesten tonn fjar til Londonmarkedet. Pearson (1937) undersokte statistikken ved det franske tollvesenet og fant at Ijzrirn- Tabell 2. Noe av tilbudet på de seks ijzrauksjonene i London i Offeredhr the sir plirt~ie-arrctions Ileld at the Conimercia1 Sale-roonis, Lotido~i, irr (Based o11 RSPR 1906 a). MhedIMonth Osprey Paradisfugler1 (pakkerlpackages) Birds-of-Paradise Februar/February AprillApril JuniIJune p* August/August OktoberIOctober DesemberIDecember

16 Tiibrll 3. Noe iiv iill)iitlet på (l(. seks firt.i-;iiiksjorieiie i In)ritlori i 1!)0(i. Ofliredfir Ilre six pl~~,,ir-atrctin~is Iield at tlrr Co~,i,~?ercinl Sale-roons, I~rrdoa, i (Ilased otr KSP'B 1907). ii~liiiirtl/hloritli Osl)rey I'aradisfiigler/ (piikkci./packiigcs) Rirds-of-l>iir;itlise I.ebriiiir/Fcbriiiir y Al)ril/t\pril 260 i188 Jiirii/.liiiic kigiisi/i\iig~ist OktoI~rr/Oriol>c~r Drsciiil)er/I)ect~iiil)cr 265 3ii00 Tot;ilt/Total labc~ll 4. Noe iiv tilbiidet 1 3 tlc scks Ijrr.r;iiiksjorierie i 1n)ndon i Oflered fi)r flir six piro,ie-al~ctio~ts lieid at flre Coaimircirrl Sale-roonrs, I~~rdon, ia (Ilased 011 KSPR 1908 n). porten til Frankrike riielloiii 1890 og l!)?!) var 45.7!)7.583 kg. Iiiiporteri fra begge lan~l~rie omlatiei iiiillioiier iiv tlrrl)tr fii~li+r. i\ic~sicii hele bc~lioldiii~igrii j~ii Ijrcraiiksjoticiic i 1r)iitlori i 1905 ble solg~ til hoye priser. Ilet er brrcgiict at salgcbt iiv osprry rcpresenirrica minst licgrrr. lfolge tribrllene 3 og 4 akte salget iiv osprty (le rieste to iirciic. Av iilbiitlet på kbriiarsalgct i 1906 kan iicvnes 6000 terner Ira Jiioari oiipegoyer og la5 ~iglrr, i tillegg til Ii»clcr. viiiger. haler og,r:eiikelrijar av ugler (RSI'l ;i). I'ii iiprilsiilgct ble det kbriiten terneviiigcr også tilbiidt isfiigler (ItS11131!)01i b). 1'4 fchruarsiilgc~ i 1:fOi bli* (lei blant iiiitiet tilbiitlt 7000 hoder iiv krontliier. grilbrystkronilue Gorrrri cristatn og ~)iifiiglkroritliie Gottra oictoria, fra New Guirieii iiierl oniliggeiide oyer (KSPB 1907). 'Ii~talt blc det dc k*iii salgrricb fra oktober 1907 til jiirii 1908 tilbiitlt Iiocler av kroridiicr (KSPI3 1!)08 b).

17 Orrrurtictitul hn~k 0t.lin.r og ttli~ikli~~grri ar/i/g/ct.rrrt~f ru IIucklaricl (1901)) Iievtlct ;it iitriioiii striitseljacr og fjar fra lovlig jaktbare fuglearter og fjarfib. var niesteparteri av fjarene til iiioteindiistrien på den tiden smuglergods. Kampen mot bruk av Qar i iiioteindiistrien fortsatte etter innforingen av ijacriiiiportloveii av Tollniyndiglietene i Storbritariiiia beslagla riiirist 100 forskjellige fuglearter etter at iriiportforbudet trådte i kraft. Ile hadtle store probletiier nied A forhindre ulovlig import av fjzr. I'ri avgrunnene til dette var at de hatltle riiiniriial erfaring i a skjelne mellom fjar av fuglearter soiii (let var lov til å innfore og de som det var iniportforbud på. Farging og andre teknikker for Ii eiitlre iitseentlet pi ijarenc dortle itleritifikasjonen enda vanskeligere. Likevel ble tiisenvis iiv smugleforsok oppdaget (le forste ti årene etter at fjaririiportloveti av 1921 ble itinfort. Blarit (le vanligste artene son1 ble siiiiiglet var hegrer. paradisfugler. isfugler og fasaner. I ett tilfelle i 1924 ble skiriti av tre arter av tlykkere beslaglagt. Iangt inti i 1930-årene fortsatte fiiglc verngrupper å arbeide for begrensninger i besittelse og salg av fjzr fra ville fugler. Ile argiiinenterte med at irriportrestriksjoner alltid ville bli oriigått så lenge fja'r ble solgt i forretniri~c ne og ble båret av filinstjerner og iiiotetiiotleller (Doughty 1975). fia?reksportfia India 1 britisk India ble det i 1902 iriiifc~rt et eksportforbiid for. skinn og fiar fra alle fugler iiiititiitt struts (KSPB 1911 b, 1913 d). 1 eii tirtikkel i Ti~c Jotrrrtal of tlie Bontbay Natirral History Sociefy av i? T. 1,I)odswortli i 1911 otiitales handelen med fjar fra Iiidia (RSPR 1911 d). De lokrile styresmaktene i India hadde blitt betlt oiii å rapportere oiii handelen ined Qrpr i periotleri for iiiiportforbudet (tollsirkiiln.re nr. 13 av 19U2). Dodswortli skriver at "The replies disclosetl not oiily a scrious, but a tiiost disastrous state of affairs. Frniii all parts of the couiitry cariie the sanic crics of dcstruction and diniinutioti, which atiioiititetl to virtual exterriiination. Of Impeyan and Argus Plieasants througliout the Hirnalayas. of Peacocks and Black I'artritlges froni Bonibay, of Egrets frorri Sind atid Ruriiia, arid of a hosi of others, iiiclutling Jiinglr~ocks. Patldy-birds. Kingfishers. Jays, arid Orioles throughoiit India generally... reports showed that birds were rietted and trapped, not by tlioiisarids biit by rnillions. withoiit any regiard to season or sex. Duritig the years 18!)5-1900, the total qiiaritiiy and value of feathers exported by sea fro111 Inclia arnountecl to the gigaritic total of 1,149,354 Ibs.. representing a value of Rs. 1,S51.X31.1' Eksportloveii av 1902 ble oriigatt vet1 sniiigling. Ved en forsendelse ble det funnet t%100 fuglc skirin sorn ble siiiuglet pi\ tlennc iiiåteri (KSPB 1908 b). I lopet av åretie ble (let opp daget 49 tilfeller av stiiiigliiig i Iiiivrietie til Calcutta, Bombay, bladras og Ruriiia. En iiiatcb A smugle fugleskilin på var å legge skinnene linder et lag av ku- eller hestehår for de ble eksportert. Fjacrene ble også forsokt siiiiiglel ilt av landet under betegnelser sorii for ekseilipel "Fisliriiawsl', l'intliri~i curiosl', '"li)baco",'rl'rce bascets of slippers","pieces of yellow clotiil' og "Country cotton gootls". Nocii ganger ble varene sendt til iiiiiidre havner for de ble eksportert. Ofte ble det briikt fiktive nitvri 119 hatle iivseiider og mottaker (WSPH 191 le).

18 Kampelt mot brzfk avfi~r til moteilzdustrien i USA Som nevnt ovenfor foregikk det også i US.4 en storstilt nedslakting av fugler. Allerede i 1876 skrev J. A. Allen at nedslaktingen av hegrer for å skaffe fjar til den voksende moteindustrien var omfattende. Fuglene ble oppsokt på hekkeplassene, og i lopet av noen få timer kunne et jaktlag skyte tiundrevis av hegrer. W denne niaten ble koloni etter koloni odelagt. Eiter at de voksne fuglene var skutt. ble ungene overlatt til sultedotien. De fa voksne fuglene som unnslapp, forlot gjerne et område hvor Iiegreiie gjennoiii generasjoner hadde fått vare i fred. Året etter kunne de bli angrepet på sin nye Iiekkeplass. Effekten av den storstilte nedslaktingen som de siste årene hadde forekoniniet i Florida og andre steder i Sorstatene, hadde allerede fort til betydelig nedgang i bestandene (Alleri 1876). Av andre eksempler på inngrepene i higlelivet for å tilfredsstille fjærmarkedet. kan det nevnes at det i 1885 ble skiitt terner på Cape Cod, Massachusetts. Året etter hadde en kvinne fra New York en avtale med et motefirma fra Paris on1 å skaffe minst terner i lopet av somrneren. Hiin leide fjzrjegere og sendte deni til Cobb's Island i Virginia for å skyte så mange terner som mulig for ti cent per terne ble del iitsatt viltvoktere på oya for å beskytte det igjerivrerende fuglelivet. Da var det bare igjen ca. 100 makrellterner (Sterna Iiiriuzdo) og noen flere lattermåker (Larirs atricilia) og aiiierikasaksenebb (Ry~tcItops)tiger). Dvergterner (Sterna albifroas) og kongeterner (Stenra rjzaxiwa) var allerede utryddet (Doughty 1975). En av de forste detaljerte beskrivelsene av nedslaktingen av fugler i Florida for den amerikatiske moteintlustrieri ble publisert av \V. 1:. I). Scott i I slutten av april 1886 startet han en eksl>etlisjon til noen fiigleområder langs kysten av Florida som han hadde besokt seks år tidligere. I det ene ornrådet etter det andre fant han at der det tidligere hadde vært store mengder med fugl, var antall fugl blitt kraftig rediisert. Mange steder hadde flere arter forsvunnet helt. Han ble fortalt at flere steder slaktet flarjegere tusenvis av fugler. Fra hver fugl ble det gjerne tatt fjær fra ryggen, hodet og brystet for resten av fuglen ble kastet. Hver vinter kom det kjopere fra Nordstatene og kjopte firer til hoye priser. Ofte utstyrte de jegere med vapen. ammunisjon og annet utstyr til firersankingen. En kjoper son1 de siste fire årene hadde kommet til Florida, leide hvert år jegere som han iitstyrte til fjarjakten. For hvert fugleskinn betalte han fra 20 cents til $2.50. Gjennomsnittsprisen var 40 cents for hvert skinn (Scott 1887). Pearson (1937) forteller i sin bok Adventrrres irr Rird Protectiua om ija jegere som han motte soriimeren 1896 i North Carolina. l'å Cape Hatteras, Ocracoke, Morehead City og andre steder snakket han nicd nieriii som i lang tid hatlde vzrt engasjert i fuglejakt for moteindustrien. Der Iiadde det blitt skutt titusener av terner, som ble sendt til New York. Under en samtale med en fisker som fortalte on1 hvordan ternene ble lokket på skuddhold, kom fiskeren med en kommentar som Pearson Iiadde hort fra mange andre langs kysten: "There ain't one striker or gull in a hundred to what there used to be. \Velve got 'erii aboiit all cleaned out." I Morehead City niotte karson A. T. Piner, sotii hadde vart en ivrig fjzrjeger. Han fortalte om jaktturer hvor han og lians niedlijelpere hatlde drept og flådtl tusenvis av terner og måker, fra Virginia til Florida. Joe Royal var en annen beroiiit fjarjeger i Morehead City. Også han snakket om "the growing scarcity of gulls and terns..." Det er to grunner til at fuglene stort sett ble tatt i Iiekkcsesoiigeri. For det forste er det på dentie tiden at fjardraktcn er på sitt finesle. For (lei andre er det på denne tiden som regel også lettest å få tak i fuglene. Delte skyltles at mange arter hekker i tette kolonier, niens de utenom hekkesesongen sprer seg vidt omkring. Ilegrer og (le fleste sjofuglcr er gode eksempler på dette.

19 Ortiametital briik acfi~r og irtcikliirgoi acfirglelecenipt ca Nordamerikansk indianerhovding [ned sine koner. Ilet var vanlig ined ornefjrer til Iioclepryd. 'Stridsberg (1904) Nortii Aserican Indiati chief witli liis wiues. Eaglefeoflien u'ere cotti~rtott for /itaddressa. Froni Stridsberg (1904) De lange hvite ryggfjaerene på egretthegrene har vært særlig poplilatre til uts~nykning av damehatter. Innsamlingen av fjar starter ikke før koloniene er "modne", det vil si når eggene er klekte. Hvis skytingen starter for dette, vil fuglene ofte sky kolonien. I ungeperioden vil foreldredriften medfere at foreldrene igjen og igjen vil komme tilbake til reiret, på tross av at de ser andre fugler falle til jorden under skytingen. Da Pearson besokte en fjærjegerleir i Florida i 1886, ble han fortalt at jegerne ble betalt nitti cent for hver ttfjaerskalplt. Senere hadde de fått opptil $10 for en skalp (Pearson 1917b). Snøhegre var sammen med egretthegre de mest skadelidende hegreartene i Nord-Amerika. Snøhegrene var spesielt ettertraktet på grunn av at de opprinnelig var mest tallrike, hadde større utbredelse, var minst sky og hadde spesielt ettertraktede fjær. Fjattrene er mye kortere, mer delikate enn fjærene til egretthegrene. Dessuten er fjærene buet i spissen. I inotebraiisjen ble de kalt "cross aigrettes". Populasjonene av snehegre ble utryddet mange steder. Til og med i Florida, hvor arten tidligere hadde vært så tallrik, ble den nesten utryddet (Pearson 1917c, Martinez-Vilalta og Motis 1992). I USA var også dykkere blant de fugleartene som var særlig utsatt for fjærjegere, på grunn av sine tette og vakre brystfjær. 1 mange år var innsjuområdene i det snrlige Oregon det mest inn-

20 tektsbringcnde jaktområdet for fjærjegere i det vestlige USA. Nordsvanedykkere Aecltniopltortts occidej~talis hadde de starste tapene. Denne arten har et glitrende hvitt bryst og en solvgrå rygg. Fjærjegerne kalte skinnene til denne fuglen for pels i stedet for fjar, på grunn av at det var så sterkt at det kunne skrapes og behandles som laer og at den tette fjardrakten lignet på l)elseri til et pattedyr. Kåper av disse skinnene kunne oppnå en pris på hoyde med de dyreste pelskåper. Tidligere var det enorme kolonier av nordsvanedykkere, men fordi ijarjegere oppsakte disse koloniene i hekkeperioden og skjat så inange son1 mulig, ble innhoggene store. I tillegg lot de egg og unger forgå i reirene. Dette reduserte populasjonene så raskt at de flere steder ble utryddet i Inpet av noen få sesonger (Finley 1917). I lang tid var New York Iiovedkvarteret for den amerikanske moteindustrien. Hit kom det enorme mengder med Ijar, fra hele USA og store deler av verden. Her ble de så preparert, farget og arrangert på utallige måter i liattedekorasjoner. Deretter ble de sendt til lokale moteforhandlere i de forskjellige statene. I 1900 var ca personer i USA, hovedsakelig kvinner, engasjert i produksjon og dekorasjon av hatter. Design og produksjon av hatter var et håndverk som krevde erfaring, estetisk sans og et godt øye. Siden denne industrien var avhengig av tilforsel av så store dro derfor amerikanske kjapere regelinessig til Europa for å forhandle med mellommenn. I Paris kunne en på denne tiden ofle se menn sykle omkring med store bylter av fjær på ryggen. Av og til stoppet de ved forretninger og presenterte fjærutvalget for potensielle kjopere. Etter hvert ble lover og folks holdninger endret slik at bruken av fjær fra småfugler ble sterkt redusert. I USA fortsatte imidlertid bruken av aigrettes og visse andre fjarslag i stort omfang frani til Etter dette ble bruken av fjær redusert (Pearson 1937, Doughty 1975). William Brewster, en av gruniileggerne av Tlie Anlerican Or~tititlrologists' Union (A.O.U.), grunnlagt i september i 1883, var den forste som startet et organisert arbeid for å beskytte ikke jaktbart vilt i Arnerika. På det andre årsmotet, i oktober 1884, fortalte han om nedslakting av sjofugler for notei industrien og foreslo at det ble opprettet en fuglevernkomitt som skulle niotarbeide denne nedslaktingen. Forslaget ble vedtatt og komiteen ble utnevnt på samme nilite. I dcsember 1885 ble komiteen reorganisert og det ble utnevnt underkomiteer som skulle samle dala om fjærhandelen og arbeide for fuglevernlover ga komiteen ut to meddelelser om odeleggelser av ftiglelivet og forberedte en lov som skulle beskytte ikke-jaktbare fugler. Denne loven ble vedtatt i New York i mai samme året og i Pennsylvania i Etter dette var arbeidet i komiteen beskjedent de neste ti årene (Palmer 1933, Pearson 1933). I 1886 ble det forste Attdtrbo~t Society stiftet, 7Ze Massacliirsetts Airdilborr Society. Formålsparagrafen viser at kampen rnoi bruk av 6x1- til dekorasjoner var den viktigste grunnen til at foreningen ble stiftet: "The purpose of the Society is to discourage buying and wearing for ornamental purposes the feathers of any wild bird, and to otherwise further the protection of our native birds. \Ve would awakcn the co~n~nunity to the fact that this fashion of wearing feathers means the criiel slalighter of myriads of birds, and that come of our finest birds are already decimated, aritl rnay ciltirnately be exterminated by the demand for their feathers. \Ve would make an appeal to all lovers of liature, siace by this reckless deriiand of fasliioii tlie woods arid iields are beiiig strippcd of one of tlieir chief attractions, and tlie country dcprivetl of iridispensable frierids lo agriculturc." (Dutclicr 1897).

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Fair made er vårt nye slagord I en tid som krever mer bevisst holdning til det vi kjøper. 155 fq Cardigan 153 av Shell 156 fq Wristlets

Fair made er vårt nye slagord I en tid som krever mer bevisst holdning til det vi kjøper. 155 fq Cardigan 153 av Shell 156 fq Wristlets 1 155 fq 153 av 156 fq Wristlets Silkevegen er en utømmelig kilde til inspirasjon for oss som driver med tekstil. De siste årene har Oleana fulgt Silkevegen bakover og brukt dette som ramme for designutviklingen.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Alvdal. www.alvdal.kommune.no

Alvdal. www.alvdal.kommune.no På kan du gå i den flotte naturen på ski eller til fots. Du kan jakte og fiske. Av butikker har vi kafèer, bensinstasjoner og et lite sentrum med sportsbutikk, dagnligvarebutikker, lekebutikk, blomsterbutikk

Detaljer

LOGO. For the 25th anniversary, the Oslo City logo has been modernized. The campaign logo was: We celebrate...you!

LOGO. For the 25th anniversary, the Oslo City logo has been modernized. The campaign logo was: We celebrate...you! ADVERTISING CONTENT Logo 3 Graphic profile 4 Chocolate 5 Balloons 6 Gift cards 7 Luxury paper bags 8 Prints 9 Rollup/Banners 10 Advertising 11 Visual merchandising 12-13 Door decor 14 VIP Lounge 15 Cheque

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad

Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad Oversikt over The Beatles vinyl/singler/rekvisita Tittel (side A, side B) År Land Cover Pris Merknad Singler She loves you, I'll get you Sept '63 NO Standard 75 1.opplag All my loving, I saw her standing

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

5 Beste App Trafikk Metoder

5 Beste App Trafikk Metoder 5 Beste App Trafikk Metoder Du er ferdig med å ta din ide fra tegnebordet til app store. Apple har godkjent appen og plutselig er den ute i app store blant 500 000 andre apper. Men, ingen laster ned det

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

oleana news fall/winter

oleana news fall/winter oleana news fall/winter 1 159 W Cardigan 75 FC Skirt 130 F Hat 156 W Wristlets Høstblader og vinterroser Autumn leaves and winter roses 3 159 D Cardigan 138 O Top 80 DQ Cuffs 159 R Cardigan 97 G Skirt

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

og open source spillutvikling FreeCol

og open source spillutvikling FreeCol og open source spillutvikling FreeCol Colonization FreeCol bygger på Sid Meier s Colonization (1994), som er et rundebasert strategispill (à la Civilization). Handlingen er lagt til Amerika år 1492-1800

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge? Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

lytte etter og bruke engelske språklyder gjennom praktiskestetiske gi eksempler på noen situasjoner der det kan være nyttig å kunne engelsk

lytte etter og bruke engelske språklyder gjennom praktiskestetiske gi eksempler på noen situasjoner der det kan være nyttig å kunne engelsk Årsplan i for 2.trinn 2014-2015 Faglærer Yngve Henriksen Læreverk: Stairs 2 Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Språklæring Muntlig

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015.

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015. S e r v i c e o r d r e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer pålegg omkring forhold som ansees som vesentlige for å oppnå de målsettinger som er satt for materiellarbeidet via denne Service

Detaljer

A uke 38 8.trinn 2015-2016

A uke 38 8.trinn 2015-2016 A uke 38 8.trinn 2015-2016 Timer Mandag 14 Tirsdag 15 Onsdag 16 Torsdag 17 Fredag 18 0 0800-0845 TEAM 1 0855-0940 0940-0955 2 0955-1040 3 10 4 0-112 5 112 5-1155 4 1155-12 4 0 5 12 4 0-13 2 5 13 2 5-13

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Taylor Swift «Mean» Klassemøtet

Taylor Swift «Mean» Klassemøtet Taylor Swift «Mean» Klassemøtet Taylor Swift - Mean - prosess Sangen «Mean» er laget av Taylor Swift og er på hennes tredje studioalbum Speak now (2010). Kjøp sangen eller CD-en. Videoen med sangen kan

Detaljer

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Racing Team Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Stian er en fører for fremtiden, og har eneren i seg. Harald Huysman SESONGEN 2002 Dette har så langt vært en super bra

Detaljer

Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp

Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Download: Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp PDF ebook Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp PDF - Are you searching for Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Books? Now, you will

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Denne casen skal gi innblikk i fenomenet skin effekt i strømskinner. Det skal også fokuseres på induserte strømmer i ledere.

Denne casen skal gi innblikk i fenomenet skin effekt i strømskinner. Det skal også fokuseres på induserte strømmer i ledere. 4 INDUSERTE STRØMMER Denne casen skal gi innblikk i fenomenet skin effekt i strømskinner. Det skal også fokuseres på induserte strømmer i ledere. CASES The Skin Effect applies only to changing electric

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Snøkrabbe fangst, priser og eksport

Snøkrabbe fangst, priser og eksport Snøkrabbe fangst, priser og eksport Totalt er det landet 3679 tonn rundvekt snøkrabbe hittil i år. Totalen i 2014 var 4290 tonn fra 14 fartøy. Landinger av snøkrabbe i lagets distrikt fordelt på norsk/utenlandsk

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Lyslykter i porselen. De tre størrelsene: Katalog høst 2015. Alle priser i NOK inkl. mva.

Lyslykter i porselen. De tre størrelsene: Katalog høst 2015. Alle priser i NOK inkl. mva. Katalog høst 2015 Lyslykter i porselen Alle priser i NOK inkl. mva. Store: Medium: Små: Høyde ca. 15 cm, pris: kr. 975,Par kr. 1750,Høyde ca. 10 cm, pris: kr. 600,Høyde ca. 8 cm, pris: kr. 500,- Alle Lisas

Detaljer