uavhengig kontroll SAK10

Transkript

1 uavhengig kontroll SAK10

2 Dette gjør vi for å fremme kvalitet Bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget Sikrer et hensiktsmessig regelverk Utvikler metoder og verktøy Sprer informasjon og støtter kompetansebygging

3 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser og byggeteknikk Gode bygg for et godt samfunn

4 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø energibruk Mer effektive byggesaksprosesser Det offentlige som pådriver og forbilde

5 Bygningspolitikken Utvikling av regelverket Legalitetsprinsipp økende kvalitetskrav - Digitalisering ByggNett fra ByggSøk til et Altinn for byggsektoren Bygg21 Fou og Innovasjon Utdanning formidling og kompetansebygging Forenkling, kvalitet, betre kompetanse, betre produktivitet i næringa

6 Veiledning om uavhengig kontroll byggeregler.dibk.no

7 Veiledning om uavhengig kontroll 1. Innledning 2. Kontrollområder 3. Tiltakshaver skal engasjere kontrollforetak 4. Tidspunkt for kontroll 5. Gjennomføring av kontroll 6. Håndtering av avvik 7. Rutinemal for kontrollforetaket 8. Sluttkontroll 9. Om krav til uavhengighet og kontrollforetakets ansvar 10.Kommunens saksbehandling Vedlegg: Om uavhengighet mv

8 Hjelpemidler blanketter kontrollerklæring og sluttrapport 5191 (vedlegg til 5149) Plan for uavhengig kontroll 5192 Melding om åpent avvik

9 Om uavhengig kontroll Formål hvorfor kontroll Forventet effekt Ansvar og rollefordeling Avvikshåndtering

10 Om uavhengig kontroll Kontroll av betongkonstruksjoner Rehabilitering og søknadsplikt Om kontroll etter forskrift og kontroll etter standard Produktregler Byggevareforordningen

11 Kontroll Kontrollen kommer for å bli Det vil bli tilstrekkelig antall kontrollforetak Det vil bli greit å bli kontrollert Kontrollen vil gi forventet effekt Vil gi sterkere bevissthet om krav og kvalitetssikring, og dermed også bedre kvalitet

12 Fortid og nåtid Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll 2010 (2013) -? Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Kvalitetssikring og uavhengig kontroll Kvalitetssikring og uavhengig kontroll

13 Historikk Stortingsflertall mars 2009 (Bygningslov) Forslag (H og FrP) om periodisk revisjonsplikt og revisorerklæring, og noe mer avgrenset uavhengig kontroll Forskrifter Ikrafttreden Utsettelse til Utsettelse til

14 Kontrollreformen fra Mål > Sikre et riktig nivå på kvalitetssikringen ved prosjektering og utførelse > Unngå følgekostnader av feil løsningsvalg > Gode bygg med riktig kvalitet Ved å > Definerer viktige og kritiske kontrollområder som har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige > Si hvordan kontrollen skal skje

15 Noen harde fakta Bygningskontrollen er privatisert! Myndighetenes tillit til byggenæringen er stor Hva som skal kontrolleres og hvordan bestemt av myndighetene Kontrollforetaket skal kontraheres av utbyggeren Velfungerende kontroll vil kunne åpne for forenklinger

16 Harde fakta: Kvalitet = Verdi God og riktig kvalitet gir verdi for Brukeren Eieren Utbyggeren/utvikleren Næringen: Prosjekterende, utførende og kontrollerende Samfunnet

17 Frykten og diskusjonen Kostbart, hvem tar regninga? Det er for få kontrollforetak! Usikkerhet om omfanget av kontrollen Frykt for overivrige kontrollforetak Avvik hva skjer, konsekvenser? Uklarheter om funksjonsbaserte krav (TEK)

18 Status november foretak med sentral godkjenning etter ny ordning Pluss 1600 kontrollforetak med godkjenning fra før Over 800 takstmenn XXXX?? foretak er klar for lokal godkjenning Ikke obligatorisk sentral godkjenning for uavhengig kontroll, mange (mindre) foretak har unnlatt å søke sentral godkjenning

19 Forenklinger/avklaringer Forskriftsendring av Kommunens behandling og tildeling av ansvarsrett forenkles når det foreligger sentral godkjenning Uavhengighet ml kontrollforetak og tiltakshaver fjernet Bruk av standarder med kontrollanvisninger reduserer kontrollomfanget Unntak fra kontroll, SAK 14-5 (når unødvendig) og 14-9 (særlige tilfeller, frem til )

20 Forenklinger/avklaringer november 2012 Presiseringer ny veiledning Kontrollforetak har ikke ansvar for lukking av avvik Prosjekterende (utførende) har ansvar for teknisk løsningsvalg den som har angitt løsningen Avklaring av ansvarsfordeling mellom kontrollforetak og øvrige foretak Mer detaljert om avvikshåndtering

21 Hva er skjedd etter ? Lite (på overflaten) Nye søknader fra vil trolig ikke få betydelig prosjekteringsaktivitet før etter 2-3 måneder Og kritiske faser av utførelse 6-12 måneder etter Noe kontrollaktivitet forventes i februar/mars Øker jevnt, også ut i 2014 Eventuelle uklarheter om avvikshåndtering vil trolig komme opp sent (mot slutten av 2013) Prosjekterende/utførende vil være forberedt

22 Forventet langsiktig effekt - oppsummering > Læring > Bedre og mer dekkende kvalitetssikring/rutiner i foretakene > Bedre oppfølging av egne rutiner > Bedre oppfyllelse av pbl-krav > Bedre kvalitet på arbeidet > Bedre bygg > Større fornøydhet > Mindre konflikt > Kortsiktig: noe usikkerhet og konflikt

23 Norsk Standard SAK Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger (eller likeverdig europeisk standard) begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens anvisninger er fulgt.

24 Norsk Standard NS-EN 1990:2002/NA:2008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner prns Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider (ikke ferdigstilt, men ville også gitt kontrollrabatt, begrenset til å påse at rutinene i standarden er fulgt). Utkast foreligger, god kilde for inspirasjon/ideer til hvordan kontrollen kan operasjonaliseres. Kontraktstandard uavhengig kontrollør på vei

25 Gjennomføring av kontroll Forskriften er utgangspunktet for nivået Veiledningen gir (mer eller mindre) konkrete anvisninger som oppfyller forskriften Kontrollens omfang reduseres når anvisninger i standard eller bransjenorm er fulgt Byggherre kan selvsagt bestille mer kontroll, men slik kontroll omfattes ikke av pbl-reglene om kontroll

26 Spørsmål om bruk av standard Hva menes med standard med kontrollanvisninger (så) begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens anvisninger er fulgt? Kan den som utfører kontroll etter standarden påta seg rollen som uavhengig kontrollør etter forskriften? Svar: ja, det var meningen. Det er ikke behov for en egen kontrollør for å kontrollere at standardens kontrollanvisninger er fulgt.

27 Forholdet til standard DiBK ser på følgende typetilfeller forskriftens kontrollnivå 1. Den som gjennomfører kontroll etter standard oppfyller vilkår for å kunne godkjennes for uavhengig kontroll etter forskriften, og tar dette ansvaret 2. Den som gjennomfører kontroll etter standard skal ikke ha ansvar for uavhengig kontroll etter forskrift 3. Presiseringer av kontrollomfang når standard ikke benyttes Avklaring kommer

28 Foretakenes ansvar/plikter

29 Prosjekterendes oppgaver > Søke ansvarsrett innenfor området Gjøre klar for å vise frem (innenfor kontrollområdet) > Relevante resultatdokumenter fra prosjektering > Tegningsliste > Rutine for kvalitetssikring > Dokumentasjon av utført kvalitetssikring > Rette eventuelle påpekte avvik, og bekrefte dette > Avgi samsvarserklæring

30 Oppgaver utførende > Søke ansvarsrett innenfor området Gjøre klar for å vise frem (innenfor kontrollområdet) > Tegningsliste for byggeplass (ved oppstart av arbeidet) > Rutiner for kvalitetssikring > Dokumentasjon av utført kvalitetssikring > Resultater/dokumentasjon av lufttetthetsmåling > Rette eventuelle påpekte avvik, og bekrefte dette > Avgi samsvarserklæring

31 Kontrollørens oppgaver > Søke ansvarsrett for kontroll > Innhente rutine for kontrollområdet > Innhent dokumenter fra utført kvalitetssikring > Innhent tegningslister (påvisning av produksjonsunderlag) > Kontroll av prosjektering/utførelse > Melde avvik og gi frist for utbedring > Sluttrapport til søker eller tiltakshaver > Utstede kontrollerklæring

32 Kommunens behandling > Påse at alle ansvarsområder er dekket, herunder kontroll > Tildele ansvarsrett for kontrollforetak ved sentral godkjenning > Vurdere kvalifikasjoner dersom ikke SG lokal godkjenning > Valg av tiltaksklasse (forslag fra søker legges til grunn) > Uavhengighet (dersom man blir kjent med tvil) > Vurdere unntak fra uavhengig kontroll, etter begrunnet anmodning > Vurdere krav om uavhengig kontroll på andre områder > Avvikshåndtering, avvik som ikke lukkes > Vurdere grunnlag for brukstillatelse/ferdigattest

33 Kontrollområdene

34 Våtrom og lufttetthet Uavhengig kontroll for alle boliger, og for fritidsboliger med mer enn én boenhet omfatter: > Våtrom Nybygging (ny bolig og tilbygg over 50 kvm) Søknadspliktig ombygging > Lufttetthet Nybygging SAK , 1. ledd

35 Tiltaksklasse 2 og 3 Uavhengig kontroll for arbeider i tiltaksklasse 2 og 3 omfatter kontrollområdene: > bygningsfysikk > konstruksjonssikkerhet > geoteknikk > brannsikkerhet SAK , 2. ledd

36 Tiltaksklasse 2 og 3 Bygningsfysikk Prosjektering > Energieffektivitet > Dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg > Oppbygging av tak og terrasser

37 Tiltaksklasse 2 og 3 Bygningsfysikk Utførelse > Lavt fuktinnhold før lukking av yttervegg > Lufttetthet > Ventilasjon - luftmengder

38 Når kontroll konstruksjonssikkerhet? Tiltaksklasse 2 og 3 etter SAK 9-4 Fagområde Dimensjonering av bæreevne og stabilitet av bygg, anlegg eller konstruksjon Byggverk som ihht NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 1 og iht. TEK10 i BKL 1 Byggverk som ihht NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 og iht. TEK10 i BKL 2 og 3 Byggverk som ihht NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4, og iht. TEK10 i BKL 2 og 3 38

39 Tiltaksklasser for kontrollansvaret Tilsvarende kriterier som for primæransvaret innenfor området som skal kontrolleres - prosjektering og/eller utførelse 39

40 Kontroll - en oversikt

41 SAK 14-7 Kontrollens innhold > Viser til kontrollerendes ansvar etter SAK 12-5 > Når flere fagområder: fokus på grensesnitt mellom fag/ansvar > At foretaket har styringssystem med rutiner for kvalitetssikring for aktuelt arbeid ihht relevante pbl krav > At rutinene og kravene er fulgt og dokumenter > At konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering > At detaljprosjektering er tilstrekkelig for utførelse > At produksjonsgrunnlag er tilgjengelig på byggeplass > At arbeid utføres ihht produksjonsgrunnlaget > At nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, at produkter brukes i samsvar med forutsetningene

42 Tiltaksklasse 2 og 3 Konstruksjonssikkerhet Prosjektering Kontroll av statiske beregninger ved stikkprøvekontroll av: > beregningsmessige laster > global likevekt > at tverrsnitt og materialegenskaper fremgår for kritisk snitt Stikkprøve av samsvar mellom statisk hovedbæresystem og arbeidstegninger for bærende hovedkonstruksjoner Produktdokumentasjon

43 Tiltaksklasse 2 og 3 Konstruksjonssikkerhet Utførelse Stikkprøvekontroll av lastoverførende konstruksjonsdeler i hovedbæresystemet. Merknad: Med konstruksjonsdeler menes lastoverførende knutepunkt, opplegg, tverrsnitt, og lignende

44 Tiltaksklasse 2 og 3 Geoteknikk Prosjektering > At det er gjort kvalifisert undersøkelse for å fastsette geoteknisk kategori > Valg av pålitelighetsklasse

45 Tiltaksklasse 2 og 3 Geoteknikk Utførelse > At forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen > At rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori

46 Tiltaksklasse 2 og 3 Brannsikkerhet > Overordnet kontroll av dokumentasjon > Kontroll av verifikasjon ved analyse

47 Uavhengighet - kontrollforetaket avgir erklæring om uavhengighet i søknad om ansvarsrett. - det skal opplyses til kommunen hvis foretaket selv er i tvil om eventuell tilknytning kan påvirke kontrollen. SAK tredje ledd: Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 47

48 Uavhengighet over vann : minimumskrav om annen juridisk enhet ( 14-1, 1. ledd) under vann : Foretaket må ikke ha en relasjon som kan påvirke kontrollen: > Personlig tilknytning > Økonomisk tilknytning ( 14-1, 2. ledd) 48

49 Intern rutine om uavhengighet Under vann-ansvaret Foretakets ansvar for å legge til rette for uavhengighetsvurderinger, tydeliggjøres i rutine i kontrollforetak Foretaket krysser av i søknad om ansvarsrett at de ikke har en relasjon som kan påvirke kontrollen (erklæring om uavhengighet) 49

50 Uavhengighet mellom foretak og kontrollforetak Tiltakshaver Foretak (pro/utf) Annen juridisk enhet Personlige eller økonomisk tilknytning som kan påvirke Kontrollforetak 50

51 Avvikshåndtering Ansvaret for avvik, og lukking av avvik, ligger hos foretaket som har fått påvist avviket Kontrollforetakets ansvar er å følge forskriftens anvisninger for kontroll Kontrollforetaket har ikke ansvar for å oppdage feil eller mangler Det kan avgis kontrollerklæring også når det foreligger åpne avvik (avvik som ikke er lukket) 51

52 Avvik Avvik = avvik fra pbl-krav Mulige løsninger ved påpekt avvik: Følge kontrollerendes merknad, omprosjektere og/eller utbedre Verifisere at valgte løsning er korrekt (prosjektering) Dokumentere at utførelse er i samsvar med produksjonsunderlaget (utførelse) 52

53 Avvik kontrollerendes ansvar Kontrollerende skal dokumentere avvik, og melde til ansvarlig foretak Gi (realistisk) frist for retting Varsle søker hvis fristen oversittes, evt vurdere forlengelse Motta melding fra foretaket om hva som er gjort for å lukke avvikene Ikke ny kontroll av produksjonsgrunnlaget, etter retting av avvik 53

54 Avvik Hvis avvik ikke bekrefet lukket varsle kommunen Uenighet om teknisk løsningsvalg, kontrollerende har ikke ansvar for å avklare Kommunen bør være tilbakeholden med å vurdere om løsninger er gode nok, dette er foretakenes ansvar (KRD januar 2012) Pbl 21-4: Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet. 54

55 Kontroll alt ok Søker Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Kontrollerklæring Gjennomføringsplan Kommune 55

56 Kontroll påvist avvik - lukking Søker Kontrollerklæring Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør K Rapport fra kontroll Utbedring Lukket avvik Gjennomføringsplan Kommune 56

57 Åpent avvik - kommunens muligheter Søker Ikke utstede ferdigattest Ansvarlig foretak Ansvarlig kontrollør Avvik 1 2 Pålegg om utbedring tvangsmulkt Åpne Utbedring T tilsyn Ny kontroll K Kommune 3 57

58 Flytskjema avvikshåndtering hos kontrollforetak, trinn Utarbeide varsel om kontroll og innhente dokumentasjon 2 Gjennomgå dokumentasjon 3 Gjennomføre inspeksjon Nei 5b Ny vurdering av avvik 5d Melde søker om åpent avvik Lukking av avvik Nei Revurdert Opprettholdt avvik 5c Melde om frafalt avvik til foretak 5e Melde kommunen om åpent avvik 4 Rapport til kontrollert foretak 5a Melding om lukket avvik Aksept for avvik Ja Ja 6 Sluttrapport og kontrollerklæring til søker 58

59 Sluttkontroll > Vise at krav i eller med hjemmel i pbl er oppfylt. > Sluttrapporten: Oppsummerer kontrollarbeidet med eventuelle avvik og om/at disse er lukket. > Sluttrapporten inngår som vedlegg til kontrollerklæringer 59

60 Sluttrapport > Tiltak/kontrollområde/kontrollf oretak > Oversikt planlagt kontroll > Bekreftelse av gjennomført kontroll > Resultat av kontrollen, bevis for konklusjoner om avvik > Kommunikasjonsprotokoll > Oppsummering, avviksstatus 60

61 Kontroll i driftsfase Ikke dekket av pbl-reglene Krav om overlevering av grunnlag til FDVdokumentasjon Avvik som påviselig oppsto i byggeprosessen kan forfølges Foretakene kan følges opp av kommunen inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt Etter 5 år: kommunen må gjenåpne byggesaken ved å trekke tilbake tillatelser/ferdigattest 61

62 Kontroll i driftsfase Pbl 31-3 pålegger eier/ansvarlige en aktsomhet at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Egentlig en påleggshjemmel for kommunen 62

63 Rehabilitering av betongkonstruksjoner Søknadsplikten er innslagspunktet (pbl 20-1) Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon Bæresystem = vesentlig Tiltaksklasse bestemmer kontrollen Kommunen kan jenke på kravene i TEK, etter begrunnet anmodning, og dersom saken tilfredsstiller strenge vilkår (pbl 31-2) 63

64 Krav til kontrollerende foretak Utdanning Praksis og erfaring Systemkrav

65 Videre om krav til kontrollerende foretak PRO, UTF Kontroll Utdanning som før som før Praksis og erfaring Systemkrav som før som før som før + uavhengig kontroll byggeleder prosjekteringsleder ekstern kvalitetsleder som før + rutine for vurdering av uavhengighet

66 Dokumentasjonskrav for byggevarer , Sted, tema

67 Dokumentasjonskravet til byggevarer per i dag TEK10 kap 3 (implementering av byggevaredirektivet) Alle byggevarer skal ha tilfredsstillende produktdokumentasjon Produktdokumentasjon kan bygge på Harmonisert produktstandard Europeiske tekniske godkjenninger Nasjonale tekniske spesifikasjoner Andre tilfredsstillende spesifikasjoner (nasjonal teknisk godkjenning for eksempel) Attestering av samsvar (eller samsvarserklæring) Frivillig CE-merking i Norge (i motsetning til de fleste europeiske landene) 67

68 Fra byggevaredirektivet til byggevareforordningen Byggevaredirektivet erstattes av byggevareforordningen fra og med 1. juli 2013 i EU Direktiv vs forordning Må innlemmes i EØS-avtalen + forskriftsendring Målet med den nye byggevareforordningen er todelt: Forenkle reglene Sikre lik anvendelse i alle EØS-land 68

69 Byggevareforordningens sentrale regler 1. Obligatorisk CE-merking og ytelseserklæring for byggevarer dekket av en harmonisert produktstandard (hen) For å finne ut om en byggevare er dekket av hen, kan man bruke det danske kontaktpunktet for byggevarer ( løpende oppdatering) 1. Obligatorisk CE-merking og ytelseserklæring der produsent har skaffet seg en europeisk teknisk vurdering (= dagens europeiske tekniske godkjenninger), men det er frivillig å skaffe seg en europeisk teknisk vurdering Dagens europeiske tekniske godkjenninger (for eksempel for bygningselementer i betong) kan benytte for CE-merking og ytelseserklæring 69

70 Dokumentasjon av byggevarer Harmonisert produktstandard Europeisk teknisk vurdering Andre produkter Ønsker produsent å få en europeisk teknisk vurdering? Ja Nei Ytelseserklæring + CE-merking Dokumentasjonskrav for ikke CE-merkede byggevarer

71 Grunnlag for produktdokumentasjon Byggevaredirektiv/byggevareforordning Samsvarserklæring ytelseserklæring Ikke CE-merkede produkter reguleres ikke spesifikt av byggevareforordningen nasjonalt dokumentasjonskrav 71

72 Ytelseserklæring (I) Sentralt i byggevareforordningen Angir byggevarens ytelser etter en harmonisert mal (byggevareforordningen vedlegg III, finnes en mal på direktoratets nettside tema, produkt- og markedstilsyn) Minst én egenskap skal erklæres (for å unngå tomme ytelseserklæringer) Egenskaper som angis i klasser eller med terskler skal erklæres Egenskaper knyttet til nasjonale kravsnivå skal erklæres Skal være på et offisielt språk der byggevaren er gjort tilgjengelig på markedet (skandinavisk i Norge) Oppbevares i 10 år (produsent/importør, varer utenfor EU) 72

73 Ytelseserklæringen (II) Det skal være mulig å identifisere byggevaren på bakgrunn av ytelseserklæringen Det skal derfor lages en ytelseserklæring for hver produkttype og for hvert serienummer eller partinummer eller typenummer Sendes i papirform eller i elektronisk format (e-post, via BASS) Skal kunne være tilgjengelig på produsentens nettside etter at Europakommisjonen har truffet vedtak om det Parti av samme byggevarer til en enkelt bruker: Kan levere kun ett kopi av ytelseserklæringen 73

74 Dokumentasjonskrav for ikke CE-merkede byggevarer Alle produkter kan i utgangspunktet CE-merkes (alle produsenter kan skaffe seg en europeisk teknisk vurdering) Produkter som ikke er CE-merket faller utenfor byggevareforordningen plass for nasjonal regulering I Norge: Forslag om nasjonalt krav om produktdokumentasjon for ikke CEmerkede produkter (for både norske byggevarer og import produkter) Produsenter skal ha produksjonskontroll i fabrikk Dokumentasjon av visse egenskaper (som er relevante for bruk av byggevarer i byggverk) Bruk av harmoniserte testmetoder Jo større betydning byggevaren har for byggverket, desto strengere produktdokumentasjon vil kreves, dvs. bruk av et tredjepartsorgan enten for for å bekrefte byggevarens egenskaper eller ifm. produktsertifisering 74

75 Lykke til med kontroll