HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN. E18 Goderstad - Krysset. Tvedestrand kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN HØRINGSUTGAVE E18 Goderstad - Krysset Tvedestrand kommune Region sør Prosjekt E18 Tvedestrand-Arendal

2 Forord Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Sør i samarbeid med Tvedestrand kommune. Hovedhensikten med planen er å bygge om Goderstadkrysset til rundkjøring for å få et mer trafikksikkert kryss, særlig med tanke på forventa økt anleggstrafikk i forbindelse med bygging av ny 4-felt E18 Tvedestrand-Arendal. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Følgende personer har deltatt i arbeidet fra Statens vegvesen: Harald Tobiassen (prosjektleder), Per Torstein Terjesen (planleggingsleder), Line Olsen (vegplanlegger), Arne Heggland (biolog) og Guro Marie Mykland Marvik (landskapsarkitekt). Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse (dette dokument) Reguleringsbestemmelser (vedlagt dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1:1000 datert (vedlagt dette dokument) Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer etter plan- og bygningsloven Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i Tvedestrand kommune, Servicetorget og på Statens vegvesen sitt kontor på Harebakken i Arendal. Dette er kunngjort i avisen Tvedestrandsposten. Merknader og endringsforslag sendes til: Statens vegvesen Region sør Postboks Arendal eller via e-post til: firmapost-sor@vegvesen.no Høringsperioden skal være minst 6 uker. Etter høringsperioden vil Statens vegvesen i samarbeid med Tvedestrand kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i det faste utvalget for plansaker i Tvedestrand kommune før planen legges frem for kommunestyret for vedtak. Henvendelser om planen kan rettes til: Per Torstein Terjesen Statens vegvesen Region Sør tlf Hans Magnus Sætra Tvedestrand kommune tlf Statens vegvesen Region Sør

3 1. Innhold Forord Innhold Formål med planarbeidet Hensikten med planen Planprosessen og medvirkning Planprosess Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet SVV s kommentarer til mottatte innspill Planstatus og rammebetingelser Overordna planer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Trafikksikkerhet (TS) Naturmangfoldloven (NML) Støy Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Planområdet Dagens situasjon Fremtidig situasjon Planforslaget Beskrivelse av tiltaket Konsekvenser av tiltaket Planlagt arealbruk Videre planarbeid Finansiering Framdrift planlagt vedtak og byggestart Grunnerverv Miljøoppfølging Tekniske planer Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

4 2. Formål med planarbeidet 2.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planen er å bygge om Goderstadkrysset til rundkjøring for å få et mer trafikksikkert kryss, særlig med tanke på forventa økt anleggstrafikk i forbindelse med bygging av ny 4-felt E18 Tvedestrand-Arendal. Figur 1: Oversiktskart med planlagt ny E18, samt plassering av Goderstadkrysset 3

5 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Planprosess Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen i samarbeid med Tvedestrand kommune. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Tvedestrandsposten 23.desember 2014 iht. Plan- og bygningslovens Berørte grunneiere og rettighetshavere samt andre berørte offentlige fagorgan ble varslet om oppstart av reguleringsarbeid gjennom brev datert 19. desember Frist for merknader til oppstarten ble satt til 31.januar Det er sammen med Tvedestrand kommune vurdert at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 12-8 tredje ledd. 3.2 Innspill i forbindelse med oppstart av planarbeidet Det er kommet inn 11 skriftlige merknader til oppstartmeldinga. I tillegg har det kommet flere muntlige innspill. 1: Agder Energi nett AS: De har 2 stk. 22kV høyspentlinjer gjennom planområdet, samt lavspentkabler. Høyspentlinjene merkes som hensynssone i en bredde på 23m i plankartet. 2: Barn- og unges representant i plansaker v/ Lars H. Mollekleiv: Ser fram til at dagens kryss/trafikkmønster blir lagt om til et mer trafikksikkert kryss/rundkjøring. 3: Skogbrukssjefen i Vegårshei og Tvedestrand v/ Helge Sines: Skogsbilvegen inn fra Goderstadkrysset er en viktig skogsbilvei til et relativt stort dekningsområde. 4: Morten Foss Ønsker at reguleringsplanen og tar med krysset opp Holtkleiva til landbruksskolen og kirka, som i dag er svært smal. 5: Fylkesmannen i Aust-Agder Viktig at den gode matjorda tas vare på, og at det settes bestemmelser om dette i reguleringsplanen. Forutsetter at det bestrebes at omdisponeringa av dyrka mark begrenses, og at det tas hensyn til en best mulig arrondering av gjenværende jordbruksarealer. Fylkesmannen er ikke kjent med miljøverdier av regional eller nasjonal 4

6 verdi. Ber om at planarbeidet ivaretar estetisk utforming av omgivelsene og gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse samt en vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven. 6: Aust-Agder fylkeskommune Plan- og naturseksjonen ser positivt på tiltaket. Seksjon for kulturminnevern viser til at Vestlandske hovedvei gikk gjennom planområdet, og at det er mulighet for å oppdage spor etter denne i forbindelse med arkeologiske undersøkelser. Krever arkeologiske undersøkelser som del av planarbeidet. 7: Holt menighetsråd v/ Knut Holt Sandblost Viser til den smale Holt-brua (Fv. 111) til Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt og Holt kirke, og ber om at SVV ser på mulighetene for en utvidelse av denne i forbindelse med arbeidet med Goderstadkrysset. 8: Tvedestrand kirkelig fellesråd v/ Kirkeverge Bjørg Haaland Bjørnstad Håper det kan vurderes å utbedre avkjørselen til Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt og Holt kirke, i forbindelse med arbeidet med Goderstadkrysset. 9: Tvedestrand og Åmli videregående skole Vi ønsker at mulighetene for utvidelse av reguleringsplanen til å omfatte Holt-brua vurderes. 10: NVE Strengselva er en del av det vernete vassdragsområdet Vegår- vassdraget. RPR for verna vassdrag må derfor legges til grunn for planarbeidet. 11: Grunneier Jørgen Goderstad Ønsker mur langs GS-veg for å begrense tap av dyrka mark. Innspillene går og på tiltak utenfor planområdet som må vurderes i byggeplan og grunnerverv. 3.3 SVV s kommentarer til mottatte innspill Flere av innspilla foreslår at vi samtidig gjør tiltak i krysset med E18 og fv. 111, Holtkleiva opp til Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt og Holt kirke. Dette er del av fv 111, og vil ikke kunne planlegges og bygges som del av dette prosjektet. Vi ser imidlertid at ved å etablere rundkjøring i Goderstadkrysset, vil denne kunne lette trafikkavviklinga og i Holtkleiva. Når E18 flyttes til ny trasé, og trafikkmengden reduseres betraktelig på eksisterende veg, vil det og gjøre forholda ut fra Holtkleiva enklere. NVE kommenterer Strengselva. Planforslaget legger til grunn at elvestrengen ikke blir berørt. De øvrige kommentarene vurderes i byggeplanfasen. 5

7 4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordna planer Kommuneplanens arealdel Figur 2 viser at arealet som er tenkt til rundkjøring er satt av til LNF område i kommuneplanens arealdel. Lilla stipla linje viser grense for vedtatte reguleringsplaner. Figur 2: Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplan Figur 3 viser vedtatte reguleringsplaner for Goderstadkrysset. Dette er «Gang- og sykkelveg Holt Skole Goderstad» vedtatt ( th. ) og «Gang- og sykkelveg Skålandsveien/Goderstad» vedtatt (tv.) Figur 3: Vedtatte reguleringsplaner En vedtatt plan for rundkjøring i Goderstadkrysset erstatter disse planene for det overlappende arealet. 6

8 4.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. 4.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at: «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.» Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. 4.4 Trafikksikkerhet (TS) Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. 7

9 4.5 Naturmangfoldloven (NML) I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Se punkt 6.2 lenger ned i beskrivelsen. 4.6 Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) gjelder ved bygging av den foreslåtte løsningen. Det er kun boliger, fritidsboliger og definerte «stille områder» det kreves støytiltak for. Tiltak skal beregnes for forventa trafikk 20 år frem i tid. Innen den tid er E18-trafikken lagt om, og det forventes en ÅDT ( Årsdøgntrafikk ) på ca kjøretøy på dagens E18, altså kun 10% av dagens trafikk. Boligene i området vil dermed få lavere støy enn i dag i det aktuelle beregningstidspunktet. 5. Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) 5.1 Planområdet Figur 4 viser området der det ble meldt om oppstart av planarbeid. Det omfatter eksisterende E18, samt kryssområdet inn Langangsvegen. Planområdet omfatter dessuten dyrka mark på øst-sida av E18. Utenom vegareal, omfatter planområdet deler av eiendommene gnr/bnr 25/1, 25/3,4, 25/8,12,13 og 25/51 Figur 4: Planområdet 8

10 5.2 Dagens situasjon E18 gjennom Goderstadkrysset har en ÅDT på ca ( Gjennomsnittlig trafikk pr. døgn gjennom året). Fv. 121 Langangsveien har ÅDT Denne går til fv. 410 på Strengereid. Fartsgrensen er i dag 70 km/t på E18. Langangsveien har fartsgrense 60 km/t. Det er i perioden registrert 5 trafikkulykker med lettere og alvorlige personskader i kryssområdet. På grunn av risiko for ulykke i krysset er det etablert forbikjøringslomme i kryssområdet for trafikk østfra som skal inn Langangsveien. Ved krysset går det en driftsveg over Strengselva, og inn til Holt landbruksskole sitt sagbruk, dyrka mark og utmarksområde. Landbruksskolen har bygd ny traktor-veg til denne, via Holtkleiva, slik at dette krysset i dag er lite i bruk. Tømmerbiler og andre større kjøretøyer må imidlertid benytte vegen via Goderstadkrysset. 5.3 Fremtidig situasjon Det er vedtatt reguleringsplan for ny 4-felts E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Denne er planlagt bygd i perioden Det er forventa at en av adkomstene til anleggsområdet i denne perioden vil gå inn fra E18 via Goderstadkrysset. Det forventes da betydelig økt trafikk i krysset i denne perioden, og mye av dette er større kjøretøyer. Når ny E18 åpner, vil den gamle traseen fungere som lokal veg, med en forventa trafikk på rundt 1000 i ÅDT. 9

11 6. Planforslaget 6.1 Beskrivelse av tiltaket Planforslaget går ut på å etablere rundkjøring i Goderstadkrysset. Rundkjøringen vil kreve mer plass enn dagens kryssløsning. For å få riktig avbøyning på armene inn mot rundkjøringa vil tiltaket gå inn på den dyrka marka tilhørende eiendom 25/1, øst for E18. Utover dette er arealbeslaget svært lite. Plasseringa av rundkjøringa er tilpasset den fjerde armen over eksisterende bru over Strengselva. Dermed blir det ikke noe inngrep i Strengselva som ligger langs E18 i vest. Avkjørselen over Strengselva opprettholdes som i dag. Det blir en mindre omlegging av Vestre Goderstad veg for å tilpasse ny avkjørsel mot Langangsvegen. Opprinnelig vegareal her foreslås tilbakeført til dyrka mark. Sentral-øya er planlagt med en diameter på 36 m, Det overkjørbare arealet ytterst på sentral-øya har en bredde på 3m. Gang- og sykkel vegen legges om og følger vegens kurvatur på østsiden av rundkjøringa. Fotgjengerfeltet opprettholdes, som trygg kryssing for gående og syklende over Langgangsvegen. Figur 5: Tegning basert på foreslått løsning Detaljprosjekteringa kan føre til endinger innenfor regulert område. 10

12 6.2 Konsekvenser av tiltaket Naturressurser Arealetbehovet til planen utover eksisterende veg-areal, er hovedsakelig dyrka mark på eiendommen gnr/bnr 25/1. Teigen er på opprinnelig ca. 21 daa. Planen forutsetter at om lag 1.6 daa dyrka mark går direkte med til vegformål. Det er og satt av noe areal til bruk kun i anleggsperioden. Opprinnelig var det ønskelig med en rundkjøring med radius 40m. Det er konkludert med at en rundkjøring med radius 36m vil kunne være tilstrekkelig. Det har redusert arealinngrepet i dyrka mark noe. En konsekvens av etablere rundkjøring her, er at det vil være nødvendig å flytte avkjørselen til Vestre Goderstad veg ca. 20m mot sør langs Langangsvegen. Den må flyttes ut på dyrka mark, men dette forutsettes tilbakeført tilsvarende areal i gammel veggrunn. Det forutsettes at overskytende matjord tilfaller grunneier, og det tilstrebes at dette tilføres områder som kan tilrettelegges for oppdyrking, i samråd med grunneier. Det er ikke aktuelle områder for dette innenfor planområdet. Slike områder forutsettes bygd opp på en måte som sikrer god kvalitet. På samme måte må arealer som påvirkes i anleggsperioden (gjennom tungt maskinarbeid/pakking) minimaliseres og behandles på en måte som reduserer kvaliteten minst mulig. Disse forholdene skal omtales i en Ytre-miljø plan (YM-plan) som skal ligge til grunn i byggefasen. Figur 6: Endring i dyrka mark som følge av reguleringsplanforslaget. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven( NML) 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå 11

13 av beslutningen. Influensområdet for naturmangfoldtemaet omfatter i dette tilfellet planområdet og nedstrøms resipient. Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML 8) baserer seg på søk i innsynsløsningene naturbase ( og artskart ( og vegvesenets kjennskap til området gjennom bl.a. konsekvensutredningen som ble gjort i forbindelse med planlegging av ny 4-felt E18 Tvedestrand-Arendal og fiskeforbedringstiltak i kulvert nedstrøms tiltaket. Tilgjengelig informasjon er kontrollert. Situasjonsbeskrivelse: Tiltaksområdet ligger innenfor nedbørsfeltet til varig verna vassdrag «Vegårvassdraget». Strengselva, som går langs E18 over en lengre strekning, og er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret, samt mulig forekomst av elvemusling. For øvrig består arealene innenfor planområdet av dyrka mark, kantsoner og vegareal. Påvirkning i drifts- og anleggsfase: Tiltaket medfører ingen direkte inngrep i verdifulle forekomster. Strengselva ligger tett ved anleggsområdet, og vil kunne bli påvirket av partikkelavrenning fra anleggsområdet. Vassdraget er robust for en viss tilførsel av finstoff, men det er viktig med forhåndsregler for å minimalisere avrenningen. I driftsfasen fører tiltaket ikke med seg belastning av vassdraget. Tiltaket fører heller ikke med seg økt trafikktetthet, og dermed ikke endret utslipp av fremmedstoffer fra vegtrafikk som kan påvirke tilstanden i vannforekomsten. Tiltakets påvirkning av naturmangfold vurderes som minimal (NML 8), og vurdering av føre-var prinsippet (NML 9) er lite relevant. Siden tiltaket ikke vurderes å føre til (tilleggs)belastning av sårbare økosystemer er heller ikke samlet belastning (NML 10) relevant å vurdere. Miljøoppfølging: I forhold til NML 11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) er følgende relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved overvåking av miljøtilstanden (miljøoppfølging). Det vil utarbeides YM-planer for prosjekteringsfasen og entreprisefasen. De viktigste temaene for YM-plan er (i) å forhindre spredning av skadelige fremmede arter, (ii) å minimalisere partikkelavrenning til Strengselva, (iii) å hindre andre typer forurensning, f.eks. fra olje og betongrester samt (iv) å unngå graving i evt. forurenset grunn.. Fremmede arter og potensielt forurenset grunn kartlegges og risikovurderes i prosjekteringsfasen. YM-plan er omtalt i retningslinjer til reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldlovens 12 omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og angår både best available technology ved anlegg, men også vurderinger av alternative lokaliseringer av tiltaket. Konkret vurdering av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette nivået, men vil eventuelt følges opp som en del av arbeidet med ytre miljø. Ang. lokalisering, så er det ikke andre alternative plasseringer. Tiltaket holder seg unna 12

14 vassdraget, slik at dette ikke berøres. Dette er gunstig med tanke på planvirkningen for naturmangfold. Kulturmiljø Det er ikke kjente automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Aust-Agder fylkeskommune vil gjennomføre undersøkelser etter kulturminner før reguleringsplanen kan godkjennes. Vestlandske hovedvei (ca. 1805) har tidligere gått gjennom planområdet. Vest for planområdet går veien på sørsiden av, og parallelt med E-18. Her er veien godt synlig. Fra der veien møter Langangsveien og fram til avkjøringen fra E-18 til Holt kirke er veien ikke lenger synlig. Innenfor planområdet er den ødelagt av Langangsveien, E-18 og dyrka mark. Landskapsbilde Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. (reiseopplevelse). Situasjonsbeskrivelse: Området ligger i landskapsregion 1 Skagerrakkysten, (kilde: Landskapet karakteriseres som vanlig småkupert sørlandsterreng der landformene skaper grunnlag for små, oppstykkede dyrkingsarealer. Jordbruket preges av småbruksstruktur. Krysset på Goderstad ligger på et rettstrekk i et flatt åkerlandskap med dyrka mark og spredt gårdsbebyggelse på begge sider av vegen. Bebyggelsen ligger tilbaketrukket fra vegen og ofte i kanten mot de skogkledde åsene, som er med på å ramme inn landskapet til et tydelig landskapsrom. På vestsiden av E18 ligger Strengselva. Konsekvenser og avbøtende tiltak Rundkjøringen tilpasses et eksisterende kryss og vil bli et synlig element i landskapet. En del av den dyrka marka på eiendom 25/1 vil bli berørt, men når ny rundkjøring og gang- og sykkel-veg er på plass vil dette gi små konsekvenser for landskapsbildet. Vestre Goderstad vei må justeres noe for å få en god påkobling til eks Fv.121. Konsekvensene av dette er minimale. Innenfor arealene regulert til annen veggrunn skal fyllinger pusses til med egnet vekstmasse, eventuell tilsåing og beplanting avklares gjennom arbeidet med tekniske planer. Ny gang- og sykkelveg følger i hovedtrekk hovedvegens geometri, og er atskilt fra vegen med en grøft på 3 meter. Området har et landlig preg, og løsning med grønn grøft mellom veg og gang- og sykkelveg vil føye seg fint inn i landskapet. 13

15 Det er viktig med god terrengtilpasning. Av hensyn til reiseopplevelse og estetikk bør rekkverk unngås så langt det er mulig. Mot landbruksarealene er det viktig å slake ut fyllingene, der dette ikke gir for store inngrep, slik at vegen får en naturlig tilgrensing mot tilliggende arealer, og slik at mest mulig areal kan benyttes til landbruk også etter at tiltaket er gjennomført. Anleggsfasen De negative konsekvensene for landskapsbildet og reiseopplevelsen i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, innsyn i anleggsområder, mellomlagring av masser mv. knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensene i anleggsperioden vurderes som relativt små og av kortvarig karakter for landskapsbildet og reiseopplevelsen. Området bør holdes ryddig under anleggsperioden slik at kun nødvendig areal beslaglegges. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Situasjonsbeskrivelse Området har spredt gårdsbebyggelse. Ca. 1 km nord for krysset ved Goderstad ligger Holt med både landbruksskole, kirke, prestegård og barneskole. Myke trafikanter som skal hit krysser E18 i bru nord for Holt-kleiva. Planforslaget gir ingen endringer for nærmiljø og friluftsliv. Traseen for gang- og sykkelvegen langs dagens E18 vil bli lagt i noe justert trase, men funksjonen opprettholdes. Det samme gjelder fotgjengerfeltet over Fv.121. Anleggsfasen Under anleggsperioden vil det være en del anleggstrafikk, støy og støv i området. Tilgjengeligheten til enkelte områder kan bli dårligere i deler av byggeperioden, men byggeperioden skjer over et begrenset tidsrom. Det er viktig at alternative ruter / transport legger til rette for sikkerheten, fremkommeligheten og universell utforming for myke trafikanter under anleggsperioden. 14

16 6.3 Planlagt arealbruk En reguleringsplan er et detaljert kart som viser arealdisponeringer med tilhørende reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene følger reguleringsplankartet og supplerer de arealformålene og hensynssonene som er vist på kartet. En vedtatt reguleringsplan er bindene for fremtidig arealbruk i området. Vedtatt reguleringsplan er grunnlag for grunnerverv. Byggegrense Det er ikke lagt inn byggegrense i arealplankartet, men denne vil være iht. Veglovens 29 annet ledd, der det ikke er bestemt i reguleringsplanen. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Områder regulert til følgende arealformål og som er påført eierform offentlig (vist på plankartet med o_) skal erverves, dersom det ikke er offentlig fra før. Formål Kjøreveg (SKV), gang-/ sykkelveg (SGS), Annen veggrunn tekniske anlegg (SVT). Midlertidig anleggs- og rigg område Områdene med skravur for midlertidig anleggs- og riggområde kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig i forbindelse med anleggsdriften, for eksempel anleggsveger, riggplass, mellomlagring av materialer og masser mm. Arealene skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål etter avslutta anleggsperiode. Dette arealet skal ikke erverves, men grunneierne får en kompensasjon for bruken under anleggsdriften. Hovedsakelig er dette areal for midlertidig deponering av matjord. 15

17 7. Videre planarbeid 7.1 Finansiering Prosjektet finansieres gjennom forberedende tiltak i forbindelse med ny E18 Tvedestrand- Arendal 7.2 Framdrift planlagt vedtak og byggestart Det er lagt til grunn en rask fremdrift i prosjektet, da det er ønskelig at rundkjøringen er etablert i forkant av anleggsarbeidet på ny E18. Det planlegges at rundkjøringen bygges høsten Grunnerverv For å gjennomføre planen kreves det at Statens vegvesen kjøper den grunnen der veganlegget skal bygges. Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er en vedtatt reguleringsplan. Statens vegvesens grunn-erverver foretar befaring på hver eiendom sammen med grunneier for å kartlegge forholdene. Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt med skjønn dersom dette ikke fører frem. Reguleringsplankartet viser de arealene der vi ønsker å erverve grunn. Areal som er regulert til vegformål (veg og annen veggrunn) erverves og vises med grå farge på reguleringsplankartet. Fortau og gang-/sykkelveg vises med rosa farge. Annen veggrunn tekniske anlegg vises med en mørkere gråfarge. Områder regulert til anlegg og riggområder, benyttes under anleggsperioden og tilbakeføres til underliggende formål etter at anleggsperioden er over. Den midlertidige bruken utløser en kompensasjon. 16

18 Figur 7: Arealformål som forutsettes ervervet (Deler av arealet til disse formålene er i dag eid av Statens vegvesen og erverves derfor ikke). Eiendomsoversikt: I tabell 2 under vises de eiendommene der det er behov for å utføre grunnerverv for å gjennomføre planen. Gnr Bnr Hjemmelshaver pr Hjemmelshavers adresse Arealtap 25 1 Jørgen Goderstad Goderstadveien 36 Ca 1.6 daa 25 3,4 Herman Goderstad Vestre Goderstadvei 18 0 daa ( noe vegareal omdisponeres til dyrka mark ) 25 8,12,13 Olai O Fiane (dødsbo) Ruth Emilie Goderstad (dødsbo) Tabell 2: Eiendommer der det er behov for grunnerverv v/egil Fiane 0 daa ( noe dyrka mark omdisponeres til felles privat veg ) 7.4 Miljøoppfølging Miljøoppfølging (YM-plan) i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok R760 Styring av vegprosjekter. Det skal utarbeides en plan for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering, prosjektering og gjennomføringsfasen, jfr. reguleringsbestemmelsene. 7.5 Tekniske planer Planen detaljeres videre ved at det utarbeides teknisk plan (byggeplan) med konkurransegrunnlag for tiltaket. 17

19 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven 4-3. Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabellen på neste side. Sjekklista er hentet fra internettsida til Fylkesmannen i Aust-Agder. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Merknadene til enkelte felt i tabellen følger under: Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? E18-trafikken går gjennom området i anleggsfasen. Det forutsettes at det i prosjekteringa lages en faseplan som sikrer både anleggsarbeidet og E18-trafikken. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Anleggsarbeidet i forbindelse med etablering av rundkjøringa, vil endre plassering av eksisterende GS-veg langs dagens E18. Det forutsettes at det i prosjekteringa lages en plan for å sikre de myke trafikantene i anleggsfasen. Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området (gjelder elektrisitet)? Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? Tiltaket krever omlegging av en høyspentlinje. Ulempene i forbindelse med omleggingen vil være kortvarig. 18

20 Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Infrastruktur Tidligere bruk Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)? Er området utsatt for springflo/flom? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Er det radon i grunnen? Annet(angi)? X X X X Ikke undersøkt Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg X Se merknad - hendelser på jernbane X - hendelser på sjø/vann X - hendelser i luften(flyaktivitet) X Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre risiko for området. - utslipp av giftige gasser/væsker X - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser og væsker X Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet (kraftlinjer) X Se merknad - teletjenester X - vannforsyning X - renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Ingen endring - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer Ingen endring Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage X Se merknad - til nærmiljøanlegg (idrett etc.) X Se merknad - til forretning etc. X Ingen endring - til busstopp X Se merknad Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg X - har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) X Ingen endring - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil X Ingen endring Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering X - annet (angi) X Omgivelser Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? X Ulovlig virksomhet Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup)? Annet (angi)? Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X - annet (angi) Tabell 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse X X 19

21 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen