FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009"

Transkript

1 FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009

2 Oslo, 11. februar 2010 Forsidefoto: Kristian Hansen Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafiske, Sandefjord

3 Innhold 1. Sammendrag 5 2. Om undersøkelsen 6 3. Resultater 7 4. Norsk Industris vurderinger 18 Vedlegg Spørreskjema 25 Bedrifter som har svart på undersøkelsen 28 3

4

5 1. Sammendrag FoU og innovasjon i en nedgangskonjunktur FoU- og innovasjonsundersøkelsen til Norsk Industri ble gjennomført i løpet av sommeren Undersøkelsen viser en nedgang i antall bedrifter som har gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter, sammenlignet med resultatene fra forrige undersøkelse. Undersøkelsen viser imidlertid at bedriftene totalt sett likevel har investerte mer i FoU- og innovasjon. Vår hypotese er at de bedriftene med et strategisk forhold til FoU- og innovasjon har opprettholdt denne aktiviteten, men fokusert ressursene inn mot kjerneaktiviteten i bedriften. I de øvrige bedriftene er FoU- og innovasjonsinvesteringene bygget ned. Konsekvenser av fallende investeringer i innovasjon og nyskaping For å kunne kompensere for høye lønnskostnader for arbeidere, må norsk industri og næringslivet forøvrig investere i innovasjon. Norsk Industris konjunkturrapport for 2010 har vist at lønnskostnadene for arbeidere i norsk industri er 43 prosent over hva en har i konkurrentlandene. Samtidig ser en nå at investeringene (i fast realkapital) pr. årsverk er fallende, på toppen av dette. Konsekvensene kan bli dramatisk dersom FoU- og innovasjon sinvesteringene rammes. Mindre innovasjon i industrien svekker bedriftenes evne til blant annet å kunne bære høye lønnskostnader. Hva løfter industriens forsknings- og innovasjonsinvesteringer? Når vi spør bedriftene om hvilke tiltak Regjeringen kan gjøre for å stimulere til mer FoU og innovasjon i industrien, er tilbakemeldingen at «Regjeringen bør vurdere økt bruk av skatteincentiver» (ikke gjennom SkatteFUNN). De mener også at en styrking av finansieringen av universiteter og høyskolene ikke er kritisk for industriens FoU- og innovasjonsprioriteringer. Skatteincentiver eller ikke, vi mener tiden er moden for å se på alternative måter for å stimulere næringslivets forskningsinnsats. Hvordan finansiere økt næringsrettet brukerstyrt forskning? Vi mener at Fondet for forskning og nyskaping bør styrkes og få en langt større betydning for norsk forskningsfinansiering enn det har i dag. Avkastningen fra fondet brukes nå hovedsakelig til å dekke løpende poster på statsbudsjettet og ikke strategisk slik det var tenkt. Dette gjør at den forskningspolitiske effekten av fondets avkastning er redusert. Fondsavkastningen gikk i årene 2000 til 2001 i sin helhet til Forskningsrådet. I 2008 var det kun 30 prosent av avkastningen som ble fordelt gjennom Forskningsrådet. Norsk Industri mener derfor at avkastningen i langt mindre grad enn i dag bør brukes til å finansiere løpende poster på statsbudsjettet. 5

6 2. Om undersøkelsen Norsk Industris innovasjonsundersøkelse 2009 er gjort i løpet av sommeren 2009 og bygger på opplysninger fra 309 bedrifter. Disse omfatter både konsern og enkeltbedrifter (se vedlegg). Samlet omsetning i 2008 var 105 milliarder, eller om lag 30 prosent av samlet omsetning hos Norsk Industris medlemmer. Presentasjonen av undersøkelsen skjer først i februar 2010 grunnet at vi denne gangen ønsket å se undersøkelsen i forhold til opplysninger fra Norsk Industris Konjunkturrapport Finanskrisen har gjort at de siste to årene har vært spesielle og det har derfor vært naturlig å se resultater av undersøkelsen ut fra en lengre tidshorisont. Offentlig statistikk skiller mellom FoU og innovasjon. SSB har, om ikke klare, definisjoner av både FoU og innovasjon. På den måten har de også en oppfatning om hvor grensen mellom begrepene går. Det er nok ønskelig med «riktig» satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det i bedriftene er vanskelig å tydeliggjøre skillet som ligger i begrepene FoU og innovasjon uansett hvilke teoretiske forklaringer man legger til grunn. Jo mer oppsplitting man foretar, jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg også at det kan være en viss uklarhet også i forskningsmiljøene hva disse begrepene reelt sett inneholder. Bedrifter har imidlertid god kunnskap om hva de gjør av «FoU og innovasjon», som samlebegrep, for å øke sine resultater. Det er etter vår oppfatning den samlede aktiviteten, FoU og innovasjon, som er interessant for resultatene, herunder virkningen for verdiskaping i Norge. Vi har derfor valgt å ikke skille mellom FoU og innovasjon i undersøkelsen. På denne måten får vi robuste svar som er fundamentert i bedriftenes egne oppfatninger om sin evne til å omsette egen eller andres kunnskap og kompetanse til «penger». Vi har valgt å se spesielt på 20 av respondentene blant de innovative bedriftene som investerte mest penger på FoU og innovasjon i Bedriftene kan karakteriseres som motoren i norsk industris FoU- og innovasjonsaktiviteter. Disse 20 respondentene utgjorde til sammen om lag 75 prosent av bedriftenes samlede FoU- og innovasjonsinnsats i Dette er de såkalte G20-bedriftene. Disse bedriftene bruker en betydelig større del av omsetningen til FoU- og innovasjonsvirksomhet; i underkant av 1,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i undersøkelsen. De har også en noe større portefølje av egenutviklede produkter enn gjennomsnittet, hhv. 24 og 21 prosent. Samtlige G20-respondenter gjennomførte FoU- eller innovasjonsprosjekter i Relative størrelser under de kvalitative spørsmålene er regnet som andel av antall bedrifter som har avgitt svar på det enkelte spørsmål. Flere alternativer er tillatt og derfor vil tilhørende figurer og tabeller gjengi andeler som summerer seg til over

7 3. Resultater Andelen bedrifter med FoU- og innovasjon i 2009 FoU- og innovasjonsundersøkelsen viser en klar nedgang i antall bedrifter som gjennomførte FoUog innovasjonsaktiviteter i 2008 sammenlignet med de resultater vi har fra før finanskrisen. Kun 56 prosent av bedriftene i undersøkelsen har utført FoU- og innovasjonsprosjekter i 2008 (fig. 1). Dette er en klar nedgang fra forrige undersøkelse, hvor 80 prosent av bedriftene hadde gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter. omsetningen i 2008 kom fra salg av egenutviklede produkter og tjenester. Samtlige av G20-bedriftene hadde gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter i 2008 (fig. 2). G20: Gjennomførte bedriften FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2008? De bedriftene som gjennomførte FoU- og innovasjonsprosjekter i 2008 brukte i gjennomsnitt 2,9 prosent av samlet omsetning, som er en svak økning sammenlignet med tallene fra forrige undersøkelse. Av de bedriftene som deltok i undersøkelsen viser resultatene at 21 prosent av omsetningen i 2008 kom fra egenutviklede produkter og tjenester. De 20 mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i vår undersøkelse (G20-bedriftene) brukte om lag 4,3 prosent av den samlede omsetningen på FoU og innovasjon i prosent av FIGUR 2 Gjennomførte bedriften FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2008? FIGUR 1 7

8 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Resultatene viser at bedriftene i vår undersøkelse i hovedsak samarbeider med nasjonale og internasjonale kunder og leverandører i FoU- og innovasjonsprosjekter. Dette er sammenfallende med resultater fra tidligere undersøkelser. I denne undersøkelsen har vi skilt ut høyskoler og universiteter som egne kategorier. Resultatene viser at det er om lag 20 prosent av bedriftene som samarbeider med høyskoler, og 35 prosent som samarbeider med universiteter (fig. 3). Undersøkelsen viser også at det er en klar nedgang i antall bedrifter som samarbeider med designere og strategiske alliansepartnere enn i tidligere undersøkelser. Undersøkelsen bekrefter ellers at industrien har et bredt nettverk av samarbeidspartnere i sine FoU- og innovasjonsprosjekter. I tidligere undersøkelser har G20-bedriftene i hovedsak samarbeidet med universiteter og høyskoler. I årets undersøkelse er denne kategorien delt i universiteter og høyskoler, derfor er resultatene ikke direkte sammenlignbare med tidligere års undersøkelser. I gruppen av G20-bedrifter er det kunder, universiteter og institutter som er de viktigste samarbeidspartnerne i FoU- og innovasjonsprosjekter (fig. 4). I denne undersøkelsen er det en markant økning i antall bedrifter som samarbeider med kunder sammenlignet med tidligere år. Tilnærmet alle bedriftene i denne gruppen har i 2008 samarbeidet med kunder i sine FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er også en svak økning i antallet G20-bedrifter som samarbeider med designere. Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Tidligere undersøkelser har vist at innovative industribedrifter i all vesentlighet finansierer sine FoU- og innovasjonsprosjekter med egne midler, og bærer i all hovedsak største andel av kostnadene i prosjektene selv. Imidlertid er det i tidligere undersøkelser vist at en mindre andel eksterne midler, da i hovedsak fra virkemiddelapparatet, er utløsende for prosjektenes gjennomføring. I våre undersøkelser ser vi spesielt på de eksterne finansieringskildene og spør om hvilke av disse som bedriftene benytter som finansiering i sitt FoU- og innovasjonsarbeid. Hvem samarbeider bedriften normalt med i FoU og innovasjon? Kunder Leverandører Institutter Universiteter Designere Strategiske allianser/nettverk Høyskoler Andre 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 8 FIGUR 3

9 G20: Hvem samarbeider bedriften normalt med i FoU og innovasjon? Kunder Universiteter Institutter Høyskoler Leverandører Strategiske allianser/nettverk Designere Andre 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % FIGUR 4 Undersøkelsen viser at det er SkatteFUNN som også denne gang er den mest brukte eksterne finansieringsordningen (fig. 5). Det overraskende er at andelen bedrifter som benytter seg av SkatteFUNN har en klar tilbakegang. Det er også en svak tilbakegang i antall bedrifter som har hentet finansiering fra Innovasjon Norge og leverandører sammenlignet med tallene fra forrige undersøkelse. Det er ingen store endringer i andelen bedrifter som deltar i EUs rammeprogram for forskning og utvikling. I gruppen G20-bedrifter er det Forskningsrådets virkemidler som er den viktigste finansieringskilden for bedriftenes FoU og innovasjon (fig. 6). SkatteFUNN er også en svært viktig finansierings- Hvor henter bedriften midler for å finansiere FoU- og innovasjonsarbeidet? Skattefunn Innovasjon Norge Kunder NFR Eus rammeprogram Leverandører Internt 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % FIGUR 5 9

10 G20: Hvor henter bedriften midler for å finansiere FoU- og innovasjonsarbeidet? Internt NFR Skattefunn Kunder Innovasjon Norge Eus rammeprogram Leverandører 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % FIGUR 6 10 kilde for de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene. Mer enn 60 prosent av bedriftene i denne gruppen hadde brukt SkatteFUNN i Det er også interessant å merke seg at vel 30 prosent av G20-bedriftene har deltatt i EUs rammeprogram, og tilsvarende mange som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Produktlansering i perioden 2006 til 2008 Det er ulike måter å beregne effekten av forskning og innovasjon på i en bedrift. Vi har valgt å bruke produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter, som en enkel måleparameter på hvordan industrien lykkes med sin forskning og innovasjon. Disse resultatene baserer seg på tall fra perioden 2006 til 2008, som er før og under finanskrisen. Det er kun åtte prosent som ikke har lansert nye produkter eller tjenester i denne perioden, noe som er en svak nedgang fra forrige undersøkelse (fig. 7). Det er 39 prosent av bedriftene som har lansert nyutviklede produkter og tjenester kun internasjonalt, noe som er en klar økning fra forrige undersøkelse. Tallene viser også at det er 27 prosent av bedriftene som kun har lansert egenutviklede produkter i Norge i denne perioden, dette er en klar nedgang fra forrige undersøkelse. Det er også en klar nedgang i antall bedrifter som har lansert egenutviklede produkter og tjenester både hjemme og internasjonalt. Trenden i resultatene viser en klar internasjonalisering i bedriftenes lanseringsstrategi sammenlignet med tidligere undersøkelser. I gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene (G20) i denne undersøkelsen, er det et klart internasjonalt fokus. Kun fem Har bedriften i treårsperioden Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede lansert nye eller forbedrede produkter produkter eller tjenester? eller tjenester? FIGUR 7 Nei 8 % Begge markeder 26 %

11 G20: Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? Nei 5 % Ja, kun Norge 5 % Begge markeder 45 % FIGUR 8 prosent av bedriftene har lansert nyutviklede produkter eller tjenester kun i Norge (fig. 8). Nær halvparten av G20-bedriftene har lansert sine nyutviklede produkter og tjenester kun internasjonalt. Det er også interessant å merke seg at fem prosent av disse bedriftene ikke har lansert nye egenutviklede produkter eller tjenester i treårsperioden 2006 til Lønnsomhet i egenutvikling i perioden 2006 til 2008 Våre tidligere undersøkelser har vist at industribedriftene tradisjonelt har hatt svært god utelling på sine investeringer i FoU og innovasjon. Dette bekreftes også i denne undersøkelsen, hvor 69 prosent av bedriftene har hatt lønnsomhet i egenutviklede produkter, og 18 prosent har hatt svært god lønnsomhet (fig. 9). Det er om lag Har produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? 69 % 1 % Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme FIGUR 9 11

12 G20: Har produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? 0 % Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 79 % FIGUR prosent av bedriftene har hatt liten lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert i perioden 2006 til Dette er en liten økning fra forrige undersøkelse. Derimot er det en nedgang i antall bedrifter som rapporterte «ingen lønnsomhet». I denne undersøkelsen er det kun én prosent som ikke hadde lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert i perioden 2006 til I gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene (G20) er det ingen av bedriftene som i perioden 2006 til 2008 har lansert nye produkter eller tjenester som ikke har gitt lønnsomhet (fig. 10). Det er hele 95 prosent av G20-bedriftene som har hatt lønnsomhet eller svært god lønnsomhet fra produkt- og tjenestelanseringer i denne perioden. Har finanskrisen påvirket bedriftens FoU- og innovasjonsarbeid? Finanskrisen har i stor grad påvirket industriens konkurranseevne. Urolighetene i det internasjonale finansmarkedet påvirker norske virksomheter sterkt. Mange bedrifter sliter med å selge sine produkter, opprettholde produksjon, og mange har ikke tilgang til frisk kapital. I denne FoU- og innovasjonsundersøkelsen har vi undersøkt hvordan krisen har påvirket bedriftenes FoU- og innovasjonsaktiviteter. Bedriftens evne til å investere i FoU og innovasjon Tallene viser at 49 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen i liten grad har fått svekket evne til å investere i FoU og innovasjon (fig. 11). Hele 21 prosent har ingen negative effekter på evnen til å investere i FoU og innovasjon. Men hele 30 prosent av bedriftene rapporterer at de i stor grad har fått svekket evnen til å investere i FoU og innovasjon etter at bedriften ble rammet av finanskrisen. Resultatene blant de 20 mest innovative bedriftene i undersøkelsen (G20) viser at det er 30 prosent av bedriftene som ikke har fått svekket evnen til å investere i FoU og innovasjon som følge av finanskrisen (fig. 12). 55 prosent av G20-bedriftene har i liten grad blitt påvirket, kun 15 prosent har i stor grad, som følge av finanskrisen, fått svekket evnen til å investere i FoU og innovasjon. Har finanskrisen medført organisatoriske endringer i FoU-avdelingen? Undersøkelsen viser at 60 prosent av bedriftene ikke har gjort organisatoriske endringer i bedriftens FoU-avdelinger. Resultater fra undersøkelsen viser at tre prosent av bedriftene har styrket FoU-

13 Hvordan har finanskrisen påvirket bedriftens FoU- og innovasjonsarbeid? Evne til å investere i FoU og innovasjon Ført til organisatoriske endringer i FoU-avd. Nei 21 % Nei 60 % Ja, flyttet ut 3 % FIGUR 11 avdelingene etter at finanskrisen ble et faktum (fig. 11). Men undersøkelsen viser også at 34 prosent av bedriftene har bygget ned FoU-avdelingen etter at den ble rammet av finanskrisen. Tre prosent av bedriftene i undersøkelsen har flyttet deler av FoU-arbeidet ut av landet. I gruppen av G20-bedrifter er det 43 prosent som ikke har gjennomført organisatoriske endringer i FoU-avdelingen som følge av finanskrisen (fig. 12). Det er ingen av bedriftene i denne gruppen som har bygget opp FoU-avdelingen som følge av finanskrisen, men hele 50 prosent som har bygget ned FoU-avdelingen som følge av G20: Hvordan har finanskrisen påvirket bedriftens FoU- og innovasjonsarbeid? Evne til å investere i FoU og innovasjon Nei 30 % Ført til organisatoriske endringer i FoU-avd. Ja, bygget opp 0 % Nei 43 % Ja, flyttet ut 7 % FIGUR 12 13

14 Har bedriften søkt patent-, varemerke-, eller designbeskyttelse i treårsperioden ? 48 % Ja, nasjonalt og internasjonalt Ja, internasjonalt Ja, nasjonalt Nei 30 % 7 % FIGUR 13 finanskrisen og syv prosent som har flyttet ut deler av FoU-organisasjonen. Patent-, varemerke- og designbeskyttelse (IPR) 52 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen har søkt patenter, varemerke- eller designbeskyttelse i perioden 2006 til 2008 (fig. 13). I undersøkelsen framgår det at 30 prosent kun har søkt internasjonalt om patent-, varemerkeeller designbeskyttelse, syv prosent kun nasjonalt og 15 prosent både nasjonalt og internasjonalt. Sammenlignet med tidligere undersøkelser, er det en økt internasjonal tendens innen patentering, samt et økende antall industribedrifter som søker patent-, varemerke- og designbeskyttelse. I gruppen av de mest innovative bedriftene i undersøkelsen (G20) er det 10 prosent som ikke G20: Har bedriften søkt patent-, varemerke-, eller designbeskyttelse i treårsperioden ? 0 % 10 % Ja, nasjonalt og internasjonalt Ja, internasjonalt Ja, nasjonalt Nei 14 FIGUR 14

15 har søkt patent-, varemerke- eller designbeskyttelse G20: Er dagens avskrivningsregler i perioden 2006 til 2008 (fig. 14). Halvparten av G20: til Er hinder dagens for avskrivningsregler bedriftens investeringer til hinder bedriftene i denne gruppen har kun søkt design-, for bedriftens investeringer for FoU? for FoU? varemerke- eller designbeskyttelse internasjonalt og 40 prosent har søkt både nasjonalt og internasjonalt. Ingen av bedriftene i denne gruppen har kun søkt om patent-, varemerke- eller designbeskyttelse nasjonalt. Avskrivningsregler Norsk Industri var skuffet over at Regjeringen ikke innførte direkte fradragsføring av FoU-kostnader i statsbudsjettet for Den særnorske ordningen er uklar for mange bedrifter. - Derfor har vi undersøkt hvilken oppfatning bedriftene våre har av de norske avskrivningsreglene for investeringer i FoU. Nei 45 % Resultatene viser at det er 30 prosent som mener den norske særordningen er til hinder for bedriftens investeringer i FoU (fig. 15). Hele 31 prosent av de bedriftene som har svart i undersøkelsen kjenner ikke reglene godt nok. Resultatene fra undersøkelsen viser også at 39 prosent av bedriftene mener at dagens ordning ikke er til hinder for investeringer i FoU. I gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i undersøkelsen, er det 40 prosent som mener at den norske særordningen Er dagens avskrivningsregler til til hinder for for bedriftens bedriftens investeringer investeringer for for FoU? FoU? FIGUR 15 Kjenner ikke reglene 31 % FIGUR 16 for avskrivning av FoU-kostnader er til hinder for bedriftens investeringer i FoU (fig. 16). Det er 45 prosent av G20-bedriftene som har svart at de norske avskrivningsreglene ikke er til hinder for FoU-investeringene. Faktorer som er hemmende for bedriftens FoU I vår FoU- og innovasjonsundersøkelse fra 2007 framkom det at mangel på kvalifisert personell var en av de mest kritiske faktorene for satsingen på FoU i bedriftene. Nærmere 40 prosent av bedriftene mente i 2007 at mangel på kvalifisert personell var hemmende for bedriftens FoU og innovasjon, dette var om lag samme andel som svarte at mangel på finansiering var kritisk for bedriften. I 2009-undersøkelsen er det i underkant av 40 prosent av bedriftene som mener at tilgang på kvalifisert personell er hemmende for bedriftens FoU, noe som er sammenfallende med undersøkelsen fra 2007 (fig. 17). Derimot er det en betydelig økning i antall bedrifter som mener at manglende finansiering er hemmende for bedriftens FoU. Om lag 57 prosent av bedriftene som har svart, mener at tilgang på internfinansiering er hemmende på FoU-aktiviteten. Om lag 51 prosent mener 15

16 Hvilke faktorer anser du er hemmende for bedriftens FoU? Intern finansiering Ekstern finansiering Kvalifisert personell Teknologiinfo Markedsinfo Samarbeidspartnere Forskningsinfo Annet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % FIGUR 17 tilgang på ekstern finansiering hemmer bedriftens FoU-aktivitet. Resultatene viser også en markert økning i antall bedrifter som mener at tilgang på teknologiinformasjon og markedsinformasjon er hemmende for bedriftens FoU. I gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene (G20) er det sammenfallende resultat som for de øvrige bedriftene i undersøkelsen (fig. 18). Det er finansiering som er den mest kritiske faktoren for bedriftens FoU- og innovasjonsaktiviteter. G20: Hvilke faktorer anser du er hemmende for bedriftens FoU? Intern finansiering Ekstern finansiering Kvalifisert personell Teknologiinfo Markedsinfo Samarbeidspartnere Forskningsinfo Annet Det viktigste Regjeringen kan gjøre for å stimulere til mer FoU og innovasjon i industrien Fra finanskrisen ble et faktum i siste halvdel av 2008, har utfordringene stått i kø for industrien. Dette har også påvirket bedriftenes evne til å investere i FoU, noe denne rapporten bekrefter. Norsk Industri har fra starten av vært i tett inngrep med Regjeringen og Stortinget rundt tiltak, også tiltak som skal bidra til å sikre fortsatt stor aktivitet i bedriftenes FoU. Vi har derfor i denne undersøkelsen spurt bedriftene om hvilke virkemidler 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 16 FIGUR 18

17 Det viktigste Regjeringen kan gjøre for at vil bedriften bidra til at bedriften vil kunne øke egne gjøre skal for øke at bedriften sin investering skal øke i FoU sin og innovasjon investeringer i FoU og innovasjon (fig. 19). investering i FoU og innovasjon Virkemiddelapparatet bidrar til å utløse nye prosjekter i industrien. Hele 10 prosent mener økte bevilgninger til Forskningsrådet, og 12 prosent Styrke SkatteFUNN mener økte bevilgninger til Innovasjon Norge, et viktigste Regjeringen kan gjøre for at bedriften ville kunne bidra til at industrien øker egne Skattefradrag for FoU skal øke sin investering i FoU og innovasjon investeringer investeringer til FoU og innovasjon. De viktigste tiltakene derimot, slik industrien selv vurderer Øke bevilgningene, NFR alternative tiltak for økt egeninvestering i FoU og innovasjon, er en styrking av SkatteFUNN (27 ringen kan gjøre for at bedriften estering i FoU og innovasjon Styrke SkatteFUNN Skattefradrag for FoU investeringer Øke bevilgningene, NFR FIGUR Øke 19bevilgningene, IN Øke bevilgningene, Styrke SkatteFUNN Skattefradrag for FoU investeringer Øke bevilgningene, NFR Øke bevilgningene, IN Øke bevilgningene, universiteter og høyskoler industrien universiteter mener og høyskoler vil ha størst positiv effekt på bedriftens FoU- og innovasjonsaktivitet. Kun syv prosent av bedriftene mener økte bevilgninger til universiteter og høyskoler prosent) eller innføring av et skattefradrag for investeringer i FoU (ikke gjennom SkatteFUNN) (44 prosent). I gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i undersøkelsen (G20) er det hele 45 prosent som mener innføring av en generell skattefradragsordning for investeringer i FoU og innovasjon er det viktigste bidraget for å få økte investeringer i FoU og innovasjon (fig. 20). I denne gruppen bedrifter er det 25 prosent som mener økte bevilgninger til Forskningsrådet er det viktigste Regjeringen kan gjøre for å få økt næringslivsinnsatsen i FoU og innovasjon. 15 prosent mener dette best kan gjøres ved å styrke bevilgningene til universiteter og høyskoler. Ingen av bedriftene i denne gruppen mener en styrking av Innovasjon Norge er den beste måten Regjeringen kan oppnå økte næringslivsinvesteringer i FoU og innovasjon. G20: Det viktigste Regjeringen kan gjøre for at bedriften skal øke sin investering i FoU og innovasjon 0 % 15 % Øke bevilgningene, IN Øke bevilgningene, universiteter og høyskoler 15 % 45 % Styrke SkatteFUNN Skattefradrag for FoU investeringer Øke bevilgningene, NFR Øke bevilgningene, IN Øke bevilgningene, universiteter og høyskoler FIGUR 20 17

18 4. Norsk Industris vurderinger Forskning og innovasjon i industrien før og under finanskrisen Industrien har det siste året vært gjennom en konjunktursituasjon som ingen av dagens ansatte i norsk industri har vært med på tidligere. Da vår FoU- og innovasjonsundersøkelse ble presentert i 2007, var industrien og næringslivet for øvrig inne i en høykonjunktur som knapt noen hadde sett tidligere. Vi skrev da at «Regjeringen har nylig lagt fram et ekspansivt statsbudsjett på toppen av en høykonjunktur». Vår bekymring var da at et ekspansivt budsjett ville styrke kronekursen og dermed svekke industriens konkurranseevne og evnen til å investere i forskning og innovasjon. I den sammen rapporten presiserte vi at «Industrien som selger sine varer og tjenester i et internasjonalt marked må kunne omstille seg raskt og effektivt, i takt med endringer i etterspørsel, teknologi, konkurransevilkår og arbeidsmarkedssituasjon». Lite visste vi da hvor riktig denne beskrivelsen var for situasjonen noen måneder senere. For å kunne kompensere for høye lønnskostnader for arbeidere, må norsk industri og næringslivet for øvrig investere i innovasjon. Norsk Industris konjunkturrapport for 2010 har vist at lønnskostnadene for arbeidere i norsk industri er 43 prosent over hva en har i konkurrentlandene. Samtidig ser en nå at investeringene pr. årsverk er fallende (fig. 21). Konsekvensene kan bli dramatiske dersom FoU- og innovasjonsinvesteringene rammes. Mindre innovasjon i industrien svekker bedriftenes evne til blant annet å kunne bære høye lønnskostnader. Vår FoU- og innovasjonsanalyse er derfor et innblikk i en av de viktigste investeringene industrien gjør. Siden finanskrisen gjorde sitt inntog i siste halvdel av 2008 har industrien opplevd at utfordringene har stått i kø. Norsk Industri har fra starten av finanskrisen vært i tett inngrep med sine medlemmer og Regjeringen rundt tiltak for å avbøte situasjonen. Allerede 30. oktober 2008, dagen etter at Norsk Industri hadde presentert sin rapport om den kritiske situasjonen for industrien på statsministerens kontor, skriver Stein Lier-Hansen (adm. Tusen Industri Investeringer per årsverk Lønnskostnader per årsverk Sysselsetting Tusen 18 FIGUR 21

19 direktør i Norsk Industri), Paul Chaffey (adm. direktør i Abelia) og Per Terje Vold (adm. direktør i Oljeindustriens Landsforening) i en kronikk i Dagbladet følgende: «Forskningen er av strategisk betydning for industri og næringsliv, og dermed for samfunnet som sådan. Ikke minst i økonomiske nedgangstider er det viktig å holde fast ved langsiktige målsettinger og ambisjoner». På det tidspunktet ble det klart for industrien at høykonjunkturen som hadde vart i mange år og fram til 3. kvartal i 2008, brått ble etterfulgt av en kraftig nedtur som ble sterkere enn noen hadde forutsett. Bankkriser parallelt i mange land bidro til det sterkeste fallet i internasjonal aktivitet siden andre verdenskrig, noe som også rammet industriens forsknings- og innovasjonsinvesteringer. Det er i lys av dette bakteppet at Norsk Industri tok kontakt med Regjeringen for å sikre at krisepakker som var under utforming også tilførte virkemiddelapparatet økte rammer. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Låneordningene i Innovasjon Norge og Enova var prioriterte områder fra Norsk Industri. Disse områdene fikk en betydelig styrking gjennom krisepakken som kom 26. januar Bevilgningen til BIA har hatt meget stor betydning for gjennomføringen av et stort antall industristyrte prosjekter, spesielt innen vareproduserende industri. Forskningsrådets vurdering var at flere av de BIA-finansierte prosjektene var nær ved å bli avviklet. Forskningsrådet har anslått at disse prosjektene ville representert investeringer i FoU- og innovasjon på nærmere 1,8 milliarder kroner. Som en følge av midler til BIAprogrammet over Regjeringens tiltakspakke ble disse bedriftsstyrte prosjektene likevel videreført. Men lavkonjunkturen er ikke over når vi skriver januar 2010, spørsmålet blir nå hvordan industriens forsknings- og innovasjonsaktivitet ser ut når krisen er over. Undersøkelsen vår, som er gjennomført våren 2009, viser en nedgang i antall bedrifter som har gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter sammenlignet med Det interessante er at resultatene tyder på at bedriftene på tross av finanskrisen investerte mer i FoU- og innovasjon i 2008 (gjennomsnittet er om lag 2,9 19

20 (våre tall inkluderer innovasjonskostnader, noe SSB har i en egen undersøkelse). SSBs FoU-undersøkelse viser at industrien står for mesteparten av den samlede FoU-innsatsen i næringslivet. 20 prosent av omsetningen) enn hva vi registrerte i undersøkelsen fra 2007 (hvor gjennomsnittet var 2,7 prosent). Dette resultatet blir enda tydeligere når vi ser på tallene fra de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene (G20-bedriftene). Her er investeringene økt fra 3,5 prosent av omsetningen i 2007 til 4,5 prosent av omsetningen i I denne gruppen av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i undersøkelsen, har alle gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter i Derfor mener vi resultatene viser at de bedriftene som over tid har investert tungt i FoU- og innovasjon har valgt å prioritere investeringer i FoU- og innovasjonsprosjekter på tross av finanskrisen. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen ikke har fått svekket evnen til å investere i FoU og innovasjon. Resultatene viser imidlertid at G20-bedriftene har fått mindre svekket evne til slik investering enn de øvrige bedriftene i undersøkelsen. Dette styrker vår hypotese om at det er de bedriftene som over tid har investert i FoU og innovasjon som nå klarte å skjerme investeringene gjennom finanskrisens første år. Tall fra SSBs FoU-undersøkelse, som ble presentert 15. januar 2010, viser at et samlet norsk næringsliv brukte 19 milliarder på egenutført FoU-aktivitet i Dette er en økning på 1,6 milliarder, eller 9,2 prosent, sammenliknet med Målt i faste priser er økningen på fem prosent. Dette viser en sammenfallende tendens for hele næringslivet som vi har funnet for industriens FoU og innovasjon Det er grunn til bekymring når resultatene viser at bedriftene vurderer finansiering, og da spesielt med interne midler, som den mest kritiske faktoren for bedriftens FoU- og innovasjonsinvesteringer. Nå er mangel på finansiering langt viktigere enn mangel på kvalifisert arbeidskraft, i 2007 var disse faktorene likestilt. Dette kan tyde på at en lavkonjunktur som vedvarer kan få dramatiske konsekvenser for FoU- og innovasjonsinvesteringene. Denne hypotesen styrkes av at vel 30 prosent av bedriftene i undersøkelsen, og 15 prosent av G20-bedriftene, har fått svekket evnen til å investere i FoU og innovasjon. Norsk Industri bidro til å styrke Innovasjon Norges ordning med landsdekkende innovasjonslån. Ordningen disponerte i 2009 hele 1,4 milliarder kroner. Man opplevde i 2009 langt større etterspørsel enn hva en hadde midler til. Den landsdekkende innovasjonslåneordningen ble ikke styrket i statsbudsjettet for 2010, og en er nå nede på samme låneramme som før finanskrisen. Dette mener vi er svært uheldig, ikke minst når bedrifter innen bioteknologi og fornybarindustri er i en situasjon hvor kapitalintensive innovasjonsprosjekter og pilotstudier skal gjennomføres og skape grunnlag for framtidig verdiskaping. Ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet er et av de viktigste brukerstyrte programmene for industrien i Forskningsrådet. Ordningen har ikke utlysning i 2010, noe som forsterker en allerede krevende finansieringssituasjon for industrien. Det er interessant å merke seg at antall bedrifter som mener mangel på kvalifisert arbeidskraft svekker evnen til å drive FoU og innovasjon i bedriften, er det samme som i undersøkelsen fra Dette tyder på at vi ikke har kommet inn i en situasjon hvor etterspørselen etter ingeniører og sivilingeniører samlet sett har gått tilbake i våre medlemsbedrifter. Men resultatene viser også at bedriftene som følge av finanskrisen, gjør prioriteringer som kan få konsekvenser for hvordan industrien gjennom-

21 fører sine forsknings- og innovasjonsprosjekter i framtiden. Selv om de innovative bedriftene har klart å skjerme FoU-investeringene, viser resultatene fra undersøkelsen at et stort antall av bedriftene har bygget ned FoU-avdelingen. Det mest overraskende er at halvparten av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene (G20) har bygget ned FoU-avdelingene og vel en tredjedel av alle bedriftene i undersøkelsen har gjort det samme. Dette tyder på at bedriftene har bygget ned FoU-avdelingen for å kunne opprettholde investeringen i FoU og innovasjon, og i større grad trekker på samarbeidet med kunder og leverandører. Vår hypotese er at bedriftene konsentrerer FoU- og innovasjonsaktiviteten om kjerneproduktene i bedriften og trapper ned innsatsen på produkter og tjenester som ligger utenfor definert kjerneaktivitet. Resultatene tyder også på at de store bedriftene i undersøkelsen har vært raskere med denne beslutningen om nedbygging av FoU- og innovasjonsaktivitet som er definert utenfor kjerneområdet, enn mindre bedrifter. Resultatene fra spørsmålene om produktlansering tyder på en dreining mot et mer internasjonalt fokus, ved at en større del av bedriftens egenutviklede produkter og tjenester lanseres i et internasjonalt marked og i mindre grad enn tidligere i Norge. Av de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene var det ingen som hadde lansert egenutviklede produkter og tjenester utelukkende i Norge i perioden 2006 til Dette er ikke overraskende når eksportveksten til Kina var på hele 40 prosent det siste året. Ser en på resultatene som beskriver IPR-strategier i bedriftene, tyder også disse resultatene på en mer internasjonalisering av produktutviklingen ved at et langt lavere antall bedrifter tar ut patenter for det norske markedet enn tidligere. Her er det en halvering sammenlignet med tallene fra 2007-undersøkelsen. Ser en på lønnsomheten fra egenutviklede produkter lansert i perioden 2006 til 2008 er bildet tilnærmet likt som hva vi avdekket i undersøkelsen fra I begge undersøkelsene er det 87 prosent av bedriftene som rapporterer om lønnsomhet i egenutviklede produkter og tjenester i de respektive periodene. Forklaringen her er mest sannsynlig 21

22 Hva må til for å løfte norsk industris forsknings- og innovasjonsinnsats? Norsk Industri var tilfreds med Regjeringens forskningsbevilgning i statsbudsjettet for 2010, noe som vil gi en nominell vekst på 1,7 milliarder kroner, og som vil utgjøre en realvekst for forskningsbudsjettet på 5,3 prosent. 22 at effekten av finanskrisen ikke rammet industrien før mot slutten av 2008, samt at lønnsomheten generelt ble bedre for industrien i 2008 enn Tall fra Norsk Industris konjunkturrapport for 2010 viser derimot at lønnsomheten i industrien var langt lavere enn i 2009 enn i Det generelle inntrykket en sitter igjen med etter å ha analysert tallmaterialet, er hvordan de innovative industribedriftene, og da spesielt de store bedriftene, raskt har foretatt endringer i FoUorganisasjonen for å kunne opprettholde en høy FoU- og innovasjonsaktivitet. Resultatene tyder også på at det blir kritisk for industrien å få tilgang til kapital som kan finansiere FoU- og innovasjonsaktiviteten. Vi ser en økt internasjonaliseringen av FoU- og innovasjonsaktiviteten som trolig er en konsekvens av at FoU- og innovasjonsarbeidet er rammet av den pågående lavkonjunkturen. Med en flat konjunkturutvikling i 2010 og 2011 uten særlig oppgang, samtidig som en får begrenset tilgang til nasjonale FoU- og innovasjonsvirkemidler, tror vi 2010 blir et kritisk år for industriens FoU- og innovasjonsinvesteringer. Dette har allerede SINTEF og andre teknisk industrielle forskningsmiljøer fått merke gjennom svakere tilgang på nye prosjekter enn tideligere år _konjunkturrapport.indd :46:39 Norsk Industris konjunkturrapport 2010 viser hva bedriftene tenker om det nye året. Budsjettet for 2010 vil bringe oss nærmere Regjeringens én-prosentmål for offentlig bevilgning til FoU, som utgjør en viktig del av det samlede treprosentmålet som et samlet Storting har vedtatt. Derfor var det beklagelig at i budsjettet til Forskningsrådet, hvor det var en økning til brukerstyrt forskning på mer enn 141 millioner kroner, ble et reelt kutt til BIA-programmet fra revidert budsjett 2009 på hele 45 millioner kroner. Bevilgningene Innovasjon Norge fikk til tapsfondet for ordningen med landsdekkende innovasjonslån er i år på samme nivå som før finanskrisen. Signalene fra Regjeringen om strammere budsjetter i årene som kommer, noe Norsk Industri forventer, gjør utsiktene til betydelige økninger i forskningsbevilgninger over statsbudsjettet lite realistisk. Når målsettingen om en samlet norsk forskningsinnsats skal opp på tre prosent av BNP, og hvor Regjeringen er svært nær sitt mål om én prosent, bør forskningsmidlene i tiden som kommer brukes mer målrettet mot de virkemidler som stimulerer næringslivet til økte innvesteringer i forskning og innovasjon. Forutsigbare rammebetingelser er viktig dersom en har forventninger om at industri og næringslivet for øvrig skal ta i bruk de virkemidlene som stilles til rådighet. Forskningsrådet og Innovasjon Norge forvalter årlig nær 16 milliarder kroner. Den samlede bevilgningen til FoU over statsbudsjettet i 2010 vil bli hele 22,5 milliarder kroner. Dette er 1,7 milliarder mer enn den samlede bevilgningen til forskning over statsbudsjettet i Forskningsprogrammene innen maritim, olje og gass, klima og miljø har fått en betydelig vekst i budsjettet for En undersøkelse foretatt av Forskningsrådet har vist at de bevilgninger som går direkte til næringslivet utgjør omlag 960 millioner kroner av et totalt budsjett for Forskningsrådet på vel 6,5 milliarder kroner. Når næringslivet står som kontraktspartner,

23 forventes det av Forskningsrådet at midlene som tildeles bedriften, går til innkjøp av FoU-tjenester. I tallmaterialet fra analysen av Forskningsrådets portefølje, framgår det at av de 960 millioner kronene som går til næringslivet, havner ca 80 prosent i instituttene, særlig de teknisk industrielle instituttene. Vi stiller oss derfor spørrende til om Forskningsrådet har en tilfredsstillende rolle som pådriver til økt næringslivsforskning. Så lenge Regjeringens og Stortingets målsetting om en samlet næringslivsforskning som skal utgjøre to prosent av BNP ikke har kommet vesentlig nærmere målet siden dette ble vedtatt, samtidig som Regjeringen er i ferd med å nå sitt én-prosent mål, er det grunn til å se nærmere på dette. Det blir derfor interessant å følge evalueringen av både Forskningsrådet og Innovasjon Norge som nå er igangsatt. Et annet viktig virkemiddel er EUs rammeprogram for forskning og utvikling. Vår undersøkelse viser at det er de FoU- og innovasjonsintensive bedriftene som i størst grad bruker EUs rammeprogram. Vi er overbevist om at et større antall av industribedriftene burde tatt del i EUs rammeprogram, men forstår at bedriftene kvier seg når de ser arbeidsbelastningen det er å søke og ikke minst delta. Selv om en lokker med nettverk og penger, er den administrative oppgaven som følger søknad og oppfølging av et EU-finansiert prosjekt blitt betydelig. Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram koster om lag én milliard kroner bare i Er dette vel anvendte penger? Norsk Industri mener «ja». Dette rammeprogrammet er viktig, men apparatet som følger opp bedriftene burde vært styrket. Vi er usikker på hvordan Forskningsrådet har løst sin oppgave som pådriver for økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram. Det var interessant å lese NIFU STEPs evaluering av den norske deltakelsen i EUs rammeprogram. NIFU STEPs hovedanbefaling er at «Norge fortsatt bør delta i EUs rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Dette fordi deltakelsen hittil har vært klart vellykket og tegner til å fortsette å gi godt utbytte for norsk forskning. Deltakelsen samsvarer også med målene i norsk forskningspolitikk om internasjonalisering av norsk forskning». Vår erfaring når det gjelder Norsk Industris medlemsbedrifters deltakelse i EUs rammeprogram er sammenfallende med de funn som er gjort av NIFU STEP. Vi registrerer i vår undersøkelse en fallende interesse for EUs rammeprogram blant de store bedriftene, det er noe som bekymrer oss. Det er ikke et virkemiddel alene som kan bidra til økte investeringer i FoU og innovasjon i industrien, derfor er det viktig å ha et virkemiddelapparat med differensierte ordninger. Det er også viktig at man har en fradragsordning for FoU-kostnader, noe Norge ikke har i dag. Regjeringen burde snarest innføre direkte fradragsføring av FoU-kostnader slik man hadde før Når vi i denne undersøkelsen spør bedriftene om hva Regjeringen kan bidra med for å stimulere til mer FoU og innovasjon i industrien, er tilbakemeldingen interessant. Industrien ber Regjeringen vurdere økt bruk av skatteincentiver, noe vi mener den burde utrede muligheten for. 23

24 Hvordan finansiere behovet for vekst i næringsrettede virkemidler for FoU? Statsbudsjettet for 2010 er kraftig stimuli til økte offentlige budsjetter, noe som vil føre til at Norge er langt over normal bruk av handlingsregelen. Ettersom det antakeligvis kan forventes noenlunde normale forhold internasjonalt i løpet av inneværende Stortingsperiode, mener Norsk Industri at oljepengebruken bør tilbake til fireprosentbanen innen Dette vil innebære at også forskningsbudsjettet vil kunne oppleve mindre vekst enn de senere årene. Budsjettet for 2010 vil gi en samlet bevilgning til FoU på 22,5 milliarder kroner, noe som er en vekst på 1,7 milliarder sammenlignet med budsjettet for Veksten i 2010 er også høyere enn hva en har fått de to foregående årene. Skal næringslivsforskningen styrkes de neste årene må en gjøre noe med innretningen på de 22,5 milliarder kronene staten bruker i dag, slik at næringslivets FoU-innsats øker. I perioden vi nå er inne i er det svært viktig hvilken innretning pengebruken har. Da handlingsregelen ble innført i 2001, var det bred politisk enighet om at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien som skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning. Handlingsregelen åpner for en målrettet satsing på FoU i næringslivet, noe Norge trenger for å møte utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Som figur 22 illustrerer er det en liten andel av avkastningen fra oljefondet som brukes på FoU. Norsk Industri mener at en langt større del av oljepengebruken bør brukes på FoU, som forutsatt da handlingsregelen ble innført i Denne økningen bør rettes inn mot virkemidler som stimulerer næringslivet til økt satsing på FoU, og dermed i tråd med et samlet Stortings forskningspolitiske beslutning. Vi mener at Fondet for forskning og nyskaping må styrkes betydelig. I dag er den forskningspolitiske effekten av fondet redusert når avkastningen brukes til å finansiere poster på statsbudsjettet. Fondsavkastningen gikk i årene 2000 til 2001 i sin helhet til Forskningsrådet, som etter beslutninger i Hovedstyret fordelte midlene til strategiske satsinger. I 2008 var det kun 30 prosent av avkastningen som ble fordelt gjennom Forskningsrådet. Norsk Industri mener den andelen av fondsavkastningen Forskningsrådet skal fordele må økes til 50 prosent, og at avkastningen brukes til å bygge opp under tiltak som er i tråd med forskningspolitiske beslutninger Bruk av oljepenger, fordeling strukturelle, oljekorrigerte underskudd Ekstra krafttak for FoU Vekstfremmende skattelettelser Ekstra krafttak for samferdsel Øvrig bruk 24 FIGUR

25 VEDLEGG 1 Spørreskjema g innovasjonsanalysen 2006 Norsk Industri vil gjennomføre en årlig FoU- og innovasjonsanalyse blant medlemmene. Undersøkelsen bør ikke ta altfor mye av din tid og vil være til stor hjelp for Norsk Industri i det videre forsknings- og innovasjonspolitiske arbeid. Alle opplysninger behandles konfidensielt. Har du spørsmål, ta kontakt med fagsjef John Vigrestad på tlf E-post: Med vennlig hilsen Norsk Industri Stein Lier-Hansen Adm. direktør 1) Bedriftens navn: 2) Kontaktperson: 3) E-post: 4) Gjennomførte bedriften forsknings-, utviklings- eller innovasjonsprosjekter i 2008? Ja Nei 5) Bedriftens samlede omsetning ved enheter i Norge i 2008: 6) Hvor mye anslagsvis brukte bedriften på forskning, utvikling og innovasjon ved disse enhetene i Norge i 2008? 7) Hvor mye anslagsvis av omsetningen i 2008 kom fra bedriftens egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden (i prosent)? 8) Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon? (flere kryss tillatt) Innenlandske partnere Utenlandske partnere Kunder Leverandører Universiteter Høyskoler 25

26 Institutter Strategiske allianser/nettverk Designere 9) Andre, vennligst spesifisèr: 10) Hvor henter bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeidet? (flere kryss tillatt) Norges forskningsråd SkatteFUNN Innovasjon Norge EUs rammeprogram for forskning og utvikling Kunder Leverandører Internfinansiering (herunder: egen bedrift, konsern, mor-/ datterselskap etc.) 11) Har finans- og økonomikrisen påvirket bedriftens evne til å investere i forskning, utvikling og innovasjon? Nei Ja, i liten grad Ja, og i stor grad 12) Hva mener du er det viktigste Regjeringen kan gjøre for at bedriften skal øke sin investering i forskning, utvikling og innovasjon (ett kryss)? a) øke bevilgningene til Forskningsrådet b) øke bevilgningene til Innovasjon Norge c) styrke SkatteFUNN d) gi bedriftene skattefradrag for de investeringer som gjøres i forskning og utvikling e) øke bevilgningene til universiteter og høyskoler f) Annet 13) Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? Ja, lansert i Norge Ja, lansert i internasjonalt marked Nei 14) Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 26

27 15)Er de norske avskrivningsreglene for investeringer i forskning og utvikling til hinder for bedriftens investeringer i forskning og utvikling? Ja Nei Kjenner ikke til avskrivningsreglene 16) Har bedriften søkt patent-, varemerke- eller designbeskyttelse de tre siste årene ( )? Nei Ja, nasjonalt Ja, internasjonalt 17) Hvilke faktorer anser du er hemmende for bedriftenes forskning og innovasjon? internfinansiering ekstern finansiering kvalifisert personell markedsinformasjon teknologiinformasjon forskningsinformasjon samarbeidspartnere Andre 18) Hvilken norsk forskningsinstitusjon (universitetet, høyskoler eller institutter) samarbeider dere normalt med i FoU- og innovasjonsprosjekter? NTNU SINTEF Universitetet i IRIS CMR Høyskolen i Teknologisk Institutt Andre 27

28 VEDLEGG 2: Bedrifter som har svart på undersøkelsen 28 A Aalesund Oljeklede AS Aanestad Engineering AS ABB AS Aclima AS Aibel AS Air Products AS Aker Stord AS Aker Verdal AS Alcoa Norway ANS Avdeling Mosjøen Alfa Skofabrik AS Amcor Flexibles Drammen AS Apply Leirvik AS Apply Oil & Gas AS Apply Sørco AS AS Den Norske Eterfabrikk AS Konfeksjonsindustri / Møre Konfeksjon Volda AS AS Unica Askim Mek. Verksted A/S AstraZeneca AS Auto-Boks-Service AS Aven holmestrand AS Avtavis Norway AS, Norgesplaster B Bamek AS Bandak AS Baxter AS Bekkelaget Vann AS BIM Norway AS Bjørge Marine Aotomation AS Blaalid AS Blåkläder AS BMS Davinci AS Bodø Garderoberenseri AS Boliden Odda AS Borealis Group Services AS Borgestad Næringspark AS Borregaard Industries Limited Braillo Norway A/S Bredero Shaw Norway AS Brunvoll AS Brusletto & Co AS Bryne Mekanikk AS Brynje AS Brødr. Øyehaug AS Båtservice Offshore/Verft a.s C Celsa Steel Service Drammen AS Celsa Steelservice Kristiansand AS Chassiservice AS Chemring Nobel AS Clavis Pharma ASA D Daimyo AS Demas AS Devold of Norway AS Draka Comteq Norway AS Dresser-Rand AS Due Miljø AS E Egenes Brannteknikk AS Eidsvik Skipsbyggeri AS Ekornes ASA Elart Metall AS Elkem AS Elkem AS Research Elkem Tana AS Epax AS Europrofil AS Exide Technologies AS F Fabricom AS Ferring Legemidler AS Festo AS Fiberprodukt Produksjon AS Figgjo AS Fjellstrand AS FMC BioPolymer AS Franzefoss Gjenvinning AS Franzefoss Minerals AS Frydenbø Industri AS Frydenbø Sabb Motor AS G Galvano AS Gardermoen Fuelling Services AS Glen Dimplex Nordic AS Glomsrød Mek Verksted AS GMK Service AS Goodtech Packaging Systems AS Grenland Group ASA Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS H Hamworthy Moss AS Havøysund Patentslipp AS Hellviksplitt AS Herøya Industriberedskap AS Holtan tekniske AS Honeywell AS Horten Aluminium Conductors AS Hs-Maskin AS Huldresølv AS Husqvarna Norge AS Hycast AS Hydro Aluminium Raufoss Structures I Icon Offshore AS IKM Gruppen AS Industrivisualisering AS Ineos Bamble AS Intra AS ISO-Prosess AS ISS Industri AS avd. Høyanger J Jackon AS Jiffy Products International AS Jotne Hollung AS Jøtul AS K K. A. Rasmussen AS Karl M. Gulbrandsen Stansefabrikk AS Kemira Chemicals AS Killingmo & Tønsberg AS

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G-20 18 Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene

Detaljer

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 Innholdsfortegnelse Forord...4 Sammendrag...5 Om undersøkelsen...6 Resultater...7 FoU- og innovasjonsaktiviteter og resultater

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT NORSK INDUSTRIS FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT 2007 Norsk industris FoU- og innovasjonsrapport 2007 Innholdsfortegnelse Forord...4 Om undersøkelsen...5 Resultater...6 Innovative bedrifter...6 Finansiering...7

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden

Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden Østfoldkonferansen, 24. januar 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri: Tall og fakta 2 500 medlemsbedrifter Nærmere 126 000

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET pmv P00006951 Oslo, 4. november 2010 Nærings- og handelsdepartementet postmottak@nhd.dep.no HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET Forum for Miljøteknologi organiserer i hovedsak store

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Lavere oljepris hva skjer/bør skje?

Lavere oljepris hva skjer/bør skje? Lavere oljepris hva skjer/bør skje? samt noen ord om skattereformen og statsbudsjettet Medlemsmøte bransjeforeningen Olje & Gass Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser.

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015

NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 SIDE 03 / NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 INNLEDNING Norsk Designråds strategiplan for perioden 2013-2015 representerer en videreføring av den forrige planens

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael

Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010. Bemanningsbransjens utvikling. i samarbeid med. Foto: Jo Michael Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 1. kvartal 2010 Bemanningsbransjens utvikling i samarbeid med Optimisme i et vanskelig marked Utviklingen i arbeidslivet er fortsatt utfordrende, men det er noen

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Representantforslag 180 S

Representantforslag 180 S Representantforslag 180 S (2009 2010) fra stortingsrepresentantene Henning Warloe, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Gunnar Gundersen Dokument 8:180 S (2009 2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer