Oslofjorden Teknologiutdanning OFA-TEK. Forskningsstrategi

Transkript

1 1 Oslofjorden Teknologiutdanning OFA-TEK Forskningsstrategi

2 2 Innholdsfortegnelse Visjon 3 Mål 3 Nærmere beskrivelse av faglige hovedstrategier 5 Vedlegg 1 Miljø- og energiteknologi 5 Vedlegg 2 Mikro- og nanosystemteknologi 11 Vedlegg 3 Maritim teknologi, drift og innovasjon 13 Vedlegg 4 Systems Engineering 15 Vedlegg 5 Anvendt informatikk 16 Vedlegg 6 Nærmere beskrivelse av prioriterte kvalifiseringsområder for forskning 19 - Helse- og velferdsteknologi 19 - Kvanteteknologi 20 - Innovasjon og entrepenørskap 20 - Materialteknologi 22 Vedlegg 7 Nærmere beskrivelse av tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) 23 - Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur 23 - Bærekraftig Oslofjord. Utfordringer i grensen hav land 25 Vedlegg 8 Prioriterte områder for samarbeid 26 Vedlegg 9 Industrinær forskning samarbeid med nasjonale ekspertsentre i regionen 27 Vedlegg 10 Nettverk for innovasjon og entrepenørskap OFA. Notat fra HiØ 29 Vedlegg 11. Forsking innenfor mikro- og nanosystem teknologi. Notat fra HiVe 35 Vedlegg 12. Materialteknologi ved HiØ 40 Vedlegg 13. Løpende prosjekter innenfor de prioriterte forskningsområdene 43 Vedlegg 14. Oversikt over vitenskapelige stillinger i OFA-TEK 49

3 3 Visjon OFA-TEK skal være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte områdene. Forskningen skal være av høy kvalitet til beste for samfunnet. Gjennom grunnleggende matematisknaturvitenskapelig forskning skal den industrinære forskningens kunnskapsmessige basis vedlikeholdes og videreutvikles. Mål 1. OFA-TEK skal utvikle en organisasjon og organisasjonskultur som gjør det mulig å satse på forskning OFA-TEK skal: - Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen - Sørge for at de gode forskertalentene får mer tid til å drive forskning - Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publikasjonspoeng per fagårsverk - Etablere robuste selvgående forskergrupper internt og mellom institusjonene i OFA samarbeidet - Prioritere forskergruppenes behov for oppdatert vitenskapelig utstyr og infrastruktur - Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen 2. OFA-TEK skal konsentrere forskningen om hovedområder med stort potensial for innovasjon og bærekraftig utvikling OFA-TEK har fem hovedstrategier som representerer en videreføring og videreutvikling av eksisterende virksomheter. Dette er: - Miljø- og energiteknologi Hovedmålet for forskningen er å danne grunnlaget for å utvikle nye strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger, bærekraftige kraftforsyningssystemer og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og framtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser. Dette omfatter også bærekraftig produksjon og utnyttelse av energi, og utvikling av helhetlige transportsystemer - Mikro- og nanosystemteknologi Dette er industrirettet forskning på mikro- og nanoskala sensorer, aktuatorer o. a., og på de materialer og prosesser som kan benyttes til å integrere slike komponenter til komplette mikroog nano systemer. - Maritim teknologi, drift og innovasjon Dette er forskning med det mål å fremme innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Forskningen skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine

4 4 kunnskapsmessige fortrinn. Hovedforskningsområdet er sentrert om human factors, samspill mellom menneske, teknologi og organisasjoner (MTO). - Systems engineering Systems Engineering er et tverrfaglig forskningsfelt som fokuserer på forståelse og implementering av komplekse teknologiske prosjekter. Dette handler om arbeidsprosesser og verktøy nødvendig for å håndtere komplekst sammensatte teknologiske systemer. - Anvendt informatikk Målet for FoU-virksomheten er å utvikle fremtidsrettede IKT-løsninger og bidra til forskning innen anvendt informatikk, på internasjonalt nivå. Hovedfokuset for IKT-forskningen i OFA er på problemstillinger fra næringsliv/industri, og på utfordringene fra et gjennomdigitalisert informasjonssamfunn i stadig endring. Det er videre under oppbygging tre kvalifiseringsområder som forventes å være av stor samfunnsmessig betydning. Karakteristisk for disse områdene er at de til dels er sterkt tverrfaglige og til dels er mer grunnleggende av natur. Kvalifiseringsområdene er: - Helse- og velferdsteknologi - Kvanteteknologi - Materialteknologi Miljø- og energiteknologi er et meget omfattende forskningsområde som dekker den fysiske infrastrukturen i samfunnet (bygninger/konstruksjoner, vannforsyning og avløp, anlegg for transport og samferdsel, anlegg for produksjon og forsyning av energi m.m.). OFA-TEK ønsker å sette fokus på systemer og systemtenkning, og ved å ta utgangspunkt i Oslofjordregionens spesielle utfordringer beskrive to tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) som omfatter flere av de strategiske forskningsområdene: 1. Bærekraftig Oslofjord. Utfordringer i grensen hav-land. 2. Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur. OFA-TEK representerer et teknologisk miljø av betydelig størrelse som i stor grad driver industrirelatert forskning. Vi ønsker å bidra til at resultater fra forskningen raskest mulig kommer til anvendelser og økt verdiskapning for samfunnet. Dette forutsetter gode samarbeidsformer mellom bedrifter og OFAinstitusjonene. Forskningens innovasjonspotensiale skal tillegges betydelig vekt, og innovasjon og entrepenørskap blir en overordnet føring for all industrirettet forskning innenfor OFA-TEK. Tre nasjonale ekspertsentre (NCE) er etablert innenfor Oslofjordalliansens nærområde. Dette er: - NCE Smart Energy Markets (Halden/Østfold) - NCE Micro- and Nanotechnology (Horten/Vestfold) - NCE Systems Engineering (Kongsberg/Buskerud) Sentrene representerer de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. OFA-TEK har som målsetting å være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte

5 5 områdene. Videre utvikling av prosjektsamarbeidet mellom OFA-TEK og de nasjonale ekspertsentrene vil gis høy prioritet framover. Nærmere beskrivelse av hovedområder, kvalifiseringsområder, tematiske områder og tiltak for å fremme innovasjon og entrepenørskap følger i vedlegg.

6 6 Nærmere beskrivelse av aktuelle forskningsområder Vedlegg 1 Miljø- og energiteknologi Utvikling av nye bærekraftige teknologier og løsninger krever flerfaglig tilnærming. Eksempler på aktuelle forskningsområder er: Klimaendringer og konsekvenser for infrastrukturen Studier viser at forventede klimaendringer vil gi økte flomskader i norske byer. I OFA forskes det på hvordan dette kan håndteres best mulig. Klimaendringer og fortetting i byene bidrar begge til siste års negative trend med dramatisk økende flomskader. Fram mot århundreskiftet vil antall flomskadde bygninger gå mot en fordobling Oddvar Lindholm/Jarle Bjerkholt: Konsekvenser av flomskader i byer som følge av klimaendringer. htpp:/ Bruk av nye materialer og teknologi Forskere i OFA utvikler modeller for hvordan fuktighet, temperatur, regn og vind bryter ned en bygningsfasade. Regnemodeller for snølast på tak er utviklet på basis av 30-års målinger.

7 7 Klimaforhold og komfort rundt bygninger i bykvartal kan beregnes vha. avanserte numeriske modeller. Modellberegninger av potensiell soppvekst på en trevegg plassert i Mo i Rana. Thomas Thiis/Tormod Aurlien: Klima, klimaendringer og bygninger. htpp:/ Simulert snøfordeling på taket av en idrettshall i Oslo. Thomas Thiis/Tormod Aurlien: Klima, klimaendringer og bygninger. htpp:/

8 8 Utvikling av ny teknologi for desentraliserte avløps-, avfalls- og energisystemer, og integrasjon av disse i eksisterende og framtidige bygg OFA arbeider med kretsløpbaserte avløps- og avfallsbehandlingssystemer for resirkulering av næringsstoffer og vann, begrensning av klimagassutslipp og gjenvinning av energi og stoff. Skjematisk framstilling av en kretsløpbasert bygning med integrerte teknologiske løsninger. Framstilling: Arve Heistad Effektiv energiutnyttelse i bygg Bærekraftige kraftforsyningssystemer som distribuert kraftproduksjon som inneholder småvannkraft og vindkraftanlegg, utvikling av ny kabelteknologi for å kople disse produsentene sammen på en energieffektiv og optimal måte, energi og effekt effektivisering av distribusjonssystemer v.h.a. smartgrid. Helse og omsorg (smarthus) Livsløpplanlegging og gjenvinning, LCA analyser. Optimal utnyttelse og minimal miljøbelastning. Helhetlige systemløsninger

9 9 Energiteknologi I OFA forskes det på hvordan en kan produsere bio-olje på en CO2 nøytral måte. Saltsmeltepyrolyse er en form for termokjemisk konvertering der biomassen dekomponerer ved å varmes opp i en saltsmelte uten tilgang på luft. OFA forsker Espen Olsen fra UMB med en flaske pyrolyseprodusert bio-olje. Foto: Ingunn Burud Institutt for Matematiske realfag og Teknologi ved UMB har utstyr for karakterisering og testing av solcellewafere, bl. a. hyperspektralt kamera og solsimulator. Kameraet registrerer levetiden til minoritetsladningsbærerne, som avhenger av renheten i krystallen.. 3-D bilde av solcellewafer fra hyperspektralt fotoluminiscense kamera. Biogass produseres i reaktorer ved nedbrytning av biologisk materiale under kontrollerte forhold. Ved å forbehandle biomassen i dampeksplosjonsanlegg kan biogassutbyttet fra tungt nedbrytbare stoffer som lignin og hemicellulose økes betraktelig.

10 10 Dampeksplosjonsanlegg for tungt nedbrytbare organiske stoffer. Laboratoriereaktorer for testing av biogasspotensial.

11 11 Vedlegg 2 Mikro- og nanosystemteknologi Forskningen innen mikro- og nano system teknologi ved HiVe er meget tverrfaglig, og rettet mot: - utvikling av nye sensorer, aktuatorer, mekaniske strukturer osv. - byggemetoder, prosesser og teknikker for integrasjon av disse enheter til komplette mikro- og nanosystemer. -anvendelser av disse systemer i industrielle produkter. Automatisert plattform for analyse og deteksjon av livmorhalskreft til bruk på legekontorer nær pasienten (Point of care). (selfpocnad) Mosquito: Utvikling av Nano UAS (Unmanned Aircraft System). Nano UAV er mindre enn 75 mm og veier under 10 gram. Følgende forskningsområder er gitt høy prioritet: - Mikro- og nano elektromekaniske systemer for maritime applikasjoner - Optiske mikro- elektromekaniske systemer - Medisinske sensorer, mikro- og nanosystem for biologiske applikasjoner

12 12 - Mikro- og nanosystemer for energihøsting - Super kondensatorer for energilagring - Konstruksjonsteknikker for nanosystemer - Bruk av karbon og TiO2 nanorør i nanosystemer Forskergruppene disponerer avanserte laboratorier som etter nærmere avtale også kan gjøres tilgjengelige for andre forskningsinstitusjoner samt industri. For nærmere beskrivelse av forskningen og forskningsstrategiene, se vedlegg 10. Implanterbar sensor for aktiv hjerteovervåkning. Bildet viser dagens utprøvde sensor, og neste generasjons sensor som er kraftig forminsket.

13 13 Vedlegg 3 Maritim teknologi, drift og innovasjon Den maritime forskningen har fokus på de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de tre sentrale innovasjonsområdene Miljø Avansert logistikk og transport Krevende miljøvennlige maritime operasjoner. SIMSAM som et utviklingsverktøy, samhandling og utvikling I skapende omgivelser. Av spesiell interesse er de systemer som produserer og håndterer elektronisk informasjon om bord på fartøyer og maritime installasjoner, inkludert styrings- og kontrollsystemer, samt dataflyten inn til land, og hvordan disse dataene brukes til drift, optimalisering, styring, utvikling etc. i den landbaserte virksomheten. Et høyt prioritert FoU område er: - Integrated Operations (IO) for green shipping IO er et samlebegrep for en visjon om kontrollromsdrift der all desentralisert informasjon (tekniske sensorer, bilde/lydoverføring m.m.) samles i et kontrollsenter. IO stammer fra offshorevirksomhet, men kan være en interessant visjon for maritim sektor. Aktuelle forskningsområder kan være Optimalisert framdrift, forbruk og utslipp (vann og luft)

14 14 Tilstandsovervåking, nye sensorer og måleutstyr Bruk av simulator for å trene på konseptet - Maritime Human Factors Konsekvenser av ulykker som kan kategoriseres som Human Factors ulykker kan bli enorme. Sentrale problemstillinger er hvordan mennesker tenker, handler kommuniserer og lærer i et komplekst system. Design av tekniske grensesnitt, samt design av arbeids- og organisasjonsprosesser er sentralt. Simulering og samhandlingslaben-oilspill scenario(simsam/markis) Maritime kontrollsystemer for framtiden

15 15 Vedlegg 4 Systems engineering Som eksempel på verktøy som brukes innenfor systems engineering kan nevnes systemmodellering og simulering, systemoppbygging, systemanalyse, statistiske analyser, sikkerhetsanalyse o. a. Definisjon, karakterisering og forståelse av system og subsystem, og hvordan disse vekselvirker med hverandre, er et av målene i Systems Engineering. Systems Engineering kan anvendes på alle typer av komplekse teknologiske systemer fra design av romstasjoner til design av integrerte elektroniske kretser på mikro og nanonivå. Eksempler på anvendelser av Systems Engineering, hentet fra Kongsberg industrien. Aktuelle forskningsområder er: - Kunnskapsbasert utvikling (KBD-Knowledge based development) - Kunnskapsbasert produksjon (Lean product development) - Elektrifisering av veitransporten - Helseteknologi

16 16 Vedlegg 5 Anvendt informatikk Informatikkforskningen i OFA har en anvendt profil, og fokuserer på to hovedområder: Næringslivs- og industrirettede anvendelser Informasjonssamfunnet og digitale omgivelser Det er hovedsakelig IKT-miljøene på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg, og Høgskolen i Østfold, Halden, som faller inn under dette hovedområdet for teknologiforskning i OFA. Både kompetansesammensetningen i fagstabene og den vitenskapelige produksjonen innen anvendt informatikk i OFA er relativt god. Det er også et nært og godt samarbeid med regionalt næringsliv, spesielt med bedriftene tilknyttet de to Norwegian Centres of Expertise på Kongsberg (Systems Engineering) og i Halden (Smart Energy Markets), Næringslivs- og industrirettede anvendelser Sentrale fagområder for næringslivs- og industrirettet FoU innen IKT er: Automatisk programmering Haldenmiljøet er i den internasjonale forskningsfronten på dette området, innen både grunnforskning og anvendelser. Aktiviteten er basert på systemet ADATE Automatic Design of Algorithms Through Evolution som regnes som verdensledende. Anvendelsesområdet er svært bredt, fra forbedring av algoritmer for NP-komplette problemer til klassifisering, mønstergjenkjenning og prediksjon. NCE Halden bruker teknologien bl.a. til predikering av prisutvikling i energimarkedet. Embedded Systems Et embedded system ( innesluttet system ) er et datasystem konstruert til å utføre en eller noen få dedikerte oppgaver eller funksjoner. Embedded systems finnes i nær sagt alt forbrukerelektronisk Den moderne bilen er et typisk eksempel på et komplisert system med en rekke embedded komponenter som styres av sikkerhetskritisk programvare utstyr, kommunikasjonssystemer, transport- og kontrollsystemer m. m. Forskningsutfordringene ligger i å finne riktig forhold mellom fysisk størrelse, produksjonskostnad, ytelse og driftssikkerhet. Forskningen innen embedded systems er konsentrert på Kongsberg og foregår i nært samarbeid med NCE-bedrifter som Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive og Volvo Aero Norge. Sikkerhetskritisk programvare HiØ og Institutt for Energiteknikk i Halden har lenge drevet FoU-samarbeid om programvare for styring, overvåking og kontroll av sikkerhetskritiske systemer som f.eks. atomreaktorer og flytrafikk. Fagområdet er også høyaktuelt for NCE Halden bl.a. i forbindelse med grid for energidistribusjon.

17 17 Roboter og Industriell IT Fagmiljøene både på Kongsberg og i Halden bruker roboter og industrielle IT-systemer i undervisning og FoU, ofte sammen med industripartnere og med bedriftene som læringsarena for studentene. IKT, energi og miljø Dette er en ny satsing ved HiØ i samarbeid med NCE Halden, der spesielt innholdet i dataingeniørstudiet vris mot grønn IKT. Det er bl.a. bygget opp en lab med en prototype på et Smarthus der energiforbruket kan styres og optimaliseres fra nettbrett eller mobiltelefoner.

18 18 Informasjonssamfunnet og digitale omgivelser Førsøk ved HiØ der skoleelever deltar i uttesting av den GPS-baserte mobilapplikasjonen Foxhunt. Testpersonene bruker mobiltelefoner til å samarbeide om å fange virtuelle rever som løper innenfor et begrenset område. Applikasjonen og testresultatene er publisert bl.a. på den anerkjente ACMkonferansen MobileHCI. FoU-aktivitetene innen dette området drives for det meste ved avdeling for informasjonsteknologi i Halden: Mobile anvendelser og The Universal Device Forskningsgruppen for mobile anvendelser jobber både med utvikling av programvare og med studier av hvorledes teknologien og brukerne påvirkes av hverandre. Sentrale emner er utforming av grensesnitt (HCI), sosiale media, brukergenererte systemer, lokal og global kollaborasjon, informasjonsdeling og åpne, fritt tilgjengelige systemer. Prosjektet The Universal Device, som er et av to satsingsområder for forskning ved HiØ, drives av denne forskningsgruppen. Digitale læringsomgivelser FoU innen IKT og læring omfatter både teori/metode og utvikling av lærings- og publiseringssystemer. I tillegg er det noe forskning innenfor informatikkdidaktikk. Multimediaformidling og informasjonsarkitektur HiØ er et nasjonalt kompetansesenter for utvikling og drift av bredbåndstjenester og multimediaformidling med åpne standarder, med FoU-oppdragsgivere som Uninett, NRK, Norsk Filminstitutt og Stortinget. Det er også betydelig aktivitet innenfor digitalisering, modellering og formidling av store menger (spesielt kulturell) informasjon.

19 19 Vedlegg 6 Nærmere beskrivelse av faglige kvalifiseringsområder for forskning Helse- og velferdsteknologi Dette er et stort og komplekst område der mennesket - brukeren av teknologien - må settes i fokus. Den demografiske utviklingen og de helsefaglige utfordringene denne medfører setter store krav til brukervennlige teknologiske løsninger. Intelligente omsorgsboliger, utforming av letthåndterlige hjelpemidler m.m. Helsepersonellet som har daglig kontakt med de ulike brukergruppene fra unge funksjonshemmede til eldre demente, må definere utfordringene og problemene overfor teknologer og ingeniører. Relevante forskningsoppgaver må utformes og prioriteres. Utviklingen av helse- og omsorgsteknologier må skje i løpende samarbeid med helsepersonell. Aktuelle forskningsområder er: - Innovasjon i helsesystemer (Health System Innovation HSI) - Livslang helse (Lean Life ) - Intervensjon i systemperspektiv - Lean helseteknologi - Tjenesteinnovasjon Hvordan kan ny teknologi bidra til at eldre mennesker kan bo lengre i sitt eget hjem i trygge og gode omgivelser? Utfordringene er de samme på begge sider av fjorden, og må løses i et samarbeid mellom teknologer og helsepersonell. OFA-TEK ønsker å gi sitt bidrag her. Bildene er hentet fra nettsiden til Borg Innovasjon.

20 20 Tema Klar for eldrebølgen, presentasjon av Bjørn Horten for nettverket i helse- og omsorgsinnovasjon, Kvanteteknologi/-informatikk Datamaskiner består av byggeklosser som blir stadig mindre. De minste komponentene nærmer seg nå en størrelse hvor kvantemekanisk beskrivelse må tas i bruk. Dette byr på nye utfordringer, men også nye muligheter. Forskningsfeltet kvanteinformatikk dreier seg om hvordan informasjon kan behandles og overføres i nanoteknologiske systemer. Ved hjelp av kvanteinformatikk kan man utvikle datamaskiner og kommunikasjonssystemer som utfører oppgaver som er umulige med dagens system. Kvanteteknologien bygger generelt på kvantemekanisk grunnforskning, og er derfor en påbygning til moderne kvantefysikk og matematikk. Aktuelle forskningsområder er: - Kvantemeteorologi - Kvantesensorer - Kvantecomputere - Kvantekryptografi - Kvantekommunikasjonsteori - Kvanteinformasjonsteori - kvanteavbildninger Innovasjon og entrepenørskap Innovasjon kan defineres som en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, anvendelser eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi. For å gjøre en idé eller oppfinnelse til en innovasjon må man vanligvis kombinere flere typer kunnskap og ressurser. Mangel på enkelte ressurser eller mangel på kunnskap kan føre til at innovasjoner forsinkes eller ikke realiseres. Lønnsomheten kan avhenge av andre innovasjoner som ennå ikke er lansert i markedet. Innovasjon skjer i alle næringer, i offentlig og privat sektor, i alle typer virksomheter og innenfor alle teknologier.

21 21 Bedrifters innovasjons- og utviklingsevne er i økende grad et resultat av deres evne til å aktivt trekke på ideer og spesifikke kompetanser fra sine omgivelser. På teknologiområdet er FoU drevet innovasjon svært viktig. Dette forutsetter gode samarbeidsformer mellom bedrift og relevante FoU -institusjoner, uavhengig av om bedriften har egen forskningsavdeling eller ikke. OFA-TEK representerer et teknologisk miljø av betydelig størrelse som i stor grad driver industrirelatert forskning. Vi ønsker å bidra til at resultater fra forskningen raskest mulig kommer til anvendelser og økt verdiskapning for samfunnet. Tiltak: - Etablering av Nettverk for Innovasjon og Entrepenørskap (se vedlegg 4). Dette omfatter: Samarbeid om undervisning og FoU Samarbeid om eksternfinansierte prosjekter Innovation Camp (videreutvikling av campus-prosjekt ved HiØ) - Vedlikehold av inkubatorprosjektene etablert i regionen - Opprettelse av enhet for vitenskapsoverføring - Systematisk samfunnskontakt for å undersøke behov, spesielt innenfor helse og velferd Simulerings og scenariosenteret på Remmen i Halden vil gi unike muligheter for bedrifter eller offentlige institusjoner som arbeider innenfor energihandel eller tilgrensende virksomheter.

22 22 Materialteknologi Materialteknologi er et bredt forskningsområde i rivende utvikling. Nye materialer og anvendelser ser dagens lys gjennom at komplekse materialer blir utviklet ved hjelp av bl.a. mikro- og nanoteknologi. Aktuelle forskningsområder i materialteknologi er: Metalliske materialer Plast og kompositter Utvikling av fononiske/soniske materialer ( lydløse materialer ) - Metalliske materialer Forskning rettet mot problemstillinger i forbindelse med kabelteknologi (Nexans) og reaktorsikkerhet (IFE-Halden). - Plast og plastkompositter Dette arbeidet kan deles inn i to områder. 1. Store, flytende og lastbærende konstruksjoner bygget i PE materialer 2. Brokonstruksjoner basert på komposittmaterialer - Utvikling av fononiske/soniske materialer ( lydløse materialer ) og dens anvendelser i maritim og vindkraft teknologi Forskningsarbeidet har følgende målsettinger: - etablere et fagmiljø/kompetansesenter og en klynge/nettverk - utvikle lydløse materialer med selektive hørbare frekvensområder Høgskolen i Østfold har et unikt akustikk laboratorium for måling av materialers akustiske egenskaper samt måleutstyr for vibrasjon og støy

23 23 Vedlegg 7 Nærmere beskrivelse av tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) Tematiske områder ( case studies ) innenfor miljø- og energiteknologi De tematiske områder krever flerfaglig innsats for å utvikle bærekraftige løsninger. Systemkunnskap er viktig for å sikre en helhetlig forståelse av problemområdene. Forskningsområdene tar utgangspunkt i Oslofjordregionens utfordringer, men resultatene vil være overførbare til regioner med tilsvarende demografisk utvikling og klimascenarier. Forskningen skal gi alliansen et felles løft og involvere næringsliv, offentlige myndigheter og akademia. Forskningen ivaretar både bredde og kjerneområder 1. Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur. Bakgrunn Et velstandssamfunn kjennetegnes bl.a. ved gode boforhold, rent vann, trygg mat og tilgang på energi; goder som krever omfattende infrastruktur. En raskt voksende verdensbefolkning og endringer i klima fører til nye utfordringer med knapphet på viktige ressurser, økt miljøpåvirkning, økt helserisiko og større påkjenninger på konstruksjoner. Fremtidens bærekraftige infrastruktur skal utvikles for å takle disse utfordringene. Knapphet på rent vann er et økende problem. Produksjon av biomasse som vi i dag direkte eller indirekte (biodiesel, trekull, pellets m.m.) bruker til oppvarming vil konkurrere med matproduksjon. Vi må utvikle andre fornybare energikilder som ikke konkurrerer med matproduksjon, f. eks. geotermisk energi. En stadig eldre befolkning øker behovet for velferd- og omsorgstjenester, og det er ikke og vil heller ikke bli nok hjelpende hender til å takle denne utfordringen hvis vi ikke tenker nytt. Helse- og omsorgsteknologi må utvikles i nært samarbeid mellom teknologer og helsearbeidere Målsetting Hovedmålet med forskningen er å danne grunnlaget for å utvikle nye strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og fremtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser. Dette omfatter også bærekraftig produksjon og utnyttelse av energi, og utvikling av helhetlige transportsystemer Foreslåtte forskningsområder Klimaendringer og konsekvenser for infrastrukturen Eksempel: - flomskader, modellering av flom i byer som følge av økt nedbør og nedbørsintensitet - nedbrytning av byggematerialer - snølast på konstruksjoner Bruk av nye materialer og teknologi Eksempel: - store konstruksjoner basert på polyetylen og komposittmaterialer - bruk av mikro- og nanoteknologi til materialer - bruk av sensorer og IKT for styring og overvåking Utvikling av ny teknologi for desentraliserte avløps-, avfalls- og energisystemer, og integrasjon av disse i eksisterende og framtidige bygg Effektiv energiutnyttelse i bygg

24 24 - smartvinduer - materialer - energy smart grid Helse og omsorg (smarthus) Livsløpplanlegging og gjenvinning, LCA analyser. Optimal utnyttelse og minimal miljøbelastning. Helhetlige systemløsninger Energiteknologi - Brenselsceller - Biogass anaerob fermentering - 2. Generasjons biodiesel - Solceller Innføring av intelligente (toveis) strømmålere åpner for store muligheter når det gjelder energieffektivisering og forbrukernes holdninger til dette. SmartGrid konseptet utvides logisk fra et enkelt hus til et helt samfunn. FoU utfordringene ligger i skjæringspunktet mellom energi- /kommunikasjonsteknologi til økonomi og samfunnsfag. Her er store utfordringer, men også store muligheter, for OFA institusjonene.

25 25 Panasonic Corp. planlegger å bygge en smart town i Fujisawa, Japan. Bydelen skal romme 3000 mennesker (1000 husholdninger). Kilde: Semiconportal - Emerging Tech from Japan. 2. Bærekraftig Oslofjord utfordringer I grensen hav land Bakgrunn Oslofjorden er et felles anliggende for Oslofjordalliansen, den både skiller oss og fører oss sammen. Fjorden representerer en viktig transportåre og er en kilde til sjømatproduksjon, rekreasjon og friluftsliv. Fjorden representerer et sårbart økosystem som er svært utsatt i tilfelle ukontrollerte utslipp fra skip og industri på land. Befolkningsøkning og klimaendringer legger stort press på infrastrukturen, og økt hyppighet av flom vil medføre at urenset avløpsvann går rett i fjorden. Målsetting Hovedmålet med forskningen er å utvikle systemer og løsninger som kan bidra til å gi oss en renere fjord, øke sikkerheten ved maritime operasjoner og føre til ressursoptimale løsninger for transport land-sjø-land. Foreslåtte forskningsområder Renseteknologi - vann- og avløpsrensing - vanndistribusjon, sikring av kvalitet og infrastruktur - flytende renseanlegg for midlertidig eller permanent bruk - kunstige øyer med nullutslipp og netto energiproduksjon Oslofjordens økosystem - vannutskifting og strømninger - land- og havhevning - effekter på spredning av oljesøl eller utslipp (simulering/analyse, IKT systemutvikling) Utslippovervåking - overvåking utslipp og vannkvalitet/forurensing (simulering/analyse,bildeanalyse, sensorteknologi, satelittovervåking, IKT systemutvikling) - overvåking utslipp fra skip (FFI, mikro/nanoteknologi, bildeanalyse, IKT systemutvikling)

26 26 Maritimt Eksempel: - mer optimal forbrenning i skipsmotorer (sensorteknologi) - miljøvennlige hurtiggående småferger og transportskip for logistikk (Elann/LNG drift, lettvekt kompositt konstruksjoner) - havneutvikling (SIMSAM, simulering/analyse) koplet mot Interreg prosjektet Markis med Horten, Uddevalla og Fredrikstad havn) - bedre kontrollsystemer på skip for å redusere ulykker i maritime operasjoner (Maks prosjektet) - bedre maritim sikkerhet som følge av mer tverrfaglig samarbeid og fokus på Human Factors (SIMSAM) Vedlegg 8 Prioriterte områder for samarbeid Forskningsstrategien er et uttrykk for de fire OFA-institusjonenes interne prioriteringer. Utfordringen framover blir å identifisere områder av felles interesse, der en ved å sette sammen forskergrupper fra flere institusjoner kan løse forskningsutfordringer som en ikke ville ha klart ved å stå alene. De to tematiske områdene innen for miljø- og energiteknologi er eksempler på dette. Nedenfor følger en oversikt over fagområder der en ut fra eksisterende forskningsvirksomhet og ønske om videre utvikling, kan se muligheter for etablering av robuste forskergrupper. Oversikten er satt opp i uprioritert rekkefølge og er ikke fullstendig. Fornybar energi. HiBu forsker på brenselsceller og har utviklet et avansert laboratorium for grunnleggende brenselcelle- og materialforskning.. HiVe ved TekMar fakultetet forsker på mikro- og nanoteknologiske systemer, som er av stor betydning for utvikling av mikrobrenselceller.hiø forsker på hydrogenbaserte brenselsceller. UMB/IMT forsker på bioenergiteknologi, solceller, CO2 fangst..og offshore vindkraft. HiØ s forskning på lydløse materialer kan få stor betydning for videre utvikling av vindturbiner. OFA-TEK har bred kompetanse på området teknologi for fornybar energi. Det bør arbeides videre med etablering av en større forskergruppe og felles prosjektsøknader. Bærekraftig infrastruktur- vann og miljøteknikk UMB/IMT forsker på modellering av hydrologiske forhold som oversvømmelser i byer ved ulike klimascenarier samt tiltak for forebygging av flomskader og redusering av forurensingsutslipp. Videre teknologi for lokal rensing av avløpsvann i kombinasjon med avfallsbehandling, samt modellering av transport og oppfanging av virus og andre kollodiale partikler ved filtrering i porøse medier. HiVe arbeider med utvikling av sensorer til bruk bl. a.innenfor renseteknologi. Vannklyngen i Vestfold er en bedriftsklynge som organiserer mer enn 20 teknologibedrifter innen vann- og miljøteknikk.det bør arbeides videre med etablering av en større forskergruppe innen vann- og miljøteknikk, og utviklingen av FoU prosjekter i samarbeid med vannklyngen. Systems engineering-smartgrid/smarthouse/smarttowns Systems engineering kan anvendes på alle kompliserte teknologiske system. Innføring av intelligente toveis strømmålere og kretsløpbaserte teknologiske løsninger for fornybar energi og

27 27 VA endrer forbrukerrollen fra passiv (forbruker) til aktiv (produsent). I det kompliserte samspillet mellom ulike kilder og sluk i en bolig til samspillet mellom mange boliger/industrier kan systems engineering være et viktig verktøy. NCE Smart Energy Markets i Halden har SmartGrid som et viktig FoU område i samarbeid med bl. a. Østfoldforskning og HiØ..Etablering av en tverrfaglig forskergruppe i samarbeid med NCE Halden og NCE Kongsberg kan ha et stort potensial. Helse- og velferdsteknologi Det har vært holdt flere møter mellom de teknologiske fagmiljøene og de helsefaglige for å utvikle en felles plattform for samarbeide. En utfordring ligger i mangel på tverrfaglig kompetanse. Både helse og teknologi innenfor OFA har meget god kompetanse, men problemene ligger i å bruke og samordne kompetansen fra de to områdene til å utvikle ny kunnskap og nye tekniske løsninger innenfor helse- og velferdsteknologi..det er imidlertid sterk interesse fra begge miljøer om samarbeid, og området er høyt prioritert hos virkemiddelapparatet.spørsmålet er hva en skal starte med. På hvilket område er det mest å hente ved å bringe teknologer og helsepersonell sammen i et forskningsfellesskap? Det bør settes ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som kan gi svar på dette samt identifisere finansieringskildene og komme med forslag til FoU prosjekt. Vedlegg 9 Industrinær forskning -samarbeid med nasjonale ekspertsentre i regionen De tre høgskolene i OFA-TEK er akademiske partnere for de respektive nasjonale ekspertsentrene. NCE Smart Energy Markets i Halden har FoU-samarbeid med flere avdelinger ved Høgskolen i Østfold. NCE Mikro- og Nanoteknologi i Horten/Vestfold er tilknyttet ingeniøravdelingen ved Høgskolen i Vestfold, og NCE Systems Engineering i Kongsberg/Buskerud har utdanningssamarbeid med Høgskolen i Buskerud. I tillegg til dette har bedriftsklyngene samarbeid med de forskningsmiljøer som innehar kompetanse som bedriftene trenger, med NTNU og Sintef miljøene som de største bidragsytere her. Skal OFA-TEK realisere sin visjon om å være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte områdene, må ressursbruken samordnes. Næringslivet og især de nasjonale ekspertsentrene må oppfatte OFA-TEK som en kunnskapstilbyder, og det må være like lett for f. eks. NCE Micro- og Nanoteknologi å samarbeide med HiBu eller UMB, som det er å samarbeide med HiVe. NCE Mikro- og Nanoteknologi utvikler stadig mindre elektroniske sensorer og komponenter, som skal gi nøyaktig og pålitelig informasjon samtidig som de skal tåle store ytre påkjenninger. Kompleksiteten øker samtidig som kravet til nøyaktighet i produksjonen øker. NCE Systems Engineering Kongsberg fokuserer på realisering av komplekse teknologiske systemer og de prosesser som må utvikles for å få sike system til å funksjonere sik en kunde har forutsatt.

28 28 HiBu forsker på kvanteinformatikk, dvs. hvordan informasjon kan behandles og overføres i nanoteknologiske system. Dette er eksempel på et mulig OFA NCE samarbeid som vil involvere to ekspertsentre og to høgskoler. Går vi til NCE Smart Energy Markets i Østfold arbeider dette ekspertsenteret for realisering av et simulerings - og scenariesenter for energihandel. Ved HiVe er de i ferd med å realisere et simulerings- og scenariesenter for maritime operasjoner inkludert håndtering av ulykker til sjøs. Selv om bruksområdet er forskjellig har de grunnleggende problemstillingene (svært kompliserte systemer, håndtering av store informasjonsmengder i stressende situasjoner) mange likhetstrekk. Det maritime kompetansesenteret som bygges opp ved HiVe har mange likhetstrekk med et NCE. Dette er igjen et eksempel på et mulig samarbeid som vil involvere to høgskoler og to ekspertsentre. En utfordring i samarbeidet mellom akademia og næringslivet er at tidshorisonten kan være svært forskjellig. Næringslivet opererer ofte med knappe tidsmarginer og er avhengig av et raskt svar på spørsmålet om deltakelse i et samarbeidsprosjekt. På et universitet eller en høgskole er de aller fleste forskerne i en kort tidshorisont fullt opptatt med forpliktende gjøremål som undervisning(tidshorisont et år) og forskning (tidshorisont 1-4 år). En forutsetning for et fruktbart samarbeid er at det i forkant ryddes av tid til dette, men da må institusjonen være rimelig trygg på at oppdragene kommer. En annen utfordring er mangelfull kunnskap i næringslivet om kompetansen på de ulike potensielle samarbeidsinstitusjonene. Hvis det ikke på forhånd er opprettet personlig kontakt oppfattes det også ofte som vanskelig å få kontakt med de riktige miljøer eller personer på universitetet/høgskolen. Gjennom sin utdannings- og forskningsprofil har OFA-TEK alle muligheter til å gjøre seg kjent overfor potensielle samarbeidspartnere i Oslofjordregionen. Næringslivet bør ha en inngangsportal inn til OFA-TEK, og det bør opprettes et forskningsutvalg med representasjon fra hver av de fire OFA institusjonene. Forskningsutvalget får en koordinerende rolle overfor institusjonene, og forventes også å spille en aktiv rolle i å hente inn oppdrag og prosjektforslag fra næringslivet..

29 29 Vedlegg 10 Arbeidsnotat 28. februar 2011 Til (alfabetisk orden): Carl-Morten Gjeldnes, Direktør, HiØ Steinar Hurrød, Dekan Avdeling for ingeniørfag, HiØ Olav Refsdal, Direktør, HiVe Sidsel K. Solbrække, Dekan, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, HiVe Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap OFA Bakgrunn Forslaget om et Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap innenfor OFA er et resultat av tidligere diskusjoner og utprøvende samarbeid gjennom Faggruppen for Næringsutvikling, Entreprenørskap og Innovasjon (OFA), FoU-seminarene i OFA og møter innenfor Innovasjonsmiljøet i OFA (videokonferanse). Visjon Vår visjon er å etablere OFA som en nasjonal aktør innenfor innovasjon og entreprenørskap, både når det gjelder FoU og Undervisning. Tanken er å kople de eksisterende miljøene tettere sammen og styrke det eksisterende samarbeidet både innenfor forskningsprosjekt, skriveprosjekt og undervisning. Som samlet enhet vil et Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap få den nødvendige masse og bredde til å konkurrere om de større FoU-prosjektene og ha ressursene til å etablere de gode

30 30 studietilbudene. Ved å utvikle en tydelig agenda for utdannings- og forskningsvirksomheten vil man posisjonere seg som et attraktivt tilbud innen fagområdet. Vi ønsker en tilbakemelding fra OFA om dette er en aktuell tilnærming til å styrke samarbeid innenfor alliansen, og om det er vilje til å støtte samarbeidet i en oppstartsfase. Organisering Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap OFA er tenkt som en nettverksorganisasjon som samler den eksisterende FoU og undervisning, og som gjennom praksis etablerer nye aktiviteter. Nettverket handler om kompetanse og ikke lokalisering. Vi ser det som en styrke at innovasjonsmiljøene har tilhørighet i de enkelte institusjonene, ulike fakultet og ulike fagdisipliner. Av praktiske grunner starter vi opp med Østfold og Vestfold, men ambisjonen er at samarbeidet inkluderer hele OFA. Vi vil fra starten av informere aktivt i aktuelle fagmiljø ved de to andre partnerne, men vi legger vekt på at fagmiljøene selv velger når og i hvilken form de ønsker å bidra i Nettverket. Vi samarbeider allerede i dag både innenfor FoU gjennom kandidater i EDWOR II PhD-program i, VRI prosjekter ii og Sammenlignende studier, og undervisning gjennom seminar, undervisning av emner og studentprosjekter i bedrift på tvers av høgskolene. Vi ønsker å ta dette samarbeidet videre gjennom det nye Nettverket for Innovasjon og Entreprenørskap. Vi ønsker også å bruke det nye Nettverket til å initiere nye aktiviteter, aktiviteter som ville vært vanskelig for det enkelte miljø å gjennomføre. Oversikt over ressurser og prosjekter De innovasjonsfaglige miljøene i OFA er allerede i dag viktige bidragsytere innenfor utdanning, forskning og utviklingsaktiviteter. I løpet av de siste fem årene har høgskolene i OFA-samarbeidet betydelig styrket og utviklet sin innovasjonsfaglige kompetanse gjennom PhD utdanning og nyrekrutteringer. Således vil ett integrert nettverksbasert innovasjonsmiljø kunne posisjonere seg godt nasjonalt og internasjonalt.

31 31 Nettverket (pr ): Østf. Forskning* HiØ HiVe Synnøve Rubach Frode R Johansen Steinar Norman Andreas Brekke Sissel Larsen Bjørn Gitle Hauge Hong Wu Gunnar Andersson Synnøve Rubach Are Branstad Thomas Brekke Halvor Austenå Are Torkildsen Paal Aamaas Finn Ørstavik * Østfoldforskning er partner med HiØ innenfor både innovasjonsfaglig FoU og undervisning. Eksternfinansierte prosjekter og søknader for 2011 (pr ): HiØ/Østf. Forskning VRI I Interreg iii Skattefunn iv NUV HiVe VRI I VRI II NUV v Demosreg II (søknad sendt) Utdanning2020 (søknad sendt) RFF vi forprosjekt (som partnere) Diffusjon av urenheter i kabelisolasjon sammen med

32 32 Nexans (søknad sendt til Forskningrådet) Måling av oljelekkasje på sjøoverflaten v.h.a. optiske metoder sammen med Universitetet i St. Petersburg (søknad sendes til SiU, frist 1. februar 2012) Undervisning: HiØ Bachelor Innovasjon og prosjektledelse HiVe Erfaringsbasert Master i ledelse og innovasjon (oppstart 2012). Styret ved HiVe har bevilget strategimidler til utviklingen. Valgfag Studentbedrift (10 stp) 1-års dobbeltgrad for internasjonale studenter (1-5) Fleksibelt opplegg (4 år) for studenter i bedrift (3) Innovasjon og spredning (10 stp) (del av Tverrfaglig Master i samfunnsvitenskap). Valgfag Entreprenørskap (10 stp) for økonomi og ingeniør Valgfag Studentbedrift (10 stp) Aktiviteter våren 2011 Aktivitet Målgruppe Finansiering Søknad til forprosjekt april 2011 Innovasjon og entreprenørskap OFF vii /RFF Innovasjonsseminar Uke 18 Seminar og verdenskafe ledet av Lutz Becker, Nettverket. Åpen for studenter og fagpersonale, men begrenset antall plasser. Lokalt Lokalt

33 33 Karslrue Hochschule. 1 dags arrangement, Fredrikstad. Innovation Camp Uke 19 Forretningsplanutvikling i samarbeid med Høgskulan Vest/Innovatum Skriveverksted Uke 20 Case-skriving i fb. m. kompetanseheving og studieutvikling innen entreprenørskap (KSTE= OFA prosjekt finansiert av NUV) Åpen for studenter og fagpersonale, men begrenset antall plasser. Nettverket sammen med arbeidsgruppen for prosjektet KSTE OFA (HiØ skriver søknad) OFA (HiVe skriver søknad) Entreprenørskapskonferanse Entreprenørskapsutdanning København Universitet (28. april). Utarbeidelse av Masterprogram Ledelse og innovasjon PhD-seminar OFA: Seminar med presentasjon av innovasjonsfaglige arbeider. Utvikling av nytt betal-studium Innovasjon og entreprenørskap 15 stp. Innovasjonsmiljøet OFA. Vurdere HiØ/ØF representant i referansegruppa. Åpen for alle. Nettverket. Lokalt Lokalt OFA (Felles søknad) Lokalt/OFA På vegne av Nettverket Gunnar Andersson i Enterprise Development and Worklife Research programmet ved NTNU

34 34 ii Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, Forskningsrådet iii Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. iv Skattefunn er en ordning for å stimulere satsingen på FoU i næringslivet, administrert av Forskningsrådet. v NorgesUniversitetet, Kunnskapsdepartementets organ for å fremme IKTstøttet og fleksibel utdanning. vi Regionale forskningsfond vii Oslofjordfondet

35 35 Vedlegg 11 Forskning innenfor mikro- og nanosystem teknologi Description of the Micro-Nano System Technology research area The focus area of micro-nano research is mentioned below. In addition the new pre-projects from the Oslofjord fund will have a significance related to the research focus within micro-nano area at HiVe. The research at IMST is currently organised in research groups each having an appointed group leader. The groups are named: - MNEMS - Micro-Nano-Electro-Mechanical-Systems - MOEMS - Optical-Micro-Electro-Mechanical-Systems - RFMEMS Radio-Frequency-Micro-Electro-Mechanical-Systems - BIOMEMS BIO-Micro-Electro-Optical-Systems - MICROPOWER - FABRICATION, INTEGRATION, PACKAGING - NANOSYSTEMS INTEGRATION We see many interesting directions within applied micro- and nanosystems that also includes exciting new industrial opportunities. The following priority areas are now developed within the research groups: - MEMS for maritime applications (MNEMS) - Speckle-reduction devices for laser based projection systems (MOEMS) - Micro-instruments for in vitro and in-vivo use (BIOMEMS)

36 36 - Biosensors for medical diagnostics and environmental monitoring and control (BIOMEMS) - Energy harvesting from movement (MICROPOWER) - Super-capacitors for energy storage (MICROPOWER) - SLID-bonding technology (Au/Sn and Cu/Sn) for wafer-level-packaging - Nano-level interconnection and packaging Technology (NANOSYSTEMS) - Carbon nano-tubes as sensing material (NANOSYSTEMS) - TiO2 nanotubes and their applications (NANOSYSTEMS) Our laboratories are developed according to our strategy of having national laboratories for fabrication, integration and packaging within the national infrastructure network NorFab. Our MSTLab (microsystem lab) will be organized to serve our own education programmes and research projects and offer open access for the other academic players and industry in Norway, in particular for SME s and start-ups. With this policy the department will cover an adequate range of research activities in relation to our responsibilities as a university institution. The micro- and nanosystems area has already become very diverse and is now further developing to be of increasing importance for a large variety of application areas, industries and public institutions and services. We think it is better to cover fewer areas on a high international level, rather than spreading out on to many technologies and applications. But, at the end, it will be the individual researchers own ability and strength to develop and finance his/her areas of interest that makes the difference. The department s role is to perform industry relevant research and education within: - Micro- and nano scale sensors, actuators, mechanical structures, fluidic systems and energy devices

37 37 - Materials and processes to be used for integration of such devices into complete micro- and nano systems - Application of such systems in industrial products and services for the best of society Our vision is: - To be a research institution of high international standard within applied micro- and nanosystems technology Our goals: - To be a central unit for applied research and education of importance for several other disciplines within HiVe and a future university - To be an important part of the research community within micro- and nanotechnology in Norway - To be an attractive partner for Norwegian industry by offering R&D services, development of prototypes, consulting and research driven education. In order to reach our goal the strategy is containing the following elements: - The applied research shall target new innovative micro- and nano systems - Active seeking the best partners and forming consortiums as base for writing good applications when applying for funds to research projects. - Focus on publishing in international journals and conferences. - A clear role within the national graduate school Nanotechnology for Microsystems based a complementary profile within the cooperation with NTNU, UiO and SINTEF. - An active role and close cooperation with the industry partners in the national cluster project NCE-MNT based on agreements. - Extensive international cooperation with a few selected leading universities with research and graduate education of high relevance to our own.

38 38 - Cost efficient research infrastructure with a small state-of-the-art clean room facility for fabrication of 3D interconnections, packaging and characterization of Micro- and Nano Systems (MSTLab) and lab-on-chip solutions. - Access to processing of wafers with sensors, actuators and micro energy sources through agreements with NTNU, UiO, SINTEF, industry partners, international academic institutions and industrial foundries (NorFab). Evaluation of Norwegian Research in ICT IMST, Vestfold University College - Gradually develop a patent portfolio, a patent policy and outputs as base for industrial innovation and commercialization Oslofjord funded Pre-Projects: Free-standing TiO2 nanotube membranes and their applications for photoelectrocatalytic water treatment Micro Electro-Mechanical Oscillator Resonator Real-time quantitative IMRAMP microfluidic system: CHI-NOR collaborative BioMEMS research on monitoring waterborne pathogens Novel Uncooled Terahertz Edge Emitting Laser Concepts On-going Projects: New Packaging Methods for Smart Implantable Microsensors Oslofjordfund Low-cost and high-performance wafer-level metal bonding for encapsulation and packaging of next generation micro and nanodevices Oslofjordfund/Sensonor

39 39 HICFODS (Hybrid Integrated Components For Optical Display Systems) NFR/Polight ReMi (Fine Pitch Interconnect of Microelectronics and Microsystems for use in Rough Environments) NFR/SINTEF De-Specle NFR/Projection Design Mosquito A technology platform for Nano UAVs NFR /PROXDYNAMICS AS SelfPocnad (Development of a Point of Care DetectionUnit, Microfluidic Chip and Self-sampling Device for Cervical Cancer Screening) EU 7 th frameprogram/norchip FBAR ESA/Norspace Micro energy harvesters (Device concepts for micro energy harvesting) NFR NCE micro- og nanoteknologi VFK/Innovasjon Norge/MTI as

40 40 Vedlegg 12. Materialteknologi ved HiØ Store, flytende og lastbærende konstruksjoner bygget i PE materialer I de siste par årene har det blitt utarbeidet flere flyende prototype konstruksjoner hvor konstruksjonsmaterialet i sin helhet er PE100 eller tilsvarende materialkvalitet. Felles for disse konstruksjonene er at de er sammensatte konstruksjoner, hvor både ekstrudersveis og speilsveis benyttes som sammenføyningsteknikk, samt at konstruksjonene blir utsatt for bølgebelastninger over mange år. Til nå har denne typen PE stor sett blitt anvendt i VA systemer og tilhørende komponenter liggende på bl.a. havbunnen. Belastningen på slike forsyningssystemer er godt dokumentet, da det er blitt utført betydelige FoU arbeider både nasjonalt og internasjonalt på vann og avløpsanlegg i PE. Når det kommer til hvordan PE oppfører seg under alternerende strøm- og bølgebelastning og varierende spenningsamplitude i vannskorpen finnes det ikke en egen beregningsmetodikk for dette. Det mangler både tilstrekkelige SN kurver, og kunnskap om koplingen mellom siging og utmatting ved varierende spenningsamplituder. Forskningsarbeidet vil fokuser på å: - fremskaffe nødvendige materialparameter (Litteratur søk og egne forsøk). - fremskaffe et teoretisk grunnlag for å kunne analyse koplingseffekten mellom siging og utmatting for PE konstruksjoner utsatt for strøm og bølgebelastninger. - utarbeide retningslinjer (design guide) for design og dimensjonering av store flytende konstruksjon i PE. Samarbeidspartnere vil være: HIØ, ØPD Solutions as (Statthelle, Telemark), FiReCo as (Fredrikstad, Østfold). Brokonstruksjoner basert på FRP komposittmaterialer Vegdirektoratet har et uttalt ønske om flere alternative konstruksjonsmaterialer til bruer enn stål, tre og betong, som benyttes i dag. Motivasjonen er dels av estetisk art, ved at man ønsker en større variasjon i geometrisk utforming og overflatebehandling, men også for å kunne øke konkurransen på tilbydersiden og eventuelt å redusere vedlikeholdskostnadene. I den forbindelse skal man se på muligheten av å kunne bygge kjørebruer i FRP komposittmaterialer i Norge. Til nå har man kun fått realisert én gang- og sykkelbru, i Fredrikstad. Neste naturlig mål er å demonstrere at det er mulig å realisere kjørebruer med spenn opp til 50m. I et tidligere forskningsprosjekt, i regi av Borg Plast-Net, har man utviklet en dimensjoneringsstandard og tre hovedbæresystemer for FRP bruer inntil 40m. Det som gjenstår