Oslofjorden Teknologiutdanning OFA-TEK. Forskningsstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslofjorden Teknologiutdanning OFA-TEK. Forskningsstrategi"

Transkript

1 1 Oslofjorden Teknologiutdanning OFA-TEK Forskningsstrategi

2 2 Innholdsfortegnelse Visjon 3 Mål 3 Nærmere beskrivelse av faglige hovedstrategier 5 Vedlegg 1 Miljø- og energiteknologi 5 Vedlegg 2 Mikro- og nanosystemteknologi 11 Vedlegg 3 Maritim teknologi, drift og innovasjon 13 Vedlegg 4 Systems Engineering 15 Vedlegg 5 Anvendt informatikk 16 Vedlegg 6 Nærmere beskrivelse av prioriterte kvalifiseringsområder for forskning 19 - Helse- og velferdsteknologi 19 - Kvanteteknologi 20 - Innovasjon og entrepenørskap 20 - Materialteknologi 22 Vedlegg 7 Nærmere beskrivelse av tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) 23 - Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur 23 - Bærekraftig Oslofjord. Utfordringer i grensen hav land 25 Vedlegg 8 Prioriterte områder for samarbeid 26 Vedlegg 9 Industrinær forskning samarbeid med nasjonale ekspertsentre i regionen 27 Vedlegg 10 Nettverk for innovasjon og entrepenørskap OFA. Notat fra HiØ 29 Vedlegg 11. Forsking innenfor mikro- og nanosystem teknologi. Notat fra HiVe 35 Vedlegg 12. Materialteknologi ved HiØ 40 Vedlegg 13. Løpende prosjekter innenfor de prioriterte forskningsområdene 43 Vedlegg 14. Oversikt over vitenskapelige stillinger i OFA-TEK 49

3 3 Visjon OFA-TEK skal være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte områdene. Forskningen skal være av høy kvalitet til beste for samfunnet. Gjennom grunnleggende matematisknaturvitenskapelig forskning skal den industrinære forskningens kunnskapsmessige basis vedlikeholdes og videreutvikles. Mål 1. OFA-TEK skal utvikle en organisasjon og organisasjonskultur som gjør det mulig å satse på forskning OFA-TEK skal: - Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen - Sørge for at de gode forskertalentene får mer tid til å drive forskning - Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publikasjonspoeng per fagårsverk - Etablere robuste selvgående forskergrupper internt og mellom institusjonene i OFA samarbeidet - Prioritere forskergruppenes behov for oppdatert vitenskapelig utstyr og infrastruktur - Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen 2. OFA-TEK skal konsentrere forskningen om hovedområder med stort potensial for innovasjon og bærekraftig utvikling OFA-TEK har fem hovedstrategier som representerer en videreføring og videreutvikling av eksisterende virksomheter. Dette er: - Miljø- og energiteknologi Hovedmålet for forskningen er å danne grunnlaget for å utvikle nye strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger, bærekraftige kraftforsyningssystemer og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og framtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser. Dette omfatter også bærekraftig produksjon og utnyttelse av energi, og utvikling av helhetlige transportsystemer - Mikro- og nanosystemteknologi Dette er industrirettet forskning på mikro- og nanoskala sensorer, aktuatorer o. a., og på de materialer og prosesser som kan benyttes til å integrere slike komponenter til komplette mikroog nano systemer. - Maritim teknologi, drift og innovasjon Dette er forskning med det mål å fremme innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Forskningen skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine

4 4 kunnskapsmessige fortrinn. Hovedforskningsområdet er sentrert om human factors, samspill mellom menneske, teknologi og organisasjoner (MTO). - Systems engineering Systems Engineering er et tverrfaglig forskningsfelt som fokuserer på forståelse og implementering av komplekse teknologiske prosjekter. Dette handler om arbeidsprosesser og verktøy nødvendig for å håndtere komplekst sammensatte teknologiske systemer. - Anvendt informatikk Målet for FoU-virksomheten er å utvikle fremtidsrettede IKT-løsninger og bidra til forskning innen anvendt informatikk, på internasjonalt nivå. Hovedfokuset for IKT-forskningen i OFA er på problemstillinger fra næringsliv/industri, og på utfordringene fra et gjennomdigitalisert informasjonssamfunn i stadig endring. Det er videre under oppbygging tre kvalifiseringsområder som forventes å være av stor samfunnsmessig betydning. Karakteristisk for disse områdene er at de til dels er sterkt tverrfaglige og til dels er mer grunnleggende av natur. Kvalifiseringsområdene er: - Helse- og velferdsteknologi - Kvanteteknologi - Materialteknologi Miljø- og energiteknologi er et meget omfattende forskningsområde som dekker den fysiske infrastrukturen i samfunnet (bygninger/konstruksjoner, vannforsyning og avløp, anlegg for transport og samferdsel, anlegg for produksjon og forsyning av energi m.m.). OFA-TEK ønsker å sette fokus på systemer og systemtenkning, og ved å ta utgangspunkt i Oslofjordregionens spesielle utfordringer beskrive to tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) som omfatter flere av de strategiske forskningsområdene: 1. Bærekraftig Oslofjord. Utfordringer i grensen hav-land. 2. Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur. OFA-TEK representerer et teknologisk miljø av betydelig størrelse som i stor grad driver industrirelatert forskning. Vi ønsker å bidra til at resultater fra forskningen raskest mulig kommer til anvendelser og økt verdiskapning for samfunnet. Dette forutsetter gode samarbeidsformer mellom bedrifter og OFAinstitusjonene. Forskningens innovasjonspotensiale skal tillegges betydelig vekt, og innovasjon og entrepenørskap blir en overordnet føring for all industrirettet forskning innenfor OFA-TEK. Tre nasjonale ekspertsentre (NCE) er etablert innenfor Oslofjordalliansens nærområde. Dette er: - NCE Smart Energy Markets (Halden/Østfold) - NCE Micro- and Nanotechnology (Horten/Vestfold) - NCE Systems Engineering (Kongsberg/Buskerud) Sentrene representerer de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. OFA-TEK har som målsetting å være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte

5 5 områdene. Videre utvikling av prosjektsamarbeidet mellom OFA-TEK og de nasjonale ekspertsentrene vil gis høy prioritet framover. Nærmere beskrivelse av hovedområder, kvalifiseringsområder, tematiske områder og tiltak for å fremme innovasjon og entrepenørskap følger i vedlegg.

6 6 Nærmere beskrivelse av aktuelle forskningsområder Vedlegg 1 Miljø- og energiteknologi Utvikling av nye bærekraftige teknologier og løsninger krever flerfaglig tilnærming. Eksempler på aktuelle forskningsområder er: Klimaendringer og konsekvenser for infrastrukturen Studier viser at forventede klimaendringer vil gi økte flomskader i norske byer. I OFA forskes det på hvordan dette kan håndteres best mulig. Klimaendringer og fortetting i byene bidrar begge til siste års negative trend med dramatisk økende flomskader. Fram mot århundreskiftet vil antall flomskadde bygninger gå mot en fordobling Oddvar Lindholm/Jarle Bjerkholt: Konsekvenser av flomskader i byer som følge av klimaendringer. htpp:/www.umb.no/imt/artikkel Bruk av nye materialer og teknologi Forskere i OFA utvikler modeller for hvordan fuktighet, temperatur, regn og vind bryter ned en bygningsfasade. Regnemodeller for snølast på tak er utviklet på basis av 30-års målinger.

7 7 Klimaforhold og komfort rundt bygninger i bykvartal kan beregnes vha. avanserte numeriske modeller. Modellberegninger av potensiell soppvekst på en trevegg plassert i Mo i Rana. Thomas Thiis/Tormod Aurlien: Klima, klimaendringer og bygninger. htpp:/www.umb.no/imt/artikkel/ Simulert snøfordeling på taket av en idrettshall i Oslo. Thomas Thiis/Tormod Aurlien: Klima, klimaendringer og bygninger. htpp:/www.umb.no/imt/artikkel/

8 8 Utvikling av ny teknologi for desentraliserte avløps-, avfalls- og energisystemer, og integrasjon av disse i eksisterende og framtidige bygg OFA arbeider med kretsløpbaserte avløps- og avfallsbehandlingssystemer for resirkulering av næringsstoffer og vann, begrensning av klimagassutslipp og gjenvinning av energi og stoff. Skjematisk framstilling av en kretsløpbasert bygning med integrerte teknologiske løsninger. Framstilling: Arve Heistad Effektiv energiutnyttelse i bygg Bærekraftige kraftforsyningssystemer som distribuert kraftproduksjon som inneholder småvannkraft og vindkraftanlegg, utvikling av ny kabelteknologi for å kople disse produsentene sammen på en energieffektiv og optimal måte, energi og effekt effektivisering av distribusjonssystemer v.h.a. smartgrid. Helse og omsorg (smarthus) Livsløpplanlegging og gjenvinning, LCA analyser. Optimal utnyttelse og minimal miljøbelastning. Helhetlige systemløsninger

9 9 Energiteknologi I OFA forskes det på hvordan en kan produsere bio-olje på en CO2 nøytral måte. Saltsmeltepyrolyse er en form for termokjemisk konvertering der biomassen dekomponerer ved å varmes opp i en saltsmelte uten tilgang på luft. OFA forsker Espen Olsen fra UMB med en flaske pyrolyseprodusert bio-olje. Foto: Ingunn Burud Institutt for Matematiske realfag og Teknologi ved UMB har utstyr for karakterisering og testing av solcellewafere, bl. a. hyperspektralt kamera og solsimulator. Kameraet registrerer levetiden til minoritetsladningsbærerne, som avhenger av renheten i krystallen.. 3-D bilde av solcellewafer fra hyperspektralt fotoluminiscense kamera. Biogass produseres i reaktorer ved nedbrytning av biologisk materiale under kontrollerte forhold. Ved å forbehandle biomassen i dampeksplosjonsanlegg kan biogassutbyttet fra tungt nedbrytbare stoffer som lignin og hemicellulose økes betraktelig.

10 10 Dampeksplosjonsanlegg for tungt nedbrytbare organiske stoffer. Laboratoriereaktorer for testing av biogasspotensial.

11 11 Vedlegg 2 Mikro- og nanosystemteknologi Forskningen innen mikro- og nano system teknologi ved HiVe er meget tverrfaglig, og rettet mot: - utvikling av nye sensorer, aktuatorer, mekaniske strukturer osv. - byggemetoder, prosesser og teknikker for integrasjon av disse enheter til komplette mikro- og nanosystemer. -anvendelser av disse systemer i industrielle produkter. Automatisert plattform for analyse og deteksjon av livmorhalskreft til bruk på legekontorer nær pasienten (Point of care). (selfpocnad) Mosquito: Utvikling av Nano UAS (Unmanned Aircraft System). Nano UAV er mindre enn 75 mm og veier under 10 gram. Følgende forskningsområder er gitt høy prioritet: - Mikro- og nano elektromekaniske systemer for maritime applikasjoner - Optiske mikro- elektromekaniske systemer - Medisinske sensorer, mikro- og nanosystem for biologiske applikasjoner

12 12 - Mikro- og nanosystemer for energihøsting - Super kondensatorer for energilagring - Konstruksjonsteknikker for nanosystemer - Bruk av karbon og TiO2 nanorør i nanosystemer Forskergruppene disponerer avanserte laboratorier som etter nærmere avtale også kan gjøres tilgjengelige for andre forskningsinstitusjoner samt industri. For nærmere beskrivelse av forskningen og forskningsstrategiene, se vedlegg 10. Implanterbar sensor for aktiv hjerteovervåkning. Bildet viser dagens utprøvde sensor, og neste generasjons sensor som er kraftig forminsket.

13 13 Vedlegg 3 Maritim teknologi, drift og innovasjon Den maritime forskningen har fokus på de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de tre sentrale innovasjonsområdene Miljø Avansert logistikk og transport Krevende miljøvennlige maritime operasjoner. SIMSAM som et utviklingsverktøy, samhandling og utvikling I skapende omgivelser. Av spesiell interesse er de systemer som produserer og håndterer elektronisk informasjon om bord på fartøyer og maritime installasjoner, inkludert styrings- og kontrollsystemer, samt dataflyten inn til land, og hvordan disse dataene brukes til drift, optimalisering, styring, utvikling etc. i den landbaserte virksomheten. Et høyt prioritert FoU område er: - Integrated Operations (IO) for green shipping IO er et samlebegrep for en visjon om kontrollromsdrift der all desentralisert informasjon (tekniske sensorer, bilde/lydoverføring m.m.) samles i et kontrollsenter. IO stammer fra offshorevirksomhet, men kan være en interessant visjon for maritim sektor. Aktuelle forskningsområder kan være Optimalisert framdrift, forbruk og utslipp (vann og luft)

14 14 Tilstandsovervåking, nye sensorer og måleutstyr Bruk av simulator for å trene på konseptet - Maritime Human Factors Konsekvenser av ulykker som kan kategoriseres som Human Factors ulykker kan bli enorme. Sentrale problemstillinger er hvordan mennesker tenker, handler kommuniserer og lærer i et komplekst system. Design av tekniske grensesnitt, samt design av arbeids- og organisasjonsprosesser er sentralt. Simulering og samhandlingslaben-oilspill scenario(simsam/markis) Maritime kontrollsystemer for framtiden

15 15 Vedlegg 4 Systems engineering Som eksempel på verktøy som brukes innenfor systems engineering kan nevnes systemmodellering og simulering, systemoppbygging, systemanalyse, statistiske analyser, sikkerhetsanalyse o. a. Definisjon, karakterisering og forståelse av system og subsystem, og hvordan disse vekselvirker med hverandre, er et av målene i Systems Engineering. Systems Engineering kan anvendes på alle typer av komplekse teknologiske systemer fra design av romstasjoner til design av integrerte elektroniske kretser på mikro og nanonivå. Eksempler på anvendelser av Systems Engineering, hentet fra Kongsberg industrien. Aktuelle forskningsområder er: - Kunnskapsbasert utvikling (KBD-Knowledge based development) - Kunnskapsbasert produksjon (Lean product development) - Elektrifisering av veitransporten - Helseteknologi

16 16 Vedlegg 5 Anvendt informatikk Informatikkforskningen i OFA har en anvendt profil, og fokuserer på to hovedområder: Næringslivs- og industrirettede anvendelser Informasjonssamfunnet og digitale omgivelser Det er hovedsakelig IKT-miljøene på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg, og Høgskolen i Østfold, Halden, som faller inn under dette hovedområdet for teknologiforskning i OFA. Både kompetansesammensetningen i fagstabene og den vitenskapelige produksjonen innen anvendt informatikk i OFA er relativt god. Det er også et nært og godt samarbeid med regionalt næringsliv, spesielt med bedriftene tilknyttet de to Norwegian Centres of Expertise på Kongsberg (Systems Engineering) og i Halden (Smart Energy Markets), Næringslivs- og industrirettede anvendelser Sentrale fagområder for næringslivs- og industrirettet FoU innen IKT er: Automatisk programmering Haldenmiljøet er i den internasjonale forskningsfronten på dette området, innen både grunnforskning og anvendelser. Aktiviteten er basert på systemet ADATE Automatic Design of Algorithms Through Evolution som regnes som verdensledende. Anvendelsesområdet er svært bredt, fra forbedring av algoritmer for NP-komplette problemer til klassifisering, mønstergjenkjenning og prediksjon. NCE Halden bruker teknologien bl.a. til predikering av prisutvikling i energimarkedet. Embedded Systems Et embedded system ( innesluttet system ) er et datasystem konstruert til å utføre en eller noen få dedikerte oppgaver eller funksjoner. Embedded systems finnes i nær sagt alt forbrukerelektronisk Den moderne bilen er et typisk eksempel på et komplisert system med en rekke embedded komponenter som styres av sikkerhetskritisk programvare utstyr, kommunikasjonssystemer, transport- og kontrollsystemer m. m. Forskningsutfordringene ligger i å finne riktig forhold mellom fysisk størrelse, produksjonskostnad, ytelse og driftssikkerhet. Forskningen innen embedded systems er konsentrert på Kongsberg og foregår i nært samarbeid med NCE-bedrifter som Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive og Volvo Aero Norge. Sikkerhetskritisk programvare HiØ og Institutt for Energiteknikk i Halden har lenge drevet FoU-samarbeid om programvare for styring, overvåking og kontroll av sikkerhetskritiske systemer som f.eks. atomreaktorer og flytrafikk. Fagområdet er også høyaktuelt for NCE Halden bl.a. i forbindelse med grid for energidistribusjon.

17 17 Roboter og Industriell IT Fagmiljøene både på Kongsberg og i Halden bruker roboter og industrielle IT-systemer i undervisning og FoU, ofte sammen med industripartnere og med bedriftene som læringsarena for studentene. IKT, energi og miljø Dette er en ny satsing ved HiØ i samarbeid med NCE Halden, der spesielt innholdet i dataingeniørstudiet vris mot grønn IKT. Det er bl.a. bygget opp en lab med en prototype på et Smarthus der energiforbruket kan styres og optimaliseres fra nettbrett eller mobiltelefoner.

18 18 Informasjonssamfunnet og digitale omgivelser Førsøk ved HiØ der skoleelever deltar i uttesting av den GPS-baserte mobilapplikasjonen Foxhunt. Testpersonene bruker mobiltelefoner til å samarbeide om å fange virtuelle rever som løper innenfor et begrenset område. Applikasjonen og testresultatene er publisert bl.a. på den anerkjente ACMkonferansen MobileHCI. FoU-aktivitetene innen dette området drives for det meste ved avdeling for informasjonsteknologi i Halden: Mobile anvendelser og The Universal Device Forskningsgruppen for mobile anvendelser jobber både med utvikling av programvare og med studier av hvorledes teknologien og brukerne påvirkes av hverandre. Sentrale emner er utforming av grensesnitt (HCI), sosiale media, brukergenererte systemer, lokal og global kollaborasjon, informasjonsdeling og åpne, fritt tilgjengelige systemer. Prosjektet The Universal Device, som er et av to satsingsområder for forskning ved HiØ, drives av denne forskningsgruppen. Digitale læringsomgivelser FoU innen IKT og læring omfatter både teori/metode og utvikling av lærings- og publiseringssystemer. I tillegg er det noe forskning innenfor informatikkdidaktikk. Multimediaformidling og informasjonsarkitektur HiØ er et nasjonalt kompetansesenter for utvikling og drift av bredbåndstjenester og multimediaformidling med åpne standarder, med FoU-oppdragsgivere som Uninett, NRK, Norsk Filminstitutt og Stortinget. Det er også betydelig aktivitet innenfor digitalisering, modellering og formidling av store menger (spesielt kulturell) informasjon.

19 19 Vedlegg 6 Nærmere beskrivelse av faglige kvalifiseringsområder for forskning Helse- og velferdsteknologi Dette er et stort og komplekst område der mennesket - brukeren av teknologien - må settes i fokus. Den demografiske utviklingen og de helsefaglige utfordringene denne medfører setter store krav til brukervennlige teknologiske løsninger. Intelligente omsorgsboliger, utforming av letthåndterlige hjelpemidler m.m. Helsepersonellet som har daglig kontakt med de ulike brukergruppene fra unge funksjonshemmede til eldre demente, må definere utfordringene og problemene overfor teknologer og ingeniører. Relevante forskningsoppgaver må utformes og prioriteres. Utviklingen av helse- og omsorgsteknologier må skje i løpende samarbeid med helsepersonell. Aktuelle forskningsområder er: - Innovasjon i helsesystemer (Health System Innovation HSI) - Livslang helse (Lean Life ) - Intervensjon i systemperspektiv - Lean helseteknologi - Tjenesteinnovasjon Hvordan kan ny teknologi bidra til at eldre mennesker kan bo lengre i sitt eget hjem i trygge og gode omgivelser? Utfordringene er de samme på begge sider av fjorden, og må løses i et samarbeid mellom teknologer og helsepersonell. OFA-TEK ønsker å gi sitt bidrag her. Bildene er hentet fra nettsiden til Borg Innovasjon.

20 20 Tema Klar for eldrebølgen, presentasjon av Bjørn Horten for nettverket i helse- og omsorgsinnovasjon, Kvanteteknologi/-informatikk Datamaskiner består av byggeklosser som blir stadig mindre. De minste komponentene nærmer seg nå en størrelse hvor kvantemekanisk beskrivelse må tas i bruk. Dette byr på nye utfordringer, men også nye muligheter. Forskningsfeltet kvanteinformatikk dreier seg om hvordan informasjon kan behandles og overføres i nanoteknologiske systemer. Ved hjelp av kvanteinformatikk kan man utvikle datamaskiner og kommunikasjonssystemer som utfører oppgaver som er umulige med dagens system. Kvanteteknologien bygger generelt på kvantemekanisk grunnforskning, og er derfor en påbygning til moderne kvantefysikk og matematikk. Aktuelle forskningsområder er: - Kvantemeteorologi - Kvantesensorer - Kvantecomputere - Kvantekryptografi - Kvantekommunikasjonsteori - Kvanteinformasjonsteori - kvanteavbildninger Innovasjon og entrepenørskap Innovasjon kan defineres som en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, anvendelser eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi. For å gjøre en idé eller oppfinnelse til en innovasjon må man vanligvis kombinere flere typer kunnskap og ressurser. Mangel på enkelte ressurser eller mangel på kunnskap kan føre til at innovasjoner forsinkes eller ikke realiseres. Lønnsomheten kan avhenge av andre innovasjoner som ennå ikke er lansert i markedet. Innovasjon skjer i alle næringer, i offentlig og privat sektor, i alle typer virksomheter og innenfor alle teknologier.

21 21 Bedrifters innovasjons- og utviklingsevne er i økende grad et resultat av deres evne til å aktivt trekke på ideer og spesifikke kompetanser fra sine omgivelser. På teknologiområdet er FoU drevet innovasjon svært viktig. Dette forutsetter gode samarbeidsformer mellom bedrift og relevante FoU -institusjoner, uavhengig av om bedriften har egen forskningsavdeling eller ikke. OFA-TEK representerer et teknologisk miljø av betydelig størrelse som i stor grad driver industrirelatert forskning. Vi ønsker å bidra til at resultater fra forskningen raskest mulig kommer til anvendelser og økt verdiskapning for samfunnet. Tiltak: - Etablering av Nettverk for Innovasjon og Entrepenørskap (se vedlegg 4). Dette omfatter: Samarbeid om undervisning og FoU Samarbeid om eksternfinansierte prosjekter Innovation Camp (videreutvikling av campus-prosjekt ved HiØ) - Vedlikehold av inkubatorprosjektene etablert i regionen - Opprettelse av enhet for vitenskapsoverføring - Systematisk samfunnskontakt for å undersøke behov, spesielt innenfor helse og velferd Simulerings og scenariosenteret på Remmen i Halden vil gi unike muligheter for bedrifter eller offentlige institusjoner som arbeider innenfor energihandel eller tilgrensende virksomheter.

22 22 Materialteknologi Materialteknologi er et bredt forskningsområde i rivende utvikling. Nye materialer og anvendelser ser dagens lys gjennom at komplekse materialer blir utviklet ved hjelp av bl.a. mikro- og nanoteknologi. Aktuelle forskningsområder i materialteknologi er: Metalliske materialer Plast og kompositter Utvikling av fononiske/soniske materialer ( lydløse materialer ) - Metalliske materialer Forskning rettet mot problemstillinger i forbindelse med kabelteknologi (Nexans) og reaktorsikkerhet (IFE-Halden). - Plast og plastkompositter Dette arbeidet kan deles inn i to områder. 1. Store, flytende og lastbærende konstruksjoner bygget i PE materialer 2. Brokonstruksjoner basert på komposittmaterialer - Utvikling av fononiske/soniske materialer ( lydløse materialer ) og dens anvendelser i maritim og vindkraft teknologi Forskningsarbeidet har følgende målsettinger: - etablere et fagmiljø/kompetansesenter og en klynge/nettverk - utvikle lydløse materialer med selektive hørbare frekvensområder Høgskolen i Østfold har et unikt akustikk laboratorium for måling av materialers akustiske egenskaper samt måleutstyr for vibrasjon og støy

23 23 Vedlegg 7 Nærmere beskrivelse av tverrfaglige tematiske områder ( case studies ) Tematiske områder ( case studies ) innenfor miljø- og energiteknologi De tematiske områder krever flerfaglig innsats for å utvikle bærekraftige løsninger. Systemkunnskap er viktig for å sikre en helhetlig forståelse av problemområdene. Forskningsområdene tar utgangspunkt i Oslofjordregionens utfordringer, men resultatene vil være overførbare til regioner med tilsvarende demografisk utvikling og klimascenarier. Forskningen skal gi alliansen et felles løft og involvere næringsliv, offentlige myndigheter og akademia. Forskningen ivaretar både bredde og kjerneområder 1. Bærekraftige samfunn. Framtidas samfunn utviklet fra dagens infrastruktur. Bakgrunn Et velstandssamfunn kjennetegnes bl.a. ved gode boforhold, rent vann, trygg mat og tilgang på energi; goder som krever omfattende infrastruktur. En raskt voksende verdensbefolkning og endringer i klima fører til nye utfordringer med knapphet på viktige ressurser, økt miljøpåvirkning, økt helserisiko og større påkjenninger på konstruksjoner. Fremtidens bærekraftige infrastruktur skal utvikles for å takle disse utfordringene. Knapphet på rent vann er et økende problem. Produksjon av biomasse som vi i dag direkte eller indirekte (biodiesel, trekull, pellets m.m.) bruker til oppvarming vil konkurrere med matproduksjon. Vi må utvikle andre fornybare energikilder som ikke konkurrerer med matproduksjon, f. eks. geotermisk energi. En stadig eldre befolkning øker behovet for velferd- og omsorgstjenester, og det er ikke og vil heller ikke bli nok hjelpende hender til å takle denne utfordringen hvis vi ikke tenker nytt. Helse- og omsorgsteknologi må utvikles i nært samarbeid mellom teknologer og helsearbeidere Målsetting Hovedmålet med forskningen er å danne grunnlaget for å utvikle nye strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og fremtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser. Dette omfatter også bærekraftig produksjon og utnyttelse av energi, og utvikling av helhetlige transportsystemer Foreslåtte forskningsområder Klimaendringer og konsekvenser for infrastrukturen Eksempel: - flomskader, modellering av flom i byer som følge av økt nedbør og nedbørsintensitet - nedbrytning av byggematerialer - snølast på konstruksjoner Bruk av nye materialer og teknologi Eksempel: - store konstruksjoner basert på polyetylen og komposittmaterialer - bruk av mikro- og nanoteknologi til materialer - bruk av sensorer og IKT for styring og overvåking Utvikling av ny teknologi for desentraliserte avløps-, avfalls- og energisystemer, og integrasjon av disse i eksisterende og framtidige bygg Effektiv energiutnyttelse i bygg

24 24 - smartvinduer - materialer - energy smart grid Helse og omsorg (smarthus) Livsløpplanlegging og gjenvinning, LCA analyser. Optimal utnyttelse og minimal miljøbelastning. Helhetlige systemløsninger Energiteknologi - Brenselsceller - Biogass anaerob fermentering - 2. Generasjons biodiesel - Solceller Innføring av intelligente (toveis) strømmålere åpner for store muligheter når det gjelder energieffektivisering og forbrukernes holdninger til dette. SmartGrid konseptet utvides logisk fra et enkelt hus til et helt samfunn. FoU utfordringene ligger i skjæringspunktet mellom energi- /kommunikasjonsteknologi til økonomi og samfunnsfag. Her er store utfordringer, men også store muligheter, for OFA institusjonene.

25 25 Panasonic Corp. planlegger å bygge en smart town i Fujisawa, Japan. Bydelen skal romme 3000 mennesker (1000 husholdninger). Kilde: Semiconportal - Emerging Tech from Japan. 2. Bærekraftig Oslofjord utfordringer I grensen hav land Bakgrunn Oslofjorden er et felles anliggende for Oslofjordalliansen, den både skiller oss og fører oss sammen. Fjorden representerer en viktig transportåre og er en kilde til sjømatproduksjon, rekreasjon og friluftsliv. Fjorden representerer et sårbart økosystem som er svært utsatt i tilfelle ukontrollerte utslipp fra skip og industri på land. Befolkningsøkning og klimaendringer legger stort press på infrastrukturen, og økt hyppighet av flom vil medføre at urenset avløpsvann går rett i fjorden. Målsetting Hovedmålet med forskningen er å utvikle systemer og løsninger som kan bidra til å gi oss en renere fjord, øke sikkerheten ved maritime operasjoner og føre til ressursoptimale løsninger for transport land-sjø-land. Foreslåtte forskningsområder Renseteknologi - vann- og avløpsrensing - vanndistribusjon, sikring av kvalitet og infrastruktur - flytende renseanlegg for midlertidig eller permanent bruk - kunstige øyer med nullutslipp og netto energiproduksjon Oslofjordens økosystem - vannutskifting og strømninger - land- og havhevning - effekter på spredning av oljesøl eller utslipp (simulering/analyse, IKT systemutvikling) Utslippovervåking - overvåking utslipp og vannkvalitet/forurensing (simulering/analyse,bildeanalyse, sensorteknologi, satelittovervåking, IKT systemutvikling) - overvåking utslipp fra skip (FFI, mikro/nanoteknologi, bildeanalyse, IKT systemutvikling)

26 26 Maritimt Eksempel: - mer optimal forbrenning i skipsmotorer (sensorteknologi) - miljøvennlige hurtiggående småferger og transportskip for logistikk (Elann/LNG drift, lettvekt kompositt konstruksjoner) - havneutvikling (SIMSAM, simulering/analyse) koplet mot Interreg prosjektet Markis med Horten, Uddevalla og Fredrikstad havn) - bedre kontrollsystemer på skip for å redusere ulykker i maritime operasjoner (Maks prosjektet) - bedre maritim sikkerhet som følge av mer tverrfaglig samarbeid og fokus på Human Factors (SIMSAM) Vedlegg 8 Prioriterte områder for samarbeid Forskningsstrategien er et uttrykk for de fire OFA-institusjonenes interne prioriteringer. Utfordringen framover blir å identifisere områder av felles interesse, der en ved å sette sammen forskergrupper fra flere institusjoner kan løse forskningsutfordringer som en ikke ville ha klart ved å stå alene. De to tematiske områdene innen for miljø- og energiteknologi er eksempler på dette. Nedenfor følger en oversikt over fagområder der en ut fra eksisterende forskningsvirksomhet og ønske om videre utvikling, kan se muligheter for etablering av robuste forskergrupper. Oversikten er satt opp i uprioritert rekkefølge og er ikke fullstendig. Fornybar energi. HiBu forsker på brenselsceller og har utviklet et avansert laboratorium for grunnleggende brenselcelle- og materialforskning.. HiVe ved TekMar fakultetet forsker på mikro- og nanoteknologiske systemer, som er av stor betydning for utvikling av mikrobrenselceller.hiø forsker på hydrogenbaserte brenselsceller. UMB/IMT forsker på bioenergiteknologi, solceller, CO2 fangst..og offshore vindkraft. HiØ s forskning på lydløse materialer kan få stor betydning for videre utvikling av vindturbiner. OFA-TEK har bred kompetanse på området teknologi for fornybar energi. Det bør arbeides videre med etablering av en større forskergruppe og felles prosjektsøknader. Bærekraftig infrastruktur- vann og miljøteknikk UMB/IMT forsker på modellering av hydrologiske forhold som oversvømmelser i byer ved ulike klimascenarier samt tiltak for forebygging av flomskader og redusering av forurensingsutslipp. Videre teknologi for lokal rensing av avløpsvann i kombinasjon med avfallsbehandling, samt modellering av transport og oppfanging av virus og andre kollodiale partikler ved filtrering i porøse medier. HiVe arbeider med utvikling av sensorer til bruk bl. a.innenfor renseteknologi. Vannklyngen i Vestfold er en bedriftsklynge som organiserer mer enn 20 teknologibedrifter innen vann- og miljøteknikk.det bør arbeides videre med etablering av en større forskergruppe innen vann- og miljøteknikk, og utviklingen av FoU prosjekter i samarbeid med vannklyngen. Systems engineering-smartgrid/smarthouse/smarttowns Systems engineering kan anvendes på alle kompliserte teknologiske system. Innføring av intelligente toveis strømmålere og kretsløpbaserte teknologiske løsninger for fornybar energi og

27 27 VA endrer forbrukerrollen fra passiv (forbruker) til aktiv (produsent). I det kompliserte samspillet mellom ulike kilder og sluk i en bolig til samspillet mellom mange boliger/industrier kan systems engineering være et viktig verktøy. NCE Smart Energy Markets i Halden har SmartGrid som et viktig FoU område i samarbeid med bl. a. Østfoldforskning og HiØ..Etablering av en tverrfaglig forskergruppe i samarbeid med NCE Halden og NCE Kongsberg kan ha et stort potensial. Helse- og velferdsteknologi Det har vært holdt flere møter mellom de teknologiske fagmiljøene og de helsefaglige for å utvikle en felles plattform for samarbeide. En utfordring ligger i mangel på tverrfaglig kompetanse. Både helse og teknologi innenfor OFA har meget god kompetanse, men problemene ligger i å bruke og samordne kompetansen fra de to områdene til å utvikle ny kunnskap og nye tekniske løsninger innenfor helse- og velferdsteknologi..det er imidlertid sterk interesse fra begge miljøer om samarbeid, og området er høyt prioritert hos virkemiddelapparatet.spørsmålet er hva en skal starte med. På hvilket område er det mest å hente ved å bringe teknologer og helsepersonell sammen i et forskningsfellesskap? Det bør settes ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som kan gi svar på dette samt identifisere finansieringskildene og komme med forslag til FoU prosjekt. Vedlegg 9 Industrinær forskning -samarbeid med nasjonale ekspertsentre i regionen De tre høgskolene i OFA-TEK er akademiske partnere for de respektive nasjonale ekspertsentrene. NCE Smart Energy Markets i Halden har FoU-samarbeid med flere avdelinger ved Høgskolen i Østfold. NCE Mikro- og Nanoteknologi i Horten/Vestfold er tilknyttet ingeniøravdelingen ved Høgskolen i Vestfold, og NCE Systems Engineering i Kongsberg/Buskerud har utdanningssamarbeid med Høgskolen i Buskerud. I tillegg til dette har bedriftsklyngene samarbeid med de forskningsmiljøer som innehar kompetanse som bedriftene trenger, med NTNU og Sintef miljøene som de største bidragsytere her. Skal OFA-TEK realisere sin visjon om å være Norges fremste industrinære forskningsmiljø innen de prioriterte områdene, må ressursbruken samordnes. Næringslivet og især de nasjonale ekspertsentrene må oppfatte OFA-TEK som en kunnskapstilbyder, og det må være like lett for f. eks. NCE Micro- og Nanoteknologi å samarbeide med HiBu eller UMB, som det er å samarbeide med HiVe. NCE Mikro- og Nanoteknologi utvikler stadig mindre elektroniske sensorer og komponenter, som skal gi nøyaktig og pålitelig informasjon samtidig som de skal tåle store ytre påkjenninger. Kompleksiteten øker samtidig som kravet til nøyaktighet i produksjonen øker. NCE Systems Engineering Kongsberg fokuserer på realisering av komplekse teknologiske systemer og de prosesser som må utvikles for å få sike system til å funksjonere sik en kunde har forutsatt.

28 28 HiBu forsker på kvanteinformatikk, dvs. hvordan informasjon kan behandles og overføres i nanoteknologiske system. Dette er eksempel på et mulig OFA NCE samarbeid som vil involvere to ekspertsentre og to høgskoler. Går vi til NCE Smart Energy Markets i Østfold arbeider dette ekspertsenteret for realisering av et simulerings - og scenariesenter for energihandel. Ved HiVe er de i ferd med å realisere et simulerings- og scenariesenter for maritime operasjoner inkludert håndtering av ulykker til sjøs. Selv om bruksområdet er forskjellig har de grunnleggende problemstillingene (svært kompliserte systemer, håndtering av store informasjonsmengder i stressende situasjoner) mange likhetstrekk. Det maritime kompetansesenteret som bygges opp ved HiVe har mange likhetstrekk med et NCE. Dette er igjen et eksempel på et mulig samarbeid som vil involvere to høgskoler og to ekspertsentre. En utfordring i samarbeidet mellom akademia og næringslivet er at tidshorisonten kan være svært forskjellig. Næringslivet opererer ofte med knappe tidsmarginer og er avhengig av et raskt svar på spørsmålet om deltakelse i et samarbeidsprosjekt. På et universitet eller en høgskole er de aller fleste forskerne i en kort tidshorisont fullt opptatt med forpliktende gjøremål som undervisning(tidshorisont et år) og forskning (tidshorisont 1-4 år). En forutsetning for et fruktbart samarbeid er at det i forkant ryddes av tid til dette, men da må institusjonen være rimelig trygg på at oppdragene kommer. En annen utfordring er mangelfull kunnskap i næringslivet om kompetansen på de ulike potensielle samarbeidsinstitusjonene. Hvis det ikke på forhånd er opprettet personlig kontakt oppfattes det også ofte som vanskelig å få kontakt med de riktige miljøer eller personer på universitetet/høgskolen. Gjennom sin utdannings- og forskningsprofil har OFA-TEK alle muligheter til å gjøre seg kjent overfor potensielle samarbeidspartnere i Oslofjordregionen. Næringslivet bør ha en inngangsportal inn til OFA-TEK, og det bør opprettes et forskningsutvalg med representasjon fra hver av de fire OFA institusjonene. Forskningsutvalget får en koordinerende rolle overfor institusjonene, og forventes også å spille en aktiv rolle i å hente inn oppdrag og prosjektforslag fra næringslivet..

29 29 Vedlegg 10 Arbeidsnotat 28. februar 2011 Til (alfabetisk orden): Carl-Morten Gjeldnes, Direktør, HiØ Steinar Hurrød, Dekan Avdeling for ingeniørfag, HiØ Olav Refsdal, Direktør, HiVe Sidsel K. Solbrække, Dekan, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, HiVe Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap OFA Bakgrunn Forslaget om et Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap innenfor OFA er et resultat av tidligere diskusjoner og utprøvende samarbeid gjennom Faggruppen for Næringsutvikling, Entreprenørskap og Innovasjon (OFA), FoU-seminarene i OFA og møter innenfor Innovasjonsmiljøet i OFA (videokonferanse). Visjon Vår visjon er å etablere OFA som en nasjonal aktør innenfor innovasjon og entreprenørskap, både når det gjelder FoU og Undervisning. Tanken er å kople de eksisterende miljøene tettere sammen og styrke det eksisterende samarbeidet både innenfor forskningsprosjekt, skriveprosjekt og undervisning. Som samlet enhet vil et Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap få den nødvendige masse og bredde til å konkurrere om de større FoU-prosjektene og ha ressursene til å etablere de gode

30 30 studietilbudene. Ved å utvikle en tydelig agenda for utdannings- og forskningsvirksomheten vil man posisjonere seg som et attraktivt tilbud innen fagområdet. Vi ønsker en tilbakemelding fra OFA om dette er en aktuell tilnærming til å styrke samarbeid innenfor alliansen, og om det er vilje til å støtte samarbeidet i en oppstartsfase. Organisering Nettverk for Innovasjon og Entreprenørskap OFA er tenkt som en nettverksorganisasjon som samler den eksisterende FoU og undervisning, og som gjennom praksis etablerer nye aktiviteter. Nettverket handler om kompetanse og ikke lokalisering. Vi ser det som en styrke at innovasjonsmiljøene har tilhørighet i de enkelte institusjonene, ulike fakultet og ulike fagdisipliner. Av praktiske grunner starter vi opp med Østfold og Vestfold, men ambisjonen er at samarbeidet inkluderer hele OFA. Vi vil fra starten av informere aktivt i aktuelle fagmiljø ved de to andre partnerne, men vi legger vekt på at fagmiljøene selv velger når og i hvilken form de ønsker å bidra i Nettverket. Vi samarbeider allerede i dag både innenfor FoU gjennom kandidater i EDWOR II PhD-program i, VRI prosjekter ii og Sammenlignende studier, og undervisning gjennom seminar, undervisning av emner og studentprosjekter i bedrift på tvers av høgskolene. Vi ønsker å ta dette samarbeidet videre gjennom det nye Nettverket for Innovasjon og Entreprenørskap. Vi ønsker også å bruke det nye Nettverket til å initiere nye aktiviteter, aktiviteter som ville vært vanskelig for det enkelte miljø å gjennomføre. Oversikt over ressurser og prosjekter De innovasjonsfaglige miljøene i OFA er allerede i dag viktige bidragsytere innenfor utdanning, forskning og utviklingsaktiviteter. I løpet av de siste fem årene har høgskolene i OFA-samarbeidet betydelig styrket og utviklet sin innovasjonsfaglige kompetanse gjennom PhD utdanning og nyrekrutteringer. Således vil ett integrert nettverksbasert innovasjonsmiljø kunne posisjonere seg godt nasjonalt og internasjonalt.

31 31 Nettverket (pr ): Østf. Forskning* HiØ HiVe Synnøve Rubach Frode R Johansen Steinar Norman Andreas Brekke Sissel Larsen Bjørn Gitle Hauge Hong Wu Gunnar Andersson Synnøve Rubach Are Branstad Thomas Brekke Halvor Austenå Are Torkildsen Paal Aamaas Finn Ørstavik * Østfoldforskning er partner med HiØ innenfor både innovasjonsfaglig FoU og undervisning. Eksternfinansierte prosjekter og søknader for 2011 (pr ): HiØ/Østf. Forskning VRI I Interreg iii Skattefunn iv NUV HiVe VRI I VRI II NUV v Demosreg II (søknad sendt) Utdanning2020 (søknad sendt) RFF vi forprosjekt (som partnere) Diffusjon av urenheter i kabelisolasjon sammen med

32 32 Nexans (søknad sendt til Forskningrådet) Måling av oljelekkasje på sjøoverflaten v.h.a. optiske metoder sammen med Universitetet i St. Petersburg (søknad sendes til SiU, frist 1. februar 2012) Undervisning: HiØ Bachelor Innovasjon og prosjektledelse HiVe Erfaringsbasert Master i ledelse og innovasjon (oppstart 2012). Styret ved HiVe har bevilget strategimidler til utviklingen. Valgfag Studentbedrift (10 stp) 1-års dobbeltgrad for internasjonale studenter (1-5) Fleksibelt opplegg (4 år) for studenter i bedrift (3) Innovasjon og spredning (10 stp) (del av Tverrfaglig Master i samfunnsvitenskap). Valgfag Entreprenørskap (10 stp) for økonomi og ingeniør Valgfag Studentbedrift (10 stp) Aktiviteter våren 2011 Aktivitet Målgruppe Finansiering Søknad til forprosjekt april 2011 Innovasjon og entreprenørskap OFF vii /RFF Innovasjonsseminar Uke 18 Seminar og verdenskafe ledet av Lutz Becker, Nettverket. Åpen for studenter og fagpersonale, men begrenset antall plasser. Lokalt Lokalt

33 33 Karslrue Hochschule. 1 dags arrangement, Fredrikstad. Innovation Camp Uke 19 Forretningsplanutvikling i samarbeid med Høgskulan Vest/Innovatum Skriveverksted Uke 20 Case-skriving i fb. m. kompetanseheving og studieutvikling innen entreprenørskap (KSTE= OFA prosjekt finansiert av NUV) Åpen for studenter og fagpersonale, men begrenset antall plasser. Nettverket sammen med arbeidsgruppen for prosjektet KSTE OFA (HiØ skriver søknad) OFA (HiVe skriver søknad) Entreprenørskapskonferanse Entreprenørskapsutdanning København Universitet (28. april). Utarbeidelse av Masterprogram Ledelse og innovasjon PhD-seminar OFA: Seminar med presentasjon av innovasjonsfaglige arbeider. Utvikling av nytt betal-studium Innovasjon og entreprenørskap 15 stp. Innovasjonsmiljøet OFA. Vurdere HiØ/ØF representant i referansegruppa. Åpen for alle. Nettverket. Lokalt Lokalt OFA (Felles søknad) Lokalt/OFA På vegne av Nettverket Gunnar Andersson i Enterprise Development and Worklife Research programmet ved NTNU

34 34 ii Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, Forskningsrådet iii Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. iv Skattefunn er en ordning for å stimulere satsingen på FoU i næringslivet, administrert av Forskningsrådet. v NorgesUniversitetet, Kunnskapsdepartementets organ for å fremme IKTstøttet og fleksibel utdanning. vi Regionale forskningsfond vii Oslofjordfondet

35 35 Vedlegg 11 Forskning innenfor mikro- og nanosystem teknologi Description of the Micro-Nano System Technology research area The focus area of micro-nano research is mentioned below. In addition the new pre-projects from the Oslofjord fund will have a significance related to the research focus within micro-nano area at HiVe. The research at IMST is currently organised in research groups each having an appointed group leader. The groups are named: - MNEMS - Micro-Nano-Electro-Mechanical-Systems - MOEMS - Optical-Micro-Electro-Mechanical-Systems - RFMEMS Radio-Frequency-Micro-Electro-Mechanical-Systems - BIOMEMS BIO-Micro-Electro-Optical-Systems - MICROPOWER - FABRICATION, INTEGRATION, PACKAGING - NANOSYSTEMS INTEGRATION We see many interesting directions within applied micro- and nanosystems that also includes exciting new industrial opportunities. The following priority areas are now developed within the research groups: - MEMS for maritime applications (MNEMS) - Speckle-reduction devices for laser based projection systems (MOEMS) - Micro-instruments for in vitro and in-vivo use (BIOMEMS)

36 36 - Biosensors for medical diagnostics and environmental monitoring and control (BIOMEMS) - Energy harvesting from movement (MICROPOWER) - Super-capacitors for energy storage (MICROPOWER) - SLID-bonding technology (Au/Sn and Cu/Sn) for wafer-level-packaging - Nano-level interconnection and packaging Technology (NANOSYSTEMS) - Carbon nano-tubes as sensing material (NANOSYSTEMS) - TiO2 nanotubes and their applications (NANOSYSTEMS) Our laboratories are developed according to our strategy of having national laboratories for fabrication, integration and packaging within the national infrastructure network NorFab. Our MSTLab (microsystem lab) will be organized to serve our own education programmes and research projects and offer open access for the other academic players and industry in Norway, in particular for SME s and start-ups. With this policy the department will cover an adequate range of research activities in relation to our responsibilities as a university institution. The micro- and nanosystems area has already become very diverse and is now further developing to be of increasing importance for a large variety of application areas, industries and public institutions and services. We think it is better to cover fewer areas on a high international level, rather than spreading out on to many technologies and applications. But, at the end, it will be the individual researchers own ability and strength to develop and finance his/her areas of interest that makes the difference. The department s role is to perform industry relevant research and education within: - Micro- and nano scale sensors, actuators, mechanical structures, fluidic systems and energy devices

37 37 - Materials and processes to be used for integration of such devices into complete micro- and nano systems - Application of such systems in industrial products and services for the best of society Our vision is: - To be a research institution of high international standard within applied micro- and nanosystems technology Our goals: - To be a central unit for applied research and education of importance for several other disciplines within HiVe and a future university - To be an important part of the research community within micro- and nanotechnology in Norway - To be an attractive partner for Norwegian industry by offering R&D services, development of prototypes, consulting and research driven education. In order to reach our goal the strategy is containing the following elements: - The applied research shall target new innovative micro- and nano systems - Active seeking the best partners and forming consortiums as base for writing good applications when applying for funds to research projects. - Focus on publishing in international journals and conferences. - A clear role within the national graduate school Nanotechnology for Microsystems based a complementary profile within the cooperation with NTNU, UiO and SINTEF. - An active role and close cooperation with the industry partners in the national cluster project NCE-MNT based on agreements. - Extensive international cooperation with a few selected leading universities with research and graduate education of high relevance to our own.

38 38 - Cost efficient research infrastructure with a small state-of-the-art clean room facility for fabrication of 3D interconnections, packaging and characterization of Micro- and Nano Systems (MSTLab) and lab-on-chip solutions. - Access to processing of wafers with sensors, actuators and micro energy sources through agreements with NTNU, UiO, SINTEF, industry partners, international academic institutions and industrial foundries (NorFab). Evaluation of Norwegian Research in ICT IMST, Vestfold University College - Gradually develop a patent portfolio, a patent policy and outputs as base for industrial innovation and commercialization Oslofjord funded Pre-Projects: Free-standing TiO2 nanotube membranes and their applications for photoelectrocatalytic water treatment Micro Electro-Mechanical Oscillator Resonator Real-time quantitative IMRAMP microfluidic system: CHI-NOR collaborative BioMEMS research on monitoring waterborne pathogens Novel Uncooled Terahertz Edge Emitting Laser Concepts On-going Projects: New Packaging Methods for Smart Implantable Microsensors Oslofjordfund Low-cost and high-performance wafer-level metal bonding for encapsulation and packaging of next generation micro and nanodevices Oslofjordfund/Sensonor

39 39 HICFODS (Hybrid Integrated Components For Optical Display Systems) NFR/Polight ReMi (Fine Pitch Interconnect of Microelectronics and Microsystems for use in Rough Environments) NFR/SINTEF De-Specle NFR/Projection Design Mosquito A technology platform for Nano UAVs NFR /PROXDYNAMICS AS SelfPocnad (Development of a Point of Care DetectionUnit, Microfluidic Chip and Self-sampling Device for Cervical Cancer Screening) EU 7 th frameprogram/norchip FBAR ESA/Norspace Micro energy harvesters (Device concepts for micro energy harvesting) NFR NCE micro- og nanoteknologi VFK/Innovasjon Norge/MTI as

40 40 Vedlegg 12. Materialteknologi ved HiØ Store, flytende og lastbærende konstruksjoner bygget i PE materialer I de siste par årene har det blitt utarbeidet flere flyende prototype konstruksjoner hvor konstruksjonsmaterialet i sin helhet er PE100 eller tilsvarende materialkvalitet. Felles for disse konstruksjonene er at de er sammensatte konstruksjoner, hvor både ekstrudersveis og speilsveis benyttes som sammenføyningsteknikk, samt at konstruksjonene blir utsatt for bølgebelastninger over mange år. Til nå har denne typen PE stor sett blitt anvendt i VA systemer og tilhørende komponenter liggende på bl.a. havbunnen. Belastningen på slike forsyningssystemer er godt dokumentet, da det er blitt utført betydelige FoU arbeider både nasjonalt og internasjonalt på vann og avløpsanlegg i PE. Når det kommer til hvordan PE oppfører seg under alternerende strøm- og bølgebelastning og varierende spenningsamplitude i vannskorpen finnes det ikke en egen beregningsmetodikk for dette. Det mangler både tilstrekkelige SN kurver, og kunnskap om koplingen mellom siging og utmatting ved varierende spenningsamplituder. Forskningsarbeidet vil fokuser på å: - fremskaffe nødvendige materialparameter (Litteratur søk og egne forsøk). - fremskaffe et teoretisk grunnlag for å kunne analyse koplingseffekten mellom siging og utmatting for PE konstruksjoner utsatt for strøm og bølgebelastninger. - utarbeide retningslinjer (design guide) for design og dimensjonering av store flytende konstruksjon i PE. Samarbeidspartnere vil være: HIØ, ØPD Solutions as (Statthelle, Telemark), FiReCo as (Fredrikstad, Østfold). Brokonstruksjoner basert på FRP komposittmaterialer Vegdirektoratet har et uttalt ønske om flere alternative konstruksjonsmaterialer til bruer enn stål, tre og betong, som benyttes i dag. Motivasjonen er dels av estetisk art, ved at man ønsker en større variasjon i geometrisk utforming og overflatebehandling, men også for å kunne øke konkurransen på tilbydersiden og eventuelt å redusere vedlikeholdskostnadene. I den forbindelse skal man se på muligheten av å kunne bygge kjørebruer i FRP komposittmaterialer i Norge. Til nå har man kun fått realisert én gang- og sykkelbru, i Fredrikstad. Neste naturlig mål er å demonstrere at det er mulig å realisere kjørebruer med spenn opp til 50m. I et tidligere forskningsprosjekt, i regi av Borg Plast-Net, har man utviklet en dimensjoneringsstandard og tre hovedbæresystemer for FRP bruer inntil 40m. Det som gjenstår

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom 1 Disposisjon 1. HiØs deltakelse i utviklingen av NCE Smart 2. Studier ved HiØ relevante for NCE Smart 3. HiØs deltakelse

Detaljer

Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi

Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Anne Kari Botnmark Prosjektleder 6. sept 2012 faggruppesamling Kongsberg Universitetet

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom 1 Dette vil jeg snakke om: Studiesteder og studier ved HiØ Samarbeid ned NCE Smart Energy Markets og Inspiria

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) Høgskolen i Ålesund Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ABF Forskning & Innovasjon Næringsog arbeidsliv AMO AHF AIR AIM Bachelor Bioingeniør, Bioteknologi

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene FBF, FFFH, FFL, FFT og FFTA

Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene FBF, FFFH, FFL, FFT og FFTA Footer, sidenummer og dato skal ikke brukes på hovedforside Hvordan lykkes med å skaffe eksterne midler til FoU-aktivitet? Fra utdanningsaktør til en kunnskapaktør Felles OU-kurs for de fagpolitiske foreningene

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv 1 NTNUS LEDERSAMLING Alexandra Bech Gjørv 2 Litt om ledelse i det komplekse samfunn Sette retning og avklare handlingsrom Informere, koordinere og skaffe nødvendige avklaringer Spille på styrker, gi fersk

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og. Hvordan har HiVe greid å lykkes? Søknadsprosess Akkreditering i NOKUT Den faglige innretningen på studiet

Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og. Hvordan har HiVe greid å lykkes? Søknadsprosess Akkreditering i NOKUT Den faglige innretningen på studiet Ny PhD-utdanning i anvendte mikroog nanosystemer Tone Gran Ny PhD-utdanning i anvendte mikro- og nanosystemer Hvordan har HiVe greid å lykkes? Historikk, ikk strategi t og forarbeid Søknadsprosess Akkreditering

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER

KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER KBD-forum 23. april 2014 Per Håvard Kleven www.devotek.com KUNNSKAPSBASERT INNOVASJON PÅ TVERS AV BRANSJER KBD-forum 23. april 2014 Per Håvard Kleven www.devotek.com

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare? Industrien må ha tilgang

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november 2016 Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech 60 virksomheter deltar i klynga Vårt mål NCE Maritime CleanTech skal styrke

Detaljer

Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010

Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010 Fra fagbrev til doktorgrad MUF-KONFERANSEN 2010 Oddvar J. Kristiansen Bakgrunn Mål og tiltak innen fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår Miljøvennlige maritime næringer Maritim kompetanse gg Maritim

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter Kay Gastinger Leder NorFab Hva er NorFab? The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication Fire laboratorier - én infrastruktur

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Luck favours those who are prepared Teknologi er løsningen "Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen NGU 6.februar 2014 Unni Steinsmo. Konsernsjef SINTEF Teknologi er løsningen! 1 SINTEF1950 2010: Fra oppdragskontor ved NTH til et av Europas

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden 1

Kunnskap for en bedre verden 1 Kunnskap for en bedre verden 1 Vi fusjonerer fordi * vi har en målsetning om å heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten. vi sammen kan være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Fra idé til forretning

Fra idé til forretning Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

SINTEF Teknologi og samfunn

SINTEF Teknologi og samfunn SINTEF Teknologi og samfunn SINTEF Teknologi og samfunn Vi bidrar til verdiskaping og utvikler løsninger for vår tids store samfunnsutfordringer. SINTEFs hovedstrategi SINTEFs samfunnsoppdrag og visjon

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket Stig Ødegaard Ottesen 1 Innhold Kontekst: NCE Smart og forskning hvorfor og hvordan? FoU-søknader innsendt 17. oktober Andre søknader Status forslagene fra forrige

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11. Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar 2008 2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Vann og miljøteknikk NTNU i Ålesund undervisning og forskning

Vann og miljøteknikk NTNU i Ålesund undervisning og forskning Vann og miljøteknikk NTNU i Ålesund undervisning og forskning Elin Nerem Programansvarlig Studieretning for Vann og miljøteknikk Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk NTNU i Ålesund Agenda NTNU

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Det eksisterende elektriske energisystemet er kåret til Den største ingeniørbragden

Detaljer

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 1 Velkommen til Vekst gjennom ny business og kompetanse Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 25. 26. januar 2012, Quality Spa & Resort Strömstad Workshop - Vekst gjennom ny business og kompetanse Overordnet

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres? Felles utlysning med RFF Hovedstaden og Oslofjorfondet: Samfunnets behov innenfor aldring og demens Felles satsingsområde: helse og omsorg Hvilke behov etterspørres? Samarbeid på tvers av fondsregioner

Detaljer

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH

Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH Fra strategi og policy til utlysningsstøtte Innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenester Anila Nauni - Avdeling INNOFF, Divisjon SAH Rolleutvikling for Forskningsrådet Tidslinje 2015-2020 Pådriver

Detaljer

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. Randi Holmestad, professor, Institutt for fysikk, NTNU (NORTEM prosjektleder) Innhold Om NORTEM Hvordan vi har organisert

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer