Rustningskappløp i Sør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rustningskappløp i Sør"

Transkript

1 Rustningskappløp i Sør En rapport skrevet av Alexander Harang, april 2011 Norges Fredslag

2 2 Utgitt av Norges fredslag, april 2011 Rapporten er finansiert med støtte fra Norad. Norges Fredslag

3 3 Innhold: Del 1: Introduksjon A) Hva er et rustningskappløp? 7 B) Norsk eksportkontroll og våpenkappløp 8 Del 2: Det store bildet A) Verdens militære forbruk i et Nord- Sør perspektiv 12 B) Våpenhandelen går fra Nord til Sør 17 Del 3: Tre pågående våpenkappløp i Sør A) Sør- Asia 21 B) Nord- Afrika 31 C) Sør- Amerika 46 Del 4: Økonomiske konsekvenser av rustningskappløp i Sør A) Etableringen av global våpenhandel og finansieringen av denne 59 B) U-landsgjelda og våpenkappløpene 62 C) Eksportkreditter i Nord- våpenimport i Sør 63 Del 5: Konklusjon med anbefalinger for norsk eksportkontroll 66

4 4 Forkortelser AIFV AN APC AU BNP CRS EADS EU EØS FN FN FSG FSGM GIEK IISS KDA MNNA NASAMS NDS NA NPT OECD OSSE P5 PB SADC SIPRI UAE UD UAV UNASUR UNSC WA WTO Armored Infantry Fighting Vehicle Armee de iberation National Armoured Personnel Carrier Den afrikanske union Bruttonasjonalprodukt Congressional Research Service European Aeroneutic Defence and Space Company Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Front de iberation National De forente nasjoner Korvette (en typekrigsskip) Force Service Support Group Garanti-instituttet for eksportkreditt The International Institute for Strategic Studies Kongsberg Defence & Aerospace AS Major Non-NATO Ally Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System National Defense Strategy (Brasil) National iberation Army Non-Proliferation Treaty Organisation for Economic Co-operation and Development Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa Betegnelse på de fem faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd (Kina,,, Storbritannia ogfrankrike) Patrulje båt South American Defense Council Stockholm Peace Research Instititue De forente arabiske emirater Utenriksdepartementet (i Norge) Unmanned Aerial Vehicle (Drone) Union of South American Nations United Nations Security Council (FNs Sikkerhetsråd) Wassenaar-samarbeidet World Trade Organisation (Verdens handelsorganisasjon)

5 5 Innledning Det pågår i dag en betydelig opprustning i Sør. Store deler av utviklingslandenes statsbudsjett brukes på anskaffelser av krigsmateriell. Det aller meste av dette krigsmateriellet anskaffes gjennom import fra Nord. At denne våpenimporten i flere tilfeller også har rustningsdrivende effekt regionalt synes åpenbart. Denne studien søker å bidra til en bedre forståelse av disse forholdene. Organisasjonene som står bak rapporten anser våpenkappløp som en viktig årsak til krig og underutvikling. Vi anser også rustningskappløp i Sør som et viktig aspekt ved de gjeldene Nord-Sør relasjonene i dagens globale sikkerhetspolitikk. Vi mener derfor at rustningskappløp i Sør tematikken som presenteres i denne rapporten er langt viktigere enn det norske politiske ordskifte skulle tilsi. Et av formålene med denne rapporten er derfor å fremskaffe betydelige mengder informasjon om forholdene, slik at denne informasjonen igjen kan bidra til økt fokus på tematikken i det offentlige ordskifte i Norge. På tross av at en rekke rustningskappløp pågår i skrivende stund, nektes svært sjeldent våpeneksport fra Nord til Sør med begrunnelsen at slik eksport vil bidra til slike våpenkappløp. Internasjonale institusjoner som FN og EU påpeker ofte viktigheten av at våpenhandel ikke skal bidra til våpenkappløp, og at våpeneksportens virkning på regional fred og stabilitet bør legges til grunn for om en våpeneksport skal tillates. På tross av dette ser vi en sterk motvilje, både i Norge, EU og FN, mot å definere hvilke våpenkappløp som faktisk pågår. Dette skjer blant annet av frykt for å fremprovosere endringer i egen våpeneksportpolicy, som både kan innskrenke ens mulighet til å utøve sikkerhetspolitikk og å tjene store penger på våpeneksport. Denne rapporten søker å bidra til å løsne opp i denne situasjonen ved å gi noen eksempler på aktuelle våpenkappløp. Dette gjør vi ved å forklare den lokale dynamikken bak de konkrete våpenanskaffelsene som skaper rustningskappløp i Nord- Afrika, Sør- Asia og Sør- Amerika. Denne rapporten søker altså å belyse eksempler på pågående rustningskappløp. Dette gjøres ved å grave dypere i de enkelte våpenleveransene som utgjør disse kappløpene, heller enn ved teoretisk utgreiing om hva som politisk sett kan konstituere rustningskappløp. Denne studien søker altså å være så empiritung som mulig, med kun et lett teoretisk rammeverk for presentasjonen av våre funn. Stockholm Peace Research Institute, SIPRI, er det fredsforskningsinstituttet som det oftest refereres til av myndigheter verden over når disse skal legge empiri til grunn for debatter om eksportkontroll og nedrustning. Denne rapporten benytter seg derfor av SIPRIs mange globale datasett for militært forbruk og internasjonal våpenhandel. Siden den tematikken som omtales i denne rapporten krever mye informasjon som ikke er enkelt tilgjengelig, er spennet i de mer enn to hundre kildene som er benyttet i denne rapporten også svært stort. Vi har allikevel forsøkt å prioritere de mest anerkjente av kildene tilgjengelig, slik som årboka The Military Balance, analyser fra Janes Defense, diverse forsvarsjournaler i Sør og Defence News for omtale av internasjonale våpenkontrakter. Når man skal forklare rustningskappløp bør man også forholde seg til staters militære forbruk, i tillegg til de konkrete våpenanskaffelser. Etter en innledning om hva våpenkappløp er, og hvordan norsk eksportkontroll relaterer seg til dette, starter vi derfor studiens generelle del med å gi leseren en oppdatering på verdens militære forbruk. Dette bildet ligger også til grunn for en tilsvarende forklaring av verdens internasjonale våpenflyt. Denne våpenflyten går i hovedsak fra Nord til Sør. Denne studien søker belyse denne Nord- Sør relasjonen spesielt, da vi mener den er avgjørende for forståelsen av de pågående rustningskappløpene i Sør som presenteres i studiens andre del. Disse tre case studiene viser våpenanskaffelser og bakenforliggende konflikter som konstituerer våpenkappløp i Sør- Asia, Nord- Afrika og Sør- Amerika i skrivende stund. Vi setter også et spesielt fokus på Norges bidrag til rustningskappløpene i denne sammenheng. Norge er blant verdens betydelige våpeneksportører, og denne rapporten avslører tilfeller hvor norsk krigsmaterielleksport bidrar til rustningskappløp i Sør. Avslutningsvis ønsker vi å sette fremveksten av den globale våpenhandelen i en historisk kontekst, og fokusere på finansieringen av våpenkappløp. Vi har grunn til å tro at den militære opprustningen er delvis finansiert gjennom økt statlig utenlandsgjeld i Sør. Siden tallet er tre internasjonale studier utført om dette, hvilke alle indikerer at mellom 15 og 20 % av u-landsgjelden er tatt opp for å finansiere våpenanskaffelser. Det er et alvorlig hinder for utvikling at militært forbruk finansieres fremfor alternativt utviklingsfremmende forbruk på denne måten. Disse forholdene diskuteres mer inngående i rapportens nest siste del. Deretter avslutter vi med konklusjon og anbefalinger for norsk eksportkontroll. Denne rapporten er utarbeidet av Alexander Harang for Norges fredslag. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Norges fredslag, Fellesrådet for Afrika, atin Amerika Gruppene i Norge og Slett U-landsgjelda.

6 6 Del 1: Introduksjon A) Hva er et rustningskappløp? B) Våpenkappløp og norsk eksportkontroll

7 7 A) Hva er et rustningskappløp? Våpen- eller rustningskappløp forklares som oftest i historisk kontekst. Vi hører heller om rustningskappløp i forhold til store marineinvesteringer på slutten av 1800 tallet eller den kalde krigens kappløp om å få flest atomraketter på 1960 og 70 tallet, enn i aktuelle politiske sammenhenger. Dette betyr selvsagt ikke at våpenkappløp ikke lenger forekommer. Dette bør heller forstås som uttrykk for at begrepet har en viss nedlatenhet ved seg, da det å drive rustningskappløp har noe iboende irrasjonelt og illegitimt ved seg. Begrepet rustningskappløp oppleves også av denne grunn som særlig politisk sensitivt, da våpenkappløp brukes som en fordømmende beskrivelse av hvordan stater søker å dekke sine ellers legitime sikkerhetsbehov ved overdimensjonerte våpenanskaffelser. Klassiske våpenkappløp-modeller definerer våpenkappløp som en situasjon hvor staters oppbygging av militær kapasitet er positivt relatert til den militære evne ens rival besitter og utilfredsheten som erfares mot ens rival, og en samtidig negativitet ovenfor den militærmakt man har til rådighet. 1 Våpenkappløp forutsetter altså rivaler, truende militær evne og motivasjon til å true ens rival gjennom videre militær oppbygning. Denne type modeller er ikke særlig målbare og etterprøvbare i samtid, og er dermed heller ikke særlig anvendbare til vårt formål. Hovedproblemet med denne type modell er at disse er bygget for historisk analyse av situasjoner over minst tjue år, hvor store datasett for rustningskappløpet er tilgjengelig. For mer politisk aktuell bruk av begrepet, hvor vi altså søker å analysere våpenkappløp som samtidig utvikling, er den beste metoden å bruke for å måle staters delaktighet i våpenkappløp analyse av deres motivasjon for helt spesifikke våpenanskaffelser. Det eneste som avgjør om et våpenkappløp finner sted i denne sammenheng er dermed bevis for at det eksisterer en kompetitiv adferd i forhold til en rivals opprustning, og at denne opprustningen er avgjørende beveggrunn for rivalens våpenanskaffelse. Våpenkappløp inntreffer når beveggrunnen for at en stat utvikler militær evne er statens relative militære kapasitet ovenfor dens rival eller rivaler, og denne eller disse igjen responderer med tilsvarende utvikling av egen militær kapasitet, hvilke igjen medfører at førstnevnte stat utvikler ny militær kapasitet som et direkte motsvar til dette. 1 Dette er eksempelvis uttrykt i Richardson: Arms and Insecurity: A Mathematical Study of Causes and Origins of War, Boxwood Press1960. På originalspråket heter det seg her at våpenkappløp (arms race) er: a situation in which a state s build-up of weaponry is positively related to the amount of weaponry its rival has and to the grievance felt towards the rival and negatively related to the amount of arms it has already. Hva konstituerer et våpenkappløp? (Vår tilnærming) Tradisjonelt har sikkerhetspolitikk blitt bygget på statlig militær maktbalanse og avskrekking. Disse prinsippene har med jevne mellomrom har spilt fallitt, og ledet stater ut i krig. Denne tankegangen fører også til en enorm sløsing med knappe ressurser, og blir mer og mer risikabel for verdens folk i takt med at våpenteknologien gjør oss i stand til å utvikle stadig mer ødeleggende våpen. 2 I FN terminologien, og den generelle eksportkontroll tilnærmingen til våpenkappløp, er det nettopp denne forståelsen av at våpenkappløp først og fremst er noe farlig som legges til grunn for ønske om å forebygge slik opprustning. Det at gjensidig opprustning har en tendens til å eskalere konflikt, og dermed også øke faren for at krig utløses som følge av opprustningen i seg selv, utgjør dermed den primære beveggrunnen for at det internasjonale samfunnet ønsker å unngå våpenkappløp. På FN språket knyttes denne tematikken som oftest til uttrykket fred og regional stabilitet. Våpenkappløp forstås altså som noe som er destabiliserende både for den fysiske rustningsbalansen mellom partene i våpenkappløpet, og det politisk klima dem imellom. Dette er farlig, da det lett kan bidra til å starte militær konflikt som ellers kunne vært unngått. Det er derfor nødvendig å etablere en ny forsvars- og sikkerhetspolitikk som er basert på en helhetlig analyse av voldelige konflikter og deres årsaker, og som tar i bruk et bredt spektrum av virkemidler for å fremme varig og rettferdig fred. Det er også et opplagt paradoks at man ofte blir mer usikker ved å kjøpe mer sikkerhet igjennom våpenhandelen, når denne forer inn i et rustningskappløp. Fredspolitiske tilnærminger til våpenkappløp tar som oftest utgangspunkt i dette paradokset. Mer generiske definisjoner av våpenkappløp tilsier at rustningskappløp beskriver en situasjon hvor rustningen ikke har noe absolutt mål, men kun et relativt mål om å være mer eller bedre rustet enn sin/ sine konkurrenter i rustningskappløpet. Når det er ens relative militære evne som ligger til grunn for ønske om økt voldsevne, heller enn ens reelle sikkerhetsbehov, sier det seg selv at rustningskappløpet som oftest vil oppleves irrasjonelt. Opprustning er svært kostbart, og få statsledere ser det derfor som ønskelig å ruste mer enn det de anser som strengt nødvendig ut fra egne umiddelbare sikkerhetsbehov. Om politikerne har en virkelighetsfjern forståelse av hvilke rustningsnivå som i denne sammenheng er nødvendig, er dette poenget uvedkommende. Staten er imidlertid mer kompleks enn hva den rådene politikk for rustning alene skulle tilsi. Et eksempel på dette er at den militærindustrielle sektor har en egeninteresse 2 Hentet fra Norges fredslags prinsipprogram, hvilke er tilgjengelig på:

8 8 i rustningskappløp som er motstridende i forhold til samfunnets behov som helhet. Enkelte sektorer i staten har altså egeninteresse av opprustning, uavhengig av om denne rustningen har noen sikkerhetsmessige gevinst for samfunnet som helhet. Dette er i seg selv irrasjonelt for staten, selv om det for staten kan være rasjonelt å inneha en slik militær sektor som i et isolert tilfelle som rustningskappløp ikke agerer kollektivt rasjonelt. Dette fordi denne sektorens nytte i andre sammenhenger kan veie opp for sektorens irrasjonelle målsettinger i rustningskappløpsammenheng. Om vi dermed velger å anse staters legitime sikkerhetsbehov som rasjonelle å imøtekomme ved rustning vil det allikevel eksistere irrasjonelle aktører innen staten når denne deltar i våpenkappløp. Staten kan derfor ikke forstås som noen enhetlig rasjonell aktør i rustningskappløpsammenheng. Dette aspektet ved våpenkappløp har en iboende kjerne av irrasjonalitet ved seg, som altså styrkes ytterligere ved at det ikke eksisterer noe en- til- en forhold mellom rangering av voldskapasitet og reell sikkerhetsgevinst ved anskaffelse av ny voldskapasitet i et våpenkappløp. Andre forståelser av våpenkappløp I dagligtale kan våpenkappløp beskrive enhver konkurranse hvor det ikke er noe absolutt mål, slik som når en bare søker å ligge foran eller å være smartere enn sin motstander. Slike relative mål viser en essensiell del av tematikken rustningskappløp. En annen forståelse av våpenkappløpsbegrepet finner vi i evolusjonære våpenkappløp. Dette begrepet kommer fra biologien, og beskriver en tilstand hvor et system av to populasjoner utvikles for å kontinuerlig ta opp i seg den andre populasjonen. I denne sammenhengen forstås altså våpenkappløpet som et null-sum spill, hvor det den ene får kontroll over er netto tap for den andre. Evolusjonære våpenkappløp relaterer seg også til den såkalte Red- Queen effekten, hvor to populasjoner utvikles for å overkomme hverandre, men uten å gjøre noen absolutte fremsteg. Her er altså flere koblinger til vår forståelse av våpenkappløp som noe ikke-optimalt og til tider irrasjonelt Dagens rustningskappløp Den ledende autoriteten i verden når det gjelder å følge statenes rustningssituasjon er Stocholm Peace Research Institute, SIPRI. I sin siste årbok skriver fredsforskningsinstituttet at: Recent acquisitions by certain states in atin America, the Middle East, North Africa and South East Asia suggests that a pattern of reactive arms acquisitions is emerging, that could develop into regional arms races. 3 3 SIPRI Yearbook 2010, side 285 og 286 Bakgrunnen for denne situasjonsbeskrivelsen er også eksplosive økninger i våpenimport i 2009 til tre land som er vanskelig å forklare uavhengig av rustningskappløp. Disse tre er Singapore (147 % økning av våpenimporten), Algerie (102 % økning) og Israel (102 % økning). Mens ingen av disse tre statene var blant verdens ti største våpenimportører i perioden 2000 til 2004, rangeres landene som den syvende, niende og sjette største våpenimportøren i verden i perioden 2005 til Vi vil bare ta for oss et av disse tilfellene i denne studiens caser (Algerie), men denne casen forklarer til gjengjeld landets vanvittige våpeninnkjøp i en entydig kontekst av pågående rustningskappløp. B) Våpenkappløp og norsk eksportkontroll Alt krigsmateriell som utføres fra Norge er i dag underlagt eksportkontroll. Dette er hjemlet i Eksportkontrolloven 5 hvor det i første paragraf står at regjeringen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger ( ) ikke må utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. Denne særskilte tillatelsen får man i form av en lisens for krigsmaterielleksport, utstedt av Utenriksdepartementet (UD) som er den norske eksportkontrollmyndigheten. I tillegg til den overnevnte loven består regelverket av norsk eksportkontroll av denne lovens tilhørende forskrifter. 6 Forskriftene som gjelder for norsk eksportkontroll har 15 paragrafer, hvorav ingen forklarer hva våpenkappløp er eller forbyr norsk eksport til slike eksplisitt. 7 UD har også retningslinjer for lisensieringen av norsk krigsmaterielleksport 8, men disse er bare veiledende for departementets behandling av søknader om slike tillatelser. Frem til EUs åtte kriterier for når krigsmaterielleksport skal nektes ble tatt inn i disse retningslinjene som eget vedlegg, i 2009, var det ingen omtale av regional stabilitet og dermed våpenkappløpssituasjoner i disse retningslinjene. Når vi skal se nærmere på hvilke regelverk Norge har for å adressere våpenkappløp må vi derfor gå til våre internasjonale 4 Ibid 5 ov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. [eksportkontrolloven] av Denne finner du på: lovdata.no/all/tl html 6 UD er ved Kgl.res. av 18. desember 1987 nr. 967 gitt myndiget til å administrere eksportkontrolloven og utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring av eksportkontrolloppgavene. 7 Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer 8 Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål

9 9 eksportkontrollforpliktelser, og da særlig EUs kriterium fire for når våpeneksport skal nektes. FN Sikkerhetsråds bindende vedtak om sanksjoner gjøres automatisk til norske forskrifter for å sikre at tiltakene blir etterlevd. I tillegg gjennomføres enkelte EU-vedtak om våpenembargo i norsk forskrift. Andre vedtak om våpenembargo fattet av EU og OSSE gjennomføres på grunnlag av eksportkontrollregelverket. Wassenaar-samarbeidet (WA) er det eneste multilaterale eksportkontrollsamarbeid for handel med konvensjonelle våpen og dertil relevant høyteknologi. Retningslinjer innenfor WA legger også føringer på den norske eksportkontrollen. Det politiske hovedprinsippet i dette samarbeidet er at de 40 medlemslandene gjennom nasjonal praktisering av eksportkontroll skal bidra til større regional og internasjonal sikkerhet og stabilitet. Dette skjer ved å fremme større åpenhet og ansvarlighet ved leveranser av konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi, herunder hindre destabiliserende akkumulering av militær slagkraft. 9 Det siste poenget her; at WA skal bidra til å hindre destabiliserende opphopning av militær slagkraft gjennom eksportkontrollsamarbeid, innebærer at WA også skal søke å forhindre eller begrense pågående destabiliserende våpenkappløp. Dette betyr også at WA er en relevant fora for Norge å ta opp problemstillinger rundt pågående rustningskappløp i, slik at de ledende våpeneksportørene i verden gjennom WA kan samarbeide for å motvirke våpenkappløp. Handelen med krigsmateriell er altså underlagt statenes nasjonale suverenitet. Eksport av krigsmateriell er heller ikke en del av EUs felles politikk, og beslutninger om eksport av våpen tas også av EU-landene på nasjonalt grunnlag. Fordi handelen med krigsmateriell er direkte knyttet til de enkelte lands utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og allianser, har også ulike EU land forskjellige tilnærminger til hvem de eksporterer til og hvilke betingelser som stilles overfor mottakerlandene. ikevel har det de siste årene utviklet seg et stadig bredere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora også når det gjelder handelen med konvensjonelle våpen. Norge er del av dette samarbeidet, og har vært tilsluttet EUs adferdskodeks for våpeneksport siden den ble etablert i Dette er et sett av kriterier for når stater ikke skal tillate eksport av krigsmateriell. Da denne adferdskodeksen ble vedtatt som Common position i EU i desember 2008 ble den også inkorporert i norsk eksportkontrollregelverk. Dette skjedde i EUs Common position gir 8 kriterier for når våpeneksport ikke skal tillates. Det fjerde av disse kriteriene dreier seg spesifikt om å forhindre bidrag til våpenkappløp. EU kriterium 4 heter Bevaring av regional fred, sikkerhet og stabilitet. I dette kriteriet heter det seg at medlemsstatene (deriblant Norge) skal avstå fra å utstede eksportlisens når det åpenbart er fare for at den påtenkte mottakeren vil bruke den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres til å angripe en annen stat, eller til å tvinge gjennom territorialkrav med makt. Ved vurderingen av denne risikoen skal man ta hensyn til blant annet følgende: a) om det pågår, eller om det er sannsynlig at det kan oppstå, en væpnet konflikt mellom mottakerstaten og et annet land, b) om det foreligger territorialkrav mot et naboland som mottakerstaten tidligere har forsøkt eller truet med å tvinge gjennom med makt, c) om det er sannsynlig at den militære teknologien eller det militære utstyret vil bli brukt til andre formål enn legitime nasjonale sikkerhets og forsvarsoppgaver i mottakerstaten, d) at det er nødvendig å unngå å påvirke den regionale stabiliteten negativt i vesentlig grad. Dette kriteriet fremstår dermed svært relevant for eksportkontroll i forhold til våpenkappløp som definert i denne rapporten. Det å unngå å påvirke den regionale stabiliteten negativt er en fin operasjonalisering av bidrag til våpenkappløp som forklart ovenfor. Siden de fleste våpenkappløp også oppstår med utgangspunkt i uavklarte politiske konflikter mellom nabostater, slik som uavklarte grensespørsmål, er også punkt a) og b) nyttige knagger å ha når en skal evaluere om en våpeneksport vil bidra til et våpenkappløp eller ikke. Punktet om det er sannsynlig at den militære teknologien eller det militære utstyret vil bli brukt til andre formål enn legitime nasjonale sikkerhets og forsvarsoppgaver i mottakerstaten kan også relateres til våpenkappløp, siden det internasjonale samfunnet er klare på at våpenkappløp undergraver fred og regional stabilitet, og dermed også forstås som illegitimt i de fleste tenkelige tilfeller. Om vi så går til håndboka som forklarer hvordan dette kriteriet skal fortolkes av nasjonale eksportkontrollmyndigheter 11 heter det seg her at dette kriteriet skal anvendes ovenfor alle potensielle mottakere av krigsmaterielleksporten, uten unntak. Det sies også at kriteriet skal anvendes strengere jo større fare for regional konflikt det er i området hvor krigsmateriellet søkes eksportert. Når det gjelder kriteriets formål sies det her at: the purpose of Criterion Four is to ensure that any export does not encourage, aggravate, provoke or prolong conflicts or tensions in the region of the intended recipient country. The criterion makes a distinction between the 9 St.mld 21 ( ), side Tatt inn ved endring av retningslinjene 20.mai EU dokument 92/41/09: Subject: User's Guide to Council Common Position 2008/944/CFSP defining common rules governing the control of exports of military technology and equipment.

10 10 intention to use the proposed export for aggressive as opposed to defensive purposes. 12 På denne bakgrunn bør man stille seg følgende spørsmål; hvordan har det seg da at Norge og EU kan tillate eksport av krigsmateriell til land som opplagt er i våpenkappløp, slik som India og Pakistan? Dette burde da være umulig når EUs Kriterium 4 så eksplisitt forteller oss at våpeneksport ikke skal tillates under slike omstendigheter? En forskningsrapport som gjennomgikk EUs våpenekportpraksis de siste årene i forhold til disse EU kriteriene stilte seg nettopp dette spørsmålet. Rapportens svar var blant annet som følger: A root of the problem is that a significant priority for many EU governments is to promote the sale of arms. In several countries, in Europe and beyond, military corporations have built a close relationship with governments. Retired politicians and officials are members of company s boards and joint Government/industry committees are frequently established. This tends to put additional pressure to support industry first, rather than the interests of the people affected by the deals. 13 Uansett hvor stort eller lite svar man skal gi på spørsmålet om hvordan man kan tillate krigsmaterielleksport til land i rustningskappløp, selv med EU kriterium 4 inkorporert i eget regelverk, kommer man ikke utenom de store strukturer som svaret ovenfor adresserer. Noen ganger blir våpenavtalene rett og slett så store at intensjonen i regelverket må vike for storpolitikk og kommersielle muligheter. I denne rapporten har vi ikke rom til å gå dypt inn i alle aspektene av dette, men nøyer oss her med å indikere at problemstillingene bør adresseres i fremtidige utredninger. Som President Eisenhower foreskrevet situasjonen i sin avskjedstale, hvor han advarte mot fremveksten av det militærindustrielle kompleks i : In the councils of government, we must guard against the acquisition of unwarranted influence, whether sought or unsought, by the military-industrial complex. The potential for the disastrous rise of misplaced power exists and will persist Ibid, Section 4: Best practices for the interpretation of Criterion Four, side Ed. Ann Vranx: Rethoric or restraint?, utgitt 23. november 2010, side Denne avskjedstalen ble avholdt 17. januar 1961, og du finner den i full tekst på: dwightdeisenhowerfarewell.html

11 11 Del 2: Det store bildet A) Verdens militære forbruk i et Nord- Sør perspektiv B) Våpenflyten går fra Nord til Sør

12 12 A) Verdens militære forbruk i et Nord- Sør perspektiv Aktuelle trender i verdens militære forbruk Verdens militære forbruk vokser fortsatt, på tross av finanskrisen. Verden brukte om lag mrd USD 15 på det militære i 2010, en oppgang fra mrd USD i Denne veksten i militært forbruk er imidlertid lavere enn gjennomsnittlig vekst i perioden 2001 til isten over de statene som bruker mest penger på det militæret er relativt konstant. hadde verdens største militære forbruk i 2010, selv om økningen fra 2009 var liten. Kina kommer inn som nummer to, et land som har økt sine militærbudsjett betraktelig sist år, men allikevel mindre enn tilsvarende økning foregående år. Storbritannia har det tredje største militære forbruket i verden i Deres militære utgifter synker litt i forhold til Deretter følger Frankrike, hvilke hadde et betydelig fall i de militære utgiftene fra 2009 til Så følger, som hadde et mindre fall i utgiftene fra foregående år. Uansett ser vi en konsistens i at de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd (P-5 landene) også er de fem landene med høyest militært forbruk i Dette er altså normalen. De fem neste på listen over de land med høyest militært forbruk i 2010 er Japan, Saudi Arabia, Tyskland, India og Italia. 16 Trenden i forhold til hvem som står for verdens militære forbruk dreier seg i øyeblikket mest om at vestens militære forbruk vokser mindre enn tilfelle er for flere regionale stormakter i Sør. Mens alene sto for 54 % av veksten i verdens militære forbruk i , synes i dag sterk vekst i land som India 18 og Kina å utfordre dette bildet. Grunnet finanskrise i 09-10, og pågående eurokrise, er vestlige forsvarsbudsjett under press. Større anskaffelsesprosjekter til de europeiske og nord- amerikanske stater legges dermed på is eller nedskaleres. I reelle tall synker faktisk flere av de vestlige forsvarsbudsjettene i øyeblikket. På sikt vil også det amerikanske forsvarsbudsjettet settes under tilsvarende press. Samtidig bruker Midtøsten og Asia mer penger på militærmakt enn tidligere. På globalt nivå kan denne utviklingen indikere en internasjonal re-distribuering av militærmakt. 19 En av de bakenforliggende årsakene for dette er altså finanskrisens effekt på vesten. I fjerde kvartal 2008 krympet den globale økonomien med 6,25 %. Etter mange år med vekst kom altså finanskrisen for fullt, og IMF fastslo at verdens økonomien i 2009 ville krympe (første årlige tilbakegang siden andre verdenskrig) med 1,1 %. I denne globale krisen var det de industrialiserte landene som var mest eksportavhengige som tapte mest. I 2009 krympet eksempelvis den japanske økonomien med 5,4 %, den russiske med 7,5 %, den tyske med 5,3 % og s med 3,4 %. Budsjettunderskuddene og arbeidsledigheten økte fort. I, hvor forsvarsutgiftene hadde fordoblet seg under president Bush, markerte budsjettunderskuddet på 12,5 % i 2009 slutten på denne trenden. 20 Samtidig klarte Asia seg bedre enn forventet i krisen. 21 Dermed har også India og Kinas enorme økning av sine forsvarsutgifter fortsatt. Indias forsvarsbudsjett økte med 21 % i 2009, 22 mens det Kinas enorme militære budsjett har vokst i gjennomsnitt med 17,5 % årlig siden The International Institute for Strategic Studies (IISS) hevder at: There is now a stark contrast between the contracting defence budgets of many Western states and the growing military spending and arms procurement that characterises the Gulf, the Asia-Pacific and atin America. 24 Opplagt nok har denne realiteten betydelige implikasjoner for våpenprodusentene i Nord. Mens deres hjemmemarkeder skrumper inn er eksport til andre regioner blitt viktigere enn noensinne for våpenindustrien i Europa og. Når det gjelder etterspørselen etter mindre sofistikert krigsmateriell møter våpeneksportørene fra og Europa økende konkurranse fra nyere våpeneksportører. I 2011 synes det særlig som om konkurransen i dette markedet øker fra Brasil, Kina,, Singapore, Sør- Afrika og Sør-Korea. 15 SIPRI Yearbook I skrivende stund er denne årboken ennå ikke utgitt, men forfatteren har fått tilgang på SIPRI military expenditure data, 2010, hvilke ligger til grunn for denne kommende årboken. Denne data vil offentliggjøres av SIPRI dagen før denne rapportens lansering, 11. april Ibid 17 SIPRI Yearbook Indias militære forbruk viser riktignok en marginal nedgang i SIPRI statistikken for 2010, men landet var allikevel verdens største våpenimportør dette året, og deres anskaffelsesprogram for krigsmateriell tilsier at den sterke veksten i landets militære forbruk vi har sett hittil på 2000 tallet vil fortsette i overskuelig fremtid. 19 Dette er eksempelvis konklusjonen i The military balance Se eksempelvis publikasjonens pressemeling fra 8. Mars 2011 side 2, tilgjengelig på: 20 IISS: The Military Balance 2010, forordet. 21 IISS: The Military Balance 2011, side IISS: The Military Balance 2010, side Global Security.org, se oversikt over veksten i Kinesiske forsvarsbudsjett på: budget.htm 24 Pressemeldingen for utgivelsen, side 2

13 13 Nord og Sør synes også i større grad å separeres i forhold til de typer krigsmateriell som etterspørres på det internasjonale våpenmarkedet. Mens nord i en del år har fokusert sin opprustning inn mot krigsmateriell som styrker deres militære evne i asymmetrisk krigføring, faller samtidig disse statenes interesse for større og mer tradisjonelle forsvarsinvesteringer. Nye aktører i Sør etterspør samtidig slike mer kostbare våpenplattformer for første gang. Dette gjør seg eksempelvis gjeldende i forhold til investeringer i marine. Mens både og Storbritannia i øyeblikket nedskalerer deres anskaffelser på dette området, hvilke er av de dyreste former for opprustning, ser vi at nye aktører i Sør i økende grad etterspør nettopp marinefartøy. Dette medfører at de militære verftene i Europa fortsetter å gå godt, men deres kundekrets er i rask endring. I case studiene i denne rapporten finner du eksempler på flere slike anskaffelser i nyere tid både i Sør- Asia, Nord- Afrika og Sør- Amerika. Det mest interessante med disse anskaffelsene er at de fleste av landene i Sør som nå anskaffer tungt marinemateriell ikke har noen tradisjon for å hevde sin militærmakt til sjøs. Det store bilde tilsier at finanskrisen ikke har lagt særlige begrensninger på den internasjonale våpenhandelen. Selv om vestlige forsvarsbudsjetter krymper ekspanderes altså tilsvarende budsjett i Sør, hvilke samlet gjør det mer enn levelig å være våpeneksportør. Det samme gjelder også for den norske krigsmaterielleksporten, som økte kraftig i I Norge blir finanskrisen som oftest forstått som en alvorlig utfordring for norsk eksportindustri. Dette stemmer altså ikke for norsk krigsmaterielleksporterende industri. Denne sektoren har økt sin omsetning og inntjening betraktelig igjennom våpenhandelen. Av de 100 største våpenselskapene er 78 situert i og Vest- Europa. Ingen av selskapene er situert i Sør- Amerika eller Afrika. I tabells form kan situasjonen oppsummeres som følger: Oversikt over hvor verdens største våpenproduserende selskap er situert per region og salgsinntekter i 2009 i millioner USD: 30 Region Europa Asia og Midtøsten Total Antall selskap av de Salgsinntekter Selskapenes andel av de totale salgsinntekter for de 100 største våpenselskap 61,5 % 30 % 6 % 97,5 Som man ser av tabellen er denne oppsummeringen ikke komplett, da den kun opplister 93 av de 100 selskapene. Kinesiske selskap regnes ikke i denne statistikken, da SIPRI ikke har nødvendig data tilgang om disse til å kunne behandle dem likeverdig. Ser vi på sammensettingen av selskapene som er listet opp under Asia og Midtøsten finner vi at 3 er situert i India, 4 i Japan, 1 i Singapore, 2 i Sør Korea, 3 i Israel 1 i Kuwait og 1 i Tyrkia. Om vi dermed ekskluderer OECD landene Israel, Sør Korea, Tyrkia og Japan står vi kun igjen med 5 selskap (hvorav 3 er situert i India). Det er altså kun 5 av de 100 selskapene som kan identifiseres som situert i Sør ut fra denne statistikken. Verdensmarkedet for våpen er altså økende, og finanskrisen har ikke endret på dette bildet. Verden brukte i mrd USD på militærutgifter, noe som utgjør nesten 6 % økning fra , og hele 49 % økning siden år Ser vi på SIPRIs statistikk over de 100 største våpenproduserende selskap 28 støtter denne opp om dette bildet. Disse selskapenes salgsinntekter økte faktisk med 8 % fra 2008 til I Reelle tall har disse selskapenes salgsinntekter økt med hele 59 % siden Om vi dykker litt dypere i denne statistikken 29 finner vi også interessante bilder på Nord-Sør skille i den internasjonale 25 Jmf Stortingsmelding 21 ( ) 26 Se eksempelvis: NTB: «Ingen finanskrise for våpen og militær», 2. juni 2010, tilgjengelig på: article ece 27 SIPRI Yearbook SIPRIs Arms Industry Database ble etablert i 1989, og på bakgrunn av denne har fredsforskningsinstituttet produsert årlig data over antall ansatte og salgstall for verdens 100 største våpenproduserende selskap. Grunnet manglende tilgang på data er Kinesiske selskap ekskludert fra denne statistikken. 29 Datamaterialet som ligger til grunn for dette avsnittet og tabellen under er hentet fra SIPRI data fremlagt 21. februar 2011 under tittelen Top global arms industry increases arms sales despite ongoing recession. Denne data vil publiseres i den kommende SIPRI Yearbook Se SIPRIs pressemelding fra på: pressreleases/top100companies 30 Kilden er SIPRI Yearbook 2011, se: pressreleases/top100companies

14 14 Verdens militære forbruk målt i USD Det å måle militært forbruk er en komplisert øvelse. Den meste anerkjente metoden for dette er utviklet av Stockholm Peace Research Institute (SIPRI). Det er derfor SIPRIs data for verdens militære forbruk denne studien gjennomgående forholder seg til der militært forbruk omtales. Når vi her skal se nærmere på trender i det militære forbruket gjør vi imidlertid et unntak fra denne regelen. Siden SIPRIs siste årbok over verdens militære forbruk ble utgitt i august 2010, og denne i sin helhet belager seg på data for 2009, trengs mer oppdaterte tall for å beskrive dagens trender (per april 2011) i verdens militære forbruk. I denne delen legger vi derfor i tillegg verdens forsvarsbudsjetter for 2010 og 2011 til grunn for analysen. Budsjettene for 2010 er i de fleste stater i verden nylig blitt saldert, og dette datagrunnlaget gir derfor et mer presist bilde av hvilke stater som prioriterer militært forbruk høyest i dag var et år preget av økonomisk utrygghet i de fleste delene av verden, og prioriteringen av forsvarsbudsjett fremfor andre budsjett dette året kan derfor si mer om trender i staters betalingsvilje for militært materiell enn de fleste andre år. Verdens militære forbruk var ifølge SIPRI på 1531 mrd USD i De 15 statene som hadde de største militære utgiftene var følgende: Tyskland Storbritannia Spania Sør-Korea Saudi Arabia Kina Japan Italia India Frankrike Canada Brasil Australia Mrd USD Som vi ser av diagrammet ovenfor står i en særstilling når det gjelder militært forbruk i verden. Vi ser at de fem statene med det største militære forbruk også er de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Vi ser av listen på de 15 at de fleste av landene er OECD medlemmer, men vi finner også regionale stormakter i Sør som India, Brasil og Saudi Arabia på listen. Om vi med utgangspunkt i den samme statistikken som ligger til grunn for diagrammet over (SIPRI Yearbook 2010) 31 ser på den regionale fordelingen av verdens militære forbruk får vi følgende oversiktsbilde: Nord Amerika 680 i mrd USD atin Amerika 57.4 Afrika 27.4 Europa 386 Asia Oceania 20.4 Vi ser her at Vesten, dvs Europa, Nord- Amerika og Oceania, samlet står for 70 % av verdens militære forbruk i itt over halvparten av det resterende militære forbruket står Asia for. Av de resterende 13 %, ser vi at Midtøsten har 7 %, mens Afrika og atin Amerika samlet har et mindre militært forbruk enn Midtøsten. Om vi ser på utviklingen i dette bildet per region ut fra endringene SIPRI dokumenterer i sin årbok for 2011, ser vi at regionenes utvikling varierer betydelig. Mens atin Amerika og Afrika gjennomgikk betydelig økning i deres militære forbruk i 2010, så vi bare moderat vekst i Midtøsten og Asia, mens Europa falt Data som ligger til grunn for diagrammet under finner du i SIPRI Yearbook 2010, Apendix a), tilgjengelig på: yearbook/2010/05/05a Midtøsten SIPRI Yearbook I skrivende stund er denne årboken ennå ikke utgitt, men forfatteren har fått tilgang på SIPRI military expenditure data, 2010, hvilke ligger til grunn for denne kommende årboken. Denne data vil offentliggjøres av SIPRI dagen før denne rapportens lansering, 11. april 2011.

15 15 Vi skal senere gå nærmere inn på disse tallene og trendene per region. Vi skal også se at den internasjonale våpenhandelens markeder i Sør faktisk er svært mye større og viktigere for verdens våpeneksportører enn Sørs andel av verdens militære forbruk skulle tilsi. Selv om Sør ikke står for særlig mer enn en fjerdedel av verdens militære forbruk går faktisk nærmere tre fjerdedeler av alt krigsmateriell som omsettes internasjonalt fra Nord til Sør. Dette skaper strategisk avhengighet i Sør av Nord, og det åpner for betydelige kommersielle muligheter i Nord for å profittere på rustningskappløp i Sør. Vi skal se mange eksempler på nettopp dette gjennom denne rapporten De ti landene i verden som brukte størst andel av sitt BNP på sine forsvarsbudsjett i 2010: (X-aksen viser hvor mange prosent av statens BNP deres forsvarsbudsjett for 2010 tilsvarer) Opprustning som andel av bruttonasjonalprodukt Om vi så tar utgangspunkt i hvem som ruster mest ut fra de midler de har til rådighet som målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP) finner vi både stater fra Nord og Sør i toppen av statistikken. Under fremstilles forsvarsbudsjettene som andel av BNP i de ti landene i verden som benyttet størst andel av sitt BNP på dette budsjettet i For å indikere trender i deres forbruk er også disse statenes 2005 nivå fremstilt sammen med 2010 nivået. Denne statistikken viser ikke statenes fullstendige militære forbruk som andel av BNP, da militært forbruk i disse statene også finansieres over andre budsjett enn forsvarsbudsjettet. Statistikken viser altså kun deres forsvarsbudsjett i 2010 sin andel av BNP samme år. På tross av at ikke dette gir et fullstendig bilde av det militære forbruk i de opplistede statene dreier dette seg om svært store verdier. De ti største forsvarsbudsjettenes størrelse i 2010 er samlet på mrd USD. 33 Verdens samlede militære forbruk foregående år var altså på mrd USD. 34 Dette indikerer en viss sammenheng mellom statistikken samtidig som det bevitner skjevfordelingen av det militære forbruket i verden. Det mest ekstreme eksempel på dette er at, hvilke sto for hele 43 % av verdens militære forbruk i , også har et forsvarsbudsjett for 2010 som tilsvarer 60 % av de ti største forsvarsbudsjettene dette året sammenlagt Saudi Arabia India Brasil Frankrike Kina Tyskland Sammensetningen av de ti land som prioriterer militært forbruk høyest i forhold til eget BNP (som gjengitt over) representerer både Nord og Sør, samt de fleste verdensdelene. Vesten er godt representert med både, Tyskland og Frankrike. Tilsvarende gjelder for Asia, med India, Kina og Japan representert i statistikken. Midtøsten, som utgjør det største regionale markedet for internasjonal våpenhandel i øyeblikket, har bare en representant, Saudi Arabia, som altså er det landet som bruker desidert størst andel av sitt BNP på rustning i I tillegg finner vi den latinamerikanske rustningsgiganten Brasil og verdens nest største våpeneksportør på denne statistikken. Vi vil vise flere regionale trender som forklarer mer om dette militære overforbruket i studiens case studier. Japan 33 The Economist, 9. Mars 2011: The worlds biggest defence budgets 34 SIPRI Yearbook 2010, se for eksempel: sreleases/2010/100602yearbooklaunch 35 SIPRI The Economist, 9. Mars 2011: The worlds biggest defence budgets

16 16 Prognose for verdens forsvarsbudsjetter i 2011 Stater med forsvarsbudsjett på mer enn 10 mrd USD i 2011 Qatar Nord Korea Nederland Singapore Polen Pakistan Hellas Canada Colombia Israel Spania Taiwan Iran Indonesia Italia Japan Brasil Sør-Korea Tyskland Tyrkia Strobritrannia Frankrike Saudi Arabia India Kina Diagrammet over fremstiller Global Security 37 sine anslag over de tjuesyv største forsvarsbudsjettene i 2011, dvs de statene som har forsvarsbudsjetter som beløper seg til mer enn 10 mrd USD. Ut fra dette bildet kan vi anta en fortsatt økning i militære utgifter globalt fra foregående år. 38 Prognosen over lister altså de tjuesyv statene i verden som antas å ha høyest militært forbruk i Sammenstiller vi denne med SIPRIs data for faktisk militært forbruk i 2009, gjengitt i kapittelets første diagram, ser vi noen svært interessante utviklinger fra et Nord- Sør perspektiv. For det første er topp 5 i prognosen ikke lenger bare P5 land, men også India og Saudi Arabia. and som Pakistan, Indonesia, Iran og Israel fremstår som land med betydelig militært forbruk, i motsetning til hva 2009 data indikerer Se: 38 Samlet anslår deres opplisting av de 174 statene statistikken tar for seg forsvarsutgifter på mer enn mrd USD

17 17 B) Våpenhandelen går fra Nord til Sør Internasjonal våpenhandel går i hovedsak fra Nord til Sør. Denne handelen er i vekst. I følge SIPRIs siste data på feltet økte omsetningen i den internasjonale våpenhandelen med hele 24 % fra til Den beste årlige oversikten over våpenflyt fra Nord til Sør produseres for den amerikanske Kongressen av Congressional Reseach Service (CRS). Ut fra de siste tilgjengelige CRS- data på feltet 40 ser vi at verdien av overførsler av våpen til utviklingsland i perioden tilsvarer 68,3 % av den internasjonale våpenhandelens totale verdi. Innenfor denne perioden er også andelen som går til utviklingsland økende. I perioden 2006 til 2009 var denne andelen på 72,8 %, mens den i 2009 var på hele 78,4 %. Dette vil i praksis si at nærmere fire av fem dollar som legges ut for å anskaffe krigsmateriell i verden betales av utviklingsland. Utviklingslandenes andel av etterspørselen i den i den internasjonale våpenhandelen er også økende. I denne sammenhengen er det viktig å skille mellom leveranser av våpen og inngåelse av kontrakter for slike leveranser. Verdien av alle slike kontrakter i verden var i ,1 mrd USD. Tilsvarende tall for 2008 er 48,8 mrd USD. Det var altså en nedgang i reelle tall, samtidig som utviklingslandenes andel av disse kontraktene økte samme år. Dette er mulig fordi den samlede verdien av de internasjonale kontraktene for levering av våpen falt fra 2008 til utgangen av I 2009 var den samlede verdien av våpenleveransene til utviklingslandene 17,1 mrd USD. Dette er den laveste verdien av slike leveranser på mange år. I 2009 var verdien av verdens totale våpenhandel på 57,5 mrd USD. 43 Verdien av de elleve største våpeneksportørenes avtaler om våpenleveranser til utviklingsland inngått i perioden i mill USD 42: Storbritannia Frankrike Kina Tyskland Italia Israel Ukraina Sverige Spania 39 SIPRI pressemelding av 14. mars 2011, tilgjengelig på: org/databases/armstransfers 40 Congressional research Service (CRS) ved Richard F. Grimmett: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september Dette diagrammets data er hentet fra CRS: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september 2010, Tabell 9, del 2 42 Konstante 2009 dollar 43 CRS: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september 2010, side 3

18 18 Verdien av avtaler om leveranser av våpen til utviklingsland 44 etter eksportør i millioner 2009 USD 45 : Eksportør Storbrit Frankrike Kina Italia Tyskland Alle andre fra Europa Alle andre eksportører Totalt Ut fra tabellen over ser vi tydelig at det er de vestlige stormaktene som står for hoveddelen av våpeneksporten til Sør. Selv om Kina ofte fremheves som en avgjørende våpeneksportør til utviklingsland i media ser vi at dette inntrykket ikke stemmer overens med verdien av de kontraktene om våpenleveranser Kina har inngått med utviklingsland i perioden. Både Storbritannia, Frankrike og leverer våpen for betydelig større summer til land i Sør enn Kina. Hovedgrunnen til at Kina allikevel ofte oppleves som en større våpeneksportør til Sør dreier seg hovedsakelig om at Kina er blant de største eksportørene av brukt krigsmateriell, som har vesentlig lavere verdi enn nytt og mer moderne krigsmateriell. Dette gjør seg særlig gjeldene i forhold til Afrikas krigsmateriellimport. Uansett ser vi altså at det i all hovedsak er europeiske og nordamerikanske leverandører som forsyner Sør med deres våpen, målt etter omsetningsverdien på krigsmateriellet. SIPRIs siste data på feltet (fra mars 2011) bygger opp under bildet CRS- dataen i tabellen over gir. I perioden sto Asia og Oceania for 43 % prosent av all import, fulgt av Europa (21 %), Midtøsten (17 %), Amerika (12 %) og Afrika (7 %). forblir fortsatt verdens desidert største våpeneksportør. I perioden sto landet alene for 30 % av verdens samlede våpeneksport. 47 Kobler vi dette med CRS sitt datasett, som altså ligger til grunn for tabellen over, ser vi at er en enda større våpeneksportør til utviklingsland enn til andre land. I 2009 sto faktisk for hele 43 % av våpenleveransene til utviklingslandene. Om man ser på kontraktsverdien for våpenleveranser dette året var den lavere 48 (38 %), men allikevel høyere enn deres totale eksportandel. Verdien av leverte våpen etter mottaker, fordelt på I- og U-land i mrd 2009 USD 46 : I-land U-land I denne statistikken defineres utviklingsland som alle land utenom, Canada, Europa, Australia, New Zealand og Japan. 45 Denne tabellens data er hentet fra CRS: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september 2010, Tabell 3 46 Kilde: Congressional research Service (CRS) ved Richard F. Grimmett: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september 2010, Figur SIPRI pressemelding av 14. mars 2011, tilgjengelig på: org/databases/armstransfers 48 Selv om slike kontraktsverdier varierer sterkt fra år til år, er de gode indikasjoner på fremtidig våpenflyt. Når man registrerer at hadde hele 60 % av tilsvarende kontraktsverdi i 2008, mens altså bare 38 % i 2009, er det dermed heller ikke så rart at landet sto for 43 % av alle slike leveranser i 2009.

19 19 Om vi så ser på hvilken andel av de største våpeneksportørenes eksport som går til utviklingsland får vi et godt bilde av hvor avhengige disse statene er av Sør som marked for sitt krigsmateriell. Ut fra den nyeste CRSdata på feltet 49 får vi følgende diagram: Verdien av våpeneksportørenes avtaler om våpenleveranser til utviklingsland som andel av eksportørens totale avtaleverdi i perioden og 06-09: bilde på dette ble gitt av Kongsberg i deres foredrag om Kongsberg Defence Systems og deres markedssituasjon avholdt 11. november I foredraget påpekes det at de vestlige forsvarsbudsjettene minker og at trenden går i motsatt retning i Asia og Midtøsten. 51 I forlengelsen av dette påpekes det at det norske markedet vil bli mindre viktig for selskapet i fremtiden, og at selskapet derfor søker å etablere en sterkere posisjon i Asia og Midtøsten for å sikre sine mål om økt vekst Kina Storbritannia Frankrike 41.1 Italia 12.6 Tyskland 43.5 Alle andre Europa Alle Andre Prosentvis andel av avtaler med utviklingsland Prosentvis andel av avtaler med utviklingsland Ut fra data presentert i diagrammet over kan vi konkludere med at verdens våpeneksportører i økende grad er avhengige av utviklingsland som kunder. Mens og Kina tradisjonelt har vært nærmest totalt avhengige av Sør som marked for sine våpen, ser vi at dette også gjør seg gjeldende for Storbritannia de senere år. Det er også interessant å merke seg at alle de vestlige våpeneksportørene i diagrammet øker sin avhengighet av Sør som marked for deres våpeneksport. Mest markant i denne sammenheng er Tysklands økning fra å ha 12,6 % av sine avtaler om våpenleveranser med utviklingsland i 02-05, til hele 52,3 % i perioden Av de vestlige eksportørene er det kun Frankrike som har en utvikling i motsatt retning, og denne endringen er kun marginal (fra 60 % til 57 %). Ser vi til Norge gir også landets våpenindustri uttrykk for økt fokus på markedsmuligheter i Sør. Selv om over 80 % av den norske krigsmaterielleksporten fra Norge i dag går til NATO og nordiske land, innretter våpenindustrien seg i økende grad etter utviklingslandenes etterspørsel. Et godt 49 Diagrammets data er hentet fra CRS: Conventional Arms Transfers to Developing Nations, , publisert 10. september 2010, Tabell 1 50 Foredraget heter Kongsberg Defence Systems Capital markets day, og er tilgjengelig på: InvestorRelations/~/media/KOG/Files/Investor/Capital%20Markets%20 Day/2010/Presentasjon%20KDS_CMD2010_HA.ashx 51 Most Western countries face substantial cuts in defence spending og APAC/GCC countries are increasing defence spending se side The majority of future growth will come from the international defence markets side 13 og Establish a steady position in Asia Pacific / Middle East, side 14

20 20 Del 3: Case studier av aktuelle våpenkappløp i Sør A) Rustningskappløp i Sør- Asia B) Rustningskappløp i Nord- Afrika C) Rustningskappløp i Sør- Amerika

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014. AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad

Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014. AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad Militærtforbrukog globalvåpenflyt2014 AvAlexanderHarang UtgitavNorgesFredslag,29.april2014 RapportenerfinansiertmedstøtefraNorad Innledning I 2013 brukte verden 1 747 milliarder dollar på militært forbruk.

Detaljer

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 «Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 De neste tretti: Norsk våpenhandelpolitikk ovenfor Israel utfordres av Frp -

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring

Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring Den strategiske eksportkontrollen -norsk politikk, internasjonale rammebetingelser, nasjonal gjennomføring g Anne Kari Lunde Seniorrådgiver Seksjon for nedrustning, ikke-spredning og eksportkontroll Tre

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

2017" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!"AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL"!"" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

2017 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL! ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2017" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del1:Verdensmilitæreforbruk Hvaermilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

TRUMP & TTIP? JAN ERIK GRINDHEIM, PHD NHO MORGENKAFFE 24. NOVEMBER 2016

TRUMP & TTIP? JAN ERIK GRINDHEIM, PHD NHO MORGENKAFFE 24. NOVEMBER 2016 TRUMP & TTIP? JAN ERIK GRINDHEIM, PHD NHO MORGENKAFFE 24. NOVEMBER 2016 1. INTRODUKSJON 2. HVA ER TTIP? 3. BETYDNINGEN FOR NORSKE BEDRIFTER OG ARBEIDSPLASSER 4. BREXIT, TRUMP OG VALGET I 2017 5. KONKLUSJON

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 24. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 679 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 24. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 690 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 649 000 tonn -7 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 20. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 694 000 tonn 2

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 29. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 664 000 tonn -7 % Eksportert

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mars 27. april Status per utgangen av Mars Nøkkelparametere Mars Endring fra Laks Biomasse 629 000 tonn 3 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 30. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 564 000 tonn -4 % Eksportert kvantum

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Forelesning 1 Joachim Thøgersen Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Total Primary Energy Supply Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Elektrisitetsproduksjon Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Transport

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Nisjemarkeder den nye vekststrategien. Sverre Søraa, CEO, Coast Seafood

Nisjemarkeder den nye vekststrategien. Sverre Søraa, CEO, Coast Seafood Nisjemarkeder den nye vekststrategien Sverre Søraa, CEO, Coast Seafood Seafood, in Our Genes Our team of experts were recruited from Måløy, Norway, one of the nation s major fishing harbors. With long

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

I. Formål og anvendelsesområde

I. Formål og anvendelsesområde Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål 1, som revidert 16. september 2013 I. Formål og anvendelsesområde

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 23. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 689 000 tonn

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet. Utsikter. Agenda

Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet. Utsikter. Agenda 19. februar 2004 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet Årsregnskap 2003 (foreløpig) Utsikter WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 602 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015

Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015 Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 19.3.2015 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag... 4 2.3 Forutsetninger og begrensninger...

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

Meld. St. 49. (2012 2013) Melding til Stortinget

Meld. St. 49. (2012 2013) Melding til Stortinget Meld. St. 49 (2012 2013) Melding til Stortinget Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Meld. St. 49 (2012 2013) Melding til Stortinget

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007

SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Forskningssamarbeidet Norge-EU

Forskningssamarbeidet Norge-EU Forskningssamarbeidet Norge-EU Rapport pr. første halvår 2012 (aggregerte tall fra EUs FP7 01.01.2007 30.06.2012) EUs 7. rammeprogram/european Research Area (ERA) 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli.

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli. 4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 24. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 605 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015 HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 15 Lave renter i Norge Prosent 1 1 1 Rente 1-års statsobligasjoner Styringsrenten 1 8 8 6 6 1991 1995 1999 3 7 11 15 Kilde: Norges

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

3. kvartal WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG October 25,

3. kvartal WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG October 25, 3. kvartal 2004 WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG October 25, 2004 1 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime - Offshore & Merchant Marine -Yachting& Fishery

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Rammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet. Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12.

Rammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet. Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12. Rammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12. februar 2009 Internasjonal organisasjon Veolia Miljø eies av det internasjonale

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Harald Brandsås Fagdirektør Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Trenger vi mer info om økonomien i stat og kommune? Regjeringens

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer