Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Transkript

1 Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform av Kadett Erik Svartnes Kull 54 Luftkrigsskolen

2

3 Undertegnede vil gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet til med denne oppgaven. Først og fremst vil jeg rette en takk til mine medkadetter og samarbeidspartnere ved Luftkrigsskolen, Lina Kongshavn og Rune Jarwson, samt David Westnes. I tillegg har min veileder Morten Karlsen kommet med både nyttige og viktige innspill underveis. En stor takk rettes også til både Stian Betten og, vår nærmeste kontaktperson ved FFI, Erlend Hoff, for hans innspill og hjelp underveis, samt hans bidrag til å skaffe kildemateriale. Takk også til Are Sollie ved Kongsberg AD for informasjon om NSM. Takk også til Karl Selanger for hans hint og tips underveis. Erik Svartnes Trondheim, April 2005 Synopsis Gjennom bruk av et teoretisk scenario og en metode kalt flermålsanalyse undersøker oppgaven hvilke egenskaper NH-90 vil ha dersom våpensystemene til plattformen utvides i forhold til det som er planlagt i dag. Våpensystemer som NSM, Hellfire og presisjonsstyrte raketter blir lagt til arsenalet av våpen som NH-90 deployert om bord på Fridtjof Nansen-klassen har tilgjengelig. En drøfting av sensor- og effektorkapasitet samt egenbeskyttelsesevne opp mot nærmere spesifiserte målkategorier påviser at NH-90 kan fungere effektivt som våpen- og sensorplattform mot både sjø- og landmål generelt, samtidig som det blir klart at plattformen ikke kan nyttes mot luftmål. 2

4 1 INNLEDNING 4 2 ANALYSE AVGRENSNING FORUTSETNINGER 11 3 METODE PRESENTASJON AV SCENARIO GJENNOMGANG AV SCENARIET OPPSUMMERING AV IDENTIFISERTE MÅLKATEGORIER FLERMÅLSANALYSE GRAFISK FREMSTILLING AV FLERMÅLSANALYSEN 19 4 TEORETISK FORANKRING RADAR, SONAR OG ANDRE SENSORER KAMPSYSTEMET FRIDTJOF NANSEN NH VÅPENSYSTEMER MOT SJØMÅL VÅPENSYSTEMER MOT LANDMÅL VÅPENSYSTEMET OPPSUMMERT 44 5 DRØFTING AV SYSTEMALTERNATIVET BAKGRUNN NH-90S EGENSKAPER SENSORKAPASITET EFFEKTORKAPASITET EGENBESKYTTELSE KAPASITETER MOT MÅLTYPER, KONKLUSJON KOBLING TIL NASJONALE OPPGAVER 63 6 OPPSUMMERING 64 7 REFERANSER ARTIKLER OG BØKER INTERNETT ANDRE KILDER 67 8 VEDLEGG VEDLEGG 1, VEKTING I FLERMÅLSANALYSEN 68 3

5 NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform 1 Innledning Som de fleste hovedoppgaver skrevet ved Luftkrigsskolen (LKSK) skal dette arbeidet representere kulminasjonen av 4 års utdanning ved skolen. Denne oppgaven er dog noe annerledes enn de som er skrevet tidligere år, av to årsaker. For det første er denne oppgaven en fortsettelse av en tidligere semesteroppgave, og for det andre er den skrevet som del av et samarbeidsprosjekt mellom LKSK og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Arbeidet er individuelt utført, men har til hensikt å være en del av et større arbeid, der i alt fire kadetter ved skolen er med og bidrar med oppgaver om forskjellige systemalternativer. Prosjektet som oppgaven er en del av kalles Prosjekt 883, Nye kampfly støtte til Forsvaret, og et av delprosjektene består i å undersøke hvilke alternativer som finnes til kampfly, om noen. Det er her vi kommer inn. Gjennom våre oppgaver skal vi undersøke hvilke kapasiteter som ligger i alternative systemer, det være seg eksisterende systemer, eller systemer som kun er på utviklings- eller eksperimentstadiet i dag. Det systemet som undersøkes i denne oppgaven kan vel sies å ligge et sted midt i mellom. Det valgte systemet er kampsystemet Fridtjof Nansen og dets helikoptre, NH-90. Den første fregatten, Fridtjof Nansen, er levert og under utprøving og er således et eksisterende system selv om det ikke er i operativ tjeneste. NH-90 helikoptrene derimot er ikke levert enda og er således på utviklingsstadiet. I tillegg har systemet blitt tillagt noen egenskaper som ikke er planlagt, nettopp for å kunne teste det i andre roller og til andre oppgaver en de som i dag er tiltenkt kampsystemet. Slik sett kan dette ses på som et eksperimentelt system, men med en blanding av eksisterende og nye komponenter. Kampsystemet Fridtjof Nansen med sine NH-90 helikoptre vil til sammen utgjøre den mest avanserte våpenplattform Norge noensinne har hatt. Systemet er også den dyreste enkeltinvesteringen Forsvaret noensinne har gjort, med en kostnadsramme på ca. 20 milliarder kroner. 1 Sjøforsvaret presenterer selv systemet som et anti-ubåt system 2, og at dette er hovedoppgaven gjenspeiler seg i utrustningen og bestykningen til systemet. Helikoptrene spesielt vil i utgangspunktet kun være utrustet for anti-ubåt krigføring, og det foreligger ingen konkrete planer fra Forsvarets side om å anskaffe andre våpentyper til NH-90. Dette er interessant i og med at dette er den største investering Forsvaret noensinne har gjort. NH-90 er en svært kapabel plattform, og dersom man skulle ønske det burde den kunne utrustes med flere våpentyper enn 1 Benyttet Benyttet

6 de som er forespeilet. I denne oppgaven skal derfor søkelyset rettes mot NH-90, og det vil bli undersøkt om den vil kunne fungere som plattform for en rekke andre våpentyper. Oppgavens hensikt er å gi et innspill til det pågående prosjektet ved FFI vedrørende hvilke mulige kapasiteter NH-90 kan ha i fremtiden. 2 Analyse Denne oppgaven vil ha følgende problemstilling: Hvor godt kan NH-90 ivareta kravene til sensorkapasitet, effektorkapasitet og egenbeskyttelse som del av en NATO styrke i et fiktivt scenario? For å kunne svare på denne problemstillingen må visse forutsetninger og avgrensninger legges til grunn. 2.1 Avgrensning Om kilder og oppgavens validitet Denne oppgaven er ikke gradert og den er således avhengig av å kun referere til åpne kilder. Dette er til tider vanskelig i og med at oppgaven i hovedsak omhandler våpensystemer og plattformer som er i aktiv bruk, enten i Norge eller andre land. Åpne kilder på dette området begrenser seg gjerne til generelle informasjonsbrosjyrer fra produsentene, og til Internett. Svært mange av de oppgitte kildene er således å finne på Internett, for eksempel på produsentenes egen hjemmesider, eller på sider opprettet av interessegrupper og organisasjoner som samler inn slik informasjon til allmenn presentasjon. Gradert informasjon inneholder ofte opplysninger som kunne vært av svært interessant art for denne oppgaven. Eksempelvis er opplysninger om våpens rekkevidde og sensorkapasiteter, oppløsning på radarer og frekvensbånd for sonarer informasjon som kunne gitt et mer nøyaktig bilde av hvor effektive de forskjellige våpen- og sensorsystemer er mot spesifiserte målkategorier. At slik informasjon ikke er tilgjengelig begrenser dybden på drøftingen i oppgaven, siden denne må basere seg på informasjon fra åpne kilder. Forfatteren har for øvrig selv lang erfaring fra bruken av maritime helikoptre og vil i enkelte tilfeller kunne brukes som kilde. 5

7 2.1.2 Systemalternativets oppsett I semesteroppgaven NH-90 som fremtidig våpenplattform 3 ble begrepet systemalternativ 4 presentert, og i denne oppgaven skal vi gå nærmere inn på det spesifikke systemet som skal undersøkes. Systemalternativet tar utgangspunkt i den mest sannsynlige retningen Luftforsvaret vil bevege seg, nemlig en retning der kampfly, les jagerfly, fortsatt vil være et hovedsatsningsområde. 5 Denne oppgaven har derimot ikke til hensikt å drøfte hvorvidt Norge trenger jagerfly i fremtiden. Jagerfly innehar noen vesentlige kvaliteter som er avgjørende for Forsvarets totale kapasitet, deriblant hurtighet og rekkevidde. Norge hevder jurisdiksjon over store områder, og det er korrekt av Norge å besitte en kapasitet som gjør oss i stand til hurtig å kunne reagere på oppdukkende trusler i disse områdene. Videre virker det sannsynlig at Forsvarets skarpe oppdrag i den overskuelige fremtid mest sannsynlig vil bestå av deltagelse i internasjonale operasjoner, der jagerfly har vært, og nok fortsatt vil være, en etterspurt kapasitet. Følgelig anses det som naturlig, og i Norges interesse, at Luftforsvaret i fremtiden fortsetter å satse på jagerfly. Det som denne oppgaven derimot ønsker å stille et spørsmål ved er antallet jagerfly som Norge trenger, og om det eventuelt finnes et alternativ som kan erstatte jagerfly på noen områder. I dagens situasjon er det kun F-16 jagerfly som har offensive kapasiteter i luften, dersom man ser vekk fra 333 skvadronens Orion og deres evne til å medbringe torpedoer mot ubåter. Når Forsvaret skal bekjempe enten landmål, (overflate)sjømål eller luftmål med luftstridsmidler er det således kun F-16 som kan benyttes i dag, og dersom utviklingen går som planlagt er det lite som tyder på at det vil bli noen endring i denne situasjonen. Men her står Luftforsvaret overfor et dilemma. Det kreves mye trening for å holde flygerne operative innen de forskjellige typene oppdrag, eller roller. Å bekjempe landmål er noe ganske annet enn å bekjempe luftmål, og tid og ressurser må settes av for å holde flygerne operative innenfor de respektive rollene. I tillegg legger dette en føring på hvor mange jagerfly som trengs; jo flere roller som skal utføres av samme plattform, jo flere enheter må vi ha av den plattformen. Og her ligger sakens kjerne; for å opprettholde den stridsevnen som Stortinget har bestemt at Forsvaret skal ha må Luftforsvaret besitte et visst minimumsantall av jagerfly 6. Og jagerfly er 3 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen I forrige oppgave kalt strukturpakke 5 Benyttet For mer om Forsvarets oppgaver og det antatte minimumsantallet for jagerfly som Luftforsvaret må ha, se Stortingsproposisjon 42 ( ) og Forsvarsstudien

8 kostbare. Ergo blir det interessant om Norge besitter, eller vil besitte, ett alternativ til denne kostbare plattformen. Et alternativ som kunne overtatt noen, men ikke alle, oppgavene eller rollene til jagerflyene. Dette ville frigjort kapasitet hos jagerflyvåpenet, slik at det kunne fokusert på færre oppgaver, og med færre oppgaver kan det være tenkelig at Luftforsvaret ikke trenger et like stort antall jagerfly. Dermed er scenen satt for det som denne oppgaven skal undersøke; hvilke roller kan NH-90 utføre, og eventuelt overta, på en slik måte at Luftforsvaret ikke trenger det antallet jagerfly som for øyeblikket er antatt vil være et minimum Om måltyper og drøfting av disse i flermålsanalysen For å gjøre denne oppgaven overkommelig må det defineres et sett oppgaver, eller måltyper, som det er aktuelt å vurdere NH-90 opp mot. Måltypene deles i tre; landmål, luftmål og sjømål. For denne oppgavens del vil to typer mål utgjøre hovedkategoriene; henholdsvis landmål og sjømål. Helikoptre har visse iboende begrensninger som man ikke kommer unna, eksempler på dette kan være hastighet, høydekapasitet og rekkevidde. Uansett hvordan man utstyrer et helikopter, vil det verken ha hastigheten, høydekapasiteten eller rekkevidden til realistisk å kunne ta opp kampen mot andre luftmål som jagerfly, kryssermissiler eller taktiske ballistiske missiler, med et mulig unntak for andre helikoptre. I oppgaven vil det derfor ikke vies like mye plass til drøfting rundt luftmål som for de andre to måltypene. Luftmål vil dog tas med i alle sammenligninger, siden de tabeller og matriser oppgaven benytter seg av er utarbeidet som et felles sett for de kadetter som samarbeider med FFI i dette prosjektet. Dette er gjort for at FFI senere kan ta for seg alle oppgavene og sette de data og konklusjoner som vi har kommet frem til inn i en felles flermålsanalyse. Det blir således viktig at alle følger samme mal selv om det utvalgte systemalternativet i praksis ikke har mulighet til å fungere effektivt mot en måltype, som tilfellet er her. Hadde man utelatt å vurdere systemalternativet opp mot en måltype ville dette skapt et hull i dataene slik at programmet ikke kunne utført en fullverdig beregning av systemalternativets kapasiteter målt opp mot de andre systemalternativene. Videre må det identifiseres forskjellige målkategorier innenfor måltypene. For å gjøre dette har vi konstruert et scenario, delt opp i fire faser, der vi vil identifisere totalt 18 forskjellige målkategorier. Dette scenariet danner bakteppet for drøftingen av systemalternativene Hvordan systemalternativet drøftes Systemalternativet er stort sett likt det styrkeoppsettet Luftforsvaret har i dag, i det at det inneholder både jagerfly og helikopter. Endringen i forhold til dagens organisasjon er at NH-90 vil bli gitt oppgaver det i dagens oppsett ikke er tiltenkt, og følgelig blir oppgavene til jagerfly 7

9 redusert. For denne oppgavens del er tanken at jagerfly primært skal brukes mot luftmål, altså i en anti-luft rolle, mens NH-90 skal vurderes mot sjømål og landmål. At jagerfly er effektive i rollen anti-luft tas for gitt, og det vil ikke bli viet plass til drøfting rundt jagerflyenes kapasiteter i denne rollen, ei heller vil det diskuteres hvilke jagerfly som kunne vært aktuelle i dette systemalternativet. En slik diskusjon er av et slikt omfang at den ville krevd en hovedoppgave alene. Fridtjof Nansen-klassen og dens kapasiteter vil heller ikke bli drøftet. Plattformen blir gitt en kort presentasjon, og en gjennomgang av dens viktigste våpensystemer og sensorer blir presentert. Dette er gjort fordi Fridtjof Nansen-klassen anses som en svært viktig del av systemalternativet og en grunnleggende forståelse av dens kapasiteter bør være en naturlig del av denne oppgaven. FN-klassen tilhører for øvrig Sjøforsvaret, mens NH-90 helikoptrene tilhører Luftforsvaret. Det er slik sett ikke naturlig å drøfte FN-klassen i denne oppgaven. Noen diskusjon rundt kommandomyndighet over plattformer blir heller ikke gjennomført, fokuset ligger på kapasitetene til systemet, ikke hvem som bestemmer over det. Av elementene i mitt systemalternativ er det følgelig kun NH-90 som vil bli drøftet i detalj. Drøftingen vil ta for seg styrker og svakheter ved plattformen NH-90, drøftet opp mot målkategoriene fra scenariet. Drøftingens validitet er for øvrig subjektiv i det at den er et resultat av undertagnedes kunnskaper på området og er således, om ikke en feilkilde, så i hvert fall en kilde til en mulig videre diskusjon. Kapasitetene som blir drøftet er henholdsvis sensorkapasitet, effektorkapasitet og egenbeskyttelse. I drøftingen vil det gis en karakter som representerer NH-90s kapasitet mot målkategorien. Karakterene deles inn i God, Middels, Dårlig og Ingen kapasitet. For å kunne ha litt større slingringsmonn i drøftingen har disse igjen blitt delt inn i verdier fra 0-9, der 9 er best og 1 dårligst. Karakteren 0 innebærer Ingen kapasitet mot målkategorien. De forskjellige kapasitetene vurderes slik: Sensor Med begrepet sensor menes i denne sammenheng det utstyret som plattformen eller våpensystemet benytter seg av til å oppdage og overvåke et mål, samt til innsamling, bearbeidelse og presentasjon av data. Sensorer kan være både aktive og/eller passive. Dårlig: Tallkarakterene 1-3 innebærer at sensorene har ingen eller liten evne til å samle inn informasjon om målet. Målet kan ikke engasjeres på bakgrunn av tilgjengelig sensorinformasjon. 8

10 Middels: Tallkarakterene 4-6 innebærer at sensorene er i stand til å innhente noe, men ikke komplett informasjon om målet, alternativt at målet kun kan oppdages av en sensor. Det vil være mulig å avfyre våpen mot målet, men disse vil ikke være garantert treff. God: Tallkarakterene 7-9 innebærer at sensorene er i stand til å innhente all den informasjon som er nødvendig for å engasjere målet. Målet kan også monitoreres av flere sensorer samtidig Effektor Med effektor menes det våpensystem som benyttes mot målet. Dårlig: 1-3 innebærer at NH-90 har liten eller ingen evne til å engasjere målet, eller at NH-90 ikke har effektor som kan brukes mot målet Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har mulighet til å benytte en effektor mot målet, men at det ikke nødvendigvis blir nedkjempet. Målet vil bli skadet, men vil kunne fortsette striden i et begrenset omfang. God: 7-9 innebærer at NH-90 vil kunne benytte en eller flere effektorer mot målet, og det er stor sannsynlighet for at målet enten blir fullstendig nedkjempet, eller at målet ikke lenger vil være stridsdyktig Egenbeskyttelse Karakteren for egenbeskyttelse gir et inntrykk av hvilken risiko det innebærer for NH-90 å engasjere målkategorien. Dårlig: 1-3 innebærer at helikopteret har liten eller ingen mulighet til å forsvare seg mot målkategorien. Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har egenbeskyttelsessystemer mot målkategorien, men har selv ikke effektorer som kan benyttes på trygg avstand. Følgelig må NH-90 eksponere seg selv for fiendtlig ild for å engasjere. God: 7-9 innebærer at NH-90 har gode egenbeskyttelsessystemer, og/eller at NH-90s effektorer vil kunne engasjere målkategorien på trygg avstand i de fleste tilfeller Om torpedoer og synkeminer Denne oppgaven har til hensikt å belyse nye måter å benytte NH-90 på. Det antas at det i forbindelse med innkjøpet av NH-90 og FN-klassen ble utført fyllestgjørende analyser av hvilke torpedoer og synkeminer som skulle benyttes på plattformene. Denne oppgaven vil derfor ikke 9

11 gå i detalj rundt de tekniske data for disse våpensystemene, både fordi det allerede er kjent informasjon, og fordi de tekniske data i stor grad er gradert Flermålsanalyse Innledningsvis hadde vi til hensikt å gjennomføre en komplett flermålsanalyse i samarbeid med FFI, men dette arbeidet har vist seg å bli så stort at oppgavens mål har blitt justert underveis. Denne oppgaven forsøker dermed ikke å gjennomføre en komplett flermålsanalyse der NH-90 settes inn i en større sammenheng og vurderes opp mot andre systemalternativer. Den delen av flermålsanalysen som gjennomføres i denne oppgaven kan snarere ses på som det grunnleggende datainnsamlingsarbeidet som senere vil settes inn i den fullverdige flermålsanalysen. Flermålsanalysen i denne oppgaven begrenser seg slik til kun å utføre drøftingen av NH-90 opp mot de identifiserte målkategoriene. Den videre vurderingen opp mot vektingen av målkategoriene, og vurderingen av systemene i de forskjellige fasene må eventuelt sluttføres av FFI. Forut for drøftingen utarbeidet vi i samarbeid med FFI et sett prioriteringer, eller en vekting, mellom de forskjellige målkategoriene. Dette må gjøres for at dataprogrammet som senere skal utføre analysen av data skal kunne avgjøre hvilket systemalternativ som totalt sett er i stand til å utfylle rollene i scenariet best. I et tenkt eksempel kunne et systemalternativ vist seg å være veldig godt mot målkategoriene A, B, C, D og E, mens et annet systemalternativ er veldig godt mot kategoriene F, G, H og I. Hvilket av disse systemalternativene er da best? Ved hjelp av vektingen mellom målkategoriene kan dataprogrammet velge ut den pakken som gir best effekt mot de kategoriene som er vektet høyest. Drøftingen av denne vektingen finnes i vedlegg 1. Drøftingen er gjort individuelt, men siden selve vektingen ble gjort i felleskap av kadettene og en representant fra FFI vil drøftingen og rasjonalet sannsynligvis være svært lik i alle oppgavene. Det er verdt å merke seg at en slik vekting normalt skal utføres av anerkjente eksperter innenfor fagfeltet. Vektingen er således en mulig feilkilde der noen sikkert vil være uenig i vår vekting av målkategoriene, men slik vil det alltid være. Vår argumentasjon for vektingen er subjektiv og et resultat av den erfaring og kunnskap vi har tilegnet oss gjennom vårt arbeid og vår utdanning i Luftforsvaret Antall plattformer Denne oppgaven tar utgangspunkt i det faktum at Norge har kjøpt 6 NH-90 helikoptre som skal utstyres for fregattoperasjoner. 7 I drøftingen blir det derimot ikke tatt direkte hensyn til antall 7 Norge har kjøpt totalt 14 NH-90. Av disse vil 8 gå til 337 skvadronen som erstatning for deres aldrende Lynx Mk 86, mens de resterende 6 går til 334 skvadronen, som skal levere helikopter til FN-klassen. 10

12 plattformer tilgjengelig. Det er den generiske plattformen NH-90 som diskuteres og hvilke kapasiteter den vil ha. Der det er nødvendig med flere NH-90 for å utføre et oppdrag blir dette spesifikt nevnt, men hvor stor flåte Norge må ha for å kunne stille med dette antallet drøftes ikke. Heller ikke blir det tatt hensyn til antall mål i hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis, for stridsvogner er det NH-90s evne til å ta ut en generisk stridsvogn som vurderes, ikke hvor mange NH-90 som må til for å ta ut en eskadron. 2.2 Forutsetninger NSM og NH-90 Norsk Sjømålsmissil (NSM) er under utvikling av Kongsberg Defense and Aerospace. Foreløpig eksisterer missilet kun som en prototyp, og man bør følgelig ha et nøkternt forhold til de tall og fakta som oppgis, siden disse ikke nødvendigvis vil være de samme som for det produksjonsklare missilet. Det samme kan sies om NH-90; Norge har enda ikke mottatt et ferdig produsert helikopter, Luftforsvaret har kun fått anledning til å teste prototyper så langt. Derfor blir de samme forutsetningene som for NSM gjeldende Våpensystemer generelt For alle systemene som er presentert i oppgaven gjelder det at de data som er oppgitt ofte kommer fra produsenten selv. Man bør derfor ha et nøkternt forhold til de tall og fakta som oppgis. Der det er mulig har det vært forsøkt å finne andre kilder som kan støtte opp under de data som gis fra produsenten NH 90 I oppgaven blir plattformen omtalt som NH 90, men det ville kanskje vært mer korrekt å kalle den for NFH 90, som er den offisielle betegnelsen. NH står for NATO helicopter, og er familienavnet til disse helikoptrene, mens NFH står for NATO Frigate Helicopter og viser til den spesialiserte maritime versjonen som blant annet Norge har kjøpt. 8 I det videre arbeidet vil plattformen for korthets skyld fortsatt omtales som NH 90, siden det er dette begrepet som synes å ha festet seg i folks bevissthet. 8 NH-90 vil bli produsert i to varianter, NFH-90, som omtales her, og TTH-90 (Tactical Transport Helicopter), som er en noe forenklet versjon beregnet for transport av tropper og materiell. 11

13 3 Metode Denne oppgaven skal ved hjelp av en teoretisk fremgangsmåte forsøke å belyse hvorvidt NH-90 vil kunne utfylle flere roller enn det som er forespeilet i dag. Metoden som benyttes for å gjøre dette kalles flermålsanalyse. En vesentlig del av denne flermålsanalysen er scenariet. Ved å analysere et tenkt scenario skal det identifiseres hvilke målkategorier som er aktuelle å bekjempe, deretter skal disse målkategoriene drøftes opp mot hverandre for å etablere et prioritetsforhold mellom dem, en såkalt vekting 9. Målkategoriene fra scenariet vil også gi en rettesnor for hvilke våpensystemer plattformen NH-90 bør utstyres med. Videre skal så plattformens effektivitet på forskjellige områder drøftes opp mot de forskjellige målkategoriene. Resultatet av denne drøftingen kan senere kobles opp mot vektingen mellom målkategoriene i de forskjellige fasene for på den måten å gi et bilde av hvor godt systemalternativet er i det tenkte scenariet. 3.1 Presentasjon av scenario Scenario Bakgrunnen for scenariet er en fiktiv NATO artikkel V operasjon. Her blir et medlemsland i NATO først truet og deretter angrepet av et ikke-nato land som følge av uenighet om territorium og ressurstilgang. NATO landet blir heretter kalt BLÅ og det angripende landet kalt RØD. BLÅ henvender seg til NATO og ber om assistanse i henhold til artikkel V i NATO konvensjonen. Norge er ett av landene som bidrar med styrker i den påfølgende NATO operasjonen til støtte for BLÅ. BLÅ og RØDs landområder grenser til hverandre og har tilgang til samme kyst. Området som scenariet dekker kan størrelsesmessig sammenlignes med det område som Norge hevder suverenitet over. RØD sides identifiserte kapasiteter er: 10 Sjø: Fregatter med antiluftkapasitet (Anti Air Warfare, AAW), undervannsbåter (UVB), mineleggere og troppeskip, MTB (Missil torpedobåter), samt små båter for bruk i kystnære områder(med små båter menes eksempelvis gummibåter for innsetting av spesialstyrker etc). Luft: Kampfly med S/DEAD kapasitet 11, transport- og kamphelikopter, ubemannede rekognoserings plattformer (URAV) 12, kryssermissiler (CM) 13, taktiske ballistiske missiler (TBM) og maritime patruljefly (MPA) Se vedlegg 1 10 Målkategoriene som skal benyttes videre er satt i kursiv 12

14 Land: Myke mobile mål, bestående av troppeavdelinger og lastebiler, pansrede mobile mål (i analysen betegnet som stridsvogner), statiske fortifiserte mål (eksempelvis bunkere og permanente K2-installasjoner 15 ), infrastruktur (eksempelvis broer, veinett, kraftverk, fabrikker, etc), feltartilleri og luftvernartilleri (LV). Utviklingen i scenariet skjer i fire faser Fase 0 Fase 0 er en eskaleringsfase hvor konflikten tilspisser seg og diplomatiske forhandlinger ikke når frem. RØD side gjennomfører styrkeoppbygging og øker militær aktivitet langs grenseområdene med en merkbar eskalering i tilstedeværelse av sjø-, land-, og luftstyrker. De foretar også flere uautoriserte flygninger inn i BLÅTT luftrom med kampfly. BLÅ side intensiverer overvåkning av sine områder, hever luftvernberedskap og ber om militær støtte fra NATO. Alliansen bidrar med en Task Force og oppgavens systemalternativ er en del av dette I tillegg bidrar alliansen med luftbårne overvåkningsplattformer (AWACS), 16 dette sikrer god radardekning gjennom hele scenariet kombinert med BLÅs egne bakkebaserte radarstasjoner Fase 1 Overgangen til fase 1 kommer når de diplomatiske forhandlingene mellom partene i konflikten bryter sammen. RØD side går på dette tidspunktet til angrep på BLÅ side med operasjoner mot K2 installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser samt minelegging av BLÅs maritime adkomstveier (SLOC). 17 Hensikten med disse operasjonene er å klargjøre for den påfølgende bakkeinvasjonen i fase Fase 2 RØD side iverksetter deretter sin invasjon med parallelle operasjon i tre dimensjoner. To divisjoner krysser grensen inn på BLÅ sides territorium hvorav den ene går mot havnene og den andre beskytter egen flanke. Små lettbåter setter i land spesialstyrker samtidig som luftstyrker gjennomfører interdikt mot forsyningslinjer og logistikkinstallasjoner. 11 S/DEAD: Suppression/ Destruction of Enemy Air Defence. Kapasitet til å undertrykke eller ødelegge motstanderens bakkebaserte luftvernstyrker. Dette kan være missiler som søker seg inn på utstrålt radarenergi. 12 Unmanned reconnaissance aerial vehicle 13 Cruise missile 14 Maritime patrol aircraft 15 Kommando- og kontrollinstallasjoner 16 AWACS: Airborne Warning And Control System. 17 SLOC: Sea Lines Of Communication. 13

15 3.1.5 Fase 3 I scenariets siste fase sender RØD forsterkningsstyrker inn i operasjonsområdet. I denne fasen vil også NATO-koalisjonen angripe mål på RØD side for å understøtte egne defensive operasjoner. Måltypene vil typisk være infrastruktur og statiske fortifiserte mål. 3.2 Gjennomgang av scenariet Bakgrunn I det følgende skal de fire fasene gjennomgås i mer detalj. I denne gjennomgangen skal målkategoriene i hver enkelt fase identifiseres Fase 0 Som vi ser av skissen bedriver fienden i denne fasen forstyrrende og provoserende operasjoner. RØD sender kampfly mot BLÅs grenser for å teste beredskap og kapasiteter, samtidig som han patruljerer med ubåter og fregatter like utenfor BLÅ kystlinje. Ubemannede luftfartøy for rekognosering (URAV) benyttes for å skaffe informasjon om BLÅs styrker Identifiserte målkategorier Målkategoriene i denne fasen er RØDs kampfly, URAV, undervannsbåter og fregatter. Samtidig er det av interesse å kunne overvåke hvilke bevegelser hans bakkestyrker gjør. Viktig infrastruktur og knutepunkter som veikryss og broer blir interessante. 14

16 3.2.3 Fase 1 RØD side går inn mot BLÅs Sea Lines of Communication (SLOC) og forsøker å minelegge disse. Til denne jobben benytter de seg av mineleggere med støtte fra fregatter og undervannsbåter. RØD angriper også med kampfly mot BLÅs kommando- og kontroll installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser Identifiserte målkategorier Mineleggere blir her interessante, sammen med kampfly, undervannsbåter og fregatter. Hva RØDs troppeskip foretar seg er av interesse, sammen med hans eventuelle MTBer. Siden striden er i gang blir det også interessant å skaffe informasjon om bakkestyrkenes bevegelser. Målkategorier som stridsvogner, troppeavdelinger og feltartilleri gjør seg gjeldende, sammen med målkategorier som infrastruktur og luftvern med tanke på egne motoffensiver mot RØD Fase 2 I denne fasen iverksetter RØD sitt bakkeangrep mot BLÅ med to divisjoner, mens små fartøyer forsøker å landsette styrker bak BLÅs linjer. Deler av divisjonene settes inn med helikopter. Sjøstyrkene er støttet av Maritime Patruljefly (MPA). Troppeskip lastet med større 15

17 troppeavdelinger vil også forsøke å trenge inn på BLÅs område. RØDs fregatter og undervannsbåter fortsetter sine operasjoner mot BLÅs SLOC, mens RØDs kampfly fortsetter sine operasjoner mot BLÅs forsyningslinjer og logistikk. RØD vil her kunne ta i bruk kryssermissiler (CM)og taktiske ballistiske missiler (TBM) Identifiserte målkategorier Nye målkategorier er små båter i skjærgården, CM, TBM, MPA og troppeskip. Alle de tidligere målkategoriene er fortsatt aktuelle Fase 3 I denne siste fasen eksisterer det både land-, luft- og sjømål som nevnt i de tidligere fasene. BLÅ side vil i denne fasen forsøke å gå mer på offensiven og vil forsøke å angripe RØDs infrastruktur, statiske fortifiserte mål og luftvern. 3.3 Oppsummering av identifiserte målkategorier Sjømål Her har vi identifisert overflatefartøyer av typen fregatter m/aaw, mineleggere, troppeskip, MTBer, små båter i skjærgården, samt undervannsbåter Landmål Landmålene deles opp i troppeavdelinger, lastebiler, stridsvogner, statiske fortifiserte mål, infrastruktur, feltartilleri og luftvern Luftmål Luftmålene består av kampfly, MPA, TBM, CM, helikopter og URAV. Måltypene og målkategoriene kan presenteres i følgende matrise: 16

18 Måltype Målkategori Fregatt m/aaw Sjømål Mineleggere/Troppeskip MTB Små båter i skjærgården Undervannsbåter Kampfly Helikopter Luftmål TBM CM MPA URAV Feltartilleri Stridsvogner Landmål Lastebiler Troppeavdelinger Infrastruktur Statiske fortifiserte mål Luftvern Denne matrisen vil bli brukt under drøftingen av NH-90s kapasiteter. 3.4 Flermålsanalyse Flermålsanalyse er en teoretisk metode som kan brukes til blant annet å undersøke hvilket av flere alternativer som best utfyller et sett med krav. 18 Slik sett er flermålsanalyse et godt verktøy når flere forskjellige våpenplattformer skal vurderes mot hverandre, slik dette delprosjektet krever. Et forenklet eksempel på praktisk bruk av flermålsanalyse ble gjennomgått i forstudien til 18 For mer om flermålsanalyse, se enten: Johansen, Iver, Forsvarets mål og oppgaver: modell for flermålsanalyse, FFI rapport (Kjeller, Forsvarets Forskningsinstitutt, 2003) eller Saaty, Thomas L, The Analytic Hierarchy Process, (Pittsburgh, RWS Publications, 1996) 17

19 denne oppgaven. 19 I denne oppgaven vil flermålsanalyse bli brukt til å vurdere hvor godt NH-90 som våpenplattform er i stand til å fylle forskjellige rolle i et tenkt scenario. Ved å gjennomføre en drøfting av NH-90s kapasiteter mot identifiserte målkategorier skal det settes en verdi på hvor godt NH-90 klarer å fylle disse forskjellige rollene. Det neste skrittet i flermålsanalysen blir å koble disse resultatene sammen med vektingen (vedlegg 1), hvilket vil kunne gi et svar på hvor godt NH-90 oppfyller kravene totalt sett. Når alle systemalternativene er koblet opp mot vektingen vil flermålsanalysen til slutt fortelle hvilket systemalternativ som utfyller flest roller best. På neste side presenteres en grafisk fremstilling av flermålsanalysen slik den blir gjennomført i denne oppgaven. 19 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen

20 SCENARIO 3.5 Grafisk fremstilling av flermålsanalysen Sjømål Luftmål Landmål URAV Infrastruktur UVB Fregatt Kampfly MPA Stridsvogn Lastebiler MTB Små båter i skjærgården Minelegger/ Troppeskip CM Helikopter TBM Feltartilleri Statiske fortifiserte mål Luftvern Troppeavdeling LV/Hawk NH-90 UAV/UCAV MMA

21 3.5.1 Beskrivelse Denne grafiske fremstillingen illustrerer hvordan flermålsanalysen blir brukt i oppgaven. Med utgangspunkt i scenariet blir de tre måltypene delt opp i spesifikke målkategorier. De gule pilene illustrerer hvordan scenariet brytes ned i målkategorier. Målkategoriene er blant annet valgt fordi dette er kategorier som det finnes måldata for. Dersom det er behov for det kan FFI i den videre analysen dermed beregne mer nøyaktig hvilken effekt de forskjellige effektorene vil ha mot en målkategori. Nederst i fremstillingen ser vi de fire systemalternativene som oppgavene ved LKSK tar for seg, og NH-90 er brukt som eksempel for å vise hvordan systemalternativet vurderes opp mot alle målkategoriene, illustrert av de svarte linjene. Tilsvarende kunne man trukket linjer fra de tre andre systemalternativene, siden disse også skal vurderes mot samtlige målkategoriene, men dette hadde blitt visuelt rotete og er dermed utelatt. Vektingen som ble gjennomgått i vedlegg 1 kommer inn som en viktig faktor når resultatet av drøftingen skal brukes til å finne det systemalternativet som best er i stand til å dekke de behov som er til stede i dette scenariet.

22 4 Teoretisk forankring 4.1 Radar, sonar og andre sensorer I dette avsnittet presenteres først litt grunnleggende teori om elektromagnetisk stråling, deretter ser vi nærmere på hvorledes radar, sonar og andre relevante sensorer fungerer Elektromagnetisk stråling 20 Elektromagnetisk stråling (EMS) er en av grunnpilarene i militærets fysiske verden. EMS består av et elektrisk felt og et magnetisk felt som svinger frem og tilbake. Disse svingningene står vinkelrett på hverandre og på utbredelsesretningen, og strålingen brer seg med lysets hastighet, ca km/s, og denne anses som konstant. EMS kjennetegnes ellers ved at den har en frekvens (svingninger per sekund) og en bølgelengde. Forholdet mellom frekvens (ƒ), bølgelengde (λ)og hastighet (c) kan uttrykkes i formelen: ƒ λ = c Siden c er en konstant ser vi at ƒ og λ henger sammen på en slik måte at når frekvensen øker så må bølgelengden bli mindre, og omvendt. De forskjellige frekvensene innen EMS har fått forskjellige navn alt etter hvilken frekvens og bølgelengde de sender med, for eksempel snakker man om infrarød stråling, synlig lys, gammastråler mikrobølger etc. 21 De frekvensene som er aktuelle i denne oppgaven er de som benyttes til kommunikasjon, FLIR og radar. I figuren under ser vi det som kalles spektrale vinduer. 22 Denne viser hvordan forskjellige typer stråling blir absorbert, eller dempet, i atmosfæren. Som vi ser av figuren er det visse vinduer hvor mye stråling kommer gjennom, og enkelte områder der nærmest ingen stråling kommer gjennom. Dette blir nærmere drøftet under de spesifikke anvendelsesområdene. 20 For en mer utfyllende gjennomgang av EMS og relaterte emner, se URL: Benyttet For mer utførlige beskrivelser av det EM spektrum og spektrale vinduer kan Nasjonalt senter for romrelatert opplæring sine sider anbefales på URL: 22 Hentet fra URL: Benyttet 7/

23 Figur 1, Demping av EMS i atmosfæren Radar Radar er en forkortelse for RAdio Detection and Ranging. Radarer sender generelt i mikrobølgeområdet, i frekvensområdet fra 1-20 GHz. En enkel radar fungerer kort og godt ved at en puls blir sendt ut fra en sender og en mottager lytter etter refleksjoner av pulsen. Dersom pulsen treffer et objekt vil deler av strålen reflekteres tilbake til mottageren, som sender informasjonen videre til en prosessor som regner ut avstand og retning til objektet. Hvor små objekter en radar er i stand til å se er avhengig av oppløsningen på radaren, og denne henger igjen sammen med antennestørrelsen. Generelt gjelder det at jo større antenne, jo bedre oppløsning, men en stor antenne kan ikke medbringes i et helikopter. Dermed har man kommet frem til en annen måte å øke oppløsningen på; Synthetic Apperture Radar, SAR. 23 NH-90 er utstyrt med SAR. Apperturen er i denne sammenheng et annet ord for antenne. En SAR simulerer en stor antenne ved å ta flere bilder mens plattformen beveger seg. Bildene tas av samme område, og settes så digitalt sammen. Prosessen foregår svært raskt, og ved å bruke denne teknikken kan radaren simulere at den har en mye større antenne enn den i virkeligheten har og kan få tilsvarende høyere oppløsning. Disse bildene kan være så detaljerte at de kan sammenlignes opp mot et bibliotek av kjente silhuetter, og på denne måten kan radaren gjenkjenne spesifikke fartøyer på lange avstander HTM Benyttet

24 Fra figuren over de spektrale vinduene kan vi se at det er lite som demper EM strålingen i radarens frekvensbånd. Radar er dermed et egnet instrument for å detektere objekter over lengre avstander, siden den kan se gjennom vanndamp og skyer Forward Looking Infrared (FLIR) FLIR jobber i den infrarøde delen av spekteret. Denne delen av spekteret befinner seg noe under frekvensbåndet for synlig lys, og kan enkelt sagt kalles varmestråling. Alle objekter sender ut elektromagnetisk stråling av en eller annen sort, og temperaturen til objektet bestemmer frekvensen og bølgelengden til denne infrarøde strålingen. Denne egenskapen kan vi utnytte i et FLIR kamera til å oppdage objekter som avgir varme. FLIR er ett elektrooptisk system. Systemet er passivt og fungerer slik at det registrerer den elektromagnetiske varmestrålingen rundt seg. Ved å analysere den mottatte strålingen kan FLIR danne et blide på en skjerm der objekter kan gjenkjennes basert på forskjeller i varmestråling. Nytten til systemet er således avhengig av kontrast; kontrasten mellom objektet vi søker etter og bakgrunnen til objektet, eller temperaturen til mediet objektet befinner seg i, vil være avgjørende for hvor godt FLIR-systemet klarer å detektere et objekt. Eksempelvis vil det ikke være vanskelig å se et bål på bar mark, men det kan være vanskelig å se et kjøretøy som har stått ute over natten, siden det da sannsynlig har antatt samme temperatur som resten av sine omgivelser. Videre kan kameraet ha vanskelig for å se objekter som har samme temperatur som seg selv. Dette problemet løses ofte ved at selve kameraet nedkjøles slik at det blir størst mulig kontrast mellom kameraet og omgivelsene. Fra de spektrale vinduene ser vi at det ligger noen begrensninger på systemet. Vanndamp, eller skyer og tåke, demper signalet kraftig på enkelte bølgelengder. Men det finnes noen bølgelengder der det er lite demping. Eksempelvis er området fra 3-5 μm lite utsatt for demping, og her finner man den strålingen som motorer avgir. Det samme gjelder området fra 8-12 μm, her kan man se varme avgitt av oppvarmede flykropper, fartøyer etc. Generelt sett gjelder det altså at deteksjon av IR stråling fungere best på klare dager uten skyer og nedbør. I tillegg kan det være en fordel å benytte det om natten, da bakgrunnstrålingen fra omgivelsene synker til et minimum Sonar Bakgrunn Siden første verdenskrig har det pågått en kontinuerlig utvikling etter det ultimate ubåtdeteksjonssystemet. Et system som ble utviklet tidlig er det såkalte MAD (Magnetic Anomaly 23

25 Detector). En MAD leter etter avvikende magnetiske signaler i forhold til den naturlige bakgrunnsstrålingen fra jorden indre. I prinsippet en effektiv måte å finne en ubåt på, men amerikanerne oppdaget at systemet hadde svakheter, spesielt i kystnære farvann av den enkle årsak at MAD-systemet ikke kunne skille mellom faktiske ubåter og gamle skipsvrak. 24 På det åpne hav er det gjerne større dyp og enklere å skille ut de svakere signalene fra vrak på store dyp. Men i kystnære farvann trengte man et supplement til dette systemet. I England hadde det siden første verdenskrig pågått et arbeid ledet av Anti-Submarine Detection Investigation Committee. De utviklet et akustisk sender-mottaker system som fikk akronymet ASDIC, etter gruppen som utviklet det. ASDIC hadde i prinsippet en enkel virkemåte; sendermottakeren sender ut en rettet lydpuls, og dersom lydpulsen treffer et objekt vil pulsen returneres til mottakeren. Ved å måle hvor lang tid det tar før pulsen returnerer kan man beregne avstanden til objektet, og retningen fant man enkelt ved å se hvilken retning senderen pekte i da pulsen ble sendt. ASDIC en var gjerne montert i en halvkule under kjølen på fartøyet og når den ble vridd rundt for å sende ut pulser i en bestemt retning kunne man lese av på en kompassrose i hvilken retning pulsen ble sendt. Dermed hadde man et enkelt system for å finne avstand og retning til objekter i sjøen. Amerikanerne kalte dette systemet for SOund NAvigation and Ranging, eller SONAR, og det er det navnet som har blitt sittende. 25 Men utviklingen stoppet ikke med den skipsmonterte sonaren. Under andre verdenskrig hadde allierte konvoier store problemer med tyske ubåter, de såkalte Wolfpacks. Disse nærmet seg gjerne en konvoi bakfra, og de allierte ønsket seg derfor en måte å kunne monitorere farvannet bak seg. Et første forslag gikk ut på å plassere hydrofoner i beholdere, og så droppe disse fra akterskipet, men amerikanerne og britene tok denne ideen et steg videre og utviklet i samarbeid sonarbøyer som kunne droppes fra fly. 26 Det første vellykkede dropp fra et fly fant sted i juli 1942, og oktober samme år ble den første fiendtlige ubåt senket av synkeminer som en direkte følge av sonarbøyenes evne til å følge den. 27 I etterkrigstiden har sonarbøyene utviklet seg til å bli en av de viktigste sensorene i kampen mot ubåten, og det finnes flere varianter på markedet. Nedenfor skal vi se på noen av de vanligste Typer sonarbøyer Sonarbøyer kan hovedsakelig deles inn i tre typer: aktive, passive og temperatur/miljø-bøyer. I prinsippet er det enkelt å forstå forskjellen på dem; en aktiv bøye sender ut en puls og lytter etter 24 URL: Benyttet 10/ URL: Benyttet 12/ URL: Benyttet 17/

26 retur på denne, en passiv bøye lytter kun etter akustiske signaler i vannet, mens den siste typen bøyer brukes til å innhente data om forholdene i sjøen. Hvor effektiv en bøye er har mye å gjøre med hvordan forholdene i havet på det aktuelle stedet er. Men det finnes også variasjoner innenfor disse tre grunnleggende typene, og i dag snakker man gjerne om DIFAR, LOFAR og DICASS bøyer, samt andre ikke fullt så kjente typer. Bøyene tilgjengelig i markedet i dag er blitt standardisert, og man bruker et bokstavklassifiseringssystem for å angi størrelsen på bøyen, A-B-C og så videre. De fleste bøyer som brukes fra fly eller helikopter er av den minste størrelsen, størrelse A, eller en enda mindre variant som gjerne brukes fra helikopter, kalt A/2. Nedenfor er en redegjørelse for karakteristikkene til noen av de forskjellige typene som er i bruk i dag. Eksemplene nedenfor er hentet fra den amerikanske produsenten Sparton, en av de største produsentene i verden, og leverandør til US Navy, samt fra Ultra Electronics, som skal levere sonarbøyer til NH LOFAR LOw Frequency Analysis and Recording, LOFAR, er enkle passive bøyer. De har ikke mulighet til å retningsbestemme eventuelle signaler. Skal man kunne få en ide om hvor en eventuell ubåt befinner seg ved å bruke slike bøyer må man benytte flere bøyer, gjerne lagt ut i et mønster, og så benytte seg av triangulering mellom bøyene samt styrken på signalet fra de forskjellige bøyene for å kunne lokalisere ubåten. Denne typen bøyer ble utviklet på 60-tallet og er noe avleggs i dag. Nøyaktigheten på posisjoneringen var i stor grad avhengig av kunnskapene til sonaroperatøren og dennes erfaringsnivå. 28 En typisk LOFAR bøye kan eksempelvis være en Sparton AN/SSQ-57SPC. Dette er en passiv, omnidirectional bøye. Den lytter altså i alle retninger, men kan ikke retningsbestemme signalet. Selve lyttingen utfører den ved å senke en hydrofon ned i vannet til en presatt dybde. Denne bøyen er brukervennlig i forhold til dropp fra luften; den kan droppes i høyder fra 0 til fot, og i hastigheter fra 0 til 370 KIAS. Bøyen er en enkel modell uten de store valgmulighetene. Bøyen kan stilles inn til enten å lytte på 90 eller 400 fot, men dette må velges før deployering. Det samme gjelder levetiden til bøyen, denne kan justeres fra 1 via 3 til maksimalt 8 timer, etter hvilket bøyen automatisk senker, scuttles, seg selv. Som de fleste bøyer i dag kan man velge mellom 99 forskjellige frekvenser for sending av data. De originale 27 Ibid 28 Benyttet 14/

27 bøyene som ble utviklet tidlig på 60 tallet hadde kun 16 VHF-kanaler å velge mellom, men dette har på alle moderne bøyer blitt utvidet til 99 kanaler, i frekvensbåndet fra 136 MHz til MHz. Men dette er som sagt ingen spesielt avansert bøye, det var derfor et behov for å utvikle noe mer avansert, og det neste innen passive bøyer ble kalt DIFAR DIFAR DIFAR, DIrectional Frequency Analysis and Recording, er en passiv bøye, men den har en spesiell hydrofon som er i stand til å finne retning til objektet den oppdager i forhold til magnetisk nord. Dette gjorde det enklere å finne en mer nøyaktig posisjon på objektet man lytter til, selv om triangulering fortsatt er nødvendig for å kunne finne en nøyaktig posisjon, siden en DIFAR bøye ikke kan beregne avstand. En moderne DIFAR bøye kan for eksempel være en Sparton AN/SSQ-53F. Denne bøyen kan droppes fra fly på samme måte som den forrige, men den har flere valgmuligheter etter deployering, der alt unntatt søkedybde kan endres. Den kan søke på 90, 200, 400 og 1000 fot, har flere avanserte sensorer om bord for å bidra med retningsbestemmelse og levetiden kan justeres til henholdsvis 30 minutter eller 1, 2, 4 eller 8 timer. Bøyen scuttler etter 8 timer DICASS Når helikopteret skal søke aktivt etter undervannsbåter kan den benytte aktive bøyer. Spartons AN/SSQ-62E er en slik bøye. Bøyen har de samme dropp karakteristikker og tekniske data som den forrige. Den består av to moduler; en som ligger på overflaten og sender/mottar signaler fra helikopteret, og en modul som kan heves og senkes på kommando fra helikopteret. Det er denne modulen som aktivt sender og mottar de akustiske signalene. Ved hjelp av en slik bøye kan et aktivt søk på forskjellige dybder gjennomføres raskt, men et slikt søk vil også alarmere eventuelle ubåter i området, siden de utvilsomt vil høre disse signalene. Dermed kan ubåten iverksette tiltak for å unnslippe, eksempelvis ved å dykke til en annen dybde eller ved å forlate området, eller bare legge seg helt i ro nære bunnen. Helikopterets fordel ligger her i at det kan forflytte seg og reagere mye raskere enn en neddykket ubåt Miljøbøyer Det finnes også et utvalg miljøbøyer tilgjengelige på markedet. Disse bøyene brukes hovedsakelig til å innhente informasjon om forholdene i sjøen, slik som temperatur, saltinnhold, bakgrunnsstøy etc. Denne informasjonen gjør det enklere å velge rett bøye, samt forteller på hvilke dybder det bør søkes. Eksempelvis vil forskjellige temperaturlag i sjøen gjøre at det blir svært forskjellige mottagerforhold over og under dette laget, og ved å måle slike 26

28 temperaturforskjeller vet man hvor lagene er og kan tilpasse søket deretter. I kystnære farvann, som skal være et satsningsområde for kampsystemet Fridtjof Nansen, er sonarforholdene ofte svært vanskelige. Annen skipstrafikk, oljeplattformer, store forskjeller i saltinnhold og solens påvirkning på vannet nære overflaten skaper store forstyrrelser for sonarbøyer. I slike tilfeller vil om ikke annet miljøbøyene kunne brukes for å gi et bilde av hvordan forholdene faktisk er slik at man er forberedt når søket starter. 29 I det følgende blir systemalternativet presentert. Deretter følger en diskusjon og presentasjon av de forskjellige våpensystemer som det er aktuelt å benytte i pakken. 4.2 Kampsystemet Fridtjof Nansen Figur 2, FN-klassen Norge har bestilt 5 fartøyer av Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen). 30 De tre første fartøyene produseres ved det spanske verftet Izar, med noen blokker produsert i Norge, mens de to siste vil bli produsert i Norge, med noen blokker fra Spania. 31 Selve fartøyet er dog bare plattformen for det som vil kalles kampsystemet Fridtjof Nansen. Konseptet som helhet vil bestå av fartøyet med sine sensorer og våpensystemer, samt det organiske helikopteret, NH-90. Fridtjof Nansen er designet for å ha gode kampegenskaper i både åpent hav og kystnære farvann. Fartøyet blir 132 meter langt og har en topphastighet på 26 knop, med et mannskap på FN-klassens systemer kan deles inn i to kategorier; de offensive sensorer/våpen og de defensive sensorer/våpen, altså egenbeskyttelse. 29 Keith W Edmunds, ASW future and current trends, Defense Analysis Vol 16, No 1 side 73-88, Det er tradisjon i den norske marine at en ny fartøysklasse får navn etter det første ferdigstilte fartøyet, altså KNM Fridtjof Nansen i dette tilfellet. Samtlige fartøyer i klassen har fått navn etter kjente norske oppdagelsesreisende og pionerer Benyttet 21/ Jane s All the worlds aircraft 2004 Artikkel lastet ned fra 27

29 4.2.1 Offensive systemer FN-klassen har som hovedoppgave å bedrive anti-ubåtkrigføring (Anti Submarine Warfare, ASW). I tillegg skal den ha en ikke nærmere definert kapasitet til å bekjempe overflatefartøy (Anti Surface Warfare, ASUW). Disse to oppgavene er svært ulike i natur, og følgelig vil det bli brukt forskjellige systemer i de to tilfellene ASW I ASW rollen har FN-klassen to hovedsensorer 33. Begge er sonarer, den ene er skrogmontert, mens den andre er en tauet variant og henger i en wire bak fartøyet. Den skrogmonterte sonaren er av typen Spherion MRS 2000 og den produseres av Thales Group 34. Sonaren sender på frekvens 5-8 KHz. 35 Den tauede sonaren er av typen CAPTAS Mk 2, også denne produsert av Thales Group, og den sender på frekvens 1-2 KHz 36, altså en del lavere enn den skrogmonterte. Dette er gjort med hensikt, slik at sonarene til sammen dekker et bredere frekvensområde. Systemet regnes som et av de mest moderne antiubåt-systemer tilgjengelig i dag. Figur 3, Tauet sonar CAPTAS Mk 2 FN-klassens hovedvåpen mot ubåter vil bli Stingray-torpedo. Dette er en relativt sett lett torpedo beregnet til bruk mot ubåter. Torpedoen har et stridshode på 35 kg og en hastighet på over 45 knop. Den er utstyrt med både aktiv og passiv sonar og vil ha en rekkevidde på ca 11 km, basert på en oppgitt løpetid på ca 8 minutter. 37 Denne torpedoen vil også bli benyttet av NH-90. Både FN-klassen og NH-90 vil også utstyres med synkeminer. 33 FN-klassens hovedvåpen mot ubåter er utvilsomt NH-90 helikoptrene, men disse blir beskrevet under eget avsnitt senere og regnes ikke som et av systemene til FN-klassen. 34 Sonaren ble tidligere produsert av Thomson Marconi, men dette selskapet er nå kjøpt opp av Thales 35 Lavfrekvent sonar og havmiljø, FFI-presentasjon v/jarl Johnsen, Fisk og seismikk seminar 18 februar Ibid 37 Jane s weapons systems , s565, Jane s Publishing Company Limited, London