Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI"

Transkript

1 Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform av Kadett Erik Svartnes Kull 54 Luftkrigsskolen

2

3 Undertegnede vil gjerne benytte anledningen til å takke de som har hjulpet til med denne oppgaven. Først og fremst vil jeg rette en takk til mine medkadetter og samarbeidspartnere ved Luftkrigsskolen, Lina Kongshavn og Rune Jarwson, samt David Westnes. I tillegg har min veileder Morten Karlsen kommet med både nyttige og viktige innspill underveis. En stor takk rettes også til både Stian Betten og, vår nærmeste kontaktperson ved FFI, Erlend Hoff, for hans innspill og hjelp underveis, samt hans bidrag til å skaffe kildemateriale. Takk også til Are Sollie ved Kongsberg AD for informasjon om NSM. Takk også til Karl Selanger for hans hint og tips underveis. Erik Svartnes Trondheim, April 2005 Synopsis Gjennom bruk av et teoretisk scenario og en metode kalt flermålsanalyse undersøker oppgaven hvilke egenskaper NH-90 vil ha dersom våpensystemene til plattformen utvides i forhold til det som er planlagt i dag. Våpensystemer som NSM, Hellfire og presisjonsstyrte raketter blir lagt til arsenalet av våpen som NH-90 deployert om bord på Fridtjof Nansen-klassen har tilgjengelig. En drøfting av sensor- og effektorkapasitet samt egenbeskyttelsesevne opp mot nærmere spesifiserte målkategorier påviser at NH-90 kan fungere effektivt som våpen- og sensorplattform mot både sjø- og landmål generelt, samtidig som det blir klart at plattformen ikke kan nyttes mot luftmål. 2

4 1 INNLEDNING 4 2 ANALYSE AVGRENSNING FORUTSETNINGER 11 3 METODE PRESENTASJON AV SCENARIO GJENNOMGANG AV SCENARIET OPPSUMMERING AV IDENTIFISERTE MÅLKATEGORIER FLERMÅLSANALYSE GRAFISK FREMSTILLING AV FLERMÅLSANALYSEN 19 4 TEORETISK FORANKRING RADAR, SONAR OG ANDRE SENSORER KAMPSYSTEMET FRIDTJOF NANSEN NH VÅPENSYSTEMER MOT SJØMÅL VÅPENSYSTEMER MOT LANDMÅL VÅPENSYSTEMET OPPSUMMERT 44 5 DRØFTING AV SYSTEMALTERNATIVET BAKGRUNN NH-90S EGENSKAPER SENSORKAPASITET EFFEKTORKAPASITET EGENBESKYTTELSE KAPASITETER MOT MÅLTYPER, KONKLUSJON KOBLING TIL NASJONALE OPPGAVER 63 6 OPPSUMMERING 64 7 REFERANSER ARTIKLER OG BØKER INTERNETT ANDRE KILDER 67 8 VEDLEGG VEDLEGG 1, VEKTING I FLERMÅLSANALYSEN 68 3

5 NH-90 som utvidet våpen- og sensorplattform 1 Innledning Som de fleste hovedoppgaver skrevet ved Luftkrigsskolen (LKSK) skal dette arbeidet representere kulminasjonen av 4 års utdanning ved skolen. Denne oppgaven er dog noe annerledes enn de som er skrevet tidligere år, av to årsaker. For det første er denne oppgaven en fortsettelse av en tidligere semesteroppgave, og for det andre er den skrevet som del av et samarbeidsprosjekt mellom LKSK og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Arbeidet er individuelt utført, men har til hensikt å være en del av et større arbeid, der i alt fire kadetter ved skolen er med og bidrar med oppgaver om forskjellige systemalternativer. Prosjektet som oppgaven er en del av kalles Prosjekt 883, Nye kampfly støtte til Forsvaret, og et av delprosjektene består i å undersøke hvilke alternativer som finnes til kampfly, om noen. Det er her vi kommer inn. Gjennom våre oppgaver skal vi undersøke hvilke kapasiteter som ligger i alternative systemer, det være seg eksisterende systemer, eller systemer som kun er på utviklings- eller eksperimentstadiet i dag. Det systemet som undersøkes i denne oppgaven kan vel sies å ligge et sted midt i mellom. Det valgte systemet er kampsystemet Fridtjof Nansen og dets helikoptre, NH-90. Den første fregatten, Fridtjof Nansen, er levert og under utprøving og er således et eksisterende system selv om det ikke er i operativ tjeneste. NH-90 helikoptrene derimot er ikke levert enda og er således på utviklingsstadiet. I tillegg har systemet blitt tillagt noen egenskaper som ikke er planlagt, nettopp for å kunne teste det i andre roller og til andre oppgaver en de som i dag er tiltenkt kampsystemet. Slik sett kan dette ses på som et eksperimentelt system, men med en blanding av eksisterende og nye komponenter. Kampsystemet Fridtjof Nansen med sine NH-90 helikoptre vil til sammen utgjøre den mest avanserte våpenplattform Norge noensinne har hatt. Systemet er også den dyreste enkeltinvesteringen Forsvaret noensinne har gjort, med en kostnadsramme på ca. 20 milliarder kroner. 1 Sjøforsvaret presenterer selv systemet som et anti-ubåt system 2, og at dette er hovedoppgaven gjenspeiler seg i utrustningen og bestykningen til systemet. Helikoptrene spesielt vil i utgangspunktet kun være utrustet for anti-ubåt krigføring, og det foreligger ingen konkrete planer fra Forsvarets side om å anskaffe andre våpentyper til NH-90. Dette er interessant i og med at dette er den største investering Forsvaret noensinne har gjort. NH-90 er en svært kapabel plattform, og dersom man skulle ønske det burde den kunne utrustes med flere våpentyper enn 1 Benyttet Benyttet

6 de som er forespeilet. I denne oppgaven skal derfor søkelyset rettes mot NH-90, og det vil bli undersøkt om den vil kunne fungere som plattform for en rekke andre våpentyper. Oppgavens hensikt er å gi et innspill til det pågående prosjektet ved FFI vedrørende hvilke mulige kapasiteter NH-90 kan ha i fremtiden. 2 Analyse Denne oppgaven vil ha følgende problemstilling: Hvor godt kan NH-90 ivareta kravene til sensorkapasitet, effektorkapasitet og egenbeskyttelse som del av en NATO styrke i et fiktivt scenario? For å kunne svare på denne problemstillingen må visse forutsetninger og avgrensninger legges til grunn. 2.1 Avgrensning Om kilder og oppgavens validitet Denne oppgaven er ikke gradert og den er således avhengig av å kun referere til åpne kilder. Dette er til tider vanskelig i og med at oppgaven i hovedsak omhandler våpensystemer og plattformer som er i aktiv bruk, enten i Norge eller andre land. Åpne kilder på dette området begrenser seg gjerne til generelle informasjonsbrosjyrer fra produsentene, og til Internett. Svært mange av de oppgitte kildene er således å finne på Internett, for eksempel på produsentenes egen hjemmesider, eller på sider opprettet av interessegrupper og organisasjoner som samler inn slik informasjon til allmenn presentasjon. Gradert informasjon inneholder ofte opplysninger som kunne vært av svært interessant art for denne oppgaven. Eksempelvis er opplysninger om våpens rekkevidde og sensorkapasiteter, oppløsning på radarer og frekvensbånd for sonarer informasjon som kunne gitt et mer nøyaktig bilde av hvor effektive de forskjellige våpen- og sensorsystemer er mot spesifiserte målkategorier. At slik informasjon ikke er tilgjengelig begrenser dybden på drøftingen i oppgaven, siden denne må basere seg på informasjon fra åpne kilder. Forfatteren har for øvrig selv lang erfaring fra bruken av maritime helikoptre og vil i enkelte tilfeller kunne brukes som kilde. 5

7 2.1.2 Systemalternativets oppsett I semesteroppgaven NH-90 som fremtidig våpenplattform 3 ble begrepet systemalternativ 4 presentert, og i denne oppgaven skal vi gå nærmere inn på det spesifikke systemet som skal undersøkes. Systemalternativet tar utgangspunkt i den mest sannsynlige retningen Luftforsvaret vil bevege seg, nemlig en retning der kampfly, les jagerfly, fortsatt vil være et hovedsatsningsområde. 5 Denne oppgaven har derimot ikke til hensikt å drøfte hvorvidt Norge trenger jagerfly i fremtiden. Jagerfly innehar noen vesentlige kvaliteter som er avgjørende for Forsvarets totale kapasitet, deriblant hurtighet og rekkevidde. Norge hevder jurisdiksjon over store områder, og det er korrekt av Norge å besitte en kapasitet som gjør oss i stand til hurtig å kunne reagere på oppdukkende trusler i disse områdene. Videre virker det sannsynlig at Forsvarets skarpe oppdrag i den overskuelige fremtid mest sannsynlig vil bestå av deltagelse i internasjonale operasjoner, der jagerfly har vært, og nok fortsatt vil være, en etterspurt kapasitet. Følgelig anses det som naturlig, og i Norges interesse, at Luftforsvaret i fremtiden fortsetter å satse på jagerfly. Det som denne oppgaven derimot ønsker å stille et spørsmål ved er antallet jagerfly som Norge trenger, og om det eventuelt finnes et alternativ som kan erstatte jagerfly på noen områder. I dagens situasjon er det kun F-16 jagerfly som har offensive kapasiteter i luften, dersom man ser vekk fra 333 skvadronens Orion og deres evne til å medbringe torpedoer mot ubåter. Når Forsvaret skal bekjempe enten landmål, (overflate)sjømål eller luftmål med luftstridsmidler er det således kun F-16 som kan benyttes i dag, og dersom utviklingen går som planlagt er det lite som tyder på at det vil bli noen endring i denne situasjonen. Men her står Luftforsvaret overfor et dilemma. Det kreves mye trening for å holde flygerne operative innen de forskjellige typene oppdrag, eller roller. Å bekjempe landmål er noe ganske annet enn å bekjempe luftmål, og tid og ressurser må settes av for å holde flygerne operative innenfor de respektive rollene. I tillegg legger dette en føring på hvor mange jagerfly som trengs; jo flere roller som skal utføres av samme plattform, jo flere enheter må vi ha av den plattformen. Og her ligger sakens kjerne; for å opprettholde den stridsevnen som Stortinget har bestemt at Forsvaret skal ha må Luftforsvaret besitte et visst minimumsantall av jagerfly 6. Og jagerfly er 3 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen I forrige oppgave kalt strukturpakke 5 Benyttet For mer om Forsvarets oppgaver og det antatte minimumsantallet for jagerfly som Luftforsvaret må ha, se Stortingsproposisjon 42 ( ) og Forsvarsstudien

8 kostbare. Ergo blir det interessant om Norge besitter, eller vil besitte, ett alternativ til denne kostbare plattformen. Et alternativ som kunne overtatt noen, men ikke alle, oppgavene eller rollene til jagerflyene. Dette ville frigjort kapasitet hos jagerflyvåpenet, slik at det kunne fokusert på færre oppgaver, og med færre oppgaver kan det være tenkelig at Luftforsvaret ikke trenger et like stort antall jagerfly. Dermed er scenen satt for det som denne oppgaven skal undersøke; hvilke roller kan NH-90 utføre, og eventuelt overta, på en slik måte at Luftforsvaret ikke trenger det antallet jagerfly som for øyeblikket er antatt vil være et minimum Om måltyper og drøfting av disse i flermålsanalysen For å gjøre denne oppgaven overkommelig må det defineres et sett oppgaver, eller måltyper, som det er aktuelt å vurdere NH-90 opp mot. Måltypene deles i tre; landmål, luftmål og sjømål. For denne oppgavens del vil to typer mål utgjøre hovedkategoriene; henholdsvis landmål og sjømål. Helikoptre har visse iboende begrensninger som man ikke kommer unna, eksempler på dette kan være hastighet, høydekapasitet og rekkevidde. Uansett hvordan man utstyrer et helikopter, vil det verken ha hastigheten, høydekapasiteten eller rekkevidden til realistisk å kunne ta opp kampen mot andre luftmål som jagerfly, kryssermissiler eller taktiske ballistiske missiler, med et mulig unntak for andre helikoptre. I oppgaven vil det derfor ikke vies like mye plass til drøfting rundt luftmål som for de andre to måltypene. Luftmål vil dog tas med i alle sammenligninger, siden de tabeller og matriser oppgaven benytter seg av er utarbeidet som et felles sett for de kadetter som samarbeider med FFI i dette prosjektet. Dette er gjort for at FFI senere kan ta for seg alle oppgavene og sette de data og konklusjoner som vi har kommet frem til inn i en felles flermålsanalyse. Det blir således viktig at alle følger samme mal selv om det utvalgte systemalternativet i praksis ikke har mulighet til å fungere effektivt mot en måltype, som tilfellet er her. Hadde man utelatt å vurdere systemalternativet opp mot en måltype ville dette skapt et hull i dataene slik at programmet ikke kunne utført en fullverdig beregning av systemalternativets kapasiteter målt opp mot de andre systemalternativene. Videre må det identifiseres forskjellige målkategorier innenfor måltypene. For å gjøre dette har vi konstruert et scenario, delt opp i fire faser, der vi vil identifisere totalt 18 forskjellige målkategorier. Dette scenariet danner bakteppet for drøftingen av systemalternativene Hvordan systemalternativet drøftes Systemalternativet er stort sett likt det styrkeoppsettet Luftforsvaret har i dag, i det at det inneholder både jagerfly og helikopter. Endringen i forhold til dagens organisasjon er at NH-90 vil bli gitt oppgaver det i dagens oppsett ikke er tiltenkt, og følgelig blir oppgavene til jagerfly 7

9 redusert. For denne oppgavens del er tanken at jagerfly primært skal brukes mot luftmål, altså i en anti-luft rolle, mens NH-90 skal vurderes mot sjømål og landmål. At jagerfly er effektive i rollen anti-luft tas for gitt, og det vil ikke bli viet plass til drøfting rundt jagerflyenes kapasiteter i denne rollen, ei heller vil det diskuteres hvilke jagerfly som kunne vært aktuelle i dette systemalternativet. En slik diskusjon er av et slikt omfang at den ville krevd en hovedoppgave alene. Fridtjof Nansen-klassen og dens kapasiteter vil heller ikke bli drøftet. Plattformen blir gitt en kort presentasjon, og en gjennomgang av dens viktigste våpensystemer og sensorer blir presentert. Dette er gjort fordi Fridtjof Nansen-klassen anses som en svært viktig del av systemalternativet og en grunnleggende forståelse av dens kapasiteter bør være en naturlig del av denne oppgaven. FN-klassen tilhører for øvrig Sjøforsvaret, mens NH-90 helikoptrene tilhører Luftforsvaret. Det er slik sett ikke naturlig å drøfte FN-klassen i denne oppgaven. Noen diskusjon rundt kommandomyndighet over plattformer blir heller ikke gjennomført, fokuset ligger på kapasitetene til systemet, ikke hvem som bestemmer over det. Av elementene i mitt systemalternativ er det følgelig kun NH-90 som vil bli drøftet i detalj. Drøftingen vil ta for seg styrker og svakheter ved plattformen NH-90, drøftet opp mot målkategoriene fra scenariet. Drøftingens validitet er for øvrig subjektiv i det at den er et resultat av undertagnedes kunnskaper på området og er således, om ikke en feilkilde, så i hvert fall en kilde til en mulig videre diskusjon. Kapasitetene som blir drøftet er henholdsvis sensorkapasitet, effektorkapasitet og egenbeskyttelse. I drøftingen vil det gis en karakter som representerer NH-90s kapasitet mot målkategorien. Karakterene deles inn i God, Middels, Dårlig og Ingen kapasitet. For å kunne ha litt større slingringsmonn i drøftingen har disse igjen blitt delt inn i verdier fra 0-9, der 9 er best og 1 dårligst. Karakteren 0 innebærer Ingen kapasitet mot målkategorien. De forskjellige kapasitetene vurderes slik: Sensor Med begrepet sensor menes i denne sammenheng det utstyret som plattformen eller våpensystemet benytter seg av til å oppdage og overvåke et mål, samt til innsamling, bearbeidelse og presentasjon av data. Sensorer kan være både aktive og/eller passive. Dårlig: Tallkarakterene 1-3 innebærer at sensorene har ingen eller liten evne til å samle inn informasjon om målet. Målet kan ikke engasjeres på bakgrunn av tilgjengelig sensorinformasjon. 8

10 Middels: Tallkarakterene 4-6 innebærer at sensorene er i stand til å innhente noe, men ikke komplett informasjon om målet, alternativt at målet kun kan oppdages av en sensor. Det vil være mulig å avfyre våpen mot målet, men disse vil ikke være garantert treff. God: Tallkarakterene 7-9 innebærer at sensorene er i stand til å innhente all den informasjon som er nødvendig for å engasjere målet. Målet kan også monitoreres av flere sensorer samtidig Effektor Med effektor menes det våpensystem som benyttes mot målet. Dårlig: 1-3 innebærer at NH-90 har liten eller ingen evne til å engasjere målet, eller at NH-90 ikke har effektor som kan brukes mot målet Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har mulighet til å benytte en effektor mot målet, men at det ikke nødvendigvis blir nedkjempet. Målet vil bli skadet, men vil kunne fortsette striden i et begrenset omfang. God: 7-9 innebærer at NH-90 vil kunne benytte en eller flere effektorer mot målet, og det er stor sannsynlighet for at målet enten blir fullstendig nedkjempet, eller at målet ikke lenger vil være stridsdyktig Egenbeskyttelse Karakteren for egenbeskyttelse gir et inntrykk av hvilken risiko det innebærer for NH-90 å engasjere målkategorien. Dårlig: 1-3 innebærer at helikopteret har liten eller ingen mulighet til å forsvare seg mot målkategorien. Middels: 4-6 innebærer at NH-90 har egenbeskyttelsessystemer mot målkategorien, men har selv ikke effektorer som kan benyttes på trygg avstand. Følgelig må NH-90 eksponere seg selv for fiendtlig ild for å engasjere. God: 7-9 innebærer at NH-90 har gode egenbeskyttelsessystemer, og/eller at NH-90s effektorer vil kunne engasjere målkategorien på trygg avstand i de fleste tilfeller Om torpedoer og synkeminer Denne oppgaven har til hensikt å belyse nye måter å benytte NH-90 på. Det antas at det i forbindelse med innkjøpet av NH-90 og FN-klassen ble utført fyllestgjørende analyser av hvilke torpedoer og synkeminer som skulle benyttes på plattformene. Denne oppgaven vil derfor ikke 9

11 gå i detalj rundt de tekniske data for disse våpensystemene, både fordi det allerede er kjent informasjon, og fordi de tekniske data i stor grad er gradert Flermålsanalyse Innledningsvis hadde vi til hensikt å gjennomføre en komplett flermålsanalyse i samarbeid med FFI, men dette arbeidet har vist seg å bli så stort at oppgavens mål har blitt justert underveis. Denne oppgaven forsøker dermed ikke å gjennomføre en komplett flermålsanalyse der NH-90 settes inn i en større sammenheng og vurderes opp mot andre systemalternativer. Den delen av flermålsanalysen som gjennomføres i denne oppgaven kan snarere ses på som det grunnleggende datainnsamlingsarbeidet som senere vil settes inn i den fullverdige flermålsanalysen. Flermålsanalysen i denne oppgaven begrenser seg slik til kun å utføre drøftingen av NH-90 opp mot de identifiserte målkategoriene. Den videre vurderingen opp mot vektingen av målkategoriene, og vurderingen av systemene i de forskjellige fasene må eventuelt sluttføres av FFI. Forut for drøftingen utarbeidet vi i samarbeid med FFI et sett prioriteringer, eller en vekting, mellom de forskjellige målkategoriene. Dette må gjøres for at dataprogrammet som senere skal utføre analysen av data skal kunne avgjøre hvilket systemalternativ som totalt sett er i stand til å utfylle rollene i scenariet best. I et tenkt eksempel kunne et systemalternativ vist seg å være veldig godt mot målkategoriene A, B, C, D og E, mens et annet systemalternativ er veldig godt mot kategoriene F, G, H og I. Hvilket av disse systemalternativene er da best? Ved hjelp av vektingen mellom målkategoriene kan dataprogrammet velge ut den pakken som gir best effekt mot de kategoriene som er vektet høyest. Drøftingen av denne vektingen finnes i vedlegg 1. Drøftingen er gjort individuelt, men siden selve vektingen ble gjort i felleskap av kadettene og en representant fra FFI vil drøftingen og rasjonalet sannsynligvis være svært lik i alle oppgavene. Det er verdt å merke seg at en slik vekting normalt skal utføres av anerkjente eksperter innenfor fagfeltet. Vektingen er således en mulig feilkilde der noen sikkert vil være uenig i vår vekting av målkategoriene, men slik vil det alltid være. Vår argumentasjon for vektingen er subjektiv og et resultat av den erfaring og kunnskap vi har tilegnet oss gjennom vårt arbeid og vår utdanning i Luftforsvaret Antall plattformer Denne oppgaven tar utgangspunkt i det faktum at Norge har kjøpt 6 NH-90 helikoptre som skal utstyres for fregattoperasjoner. 7 I drøftingen blir det derimot ikke tatt direkte hensyn til antall 7 Norge har kjøpt totalt 14 NH-90. Av disse vil 8 gå til 337 skvadronen som erstatning for deres aldrende Lynx Mk 86, mens de resterende 6 går til 334 skvadronen, som skal levere helikopter til FN-klassen. 10

12 plattformer tilgjengelig. Det er den generiske plattformen NH-90 som diskuteres og hvilke kapasiteter den vil ha. Der det er nødvendig med flere NH-90 for å utføre et oppdrag blir dette spesifikt nevnt, men hvor stor flåte Norge må ha for å kunne stille med dette antallet drøftes ikke. Heller ikke blir det tatt hensyn til antall mål i hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis, for stridsvogner er det NH-90s evne til å ta ut en generisk stridsvogn som vurderes, ikke hvor mange NH-90 som må til for å ta ut en eskadron. 2.2 Forutsetninger NSM og NH-90 Norsk Sjømålsmissil (NSM) er under utvikling av Kongsberg Defense and Aerospace. Foreløpig eksisterer missilet kun som en prototyp, og man bør følgelig ha et nøkternt forhold til de tall og fakta som oppgis, siden disse ikke nødvendigvis vil være de samme som for det produksjonsklare missilet. Det samme kan sies om NH-90; Norge har enda ikke mottatt et ferdig produsert helikopter, Luftforsvaret har kun fått anledning til å teste prototyper så langt. Derfor blir de samme forutsetningene som for NSM gjeldende Våpensystemer generelt For alle systemene som er presentert i oppgaven gjelder det at de data som er oppgitt ofte kommer fra produsenten selv. Man bør derfor ha et nøkternt forhold til de tall og fakta som oppgis. Der det er mulig har det vært forsøkt å finne andre kilder som kan støtte opp under de data som gis fra produsenten NH 90 I oppgaven blir plattformen omtalt som NH 90, men det ville kanskje vært mer korrekt å kalle den for NFH 90, som er den offisielle betegnelsen. NH står for NATO helicopter, og er familienavnet til disse helikoptrene, mens NFH står for NATO Frigate Helicopter og viser til den spesialiserte maritime versjonen som blant annet Norge har kjøpt. 8 I det videre arbeidet vil plattformen for korthets skyld fortsatt omtales som NH 90, siden det er dette begrepet som synes å ha festet seg i folks bevissthet. 8 NH-90 vil bli produsert i to varianter, NFH-90, som omtales her, og TTH-90 (Tactical Transport Helicopter), som er en noe forenklet versjon beregnet for transport av tropper og materiell. 11

13 3 Metode Denne oppgaven skal ved hjelp av en teoretisk fremgangsmåte forsøke å belyse hvorvidt NH-90 vil kunne utfylle flere roller enn det som er forespeilet i dag. Metoden som benyttes for å gjøre dette kalles flermålsanalyse. En vesentlig del av denne flermålsanalysen er scenariet. Ved å analysere et tenkt scenario skal det identifiseres hvilke målkategorier som er aktuelle å bekjempe, deretter skal disse målkategoriene drøftes opp mot hverandre for å etablere et prioritetsforhold mellom dem, en såkalt vekting 9. Målkategoriene fra scenariet vil også gi en rettesnor for hvilke våpensystemer plattformen NH-90 bør utstyres med. Videre skal så plattformens effektivitet på forskjellige områder drøftes opp mot de forskjellige målkategoriene. Resultatet av denne drøftingen kan senere kobles opp mot vektingen mellom målkategoriene i de forskjellige fasene for på den måten å gi et bilde av hvor godt systemalternativet er i det tenkte scenariet. 3.1 Presentasjon av scenario Scenario Bakgrunnen for scenariet er en fiktiv NATO artikkel V operasjon. Her blir et medlemsland i NATO først truet og deretter angrepet av et ikke-nato land som følge av uenighet om territorium og ressurstilgang. NATO landet blir heretter kalt BLÅ og det angripende landet kalt RØD. BLÅ henvender seg til NATO og ber om assistanse i henhold til artikkel V i NATO konvensjonen. Norge er ett av landene som bidrar med styrker i den påfølgende NATO operasjonen til støtte for BLÅ. BLÅ og RØDs landområder grenser til hverandre og har tilgang til samme kyst. Området som scenariet dekker kan størrelsesmessig sammenlignes med det område som Norge hevder suverenitet over. RØD sides identifiserte kapasiteter er: 10 Sjø: Fregatter med antiluftkapasitet (Anti Air Warfare, AAW), undervannsbåter (UVB), mineleggere og troppeskip, MTB (Missil torpedobåter), samt små båter for bruk i kystnære områder(med små båter menes eksempelvis gummibåter for innsetting av spesialstyrker etc). Luft: Kampfly med S/DEAD kapasitet 11, transport- og kamphelikopter, ubemannede rekognoserings plattformer (URAV) 12, kryssermissiler (CM) 13, taktiske ballistiske missiler (TBM) og maritime patruljefly (MPA) Se vedlegg 1 10 Målkategoriene som skal benyttes videre er satt i kursiv 12

14 Land: Myke mobile mål, bestående av troppeavdelinger og lastebiler, pansrede mobile mål (i analysen betegnet som stridsvogner), statiske fortifiserte mål (eksempelvis bunkere og permanente K2-installasjoner 15 ), infrastruktur (eksempelvis broer, veinett, kraftverk, fabrikker, etc), feltartilleri og luftvernartilleri (LV). Utviklingen i scenariet skjer i fire faser Fase 0 Fase 0 er en eskaleringsfase hvor konflikten tilspisser seg og diplomatiske forhandlinger ikke når frem. RØD side gjennomfører styrkeoppbygging og øker militær aktivitet langs grenseområdene med en merkbar eskalering i tilstedeværelse av sjø-, land-, og luftstyrker. De foretar også flere uautoriserte flygninger inn i BLÅTT luftrom med kampfly. BLÅ side intensiverer overvåkning av sine områder, hever luftvernberedskap og ber om militær støtte fra NATO. Alliansen bidrar med en Task Force og oppgavens systemalternativ er en del av dette I tillegg bidrar alliansen med luftbårne overvåkningsplattformer (AWACS), 16 dette sikrer god radardekning gjennom hele scenariet kombinert med BLÅs egne bakkebaserte radarstasjoner Fase 1 Overgangen til fase 1 kommer når de diplomatiske forhandlingene mellom partene i konflikten bryter sammen. RØD side går på dette tidspunktet til angrep på BLÅ side med operasjoner mot K2 installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser samt minelegging av BLÅs maritime adkomstveier (SLOC). 17 Hensikten med disse operasjonene er å klargjøre for den påfølgende bakkeinvasjonen i fase Fase 2 RØD side iverksetter deretter sin invasjon med parallelle operasjon i tre dimensjoner. To divisjoner krysser grensen inn på BLÅ sides territorium hvorav den ene går mot havnene og den andre beskytter egen flanke. Små lettbåter setter i land spesialstyrker samtidig som luftstyrker gjennomfører interdikt mot forsyningslinjer og logistikkinstallasjoner. 11 S/DEAD: Suppression/ Destruction of Enemy Air Defence. Kapasitet til å undertrykke eller ødelegge motstanderens bakkebaserte luftvernstyrker. Dette kan være missiler som søker seg inn på utstrålt radarenergi. 12 Unmanned reconnaissance aerial vehicle 13 Cruise missile 14 Maritime patrol aircraft 15 Kommando- og kontrollinstallasjoner 16 AWACS: Airborne Warning And Control System. 17 SLOC: Sea Lines Of Communication. 13

15 3.1.5 Fase 3 I scenariets siste fase sender RØD forsterkningsstyrker inn i operasjonsområdet. I denne fasen vil også NATO-koalisjonen angripe mål på RØD side for å understøtte egne defensive operasjoner. Måltypene vil typisk være infrastruktur og statiske fortifiserte mål. 3.2 Gjennomgang av scenariet Bakgrunn I det følgende skal de fire fasene gjennomgås i mer detalj. I denne gjennomgangen skal målkategoriene i hver enkelt fase identifiseres Fase 0 Som vi ser av skissen bedriver fienden i denne fasen forstyrrende og provoserende operasjoner. RØD sender kampfly mot BLÅs grenser for å teste beredskap og kapasiteter, samtidig som han patruljerer med ubåter og fregatter like utenfor BLÅ kystlinje. Ubemannede luftfartøy for rekognosering (URAV) benyttes for å skaffe informasjon om BLÅs styrker Identifiserte målkategorier Målkategoriene i denne fasen er RØDs kampfly, URAV, undervannsbåter og fregatter. Samtidig er det av interesse å kunne overvåke hvilke bevegelser hans bakkestyrker gjør. Viktig infrastruktur og knutepunkter som veikryss og broer blir interessante. 14

16 3.2.3 Fase 1 RØD side går inn mot BLÅs Sea Lines of Communication (SLOC) og forsøker å minelegge disse. Til denne jobben benytter de seg av mineleggere med støtte fra fregatter og undervannsbåter. RØD angriper også med kampfly mot BLÅs kommando- og kontroll installasjoner, luftvernstyrker og flyplasser Identifiserte målkategorier Mineleggere blir her interessante, sammen med kampfly, undervannsbåter og fregatter. Hva RØDs troppeskip foretar seg er av interesse, sammen med hans eventuelle MTBer. Siden striden er i gang blir det også interessant å skaffe informasjon om bakkestyrkenes bevegelser. Målkategorier som stridsvogner, troppeavdelinger og feltartilleri gjør seg gjeldende, sammen med målkategorier som infrastruktur og luftvern med tanke på egne motoffensiver mot RØD Fase 2 I denne fasen iverksetter RØD sitt bakkeangrep mot BLÅ med to divisjoner, mens små fartøyer forsøker å landsette styrker bak BLÅs linjer. Deler av divisjonene settes inn med helikopter. Sjøstyrkene er støttet av Maritime Patruljefly (MPA). Troppeskip lastet med større 15

17 troppeavdelinger vil også forsøke å trenge inn på BLÅs område. RØDs fregatter og undervannsbåter fortsetter sine operasjoner mot BLÅs SLOC, mens RØDs kampfly fortsetter sine operasjoner mot BLÅs forsyningslinjer og logistikk. RØD vil her kunne ta i bruk kryssermissiler (CM)og taktiske ballistiske missiler (TBM) Identifiserte målkategorier Nye målkategorier er små båter i skjærgården, CM, TBM, MPA og troppeskip. Alle de tidligere målkategoriene er fortsatt aktuelle Fase 3 I denne siste fasen eksisterer det både land-, luft- og sjømål som nevnt i de tidligere fasene. BLÅ side vil i denne fasen forsøke å gå mer på offensiven og vil forsøke å angripe RØDs infrastruktur, statiske fortifiserte mål og luftvern. 3.3 Oppsummering av identifiserte målkategorier Sjømål Her har vi identifisert overflatefartøyer av typen fregatter m/aaw, mineleggere, troppeskip, MTBer, små båter i skjærgården, samt undervannsbåter Landmål Landmålene deles opp i troppeavdelinger, lastebiler, stridsvogner, statiske fortifiserte mål, infrastruktur, feltartilleri og luftvern Luftmål Luftmålene består av kampfly, MPA, TBM, CM, helikopter og URAV. Måltypene og målkategoriene kan presenteres i følgende matrise: 16

18 Måltype Målkategori Fregatt m/aaw Sjømål Mineleggere/Troppeskip MTB Små båter i skjærgården Undervannsbåter Kampfly Helikopter Luftmål TBM CM MPA URAV Feltartilleri Stridsvogner Landmål Lastebiler Troppeavdelinger Infrastruktur Statiske fortifiserte mål Luftvern Denne matrisen vil bli brukt under drøftingen av NH-90s kapasiteter. 3.4 Flermålsanalyse Flermålsanalyse er en teoretisk metode som kan brukes til blant annet å undersøke hvilket av flere alternativer som best utfyller et sett med krav. 18 Slik sett er flermålsanalyse et godt verktøy når flere forskjellige våpenplattformer skal vurderes mot hverandre, slik dette delprosjektet krever. Et forenklet eksempel på praktisk bruk av flermålsanalyse ble gjennomgått i forstudien til 18 For mer om flermålsanalyse, se enten: Johansen, Iver, Forsvarets mål og oppgaver: modell for flermålsanalyse, FFI rapport (Kjeller, Forsvarets Forskningsinstitutt, 2003) eller Saaty, Thomas L, The Analytic Hierarchy Process, (Pittsburgh, RWS Publications, 1996) 17

19 denne oppgaven. 19 I denne oppgaven vil flermålsanalyse bli brukt til å vurdere hvor godt NH-90 som våpenplattform er i stand til å fylle forskjellige rolle i et tenkt scenario. Ved å gjennomføre en drøfting av NH-90s kapasiteter mot identifiserte målkategorier skal det settes en verdi på hvor godt NH-90 klarer å fylle disse forskjellige rollene. Det neste skrittet i flermålsanalysen blir å koble disse resultatene sammen med vektingen (vedlegg 1), hvilket vil kunne gi et svar på hvor godt NH-90 oppfyller kravene totalt sett. Når alle systemalternativene er koblet opp mot vektingen vil flermålsanalysen til slutt fortelle hvilket systemalternativ som utfyller flest roller best. På neste side presenteres en grafisk fremstilling av flermålsanalysen slik den blir gjennomført i denne oppgaven. 19 Svartnes, Erik NH-90 som fremtidig våpenplattform, (Trondheim) Luftkrigsskolen

20 SCENARIO 3.5 Grafisk fremstilling av flermålsanalysen Sjømål Luftmål Landmål URAV Infrastruktur UVB Fregatt Kampfly MPA Stridsvogn Lastebiler MTB Små båter i skjærgården Minelegger/ Troppeskip CM Helikopter TBM Feltartilleri Statiske fortifiserte mål Luftvern Troppeavdeling LV/Hawk NH-90 UAV/UCAV MMA

21 3.5.1 Beskrivelse Denne grafiske fremstillingen illustrerer hvordan flermålsanalysen blir brukt i oppgaven. Med utgangspunkt i scenariet blir de tre måltypene delt opp i spesifikke målkategorier. De gule pilene illustrerer hvordan scenariet brytes ned i målkategorier. Målkategoriene er blant annet valgt fordi dette er kategorier som det finnes måldata for. Dersom det er behov for det kan FFI i den videre analysen dermed beregne mer nøyaktig hvilken effekt de forskjellige effektorene vil ha mot en målkategori. Nederst i fremstillingen ser vi de fire systemalternativene som oppgavene ved LKSK tar for seg, og NH-90 er brukt som eksempel for å vise hvordan systemalternativet vurderes opp mot alle målkategoriene, illustrert av de svarte linjene. Tilsvarende kunne man trukket linjer fra de tre andre systemalternativene, siden disse også skal vurderes mot samtlige målkategoriene, men dette hadde blitt visuelt rotete og er dermed utelatt. Vektingen som ble gjennomgått i vedlegg 1 kommer inn som en viktig faktor når resultatet av drøftingen skal brukes til å finne det systemalternativet som best er i stand til å dekke de behov som er til stede i dette scenariet.

22 4 Teoretisk forankring 4.1 Radar, sonar og andre sensorer I dette avsnittet presenteres først litt grunnleggende teori om elektromagnetisk stråling, deretter ser vi nærmere på hvorledes radar, sonar og andre relevante sensorer fungerer Elektromagnetisk stråling 20 Elektromagnetisk stråling (EMS) er en av grunnpilarene i militærets fysiske verden. EMS består av et elektrisk felt og et magnetisk felt som svinger frem og tilbake. Disse svingningene står vinkelrett på hverandre og på utbredelsesretningen, og strålingen brer seg med lysets hastighet, ca km/s, og denne anses som konstant. EMS kjennetegnes ellers ved at den har en frekvens (svingninger per sekund) og en bølgelengde. Forholdet mellom frekvens (ƒ), bølgelengde (λ)og hastighet (c) kan uttrykkes i formelen: ƒ λ = c Siden c er en konstant ser vi at ƒ og λ henger sammen på en slik måte at når frekvensen øker så må bølgelengden bli mindre, og omvendt. De forskjellige frekvensene innen EMS har fått forskjellige navn alt etter hvilken frekvens og bølgelengde de sender med, for eksempel snakker man om infrarød stråling, synlig lys, gammastråler mikrobølger etc. 21 De frekvensene som er aktuelle i denne oppgaven er de som benyttes til kommunikasjon, FLIR og radar. I figuren under ser vi det som kalles spektrale vinduer. 22 Denne viser hvordan forskjellige typer stråling blir absorbert, eller dempet, i atmosfæren. Som vi ser av figuren er det visse vinduer hvor mye stråling kommer gjennom, og enkelte områder der nærmest ingen stråling kommer gjennom. Dette blir nærmere drøftet under de spesifikke anvendelsesområdene. 20 For en mer utfyllende gjennomgang av EMS og relaterte emner, se URL: Benyttet For mer utførlige beskrivelser av det EM spektrum og spektrale vinduer kan Nasjonalt senter for romrelatert opplæring sine sider anbefales på URL: 22 Hentet fra URL: Benyttet 7/

23 Figur 1, Demping av EMS i atmosfæren Radar Radar er en forkortelse for RAdio Detection and Ranging. Radarer sender generelt i mikrobølgeområdet, i frekvensområdet fra 1-20 GHz. En enkel radar fungerer kort og godt ved at en puls blir sendt ut fra en sender og en mottager lytter etter refleksjoner av pulsen. Dersom pulsen treffer et objekt vil deler av strålen reflekteres tilbake til mottageren, som sender informasjonen videre til en prosessor som regner ut avstand og retning til objektet. Hvor små objekter en radar er i stand til å se er avhengig av oppløsningen på radaren, og denne henger igjen sammen med antennestørrelsen. Generelt gjelder det at jo større antenne, jo bedre oppløsning, men en stor antenne kan ikke medbringes i et helikopter. Dermed har man kommet frem til en annen måte å øke oppløsningen på; Synthetic Apperture Radar, SAR. 23 NH-90 er utstyrt med SAR. Apperturen er i denne sammenheng et annet ord for antenne. En SAR simulerer en stor antenne ved å ta flere bilder mens plattformen beveger seg. Bildene tas av samme område, og settes så digitalt sammen. Prosessen foregår svært raskt, og ved å bruke denne teknikken kan radaren simulere at den har en mye større antenne enn den i virkeligheten har og kan få tilsvarende høyere oppløsning. Disse bildene kan være så detaljerte at de kan sammenlignes opp mot et bibliotek av kjente silhuetter, og på denne måten kan radaren gjenkjenne spesifikke fartøyer på lange avstander. 23 HTM Benyttet

24 Fra figuren over de spektrale vinduene kan vi se at det er lite som demper EM strålingen i radarens frekvensbånd. Radar er dermed et egnet instrument for å detektere objekter over lengre avstander, siden den kan se gjennom vanndamp og skyer Forward Looking Infrared (FLIR) FLIR jobber i den infrarøde delen av spekteret. Denne delen av spekteret befinner seg noe under frekvensbåndet for synlig lys, og kan enkelt sagt kalles varmestråling. Alle objekter sender ut elektromagnetisk stråling av en eller annen sort, og temperaturen til objektet bestemmer frekvensen og bølgelengden til denne infrarøde strålingen. Denne egenskapen kan vi utnytte i et FLIR kamera til å oppdage objekter som avgir varme. FLIR er ett elektrooptisk system. Systemet er passivt og fungerer slik at det registrerer den elektromagnetiske varmestrålingen rundt seg. Ved å analysere den mottatte strålingen kan FLIR danne et blide på en skjerm der objekter kan gjenkjennes basert på forskjeller i varmestråling. Nytten til systemet er således avhengig av kontrast; kontrasten mellom objektet vi søker etter og bakgrunnen til objektet, eller temperaturen til mediet objektet befinner seg i, vil være avgjørende for hvor godt FLIR-systemet klarer å detektere et objekt. Eksempelvis vil det ikke være vanskelig å se et bål på bar mark, men det kan være vanskelig å se et kjøretøy som har stått ute over natten, siden det da sannsynlig har antatt samme temperatur som resten av sine omgivelser. Videre kan kameraet ha vanskelig for å se objekter som har samme temperatur som seg selv. Dette problemet løses ofte ved at selve kameraet nedkjøles slik at det blir størst mulig kontrast mellom kameraet og omgivelsene. Fra de spektrale vinduene ser vi at det ligger noen begrensninger på systemet. Vanndamp, eller skyer og tåke, demper signalet kraftig på enkelte bølgelengder. Men det finnes noen bølgelengder der det er lite demping. Eksempelvis er området fra 3-5 μm lite utsatt for demping, og her finner man den strålingen som motorer avgir. Det samme gjelder området fra 8-12 μm, her kan man se varme avgitt av oppvarmede flykropper, fartøyer etc. Generelt sett gjelder det altså at deteksjon av IR stråling fungere best på klare dager uten skyer og nedbør. I tillegg kan det være en fordel å benytte det om natten, da bakgrunnstrålingen fra omgivelsene synker til et minimum Sonar Bakgrunn Siden første verdenskrig har det pågått en kontinuerlig utvikling etter det ultimate ubåtdeteksjonssystemet. Et system som ble utviklet tidlig er det såkalte MAD (Magnetic Anomaly 23

25 Detector). En MAD leter etter avvikende magnetiske signaler i forhold til den naturlige bakgrunnsstrålingen fra jorden indre. I prinsippet en effektiv måte å finne en ubåt på, men amerikanerne oppdaget at systemet hadde svakheter, spesielt i kystnære farvann av den enkle årsak at MAD-systemet ikke kunne skille mellom faktiske ubåter og gamle skipsvrak. 24 På det åpne hav er det gjerne større dyp og enklere å skille ut de svakere signalene fra vrak på store dyp. Men i kystnære farvann trengte man et supplement til dette systemet. I England hadde det siden første verdenskrig pågått et arbeid ledet av Anti-Submarine Detection Investigation Committee. De utviklet et akustisk sender-mottaker system som fikk akronymet ASDIC, etter gruppen som utviklet det. ASDIC hadde i prinsippet en enkel virkemåte; sendermottakeren sender ut en rettet lydpuls, og dersom lydpulsen treffer et objekt vil pulsen returneres til mottakeren. Ved å måle hvor lang tid det tar før pulsen returnerer kan man beregne avstanden til objektet, og retningen fant man enkelt ved å se hvilken retning senderen pekte i da pulsen ble sendt. ASDIC en var gjerne montert i en halvkule under kjølen på fartøyet og når den ble vridd rundt for å sende ut pulser i en bestemt retning kunne man lese av på en kompassrose i hvilken retning pulsen ble sendt. Dermed hadde man et enkelt system for å finne avstand og retning til objekter i sjøen. Amerikanerne kalte dette systemet for SOund NAvigation and Ranging, eller SONAR, og det er det navnet som har blitt sittende. 25 Men utviklingen stoppet ikke med den skipsmonterte sonaren. Under andre verdenskrig hadde allierte konvoier store problemer med tyske ubåter, de såkalte Wolfpacks. Disse nærmet seg gjerne en konvoi bakfra, og de allierte ønsket seg derfor en måte å kunne monitorere farvannet bak seg. Et første forslag gikk ut på å plassere hydrofoner i beholdere, og så droppe disse fra akterskipet, men amerikanerne og britene tok denne ideen et steg videre og utviklet i samarbeid sonarbøyer som kunne droppes fra fly. 26 Det første vellykkede dropp fra et fly fant sted i juli 1942, og oktober samme år ble den første fiendtlige ubåt senket av synkeminer som en direkte følge av sonarbøyenes evne til å følge den. 27 I etterkrigstiden har sonarbøyene utviklet seg til å bli en av de viktigste sensorene i kampen mot ubåten, og det finnes flere varianter på markedet. Nedenfor skal vi se på noen av de vanligste Typer sonarbøyer Sonarbøyer kan hovedsakelig deles inn i tre typer: aktive, passive og temperatur/miljø-bøyer. I prinsippet er det enkelt å forstå forskjellen på dem; en aktiv bøye sender ut en puls og lytter etter 24 URL: Benyttet 10/ URL: Benyttet 12/ URL: Benyttet 17/

26 retur på denne, en passiv bøye lytter kun etter akustiske signaler i vannet, mens den siste typen bøyer brukes til å innhente data om forholdene i sjøen. Hvor effektiv en bøye er har mye å gjøre med hvordan forholdene i havet på det aktuelle stedet er. Men det finnes også variasjoner innenfor disse tre grunnleggende typene, og i dag snakker man gjerne om DIFAR, LOFAR og DICASS bøyer, samt andre ikke fullt så kjente typer. Bøyene tilgjengelig i markedet i dag er blitt standardisert, og man bruker et bokstavklassifiseringssystem for å angi størrelsen på bøyen, A-B-C og så videre. De fleste bøyer som brukes fra fly eller helikopter er av den minste størrelsen, størrelse A, eller en enda mindre variant som gjerne brukes fra helikopter, kalt A/2. Nedenfor er en redegjørelse for karakteristikkene til noen av de forskjellige typene som er i bruk i dag. Eksemplene nedenfor er hentet fra den amerikanske produsenten Sparton, en av de største produsentene i verden, og leverandør til US Navy, samt fra Ultra Electronics, som skal levere sonarbøyer til NH LOFAR LOw Frequency Analysis and Recording, LOFAR, er enkle passive bøyer. De har ikke mulighet til å retningsbestemme eventuelle signaler. Skal man kunne få en ide om hvor en eventuell ubåt befinner seg ved å bruke slike bøyer må man benytte flere bøyer, gjerne lagt ut i et mønster, og så benytte seg av triangulering mellom bøyene samt styrken på signalet fra de forskjellige bøyene for å kunne lokalisere ubåten. Denne typen bøyer ble utviklet på 60-tallet og er noe avleggs i dag. Nøyaktigheten på posisjoneringen var i stor grad avhengig av kunnskapene til sonaroperatøren og dennes erfaringsnivå. 28 En typisk LOFAR bøye kan eksempelvis være en Sparton AN/SSQ-57SPC. Dette er en passiv, omnidirectional bøye. Den lytter altså i alle retninger, men kan ikke retningsbestemme signalet. Selve lyttingen utfører den ved å senke en hydrofon ned i vannet til en presatt dybde. Denne bøyen er brukervennlig i forhold til dropp fra luften; den kan droppes i høyder fra 0 til fot, og i hastigheter fra 0 til 370 KIAS. Bøyen er en enkel modell uten de store valgmulighetene. Bøyen kan stilles inn til enten å lytte på 90 eller 400 fot, men dette må velges før deployering. Det samme gjelder levetiden til bøyen, denne kan justeres fra 1 via 3 til maksimalt 8 timer, etter hvilket bøyen automatisk senker, scuttles, seg selv. Som de fleste bøyer i dag kan man velge mellom 99 forskjellige frekvenser for sending av data. De originale 27 Ibid 28 Benyttet 14/

27 bøyene som ble utviklet tidlig på 60 tallet hadde kun 16 VHF-kanaler å velge mellom, men dette har på alle moderne bøyer blitt utvidet til 99 kanaler, i frekvensbåndet fra 136 MHz til MHz. Men dette er som sagt ingen spesielt avansert bøye, det var derfor et behov for å utvikle noe mer avansert, og det neste innen passive bøyer ble kalt DIFAR DIFAR DIFAR, DIrectional Frequency Analysis and Recording, er en passiv bøye, men den har en spesiell hydrofon som er i stand til å finne retning til objektet den oppdager i forhold til magnetisk nord. Dette gjorde det enklere å finne en mer nøyaktig posisjon på objektet man lytter til, selv om triangulering fortsatt er nødvendig for å kunne finne en nøyaktig posisjon, siden en DIFAR bøye ikke kan beregne avstand. En moderne DIFAR bøye kan for eksempel være en Sparton AN/SSQ-53F. Denne bøyen kan droppes fra fly på samme måte som den forrige, men den har flere valgmuligheter etter deployering, der alt unntatt søkedybde kan endres. Den kan søke på 90, 200, 400 og 1000 fot, har flere avanserte sensorer om bord for å bidra med retningsbestemmelse og levetiden kan justeres til henholdsvis 30 minutter eller 1, 2, 4 eller 8 timer. Bøyen scuttler etter 8 timer DICASS Når helikopteret skal søke aktivt etter undervannsbåter kan den benytte aktive bøyer. Spartons AN/SSQ-62E er en slik bøye. Bøyen har de samme dropp karakteristikker og tekniske data som den forrige. Den består av to moduler; en som ligger på overflaten og sender/mottar signaler fra helikopteret, og en modul som kan heves og senkes på kommando fra helikopteret. Det er denne modulen som aktivt sender og mottar de akustiske signalene. Ved hjelp av en slik bøye kan et aktivt søk på forskjellige dybder gjennomføres raskt, men et slikt søk vil også alarmere eventuelle ubåter i området, siden de utvilsomt vil høre disse signalene. Dermed kan ubåten iverksette tiltak for å unnslippe, eksempelvis ved å dykke til en annen dybde eller ved å forlate området, eller bare legge seg helt i ro nære bunnen. Helikopterets fordel ligger her i at det kan forflytte seg og reagere mye raskere enn en neddykket ubåt Miljøbøyer Det finnes også et utvalg miljøbøyer tilgjengelige på markedet. Disse bøyene brukes hovedsakelig til å innhente informasjon om forholdene i sjøen, slik som temperatur, saltinnhold, bakgrunnsstøy etc. Denne informasjonen gjør det enklere å velge rett bøye, samt forteller på hvilke dybder det bør søkes. Eksempelvis vil forskjellige temperaturlag i sjøen gjøre at det blir svært forskjellige mottagerforhold over og under dette laget, og ved å måle slike 26

28 temperaturforskjeller vet man hvor lagene er og kan tilpasse søket deretter. I kystnære farvann, som skal være et satsningsområde for kampsystemet Fridtjof Nansen, er sonarforholdene ofte svært vanskelige. Annen skipstrafikk, oljeplattformer, store forskjeller i saltinnhold og solens påvirkning på vannet nære overflaten skaper store forstyrrelser for sonarbøyer. I slike tilfeller vil om ikke annet miljøbøyene kunne brukes for å gi et bilde av hvordan forholdene faktisk er slik at man er forberedt når søket starter. 29 I det følgende blir systemalternativet presentert. Deretter følger en diskusjon og presentasjon av de forskjellige våpensystemer som det er aktuelt å benytte i pakken. 4.2 Kampsystemet Fridtjof Nansen Figur 2, FN-klassen Norge har bestilt 5 fartøyer av Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen). 30 De tre første fartøyene produseres ved det spanske verftet Izar, med noen blokker produsert i Norge, mens de to siste vil bli produsert i Norge, med noen blokker fra Spania. 31 Selve fartøyet er dog bare plattformen for det som vil kalles kampsystemet Fridtjof Nansen. Konseptet som helhet vil bestå av fartøyet med sine sensorer og våpensystemer, samt det organiske helikopteret, NH-90. Fridtjof Nansen er designet for å ha gode kampegenskaper i både åpent hav og kystnære farvann. Fartøyet blir 132 meter langt og har en topphastighet på 26 knop, med et mannskap på FN-klassens systemer kan deles inn i to kategorier; de offensive sensorer/våpen og de defensive sensorer/våpen, altså egenbeskyttelse. 29 Keith W Edmunds, ASW future and current trends, Defense Analysis Vol 16, No 1 side 73-88, Det er tradisjon i den norske marine at en ny fartøysklasse får navn etter det første ferdigstilte fartøyet, altså KNM Fridtjof Nansen i dette tilfellet. Samtlige fartøyer i klassen har fått navn etter kjente norske oppdagelsesreisende og pionerer. 31 Benyttet 21/ Jane s All the worlds aircraft 2004 Artikkel lastet ned fra 27

29 4.2.1 Offensive systemer FN-klassen har som hovedoppgave å bedrive anti-ubåtkrigføring (Anti Submarine Warfare, ASW). I tillegg skal den ha en ikke nærmere definert kapasitet til å bekjempe overflatefartøy (Anti Surface Warfare, ASUW). Disse to oppgavene er svært ulike i natur, og følgelig vil det bli brukt forskjellige systemer i de to tilfellene ASW I ASW rollen har FN-klassen to hovedsensorer 33. Begge er sonarer, den ene er skrogmontert, mens den andre er en tauet variant og henger i en wire bak fartøyet. Den skrogmonterte sonaren er av typen Spherion MRS 2000 og den produseres av Thales Group 34. Sonaren sender på frekvens 5-8 KHz. 35 Den tauede sonaren er av typen CAPTAS Mk 2, også denne produsert av Thales Group, og den sender på frekvens 1-2 KHz 36, altså en del lavere enn den skrogmonterte. Dette er gjort med hensikt, slik at sonarene til sammen dekker et bredere frekvensområde. Systemet regnes som et av de mest moderne antiubåt-systemer tilgjengelig i dag. Figur 3, Tauet sonar CAPTAS Mk 2 FN-klassens hovedvåpen mot ubåter vil bli Stingray-torpedo. Dette er en relativt sett lett torpedo beregnet til bruk mot ubåter. Torpedoen har et stridshode på 35 kg og en hastighet på over 45 knop. Den er utstyrt med både aktiv og passiv sonar og vil ha en rekkevidde på ca 11 km, basert på en oppgitt løpetid på ca 8 minutter. 37 Denne torpedoen vil også bli benyttet av NH-90. Både FN-klassen og NH-90 vil også utstyres med synkeminer. 33 FN-klassens hovedvåpen mot ubåter er utvilsomt NH-90 helikoptrene, men disse blir beskrevet under eget avsnitt senere og regnes ikke som et av systemene til FN-klassen. 34 Sonaren ble tidligere produsert av Thomson Marconi, men dette selskapet er nå kjøpt opp av Thales 35 Lavfrekvent sonar og havmiljø, FFI-presentasjon v/jarl Johnsen, Fisk og seismikk seminar 18 februar Ibid 37 Jane s weapons systems , s565, Jane s Publishing Company Limited, London

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, jkj@ffi.no Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD

HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET OM FORSKRIFT FOR LUFTFARTØY UTEN FØRER OMBORD Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO HELGELAND POLICE DISTRICT Deres referanse: 201500353 Vår referanse: 201500240-2 008 Sted, Dato Herøy, 19.03.2015 HØRINGSUTTALELSE - HØRINGFORSLAG FRA LUFTFARTSTILSYNET

Detaljer

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008 RFID Et blikk på teknologien Bård Myhre SINTEF IKT Innføringskurs i RFID februar 2008 3 Oversikt Mål Strukturere en lettere kaotisk RFID-verden Gjøre det enklere å forstå hva folk mener når de snakker

Detaljer

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Skipstekniske utfordringer for STA

Skipstekniske utfordringer for STA Skipstekniske utfordringer for STA 0 Systemstyringenhetens rolle Grensesnitt Grensesnitt Kunde Systemstyring Tjenesteproduksjon Behov og budsjett Vurdering før tilbud/avtale Vedlikehold Forsyning IKT GIL

Detaljer

kap01.fm Page 1 Thursday, January 10, 2008 9:27 AM På vei mot en militær bachelor

kap01.fm Page 1 Thursday, January 10, 2008 9:27 AM På vei mot en militær bachelor kap01.fm Page 1 Thursday, January 10, 2008 9:27 AM På vei mot en militær bachelor kap01.fm Page 2 Thursday, January 10, 2008 9:27 AM Luftkrigsskolens skriftserie vol. 18 Andre utgivelser i skriftserien:

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Rasmus Solbergs vei 1, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring. Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Mappeoppgave om sannsynlighet

Mappeoppgave om sannsynlighet Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Del 1/2 GARO SR2 komfyrvakt v4.1.1 NOR SR2 Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Oppsett 4. Still inn alarmgrensen 5. Installering av vannlekkasjedetektoren (tilbehør) 6.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT

ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT ELECTRONIC TROLLEY FENCE HOVEDPROSJEKT 1. Innledning I denne rapporten defineres hvordan oppgaven skal løses uten å gå inn på detaljerte tekniske spesifikasjoner. Det skal drøftes hvordan helheten av problemet

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Logos nytt nytt i Logos!!!

Logos nytt nytt i Logos!!! Logos nytt nytt i Logos!!! Denne utgaven av Logos Nytt vies i sin helhet til lanseringen av den nye versjonen av Logos Logos 6.0. Har du noen gang følt et snev av mismot i det du begynner på en rapport

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

RC-channel Analyzer Slå på skanneren Velg riktig modus 3. Sjekking av sender Ta frekvensklype til den aktuelle sender/frekvens som skal sjekkes.

RC-channel Analyzer Slå på skanneren Velg riktig modus 3. Sjekking av sender Ta frekvensklype til den aktuelle sender/frekvens som skal sjekkes. RC-channel Analyzer Denne skanneren er konsruert for å teste RC-sendere og å ha en viss kontroll med støy i nærområdet. Man kan aldri stole blindt på informasjonen displayet gir, men med litt trening vil

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

Cobra radarvarsler ESD-9100

Cobra radarvarsler ESD-9100 Cobra radarvarsler ESD-9100 Tilbehør - Feste til frontrute - Festeanordninger - Strømledning Oversikt over komponenter Se tegning i original bruksanvisning side A2. 1. På/av-knapp for volum 2. Muteknapp

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær

Ubåtens nye roller. Foto: KNM Utvær FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 6 Ubåtens nye roller Foto: KNM Utvær 2 Fremtidens

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1 Side 1 Sammenligning Når du skal kjøpe kran er det mange ting å vurdere og som du bør sammenligne dersom du har flere tilbud. Vi er ikke redde for å bli sammenlignet, og har utarbeidet et enkelt skjema

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning RTK-NETTVERK FRAMTIDENS LØSNING For ti år siden var det vanligst å bruke to GPSmottakere (en base og en rover) til RTK-måling. I tillegg måtte man ha med seg en mengde batterier og kabler, to radioer,

Detaljer

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual OSID Linjedetektor Prosjekterings- og installasjonsmanual Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Du trenger:... 3 Prinsipiell virkemåte... 3 Valg av sender og mottaker... 4 Montering, Justering og Tilkobling...

Detaljer

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag!

Infrarød varme: Fremtidens oppvarming> i dag! Oppnå balanse i ditt inneklima!! Kun fordeler med infrarød varme: Lun og behagelig varme Trygg og sunn varme Lite varmetap ved lufting Astma og Allergivennlig Unngå tørr luft Øker luftfuktigheten med 40-50%

Detaljer

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ultralyd, fysiske prinsipper Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres

Detaljer

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt 1 Lokaliseringsmetode for mobiltelefon BESKRIVELSE TEKNISK OMRÅDE [0001] Oppfinnelsens omfang og gjenstand er knyttet til en fremgangsmåte for lokalisering av en mobiltelefon, og anvendes særlig for utføring

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

Brukermanual for trådløs kontrollenhet

Brukermanual for trådløs kontrollenhet Brukermanual for trådløs kontrollenhet For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen Trådløs kontrollenhet batteridrift MODELL: PXB-RMwDC/2 El nummer 6230205 Viktig: PXB-RMwDC/2 er kun beregnet

Detaljer

350 Generell produktkatalog

350 Generell produktkatalog 350 Generell produktkatalog 02 Veggmonterte Veggmonterte EMC Forkortelsen EMC står for elektromagnetisk kompatibilitet og brukes i sammenhenger der uønsket generering og mottak av elektromagnetiske forstyrrelser

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Lokalisering av rørledninger

Lokalisering av rørledninger Lokalisering av rørledninger Molde, 5. Oktober 2004 Magne Roaldseth Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 1 Metoder/utstyr for påvisning av rør Det er i hovedsak to metoder som benyttes

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning 2005 FoU_pres_082005_v3.ppt 1 Posisjonering Mye i geomatikk handler om å finne ut hvor ting er, eller hvor ting skal plasseres Dette kan gjøres

Detaljer

1 Introduksjon. 2 Revisjons historie. 3 Programvare revisjoner

1 Introduksjon. 2 Revisjons historie. 3 Programvare revisjoner 1 Introduksjon Takk for at du kjøpte denne Jotron AIS klasse A transponder. Jotron TR-8000 er utviklet for å tilby deg det høyeste nivået av ytelse og holdbarhet, og vi håper at det vil gi mange år med

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

TEKNISK OMRÅDE BAKGRUNN

TEKNISK OMRÅDE BAKGRUNN TEKNISK OMRÅDE [0001] Foreliggende oppfinnelse angår systemer for å avverge kollisjon mellom et luftfartøy og en hindring. Spesielt angår oppfinnelsen feltenheter for utplassering i nærheten av slike hindringer

Detaljer

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MAR.1NTEK Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MARINTEK har gjennom flere nasjonale og europeiske forskningsprosjekter

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Læreplan videregående dommerkurs NAF

Læreplan videregående dommerkurs NAF Læreplan videregående dommerkurs NAF Gjelder fra 1. januar 2015. Formål I amerikansk fotball er ingen dommerposisjoner like, og både for sin egen utvikling og forbundets behov må enhver dommer kunne dømme

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i SOD 165 Grafiske metoder Klasse : 3D Dato : 15. august 2000 Antall oppgaver : 4 Antall sider : 4 Vedlegg : Utdrag fra OpenGL Reference Manual

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 8 5. november 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41

Kapittel 3 Flåteplanen av 1960... 37 «Små og mange»: Flåteplanens styrkestruktur... 41 Osloklassens historie.book Page 5 Tuesday, May 15, 2007 9:35 AM Innhold Kapittel 1 Innledning........................................ 11 Kapittel 2 Marinen etter krigen............................... 21

Detaljer

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig!

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! Jon S Veel for Øivind Wathne, Senior stabsoffiser Valg av Ørland, tilfeldighetenes spill? Departementets interessentanalyse Luftforsvaret Ørland hovedflystasjon,

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Bruksanvisning BreCOM VR 500

Bruksanvisning BreCOM VR 500 Bruksanvisning BreCOM VR 500 Breens Jaktutstyr AS Drognestoppen 2 N-2150 Årnes Tel +4763909585 post@brecom.no www. brecom.no BreCOM VR 500 bruksanvisning Vi er takknemlige du har valgt BreCOM jaktradio

Detaljer

Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt til små og middels store installasjoner.

Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt til små og middels store installasjoner. ELKO Wireless er et trådløst styringssystem for lys. ELKO Wireless er basert på radiokommunikasjon mellom enhetene. Systemet programmeres enkelt uten spesielle hjelpemidler, og egner seg spesielt godt

Detaljer

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 473/2013. Karljohansvern. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 473/2013. Karljohansvern. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson STØYKARTLEGGING Karljohansvern Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 473/2013 FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson ii R051113 Støykartlegging, Karljohansvern iv INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet Karusell Oppgave: lage karusell eller annet tivoli apparat. Apparatet skal være en teknologisk innretning Drevet av en elektrisk motor Ha belysning i form av lysdioder Kunne stanses og startes Alle materialer

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

GPSMAP 178C/178Ci. Kartplotter

GPSMAP 178C/178Ci. Kartplotter w w w. b e l a n o r. n o Kartplotter GPSMAP 178C/178Ci Dagslys farge kombi kartplotter/gps/ ekkolodd med 4,5 CFTN display 200 MHz microprosessor for rask zoom og karttegning Benytter BlueChart sjøkart

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Brukerveiledning. Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling. Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling INNHOLD

Brukerveiledning. Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling. Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling INNHOLD Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling Brukerveiledning Lisa dørsender/ringeklokkesender med galvanisk tilkopling Lisa dørsender/ringeklokkesender: HMS art. nr. 020224 Bestillingsnr.:

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS AirLink 2000 FAQ Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Hva er AL2000? Hva er dual-band? Hvordan setter jeg opp AL2000? Hvorfor får jeg meldingen «Wrong WiFi

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

FFIs hyperspektrale demonstratorsystem med CUDA-basert GPU prosessering. Trym Vegard Haavardsholm

FFIs hyperspektrale demonstratorsystem med CUDA-basert GPU prosessering. Trym Vegard Haavardsholm FFIs hyperspektrale demonstratorsystem med CUDA-basert GPU prosessering Trym Vegard Haavardsholm Oversikt Introduksjon til hyperspektral teknologi FFIs demonstrator for hyperspektral måldeteksjon Hyperspektral

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE

VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE Innhold: Side 2 Innledning Side 5 Cupmount Side 6 Paulstradyn Side 7 Vibmar Side 8 LO-mount Side 9 ME-mount Side 10 Luft demper - SLM Side 11 elbe Side 13 Evolo

Detaljer