SKUP Statsarbeiderpensjonistene Medarbeider: Torfinn Skåttet og Kjetil Stormark. Publisert: Desember 2006 oktober 2008

Transkript

1 SKUP Prosjekt: Statsarbeiderpensjonistene Medarbeider: Torfinn Skåttet og Kjetil Stormark Publikasjon: Laagendalsposten Publisert: Desember 2006 oktober 2008 Medium: Avis Tema: Samfunn

2 statsarbeiderpensjonistene Metoderapport til SKUP-prisen 2008 Om f ang: Tot alt 73 enkelt art ikler er p ub lisert i t id sp eriod en 30. d esem b er 2006 t il okt ob er 2008 Journalist er: Torf inn Skåt t et og Kjet il St orm ark Red aksjon: Laagend alsp ost en St asjonsb akken Kongsb erg Tlf Kont akt p erso n: Kjet il St orm ark, t lf Rost ed svei Kongsb erg 1. SAMMENDRA G Dette er en sak som handler om en dyp urett begått mot de som bygde landet. Etterkrigsgenerasjonen er vant til å gjøre sin plikt, uten nødvendigvis å heve stemmen for å kreve sin rett. Mange av dem tok arbeid i sivile og militære statsbedrifter, slik som Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Da statsbedriftene i gikk over til en ny pensjonsordning, ante få at dette senere ville få store og negative konsekvenser. Årsaken er rot og slendrian i Statens Pensjonskasse (SPK), som ikke tok vare på lister som ble oversendt fra bedriftene over personer med opparbeidete pensjonsrettigheter. Senere har SPK dels ikke skjønt alvorligheten i situasjonen, og dels forsøkt å dysse ned saken. Først da Laagendalsposten begynte å drive journalistikk på saken ble de manglende pensjonsutbetalingene til statsarbeiderpensjonistene hevet opp på leder- og styrenivå i SPK. Gjennom og er saken vokst til et betydelig omfang, også utover de rundt statsarbeiderpensjonistene som hadde krav på millioner kroner. Det anslås nå at Staten må etterbetale nærmere pensjonister mer enn en halv milliard kroner i et engangsoppgjør. I tillegg kommer økte pensjonsutebetalinger i årene som kommer. Den store tragedien er at rundt pensjonister er gått bort uten at de fikk det de hadde krav på, en opplysning SPK ytterst motvillig har delt med offentligheten og først etter at Lps artikkelserie hadde ført til gransking i regi av Riksrevisjonen. Dette er et prosjekt som Laagendalsposten, i store trekk, har fått lov til å holde på med alene, og uten at riksmediene eller andre har koplet seg på.

3 Laagendalsposten har publisert totalt 7 3 artikler om saken, medregnet både hovedsaker og undersaker. Saken har så langt ført til følgende konsekvenser: Full og ny gjennomgang av pensjonsforholdene til pensjonerte statsarbeidere. Rundt statsarbeidere har fått for lite utbetalt i pensjon. Dette vil føre til ekstrautbetalinger fra Staten på mer enn millioner kroner. Dette er alene engangsoppgjør for mangelfulle utbetalinger så langt. I tillegg kommer økte pensjonsutbetalinger fra nå av og de neste årene. Senere har saken vokst ytterligere i proporsjoner, etter at det er avdekket ytterligere pensjonister som antas å ha fått et sted mellom og millioner kroner for lite utbetalt i pensjon. Stortingsproposisjon fra regjeringen til Stortinget, der Fornyings- og administrasjonsdepartementet ber om tilleggsbevilgning og fullmakt til å gå utover de ordinære reglene for tilbakebetaling. Politisk krav om gransking av SPK i regi av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen varslet i mars at dette kravet ble tatt til følge. I oktober i fjor la Riksrevisjonen fram sine konklusjoner, som del av sin ordinære gjennomgang av Statsforvaltningen i Dok 1, og rettet hard kritikk mot SPK. Politisk høring om saken i Stortingets kontrollkomite. En lang rekke enkeltsaker løst. Saken berører ansatte og tidligere ansatte i Kongsberg Våpenfabrikk, Horten Verft, Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Statens Vegvesen, renholdsarbeidere i Staten, NSB, Statens Kantiner, Statkraft, Forsvaret, m.fl. 2. HVORDAN KOM ARBEIDET I GAN G 2.1. Den første enkeltsaken En uke før juleaften ble Torfinn Skåttet sendt ut på et plankeoppdrag. En liten gutt fra Kongsberg skulle få et helt lastebillass med snø i julegave av radiokanalen P4. Etter hvert ble Torfinn ferdig med å fotografere glade barn. Idet han pakket ned fotoutstyret, kom en av beboerne bort til ham og inviterte på en liten kaffekopp. Torfinn takket ja, en liten kaffekopp midt i arbeidstiden har vel aldri tatt livet av noen. Dette var det første møtet med Bjørn Hansen, tidligere industriarbeider på Kongsberg våpenfabrikk, eller KV som det heter i denne delen av Buskerud. Etter en stund fortalte han den lille gruppen mennesker rundt kjøkkenbordet om sin kamp mot Statens pensjonskasse (SPK). Han hadde nylig fått kroner i etterbetalt pensjon, men det hadde tatt ham totalt syv år å få gjennomslag for kravet sitt. Den månedlige pensjonsutbetalingen hadde økt med kroner, og han var selvfølgelig en glad mann. Men det var en ting han ikke kunne få ut av hodet: Det måtte jo være mange flere som hadde penger til gode hos Statens pensjonskasse?! 2.2. Vi prøver å skaffe oss oversikt Etter å ha tenkt gjennom saken et par dager, begynte Torfinn å sette seg inn i Kongsberg våpenfabrikks historie. Vi ønsket å finne ut mer om de ansattes

4 pensjonsordninger. Han brukte betydelige deler av juleferien til å lese lokalhistoriske bøker og tidsskrifter, snakke med tidligere KV-ansatte, gjennomgå gamle avisartikler, snakke med kolleger med lang fartstid og søke på internett. Det blir raskt tydelig for oss at årstallet står sentralt i saken. Da oppløser staten KV (KVkrisen), og de forskjellige avdelingene gjøres om til selvstendige bedrifter. I denne perioden brytes en over år gammel livslinje, viktige ansvarsområder pulveriseres, nøkkelpersoner med oversikt spres rundt i forskjellige bedrifter og kaos oppstår rundt en rekke forhold, da også Kongsberg Våpenfabrikk anno pensjonsordningene. Etter å ha snakket med over 2 0 tidligere KV-arbeidere, slår det oss at ingen har peiling på hva slags pensjonsordninger de har vært omfattet av. O g felles for dem alle, de begynte på KV som unge tenåringer, er at alt praktisk rundt lønn, arbeidstid, velferd og pensjon, var totalt overlatt til den lokale Jern og metall klubben og KV. Tilliten til klubben og arbeidsplassen virket grenseløs. Det eneste de visste om pensjonen, var at de så på lønnslippen at de ble trukket i lønna hver 1 4 dag. Kun en person husket at pensjonsordningen på og -6 0 tallet ble kalt statsarbeiderordningen, og at den opphørte en gang tidlig på 7 0 -tallet. Vedkommende husket også at det var diskusjoner på samme tid om de skulle ut av Statens pensjonskasse eller ikke. Arbeiderne ville ikke, men ledelsen ville. SPK kunne gi noe mer informasjon, men også her ble det gitt motstridende opplysninger. Men det ble raskt klart at pensjonsordningen det handlet om, ble opprettet i og op phørte å eksistere Ingen navn ble ved overgangen til den nye pensjonsordningen registrert i arkivene til SPK, da arbeidsgiveren bare innbetalte hele summen for arbeidsstyrken de hadde. Den enkelte arbeidstaker skulle ifølge saksbehandleren selv sitte på en arbeidsbok som bevis på sin tjenestetid, og denne arbeidsboken skulle brukes som bevis ovenfor SPK når pensjonsalder ble nådd. Ved gjennomgang av saksdokumentene fra Bjørn Hansens enkeltsak, fremgår det at SPK hele tiden prøver å utbetale så lite som mulig, og bare har åpnet for tilbakebetaling maks tre år tilbake i tid. Det er mulig å få utvidet dette til ti år, men da kun i spesielle tilfeller. I Hansens tilfelle ville SPK vite om han hadde blitt informert om pensjonsordningen noen gang, eller om han burde ha blitt informert. Det vi oppfattet som en ufølsom og arrogant stil fra SPKs side og urimelige krav til bevisbyrde provoserte oss ganske mye. Hvem kan dokumentere at de ikke mottok informasjon? Dette er tross alt penger folk har jobbet for, og som de skulle ha nytte av når de ble gamle. O g arbeidsboken SPK snakker om, den hadde Hansen aldri sett eller hørt noe om.

5 3. PROB LEMSTI LLIN G VED OP START Saken kunne ha forblitt en enkeltsak i Laagendalspostens spalter. Torfinn jobbet på det aktu elle tidspunktet 5 0 prosent nyheter og 5 0 prosent sport. I en krevende hverdag er det ikke lett å forfølge såpass omfattende og tidkrevende saker. Men fra redaksjonsledelsen ble det gitt føringer for at saken skulle prioriteres. Dette fordi vi raskt forstod at sakens omfang kunne være stort. Det var dessuten en klassisk David mot Goliat -sak. Den svake pensjonisten mot den sterke Staten. Vi formulerte følgende journalistiske spørsmål for det videre arbeidet: Hvor mange har gått glipp av pensjon? Hvor mange av disse er fra Kongsberg/ KV? Hvor store beløp er det snakk om? Hva slags informasjon fikk de som sluttet i KV om sine pensjonsrettigheter? Finnes det dokumentasjon som kan avklare dette spørsmålet noe nærmere? Når fikk SPK kunnskap om at det var mange som ikke hadde fått pensjonen sin og hvor lenge ventet de før de begynte å gjøre noe? Hvor mye/ lite har SPK gjort for å komme i kontakt med tidligere statsarbeidere? Er noen gått bort mens de stod i pensjonskø? 4. JO URNA LISTI SKE METODER Som vi sa i et foredrag på SKUP-konferansen i april , så har Torfinn i prosjektperioden snakket med en helvetes mange pensjonister. Det har vært svært tidkrevende og vanskelig å arbeide med saken, fordi de faktiske forhold som vi har dekket har ligget såpass langt tilbake i tid. I tillegg har det vært vanskelig å finne kilder som kunne eller ville hjelpe oss Muntlige kilder Bjørn Hansen, tidligere KV-arbeider Arne Mogen, tidligere KV-arbeider Ragnar Grinderud, tidligere KV-arbeider Henning Peder Meaas, tidligere KV-arbeider John Hansen, tidligere KV-arbeider Torleif Dahlskås, tidligere KV-arbeider Inger-Lise Konningen, tidligere KV-arbeider Steinar Halstensen, tidligere KV-arbeider Roar Ulleberg, tidligere KV-arbeider Jarle Gimse, tidligere KV-arbeider O ddvar Wæle, tidligere KV-arbeider Jan O ve Halling, tidligere KV-arbeider Hans Stenbek, tidligere KV-arbeider Thorvald Kravik, tidligere KV-arbeider Ingvald Stengelsrud, tidligere KV-arbeider Reidar Stakkestad, tidligere KV-arbeider Rose Paulsen, enke etter tidligere KV-arbeider O ve Langås, tidligere KV-arbeider

6 Dette er bare noen av de tidligere ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV) som vi har lett oss fram til. Etter hvert har vi greidd å sammenstille en liste over nærmere tidligere ansatte. Bare et fåtall av de berørte pensjonistene vi har snakket med har villet stå fram på trykk i Laagendalsposten (se også under punktet spesielle erfaringer ). I tillegg har vi hatt kontakt med følgende muntlige kilder: Vidar Brynsplass, sekretær/ forretningsfører i Fellesforbundet i Kongsberg Johnny Løcka, daværende personaldirektør i Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) Per Arne Moksnes, lønningssjef i KDA Kåre Hjalland, tidligere personalsjef i Kongsberg Gruppen Anne Tveito O lsen, tidligere ansatt i KDA Erik O venstad, tidligere ansatt i KDA Jusprofessor Henning Jakhelln ved Universitetet i O slo LO -leder Roar Flåthen Morten Ø ye, leder av LO Stat og medlem av styret i Statens Pensjonskasse Statsarkivar Nils H. Stoa, Statsarkivet i Kongsberg Jarle Gimse (her avbildet til høyre) i arbeid på Kongsberg Våpenfabrikk i Førstearkivar Kjell Kleivane, Statsarkivet i Kongsberg NAV-sjef i Kongsberg, Wivi-Ann Bamrud Statsråd Heidi Grande Røys (SV), fornyings- og administrasjonsminister Avd dir i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), Bernhard A. Caspari Infosjef FAD, Frode Jacobsen Ekspedisjonssjef i FAD, Finn Melbø, som i februar tok over som sjef for Statens pensjonskasse Kommunikasjonsdirektør Robert Haast, SPK, som senere ble erstattet av kommunikasjonssjef O nar Ånestad. Direktør for personkundeområdet i SPK, Lise Løwe Seniorrådgiver Ragnar Hodne, SPK Direktør for bedriftskundeområdet i SPK, Geir Bø Bjørn Kobbernes, tidligere leder for kvalitetssikringsprosjektet i Statens Pensjonskasse NN, ansatt i Statens Pensjonskasse Saksbehandler Nina Voje Edvardsen i Statens Pensjonskasse. Lise Christoffersen (Ap), stortingsrepresentant fra Buskerud Stortingsrepresentant Per Kristian Foss (H), medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Erna Solberg, stortingsrepresentant og leder i Høyre Siv Jensen, stortingsrepresentant og leder i Frp Svein Roald Hansen (Ap), stortingsrepresentant og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Carl I. Hagen (Frp), stortingsrepresentant og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Ø ystein Djupedal (SV), stortingsrepresentant og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Per-Willy Amundsen (Frp), stortingsrepresentant og leder av Frps fraksjon i Stortingets kommunalkomite. Infosjefer og inforådgivere i de ulike partigruppene på Stortinget, spesielt Høyre, Frp, Krf, Sp og Ap.

7 Riksrevisor Jørgen Kosmo, som selv er tidligere arbeids- og administrasjonsminister og konstitusjonelt ansvarlig for SPKs virksomhet Informasjonsrådgiver Jon Aarekol i Riksrevisjonen Ekspedisjonssjef Thor Kr. Svendsen i Riksrevisjonen O rdfører Vidar Lande (Ap) i Kongsberg 4.2. Øvrige kilder Det har ikke vært mange skriftlige kilder å ta av, men dette har vært de viktigste som vi har gjort (eller forsøk på) informasjonssøk i: Bjørn Hansens enkeltsak Etterhvert også andre enkeltsaker, der vi har fått kopi av brevvekslingen mellom pensjonsmottakere og Statens Pensjonskasse Brevveksling mellom Statens Pensjonskasse og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) Brevveksling mellom Stortinget, FAD og Riksrevisjonen Statsarkivet KV-arkivet (forvaltet av Kongsberg Defence and Aerospace) Lokalhistoriske kilder Laagendalspostens arkiv Statens Pensjonskasses arkiver Elektronisk postjournal for Statsforvaltningen 4.3. Noen kildemessige betraktninger Selv Fellesforbundet, som man skulle tro hadde stor interesse av å få fullt gjennomslag for sine medlemmer, har opptrådt nølende og tilbakeholdne i forhold til vår interesse i saken. Vi har gjentatte ganger bedt om å få tilgang til skriftlig materiale fra Fellesforbundet, uten at vi har fått dette. Vi har etter hvert fått inntrykk av at Fellesforbundets nøling har sammenheng med at den gamle Jern og Metallklubben på KV hadde et så stort ansvar for hvilken informasjon de ansatte fikk om sine rettigheter. Dette kan ha ført til en viss frykt i Fellesforbundet for at saken også skulle føre til kritikk av fagforbundets arbeid. Men vi har i ettertid avdekket at Fellesforbundet har mobilisert i kulissene, og det sterkeste virkemiddelet - for forbundets del - har trolig vært å be om drahjelp fra LO -leder Roar Flåthen, som selv er tidligere KVarbeider fra Kongsberg. Vi vet at Flåthen har vært i kontakt med medlemmer av regjeringen o m saken. Men hovedpoenget er at vi har vært uten institusjonelle allierte i vår journalistikk. Dette prosjektet har vært en kamp fra skanse til skanse, fra artikkel til artikkel, og uten noen tydelig alliert. Det har til tider vært ganske utmattende Innsynskamp Det har vært nødvendig med inngående kunnskaper om O ffentlighetsloven, Forvaltningsloven, Arkivloven og instruksen for å tvinge fram innsyn i en lang rekke saker. Statens Pensjonskasse bedrev lenge en omfattende treneringstaktikk, der de

8 hele tiden stilte oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av innsynsbegjæringer, og LO-leder Roar Flåthen, som er fra Kongsberg, har selv arbeidet på Kongsberg Våpenfabrikk, og var klubbleder i den mektige Jern- og metallklubben i bedriften i årene der de trolig spekulerte i at vi ikke skulle ha kapasitet eller ork til å følge opp. De leverte også en lang rekke svar på innsynsbegjæringer som var i strid med både formkrav i O ffentlighetsloven og Forvaltningsloven, samt forsøkte hele tiden å begrense vår tilgang til informasjon. Det var først da vi la sterkt press på fagdepartementet at ting begynte å skje, men først da departementet hadde rukket å ferdigbehandle saken og konkludere med hva de skulle gjøre. Da ble til gjengjeld den røde løperen rullet ut, og vi fikk halvannen times eksklusivt intervju med statsråd Heidi Grande Røys. Vi har fremsatt over 2 0 innsynsbegjæringer mot SPK og departementet, og der mange av henvendelsene har båret preg av at vi har måttet drive voksenopplæring ifht grunnleggende regler i Arkivinstruksen, O ffentlighetsloven og Forvaltningsloven. KV-arkivet fikk vi aldri tilgang til. Her fikk vi bare gjengitt noen hovedtall fra KDA av hvor mange KV-arbeidere de totalt sett hadde talt seg fram til. I Statsarkivet var alle arbeidsgiverprotokollene fra det gamle Trygdekontoret sporløst borte, flere hyllemetere med dokumentasjon som det er oppbevaringsplikt for til evig tid. Dette førte til hard kritikk fra Statsarkivet, som var meget kritiske til at dette materialet ikke var blitt tatt vare på. Men resultatet var at det ikke var noen som helst fasiter å støtte seg på. Vi måtte jobbe oss gjennom enkeltsak etter enkeltsak. O g først måtte vi jo finne enkeltsakene. I SPKs offentlige postjournal fant vi noen dokumenter som fremstod som interessante. Men SPK hevdet at samtlige dokumenter var å oppfatte som saksforberedende dokumentasjon for departementet. Det var først da vi for alvor gikk til et systematisk angrep mot hjemmelsgrunnlaget for dette at vi etter hvert - fikk et gjennombrudd i saken Ekspertvurderinger Det har i prosjektet vært nyttig å trekke veksler på Henning Jakkheln, professor i arbeidsrett ved Universitetet i O slo. Jakhelln har hele tiden vært meget klar på at Statens Pensjonskasse hadde et forklaringsproblem. Jakhelln, kanskje landets fremste ekspert på arbeidsrett, mener SPK som institusjon har varslings- og dokumentasjonsplikt. Han rådet oss til å prøve å finne ut hvor lenge SPK hadde kjent til at mange statsarbeidere ikke fikk riktig pensjon. Han mente dessuten det var rimelig at pensjonistene måtte få tilbakebetalt hele sitt tilgodehavende. Det var helt uholdbart at SPK arbeidet for å gi pensjonistene minst mulig, mente Jakhelln. Vi ser ikke bort fra at Jakhellns vurderinger har bidratt til å legge press på SPK og departementet.

9 SPK hadde i stillhet hadde påbegynt et oppryddingsprosjekt internt, som startet i De hadde da begynt ved Horten verft. Mens KV-pensjonistene tidligere hadde blitt prioritert nederst på listen i dette Fra Statsarkivet på Kongsberg. Førstestatsarkivar Kjell Kleivane. Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett. 10 kvalitetssikringsprosjektet ble situasjonen ganske raskt en annen. Etter at Laagendalsposten var kommet på banen, stod KV nå for tur. Ifølge Løwe hadde de fram til da funnet rundt enkeltsaker i Horten der det var utbetalt for lite pensjon. Siden arbeidsplassene i Horten og Kongsberg var omtrent like store, ca personer i , gikk Løwe med på at det var rimelig at man trolig kom til å finne minst enkeltsaker også i Kongsberg. Dette har senere vist seg å stemme ganske bra med fasiten, som endte på rundt saker Jakten på arbeidsboken Påstanden om at alle arbeidere hadde fått utdelt en arbeidsbok stod lenge sentralt i prosjektet. Vi spurte alle tidligere KV-ansatte vi kom i kontakt med om de hadde fått utdelt slike arbeidsbøker. Vårt register kom til slutt opp i nesten mennesker. Ingen av disse kunne huske at de noen gang ble informert om sine pensjonsrettigheter. Ingen hadde noen gang sett arbeidsboken SPK snakket om. Vi sjekket også KV-museet. Heller ikke der fantes arbeidsboken. Ingen på museet trodde heller at noen slik arbeidsbok hadde vært i bruk på Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Etter å ha vært i kontakt med Fellesforbundet på Raufoss og i Horten, ble vi fortalt at ordningen med arbeidsbøker overhodet ikke ble praktisert på noen av de tidligere sivile militære arbeidsplassene Det løsner litt Ganske tidlig i saken valgte Statens Pensjonskasse å løsne litt på sin restriktive linje om å ikke etterbetale mer enn tre års pensjon. Dette skjedde etter press fra departementet og etter at departementet hadde fått kritiske spørsmål fra Stortinget, fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap). Christoffersen kjente saken utelukkende fra Laagendalsposten. Men dette ble raskt møtt med at det ikke burde settes noen grense i det hele tatt for hvor mye penger pensjonistene skulle få etterbetalt. Dette var jo egentlig KV-veteranenes egne penger, fullt ut. Det var ikke valgfritt om de skulle være

10 med i pensjonsordningen. Hvorfor skulle Staten forsøke å holde igjen noe som helst? O g hva med renter, hvorfor ville ikke SPK betale ut dette? Skriftlig dokumentasjon vi senere har innhentet viser at det var presset fra Laagendalsposten som førte til bevegelse ganske tidlig. Allerede 9. januar forfattet administrerende direktør Gisele Marchand et brev til departementet og der hun refererer til at de føler de har dårlig tid, på grunn av den generelle omtale som saken har fått i Laagendalsposten og engasjementet fra Stortinget. For en liten redaksjon kan det således være oppmuntrende å se at det nytter og at medienes størrelse ikke nødvendigvis er avgjørende i kampen for den svake part. Brevet som SPKs direktør sendte til departementet, datert 9. januar VI UTVIDER PROB LEMSTI LLIN GEN Vi har aldri greid å finne svaret på spørsmålet om hva som egentlig gikk galt i Statens Pensjonskasse. Det var også naturlig at vi etter hvert, slik saken utviklet seg, stilte spørsmål ved om det som hadde skjedd var et hendelig uhell eller mer uttrykk for en mer omfattende systemsvikt internt i den statlige pensjonsgiganten. Som en liten redaksjon var dette problemstillinger som vi overhodet ikke hadde forutsetninger for å besvare selv. Men gjennom de kildene og den innsikten vi hadde fått i arbeidet med statsarbeiderpensjonistene, forsøkte vi å utvide det journalistiske fokuset noe. Spesielt jaktet vi på departementsinterne dokumenter, interne notater fra SPK og vurderinger fra og korrespondanse med Riksrevisjonen. Dokumenter vi har innhentet som ledd i dette arbeidet, har gjort oss i stand til å avdekke følgende forhold på trykk: Hvordan Statens pensjonskasse nedjusterte anslagene over berørte statsarbeidere med rundt , nærmest over natten og uten å informere statsråden. Dette ga et sjeldent innblikk i hvor dårlig informasjonsutvekslingen kan være mellom indre og ytre etat i sentralforvaltningen, selv om det handler om en ytterst sensitiv sak. Statens Pensjonskasse har ikke bare betalt ut for lite penger, de har også betalt ut for mye. 2 0 millioner kroner for mye. Etaten har intet system for å fange opp der mottakere har krevd utbetaling fra andre pensjonsordninger. Nye ansatte i SPK får lov til å leke og prøve seg fram i den reelle medlemsbasen, noe som kan føre til feil i medlemsdata og derigjennom feilaktige pensjonsutbetalinger. Mangelfull etterkontroll av jobben saksbehandlerne i SPK utfører. Hvordan SPK så sent som i var klar over at statsarbeiderpensjonistene hadde penger til gode, men

11 valgte å prioritere de som var allerede var pensjonister bak kontroll av medlemsdataene til de som ennå ikke trengte penger og som fortsatt var i arbeidslivet. I skrivende stund arbeider vi med en newsfeature som har som ambisjon å prøve å besvare spørsmålet om hva som egentlig skjedde med listene over ansatte i statsbedriftene og som ble oversen dt SPK på og tallet. Det gjenstår å se om det er tilstrekkelig kildegrunnlag til å besvare dette spørsmålet. Det er også en kamp mot klokka å komme i mål. Torfinn Skåttet arbeider ikke lenger i Laagendalsposten, etter å ha blitt hentet til en journaliststilling i en annen avis. 1. februar slutter også Stormark. Da er hele pensjonsteamet forsvunnet fra Laagendalsposten. 6. ØVRI G MEDIEDE KNIN G Laagendalsposten har stort sett vært alene på saken. Det som har vært av medieomtale i andre medier er stort sett resultater av aktivt innsalg fra vår side eller direkte spinoff på saker som vi allerede har kjørt. I mediene er det jo slik at journalister gjerne vil være først, men ikke for lenge. Da vi kunne konstatere at saken ville komme til å koste Staten minst millioner kroner og at pen12 sjonister var berørt, lot vi våre Edda Media-kolleger i avisene Gjengangeren og Tønsbergs Blad få tilgang til materialet vårt for å kunne kjøre saker samtidig og dermed øke muligheten for at det ble et politisk etterspill eller en nasjonal nyhetssak. Vi fikk litt drahjelp av det politiske miljøet, som gjennom sine reaksjoner bidro til at saken kom noe høyere opp i NRK og TV2. Men saken ble ikke gjenstand for selvstendig redaksjonelt arbeid i disse redaksjonene, som valgte å gjøre utelukkende refererende nyhetsreportasjer. Men det var moro å se at vår nyhetssak lørdag 2 3. februar om krav om gransking fra Høyre og Frp førte til at NRK fulgte opp saken i både Dagsnytt og Dagsrevyen samme dag. Dagsnytt brakte saken som toppsak klokken og nesten hver eneste sending resten av dagen. Dagsrevyen kjørte dessuten saken som toppsak i sin sending samme dag. / www1.nrk.no/ nett-tv/ klipp/ Aftenposten har også, så vidt vi har registrert, hatt minst en nyhetssak på pensjonsrotet. Men det var korte stunder i paradis. Ikke lenge etter var vi alene på landeveien igjen. 7. TID SBR UK Vi er to personer som i all hovedsak har arbeidet med saken. Torfinn arbeidet i prosjektperioden 5 0 prosent nyheter og 5 0 prosent sport. Det har derfor vært nødvendig å bruke lang tid for å komme i mål med saken. Etter den innledende delen av saken, gikk nyhetsredaktør Kjetil Stormark over fra bare å drive coaching

12 og reportasjeledelse til selv også å arbeide aktivt med saken. Dette skyldes dels sakens store omfang og dels at det var nyttig med kunnskap om innsynsrettigheter og med bakgrunn fra forvaltningen. Totalt har vi trolig brukt minst tre månedsverk på å gjennomføre prosjektet. Dette er det imidlertid vanskelig å anslå eksakt. Mye av arbeidet er gjennomført innimellom andre arbeidsoppgaver. 8. SPE SIE LLE ER FARIN GER Det har tidvis vært utmattende å jobbe med prosjektet, fordi alle opplysninger nærmest måtte hales ut av de ulike kildene. Dette gjaldt også de som saken angikk, de som hadde gått glipp av vesentlige beløp i for lite utbetalt pensjon. Pensjonerte industriarbeidere viste seg å være meget lojale til sin gamle arbeidsplass. Mange av dem var også bekymret for eventuelt å komme på kant med sin gamle fagforening eller med Statens Pensjonskasse (SPK). Vi har derfor forsøkt å gjøre saken til deres, og ikke Laagendalspostens sak. O fte har vi måttet understreke at eventuelle opplysninger ikke ville komme på trykk, men skulle brukes til å sy sammen et større bilde av situasjonen. Skrekken for å komme i avisa har vært stor, til tider frustrerende stor. Da vi 2 4. januar forsøkte å lage en stor oversikt over alle de KV -arbeiderne som ikke hadde fått informasjon om sine pensjonsrettigheter, var dette spesielt frustrerende. Vi så for oss 5 0 ansikter avbildet i avisen, under overskriften Vi ble ikke informert. Vi greide bare å få avbildet ti personer, og med referanse 13 til intervjuer med ytterligere 2 0 personer, dvs totalt 3 0 tidligere KV -arbeidere. Det prosjektet skar seg med andre ord, fordi folk nektet å la seg fotografere og komme i avisa. Mange personer som har hatt noe å si, har først dukket opp nå som saken nesten er kjørt i mål. Trolig handler dette om at vi har hatt med etterkrigsgenerasjonen å gjøre. Denne generasjonen var kjent for å gjøre sin plikt, og uten å kreve mye tilbake. Men ydmykheten ble ikke satt pris på av norske myndigheter. I stedet ble den forsøkt utnyttet. De som bygde landet burde ha fått det de hadde krav på. De burde ha blitt bedre behandlet av Statens Pensjonskasse. Det burde ikke ha vært nødvendig at Laagendalsposten stilte kritiske spørsmål og skrev 7 3 artikler for at saken skulle bli løst. Kongsb er g 20. januar 2009 Kjet il St orm ar k Pr osjekt led er /avt r op p end e nyhet sr ed akt ør