Handlingsprogram samferdsel Med budsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram samferdsel 2015-18. Med budsjett 2015"

Transkript

1 Handlingsprogram samferdsel Med budsjett 2015

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Målsetninger og føringer for infrastruktur Fylkesvegnettet Status Omfang Tilstand - kartoversikt Gjennomførte investeringer fra HP Utfordringer Innledning Klima, miljø og helse Trafikksikkerhet Forfall Økonomiske rammer Drift og vedlikehold Investering videre utbygging av fylkesvegnettet Styringsutfordringer Anslag og kostnadsusikkerhet Strategi ift. utfordringer og videre utvikling av fylkesvegnettet Overordnet satsningsområder Drift og vedlikehold Investering Drift og vedlikehold, veg veg/kollektiv Rammer Drift og vedlikehold Investeringer, veg veg/kollektiv Rammer Grunnlag for prioritering kriteriesettet Investeringsprogram Planleggingsprogram Kollektiv Ruteproduksjon buss - kortsiktige utfordringer Ruteproduksjon kollektiv - langsiktige utfordringer Bestillingstransport Båtruter TT-Transport...41 Handlingsprogram samferdsel Side 2

3 5.6 Løyver Skoleskyss Miljø og klima Disponering av driftsramme for Kollektiv og Veg/kollektiv Veg/Kollektiv Ferge Fergeleier Gang- og sykkelveger Holdeplasser, park & ride ST-Transportsystem Jernbane og persontog Godstransport og logistikk knutepunkt Riksveger Luftfart...49 Handlingsprogram samferdsel Side 3

4 1 Sammendrag Med bakgrunn i at budsjett for drift og vedlikehold fylkesveger er redusert med 47 mill. kr. brutto i forhold til opprinnelig pristallregulert budsjettramme for 2014, blir 2015 et utfordrende år for drift og vedlikehold av veg. Implisitt betyr det, at ikke alt kritisk vedlikehold kan løses tilfredsstillende og kravet til en skarp prioritering av de begrensede resurser er derfor stor. I denne prioriteringen må det ligge at de viktigste veger (definert i Transportplan Sør-Trøndelag ) tilgodeses først. Konsekvensen av et utilstrekkelig nivå på vedlikeholdsbudsjettet kommer i tillegg til et stort og i forveien økende forfall på fylkesvegnettet. Konsekvensene kan bli, at noen veger får begrensninger i bruksklasse og dårligere fremkommelighet, med de følgevirkninger det gir for samfunnet. Vedlikeholdsnivået kan i tillegg ikke unngå å få en negativ konsekvens for trafikksikkerheten. På investeringssiden for veg er der stor aktivitet i regi av bompengeprosjektene og disse prosjekter har stor positiv betydning for regional utvikling. Tross stor bompengeandel i disse prosjekter, binder de store andeler av de fylkeskommunale midler til investering på veg. Med en årlig reduksjon av fylkeskommunens egenandel til finansiering på 25 mill. kr. betyr det, at det er vanskelig å finne handlingsrom for gjennomføring av alle politisk vedtatt investeringsprosjekter og derved enda vanskeligere å etablere nye, til tross for behov. Uansett disse aktuelle utfordringer er det viktig at målsettingene i forhold til bl.a. miljø, næringstransport, sikkerhet og tilrettelegging for økt gåing og sykling ikke mister fokus og fortsatt ivaretas best mulig. Strategiske valg i forhold til rammefordeling imellom drift-vedlikehold og investering må ha som en vesentlig målsetting, at forfallsutviklingen på fylkesvegnettet overordnet sett forbedres. Handlingsprogram samferdsel Side 4

5 2 Innledning Sør-Trøndelag fylkeskommune har en helt avgjørende og positiv innflytelse på samferdsel og infrastruktur i fylket, med et tilsvarende stort ansvar på området. Forventningene fra omgivelsene i form av behov og krav er store. Forventninger som skapes ikke minst med en naturlig bakgrunn i det ressursnivå landet besitter. Imidlertid gjør geografien og strukturen i bosetting, på tross av alt det positive heri, det utfordrende og resurskrevende at ivareta en effektiv og velfungerende samferdselssektor. For på best mulig måte å kunne ivareta området som et hele, er det overordnet viktig å håndtere utfordringen der ligger i å balansere ressursbruken. Dette både innen for de enkelte områder, men også imellom hovedområdene innenfor samferdsel. For å besitte disse styringsmuligheter er det avgjørende at Sør-Trøndelag fylkeskommune er i en situasjon hvor fylkeskommunen er i primær kontroll av utviklingen på området, slik det er mulig å sikre et finansielt råderom til å gjøre strategiske valg. Dette naturligvis med målet om å utvikle samferdselen i fylket i et positivt samspill med og som respons på behov og øvrig utvikling i samfunnet. Utviklingen bør ha en retning, hvor fylkeskommunen ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, miljø og helse på best mulig måte, samtidig som infrastrukturen er med til å bygge opp unner dynamikken i samfunnet, bl.a. i form av at legge til rette for en god næringsutvikling. Disse nevnte elementer er det viktig å balansere, dermed næringslivet har god mulighet for utvikling, samtidig som utviklingen er bæredyktig og at det for den enkelte fremstår som, at behovet for infrastruktur og samferdsel dekkes på en god og sikker måte. Dette er et utviklingstrekk som også bør innebære, at det i høyest mulig grad legges til rette for økt gåing og sykling ift. skole, jobb og fritid. Dette har naturligvis betydning for alle, men først og fremst for barnas mulighet for nettopp ved gåing og sykling å ferdes sikkert i trafikken, samtidig som det har en opplærende effekt ift. å bevege seg mer, med det helsemessige perspektiv som ligger heri. Utfordringene på infrastruktur er mange og store, men kan samtidig fremstå som de behandles litt endimensjonalt, idet det ofte handler om å minske forfallet, hvilket også er et hovedtema i dette handlingsprogram. Men dette skal ses med utgangspunktet om, at de fleste av de viktige parametere som ønskes ivaretatt og fremmet som sikkerhet, miljø, fremkommelighet og bruksklasse påvirkes negativt av forfallet. Så når det tales forfall inkluderer det alle disse viktige parametere for en god infrastruktur. Handlingsprogram samferdsel (HP ) har til formål å operasjonalisere rammene gitt innen for samferdselsområdet, ved på overordnet nivå å angi fordeling innenfor drift og vedlikehold, samt definere hvilke investeringstiltak som det skal foretas i perioden. Utover å utfylle Strategiplan (STP ) med tiltak og prioriteringer innenfor de enkelte tjenesteområder, vil Handlingsprogrammet angi strategi og retning for løsning og tiltak i forhold til de utfordringer som er på området. Statens vegvesen (SVV) har på bestilling fra fylkesrådmannen gitt faglige innspill til handlingsprogrammet for vegområdet. Dette er utarbeidet i dialog med SVV. Handlingsprogram samferdsel Side 5

6 3 Målsetninger og føringer for infrastruktur Hovedlinjene, og overordnede føringer for samferdselsområdet omhandles her i konsis form. For mer detaljert gjennomgang henvises til STP Strategiplan og Transportplan for Sør-Trøndelag (FTP , FT-sak 52/13) gir de overordnede føringene for denne revisjonen. Videre bygger den på Handlingsprogrammet (HP , FT-sak 12/14). Følgende hensyntas i øvrig: Nasjonal Transportplan Regional Transportplan for Midt-Norge Miljøpakke Trondheim Samarbeidsavtale mellom STFK og SVV Leveranseavtaler mellom STFK og SVV I henhold til FTP følgende: Målsetning for samferdsel. Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Fem overordnede utfordringer. Befolkningsvekst i Trondheimsregionen. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Økt godstransport. Kampflyplass på Ørland med økt aktivitet i området. Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. To sentrale føringer. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, sykling og kollektivtransport. Mer av godstransport over på sjø og bane. Sikkerhet settes foran som et grunnleggende kriterium der det er målkonflikter. Handlingsprogram samferdsel Side 6

7 4 Fylkesvegnettet 4.1 Status Handlingsprogrammet for fylkesveg er ikke tenkt som en rapportering, men omhandler, ut over det faktuelle handlingsprogram for drift og vedlikehold samt investerings og planleggingsprogram, primært de elementer det vurderes å ha betydning fremadrettet ift. valg av strategi og prioriteringer på fylkesvegnettet Omfang Fylkesvegnettet har et omfang på ca 2933 km, med svært ulik standard og tilstand. 77% av fylkesvegene har asfaltdekke, som betyr ca 675 km med grusdekke. 72% av fylkesvegene har bruksklasse 10 (sommer), motsvarende ca 825 km med bruksklasse unner 10. Videre har fylkesvegnettet 405 vegbruer og 15 tunneler Tilstand - kartoversikt For å si noe om tilstanden og status på fylkesvegnettet er det utarbeidet temakart innenfor elementene trafikkmengde (ÅDT), bruksklasse, vegdekkebredde, fartsgrenser, kurvatur og trafikkulykker som alle er viktig for tilstand og status. Handlingsprogram samferdsel Side 7

8 Figur 4.1. ÅDT- kartet gir en oversikt over hvor du finner den største trafikken på fylkesvegnettet. Kartet viser at det naturlig nok er størst belastning i sentrale strøk i fylket. Samtidig ser vi at det er relativt stor trafikk på viktige regionale veger. Handlingsprogram samferdsel Side 8

9 Figur 4.2. Bruksklasse-kartet viser hvilke vegstrekninger vi ikke har tillatt 10 tonns akseltrykk med en totalvekt på 50 tonn. Vi ser at det gjenstår litt utbedring/oppgradering før vi har et samlet fylkesvegnett som tåler 10 tonn. Handlingsprogram samferdsel Side 9

10 Figur 4.3. Vegdekkebredde-kartet viser hvilken bredde vi har på vegen. Skillet som er satt indikerer bredden for å kunne ha gulstripe på vegen - minimum 6 meter. Handlingsprogram samferdsel Side 10

11 Figur 4.4. Fartsgrense-kartet viser en oversikt over fartsgrensenivået. Hoveddelen av fylkesvegnettet har en fartsgrense på 60 til 80 km/t. Handlingsprogram samferdsel Side 11

12 Figur 4.5. Kurvatur-kartet viser situasjonen vi har når det gjelder kurvatur langs fylkesvegnettet. Kurvaturen bør iht. håndbok være min 55m uansett fartsgrense. Handlingsprogram samferdsel Side 12

13 Figur 4.6. Kartet viser ulykkessituasjonen langs fylkesvegnettet. Ikke uventet er Trondheimsområdet belastet. Men også bl.a. Fv. 30 og Fv. 705 har mange ulykker. Handlingsprogram samferdsel Side 13

14 4.1.3 Gjennomførte investeringer fra HP Følgende ferdigstilt 2014: Fv. 967, Eidem-Flønes Fv. 734, Varmbobakken Utbedring på Flakk fergekai Fv. 603 og 656 i forsterkningspakken Nødnett i tunneler på Fv. 714 Fornying av kabler i Svøljatunnelen Fv. 714, Valslagstunnelen Fv. 714, Bomstasjoner 4.2 Utfordringer Innledning Sør-Trøndelag fylkeskommune har som målsetting å utvikle et samordnet transportsystemet, så det tilbys et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Et velfungerende transportsystem er forutsettingen for et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig skaper økonomisk vekst økt etterspørsel etter transport, så en overordnet utfordring består både i å tilby en effektiv infrastruktur og sikre en bærekraftig utvikling. Samfunns- og bosettingsstrukturen er i stadig endring, det samme gjelder for trafikkbildet og kravene til vegnettet. Fylkesvegnettet har mange utfordringer knyttet til seg som det er viktig å adressere. Det vil her fokuseres på områder som er spesielt viktige for den videre utviklingen av fylkesvegnettet for Sør-Trøndelag Klima, miljø og helse Klimaendringene føre til at fylkesvegnettet i større og større grad påvirkes av hyppigere og kraftigere værhendelser i form av fler rass, flom, intens nedbør og medfølgende økt nedbrytning av vegkonstruksjonen. Klimaendringer fører også til vintre med liten eller ingen tele i bakken over lange perioder, med den effekt at vegene blir utsatt for mye større slitasje enn tidligere. Samlet sett fører klimaendringene til skader på store deler av vegnettet som på grunn av begrensning i økonomiske rammer resulterer i at det ordinære vedlikeholdet reduseres tilsvarende. Et for lavt generelt vedlikeholdsnivå kombinert med hyppigere værhendelser resulterer i en eskalering av nedbryting av vegnettet og en økning i etterslep. Man får ikke tatt viktig vedlikehold fordi deler av midlene går til oppretting av ødeleggelser i Handlingsprogram samferdsel Side 14

15 forbindelse med værhendelser. I årsrapporten for 2013 rapporteres det om flere værhendelser som er kostbare og som må finansieres over det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Trafikkstøy er et problem som må håndteres, idet det langs fylkesvegene finnes boliger med støymålinger som ligger over grenseverdien. Ved nyanlegg er dette ofte et element som må ivaretas og kan være kostnadsdrivende. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 5 om støy stiller krav om kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser når det gjelder støy fra eksisterende virksomhet. Første kartlegging ble gjennomført i 2012 med krav om oppfølging hvert 5. år. Oppfølging gjennom tiltaksutredning og støytiltak gjennomføres i 2014 og Luftforurensing kan i Trondheim periodevis være problematisk. Bl.a. er vegtrafikken kilde for nitrogenoxid (NOx), svoveldioksid (SO2) og svevestøv. Det er satt juridisk bindende grenseverdier for ulike forurensende stoffer, som finnes i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Mest viktig i dagens situasjon er svevestøv(pm10 og PM2,5) og nitrogenoxid (NOx). Tidligere ble kostnadene knyttet til tiltak mot luftforurensing belastet piggdekkfondet. Fremover blir kostnadene belastet anleggseiere direkte Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Sør-Trøndelag «Trafikksikre kommuner» løfter fram den kommunale satsingen på en tydeligere måte enn tidligere. FTU s utfordring vil i kraft av utvalgets koordinerende og samordnende rolle bli å få kommunene med på en trafikksikkerhetstenkning som ligger noe på siden av kommunenes tradisjonelle tenkning. Fokuset på fysiske løsninger vil alltid være der, men etter innføring av Samhandlingsreformen og endringene i Folkehelseloven, må kommunene ha et langt større og videre perspektiv på satsingen. Trafikksikkerhetsplanen har som et klart uttalt mål for at ingen i aldersgruppen år skal dø i trafikken (den mest utsatte aldersgruppen). Samtidig vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune allerede i 1998 at trafikksikkerhetsarbeidet skal skje med basis i tankene bak nullvisjonen. Dette er en ambisiøs strategi som gir klare føringer for hvordan trafikksikkerhet skal prioriteres. I forhold til trafikksikkerhet har nivå for drift og vedlikehold av vegnettet avgjørende betydning. Et nivå som det nåværende med stort og økende forfall og derved nødvendig vedlikehold som ikke blir gjort, har en reel negativ konsekvens ift. trafikksikkerheten. Dette er et ansvar fylkeskommunen må ta på seg og håndtere. Dette bl.a. ved en strategi for snarest mulig å forbedre forfallssituasjonen og derved også øke trafikksikkerheten. I sammenhengen må det også nevnes, at de fleste av de investeringstiltak som er igangsatt på fylkesvegnettet har innbygget store positive trafikksikkerhetselementer og bedre trafikksikkerheten vesentlig på de aktuelle strekninger. Handlingsprogram samferdsel Side 15

16 Fokus må fortsatt være på, at trafikksikkerhet er et overordnet prioriteringskriteria og ved målkonflikter er det i TP definert at sikkerhet går foran andre målsettinger. Figur 4.7. Antall drepte og hardt skadet i perioden Trenden er for nedadgående men med utsving. Kilde Statens vegvesen Forfall Over tid er det oppstått et betydelig forfall på fylkesvegnettet med bakgrunn i at omfanget av vedlikehold ikke har vært tilstrekkelige til å opprettholde tilstandsnivået på vegnettet. Forfallet angis og defineres generelt som beregnet kostnader ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand, som ikke tilfredsstiller kravene i håndbok R610 (Standard for drift og vedlikehold), til en tilstand hvor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. I forbindelse med arbeidet med leveranseavtalene mellom STFK og SVV er det utviklet et system for å rapportere det registrerte forfall på fylkesvegnettet. Denne registreringen viser en negativ utvikling i forhold til fylkestingets mål om å redusere forfallet på fylkesvegnettet med 30 % innen 2019 (FT sak 96/2010). Registreringen viser at vi pr september 2012 og april 2013 hadde et nivå på godt 800 mill. kr. Det registrerte forfall var pr august 2014 ca. 925 mill. kr. Slik er forfallet det siste år økt med over 100 mill. kr. Det er viktig å understreke at dette registreringssystemet ikke er helt eksakt og det er tatt utgangspunkt i faktisk registrerte forhold i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Likevel er det en god pekepinn på hvordan tilstandsutviklingen på fylkesvegnettet er (tabell 4.1). Handlingsprogram samferdsel Side 16

17 Tabell 4.1. Forfallsutvikling på fylkesveg i Sør-Trøndelag (bruer og tunneler ikke oppdatert fra 2011) Som tidligere beskrevet er forfallet på vegene i prinsippet registrert i forhold til den standard objektet hadde som nybygget (rehabilitering). I tillegg til beregnet forfall ligger det også et stort oppgraderingsbehov på eksisterende fylkesvegnett, slik at de enkelte objekter kan oppfylle dagens standardkrav(oppgradering). Det totale tiltaksbehovet på et eksisterende objekt utgjøres således av behov for ordinært vedlikehold samt et tillegg når der forkommer forfall på objektet. Når forfall skal fjernes kan det ofte være fornuftig samtidig å heve standarden for objektet, hvorved der kommer et oppgraderingsbehov i tillegg (figur 4.8). Tiltaket kan da karakteriseres som fornying og hvor oppgradering utgjør et vesentlig element i tiltaket inngå i investeringsprogrammet. Fig Prinsippskisse for sammenheng mellom ordinært vedlikehold, forfall og oppgradering. Vegdirektoratet har gjennom et utredningsarbeid om forfall og oppgraderingsbehovet for fylkesvegnettet i Norge (SVV rapport nr. 183, februar 2013) beregnet hvor mye det koster å Handlingsprogram samferdsel Side 17

18 fjerne forfallet på fylkesvegnettet. I denne kartlegging er det beregnet kostnader i forhold til fullverdige vedlikeholdstiltak som gir lavest mulige totale levetidskostnader. Dette betyr at det i denne utredning i tillegg til det rene forfallet/etterslepet på eksisterende fylkesvegnett er tatt med og kostnadsberegnet nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet, dog unntatt generell manglende vegstandard som f.eks. kurvatur og vegbredde. I SVV s rapport (nr. 183) ble det estimert et samlet forfalls- og oppgraderingsbehov på om lag 2,4 mrd. kr på fylkesvegnettet i Sør- Trøndelag. Med utgangspunkt i det registrerte forfall på tidspunktet for Vegdirektoratets beregninger var ca. 800 mill. kr ( ), vil det si at fylkesvegnettet i tillegg til forfallet har et beregnet oppgraderingsbehov på ca. 1,6 mrd. kr. Det største beregnede behov er knyttet til vegoverbygning med ca. 1,1 mrd. kr. (figur 4.9). For tunneler i Sør- Trøndelag er registrert et samlet behov på ca. 520 mill. kr. Her bør det bemerkes at det inngår ca. 450 mill. kr. til oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften, som ennå ikke er gjeldende for tunneler på fylkesvegnettet. Behovene til Hitra og Frøya tunnelene er helt dominerende med ca. 67 % av totall kostnadene. Figur 4.9. Kostnader til å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgradering. Kilde Statens vegvesen. Samlet sett representere spesielt forfallet, men også behovet for oppgradering en veldig stor og vanskelig utfordring. Konsekvensene av forfallet avhenger av objekt, men påvirke i negativ retning trafikksikkerhet, miljø, fremkommelighet og bruksklasse. I tillegg er det dårlig økonomi å la tilstanden bli så dårlig at der oppstår mange strakstiltak og at der kreves mer Handlingsprogram samferdsel Side 18

19 omfattende tiltak enn ellers for å reparere. Samlet sett er dette grunnlaget for betraktninger om å endre investeringsstrategien slik at man i større grad i fremtiden adresserer oppgraderingsbehovet på fylkesvegnettet Økonomiske rammer Sør-Trøndelag fylkeskommune har store forpliktelser og utfordringer innenfor samferdselsområdet. Der eksisterer et betydelig gap mellom ønsket investeringsnivå på veg og tilgjengelige midler. I tillegg er der som tidligere omtalt opparbeidet store vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med det siste år til drift og vedlikehold fylkesveg er på et nivå (ca. 400 mill.kr inkl. mva.) som generer økt forfall. Dette i tillegg til et som tidligere beskrevet allerede kritisk nivå, som utløser behov for en del strakstiltak. SVV har anslått at der ift. budsjettramme som er gjeldende i 2014, må brukes ca. 108 mill.kr. mer til drift og vedlikehold pr. år bare for å stoppe den negative forfallsutvikling. For årlig reduksjon av opparbeidet forfall med 5%, anslår SVV at drift og vedlikeholdsbudsjettet må økes med ca. 204 mill.kr. Således er prioritering mellom de viktigste investerings- og utbedringsprosjekter, samt ikke minst forholdet mellom hvor stor andel av tilgjengelig ramme som skal gå til investering og til drift og vedlikehold en viktig utfordring å håndtere Drift og vedlikehold Det er mange forhold som påvirker drift og vedlikehold av vegnettet. Vegene har i dag mye større belastning enn i den tiden de fleste fylkesveger ble etablert. Dette gjelder type trafikk i forhold til f.eks. aksellast, ÅDT og fart. Dette fører naturlig til en større slitasje på vegnettet som vil eskalere etter hvert som de nevnte faktorer intensiveres i tiden fremover. Trafikken og kravet til pålitelighet øker og anleggene som skal driftes og vedlikeholdes blir stadig mer teknisk kompliserte. Mangel på tilstrekkelig vedlikehold over lang tid har ført til økt behov for fornyelse av infrastrukturen. For å få en mer pålitelig og robust infrastruktur, må standarden på infrastrukturen bringes opp til et nivå der fremkommelighet og sikkerhet ivaretas og forfallet minimeres. Dette vil bidra til å redusere kostnadene både for infrastruktureiere, trafikanter og operatører. Oppfyllelse av kravene til drift og vedlikehold i håndbok R610 innebærer, som det ligger til grunn for utarbeidelsen, at tilstanden på vegnettet er samfunnsøkonomisk optimal og at man per definisjon ikke har forfall. Det bygges stadig flere gang- og sykkelfelter, noe som er bra. Prioriteringsgraden for drift og vedlikehold av disse må dog avspeile målsettingen om økning i gåing og sykling. Herutover krever det betydelig innsats på vinteren for å ivareta kravet iht. håndbok om å holde taktile heller på de universell utformet gangfelt og bussholdeplasser 90 % synlig eller følbar til enhver tid. Handlingsprogram samferdsel Side 19

20 En kommende omklassifisering av vegnettet i Trondheim i forbindelse med E6 Trondheim Stjørdal og Nordre avlastningsveg vil representere en utfordring for fylkeskommunen. Drift og vedlikehold av ei sentrumsgate er mer kostbart enn en ordinær fylkesveg Investering videre utbygging av fylkesvegnettet Fylkeskommunen har etter forvaltningsreformen i 2010 vært en meget offensiv vegutbygger på fylkesvegnettet. Denne offensive investeringsaktiviteten har skapt investeringsforpliktelser over lang tid. Idet Fylkeskommunen har tatt på seg en realisering av Laksevegen trinn 2, Fosenvegene pakke 3, Miljøpakken og Fv.704, Sandmoen-Tulluan betyr investeringsforpliktelsene, at om rammenivået for 2018 i dette handlingsprogram legges til grunn videre i perioden , vil det i den periode være en underdekning på ca 240 mill. kr. Laksevegen, Fosenvegene, Miljøpakken og Sandmoen-Tulluan er viktige prioriteringer på fylkesvegnettet for å ivareta fylkeskommunens ansvar for regional utvikling. Det er likevel slik at det er store investeringsbehov i andre deler av fylket, og således et stort gap mellom tilgjengelige midler og ønskede investeringsprosjekter. Det er viktig at nødvendige investeringer på fylkesvegnettet i Trondheim prioriteres i Miljøpakken. Det ble i transportplanen avklart at prosjektene forsterkning Tillerbruvegen og ny Brå bru på Byneset skulle prioriteres i miljøpakkesammenheng. Disse prosjektene er ikke prioritert i Miljøpakken sin handlingsplan for Tiltakene var fra Sør-Trøndelag fylkeskommunes og Statens vegvesens side prioritert høyt på prioriteringslistene og det er fortsatt et stort behov for å gjøre investeringer på de nevnte prosjektene. I forhold til målsettingen om at kollektivtransport, gåing og sykling skal ta veksten i persontransport i byområder, finnes det i distriktet helt andre utfordringer for transportsystemet enn økende fremkommelighetsproblemer på grunn av trafikk- og befolkningsvekst. Her har viktige vegstrekninger mangelfull standard og en del rasutsatte partier, som representerer tidsmessig et fremkommelighetsproblem og en sikkerhetsrisiko. Her er behovet og utfordringen at redusere reisetiden internt og mellom regionene og øke sikkerheten. Laksevegen og Fosenvegene er to viktige prosjekter som ivaretar disse utfordringer i aktuelle regioner, men som tidligere nevnt er det store investeringsbehov i andre deler av fylket som er utfordrende å møte. Handlingsprogram samferdsel Side 20

21 4.2.8 Styringsutfordringer Vegbygging er en relativ kompleks øvelse og av erfaring vet vi at det ofte kommer utfordringer i tilknytning til planlegging og realisering av et prosjekt. Derfor har fylkestinget definert en planleggingsfase før en byggebeslutning. Dette med sikte på å avklare alle vurderingselementer i forhold til å avdekke utfordringer og muligheter i et byggeprosjekt før prosjektet går til en byggebeslutning. Kvalitet og kostnadene ved et prosjekt defineres i høy grad nettopp i planleggingsfasen og det er nødvendig som veg- og prosjekteier å være involvert. Slik er endringen med en prosjektansvarlig i STFK et grep som er tatt for å gjøre arbeidsprosessene mellom STFK og SVV smidigere og kontrollen og styringen av prosjektene sterkere. Et nytt styringsregime med prosjektavtaler hvor økonomi, kvalitet og fremdrift skal avtales for hvert enkelt prosjekt vil også medføre større fokus på de kritiske elementene i gjennomføringen og kunne bidra til raskere identifisering av forhold som skaper forsinkelser i et prosjekt. Plan- og byggeprogrammet er et viktig styringsverktøy. Det gir en mulighet til å tydeliggjøre hvor i en fremdriftsplan det ligger en usikkerhet. Som styringsverktøy bør det arbeides frem mot at Plan- og byggeprogrammet også på en oversiktlig og enkelt måte angir hovedstatus for økonomi og eventuelt kvalitet Anslag og kostnadsusikkerhet Anslag er et verktøy med en definert prosess, også kalt «suksessiv kalkulasjon», for å beregne kostnader og usikkerhet av disse i et prosjekt. En beregning etter anslagsmetoden er bygd opp med elementene grunnkalkyle, uspesifiserte kostnader, usikkerhetsavsetninger og restusikkerhet. Kostnadsoverslag etter anslagsmetoden skal ledes av en sertifisert prosessleder. Anslag gjøres på forskjellige stadier i en planprosess, og har forskjellige usikkerheter som følge av dette. Dersom det i tabellen står 10%, betyr det at det er regnet anslag på reguleringsplan-nivå. 25% er gjerne på kommunedelplan-nivå, mens 40% usikkerhet er på forprosjekt-/utredningsnivå. Det er en målsetting ved anslag, at kostnadsoverslaget har 70% sannsynlighet for å ligge innenfor det intervallet som bestemmes av nøyaktighetsgrensene som er satt for de ulike plannivåene som beskrevet ovenfor. Det som er mest vanlig er å oppgi P50 verdi av anslaget. P50 er median verdien av anslaget og derved middelverdi for forventet kostnad i prosjektet. Anslag beregner altså P50 og sannsynligheten for at et kostnadsspenn inntreffer (målsetting om 70%), med gitt usikkerheten i dette kostnadsspennet, f.eks. +/- 10% (figur 4.10). Dette betyder samtidig at det er ca. 15% sannsynlighet for at kostnadene for prosjektet er større enn P % på reguleringsplannivå, som er kravet for byggevedtak. Handlingsprogram samferdsel Side 21

22 En kan ta nylig gjennomførte anslag for Fv. 714 Snilldalssæter-Berg som eksempel. Her ble det gjort anslag med 10% usikkerhet. Resultatet av anslaget viste at det var 68% sannsynlighet for at kostnaden ligger innenfor P50 +/- 10% anslaget, svarende til et kostnadsspenn mellom 723,2 og 884,0 mill.kr. med P50-verdi på 803,6 mill.kr. Samtidig altså 32% sannsynlighet for at prosjektets kostnader er enten lavere eller høyer enn kostnadsspennet (723,2 884,0 mill kr.). P50-10% P50 P50+10% Figur Kriterier for et overslag basert på reguleringsplan. Til tross for den beskrevne prosess og den usikkerhet som ligger i et anslag, har det vært eksempler på, at anslag for et prosjekt har differensiert uakseptabelt ift. faktiske kostnader, eller ift. tidligere anslag gjort på samme prosjekt tidligere i planleggingsfasen. Dette et område som det må fokuseres på å forbedre og det betyr ikke minst kravet til det materiale og viden om aktuelt prosjekt, som ligger til grunn for å gjennomføre prosessen. Erfaring har vist, at anslagsprosessen ikke bør forseres. Samtidig er det viktig å forholde seg til, at uansett forbedringer vil det ift. kostnader alltid være en usikkerhet, også ut over de 10% som er definert på reguleringsplannivå. Handlingsprogram samferdsel Side 22

23 I sammenhengen kan henvises til at staten vedtar kostnadsramme for KS2-prosjekter (store riksvegprosjekter) på P85 minus verdien av kuttliste (P85 betyr 85% sannsynlighet for kostnader lik eller lavere) og for øvrige prosjekter nevnt i prop. settes kostnadsrammen P %. Den ekstra usikkerhets avsetting tilfaller ikke umiddelbart prosjektet, men administreres på et høyer nivå. 4.3 Strategi ift. utfordringer og videre utvikling av fylkesvegnettet Nasjonal transportplan angir hovedmålene for transportpolitikken framover som følgende: - Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. - En visjon om det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. - Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. - Et transportsystem som er universelt utformet. Sør-Trøndelag fylkeskommunes målsetning om å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljøog klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og regional utvikling, er naturlig helt i tråd med hovedmålene i Nasjonal transportplan. Anlagt strategi ift. utfordringer og utvikling av fylkesvegnettet må støtte opp om disse målsettinger Overordnet satsningsområder I handlingsprogramperioden er det viktig å ha fokus på drift og vedlikehold av eksisterende vegnett. Dette for å sikre den etablerte vegkapitalen på en god og nødvendig måte. En bør som utgangspunkt være i stand til å beholde det man har før man kjøper nye tillegg. Dette gjelder med mindre ny infrastruktur bidrar til å erstatte eller i det minste avlaste gammel og dermed å minske forfall og framtidige drift og vedlikehold kostnader. Per i dag er ikke drift og vedlikeholds rammer tilstrekkelig til å ta god nok vare på det vi har av infrastruktur, det bevises av det økende forfallsnivå. Dette er som tidligere omtalt ikke samfunnsøkonomisk optimalt og med konsekvenser ift. bl.a. sikkerhet. Utgangspunkt nettopp nå, med bakgrunn i de for lave drift og vedlikeholds rammer, er å legge frie midler innenfor samferdsel - infrastruktur til drift og vedlikehold. Handlingsprogram samferdsel Side 23

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017)

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) Byggebørsen 10.Februar 2014 Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) v. Avdelingsdirektør Eva solvi Noen stikkord Riksveg Handlingsprogram

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Prioritering av fylkesveier: Status fylkesveg Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune

FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013-2016 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 En aktiv vegeier... 4 1.2 Styringssystem og mål... 4 2 HOVEDBILDET... 5 3 STATUS FOR VEGNETTET... 6 3.1 Omfang vegnettet...

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Orientering Fv. 714 Laksevegen. Regionrådsmøte i Orkdalsregionen 20.03.2015

Orientering Fv. 714 Laksevegen. Regionrådsmøte i Orkdalsregionen 20.03.2015 Orientering Fv. 714 Laksevegen Regionrådsmøte i Orkdalsregionen 20.03.2015 Fv.714 Laksevegen. Oversikt over delprosjektene Fv. 714, Laksevegen er vedtatt med følgende trinn og prioriterte rekkefølge for

Detaljer

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019)

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 08/1740-91 Løpenr.: 27387/09 Arkiv: 122N00 SAKSARKIV Saksbehandler: Øystein Olav Miland FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) Innstilling

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Eva Solvi, Statens vegvesen

Eva Solvi, Statens vegvesen BYGGEBØRSEN - Investeringer på statlige og fylkeskommunale veger i Sør-Trøndelag, 2016-2017 Eva Solvi, Statens vegvesen Innhold Organisering Miljøpakken Riksvegprosjekt Fylkesvegprosjekt Organisering region

Detaljer

Saknr. 12/191-7. Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie

Saknr. 12/191-7. Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie Saknr. 12/191-7 Ark.nr. N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at eventuelle overskridelser i forbindelse

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg Ved Olav Sætre 14. september 2010 Innledning Disposisjon Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall Felles vegadministrasjon

Detaljer

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering.

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013)

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013) Vedlegg 3 (til evalueringsgruppas rapport) Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne (11.3.2013) 1 Innledning Alle kostnadsanslag som utarbeides i Statens Vegvesen for investeringsprosjekter

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 2011 Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 Innhold Innledning... 3 Handlingsprogram 2014 2017... 4 Rammer... 4 Hensikt og mål... 4 Økonomi... 4 Tid... 4 Forventninger... 5 Mål og føringer... 5

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Værnes, 24 mars 2014 Hvordan er det hele organisert? Hvem eier vegene i Nord-Trøndelag?

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Innspill til NTP fra Midt-Norge Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Vedtak i fylkestingene i juni 2014 1. Arbeid med et samlet innspilldokument til NTP 2018 2027 fra Nord-Trøndelag,

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer