Handlingsprogram samferdsel Med budsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram samferdsel 2015-18. Med budsjett 2015"

Transkript

1 Handlingsprogram samferdsel Med budsjett 2015

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Målsetninger og føringer for infrastruktur Fylkesvegnettet Status Omfang Tilstand - kartoversikt Gjennomførte investeringer fra HP Utfordringer Innledning Klima, miljø og helse Trafikksikkerhet Forfall Økonomiske rammer Drift og vedlikehold Investering videre utbygging av fylkesvegnettet Styringsutfordringer Anslag og kostnadsusikkerhet Strategi ift. utfordringer og videre utvikling av fylkesvegnettet Overordnet satsningsområder Drift og vedlikehold Investering Drift og vedlikehold, veg veg/kollektiv Rammer Drift og vedlikehold Investeringer, veg veg/kollektiv Rammer Grunnlag for prioritering kriteriesettet Investeringsprogram Planleggingsprogram Kollektiv Ruteproduksjon buss - kortsiktige utfordringer Ruteproduksjon kollektiv - langsiktige utfordringer Bestillingstransport Båtruter TT-Transport...41 Handlingsprogram samferdsel Side 2

3 5.6 Løyver Skoleskyss Miljø og klima Disponering av driftsramme for Kollektiv og Veg/kollektiv Veg/Kollektiv Ferge Fergeleier Gang- og sykkelveger Holdeplasser, park & ride ST-Transportsystem Jernbane og persontog Godstransport og logistikk knutepunkt Riksveger Luftfart...49 Handlingsprogram samferdsel Side 3

4 1 Sammendrag Med bakgrunn i at budsjett for drift og vedlikehold fylkesveger er redusert med 47 mill. kr. brutto i forhold til opprinnelig pristallregulert budsjettramme for 2014, blir 2015 et utfordrende år for drift og vedlikehold av veg. Implisitt betyr det, at ikke alt kritisk vedlikehold kan løses tilfredsstillende og kravet til en skarp prioritering av de begrensede resurser er derfor stor. I denne prioriteringen må det ligge at de viktigste veger (definert i Transportplan Sør-Trøndelag ) tilgodeses først. Konsekvensen av et utilstrekkelig nivå på vedlikeholdsbudsjettet kommer i tillegg til et stort og i forveien økende forfall på fylkesvegnettet. Konsekvensene kan bli, at noen veger får begrensninger i bruksklasse og dårligere fremkommelighet, med de følgevirkninger det gir for samfunnet. Vedlikeholdsnivået kan i tillegg ikke unngå å få en negativ konsekvens for trafikksikkerheten. På investeringssiden for veg er der stor aktivitet i regi av bompengeprosjektene og disse prosjekter har stor positiv betydning for regional utvikling. Tross stor bompengeandel i disse prosjekter, binder de store andeler av de fylkeskommunale midler til investering på veg. Med en årlig reduksjon av fylkeskommunens egenandel til finansiering på 25 mill. kr. betyr det, at det er vanskelig å finne handlingsrom for gjennomføring av alle politisk vedtatt investeringsprosjekter og derved enda vanskeligere å etablere nye, til tross for behov. Uansett disse aktuelle utfordringer er det viktig at målsettingene i forhold til bl.a. miljø, næringstransport, sikkerhet og tilrettelegging for økt gåing og sykling ikke mister fokus og fortsatt ivaretas best mulig. Strategiske valg i forhold til rammefordeling imellom drift-vedlikehold og investering må ha som en vesentlig målsetting, at forfallsutviklingen på fylkesvegnettet overordnet sett forbedres. Handlingsprogram samferdsel Side 4

5 2 Innledning Sør-Trøndelag fylkeskommune har en helt avgjørende og positiv innflytelse på samferdsel og infrastruktur i fylket, med et tilsvarende stort ansvar på området. Forventningene fra omgivelsene i form av behov og krav er store. Forventninger som skapes ikke minst med en naturlig bakgrunn i det ressursnivå landet besitter. Imidlertid gjør geografien og strukturen i bosetting, på tross av alt det positive heri, det utfordrende og resurskrevende at ivareta en effektiv og velfungerende samferdselssektor. For på best mulig måte å kunne ivareta området som et hele, er det overordnet viktig å håndtere utfordringen der ligger i å balansere ressursbruken. Dette både innen for de enkelte områder, men også imellom hovedområdene innenfor samferdsel. For å besitte disse styringsmuligheter er det avgjørende at Sør-Trøndelag fylkeskommune er i en situasjon hvor fylkeskommunen er i primær kontroll av utviklingen på området, slik det er mulig å sikre et finansielt råderom til å gjøre strategiske valg. Dette naturligvis med målet om å utvikle samferdselen i fylket i et positivt samspill med og som respons på behov og øvrig utvikling i samfunnet. Utviklingen bør ha en retning, hvor fylkeskommunen ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, miljø og helse på best mulig måte, samtidig som infrastrukturen er med til å bygge opp unner dynamikken i samfunnet, bl.a. i form av at legge til rette for en god næringsutvikling. Disse nevnte elementer er det viktig å balansere, dermed næringslivet har god mulighet for utvikling, samtidig som utviklingen er bæredyktig og at det for den enkelte fremstår som, at behovet for infrastruktur og samferdsel dekkes på en god og sikker måte. Dette er et utviklingstrekk som også bør innebære, at det i høyest mulig grad legges til rette for økt gåing og sykling ift. skole, jobb og fritid. Dette har naturligvis betydning for alle, men først og fremst for barnas mulighet for nettopp ved gåing og sykling å ferdes sikkert i trafikken, samtidig som det har en opplærende effekt ift. å bevege seg mer, med det helsemessige perspektiv som ligger heri. Utfordringene på infrastruktur er mange og store, men kan samtidig fremstå som de behandles litt endimensjonalt, idet det ofte handler om å minske forfallet, hvilket også er et hovedtema i dette handlingsprogram. Men dette skal ses med utgangspunktet om, at de fleste av de viktige parametere som ønskes ivaretatt og fremmet som sikkerhet, miljø, fremkommelighet og bruksklasse påvirkes negativt av forfallet. Så når det tales forfall inkluderer det alle disse viktige parametere for en god infrastruktur. Handlingsprogram samferdsel (HP ) har til formål å operasjonalisere rammene gitt innen for samferdselsområdet, ved på overordnet nivå å angi fordeling innenfor drift og vedlikehold, samt definere hvilke investeringstiltak som det skal foretas i perioden. Utover å utfylle Strategiplan (STP ) med tiltak og prioriteringer innenfor de enkelte tjenesteområder, vil Handlingsprogrammet angi strategi og retning for løsning og tiltak i forhold til de utfordringer som er på området. Statens vegvesen (SVV) har på bestilling fra fylkesrådmannen gitt faglige innspill til handlingsprogrammet for vegområdet. Dette er utarbeidet i dialog med SVV. Handlingsprogram samferdsel Side 5

6 3 Målsetninger og føringer for infrastruktur Hovedlinjene, og overordnede føringer for samferdselsområdet omhandles her i konsis form. For mer detaljert gjennomgang henvises til STP Strategiplan og Transportplan for Sør-Trøndelag (FTP , FT-sak 52/13) gir de overordnede føringene for denne revisjonen. Videre bygger den på Handlingsprogrammet (HP , FT-sak 12/14). Følgende hensyntas i øvrig: Nasjonal Transportplan Regional Transportplan for Midt-Norge Miljøpakke Trondheim Samarbeidsavtale mellom STFK og SVV Leveranseavtaler mellom STFK og SVV I henhold til FTP følgende: Målsetning for samferdsel. Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Fem overordnede utfordringer. Befolkningsvekst i Trondheimsregionen. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Økt godstransport. Kampflyplass på Ørland med økt aktivitet i området. Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. To sentrale føringer. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, sykling og kollektivtransport. Mer av godstransport over på sjø og bane. Sikkerhet settes foran som et grunnleggende kriterium der det er målkonflikter. Handlingsprogram samferdsel Side 6

7 4 Fylkesvegnettet 4.1 Status Handlingsprogrammet for fylkesveg er ikke tenkt som en rapportering, men omhandler, ut over det faktuelle handlingsprogram for drift og vedlikehold samt investerings og planleggingsprogram, primært de elementer det vurderes å ha betydning fremadrettet ift. valg av strategi og prioriteringer på fylkesvegnettet Omfang Fylkesvegnettet har et omfang på ca 2933 km, med svært ulik standard og tilstand. 77% av fylkesvegene har asfaltdekke, som betyr ca 675 km med grusdekke. 72% av fylkesvegene har bruksklasse 10 (sommer), motsvarende ca 825 km med bruksklasse unner 10. Videre har fylkesvegnettet 405 vegbruer og 15 tunneler Tilstand - kartoversikt For å si noe om tilstanden og status på fylkesvegnettet er det utarbeidet temakart innenfor elementene trafikkmengde (ÅDT), bruksklasse, vegdekkebredde, fartsgrenser, kurvatur og trafikkulykker som alle er viktig for tilstand og status. Handlingsprogram samferdsel Side 7

8 Figur 4.1. ÅDT- kartet gir en oversikt over hvor du finner den største trafikken på fylkesvegnettet. Kartet viser at det naturlig nok er størst belastning i sentrale strøk i fylket. Samtidig ser vi at det er relativt stor trafikk på viktige regionale veger. Handlingsprogram samferdsel Side 8

9 Figur 4.2. Bruksklasse-kartet viser hvilke vegstrekninger vi ikke har tillatt 10 tonns akseltrykk med en totalvekt på 50 tonn. Vi ser at det gjenstår litt utbedring/oppgradering før vi har et samlet fylkesvegnett som tåler 10 tonn. Handlingsprogram samferdsel Side 9

10 Figur 4.3. Vegdekkebredde-kartet viser hvilken bredde vi har på vegen. Skillet som er satt indikerer bredden for å kunne ha gulstripe på vegen - minimum 6 meter. Handlingsprogram samferdsel Side 10

11 Figur 4.4. Fartsgrense-kartet viser en oversikt over fartsgrensenivået. Hoveddelen av fylkesvegnettet har en fartsgrense på 60 til 80 km/t. Handlingsprogram samferdsel Side 11

12 Figur 4.5. Kurvatur-kartet viser situasjonen vi har når det gjelder kurvatur langs fylkesvegnettet. Kurvaturen bør iht. håndbok være min 55m uansett fartsgrense. Handlingsprogram samferdsel Side 12

13 Figur 4.6. Kartet viser ulykkessituasjonen langs fylkesvegnettet. Ikke uventet er Trondheimsområdet belastet. Men også bl.a. Fv. 30 og Fv. 705 har mange ulykker. Handlingsprogram samferdsel Side 13

14 4.1.3 Gjennomførte investeringer fra HP Følgende ferdigstilt 2014: Fv. 967, Eidem-Flønes Fv. 734, Varmbobakken Utbedring på Flakk fergekai Fv. 603 og 656 i forsterkningspakken Nødnett i tunneler på Fv. 714 Fornying av kabler i Svøljatunnelen Fv. 714, Valslagstunnelen Fv. 714, Bomstasjoner 4.2 Utfordringer Innledning Sør-Trøndelag fylkeskommune har som målsetting å utvikle et samordnet transportsystemet, så det tilbys et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Et velfungerende transportsystem er forutsettingen for et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig skaper økonomisk vekst økt etterspørsel etter transport, så en overordnet utfordring består både i å tilby en effektiv infrastruktur og sikre en bærekraftig utvikling. Samfunns- og bosettingsstrukturen er i stadig endring, det samme gjelder for trafikkbildet og kravene til vegnettet. Fylkesvegnettet har mange utfordringer knyttet til seg som det er viktig å adressere. Det vil her fokuseres på områder som er spesielt viktige for den videre utviklingen av fylkesvegnettet for Sør-Trøndelag Klima, miljø og helse Klimaendringene føre til at fylkesvegnettet i større og større grad påvirkes av hyppigere og kraftigere værhendelser i form av fler rass, flom, intens nedbør og medfølgende økt nedbrytning av vegkonstruksjonen. Klimaendringer fører også til vintre med liten eller ingen tele i bakken over lange perioder, med den effekt at vegene blir utsatt for mye større slitasje enn tidligere. Samlet sett fører klimaendringene til skader på store deler av vegnettet som på grunn av begrensning i økonomiske rammer resulterer i at det ordinære vedlikeholdet reduseres tilsvarende. Et for lavt generelt vedlikeholdsnivå kombinert med hyppigere værhendelser resulterer i en eskalering av nedbryting av vegnettet og en økning i etterslep. Man får ikke tatt viktig vedlikehold fordi deler av midlene går til oppretting av ødeleggelser i Handlingsprogram samferdsel Side 14

15 forbindelse med værhendelser. I årsrapporten for 2013 rapporteres det om flere værhendelser som er kostbare og som må finansieres over det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Trafikkstøy er et problem som må håndteres, idet det langs fylkesvegene finnes boliger med støymålinger som ligger over grenseverdien. Ved nyanlegg er dette ofte et element som må ivaretas og kan være kostnadsdrivende. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 5 om støy stiller krav om kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser når det gjelder støy fra eksisterende virksomhet. Første kartlegging ble gjennomført i 2012 med krav om oppfølging hvert 5. år. Oppfølging gjennom tiltaksutredning og støytiltak gjennomføres i 2014 og Luftforurensing kan i Trondheim periodevis være problematisk. Bl.a. er vegtrafikken kilde for nitrogenoxid (NOx), svoveldioksid (SO2) og svevestøv. Det er satt juridisk bindende grenseverdier for ulike forurensende stoffer, som finnes i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Mest viktig i dagens situasjon er svevestøv(pm10 og PM2,5) og nitrogenoxid (NOx). Tidligere ble kostnadene knyttet til tiltak mot luftforurensing belastet piggdekkfondet. Fremover blir kostnadene belastet anleggseiere direkte Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Sør-Trøndelag «Trafikksikre kommuner» løfter fram den kommunale satsingen på en tydeligere måte enn tidligere. FTU s utfordring vil i kraft av utvalgets koordinerende og samordnende rolle bli å få kommunene med på en trafikksikkerhetstenkning som ligger noe på siden av kommunenes tradisjonelle tenkning. Fokuset på fysiske løsninger vil alltid være der, men etter innføring av Samhandlingsreformen og endringene i Folkehelseloven, må kommunene ha et langt større og videre perspektiv på satsingen. Trafikksikkerhetsplanen har som et klart uttalt mål for at ingen i aldersgruppen år skal dø i trafikken (den mest utsatte aldersgruppen). Samtidig vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune allerede i 1998 at trafikksikkerhetsarbeidet skal skje med basis i tankene bak nullvisjonen. Dette er en ambisiøs strategi som gir klare føringer for hvordan trafikksikkerhet skal prioriteres. I forhold til trafikksikkerhet har nivå for drift og vedlikehold av vegnettet avgjørende betydning. Et nivå som det nåværende med stort og økende forfall og derved nødvendig vedlikehold som ikke blir gjort, har en reel negativ konsekvens ift. trafikksikkerheten. Dette er et ansvar fylkeskommunen må ta på seg og håndtere. Dette bl.a. ved en strategi for snarest mulig å forbedre forfallssituasjonen og derved også øke trafikksikkerheten. I sammenhengen må det også nevnes, at de fleste av de investeringstiltak som er igangsatt på fylkesvegnettet har innbygget store positive trafikksikkerhetselementer og bedre trafikksikkerheten vesentlig på de aktuelle strekninger. Handlingsprogram samferdsel Side 15

16 Fokus må fortsatt være på, at trafikksikkerhet er et overordnet prioriteringskriteria og ved målkonflikter er det i TP definert at sikkerhet går foran andre målsettinger. Figur 4.7. Antall drepte og hardt skadet i perioden Trenden er for nedadgående men med utsving. Kilde Statens vegvesen Forfall Over tid er det oppstått et betydelig forfall på fylkesvegnettet med bakgrunn i at omfanget av vedlikehold ikke har vært tilstrekkelige til å opprettholde tilstandsnivået på vegnettet. Forfallet angis og defineres generelt som beregnet kostnader ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand, som ikke tilfredsstiller kravene i håndbok R610 (Standard for drift og vedlikehold), til en tilstand hvor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. I forbindelse med arbeidet med leveranseavtalene mellom STFK og SVV er det utviklet et system for å rapportere det registrerte forfall på fylkesvegnettet. Denne registreringen viser en negativ utvikling i forhold til fylkestingets mål om å redusere forfallet på fylkesvegnettet med 30 % innen 2019 (FT sak 96/2010). Registreringen viser at vi pr september 2012 og april 2013 hadde et nivå på godt 800 mill. kr. Det registrerte forfall var pr august 2014 ca. 925 mill. kr. Slik er forfallet det siste år økt med over 100 mill. kr. Det er viktig å understreke at dette registreringssystemet ikke er helt eksakt og det er tatt utgangspunkt i faktisk registrerte forhold i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Likevel er det en god pekepinn på hvordan tilstandsutviklingen på fylkesvegnettet er (tabell 4.1). Handlingsprogram samferdsel Side 16

17 Tabell 4.1. Forfallsutvikling på fylkesveg i Sør-Trøndelag (bruer og tunneler ikke oppdatert fra 2011) Som tidligere beskrevet er forfallet på vegene i prinsippet registrert i forhold til den standard objektet hadde som nybygget (rehabilitering). I tillegg til beregnet forfall ligger det også et stort oppgraderingsbehov på eksisterende fylkesvegnett, slik at de enkelte objekter kan oppfylle dagens standardkrav(oppgradering). Det totale tiltaksbehovet på et eksisterende objekt utgjøres således av behov for ordinært vedlikehold samt et tillegg når der forkommer forfall på objektet. Når forfall skal fjernes kan det ofte være fornuftig samtidig å heve standarden for objektet, hvorved der kommer et oppgraderingsbehov i tillegg (figur 4.8). Tiltaket kan da karakteriseres som fornying og hvor oppgradering utgjør et vesentlig element i tiltaket inngå i investeringsprogrammet. Fig Prinsippskisse for sammenheng mellom ordinært vedlikehold, forfall og oppgradering. Vegdirektoratet har gjennom et utredningsarbeid om forfall og oppgraderingsbehovet for fylkesvegnettet i Norge (SVV rapport nr. 183, februar 2013) beregnet hvor mye det koster å Handlingsprogram samferdsel Side 17

18 fjerne forfallet på fylkesvegnettet. I denne kartlegging er det beregnet kostnader i forhold til fullverdige vedlikeholdstiltak som gir lavest mulige totale levetidskostnader. Dette betyr at det i denne utredning i tillegg til det rene forfallet/etterslepet på eksisterende fylkesvegnett er tatt med og kostnadsberegnet nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet, dog unntatt generell manglende vegstandard som f.eks. kurvatur og vegbredde. I SVV s rapport (nr. 183) ble det estimert et samlet forfalls- og oppgraderingsbehov på om lag 2,4 mrd. kr på fylkesvegnettet i Sør- Trøndelag. Med utgangspunkt i det registrerte forfall på tidspunktet for Vegdirektoratets beregninger var ca. 800 mill. kr ( ), vil det si at fylkesvegnettet i tillegg til forfallet har et beregnet oppgraderingsbehov på ca. 1,6 mrd. kr. Det største beregnede behov er knyttet til vegoverbygning med ca. 1,1 mrd. kr. (figur 4.9). For tunneler i Sør- Trøndelag er registrert et samlet behov på ca. 520 mill. kr. Her bør det bemerkes at det inngår ca. 450 mill. kr. til oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften, som ennå ikke er gjeldende for tunneler på fylkesvegnettet. Behovene til Hitra og Frøya tunnelene er helt dominerende med ca. 67 % av totall kostnadene. Figur 4.9. Kostnader til å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgradering. Kilde Statens vegvesen. Samlet sett representere spesielt forfallet, men også behovet for oppgradering en veldig stor og vanskelig utfordring. Konsekvensene av forfallet avhenger av objekt, men påvirke i negativ retning trafikksikkerhet, miljø, fremkommelighet og bruksklasse. I tillegg er det dårlig økonomi å la tilstanden bli så dårlig at der oppstår mange strakstiltak og at der kreves mer Handlingsprogram samferdsel Side 18

19 omfattende tiltak enn ellers for å reparere. Samlet sett er dette grunnlaget for betraktninger om å endre investeringsstrategien slik at man i større grad i fremtiden adresserer oppgraderingsbehovet på fylkesvegnettet Økonomiske rammer Sør-Trøndelag fylkeskommune har store forpliktelser og utfordringer innenfor samferdselsområdet. Der eksisterer et betydelig gap mellom ønsket investeringsnivå på veg og tilgjengelige midler. I tillegg er der som tidligere omtalt opparbeidet store vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med det siste år til drift og vedlikehold fylkesveg er på et nivå (ca. 400 mill.kr inkl. mva.) som generer økt forfall. Dette i tillegg til et som tidligere beskrevet allerede kritisk nivå, som utløser behov for en del strakstiltak. SVV har anslått at der ift. budsjettramme som er gjeldende i 2014, må brukes ca. 108 mill.kr. mer til drift og vedlikehold pr. år bare for å stoppe den negative forfallsutvikling. For årlig reduksjon av opparbeidet forfall med 5%, anslår SVV at drift og vedlikeholdsbudsjettet må økes med ca. 204 mill.kr. Således er prioritering mellom de viktigste investerings- og utbedringsprosjekter, samt ikke minst forholdet mellom hvor stor andel av tilgjengelig ramme som skal gå til investering og til drift og vedlikehold en viktig utfordring å håndtere Drift og vedlikehold Det er mange forhold som påvirker drift og vedlikehold av vegnettet. Vegene har i dag mye større belastning enn i den tiden de fleste fylkesveger ble etablert. Dette gjelder type trafikk i forhold til f.eks. aksellast, ÅDT og fart. Dette fører naturlig til en større slitasje på vegnettet som vil eskalere etter hvert som de nevnte faktorer intensiveres i tiden fremover. Trafikken og kravet til pålitelighet øker og anleggene som skal driftes og vedlikeholdes blir stadig mer teknisk kompliserte. Mangel på tilstrekkelig vedlikehold over lang tid har ført til økt behov for fornyelse av infrastrukturen. For å få en mer pålitelig og robust infrastruktur, må standarden på infrastrukturen bringes opp til et nivå der fremkommelighet og sikkerhet ivaretas og forfallet minimeres. Dette vil bidra til å redusere kostnadene både for infrastruktureiere, trafikanter og operatører. Oppfyllelse av kravene til drift og vedlikehold i håndbok R610 innebærer, som det ligger til grunn for utarbeidelsen, at tilstanden på vegnettet er samfunnsøkonomisk optimal og at man per definisjon ikke har forfall. Det bygges stadig flere gang- og sykkelfelter, noe som er bra. Prioriteringsgraden for drift og vedlikehold av disse må dog avspeile målsettingen om økning i gåing og sykling. Herutover krever det betydelig innsats på vinteren for å ivareta kravet iht. håndbok om å holde taktile heller på de universell utformet gangfelt og bussholdeplasser 90 % synlig eller følbar til enhver tid. Handlingsprogram samferdsel Side 19

20 En kommende omklassifisering av vegnettet i Trondheim i forbindelse med E6 Trondheim Stjørdal og Nordre avlastningsveg vil representere en utfordring for fylkeskommunen. Drift og vedlikehold av ei sentrumsgate er mer kostbart enn en ordinær fylkesveg Investering videre utbygging av fylkesvegnettet Fylkeskommunen har etter forvaltningsreformen i 2010 vært en meget offensiv vegutbygger på fylkesvegnettet. Denne offensive investeringsaktiviteten har skapt investeringsforpliktelser over lang tid. Idet Fylkeskommunen har tatt på seg en realisering av Laksevegen trinn 2, Fosenvegene pakke 3, Miljøpakken og Fv.704, Sandmoen-Tulluan betyr investeringsforpliktelsene, at om rammenivået for 2018 i dette handlingsprogram legges til grunn videre i perioden , vil det i den periode være en underdekning på ca 240 mill. kr. Laksevegen, Fosenvegene, Miljøpakken og Sandmoen-Tulluan er viktige prioriteringer på fylkesvegnettet for å ivareta fylkeskommunens ansvar for regional utvikling. Det er likevel slik at det er store investeringsbehov i andre deler av fylket, og således et stort gap mellom tilgjengelige midler og ønskede investeringsprosjekter. Det er viktig at nødvendige investeringer på fylkesvegnettet i Trondheim prioriteres i Miljøpakken. Det ble i transportplanen avklart at prosjektene forsterkning Tillerbruvegen og ny Brå bru på Byneset skulle prioriteres i miljøpakkesammenheng. Disse prosjektene er ikke prioritert i Miljøpakken sin handlingsplan for Tiltakene var fra Sør-Trøndelag fylkeskommunes og Statens vegvesens side prioritert høyt på prioriteringslistene og det er fortsatt et stort behov for å gjøre investeringer på de nevnte prosjektene. I forhold til målsettingen om at kollektivtransport, gåing og sykling skal ta veksten i persontransport i byområder, finnes det i distriktet helt andre utfordringer for transportsystemet enn økende fremkommelighetsproblemer på grunn av trafikk- og befolkningsvekst. Her har viktige vegstrekninger mangelfull standard og en del rasutsatte partier, som representerer tidsmessig et fremkommelighetsproblem og en sikkerhetsrisiko. Her er behovet og utfordringen at redusere reisetiden internt og mellom regionene og øke sikkerheten. Laksevegen og Fosenvegene er to viktige prosjekter som ivaretar disse utfordringer i aktuelle regioner, men som tidligere nevnt er det store investeringsbehov i andre deler av fylket som er utfordrende å møte. Handlingsprogram samferdsel Side 20

21 4.2.8 Styringsutfordringer Vegbygging er en relativ kompleks øvelse og av erfaring vet vi at det ofte kommer utfordringer i tilknytning til planlegging og realisering av et prosjekt. Derfor har fylkestinget definert en planleggingsfase før en byggebeslutning. Dette med sikte på å avklare alle vurderingselementer i forhold til å avdekke utfordringer og muligheter i et byggeprosjekt før prosjektet går til en byggebeslutning. Kvalitet og kostnadene ved et prosjekt defineres i høy grad nettopp i planleggingsfasen og det er nødvendig som veg- og prosjekteier å være involvert. Slik er endringen med en prosjektansvarlig i STFK et grep som er tatt for å gjøre arbeidsprosessene mellom STFK og SVV smidigere og kontrollen og styringen av prosjektene sterkere. Et nytt styringsregime med prosjektavtaler hvor økonomi, kvalitet og fremdrift skal avtales for hvert enkelt prosjekt vil også medføre større fokus på de kritiske elementene i gjennomføringen og kunne bidra til raskere identifisering av forhold som skaper forsinkelser i et prosjekt. Plan- og byggeprogrammet er et viktig styringsverktøy. Det gir en mulighet til å tydeliggjøre hvor i en fremdriftsplan det ligger en usikkerhet. Som styringsverktøy bør det arbeides frem mot at Plan- og byggeprogrammet også på en oversiktlig og enkelt måte angir hovedstatus for økonomi og eventuelt kvalitet Anslag og kostnadsusikkerhet Anslag er et verktøy med en definert prosess, også kalt «suksessiv kalkulasjon», for å beregne kostnader og usikkerhet av disse i et prosjekt. En beregning etter anslagsmetoden er bygd opp med elementene grunnkalkyle, uspesifiserte kostnader, usikkerhetsavsetninger og restusikkerhet. Kostnadsoverslag etter anslagsmetoden skal ledes av en sertifisert prosessleder. Anslag gjøres på forskjellige stadier i en planprosess, og har forskjellige usikkerheter som følge av dette. Dersom det i tabellen står 10%, betyr det at det er regnet anslag på reguleringsplan-nivå. 25% er gjerne på kommunedelplan-nivå, mens 40% usikkerhet er på forprosjekt-/utredningsnivå. Det er en målsetting ved anslag, at kostnadsoverslaget har 70% sannsynlighet for å ligge innenfor det intervallet som bestemmes av nøyaktighetsgrensene som er satt for de ulike plannivåene som beskrevet ovenfor. Det som er mest vanlig er å oppgi P50 verdi av anslaget. P50 er median verdien av anslaget og derved middelverdi for forventet kostnad i prosjektet. Anslag beregner altså P50 og sannsynligheten for at et kostnadsspenn inntreffer (målsetting om 70%), med gitt usikkerheten i dette kostnadsspennet, f.eks. +/- 10% (figur 4.10). Dette betyder samtidig at det er ca. 15% sannsynlighet for at kostnadene for prosjektet er større enn P % på reguleringsplannivå, som er kravet for byggevedtak. Handlingsprogram samferdsel Side 21

22 En kan ta nylig gjennomførte anslag for Fv. 714 Snilldalssæter-Berg som eksempel. Her ble det gjort anslag med 10% usikkerhet. Resultatet av anslaget viste at det var 68% sannsynlighet for at kostnaden ligger innenfor P50 +/- 10% anslaget, svarende til et kostnadsspenn mellom 723,2 og 884,0 mill.kr. med P50-verdi på 803,6 mill.kr. Samtidig altså 32% sannsynlighet for at prosjektets kostnader er enten lavere eller høyer enn kostnadsspennet (723,2 884,0 mill kr.). P50-10% P50 P50+10% Figur Kriterier for et overslag basert på reguleringsplan. Til tross for den beskrevne prosess og den usikkerhet som ligger i et anslag, har det vært eksempler på, at anslag for et prosjekt har differensiert uakseptabelt ift. faktiske kostnader, eller ift. tidligere anslag gjort på samme prosjekt tidligere i planleggingsfasen. Dette et område som det må fokuseres på å forbedre og det betyr ikke minst kravet til det materiale og viden om aktuelt prosjekt, som ligger til grunn for å gjennomføre prosessen. Erfaring har vist, at anslagsprosessen ikke bør forseres. Samtidig er det viktig å forholde seg til, at uansett forbedringer vil det ift. kostnader alltid være en usikkerhet, også ut over de 10% som er definert på reguleringsplannivå. Handlingsprogram samferdsel Side 22

23 I sammenhengen kan henvises til at staten vedtar kostnadsramme for KS2-prosjekter (store riksvegprosjekter) på P85 minus verdien av kuttliste (P85 betyr 85% sannsynlighet for kostnader lik eller lavere) og for øvrige prosjekter nevnt i prop. settes kostnadsrammen P %. Den ekstra usikkerhets avsetting tilfaller ikke umiddelbart prosjektet, men administreres på et høyer nivå. 4.3 Strategi ift. utfordringer og videre utvikling av fylkesvegnettet Nasjonal transportplan angir hovedmålene for transportpolitikken framover som følgende: - Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. - En visjon om det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. - Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. - Et transportsystem som er universelt utformet. Sør-Trøndelag fylkeskommunes målsetning om å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljøog klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og regional utvikling, er naturlig helt i tråd med hovedmålene i Nasjonal transportplan. Anlagt strategi ift. utfordringer og utvikling av fylkesvegnettet må støtte opp om disse målsettinger Overordnet satsningsområder I handlingsprogramperioden er det viktig å ha fokus på drift og vedlikehold av eksisterende vegnett. Dette for å sikre den etablerte vegkapitalen på en god og nødvendig måte. En bør som utgangspunkt være i stand til å beholde det man har før man kjøper nye tillegg. Dette gjelder med mindre ny infrastruktur bidrar til å erstatte eller i det minste avlaste gammel og dermed å minske forfall og framtidige drift og vedlikehold kostnader. Per i dag er ikke drift og vedlikeholds rammer tilstrekkelig til å ta god nok vare på det vi har av infrastruktur, det bevises av det økende forfallsnivå. Dette er som tidligere omtalt ikke samfunnsøkonomisk optimalt og med konsekvenser ift. bl.a. sikkerhet. Utgangspunkt nettopp nå, med bakgrunn i de for lave drift og vedlikeholds rammer, er å legge frie midler innenfor samferdsel - infrastruktur til drift og vedlikehold. Handlingsprogram samferdsel Side 23

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring Saknr. 16/17216-1 Saksbehandler: Rune Hoff/ Eli N. Ruud-Olsen Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) - Høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram

Detaljer

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse Namsos Kommune Formannskapet Saksmappe: 2009/1138-2 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013 - Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 10.03.2009

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel

Detaljer

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017)

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) Byggebørsen 10.Februar 2014 Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) v. Avdelingsdirektør Eva solvi Noen stikkord Riksveg Handlingsprogram

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes Kommune Saksmappe: 2009/5518-3 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Handlingsprogram - nye fylkesveier 2010-2019 - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Arkivsak-dok. 12/04211-34 Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 03.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.10.2014 i Vest-Agder

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Fylkesvegplan for Oppland

Fylkesvegplan for Oppland Fylkesvegplan for Oppland 2018-2021 Dialogmøte Søndre Land kommune 15. mars 2016 Planlagt innhold Grunnlaget for ny fylkesvegplan Organisering av arbeidet og framdriftsplan Økonomiske rammer for fylkesvegplanen

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering Statens vegvesen Regionvise møter med kommunene i Hedmark 2014 Agenda Hva skal bygges i regionen i Hp 2014-17 Drift og vedlikehold Videre utvikling av riksvegnettet Klima og krisehåndtering Handlingsprogrammet

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak.

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. Saknr. 12/6019-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Brede Kristen Myhre Forslag til riksvegbudsjett 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV:

STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV: STATUSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 2008 UTARBEIDET AV: 0. SAMMENDRAG For å belyse spørsmålet om status på fylkesvegene i Vestfold Fylke har revisjonen i hovedtrekk lagt felles

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Byrådssak 198/17. Vedlikeholdsmelding kommunale veger ESARK

Byrådssak 198/17. Vedlikeholdsmelding kommunale veger ESARK Byrådssak 198/17 Vedlikeholdsmelding kommunale veger 2018-2027 OHST ESARK-5622-201429397-4 Hva saken gjelder: Tidligere Trafikketaten har utarbeidet en vedlikeholdsmelding for det kommunale vegnettet i

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Statens vegvesens rolle etter forvaltningsreformen

Statens vegvesens rolle etter forvaltningsreformen Statens vegvesens rolle etter forvaltningsreformen v/roar Midtbø Jensen, Vegdirektoratet Seminar om veileder for RPB-kjøpesentre Lillestrøm, 9. september 2009 Målet med forvaltningsreformen Gjøre fylkeskommunene

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Hva skjer i Telemark og Grenland?

Hva skjer i Telemark og Grenland? Hva skjer i Telemark og Grenland? NTP 2010 19, statlige handlingsprogram 2010-13 Statsbudsjettet rentekompensasjonsordningen Handlingsprogram for fylkesvegene Samarbeid om areal, transport og klima i Grenland

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Oppsett av kriteriesett på de ulike investeringsområdene for fylkesvegnettet

Oppsett av kriteriesett på de ulike investeringsområdene for fylkesvegnettet Kriteriesettet Oppsett av kriteriesett på de ulike investeringsområdene for fylkesvegnettet Innledende kommentarer Oppsettet av kriteriesett må ses på som et utgangspunkt for et videre arbeid med definere

Detaljer

FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune

FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013-2016 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 En aktiv vegeier... 4 1.2 Styringssystem og mål... 4 2 HOVEDBILDET... 5 3 STATUS FOR VEGNETTET... 6 3.1 Omfang vegnettet...

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Dette brenne jeg for!

Dette brenne jeg for! Dette brenne jeg for! Leder av Veg- og transportavdelingen i Region sør Gro Gjervold Torstein Nilsen Jan Otto Askeland Knut Asbjørn Koland Olav Uldal Jens Kasper Lofthaug Lene Jacobsen Jan Ove Grave Tore

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Saksframlegg. 3) Prioriterte oppgaver på fylkesvegnettet i Trondheim framgår av vedlegg 2. ::: Sett inn innstillingen over denne linja

Saksframlegg. 3) Prioriterte oppgaver på fylkesvegnettet i Trondheim framgår av vedlegg 2. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksframlegg FYLKESVEGPLAN 2010-2019 Arkivsaksnr.: 09/12397 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune forutsetter at spleiselaget

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Prioritering av fylkesveier: Status fylkesveg Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg Fylkeskommunens rolle som vegeier Gro R. Solberg 8.11.10 Samferdselsavdeling i Buskerud fylkeskommune Utredning om ny samferdselsenhet høst 2009 Opprettelse av samferdselsavdeling 2.2.10 6 ansatte + ca.

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Forfall og fornying på fylkesvegnettet

Forfall og fornying på fylkesvegnettet Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region-midt, Vegavdeling Møre og Romsdal. Forfall og fornying på fylkesvegnettet Møre og Romsdal Forfall og fornying på fylkesvegnettet Totalt forfall

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst

Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst OPPLAND rt1"" Statens vegvesen tc,/b-.c)\c; 3(-4 F19 - Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst Partene Partene i denne avtalen er Oppland fylkeskommune (OFK)

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesveger status og gjennomføring av tiltak

Handlingsprogram for fylkesveger status og gjennomføring av tiltak Saknr. 15/5251-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 - status og gjennomføring av tiltak Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Planprogram for Regional transportplan

Planprogram for Regional transportplan Planprogram for Regional transportplan 2014-2023 Formål med planprogrammet Fylkestinget skal vedta Regional planstrategi i desember 2012. Her er det slått fast at «Samferdsel og kommunikasjon er et fundament

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER ENDRINGER

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER ENDRINGER Saknr. 10/5555-3 Ark.nr. Q13 Saksbehandler: Brede Kristen Myhre HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2010-2013 - ENDRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet er enig i vegvesenets vurdering og

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Sør-Trøndelag. Bysatsing. Vei. Nye prosjekter (i millioner kroner): Fylkesflak NTP :

Sør-Trøndelag. Bysatsing. Vei. Nye prosjekter (i millioner kroner): Fylkesflak NTP : Fylkesflak NTP 2018-2029: Sør-Trøndelag I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 18 330 millioner kroner til prosjekter i Sør-Trøndelag. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområde,

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013, høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/10293 - /120 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande Handlingsprogram 2018-23 Utbedring E16 Fagernes-Hande Programområder og store prosjekt Handlingsprogrammet sendes på høring til fylkeskommunene 13.10.2017. Svarfrist ila året Det legges opp til fysiske

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Vegdirektør Terje Moe Gustavsen MEF Anleggsdagene 2014 Oppfølging av nasjonal transportplan Helse, miljø, sikkerhet Sterk økning alvorlige ulykker 7 (2) omkommet i 2013 Underentreprenør involvert i de fleste Mangler ved sikker jobb analyse,

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning. 24.04.2013 Lars Erik Hauer, Direktør Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023 24.04.2013 s. 2 Lars Erik Hauer, Direktør Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver

Detaljer

Investeringsprogram for fylkesvegnettet til RTP. Presentasjon

Investeringsprogram for fylkesvegnettet til RTP. Presentasjon Investeringsprogram for fylkesvegnettet til RTP Presentasjon Ramme for investeringsprogrammet RTP vedteke i FT i juni 2017 Vedtak i FUV i juni 2017 å sende investeringsprogrammet på høyring utan politisk

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet MEF-notat nr. 3 2013 Juni 2013 Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn...4 3. Utviklingen av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, 2003-2013...5 3.1 Vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer

Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdsel nasjonale og regionale retningslinjer Samferdselsavdelinga har ansvaret for: Nærare 3000 km fylkesveg (drift, vedlikehald, investeringar) Kollektivtilbod (strategiske val, planlegge rutetilbod

Detaljer