INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK"

Transkript

1 INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK

2 1

3 INNHOLD 1. Innledning 2. Problemstillinger og praktisk tilnærming 2.1. Research Ressursgrupper Valg av pilotredaksjoner Utforming og testing av verktøy Rapportering Tilnærminger til kvalitetsbegrepet i pressen 3.1. Fire normative perspektiver på kvalitet McQuails rammeverk for kvalitetsevaluering Indikatorer på kvalitet i produkt og metode Korrekthet Mangfold Vakthundfunksjon og integritet Relevans Presentasjon Indikatorer på kvalitet i organisasjon Tydelige ledelse, mål og medbestemmelse Rutiner for tilbakemelding og oppfølging Planlegging og arbeidsflyt Medarbeidertilfredshet, kompetanseutvikling og læring Medarbeidermiks Tilstrekkelige ressurser Felles språk Verktøykasse for kvalitetsmåling 4.1. Utvalg av måleområder Begreper for hverdagen i redaksjonen Stoffmiks Kildebruk Vinkling Presisjon Layout Rammer og ressurser Medarbeidertilfredshet Lesertilfredshet Kildetilfredshet Tekniske rapporter 5.1. Profilmåling i avisproduktet Mål for undersøkelsen Avisene og artiklene som undersøkes Registrering

4 Variabler og kategorier Tilleggsvariabler Databehandling og analyse Presisjonsmåling i manus og på trykk Utfordringer for feilmåleren Materialet som undersøkes Registrering Variabler og kategorier Tilleggsvariabler Databehandling og analyse Arbeidet med resultatene Spørreundersøkelse om presisjon blant kilder Utfordringer til feilmåleren Utvalg av kilder som skal intervjues Kontakt med kildene Spørsmål til kildene Registrering og bearbeiding av svar Intervjuguide: Presisjonsmåling, kilder Spørreundersøkelse om kvalitet i redaksjonen Hvem skal være med i undersøkelsen? Praktisk gjennomføring Spørreskjema Registrering og bearbeiding av svar Spørreskjema, medarbeidere Gruppesamtaler med leserne om kvalitet Introduksjon Valg av problemstilling Valg av målgrupper Verving Utvikling av intervjuguide Valg av gjennomføringssted Gjennomføring av fokusgrupper Analyse Rapport med konklusjoner og presentasjon Verveguide, SA Intervjuguide, SA Kartlegging av rammer og ressurser Erfaringer, konklusjoner og veien videre 7. Litteratur 3

5 1. Innledning Utviklingstrekk på mediemarkedet kan tyde på at kvalitetsjournalistikken og pressens samfunnsrolle er presset fra mange hold. Med fremveksten av et kommersialisert mediemarked med eierkonsentrasjon og konsernstruktur er kravet om effektiv drift og avkastninger på investeringer betydelig skjerpet. Lønnsomhetskravet har så definitivt innhentet redaktøren og journalisten, vil mange mene. Svarene i Norsk Redaktørforenings (NR) interne spørreundersøkelse fra april 2005 vitner om klar bekymring for utviklingen blant de nær 400 redaktørene som deltok. De oppfattet grådige eiere som den største trusselen mot journalistikken. Den nest største trusselen, svarer redaktørene, er svake redaktører (Leder i Journalisten, , Spørsmålet er hvordan det går med kvaliteten i journalistikken med den stadig sterkere fokuseringen på driftsmarginer og overskudd. Profittkravet forutsetter jo mindre bruk av ressurser, kjapp levering av kortfattet og personfokusert stoff, som skal sørge for at produktet selger best mulig (Roppen 2002 referert i Ottosen 2004). På mottakersiden finner vi et stadig mer blasert, men også tidspresset mediepublikum som er vitner til en tilspisset kamp om deres tid og oppmerksomhet. Allern beskriver hvordan den tabloide journalistikken er skreddersydd for å oppnå høye publikumstall og tjene penger på et massemarked (Allern 2001: 26-45). Han viser til Colin Sparks analyse av hvordan tabloidiseringen av aviser ikke så mye i format som i innhold leder bort fra seriøse temaer som politikk, økonomi og samfunnsstoff mot skandaler, sport og underholdning. Samtidig skjer det en bevegelse bort fra journalistikk knyttet til den offentlige sfære, til journalistikk fokusert på den private sfære (Allern 2001: 40). Dermed viskes skillet mellom seriøs dagspresse og kulørt ukepresse ut. Entertaineren skviser vaktbikkja. Midt i denne kryssild av markedskrefter og påstander om redaksjonell kvalitetsforringelse sitter journalistikkens håndverkere redaktørene og journalistene og skal navigere og utøve fag. Ressursene synes for knappe, konkurransen er skarp, samfunnsbildet komplisert, informasjonen ofte upålitelig. Det er med andre ord mye som peker mot et økende behov for kvalitetssikring og utvikling av journalistisk prosess og produkt. Det er naturlig å anta at pressens egne medarbeidere føler det sterkere enn noen andre i utførelsen av det daglige arbeidet. Samtidig kan nok kritikken av manglende journalistisk kvalitet ofte synes urettferdig og ubegrunnet av de som kjenner faget best, dets utøvere. Det finnes imidlertid lite håndfast og uttømmende dokumentasjon på kvalitet i den enkelte avisredaksjon som kan imøtegå kritikken. Mot dette bakteppet initierte Institutt for Journalistikk (IJ) på senvinteren 2004/2005 FoU-prosjektet Måling av redaksjonell kvalitet. Formålet var å konkretisere et måle- og evalueringssystem som gir redaksjonene et 4

6 styringsverktøy for kvalitetssjekk og utvikling, og som samtidig kan fremlegges som kvalitetsregnskap overfor lesere, myndigheter og eiere. Slik ønsket IJ å bidra positivt mot de kreftene som virker kvalitetsforringende i norsk presse, og stimulere til kvalitetsfokus og debatt ute i redaksjonene. Prosjektets intensjon har ikke vært å presentere en konkurrent til allerede eksisterende vurderingsinstitusjoner som Pressens Faglige Utvalg. Ei heller til den flora av journalistpriser som løfter frem og premierer godt journalistisk håndverk. Snarere er det ment som et supplement til disse og et forsøk på å fange hverdagsjournalistikken, dvs. det som faller mellom kvalitetstoppene og bunnene. IJs kvalitetsprosjekt retter seg i første rekke mot trykte medier, fortrinnsvis aviser, men problemstillingene som belyses her, har absolutt relevans også for andre typer medier. Det samme gjelder de fleste måleverktøyene som presenteres. Prosjektet har vært ledet av forsker og fagmedarbeider Ragnhild Kr. Olsen ved IJ og har mottatt støtte fra Rådet for anvendt medieforskning, samt fra mediekonsernene Orkla Media og A-pressen. Denne rapporten dokumenterer arbeidet som er gjort i prosjektet og er på mange måter en hybrid dels forskningsrapport, dels brukermanual for praktisk kvalitetsarbeid. Et forsøk på å forene medieteori og praksis: Kapittel 2 beskriver prosjektets problemstillinger og metoden som er anvendt, dvs. det praktiske prosjektarbeidet. Kapittel 3 presenterer ulike tilnærminger til kvalitetsbegrepet og skisserer et rammeverk for kvalitetsevaluering basert på et sett verdier eller idealer. Kapittel 4 viser hvordan disse idealene helt konkret kan knyttes til den redaksjonelle virkeligheten og operasjonaliseres i spesifikke måleområder. Dette konkretiseres ytterligere i kapittel 4 som kan leses som en selvstendig og detaljert manual til praktisk kvalitetsmåling. Kapittel 5 oppsummerer erfaringer med kvalitetsmålingsverktøyet og skisserer mulige veier videre. Kvalitetsregnskap basert på testing av måleverktøy i pilotredaksjonene Østlandets Blad og Sarpsborg Arbeiderblad er utarbeidet som vedlegg til denne rapporten. Manualen for samtalegrupper med lesere, samt rapporten fra lesersamtalene i Sarpsborg Arbeiderblad er utarbeidet av Opinion ved direktør Inger Lise Solvang. Rapporter og manualer for øvrig er utarbeidet av undertegnede. Den foreliggende rapporten er en oppdatering av prosjektdokumentasjonen som ble utarbeidet til Rådet for anvendt medieforskning i april 2006 med forbedret korrektur og enkelte omredigeringer i kapittelet om tilnærminger til kvalitetsbegrepet i pressen. Det er også laget en manual i kvalitetsmålig basert på metoden som beskrives i denne rapporten, samt en prosjektside på internett. 5

7 Jeg ønsker å takke alle som har bidratt til å realisere prosjektet enten i form av finansiell støtte eller i form av kunnskapsdeling, ideer og oppmuntring underveis. Prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten den imøtekommenhet og velvilje jeg har møtt blant kolleger ute i redaksjonene, i presseorganisasjonene og på IJ. Jeg ønsker å trekke frem prosjektets to referansegrupper spesielt i denne sammenhengen og ikke minst pilotredaksjonene som har stilt seg til prosjektets disposisjon som prøvekaniner. Fredrikstad, 14. august 2006 Ragnhild Kr. Olsen 6

8 7

9 2. Problemstillinger og praktisk tilnærming Hensikten med prosjektet har vært å komme frem til et sett av kvalitetsmålingskriterier for norske redaksjoner, først og fremst aviser. Det har vært en klar målsetting at dette skal munne ut i et målesystem, eller en metodisk verktøykasse som kan brukes til å skreddersy dokumentasjons- og evalueringsopplegg basert på den enkelte redaksjons behov og utfordringer. Med dette utgangspunktet har prosjektet vært konsentrert om følgende problemstillinger: Hva menes med begrepet redaksjonell kvalitet og hvilke elementer ved journalistikken uttrykker kvalitet? I hvilken grad er disse elementene målbare størrelser? Hvilke metoder og evalueringsverktøy er hensiktsmessig å legge til grunn for en måling av disse elementene? Hvilke metoder og systemer brukes til kvalitetsmåling i dag og hvilke erfaringer har man med disse ute i redaksjonene? For å belyse disse problemstillingene har det vært ønskelig å jobbe tett med redaksjonene og pressens egne organisasjoner. Det har vært en overordnet målsetting å trekke på redaktørenes og journalistenes realkompetanse i prosjektarbeidet. Derfor ble følgende løp fulgt for den praktiske tilnærmingen til problemstillingene ovenfor: Fase 1: Input Research på relevant teori og aktuelle prosjekter rettet mot kvalitetsevaluering i inn- og utland. Etablering av en ressursgruppe med medlemmer fra redaksjoner, presseorganisasjoner og medieforskermiljøet. Etablering av en intern ressursgruppe i IJ-staben med representanter for de ulike fagfeltene på instituttet. Workshop/intervjuer/arbeidsmøter med medlemmer av de to gruppene for å samle input til definisjon av kvalitetsbegrepet og parametere for en kvalitetsmåling. 8

10 Fase 2: Utforming av måleverktøy Analyse og systematisering av informasjon fra researcharbeidet og innspill fra ressursgruppen. Utforming av målemetode og undersøkelsesopplegg for testing. Fase 3: Pilotstudier Konkret testing av måleverktøy og metodikk i to utvalgte pilotredaksjoner. Utarbeidelse av kvalitetsrapporter til pilotredaksjonene basert på målingene. Fase 4: Analyse og justering Evaluering av erfaringer i pilotredaksjonene. Justering av modell og verktøy i henhold til de erfaringer man har høstet. Dokumentasjon av prosjektarbeid, målemetoder og erfaringer. I avsnittene nedenfor blir de ulike fasene beskrevet mer i detalj. Resultatet av det arbeidet som ble gjennomført på de fire trinnene, presenteres som egne kapitler lenger bak rapporten Research Allerede før IJs kvalitetsprosjekt var formelt satt i gang, var vi gjort kjent med det svenske Publicistisk bokslut-initiativet i regi av JMG ved Universitetet i Göteborg. Et viktig første researchsteg og faglig forankringspunkt var å opprette kontakt med prosjektleder Tomas Andersson Oden og innhente erfaringer med redaksjonell måling i regi av dette prosjektet. Ellers ble researchinnsatsen først rettet mot internett. Det ble søkt på begreper som quality in journalism excellence in journalism, editorial quality, journalistic quality, quality + newspapers, quality + press, quality + media samt tilsvarende begreper på norsk, svensk, dansk og tysk. Nettsøkene identifiserte flere interessante prosjekter og fagmiljøer. Blant disse var Readership Institutes Impact-studie, Managing for Excellence-prosjektet ved Media Management Center, ASNEs Credibility Project, Poynter/ASNEkonferansen Quality and the bottom line, WANs Editorial Measurement-rapport og artikler på hjemmesiden til European Journalism Observatory. Fra disse ble det nøstet videre ved hjelp av snøballmetoden. Det vil si at prosjektleder eller 9

11 tilsvarende ble kontaktet per telefon og/eller e-post og forespurt om han eller hun kjente til andre supplerende og relevante prosjekter innenfor feltet. En tilsvarende snøballmetode ble benyttet for å samle informasjon om redaksjoner som har jobbet med kvalitetsmåling og evaluering. Metoden fulgte mønsteret som Tracy A. Thompson beskriver for arbeidet med kartlegging av måling i amerikanske avisredaksjoner. (Thompson i Managing for Excellence: 32-45). Basert på Thompsons opplegg gjennomførte jeg til sammen 18 intervjuer med utgangspunkt i følgende spørsmål: Driver dere systematisk evaluering/måling av redaksjonell kvalitet? I så tilfelle hvilke metoder og tilnærminger har dere til dette? Hvilke erfaringer har dere gjort dere? Vet du om andre redaksjoner som gjør noe på dette området som jeg bør kjenne til? Informasjonskildene var redaksjonelle ledere i Norge, Sverige, Danmark og USA som ble intervjuet per telefon eller e-post. I tillegg ble spørsmålene belyst av medlemmene i prosjektets eksterne ressursgruppe (se nedenfor). Antallet intervjuer er ikke veldig stort. Men supplert med de eksemplene på faktiske målinger jeg har funnet i relevant litteratur og informasjon fra ressursgruppen, mener jeg dette gir et godt oversiktsbilde over ulike måletilnærminger og erfaringer med disse Ressursgrupper De to ressursgruppene i prosjektet har fungert som idégeneratorer og høringsinstanser. Gruppen med medlemmer fra IJ-staben har bestått av: Leif Andersen Steffen Fjærvik Asgeir Olden Tor Andersen Sigurd Høst Brit Tangen Ivar Andenæs Tine Kolstad Trine Østlyngen Karl-Martin Bakke Kjell Nyhuus* *Kjell Nyhuus sluttet ved IJ for å begynne i Norsk Presseforbund i 2005 og trådte dermed ut av gruppen. Det har vært holdt seks arbeidsmøter i gruppen i perioden desember 2004 til oktober Deltagelsen i møtene har vært overveiende god, men ikke alle har deltatt i alle samlinger. Som et supplement til møtene har jeg hatt kontakt med enkeltmedlemmer i gruppen underveis for å diskutere konkrete spørsmål knyttet til kvalitetskriterier og måling. 10

12 Den eksterne ressursgruppen har hatt følgende sammensetning: Astrid Aure, administrerende redaktør, Vårt Land Geir Arne Bore, nyhetsredaktør, Dagsavisen Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål, Orkla Media *Gunnar Lier, redaksjonssjef, Scanpix Anker Brink Lund, professor, Handeshøjskolen i Köbenhavn Bård Michalsen, ansvarlig redaktør, Harstad Tidende Tomas Andersson Odén, universitetslektor, JMG, Universitetet i Gøteborg Audun Solberg, fungerende avdelingsleder, VG og landsstyrerepresentant i NJ Kjersti Løken Stavrum, redaktør, Aftenposten/A-magasinet Trine Østlyngen, leder, Institutt for Journalistikk Asgeir Olden, nestleder, Institutt for Journalistikk *Lier gikk over til en annen stilling i ukepressen sommeren 2005 og trådte dermed ut av gruppen. I den eksterne ressursgruppen har det vært avholdt to dagsseminarer ved IJ. Den første workshop en ble holdt i mars Den andre i januar I tillegg har jeg også i denne gruppen hatt stor nytte av dialog med enkeltmedlemmer mellom samlingene. Ikke minst i forbindelse med konkretiseringen av målverktøyene som skulle testes i pilotredaksjonene Valg av pilotredaksjoner Etter invitasjon bl.a. gjennom NRs nyhetsbrev, på IJs hjemmeside og via andre kanaler ble to pilotredaksjoner plukket ut blant flere interesserte i desember Disse to var Orkla Media-avisen Østlandets Blad (ØB) i Ski, Akershus og A- presse-avisen Sarpsborg Arbeiderblad (SA) i Sarpsborg, Østfold. De to valgte pilotredaksjonene ble plukket ut på bakgrunn av flere hensyn. For det første var det ønskelig med redaksjoner som hadde interessante interne prosjekter knyttet til produktutvikling/kvalitet på gang. Det hadde SA med sitt redaksjonelle program og ØB i sitt strategiske brand stamp-arbeid. Samtidig var det ønskelig å få med aviser som representerer den kanskje største målgruppen for prosjektet (lokalaviser) og som var relativt like i størrelse slik at det var mulig å gjøre en sammenligning av resultater. At de i tillegg ligger geografisk plassert slik at jeg med letthet kunne være til stede en del i redaksjonen i testperioden, var et annet og mer praktisk orientert fortrinn ved de to valgte redaksjonene Utforming og testing av verktøy Testingen startet først i ØB, og avisen spilte en viktig rolle i arbeidet med å utforme selve måleverktøyene. Dette foregikk ved at jeg presenterte verktøyene for en intern arbeidsgruppe i redaksjonen som fikk diskutere og komme med synspunkter på disse. Gruppen besto av ledelse, tillitsvalgte og vanlige representanter for redaksjonens medarbeidere. Dessuten ble det gjennomført en intervjurunde tidlig i pilotprosessen med representanter fra 11

13 ulike avdelinger og funksjoner. Hovedmålsettingen var å kartlegge redaksjonens særskilte behov i forhold til måling av kvalitet. Redaksjonen hadde også sin egen interne prosjektleder med et særskilt ansvar for informasjon og intern forankring av prosjektet. Dette var nok viktige bidrag til å demme opp for motstand mot en slik evaluering i redaksjonen, selv om man selvsagt ikke kan utelukke at medarbeidere både i og utenfor redaksjonen følte skepsis til deltagelse i prosjektet. Pilottestingen i ØB ble gjennomført i to faser: Fra april til juni og fra august til oktober Ideelt sett hadde det vært ønskelig å kjøre undersøkelsesperioden i ett, og korte ned på prosjekttiden, men på grunn av ferieavvikling og interne forhold i redaksjonen, var det lite hensiktsmessig å kjøre prosjektet midt på sommeren. Tilsvarende målinger som dem som ble gjort i ØB, ble gjennomført i SA på langt kortere tid. I tillegg ble det lagt inn ett par ekstra undersøkelser. Til gjengjeld ble det ikke brukt like mye tid på utvikling og justering av verktøyene i SA som i ØB. Dette var hovedsakelig fordi det lå klarere rammer for målingene ved oppstart i SA delvis på grunn av avisens eget redaksjonelle program, delvis fordi det meste av utviklingsarbeidet med verktøyene var gjort før oppstart i ØB. Alt i alt strakk pilotarbeidet i SA seg over fem måneder fra oktober 2005 til mars Pilotundersøkelsene i SA kan deles inn i to deler. Den første ble i sin helhet administrert og gjennomført av IJ, mens den andre ble gjennomført i et samarbeid mellom IJ og markedsanalysebyrået Opinion. IJ var oppdragsgiver for denne delen, mens Opinion bidro med sin spesialkompetanse til gjennomføring, analyse og utvikling av manual for denne delen av prosjektet Rapportering Både ØB og SA fikk levert og presentert detaljerte kvalitetsrapporter ved avslutning av målingene i respektive redaksjoner. Resultatene ble først lagt frem for arbeidsgruppene i de to avisene, deretter for hele redaksjonen. Rapportene er skrevet i en kortfattet, grafikkbasert form i Power Point slik at fremstillingene lett kan videreformidles f.eks. i foredrag og andre presentasjoner. Det ble kopiert opp og bundet inn ett eksemplar av hovedrapportene til hver av redaksjonsmedarbeiderne i de to pilotavisene. Dessuten ble det i ØB utviklet en kortversjon som ble sendt ut som en teaser før de endelige resultatene ble lagt frem. Rapportene ligger som vedlegg til denne sluttrapporten som forøvrig er den endelige dokumentasjonen på selve prosjektarbeidet og på måleverktøyene som har blitt testet og evaluert. Slik markerer denne sluttrapporten punktum for den siste fasen i prosjektperioden. 12

14 13

15 3. Tilnærminger til kvalitetsbegrepet i pressen Å definere kvalitet i journalistikken kan sammenlignes med å spikre pudding til veggen. (Russ-Mohl 1992: 85). Dette lett desillusjonerte sitatet signert Stephan Russ-Mohl, professor i journalistikk og media management og direktør for The European Journalism Observatory, hører til bidragene i den akademiske kvalitetsdebatt i Tyskland og Sveits på tidlig nittitall. Medievitenskapelige miljøer i disse landene har i løpet av de siste årene kommet med flere vektige bidrag til diskusjonen om hva kvalitet i mediene dreier seg om. Debatten knytter an til tilsvarende tilnærminger i USA og Europa for øvrig, og springer ut av et grunnleggende ønske om å operasjonalisere kvalitet i journalistikken. Selv om man ikke uten videre kan sette likhetstegn mellom journalistisk kvalitet og redaksjonell kvalitet, er det naturlig å vurdere det første som et sentralt element i det andre. De ulike perspektivene i debatten om journalistisk kvalitet har derfor stor relevans for definisjonen av redaksjonell kvalitet i dette prosjektet. Det blir hevdet at en operasjonalisering av kvalitet er spesielt vanskelig på mediemarkedet fordi kvaliteten i medienes tilbud er opplevelsesbasert. Det vil si at kvaliteten bare kan vurderes ut fra den enkelte mottakers opplevelse av kvalitet, med andre ord etter resepsjon. Og selv da er det i mange henseende umulig å vurdere den (Siegert 2000 referert av Wyss: 94). Denne begrensningen har likevel ikke stoppet diskusjonen om hva kvalitet i media er og ikke er. Tvert imot argumenterer flere medievitere med tyngde for at kvalitetsdimensjoner i journalistikken både lar seg definere og operasjonalisere (Wyss: ). Men kvalitet i tilknytning til media kan ikke være en absolutt størrelse. Snarere må det ses som en avhengig variabel avhengig av målgruppe, medietype, journalistisk selvforståelse, sjanger osv. Dette går frem av modellen nedenfor (Russ-Mohl 1992, gjengitt i Beller og Sporer 1999/2000: 5). Figur 1: Journalistisk kvalitet som avhengig variabel Journalistens selvforståelse else: Formidler, forklarer Medietype: Avis, tidsskrift, radio, tv Funksjon: Informasjon, avsløring, underholdning Kvalitetsmål l i journalistikken er avhengig av: Aktualitet/periodisitet: På direkten, daglig, ukentlig Målgruppe: Alder, utdannelse, interesser Sjanger: Nyhetsartikkel, reportasje, feature, kommentar Stephan Russ-Mohl

16 En slik perspektivavhengig tilnærming til kvalitetsbegrepet går igjen flere steder i litteraturen (bl.a Rosengren, Carlson og Tagerud, samt Fabris referert av Wyss: 97) Fire normative perspektiver på kvalitet Den sveitsiske medieprofessoren Vinzenz Wyss kaller denne mangefaseterte tilnærmingen for kvalitetsbegrepets multiperspektivitet (Die Multiperspektivität des Qualitätsbegriff) (Wyss: 98). Den utelukker ikke en normativ vurdering av kvalitet, men stiller krav til klargjøring av hvilket perspektiv vurderingen gjøres ut fra. Han presenterer selv fire normative tilnærminger til kvalitetsvurdering (Wyss: ): Det ideologisk-normative perspektivet (ideologisch-normative Perspektive): Kvalitetsforståelsen knyttes her til pressens utøvelse av ideologisk funderte oppgaver i samfunnet. En sentral tilnærming er å knytte kvalitet til medienes samfunnsrolle og demokratiske funksjon slik vi bl.a. ser det beskrevet i Denis McQuails rammeverk for vurdering av media performance (McQuail 1992). Hans hovedanliggende er kvalitetsvurdering av medienes virke eller ytelse (media performance)med samfunnets interesse (public interest) som målestokk. Dette er en tilnærming med lange pressehistoriske tradisjoner og forankring blant annet i den amerikanske pressefrihetskommisjonens rapport fra 1947 (McQuail1992: 15) Vurdering av medieytelse (media performance) defineres som: The independent assessment of mass media provision according to alternative public interest criteria, by way of objective and systematic methods of research, taking account of other relevant evidence and the normal operating conditions and requirements of the media concerned. (McQuail 1992: 17). Det normativt pragmatiske perspektivet (normativ-pragmatische Perspektive): Kvalitetsvurdering gjøres her fra et juridisk perspektiv. Med referanse til et vurderingsopplegg fra Schatz/Schultz (1992) for tysk rikskringkastning beskriver Wyss hvordan kvalitetsvurdering kan knyttes til oppfyllelse av lovpålagte oppgaver for enkeltmedier. Kvalitetskriteriene som benyttes, må nødvendigvis bli nasjonalspesifikke og avhengige av lovgivningen i det enkelte land. I Norge finner vi eksempler på slike kriterier i kringkastingsselskapenes allmennkringkasterregnskap hvor de konkret dokumenterer hvordan de møter statlige konsesjonskrav. I TV2s regnskap fra 2004 kan vi f.eks. lese: TV2 konsesjonen paragraf 1-4: TV2 skal (...)opprettholde samme dekningsgrad ved formidling via analoge bakkesendere som i foregående konsesjonsperiode ( ). TV2 har i dag en dekningsgrad på 97,5 prosent, som ved utgangen av Det betyr at nordmenn over 12 år har tilgang til TV2 (Allmennkringkasterregnskap TV2 AS 2004: 6). 15

17 Det norske lovverket på området vil i en del sammenhenger være tydelig forankret i public interest-tanken som McQuail beskriver. Det normativt pragmatiske perspektivet skiller seg da i praksis lite fra det ideologisknormative perspektivet. Dette gjelder først og fremst etermedier som på grunn av sin beskaffenhet er regulert av statlige konsesjoner. Det utilitaristisk-økonomiske perspektivet (utilitaristisch-ökonomische Perspektive) skiller seg derimot klart fra de to tilnærmingene ovenfor ved at kvalitet her bestemmes ut i fra økonomiske imperativ. Journalistisk kvalitet vurderes ut fra gjennomslag hos målgruppe og markedsandeler. Målet er optimal posisjonering av produktet på publikums- og annonsemarkedet. Journalistisk kvalitet blir å regne som en vare som er skreddersydd for å tilfredsstille behov i særskilte målgrupper. Uten at Wyss nevner dette spesifikt, er det relevant å knytte dette til brandingtankegangen slik den f.eks. er uttrykt i Impact-studien fra amerikanske Readership Institute (RI) (http://www.readership.org/brand/main.htm). Her er publikums opplevelse av avisens brand eller merkevareverdier et sentralt element i strategier for å øke avisens publikumsgrunnlag. RI-direktør John Lavine definerer avisbrand på følgende måte: It is how the consumer or reader perceives the newspaper, the images and feelings and meanings that are conjured up in people's minds when they think about or look at the paper. As a newspaper, you want to create a brand that is strong and positive and - this is the important part relevant to your readers' lives. The readers you have now and the ones you want to cultivate. (http://www.readership.org/brand/calder-lavine_q&a.htm). Effektiv merkevarebygging forutsetter at avisen ses på som en enhet og vurderes ut fra et helhetlig perspektiv (Wilberg 2002: 193). Redaksjonen har på samme måte som markedsavdelingen som overordnet mål å bygge en felles merkevare. Det profesjonelle perspektivet (professionelle Perspektive): Fokuseringen på marked og publikum i det utilitaristisk-økonomiske perspektivet vil av mange blir oppfattet som svært populistisk. Ikke minst av journalistene og redaktørene selv. De vil hevde at kvalitet først og fremst må vurderes ut i fra profesjonelle kriterier. Wyss hevder imidlertid at få konkrete og etterprøvbare kriterier for journalistisk profesjonalitet kommer fra profesjonen selv. Han hevder at profesjonskriterier sjelden kan uttrykkes klart og at de ofte er vilkårlige (Wyss 2003: 78-79). Når journalistene refererer til magefølelse og ryggmarksrefleks for å forklare hvordan de kjenner igjen den gode saken eller bruker sin journalistiske nese for å grave opp en story, er det et lite konkret grunnlag for objektiv kvalitetsevaluering og dokumentasjon av det journalistiske arbeidet. 16

18 Selv om det kan argumenteres for at pressestandens kriterier for godt og dårlig håndverk kan være vanskelig å gripe, finnes det både i Norge og andre land også formelle og konkrete retningslinjer for utøvelse av fag som er definert av profesjonen selv. Jeg tenker da spesielt på norsk presses Vær varsom-plakat (http://www.presse.no/varsom.asp), Redaktørplakaten (http://www.presse.no/redplakat.asp) og Tekstreklameplakaten (http://www.presse.no/tekstreklame.asp). De fire perspektivene kan synes motstridende og gjensidig utelukkende. Det kan imidlertid også argumenteres for mellomløsninger som har elementer fra flere perspektiver. Jeg har allerede påpekt dette i forbindelse med de to første innfallsvinklene: I en norsk sammenheng vil en del juridiske føringer for medienes virksomhet være forankret i medienes samfunnsansvar og demokratiske funksjon. På samme måte kan det argumenteres for at profesjonens egne kvalitetskriterier er forankret i en normativ oppfatning av medienes demokratiske rolle. Pressens Vær varsom-plakat sier blant annet: Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. (Vær varsom-plakaten, punkt 1.2). Det er naturlig å hevde at denne grunnpilaren i norsk presseetikk manifesterer et profesjonelt kvalitetsperspektiv. Med andre ord at det profesjonelle perspektivet også kan være tydelig forankret i en normativ oppfatning av medienes demokratiske rolle. Hva så med den utilitaristisk-økonomiske innfallsvinkelen? Jeg vil argumentere for at også her kan det demokratiske perspektivet ha gyldighet dersom man antar at publikums ønsker og forventninger til media er en journalistikk som tjener samfunnet og demokratiets interesser. Dessuten at medier som har en slik profil er attraktive for annonsører som ønsker sine produkter forbundet med dette imaget. Amerikaneren Philip Meyers teorier om redaksjonell kvalitet og økonomisk fremgang er interessant i denne sammenhengen. Meyer argumenterer for en forretningsmodell som ivaretar og stabiliserer pressens samfunnsrolle (Meyer 2004). Hans utgangspunkt er en hypotese om at avisers hovedprodukt ikke er nyheter og informasjon, men innflytelse (influence): Samfunnsmessig innflytelse (societal influence), som ikke er til salgs, og kommersiell innflytelse (commercial influence), som er til salgs. Den samfunnsmessige innflytelsen er basert på mediets troverdighet og seriøsitet som igjen er et resultat av høy innholdsmessig kvalitet. Denne innflytelsen påvirker den kommersielle positivt fordi annonsører ønsker sine produkter assosiert med medier med høy samfunnsmessig innflytelse: The way to achieve societal influence is to obtain public trust by becoming a reliable and high-quality information provider which frequently involves 17

19 investments of resources in news production and editorial output. (Meyer 2004: 20). For vårt kvalitetsprosjekt har det vært viktig å ta med seg disse hybridtilnærmingene og justeringene av skillelinjene i valg av kvalitetsperspektiv. Det har vært naturlig å forankre kvalitetsforståelsen og arbeidet med måleverktøyene i medienes samfunnsrolle og demokratiskapende funksjon, men både publikumsperspektivet og det profesjonelle perspektivet har vært integrert på ulike måter. I dette har Denis McQuails rammeverk for vurdering av medienes virke og ytelse ( performance ) ut i fra samfunnets interesser ( public interest) vært et godt utgangspunkt. Derfor går jeg i avsnittene nedenfor mer detaljert inn hans arbeid på området McQuails rammeverk for kvalitetsevaluering Hvor går veien fra et normativt evalueringsperspektiv til formelle evalueringskriterier? Dette helt sentrale spørsmålet er også det vanskeligste å besvare: The most difficult task is to find an entry point: to identify the irreducible core, the most economical statement of key principles, from which other subprinciples can be derived or to which they can be related. (McQuail 1992: 67). McQuails identifiserer tre kjerneverdier for kvalitet eller prinsipper for medieytelse ut fra samfunnets interesser: Frihet (freedom), likhet (justice/equality) og orden (order/solidarity). Se figur 2 nedenfor. Figur 2: Kjerneverdier for media performance fra McQuail, 1992 Frihet Likhet Orden/Solidaritet Uavhengig status Tilgang til kanaler Mangfold Objektivitet Solidaritet Sosial kontroll Symbolsk kultur Denis McQuail 1992 Frihet og likhet: Pressens frihet representerer et av de mest grunnleggende demokratiske prinsipper og er mer en strukturell forutsetning enn et evalueringskriterium for medienes virke. McQuail bruker frihet i betydningen uavhengighet, dvs. medier og journalistikk som ikke er styrt av særinteresser eller hemmet av sensurmekanismer. Han beskriver hvordan dette er en forutsetning for at pressen skal ha troverdighet og fylle en vakthundfunksjon i samfunnet. Frihet knyttes også til fri tilgang til kommunikasjonskanaler, dvs. at ulike stemmer i samfunnet har frihet til å bli forholdsmessig representert 18

20 av og hørt gjennom media. En slik åpenhet stimulerer mangfold, nytenking og originalitet og gir publikum større valgfrihet og bredde i informasjonstilfanget, ifølge McQuail (1992: 68-71). Dermed er vi inne på de godene som verdien likhet fører til i McQuails rammeverk: Ikke-diskriminerende tilgang til kanaler både som avsender og mottaker i kommunikasjonsprosessen. I McQuails modell knyttes kjerneverdiene frihet og likhet også til objektivitetsidealet. Om dette sentrale, men også kontroversielle begrepet i diskusjonen om god og dårlig journalistikk, skriver McQuail innledningsvis: Objectivity has links with the principle of freedom, since independence is a necessary condition for detachment and truthfulness(..) The link with equality is just as strong: objectivity requires fair and non-discrimatory attitude to sources and to objects of news reporting all should be treated on equal terms. (McQuail 1992: 67) McQuail vier objektivitetskriteriet betydelig oppmerksomhet. Han beskriver hvordan helt objektiv journalistikk både blir avskrevet som umulig eller uønskelig og samtidig stadig holder stand som et grunnleggende ideal både blant mediepraktikere og teoretikere. Selv om begrepet er problematisk og en vurdering av objektivitet alltid vil være relativ og avhengig av den konteksten den gjøres ut i fra, velger McQuail altså å gi det en sentral plassering i sitt normative rammeverk. Med referanse til Westerståhl (1983) og Rosengren (1980) konkluderer McQuail diskusjonen om begrepet med en modell for objektivetsvurdering som skiller mellom to sentrale elementer: Factuality (saklighet) og impartiality (upartiskhet). Det første begrepet knyttes til truth (sannhet) og relevance (relevans), mens det andre begrepet knyttes til verdiene balance (balanse) og neutral presentation (nøytral fremstilling). Modellen beskriver objektivitet både i innsamlingen og bearbeidingen av informasjon, samt i formidlingen av denne. Orden: Den tredje og siste kjerneverdien i McQuails modell bryter på mange måter med modellens logikk fordi den kan ses som en direkte motsetning til frihetsidealet. Begrepet orden refererer blant annet til medienes rolle som lim i samfunnet, dvs. hvordan mediene bidrar til å opprettholde den sosiale og kulturelle orden ved å formidle verdier, normer, identitet osv. Dette virker med andre ord i motsatt retning av den endringen som motiveres av mangfold og ulike meninger. Orden kan bety direkte kontroll f.eks. i en situasjon der hele samfunnsfundamentet er i krise og medienes oppgave blir å verne om det bestående. Det betyr også solidaritet med marginale samfunnsgrupper, dvs. at mediene har et særskilt ansvar for å målbære interessene til disse gruppene eller representere dem på en positiv måte. Orden handler også om kulturell orden ( symbolic culture ) og medienes formidling av hierarkiske strukturer og oppfatninger kontra alternative syn og vurderinger. (McQuail 1992: 73-77). 19

21 Modellen som er beskrevet ovenfor kan virke ryddigere og mer konsistent enn det faktisk er. Både mellom og innenfor de ulike verdiene er det motsetninger som jeg allerede har vært inne på. Det innrømmer også McQuail selv: The key principles named embody potentially deep internal inconsistencies (...) and they may be mutually contradictory. Each value is open to selfinterested interpretation. (McQuail 1992: 77-78). Man kan altså ikke automatisk avgjøre om mediene leverer kvalitet ut fra disse idealene eller har en performance i tråd med public interest -kravet for å holde oss til McQuails terminologi. Snarere må kvalitet vurderes fra tilfelle til tilfelle ut i fra de ovennevnte idealene. McQuails viktigste bidrag er derfor ikke absolutte kvalitetsstandarder, men avgrensing av områder hvor kvalitetsevalueringen bør konsentreres. Dette er et viktig prinsipp som jeg også har fulgt i dette prosjektet: I stedet for å forsøke å lage standarder for god og dårlig kvalitet som har generell gyldighet, fokuserer prosjektet på områder som god og dårlig kvalitet bør vurderes innenfor, og presenterer metoder for måling innenfor disse områdene. Hvorvidt kvaliteten er god eller dårlig på enkeltområder, må vurderes enkeltvis og ut fra det enkelte mediets rammer, ressurser, mål, profil osv. Og ut fra sentrale interessentgrupper eller stakeholders vurdering, f.eks. redaksjonens medarbeidere og lesere. Jeg mener dette er en forutsetning dersom prosjektet skal ha allmenn relevans i det varierte og sammensatte medielandskapet vi har i Norge. En annen viktig avklaring er hvilket strukturelt nivå vurderingen av kvalitet skal foregå på. Selv om vurderingen av kvalitet hos McQuail naturlig nok knytter an til ytelse ( performance ), argumenterer han for at denne avhenger av føring eller ledelse ( conduct ) som igjen avhenger av markeds- og eierstrukturer ( market structure ) Struktur og føring/ledelse hører derfor med i kvalitetsvurderingen (McQuail 1992: 87-96). For vårt prosjekt er dette et sentralt poeng: Journalistiske kvalitet defineres som kvalitet i det redaksjonelle produktet og kvalitet i den journalistiske metoden. Redaksjonell kvalitet omfatter også kvalitet i organisasjonen. Med andre ord: Ved å bevege oss fra produktnivået til yrkesutøvelse eller metode og videre til organisatoriske rammer og strukturer, vil jeg argumentere for at vi også beveger oss fra journalistisk kvalitet til redaksjonell kvalitet. Derfor er tredelingen kvalitet i organisasjon kvalitet i metode kvalitet i produkt et viktig organiserende prinsipp for kvalitetsforståelsen i prosjektet. En tredje viktig avklaring er forholdet mellom de generelle kriteriene i McQuails rammeverk og mer redaksjonsspesifikke kvalitetskriterier. Selv om McQuail går mye lengre i å konkretisere kriteriene enn modellen ovenfor gir inntrykk av, har rammeverket hans likevel en generell natur. For mange redaksjoner vil det være naturlig å spesifisere og supplere med egne kriterier som gjelder for den enkelte avis spesielt. Jeg vurderer dette som en naturlig 20

22 tilpassing av evalueringssystemet til den enkelte redaksjon og ser ingen problemer med dette all den tid de redaksjonsspesifikke kriteriene ikke går på tvers av de idealene prosjektet er forankret i nemlig pressens samfunnsansvar. Det har likevel vært naturlig å konsentrere dette prosjektet om allmenne kvalitetskriterier fordi de redaksjonsspesifikke kriteriene vil måtte bestemmes for hver redaksjon spesielt. Disse tre avklaringene gir følgende modell for kvalitetskriteriene i prosjektet: Kriteriene knyttes til oppfyllelse av samfunnsansvaret på et overordnet ideologisk plan. Kriteriene knytter an både til den redaksjonelle organisasjonen, den journalistiske yrkesutøvelsen, dvs. metoden, og produktet. Kriteriene kan være både generelle og redaksjonsspesifikke. Figur 3: Modell for tilnærming til kvalitetsbegrepet i prosjektet Pressens samfunnsansvar Allmenne kriterier Organisasjonskvalitet Metodekvalitet Redaksjonsspesifikke kriterier Produktkvalitet Journalistisk kvalitet 3.3. Indikatorer på kvalitet i produkt og metode For å teste relevansen av McQuails rammeverk, ble tilnærmingen hans sammenholdt med kvalitetstilnærminger og målemetoder i redaksjoner og andre relevante prosjekter som var kartlagt gjennom research. Dessuten ble de to referansegruppene i prosjektet koblet inn. Først ble det kjørt en prosess i den interne referansegruppen. Gruppen ble utfordret til å definere journalistiske dyder eller idealer gjennom gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Arbeidet munnet ut i en liste over allmenne idealer både for den journalistiske metoden og produktet, dvs. journalistisk kvalitet i figuren ovenfor. Denne ble også lagt frem for den eksterne referansegruppen. 21

23 Idealene som ble konkretisert i denne prosessen er gjengitt i modellen nedenfor. Figur 4: Journalistiske idealer basert på innspill fra prosjektets referansegruppe Pressens samfunnsrolle Korrekthet Mangfold Vakthundfunksjon Integritet Relevans Presentasjon Fravær av feil i innhold Etterrettelighet og varsomhet i metode Balanse i innhold Bredde i metode Maktkritisk fokus i innhold Undersøkende metode Fravær av samrøre i innhold Uavhengighet i metode Nærhet, nytte og vesentlighet i innhold Publikumsorientert metode Tilgjengelighet Originalitet og kreativitet McQuails fokusering på orden/solidaritet som ideal er ikke vektlagt i modellen ovenfor. Det er heller ikke en sentral verdi for kvalitetsforståelsen i andre kvalitetsprosjekteter jeg har sett på. Det er ikke dermed sagt at f.eks. solidaritetstanken ikke har gyldighet som verdi i et rammeverk for kvalitetsvurdering i pressen. Som vi skal se nedenfor, er pressens ansvar for å ta de svakes parti og tale den lille mannens sak et sentralt ideal som også dette prosjektet bygger videre på. Dette knyttes imidlertid ikke til orden, men snarere til pressens vakthundfunksjon. For øvrig er orden, forstått som kontroll og formidling av hierarkiske strukturer, ikke vektlagt som kvalitetsverdi i vårt prosjekt. Når det gjelder McQuails øvrige rammeverk og idealene i modellen ovenfor, er det stor grad av sammenfall og fellesgods. Dette gjør jeg rede for i avsnittene nedenfor. Her viser jeg også til andre eksempler på kvalitetstilnærminger som underbygger de enkelte kriterienes relevans: Korrekthet Med tanke på den oppmerksomheten McQuail vier objektivitetskravet i pressen, er det verdt å merke seg at det kontroversielle begrepet et 22

24 fraværende i modellen ovenfor. Det betyr ikke at det er irrelevant. Tvert i mot er flere kjerneelementer ved objektiv journalistikk slik det er beskrevet hos McQuail, også helt sentrale i verdisettet ovenfor. Korrekthet er et av dem. Korrekthet beskriver vi som fravær av feil i det journalistiske innholdet og etterrettelighet og varsomhet i journalistiske metode. Dette samsvarer godt med det McQuail definerer som sannhetskriterier i sin modell ( truth criteria ) nemlig å være tro mot fakta ( factualness ), å være presis ( accuracy ) og være uttømmende ( completeness ) både i innsamling og formidling av stoff. Fravær av feil går igjen i en rekke tilnærminger til kvalitet i pressen. Blant annet er det identifisert som en drivende faktor for pressens troverdighet i den amerikanske redaktørforeningens troverdighetsprosjekt der både vanlige folk og journalister svarte på spørsmål om pressens troverdighet. Resultatene viste blant annet at: The public and the press agree that there are too many factual errors and spelling or grammar mistakes in newspapers (...) Small errors undermine public confidence in the press, and the public finds lots of them in the paper. Journalists spot even more. As far as the public is concerned, there's no excuse for errors. (Hovedfunn i rapporten Examining our credibility, fra American Society of Newspaper Editors (ASNE) 1999). Studier av denne typen, som søker å kartlegge et eller flere mediers troverdighet i allmennheten eller blant et særskilt publikum, er en utbredt tilnærming til vurdering av journalistisk kvalitet (McQuail: 209). Som en oppfølging til sin troverdighetsundersøkelse har ASNE presentert en egen håndbok med forslag til tiltak for å øke pressens troverdighet. Her er bl.a. systematisk kartlegging av feil på trykk er et av tiltakene for å komme feilene til livs (ASNE-rapport 2001, kap 3). Både faktafeil og språkfeil blir pekt på som troverdighetshemmende i ASNEstudien (Media Management Center: Managing for Excellence: 28). Disse feilene er også sentrale i Erik Wilbergs opplegg for kvalitetsmåling kalt Redaksjonelt KvalitetsSystem. Opplegget går ut på registrering av feil ved det redaksjonelle produktet fra taste- og tegnsettingsfeil til faktafeil og språkfeil (Wilberg 1994: 45-49). Slike registreringer av feil eller fravær av feil som vi har kalt det, er gjennomført i flere norske redaksjoner - enten basert på Wilberg-metoden eller andre tilnærminger. Et eksempel er Drammens Tidendes Aksjon Presisjon - prosjekt som registrerte feil både i journalistenes manus og i den trykte avisen (Intervju med Gro Ellingsgard, Drammens Tidende). Et annet er Budstikkas feilprosjekt som registrerte feil og rettelser fordelt på de ulike redaksjonelle avdelingene i avisen. (Intervju med Dag Otter Johansen, Budstikka). 23

25 Når det gjelder korrekthet forstått som etterrettelighet og varsomhet i metode knytter dette an til helt sentrale deler av pressens egne etiske retningslinjer. Kapittel tre og fire i Vær Varsom-plakaten beskriver henholdsvis retningslinjer for journalistisk atferd og forholdet til kildene (innsamling av informasjon) og publiseringsregler (formidling av informasjon). I kapittel tre heter det blant annet at det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjonen og at pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitat skal gjengis presist. Når Philip Meyer tar for seg sammenhengen mellom kvalitet og økonomisk suksess, er presisjon eller accuracy en sentral kvalitetsindikator. Innfallsvinkelen er her opplevd presisjon blant avisens kilder (Meyer 2004: ). Det dreier seg om en sentral interessentgruppes vurdering av etterrettelighet og varsomhet i metode eller accuracy og completness slik det er beskrevet hos McQuail. En tilsvarende tilnærming finner vi i Odd Waages rapport Kritikk av journalistikk fra 1985 der han gjennom spørreundersøkelser med kildene kartlegger deres syn på presisjonsnivået i aviser. Opplegget er senere testet ut som et verktøy for kvalitetsevaluering i Drammens Tidende (Intervju med Lars Strand, tidligere Drammens Tidende). En annen side ved korrekthetskriteriet i forhold til kildene er kildeidentifikasjon. Vær varsom-plakaten slår fast at kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres (Vær varsom-plakaten, kapittel 3.1). Registrering av anonyme kilder og fravær av kilder på trykk er derfor brukt i flere studier av journalistisk kvalitet, bl.a. Sigurd Allerns studie av nyhetsverdier i norske aviser og Anders Sahlstrands avhandling om nyhetskilder i svenske aviser (Allern 2001: 163). Vi finner også igjen dette som et sentral kvalitetsideal hos Wyss som bruker begrepet Transparenz, nærmere bestemt Quellentransparenz (kildetransparens) (Wyss: ). McQuail refererer til dette som journalistikkens kontrollerbarhet ( checkability ) (McQuail: 206). Han beskriver også en rekke andre tilnærminger til evaluering av factualness, accuracy og completness, men utover de allerede beskrevne metodene for evaluering synes få å være egnet som verktøy for måling av kvalitet i den redaksjonelle hverdagen. Til det er de for metodisk utfordrende, tidkrevende eller de gir for lite holdbar informasjon. Unntaket er kanskje en av metodene han beskriver for å vurdere om journalistikken er uttømmende. Her beskriver han undersøkelser av stoffmiks, hendelser og tema osv. for å vurdere om det er enkeltområder eller synspunkter som over- eller underrepresenteres. Det bringer oss til kvalitetsidealet mangfold i vår egen modell Mangfold Mangfold beskriver vi som balanse i journalistisk innhold og bredde i journalistisk metode. Med dette mener vi pressens evne til å speile mangfold og sørge for forholdmessig representasjon av ulike grupper, interesser og saksområder i samfunnet generelt eller innenfor det området mediet dekker 24

26 spesielt. Det dreier seg om balanse ikke bare på et overordnet innholdsnivå, men også i enkeltsaker der ulike syn står mot hverandre. Med andre ord å samle inn, bearbeide og presentere stoff med bredde og balanse som ideal. Dette er et helt sentralt poeng i pressens egne etiske retningslinjer. Vær varsom-plakaten sier blant annet følgende: Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk (Vær varsom-plakaten, punkt 1.2). Beskrivelsen av mangfold ovenfor har mye til felles med McQuails definisjon av kvalitetsidealet diversity. McQuail skiller mellom mangfold ( diversity ) på fem nivåer: SOURCES CHANNELS CONTENT as sent CONTENT as received AUDIENCE Kanalmangfold er ikke så relevant for dette prosjektet fordi hovedfokus er enkeltmediet, dvs. en kanal. Til gjengjeld er mangfold i journalistisk tilnærming eller bredde i metode, kanskje mer sentralt her enn hos McQuail. Et viktig moment i denne sammenhengen er mangfold i kilder ( sources ). Trine Østlyngen og Turid Øvrebø beskriver kildemangfold som et kvalitetskrav til undersøkelsesfasen i den journalistiske prosessen: Kildeutvalget bør være rimelig bredt, relevante kilder må ikke utelates og journalisten må kunne finne frem til nye kilder (Østlyngen og Øvrebø 1998: 17). Tilsvarende slår Vær varsom-plakaten fast at Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder (kapittel 3.2). Dette tilsier at mangfold i journalistisk tilnærming forstått som kildebredde har allmenn gyldighet som kvalitetsideal. Mangfold i innhold, dvs i content as sent hos McQuail, finner vi igjen som kvalitetskriterium i en rekke studier, f.eks. i det svenske Publicistisk bokslutkonseptet og i amerikanske Readership Institutes Impact-studie Publicistisk bokslut refererer til mangfold som bredde, dybde og spredning i innholdet og kartlegger henholdsvis mangfold i tema, sjanger og personer i spaltene. Det siste området analyseres ut fra hovedpersonens kjønn, alder, samfunnsposisjon, etnisk bakgrunn, funksjonshindring og seksuell legning. Her kartlegges også den geografiske miksen i innholdet, forholdet mellom meningsstoff og nyheter og mellom redaksjonelt stoff og annet medieinnhold som annonser og servicestoff (Andersson Odén/Wadbring 2003: 11-32). Flere av disse elementene går igjen også i norske studier av kvalitet, f.eks Sigurd Allerns kartlegging av innhold i ti norske riks- og lokalaviser (Allern 2001) og Johan Roppens undersøkelse av lokalaviser på Vestlandet (Roppen 1991). Også ute i redaksjonene ser vi at ulike former for mangfold undersøkes og brukes som kvalitetsmål. Et eksempel er Trønderavisas kartlegging av kvinnelige kilder i avisspaltene (http://www.fredrikkeshage.com/sider/venstre.asp?id=317), og Nordlys Farvel Taliban -prosjekt 25

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist. Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015

Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist. Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015 Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015 To kulturer møtes Ulike interesser Forskerne Vil ha sin forskning presentert bredt og dypt. Helst på

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger Financial Advisory November 2012 Vi skreddersyr finansielle analyser for våre klienter Deloitte finansiell analyse og modellering

Detaljer

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke: Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Profesjonsetikkens nødvendighet Moderne samfunn er avhengige

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

A-pressens oppkjøp av Edda Media: Beregning av diversjonsrater. Roar Gjelsvik og Even Tukun BECCLE 10. oktober 2012

A-pressens oppkjøp av Edda Media: Beregning av diversjonsrater. Roar Gjelsvik og Even Tukun BECCLE 10. oktober 2012 A-pressens oppkjøp av Edda Media: Beregning av diversjonsrater Roar Gjelsvik og Even Tukun BECCLE 10. oktober 2012 Oversikt Tilsynets behandling av saken og partenes anførsler Konkurransetilsynets bruk

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ Sak 2013-37 Kommende NR-arrangementer - møteplan Nedenstående møteplan for 2013-2015 er tilnærmet identisk med den som styret vedtok i sitt møte 2. april

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194 186 207 259 245 Behandlede klager 137 156 156 135

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194** 186*** 207**** 259***** Behandlede klager 137 156 156

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Ytringsfrihet og privatlivets fred

Innledning Kapittel 1 Ytringsfrihet og privatlivets fred Innhold Innledning............................................ 17 Brave new world......................................... 19 Privatlivets børsverdi...................................... 20 Fri etisk flyt............................................

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Norsox. Dokumentets to deler

Norsox. Dokumentets to deler Norsox Et dokument om God IT Styring og Kontroll Dokumentets to deler Del 1: En metodikk for innføring av God IT Styring og Kontroll. Forankret i Styrets ansvar og gjennomarbeidet på alle nivå i virksomheten.

Detaljer

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring

Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer