VELG! 09 Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELG! 09 Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp"

Transkript

1 VELG! 09 Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp Eirik Vatnøy

2 VELG! 09 Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp 1

3 1. opplag, august 2010 Civita AS Printed in Norway ISBN Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen Kariaktur/illustrasjon: Roar Hagen Produksjon: F. J. Stenersen, Oslo 2

4 FORORD En uavhengig og kritisk presse er en forutsetning for et godt demokrati. At pressens frihet er ubestridelig betyr imidlertid ikke at pressen er fritatt for kritikk. Mediene forvalter et stort ansvar og fortjener den samme kritiske granskningen som de andre samfunnsmaktene. Civita er en liberal tankesmie som skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatten. Dette innebærer også «debatten om debatten»: vilkårene for det politiske ordskifte i en stadig mer tabloidisert og mediekontrollert offentlighet. Målet med denne pamfletten er å sette et kritisk søkelys på hvordan politikken fremstilles og kommuniseres i TV-valgkampen. Takk til Kjell Lars Berge, Aslak Bonde og Simen Moesberg, som har bidratt med kritiske kommentarer og faglige innspill. En stor takk til Kristin Clemet og samtlige kolleger ved Civita, som har bidratt med erfaring og innsikt. Takk også til Therese Thomassen, som har stått for formgivning og design, og til Roar Hagen, som har tegnet forsiden. En spesiell takk til Anne for inspirerende diskusjoner. Innholdet står for forfatterens regning. 1

5 INNHOLD Forord 1 Retorikk og journalistikk 11 Journalismen 28 Maktkampen 57 Konfliktstoff 81 Hvorfor er utviklingen så negativ? 105 Litteratur 122 3

6 If they recognized that their purpose was to give citizens the tools to participate in public life, and recognized as well that fulfilling this purpose is the only way journalism itself can survive journalists would find it natural to change many other habits and attitudes. They would spend less time predicting future political events, since the predictions are so often wrong and in any case are useless. They would instead devote that energy toward understanding and explaining what had already occurred and its implications for the future. They would spend less time on sportscaster-like analysis of how politicians were playing their game, because they would realize that very few people care. - James Fallows (1996) Det meste av det som foregår i NRK, er NRK-reklame. Når det er debatt i NRK, er det alltid ordstyreren som vinner debatten. Det er hans mening som interesserer meg. Ordstyreren er et kongelig prinsipp. I studio står det for eksempel to på høyre og to på venstre fløy, og så står ordstyreren over og hører på de fire og gir dem ordet i passende doser. Da har han inntatt en kongelig holdning. Det er kanskje ikke så galt at noen må styre ordet, men det er tåpelig å tro at de fire andre har noen funksjon utover fremvisning av debatt. - Georg Johannesen (1998) Prøv å tenke deg en kultur der man ikke betrakter diskusjoner ut fra krig, der ingen vinner eller taper, der man ikke har noen følelse av å angripe og forsvare, vinne og tape terreng. Tenk deg en kultur der diskusjoner betraktes som en dans, der deltakerne betraktes som utøvere og målet er å gå frem på en balansert og estetisk behagende måte. I en slik kultur ville folk betrakte og snakke om diskusjoner på en annen måte. Men vi ville trolig ikke mene at de diskuterte overhodet: de ville ganske enkelt holde på med noe annet. - Georg Lakoff & Marc Johnson (1980) 9

7 RETORIKK OG JOURNALISTIKK TV-mediet er uten tvil den viktigste valgkamparenaen i Norge i dag. Sammenlignet med andre land har norske medier en enestående kontroll over valgkampen. De står helt fritt til å gjennomføre debatter, utspørringer, intervjuer osv. slik de ønsker, uten å være begrenset av formelle reguleringer eller partienes kontroll. Norske medier har dermed stor journalistisk frihet, men de har også stor innflytelse på hvordan politikernes budskap når frem til velgerne. Samtidig byr norske valgkampsendinger på kortere taletid til politikerne, flere avbrytelser fra journalistene og mer fiendtlighet mellom alle aktørene enn valgkampsendinger i land som USA, England, Danmark og Sverige. De som påstår at norske politikere «bare krangler», har til dels rett. I hvert fall hvis de ser på TV i valgtider. Det jeg vil fokusere på i denne pamfletten, er en fremherskende journalistisk ideologi ofte referert til som journalisme som antas å ligge til grunn for denne typen journalistisk praksis. Målet er å samle noe av kritikken 11

8 som har blitt rettet mot norske mediers virkelighetsfremstilling, og å sette denne i sammenheng med konkrete eksempler fra valgkampdekningen i Leseren vil oppdage at denne kritikken er bredt fundert og fremført fra flere akademiske hold, fra politikere på tvers av de partipolitiske skillelinjene, og ikke minst fra sentrale røster i mediebransjen selv. Det er viktig å presisere at denne pamfletten konsentrerer seg om valgkampen 2009 spesielt, heller enn norsk debatt generelt. Vi har i dag mange arenaer for offentlig debatt i Norge. Avisene beholder sin sterke posisjon som arena for meningsutveksling, og avisenes debattsider setter ofte dagsorden for det politiske ordskiftet. Samtidig kommer nye medier til. Internett har både blitt rost for sitt demokratiske potensial og kritisert for manglende ytringsnormer, men det er hevet over tvil at nettet tilbyr en ny arena for offentlig debatt. Bredden er der, men valgkampen er fortsatt sentrert rundt riksmediene, og da særlig TV-kanalene NRK og TV2. Riksmediene er i dag folkets primære, og i mange tilfeller eneste, kilde til politisk informasjon. 1 Dette gir mediene stor makt og stort ansvar. Media har makt til å sette dagsorden, og gjennom dagsordenen har de også makt til å styre hva borgerne vurderer sine politikere på grunnlag av. De har makt over hva som kommuniseres, men de har også makt over hvordan det kommuniseres. 12

9 Jeg vil komme med flere konkrete eksempler fra mediedekningen av det forrige stortingsvalget på hvordan politikken fremstilles som «maktkamp» fremfor «statskunst», det vil si som en strategisk og kynisk kamp om makt fremfor dialogisk og konstruktiv samtale. Disse er hentet fra NRKs TV-sendte program Velg! 09. Dette fordi NRK hadde klart høyest seertall, og fordi kanalen står i en særstilling som offentlig finansiert allmennkringkaster. «Allmennkringkaster» skal signalisere kvalitet, kulturansvar og samfunnsforpliktelser. Gjennom TV-lisensen finansieres NRK direkte av befolkningen og er dermed å regne som løsrevet fra politiske eller økonomiske interesser. I følge NRKs egne formålsparagrafer skal medietilbudet «støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og debatt om samfunnsspørsmål, også for mindretall og spesielle grupper» ( 2). Programvirksomheten skal «preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og skal legge vekt på det vesentlige» ( 1). Videre skal det «fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser» ( 12). Som offentlig finansiert allmennkringkaster burde det stilles særlige krav til at NRK utøver en grundig og oppbyggelig politisk journalistikk. I denne pamfletten vil jeg derfor forsøke å peke på noen negative konsekvenser et ensidig fokus på politikk som maktkamp 13

10 kan ha, normativt vurdert ut fra den politiske kommunikasjonens funksjon. Men først vil jeg forsøke å beskrive den politiske retorikken i Norge anno 2009, ved noen refleksjoner over den politiske kommunikasjonens spaltinger i en journalistisk og en retorisk pol. Retorikkens ideal En politikers arbeid består i stor grad av å kommunisere. Enten det er ved å dele ut valgkampsmateriell, delta i debatter eller forhandle i komiteer, utøver en politiker sine oppgaver hovedsakelig ved hjelp av kommunikasjon. I denne forstand er politisk arbeid en grunnleggende retorisk praksis, og den tilhører i høyeste grad retorikkens domene. Retorikken oppstod som fag parallelt med demokratiets fremvekst på Sicilia og i Athen for ca år siden. Som et alternativ til vold og tyranni tilbød retorikken fredelige løsninger på juridiske og politiske spørsmål gjennom kraften i de beste argumenter. Retorikken var verktøyet som tøylet det nyervervede folkestyret. De som best kunne presentere sin sak, og slik overbevise sine likemenn, fikk makten i samfunnet. Disse mennene ble etter hvert kjent som retorer (talere), og deres evner bestod, i tillegg til å finne de beste argumentene i en hver sak, i å tilpasse budskapet og argumentasjonen til publikummet og til situasjonen (kairos). Retorikken vedgår at den menneskelige erkjennelse avhenger både av det logiske 14

11 (logos), det etiske (etos) og det verdibaserte registeret (patos). 2 Dens erkjennelsesideal ligger ikke i det fornuftsbaserte fortrinn på bekostning av det følelsesmessige, men i den institusjonaliserte demokratiske bestemmelsesprosessen som søker best mulig advokering for alle sakens sider. Slik sett er retorikken en normativ disiplin. Den rommer både et ideal for den enkelte som ønsker å produsere gode tekster, og et ideal for det demokratiske samfunn som konstrueres og opprettholdes av menneskers meninger og ytringer, altså deres retoriske praksis. At retorikken er en normativ disiplin innebærer at det finnes god og dårlig retorikk, og at det finnes gode og dårlige retorikere. Dette begrunnes ikke kun med talerens evne til å overtale. Det stilles også krav til at han må være hva romerne senere kalte vir bonus en god mann av moralsk karakter. Adolf Hitler var slik sett ingen god retoriker, men en manipulativ folkeforfører. Faren for at retorikken skulle brukes galt og forfalle til populistisk demagogi, var aktuell også i antikken. Men fremfor å fjerne premissene for de gode retorikerne, forsøkte de gamle grekere å gjøre alle frie borgere til gode retorikere. Deres overbevisning var at de beste beslutningene treffes om de sterkeste argumentene og motargumentene presenteres på en så hensiktsmessig måte som mulig. Den institusjonaliserte retorikken fungerte slik sett som et disputatio in utramque partem, 15

12 hvor konklusjonen, og retorikkens mål, i siste instans berodde på den enkelte borger. Dette er en idealistisk fremstilling av det deltakende demokratiet som lå til grunn for retorikkens befestning som fag. I Athen, og ikke minst i Rom, var nok virkeligheten en helt annen enn den beskrivelsen vi har overlevert gjennom tidens politiske tenkere. Overføringsverdien er også begrenset. Den opplyste og suverene borger som var i stand til å trekke selvstendige slutninger basert på grundig sakskunnskap, var kanskje mulig i et lite gresk bysamfunn for 2500 år siden, men den er neppe til stede i dagens samfunn. Til det har samfunnet blitt for komplekst og de politiske saksforholdene for omfattende. Men idealet har ikke vært uten betydning. Ikke minst har det fått betydning for skolen som institusjon og pedagogikken som fag. Idealet ligger også til grunn for vår egen nasjonsbygging. Anders Johansen og Jens Kjeldsen ved Universitetet i Bergen, som i prosjektet Virksomme Ord har dokumentert det politiske språkets utvikling i Norge siden 1814, beskriver Eidsvolls-generasjonens retoriske ideal: Inntil partistiftelsene midt på 1880-tallet gjaldt et ideal for meningsbrytning som kan utlegges slik: Hvis deltakerne i debatten er innstilt på å lytte til hverandre hvis ingen låser seg i utgangspunktet, men står fritt til å bedømme argumentene på selvstendig og rent fornuftig grunnlag og hvis ingen er ute etter å mele sin egen kake, men bare etter å finne den løsning som er til beste for alle ja, 16

13 da vil man til sist kunne komme til enighet ved at de beste argumentene seirer. Man rådslår, veier for og mot, og lar den mest forstandige få rett. 3 Selv om debatten til tider kunne bli både irrasjonell og aggressiv også før partienes og TV-mediets tid, anses den altså ideelt sett som en «rådslagning». Fra en klassisk retorisk synsvinkel er politikernes kommunikasjon dermed ikke bare legitim, men også nødvendig. Vi trenger argumenter for de forskjellige synspunktene for å gjøre oss opp en mening. Tekster og taler bør derfor ikke kun granskes for deres innhold, men også for deres funksjon. Det er ikke dermed sagt at tekster eller taler ikke kan være kritikkverdige, men at kritikken bør bero på hvorvidt de fungerer eller feiler i deres samfunnsnødvendige rolle orientert mot medborgernes valg. Bruken av begrepet medborger er i dette tilfellet svært bevisst. Begrepet retorisk medborgerskap er utformet av det skandinaviske forskernettverket med samme navn. Forskerfellesskapets formål er «å utforske medborgerskap som et retorisk-kommunikativt fenomen især med henblikk på de spørsmål som idealet om demokratisk debatt og dennes mangeartede manifestasjoner reiser». 4 Fokuset er rettet mot praktiske, ideologiske og etiske perspektiver i den offentlige diskursen i en tid preget av eksplosiv utvikling i informasjonsstrømmen og mediebildet. Gruppen bevarer et tydelig normativt ideal basert på tradisjonen etter Jürgen Habermas 17

14 og den retoriske fagtradisjonen, og ønsker på bakgrunn av dette å reise spørsmål om hvilke forventninger vi har, eller bør ha, til den offentlige debatts funksjon, og dermed også etablere en plattform for kritikk. Å betrakte innbyggere som retoriske medborgere innebærer i denne forbindelse en aktiv deltakelse i en eller annen form, eller en mer passiv deltakelse som en kritisk og bevisst borger og velger. Dette synet på velgerne er annerledes enn det som ligger til grunn for meningsmålinger og lignende, som forutsetter at borgerne først og fremst er politisk engasjert gjennom hva som er mest mulig hensiktsmessig for dem selv. 5 Her bruker jeg begrepet medborgerskap bevisst for å gi tilslutning til det normative idealet denne fagtradisjonen representerer. Når vi beveger oss inn på noe så fordringsfullt som en retorisk kritikk av norsk valgdekning, er det altså ikke politikeren, men medborgeren som står i sentrum. Premisset er enkelt: Vi er nødt til å ha meninger og utsagn fra de som er valgt til å lede landet eller som ønsker å gjøre det. De må kunne kommunisere sitt budskap til oss medborgerne for at vi skal kunne gjøre gode og kvalifiserte demokratiske valg. Det er i denne forbindelse mediene spiller en viktig rolle. Hvordan mediene overbringer denne informasjonen i hvilken grad og på hvilken måte har vært det sentrale spørsmålet for kritikken mot valgkampdekningene i Norge. 18

15 Statskunst eller maktkamp Den medborgerorienterte betraktningsmåten som skisseres ovenfor, er, i tråd med klassisk demokratitradisjon og ordets etymologiske opphav, politikk som statskunst. Det allmenne gode er et best mulig styre av samfunnet gjennom fredelige kanaler. En annen betraktningsmåte er politikk som maktkamp. Denne betraktningsmåten innebærer at politikere «kjemper» om regjeringsmakten, de «angriper» hverandres standpunkter, «langer ut» mot hverandre og «duellerer» i mediene. De legger «strategier» for hvordan valgkampen skal «utspilles», og de enten «vinner» eller lider «nederlag». I disse forståelsesrammene reflekteres et syn på politikk som et spill. Ikke et samspill mellom medborgere, men et maktspill mellom interesser. Velgerne blir redusert til brikker som «vinnes» eller «tapes» på politikernes vei til «å erobre makten». Dette skillet har blitt beskrevet mange ganger til ulike tider. Mest kjent er den såkalte media-malaise-teorien, 6 som i korthet går ut på at medienes sensasjonsjag og fokus på spill og personer går på bekostning av informasjonsfunksjonen. Begrepene jeg har valgt å bruke her, er lånt av professor Christian Kock, som i den forrige Maktutredningen ( ) beskriver utviklingen i norsk politisk offentlighet som maktkampens dominans over statskunsten. Det vil si: Vi betrakter politikken stadig mer som maktkamp fremfor statskunst: «Den 19

16 politiske diskurs bliver i disse år presset ind i et diskursivt regime præget af antagonisme, personorientering og strategitænkning og væk fra politisk indhold, dvs. de temaer, problemer og argumenter, som politik handler om». 7 Når den politiske kommunikasjonen blir fremført på medienes premisser, kan det gå ut over tekstenes demokratiske funksjon. Dette er, i følge Kock, tilfellet i mange vestlige demokratier i dag deriblant Norge. Medborgerne får ikke tilfredstilt sitt objektive behov for informasjon, og det er samfunnet i sin helhet som er skadelidende. Kock knytter seg til de amerikanske kommunikasjonsforskerne Cappella og Hall Jamieson, og deres mer konsekvensorienterte beskrivelse av moderne politisk kommunikasjon som en aksellererende negativ spiral. I A Spiral of Cynicism (1997) beskriver de utviklingen med fokus på medborgernes holdninger til demokratiske institusjoner. Cappella og Hall Jamiesons hovedpoeng er at det kamporienterte perspektivet som har fått dominere vestlige medier de senere årene, fører til en negativ spiral av mistillit, skepsis og kynisme. En pågående og kritisk journalistisk stil har ført til at politikerne har måttet bli mer profesjonelle i sine kommunikasjonsstrategier, noe som igjen stiller krav til mer kritiske og aggressive utspørringer fra journalistenes side. Resultatet er mindre tillit til demokratiet og de folkevalgte, men også mindre tillit til mediene. 20

17 Et sentralt poeng hos Cappella og Hall Jamieson er at denne utviklingen er et resultat av alle de involverte. Den negative spiralen er et resultat av både medienes, politikernes og velgernes preferanser og handlinger. Når jeg her fokuserer på medienes rolle, er det ikke dermed sagt at politikerne ikke har sitt ansvar for utviklingen. Snarere tvert imot: De politiske partiene har de senere tiårene endret sin retorikk betraktelig. Flere medierådgivere, taleskrivere, «punch-lines» osv. er uttrykk for en partikultur og en politikerstand som i stadig større grad er profesjonelle mediespillere. Medienes utvikling er i mange henseende en nødvendig konsekvens av en stadig mer profesjonalisert og tildekkende politikerdiskurs. Andre akademikere, som Tom Are Trippestad, har i nyere tid kritisert politikerne for å ha et elitistisk forhold til medborgerne og et syn på medienes rolle som rent informerende. I avhandlingen Kommandohumanismen gransker Trippestad Gudmund Hernes regjeringstid i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og setter Hernes retoriske og sosiale prosjekt i forbindelse med de sterkt populistiske og strengt elitistiske ideene til 1920-tallets public realations-teoretiker Walt Lippmann. Den frie presse blir her underordnet den informerende presse, hvis oppgave først og fremst er å målbære en paternalistisk fundert meningsdannelse: «På sitt beste er den en trofast tjener eller vokter av insti- 21

18 tusjoner. På sitt verste et middel som noen få utnytter, og som i tillegg kan være sosialt desorganiserende». 8 Hernes, som selv har vært svært kritisk til medienes makt, 9 står her som eksempel på retorisk praksis som bør granskes av en uavhengig og kritisk presse. Lignende har det tidligere vært rettet et kritisk blikk mot kildenes påvirkningsmakt på mediene. Per Olav Reinton (NRK) har pekt på det problematiske faktum at mediene og eliten i Norge i mange tilfeller er så sammensveiset at journalistene bakbindes i frykt for å miste sine gode kontakter. «Kildenes tyranni», som Reinton kalte fenomenet, er en avhengighet av kildene og en redsel for å bli støtt ut av «det gode selskap» som i praksis fungerer som en form for sensur. 10 Jeg mener ikke her å undervurdere betydningen av politikernes profesjonalisering eller av kildenes økte betydning. Hensikten er simpelthen å gripe tak i én av aktørene i denne «negative spiralen» og granske dennes rolle kritisk. Mediene er i dag den største premissleverandøren for offentligheten. Det er dermed de som har størst mulighet til å endre kurs og snu utviklingen. Samtidig er det er helt klart behov og interesse for å underlegge også de andre aktørene den samme granskingen. Det er grunn til å ta noen forbehold før man direkte overfører forestillingen om en «negativ spiral av mistillit og kynisme» til norske forhold. Disse teoriene er hovedsakelig 22

19 utarbeidet i USA, hvor medienes rolle i valgkampen og politikken for øvrig er ganske annerledes enn her hjemme. Disse forskjellene vil jeg komme nærmere tilbake til. På tross av disse forskjellene kan vi finne mange av de samme negative konsekvensene også i Norge. Den forrige maktutredningen konkluderte med at «den mest sentrale endringen i maktforholdene i Norge er at demokratiet i grunnbetydningen folkestyre et formelt beslutningssystem gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer er i tilbakegang. Folkestyret som regjeringsform er i forvitring snarere enn omforming». 11 Ikke minst er denne forvitringen preget av lavere valgdeltagelse og mindre oppslutning om partisystemet. Tydeligst er tallene blant de med lav utdannelse og de som har migrert til Norge fra andre land. Årsakene som utrederne trekker frem for å forklare denne utviklingen, er mange og komplekse, men blant dem har også medier og pressen en sentral rolle. Om politikkens vilkår i mediene heter det blant annet at «politisk posisjon blir i større grad et spørsmål om medietekke. Enkeltsaker og personspørsmål blir viktigere i politikken fordi de er blitt viktigere i mediene. De langsiktige alternativene blir underspilt til fordel for den hastige nyhetsrytmen som politikerne ikke kan neglisjere uten at det straffer seg». 12 I andre land, hvor kritikken av medialiseringen av politikken har vært sentral, er mediebildet gjerne preget av en elitepresse 23

20 og en sensasjonspresse. Vi har ikke denne typen polaritet i Norge. Siden markedet er lite og aktørene er forholdsvis få, bedriver de fleste norske løssalgsaviser en «journalistisk blanding av seriøsitet og sensasjon». 13 Det samme gjelder TV-tilbudet. Både NRK og TV2, som er de eneste to aktørene i TV-valgkampen, forsøker å konstruere programkonsepter som skal dekke alle behovene både engasjere og informere; både være sensasjonelle og seriøse. Fraværet av en «elitepresse» de dypt seriøse og informerende medieaktørene gjør det dess viktigere å se kritisk på det journalistiske tilbudet som finnes. Når utfallet synes å være det samme lavere valgdeltagelse og synkende tillit til partier og politikere og utgangspunktet synes å være svakere færre aktører og mindre variasjon blant mediene mener jeg det er grunn til å bevare det samme kritiske perspektivet også i Norge. I et forsøk på å samle noe av kritikken som har vært fremført både i Norge og andre land, og knytte den til stortingsvalget i 2009, vil jeg i denne pamfletten fokusere på noen utviklingstrekk som har vært dominerende i journalistikken de seneste tiårene. Det overordnede utviklingstrekket er et særlig tankesett og syn på samfunnet som ligger til grunn for medienes arbeid. Dette har fra flere hold, deriblant de nordiske maktutredningene, blitt beskrevet som en egen yrkesideologi som preger måten politikk og nyheter blir formidlet 24

21 på. Journalismen, som denne ideologien gjerne kalles, kjennetegnes av et bestemt perspektiv på samfunn og demokrati, og ikke minst av ideen om journalister som en yrkesgruppe med et særskilt samfunnsmandat. Journalistenes rolle er å avsløre og kommunisere: avsløre makten og kommunisere til folket. Konkret gir dette seg utslag i den politiske journalistikken ved at kommunikasjonslinjen mellom folkevalgt og folk brytes, og at politikken heller kommuniseres etter nyhetsmedienes særskilte logikk. Journalismen gjør krav på en sannere virkelighetsfremstilling bak politikernes manipulerende slør og folkets manglende innsikt. Kritiske utspørrere, kommentatorer, debattledere osv. stiller seg mellom for å finne og tolke den informasjonen de mener folket trenger for å fullføre sine demokratiske oppgaver. Slik sett forvalter journalistene den politiske retorikken i Norge. Det er de som legger premissene for kommunikasjonen, som styrer tema og til dels innholdet. Det andre utviklingstrekket jeg vil fokusere på, er journalismens dominerende virkelighetsfremstilling, som jeg her har valgt å kalle strategi- og konfliktrammen i politisk journalistikk. Denne lite velklingende tittelen er nært knyttet til hva amerikanske medieforskere kaller «the game or strategy structure of contemporary journalism». 14 I korte trekk innebærer en slik medieramme at mediene formidler politikk som om det skulle være 25

22 et maktspill, hvor politiske meninger og beslutninger først og fremst er en del av en større strategi for å oppnå mer makt. Politiske eksperter kommer med spådommer om hva de tror politikerne kommer til å gjøre, om hvilken form partiene er i og hvilke taktiske konsekvenser deres handlinger har. Journalistikken kan da tilby en mer «egentlig» forklaring på hvorfor politikerne mener det de mener og gjør det de gjør. De kan også forklare hva de egentlig mener med det de sier. Strategi- og konfliktrammen i politisk journalistikk får også mer direkte konsekvenser for budskapet som formidles. Den preger både formen på debatten og spørsmålene som stilles. Et tredje utviklingstrekk, som er nært beslektet med makt- og strategirammen, er konstruksjonen av konfliktstoff i mediebildet. Med dette mener jeg fiendtlighet både mellom politiske aktører og mellom politikere og pressen. Den utbredte oppfatningen at politikere «bare krangler» må delvis tilskrives de vilkårene for samtale som settes i mediene. Kort taletid, hyppige avbrytelser, stor grad av konfrontasjon og anmassende krav om et foretrukket svar legger opp til en aggressiv og fiendtlig samtaleform. Samtaleformen og spørsmålsformuleringen skaper et inntrykk av at politikere er latent disponert for å lyve eller unnvike spørsmål om de ikke presses av journalistene. Konfrontasjonen er blitt den politiske journalistikkens norm. 26

23 Politikerne skal konfronteres med sine tidligere beslutninger, konfronteres med konsekvensene av sine meninger og ikke minst konfronteres med hverandre. Konfliktstoff konstrueres også av medienes fokus. Journalistene fråtser i alt som kan minne om en personlig konflikt mellom politiske aktører. Dette til den grad at uenighet om politiske løsninger personifiseres og fremstilles som uenigheter og uvennskap mellom enkeltindivider. «Lars kan ikke samarbeide med Siv!» «Erna vender Siv ryggen!». Inndelingen jeg har gjort her kan virke både upresis og tilfeldig. Det er den til dels også. De forskjellige utviklingstrekkene er både sammenfallende og overlappende. Å trekke klare grenser mellom dem er verken mulig eller heldig. Hovedbudskapet burde imidlertid komme klart frem: At NRKs politiske journalistikk bidrar til å redusere valgkampen til reklamekampanje og maktkamp. Denne kritikken er som nevnt ikke særlig original. Særlig fra akademisk hold er dette en kritikk som «alle» er enig i og stiller seg bak. Unntaket synes å være journalistene selv og de som styrer og redigerer valgkampen i TV-ruta. Et problem har imidlertid vært at selv om «alle» er enig i hva som er galt, er det få som peker på de enkelte trekkene som til sammen utgjør den generelle utviklingen. 15 Her vil jeg forsøke å gjøre nettopp det ved å referere et utdrag av konkrete eksempler fra Velg!

24 JOURNALISMEN I den norske offentlige utredningen (NOU) Ytringsfrihed bør finde sted Forslag til ny Grunnlov 100 står det om medienes utvikling: Blant de mange trekk som karakteriserer den nye utvikling innenfor mediene, er journalistenes utvikling av en egen yrkesideologi ikke den minst interessante. Sannsynligvis er denne utvikling av journalistenes egenidentitet og profesjonsnormer et godt vern mot utilbørlig styring utenfra, enten det dreier seg om eiermakt eller kildemakt. Men det er også spørsmål som bør stilles i denne sammenheng. Det hevdes av noen at vi er i ferd med å få en ny «isme», «journalismen». 16 Journalismen er i denne sammenheng et forsøk på å beskrive en verdensoppfatning, et samfunnssyn og ikke minst en egen diskurs en egen måte å snakke om og forklare virkeligheten på som kjennetegner journalistene som yrkesgruppe. Denne ideologien ligger til grunn for journalistenes arbeid, hvordan de gransker verden og hvordan de forteller den. Som sitatet ovenfor presiserer, fins det positive konsekvenser av en slik yrkesideologi, men i all hovedsak har debatten om journalismen vært negativt ladet, 28

25 omringet av begreper som populisme, elitisme, tabloidisering og maktkamp. I følge journalismen, slik den portretteres av den svenske maktutrederen Olof Peterson, består samfunnet av tre grupper: makthaverne, vanlige mennesker og journalistene kilder, publikum og redaksjoner. 17 Journalistens oppgave er å granske makthaverne og gi stemme til stemmeløse, vanlige mennesker. Denne forståelsen av eget samfunnsmandat er populistisk i den forstand at den stiller journalisten på allmuens side mot makten som folkets «røst» og folkets «øyne og ører» og påberoper seg folkets forventninger for å rettferdiggjøre sine demagogiske forenklinger. Journalistenes krav om et svar representerer folkets krav om informasjon i et samfunn hvor «retten til informasjon har blitt den fremste menneskerettigheten». 18 Uten annet ideologisk grunnlag er det «folk flest» eller «seernes dom» som blir det viktigste normative grunnlaget for å bedømme kvaliteten på medienes arbeid. Journalismens populisme får også et mer direkte uttrykk. Folkets popularitetsdom er avgjørende for hva som kvalifiserer som «en god sak». Stadig mer tabloidiserte reportasjer, mer skrikende forsider og mer aggressive debattprogrammer representerer «hva folk vil ha». Spørsmålet er alltid: «Er det en nyhet?». Det vil si: «Vil folk lese/se på dette?». Denne formen for populisme kommer også til uttrykk i «seernes» eller «folkets» økte tilstedeværelse 29

26 i mediene. Nye medier og ny teknologi har gjort det mulig å presentere «folkets dom» i nær sagt alle sammenhenger. Stadig flere avstemninger, publisering av SMS, spørsmål fra seerne osv. forsterker inntrykket av mediene som målbærer av folkets mistillit til etablissementet. På den annen side kjennetegnes journalismen også av en særlig form for elitisme. Virkeligheten må avdekkes, fortolkes og forklares for allmuen, noe den ikke evner å gjøre selv. Dette gjelder ikke bare i tilfeller hvor kildene av praktiske årsaker er utilgjengelige for folk flest, men også der informasjonen og budskapet er tilsynelatende tilgjengelig, som i tilfellet politikken. «Det värsta som kan hända, enligt journalismens ideologi», hevder professor i statsvitenskap Olof Peterson, «är att makthavarna lämnas ensamma med det oskyldiga folket. Politikerna får därför inta tala direkt och oförmedlat med medborgarna. Här måste journalisten gripa in, förmedla, tolka och omtolka». 19 Denne elitistiske holdningen stammer ikke bare fra en anerkjennelse av at seleksjon, redigering og presentasjon nødvendigvis vil prege budskapet, men også fra en påstand om at det bør det. Virkeligheten det sannere bildet av samfunnet er skjult for samfunnets medlemmer. Den må avsløres, fortolkes og fortelles. 20 Den journalistiske inngangen til en dypere forståelse av samfunnets mekanismer er «vinklingen». Vinklingen som «avdekker» og «avslører» maktens 30

27 overtramp. Gjennom sin kritiske vinkling er journalisten i stand til å presentere medborgerne for en mer egentlig betydning, en mer egentlig mening. Når man setter seg fore å gjengi virkeligheten finnes det få kriterier, men mange konvensjoner. Unntakstilstand, strid, avsløring av bakenforliggende årsaker, taktiske konsekvenser osv. de vanligste vinklingene er journalismens konvensjonelle virkelighetsfremstilling. Konvensjonen er da en slags «mistankens hermeneutikk». Det forutsettes at det i de fleste saksforhold er noe snusk, et bakenforliggende maktbegjær eller korrupte motiver. «Man søker inntil man finner noe som kan fortolkes i denne retning. Eller, finner man tendenser til konflikt (og hvor finnes ikke slike tendenser?), fremstilles disse tendenser som det essensielle ved saksforholdet». 21 Denne måten å fortolke og beskrive verden på har sine opplagte svakheter. Som arbeidsmetode forteller denne typen journalistikk svært lite om hva som blir regnet som relevant, og hvilke kriterier det vurderes etter. En vanlig kritikk er at mange kommentatorer og politiske journalister opplagt ikke er politisk nøytrale, selv om de hardnakket postulerer sin profesjonelle objektivitet. Særlig har det blitt hevdet at flesteparten av de politiske kommentatorene og journalistene sympatiserer med venstresiden i politikken, og at dette fører til en skjev dekning til de rød-grønne partienes fordel. Empiriske 31

28 undersøkelser støtter til dels opp om denne kritikken. 22 Anna Rognmo har i masteroppgaven Spørsmålets retorikk gjennomgått spørsmålene i debatter og utspørringer på NRK og TV2 i forbindelse med valgkampen Hennes konklusjon er at begge kanalene har en mer kritisk innstilling til de borgerlige partiene enn til de rød-grønne. Dette innebærer hovedsakelig at de borgerlige partiene får flere kritiske og negativt formulerte spørsmål. Analysen viser også at partiene på ytterkantene av den politiske aksen SV og FrP stilles mer pågående spørsmål enn de øvrige partiene. Uansett hvilke resultater man velger å fokusere på, viser Rognmos analyse at mediene ikke lykkes i å behandle partiene likt eller gjennomføre utspørringer på like vilkår. En annen kritikk har vært at kommersielle hensyn blir styrende for journalistikken. Journalistenes holdninger og motiver til stoffet trenger ikke være preget av støtte til et gitt parti for å influere virkelighetsfremstillingen. Avideologiseringen eller snarere reideologiseringen av pressen de siste tiårene har banet vei for en mer samstemt maktkritikk. Uten annen eksplisitt ideologisk basis legges rent journalistiske kriterier til grunn for hva som er relevant, aktuelt eller viktig. Faren ved dette er, i følge Francis Sejersted, at «det utvikles et eget fortolkningsparadigme med felles standarder for hva som skal bringes frem for offentligheten og for hvordan det skal 32

29 bringes frem». 24 Om stoffet oppfyller kriteriene til en «god sak» om det rommer en konflikt, om det har preg av hemmelighold, om det kan fremstå som eksklusivt for dette mediet osv. er dette tilstrekkelig for at stoffet blir betraktet som samfunnsrelevant. Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap og leder for maktutredningen, presiserer: Selvoppfatningen kan ofte være klar: «å sette en selvstendig vilje igjennom». Men denne viljen kan følge faste kanaler både ideologisk og kommersielt, og i forhold til publikum kan den være mer vilkårlig og ugjennomsiktig enn den gang det politiske flagget var synlig. 25 Overgangen fra politikkens ideologi til journalismens ideologi har blitt beskrevet som en overgang «fra partipresse til seddelpresse», 26 fra politiske til kommersielle interesser. Dette kan synes som en plausibel forklaring på opphavet til den samstemte yrkesideologien i en tid hvor mediene er stadig mer avhengige av salgstallene. Men den ledende forestillingen om hva som er «god journalistikk» blir normen også for de som er skjermet for kommersielle hensyn. NRK hvor «verken politiske eller økonomiske interesser skal styre programvirksomheten» har kastet seg med i «kampen om seerne» på lik linje med andre, kommersielle aktører. Når NRKs nyhetsavdeling i dialog med Kringkastningsrådet kunne konkludere med at deres dekning av stortingsvalget i

30 var fortreffelig, var det først og fremst på grunnlag av kanalens høye seertall NRK «vant» kampen om valgkampen. 27 Hensynet til seertallet synes også å få direkte innvirkning på utformingen av programmene. NRKs folkemøter, som Kristin Clemet har kalt «underholdningsprogrammer med mulighet for å snakke litt politikk», 28 har hatt en tydelig populistisk profil. «Brød og sirkus»-temaet fra tidligere valgkamper, med Let me entertain you! som introduksjonsmusikk, er et godt eksempel på at valgkampdekningen kanskje først og fremst skal være underholdende. Nå har den massive kritikken etter kommunevalget 2007 kanskje hatt noe påvirkning. Navnet er endret og det er mindre av hva programbeskrivelsen kalte «levende musikk og satire», men bortsett fra dette er programformatet stort sett det samme. Det er også tydelig at underholdningshensyn ligger til grunn for redaksjonelle valg og konkrete episoder i Velg! 09. Eksempelvis ble skoledebatten marginalisert gjennom nesten hele valgkampen i 2009, selv om velgerne, i følge NRKs egne undersøkelser, anså skole som den viktigste saken. 29 Partier på begge sider av den politiske aksen anså også skole og utdanning som sine viktigste budskap. På tross av dette regnes skole altså ikke som et hett tema av mediene, og ble, med unntak av en 25 minutters debatt, knapt viet noe tid i Velg! 09. For øvrig var det 0 % 34

31 av de spurte i undersøkelsen som mente «regjeringsspørsmålet» var viktigst. Dette temaet fikk veldig mye oppmerksomhet i Velg! 09. Det populistiske jaget etter godt TV får også utslag i enkelte episoder. Når journalistene bidrar med en ferdig utformet skriftlig kontrakt om fremtidig politisk samarbeid, er det vanskelig å tro at de ikke har et motiv med dette. Motivet er kanskje ikke politisk mer trolig er det å skaffe en god sak, skape debatt eller tvinge frem den garantien de mener velgerne fortjener men det er opplagt at motivet er mer enn å formidle politikernes budskap. I hvilken grad virkeligheten er avdekket, og til hvilken grad den skapt, er det forholdsvis enkelt å avgjøre. Et annet eksempel finner vi i NRKs virkelighetsbeskrivelse av de ikke-sosialistiske partienes forhold seg i mellom. Spørsmålet om de forskjellige regjeringsalternativene ble av Velg09! tidlig omdøpt til «kaoset på borgerlig side». Lignende ble den politiske uenigheten i regjeringen om Lofoten/Vesterålen-saken omtalt som «bikkjeslagsmålet om Lofoten og Vesterålen». Man kan hevde at slike negative beskrivelser røper en venstrevridd journalist, men enda tydeligere er de et uttrykk for den virkelighetsfremstillingen jeg har forsøkt å beskrive her: at det som er interessant først og fremst er unntakstilstand og strid, og at dette er interessant fordi det er «spennende» og «underholdende» for seerne. Politisk redaktør 35

32 i NRK Kyrre Nakkim er også helt klar på dette feltet. Det konfliktorienterte språket er et uttrykk for det journalistiske verdenssyn, hvor saken først og fremst er konflikt: «Journalistspråket understøtter det journalistiske valget ved å framheve konflikt og enkeltpersoners egenskaper. Dette kan lett fordekke den egentlige enigheten som handler om politisk uenighet (sic) i sak». 30 Journalisme i Norge i dag. I en undersøkelse gjennomført av medieforsker Jan Fredrik Hovden ved Høgskolen i Volda i 2007, svarer over 80 % av de spurte journalistene at det «ikke fremmer demokratiet å la politikere slippe uavbrutt til orde». Mediekommentator i Klassekampen, Paul Bjerke ( ), utdyper Hovdens analyse: Norske journalister oppfatter det som dårlig journalistikk å la politikere selv få velge hva de mener er viktig og riktig å få sagt. Politikken må formidles av journalister, som da åpenbart mener å besitte en spesiell evne til å få fram hva politikere «egentlig» mener, slik vi ofte får NRK-journalistenes analyse av hva en politiker har sagt straks politikeren er gått av lufta. At det er ansett som dårlig journalistikk å la politikere formidle sitt budskap uavbrutt, gjenspeiles også i regien av de politiske programmene. Et halvt minutt er lang sammenhengende taletid for en politiker i Norge. Sluttappellen på NRK er tilmålt to minutter. Vel og merke tildeles hver partileder i Velg09! 36

33 25 minutter i en ensom utspørring den lengste oppmerksomheten den enkelte kandidaten vies av mediene men denne er sterkt preget av to journalister som stiller i gjennomsnitt ett spørsmål eller kommer med en kommentar i minuttet, og av politiske kommentatorer som rammer inn budskapet med sine refleksjoner og vurderinger. Den lave taletiden i norske medier uttrykker en forståelse av pressen som et sårt tiltrengt filter mot politisk spinn og villedende demagogi. Hovedtanken er at pressen har og bør ha kontroll over den politiske kommunikasjonen, for å verne velgerne mot villedende, forførende og maktbegjærende politikere. Etter stortingsvalget i 2001 sa Elin Sørsdahl, da leder av politisk avdeling i TV2: «Ja, vi styrer valgkampen. Vi styrer hvem som får slippe til og hvilke temaer som skal tas opp. Og hva så? Hvem skal ellers bestemme? Politikerne eller medierådgiverne?». Arne Strand, politisk redaktør i Dagsavisen og kommentator for NRK, vurderer også sin rolle tydelig: «Når politikerne villeder, er det kommentatorens jobb å veilede». På svar til Mandag Morgens rundspørring om forholdet mellom politikk og presse, sier Kyrre Nakkim, politisk redaktør i NRK, at han er overrasket over at partiene ikke er mer fiendtlige til kommentatorene. «Vi er jo i direkte konkurranse med partiapparatet. De vil formidle sitt politiske budskap ufiltrert, mens vi filtrerer. Så det er klart vi forstyrrer det bildet de vil 37

34 ha ut». 31 Satt på spissen tyder dette på både skeptisisme og kynisme overfor politikere, og en elitistisk holdning overfor velgerne som ikke anses som kompetente til å vurdere budskap selv. For at demokratiet skal utøves riktig, er det journalister og ikke politikere som bør stå som avsender av den politiske informasjonen medborgerne serveres gjennom TV-skjermen. Det er all grunn til å diskutere hvilket faglig eller etisk grunnlag kommentatorene har for å fylle en slik rolle. Velg! 09 har flere forskjellige kommentatorroller. Dette er noen ganger profilerte fagfolk fra universitets- og forskermiljøene, men disse inngår ikke i selve kommentatorscenene. Disse er forbeholdt «ekspertkommentatorene» det vil si journalister og «velgerpanelet» vanlige folk som har deltatt i perifere realityprogrammer eller lignende. Ikke på ett tidspunkt begrunnes eller diskuteres kommentatorenes rolle eller kompetanse. Historisk perspektiv Yrkesideologien som ligger til grunn for journalistikkens selvforståelse, er en forholdsvis ny oppfinnelse. Historisk sett oppstår politisk journalistikk i fjernsynet, slik vi kjenner den i dag, for cirka 40 år siden. Fra 1930-tallet benyttet NRK utenrikskorrespondenter som rapporterte om blant annet politiske hendelser i andre land, men norsk politikk og politisk debatt skulle helst bare refereres i mediene. 38

35 Inntil 1970-tallet var det politikerne selv som ledet spørrerundene mot hverandre, og det var ansett som utenfor journalistikkens domene å kommentere eller granske politikken direkte. NRK ble betraktet som en kanal for partiene og politikerne ut til velgerne. En nødvendig plattform hvor den politikerstyrte debatten kunne gjennomføres. Politikerne selv styrte spørsmål og replikker; journalistens rolle var kun å holde styr på stoppeklokken. Kings Bay-saken i 1963, og det påfølgende stortingsvalget i 1965, som brakte en borgerlig koalisjonsregjering under ledelse av Per Borten (Sp) til makten, representerer en milepæl i journalistikken. Skjerpede motsetninger i politikken, kombinert med en ny stilling for den tradisjonelt så regjeringstro A-pressen, førte til at journalister som tidligere hadde formidlet, nå fikk en «angripende» rolle. I tillegg var det gamle pressemonopolet på hell. Endrede økonomiske vilkår, internasjonal innflytelse og ikke minst en profesjonalisering av journalistyrket gjennom mer rettet utdanning førte til store omveltninger for pressen. 32 Selv om NRK ikke var direkte berørt av mange av endringene i pressens vilkår, fulgte de fort opp med endringer i det redaksjonelle innholdet. En historisk rolle spiller NRK-journalistene Krogh og Aanerud, som under Borten-krisen i 1971, i mangel på politikere å intervjue, tar seg friheten i å spekulere i, eller snarere forklare, de mulige utfallene av hendelsene. 33 Den politiske 39

36 kommentatorvirksomheten var født. I dag fremstår denne scenen svært troskyldig, men i 1971 var dette en stor overgang. Den nye journalistledede stilen som oppstod på og 70-tallet, var regnet som mer interessant og fengende for velgerne. Dette fikk stor påvirkning på valgkampen, og fra 1971 er det akseptert at NRK tar over styringen av valgkampsendingene. Forandringene vakte store, hovedsakelig positive reaksjoner. Som Arbeiderbladet ( ) uttykte det: «hensikten må først og fremst være å stimulere interessen for valget og bidra til å gi velgerne den informasjonen de gjerne vil ha. Erfaringen viser at det er de journalistisk pregede programoppleggene som fanger størst interesse». Journalistenes inntog i den politiske kommunikasjonen var altså en velkommen forandring, og deres innflytelse økte fort. Innen midten av 1980-tallet hadde en mye mer aggressiv yrkesideologi fått feste i NRK og norske medier for øvrig. I trykkepressen ledet VG og Dagbladet an en utvikling mot mer spillorienterte kommentatorer, flere meningsmålinger og innføring av terningkast for å bedømme politikernes opptreden. I TV blir intervjuprogrammer med aggressive journalister mer populært, og fra 1991 er utspørringene det dominerende formatet. Nå skulle man «grille valgflesket!». Programmene ble mer show-betonte og aggressive, med krav om at politikerne skulle kunne svare «Ja eller 40

37 Nei!». Den nye konkurransen på TV-markedet, i form av den nystartede kanalen TV2, skapte også ny kamp om seerne. Nå gjaldt det ikke bare å stille politikerne til veggs, man måtte også konkurrere om seertallet mens man gjorde det. Den aggressive kritiske TVjournalistikken hadde kommet for å bli, og den befestet sin posisjon i norsk politisk debatt i løpet av 1990-tallet og begynnelsen av det 21. århundret. Samtidig oppstår det også et annet format som politikerne opptrer i. Talkshow og underholdningsprogram har i dag blitt naturlige møteplasser for politikere og velgere. Her viker kritiske spørsmål til side for mer intime betroelser om familieliv, hobbyer, personlig engasjement osv. «Intimisering av politikken», som mange mener er det kanskje fremste kjennetegnet på vår tids politiske retorikk, er tydeligst i dette formatet. I dag virker det svært lenge siden politikerne hadde sekundanter og journalistene hadde stoppeklokker. Nå er det hovedsakelig journalistene som har kontroll over valgkampens arenaer, og den moderne journalistikken er svært bevisst sin rolle innen den politiske retorikken. Den journalistiske ideologien som har vunnet hevd siden og 70-tallet, fremstiller det som selvsagt at det er journalistene som er best egnet til å sortere og fremstille relevant informasjon for medborgerne. Andre samfunnsaktører har blitt stilt på sidelinjen, og journalistene dominerer både intervju-, debatt- og kommentatorsituasjonene. 41

38 I Velg09! er det tydelig at det er journalistene og TV-kanalen som har kontroll over situasjonen. Samtidig finner man mange paralleller til tidligere programkonsepter. Valgkampssendingene er både tilbakeskuende med sjangere og innslag som etter hvert begynner å bli tradisjonsbundne og fremtidsrettet med stor tro på nye medier og gjerne med nyskapende innslag. Utgangspunktet for programmet er «studio», hvor programleder befinner seg. Det er i studio programmene innledes og avsluttes, og hvor debatter og reportasjer introduseres. I studio gjennomføres også programlederutspørringene, «duellene», de fleste debattene med et mindre antall politikere og alle kommentatorscenene. Dette studiosettet er ganske nøytralt utformet. I debattsituasjoner står debattantene på hver sin side av hverandre bak lave skrivebord med programlederen i midten. Debattantene står tilstrekkelig fra hverandre til at det er naturlig å rette kamera mot hver enkelt debattant når denne snakker. Når kameravinkelen fanger hele scenen, er dette stort sett med programlederen i midten. Også utspørringene har dette oppsettet. Partilederen står i den ene enden av studio og de to utspørrerne i den andre. Begge to bak hvert sitt skrivebord. Dette sceneoppsettet skaper et inntrykk av seriøsitet og formalitet. De eneste scenene som er tydelig avslappet og uformelle, er kommentatorscenene, hvor kommentatorene enten «ekspertkommentatorer» eller 42

39 «velgerpanelet» sitter i en sofagruppe og prater. Denne delen av programmene bærer mer preg av å være en uformell prat mellom venner. I tillegg til studioopptakene er det også en rekke innslag fra utenfor studio i Velg! 09. Mange av debattene er lagt til lokasjoner som skal speile debattens tema. Innvandringsdebatten foregår i en moské, debatten om kriminalpolitikk foregår i et fengsel, helsedebatten på et sykehus, skoledebatten på en skole osv. Alle debattene utenfor studio har også publikum til stede i salen. I likhet med lokalet speiler publikummet debattens tema. I debatten på sykehuset er det mange personer i arbeidstøy til stede, i fengselet er det tydelig at det er både innsatte og ansatte blant publikum, på skolen er det flere elever og lærere, og i moskeen er det flere personer med en tydelig muslimsk tilhørlighet. Dette gir et inntrykk av at debattene er plassert «der det skjer», og at valgkampen oppsøker folket. Også partilederdebattene eller «folkemøtene» som de gjerne kalles gir dette inntrykket. Her er lokalene fulle av engasjerte tilhørere. Andre innslag og reportasjer er tydeligere satt i sammenheng med det som skjer i studio. Dette er gjerne korte reportasjer som skal gi seerne bakgrunnsinformasjon eller innlede tema for de etterfølgende debattene. Det mest markante innslaget av denne typen er Petter Schjervens introduksjon av partiene 43

40 før partilederutspørringene. Dette er humoristiske innslag som skal identifisere det «typiske» for hvert enkelt parti. Schjerven gir en kort introduksjon til det enkelte partis historie, og fremhever stereotypiske forestillinger om partiet i dag. Andre reportasjer følger formelen for nyhetsreportasje, og fungerer som innledninger eller innskudd til debattene i studio. Dette er, svært generelt beskrevet, programkonseptet i Velg! 09. Selv om mange av disse innslagene har vært med lenge, som folkemøtene, duellene og partilederdebattene, skiller programmene seg radikalt fra årenes stoppeklokkedebatter. Ettersom media har tatt over styringen av valgkampen, har de politiske programmene og den politiske debatten begynt å ligne mer og mer på andre typer TV-programmer, som nyhetssendinger og underholdningsprogram. Utviklingen er grundig beskrevet, og kritisert, fra mange forskjellige hold, som intimisering, medialisering, tabloidisering osv. For å finne vei i denne kritikken velger jeg her å fokusere på noen av konsekvensene ved journalistikkens dominans over politikken: Kommentatorenes stadig lengre taletid og politikernes stadig kortere taletid. Lengre taletid til kommentatorene: Dette er saken! I en kronikk i Samtiden i etterkant av kommunevalget 2007, stilte den tverrpolitiske duoen Audun Lysbakken (SV) og Torbjørn 44

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer