Videregående. Samfunnsfag, Geografi, Politikk. Det sivile Afghanistan. Prod.år 2011 SYNOPSIS

Transkript

1 Tittel FINDING ALI For Fag Politikk Tema Regissør Videregående Samfunnsfag, Geografi, Det sivile Afghanistan Pål Hollender Prod.år 2011 Spilletid Prod.land 84 minutter SVERIGE SYNOPSIS For ti år siden ble Pål Hollender ønsket varmt velkommen av afghanere. På sin andre reise i 2010 opplevde han avstandstakning og redsel som kulminerte i et voldsomt attentat. Gjennom sin leting etter Ali støter han på individer som uttrykker mistro og aggresjon mot USA og NATO. De var lovet fred og utvikling, men har i stedet fått oppleve Krigen mot Terror. Finding Ali er Pål Hollenders nye film om Afghanistan der hans selvpålagte oppdrag er å finne igjen Ali. Ali var ni år da Pål Hollender traff ham på sin først reise til Afghanistan. Den lille intelligente gutten arbeidet i sin fars butikk på et gatemarked i Kabul. Ali pratet ganske godt engelsk og likte godt å guide den nysgjerrige og politisk interesserte svensken rundt. Slik ble Pål Hollender og Ali Sajjad venner. - Han är förstås en ung man idag. Men jag vet inget om vilket sorts liv han lever. Det är många unga afghaner som har fastnat i heroinmissbruk eller drabbats av kriget. Redan när han var nio år hade hans hem träffats av missiler vid tre olika tillfällen. Min dröm är förstås att hitta honom bland studenterna på universitetet i Kabul. Men jag vet ju inte i vilken del av landet han befinner sig i, sier Pål Hollender.

2 Pål Hollender tar oss med rundt i landet og formidler av sin kunnskap, sine erfaringer og funn om den rådende situasjonen i Afghanistan. Vakre landskap og solnedganger blandes med støvete og røffe gatebilder i et såret land som lengter etter ro, fred og utvikling. Den eneste kvinnen som uttaler seg i filmen, ser seg urolig rundt før hun meget kortfattet forteller om seg selv og sine framtidsutsikter, så skynder hun seg videre. Dette er en viktig film som ikke fokuserer på soldatene og krigen, men på menneskene som må leve med konsekvensene av den. FAKTA AFGHANISTAN Afghanistan er et fattig land i Sentral-Asia som har vært preget av hard krigføring de siste tre tiår. Mesteparten av Afghanistan består av ulendt fjellterreng, med dype daler og høye fjell med topper på oppimot 7000 meter over havet. I nordområdene finnes lavereliggende slettelandskap med fruktbart jordsmonn, hvor det drives utstrakt landbruk. I de sørlige delene av landet finnes tørre, ørkenaktige lavlandsområder i grensetraktene mot Iran og Pakistan. En rekke store elver renner gjennom landet på sin vei mot Sentral-Asia, deriblant Amu-Darja og Helmand. Afghanistan har et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Landet sliter med tørke og jorderosjon, og mangel på rent drikkevann er et konstant problem for befolkningen. Flere tiår med krigføring uten en fungerende sentralmakt har bidratt til å ødelegge store landområder, som er minebelagt eller ubrukelige på grunn av tungmetallforurensning. De allerede sparsomme skogområdene har blitt enda tynnere de siste årene på grunn av ukontrollert hogst. HISTORIE Afghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet og eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet mellom sentral-, vest- og sør- Asia. Gjennom flere århundrer har mengder av folkeslag vandret gjennom regionen og har lagt igjen deler av sin kultur i landskapet. I moderne tid har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert i Iran og de omkringliggende landene. Selvom det har vært scene for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet til en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil I det 19.århundre lå Afghanistan mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne jernemiren Abdur Rahman Khan se tilbake på 20 år ved makten. Grensene i nord til Russland, og i vest til det østlige Storbritannia-styrte Pakistan og India, ble til etter store konflikter. Islam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan kunne ikke en så formidabel kriger som Djengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt Sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av Shia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer. Etter andre verdenskrig falt landet inn under Sovjetunionens interessesfære i Sentral-Asia, men uten å bli innlemmet i unionen. I 1978 begikk det afghanske kommunistpartiet statskupp med sovjetisk hjelp, men allerede året etter ble kommunistene styrtet igjen. Sovjetunionen reagerte med å invadere landet, en

3 okkupasjon som varte i ti år. Da russerne hadde trukket seg ut etterlot de seg et ødelagt land uten statsstrukturer, hvor den fundamentalistiske islamske bevegelsen Taliban etter hvert kom til makten. SAMFUNN OG NYERE POLITIKK Taliban ble styrtet da USA invaderte Afghanistan i Siden den gang har afghansk politikk vært preget av okkupasjonsmaktens forsøk på å bygge opp en fungerende sentralmakt. Dette har fungert svært dårlig, ettersom opprørsstyrker med tette bånd til Taliban har fortsatt kampen, særlig i de ulendte fjellområdene lengst sør i landet. Opprørere med base i nabolandene har også deltatt aktivt i kampen for å få ut okkupantene. Store deler av befolkningen anerkjenner ikke regjeringen som er innsatt av okkupantene, og opprørerne har fått stadig større støtte i den krigstrette og utarmede befolkningen. Store deler av det afghanske samfunnet er satt fullstendig ut av drift etter mange tiår med krig. Befolkningen mangler utdannelse, korrupsjonen preger alle offentlige instanser og det finnes ikke noe fungerende helsevesen eller rettssystem. Uansett hva som skjer i forhold til okkupasjonsstyrkene står Afghanistan foran enorme utfordringer når landet skal forsøke å bygge opp en stat helt fra grunnen av. ØKONOMI OG HANDEL Afghanistan har relativt store naturressurser, blant annet i form av mineraler som kull, kobber og jernmalm. Det finnes også en del olje og naturgass. Disse ressursene har stort sett ikke blitt utnyttet på grunn av urolighetene i landet, og fordi Afghanistan mangler skikkelige veier og andre transportmuligheter. Det finnes heller ikke noe privat næringsliv som kan investere og skape vekst i økonomien, ettersom størstedelen av befolkningen livnærer seg gjennom byttehandel og transaksjoner i den svarte delen av økonomien. Den viktigste verdiskapningen i landet foregår innenfor landbruket, hvor det dyrkes en del forskjellige avlinger. En betydelig del av økonomien domineres dessuten av opiumsdyrkere, som har fått fritt spillerom i det kaotiske landet. Afghanistan er i dag blant verdens største narkotikaprodusenter, og en fattig bonde tjener mange ganger mer på å dyrke opiumsvalmuer enn andre avlinger. LIKESTILLING Situasjonen for kvinner i Afghanistan er den vanskeligste i verden, etter Niger, i følge Gender Development Index. Mødredødeligheten er fortsatt svært høy. Til tross for 30 år med krig er det flere menn enn kvinner i landet. Vold mot kvinner er utbredt og det er også en del tilfeller av selvskading og selvmord. Kvinnedeltakelsen i privat og offentlig sektor er lav. I Parlamentet er det i imidlertid opp mot 30 prosent kvinnelige representanter som følge av lovregulering, men det er bare én kvinnelig statsråd blant de 25 regjeringsmedlemmene. Det vil ta tid å styrke kvinners stilling i landet. For å øke kunnskapen om kvinners situasjon utarbeidet Kvinneministeriet, i samarbeid med UNIFEM, publikasjonen Women and Men in Afghanistan. Baseline statistics on Gender. UNIFEM bidro også til ferdigstillelse av den nasjonale handlingsplanen for kvinner for perioden UNIFEM har også arbeidet for å bedre kvinners kjennskap til lovverket, lette adgangen til rettshjelp, samt styrke deres politiske deltakelse. Norge har støttet UNIFEMs fond mot vold mot kvinner (EWAW) samt arbeidet relatert til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinners deltagelse i fredsprosesser. Det har også blitt arbeidet med å øke andelen jenter i skolen, særlig gjennom utdanningsprogrammet EQUIP. I deler av landet har angrep på skoler vært et stort problem, særlig jenteskoler. I 2008 startet myndighetene, med bistand fra EQUIP, et arbeid for å gjenåpne ødelagte skoler. I tillegg har Norge finansiert murer rundt jenteskolene i Faryab og gitt tilskudd for å øke antall kvinnelige lærere. Gjennom Care International har Norge støttet et prosjekt som hjelper minst 5000 enker i Kabul ved å etablere en organisasjon som kan ivareta deres rettigheter og behov.

4 MEDIER Det finnes mengder av medier i Afghanistan og aviser, TV, Radio og Internett er voksende. Mediene har blitt kontrollert kraftig av forskjellige styreset, blant dem Taliban, men har også hatt ytringsfrihet ved andre anledninger. Etter at Taliban ble styrtet i 2001 ble presserestriksjonene gradvis færre og de private medieselskapene fikk gode vilkår. Men pressefriheten er truet av den pågående krigen i Afghanistan med kidnapping av journalister samt mengder av drapstrusler. Ytringsfrihet for pressen er nedsatt i grunnloven fra 2004, men å produsere materiell som går i mot Islams prinsipper eller ærekrenkelse av enkeltpersoner er ulovlig. Reportere uten Grenser rangerte i 2008 Afghanistan på 153.plass av 173 på listen over arbeidsmiljø for medier. 1. Plass var best. OPPGAVER 1 Etter å ha sett Finding Ali; Hvordan tror du det blir å leve i Afghanistan etter tilbaketrekkingen? 2 Hva var bakgrunnen for at USA gikk inn i Afghanistan og hvorfor er motstanden mot de internasjonale styrkene så stor i dag? 3 Tror du Nato og USAs invasjon har gjort Afghanistan til et bedre eller dårligere land for de sivile og hvorfor? 4 Krigen mot Taliban har ført til et mer åpent land, og Taliban er tydelig svekket, men landet er fremdeles i krig. Taliban har tradisjonelt brukt religion for å kontrollere mennesker og media i Afghanistan. Hvordan tror du utviklingen av Talibans posisjon vil bli spesielt i etterkant av Osama Bin Ladens dødsfall, og hvorfor? 5 Taliban har kontroll over store områder i Afghanistan og vil naturlig nok ta kontroll over enda større områder når tilbaketrekkingen setter inn med full kraft. Er det riktig av Nato og USA å trekke seg ut når situsjonen er så vanskelig i landet? Synes du de svikter nasjonen eller tror du Afghanistan er modent for å klare seg på egenhånd med regjeringen som alle bidragsyterne i landet har vært med på å opprette? Drøft de forskjellige løsningene og se om det finnes positive og negative sider ved uttrekkingen. 6 Afghanistan, og i første omgang Kabul, har vært et kulturelt sentrum i regionen i flere perioder. Tror du Afghanistan har muligheten til å bygges opp til den kulturelle nasjonen de en gang var? Hvordan kan Afghanere være med på å bygge opp sitt eget samfunn? 7 I Finding Ali møter vi en rekke mennesker som klandrer USA for den livssituasjonen de er i og de voldsomme indre problemene landet sliter med. Synes du det er riktig å klandre USA når man kjenner til Talibans angrep på både sivile og motstandsstyrkene? 8 I Afghanistan og Kabul er det dagligdags å oppleve terror og bombeangrep. Hvordan tror du det er å vokse opp i et samfunn der dette er dagligdags? Hvordan kan ungdommene i landet komme seg gjennom de store problemene nasjonen står i? 9 Les Film fra Sørs eget intervju med den afghanske aktivisten Malalai Joya på Eksklusivt intervju: Aktivisten Malalai Joya om dagens Afghanistan.

5 Mediekunnskap Hva tror du regissøren ønsker å formidle med denne filmen? Hva er budskapet hans? Hvilke fortellerteknikker bruker regissøren for å få fram sitt budskap? Hvilke andre virkemidler kunne regissøren brukt for å få fram sitt budskap? Begrunn valget ditt. Regissøren Pål Hollender tar mange sjanser i innspillingen av filmen og det får fatale konsekvenser selv om det ender godt. Hvordan tror du det er å jobbe i mediabransjen og spesielt med undersøkende journalistikk i Afghanistan? Hvordan ser menneskene i filmen framtiden i Afghanistan? I filmen møter vi en kvinne som tydelig er redd og haster forbi spørsmålene fra regissør Pål Hollender. Hvorfor tror du kvinnen er redd og hva forteller dette om kvinners sikkerhet i Afghanistan? Hvilken plass har kvinnene hatt i Afghanistan etter Talibans fall og hvordan tror du framtiden blir for kvinner i Afghanistan i tiden som kommer? Bakgrunnsmateriell hentet fra bl.a.: Globalis Norad IMDB