Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati. Martin Eide (red.) AKADEMISK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati. Martin Eide (red.) AKADEMISK"

Transkript

1 Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati Martin Eide (red.) AKADEMISK

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2001 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2001 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt. Papir: 90 g Bulky Partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2001 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 INNHOLD FORORD... 9 I. INTRODUKSJON Kapittel 1 Martin Eide JOURNALISTISK MAKT. ET OPPSLAG II. MAKTENS GRUNNLAG Kapittel 2 Odd Raaum SE OPP FOR ETTERLIGNINGER... Journalistikk som merkevare 59 Kapittel 3 Jan Fredrik Hovden ETTER ALLE JOURNALISTIKKENS REGLAR... Skisse til ein studie av det norske journalistiske feltet 86.5 M

4 Til dagsorden! Kapittel 4 Karl Knapskog JOURNALISTIKK OG DELIBERATIVT DEMOKRATI Kapittel 5 Tore Slaatta JOURNALISTIKKENS MAKT I DEN GLOBALE TIDSALDER III. MAKTENS FORMER OG MEKANISMER Kapittel 6 Anders Johansen ENKELTPERSONER OG KOLLEKTIVPERSONER Journalistikk som bidrag til politisk kultur Kapittel 7 Rune Ottosen JOURNALISTENES KONFLIKTFYLTE LOJALITET Et historisk perspektiv på krigsdekning i norske medier Kapittel 8 Knut Helland TV-NYHETENES EKSPONERINGSMAKT Fra nyhetskriterier til eksponeringskriterier Kapittel 9 Ragnhild Mølster DOKUMENTARMAKT PÅ NYE VEIER M

5 Innhold Kapittel 10 Sigurd Allern KILDENE OG MEDIEMAKTEN Kapittel 11 Øyvind Ihlen MILJØMAKT OG JOURNALISTIKK Retorikk og regi Kapittel 12 Elisabeth Eide MANNSBASTIONER MED IBOENDE TREGHET Medier, kjønn og makt Kapittel 13 Terje Rasmussen PRESS OG NETTPRESSE Et blikk på nettjournalistikkens mangfoldighet LITTERATUR BIDRAGSYTERNE REGISTER M

6 FORORD Dette er en bok om journalistikk, makt og demokrati. Når den har fått tittelen Til dagsorden! er det fordi den utforsker journalistikkens grunnleggende premissmakt ikke bare for den offentlige samfunnsdebatten, men også for godtfolks hverdagsliv og for aktører på ulike samfunnsområder. Georg Johannesen har gjort det til noe av en retorisk dyd i enhver diskusjon å angripe ordstyreren. Denne boken er ute i et tilsvarende ærend når den stiller spørsmål ved de journalistisk anrettede premissene som ligger til grunn for samfunns- og hverdagsliv. Til dagsorden! er altså en bok om journalistikk, makt og demokrati mer enn den er en bok om medier, makt og demokrati. Dette er et grep som innebærer en avgrensning i forhold til en behandling av medienes politiske økonomi på den ene siden, og til en sosialpsykologiske perspektiver på mediepåvirkning på den annen side. Det er journalistikken den journalistiske praksis i et makt- og demokratiperspektiv som tematiseres. Dette skjer i tre seksjoner: Først et oppslag om journalistikkens makt, dernest en seksjon om maktens grunnlag, og til sist en samling av refleksjoner omkring maktens former og mekanismer. Tretten forfattere bidrar. Vi har vært tretten til ords. Takk til bidragsyterne og takk til forlagsredaktør Helge Vold for engasjert oppfølging. Bergen 25. juni 2001 Martin Eide.9 M

7 I. INTRODUKSJON

8 Kapittel 1 Martin Eide JOURNALISTISK MAKT. ET OPPSLAG Det ble felt tårer i blitzregn. En politisk karrière fikk en knekk. Det var en skandale. Alle medier var i febrilsk aktivitet. Det var i februar år 2001 at en politisk sex-skandale satte norsk medievirkelighet på hodet. Fremskrittsparti-kronprins Terje Søviknes forlot rikspolitikken, etter å ha stått frem i mediene og erkjent at han hadde hatt sex med en 16 år gammel jente på landsmøtet i ungdomspartiet året før. Med Søviknes-saken hadde vi definitivt fått en politisk sex-skandale på norsk. Referansene var hyppige til historien om da den amerikanske presidenten ble tatt med buksene nede i Clinton-Lewinsky-saken. Den norske skandalen satte, som den amerikanske, politikk og moral på dagsordenen. Og i begge tilfeller var det da ikke bare, og ikke engang først og fremst, seksualmoral det sto om. Det dreide seg like mye om karakter og dømmekraft, om maktmisbruk, sannhet, løgn og hykleri. Det hadde med journalistikk og makt å gjøre på en måte som utsier noe tidsriktig om journalistikkens og mediesamfunnets tilstand. Skandalen kan leses som et uttrykk for en moderne avsløringskultur og en intimisert offentlighet. En mediert skandale er et prisme for journalistisk makt i høymoderne mediesamfunn. Den viser hvordan journalistikk og makt er sammenfiltret på interessante måter. Søviknes-skandalen kan for det første si noe om hvordan journalistisk makt utspilles i forhold til det politiske feltet. En nestformann måtte gå, en partiledelse måtte ta selvkritikk for sin håndtering av saken. En rekordoppslutning om et politisk parti ble snudd til nedgang på meningsmålingene. For det annet er denne skandalen et godt eksempel på hvordan.13 M

9 Til dagsorden! journalistisk makt kan mobiliseres av aktører i politiske maktkamper. Her ble TV-team varslet før sjokkmeldinger ble gitt, her ble rykter og pikante opplysninger til våpen i en strid mellom partifraksjoner. For det tredje viser denne saken også journalistikkens makt i forhold til hverdagsliv og allmennmenneskelige forhold, samt hvordan den kan bidra til å gjøre slike forhold til offentlige anliggender og politiske saker som da vi fikk debatter om kvinnesyn i politiske miljøer, om seksuelle overgrep, og rettspraksis og lovgivning på dette området. For det fjerde ble denne skandalen gjennom den journalistiske formidling til en del av populærkulturen. Vitser og morsomheter ble satt i omløp på Internett, gjennom elektronisk post og via tekstmeldinger på mobiltelefon. Underholdningsprogrammer fulgte opp, og dette ble igjen gjenstand for journalistisk omtale og for oppslag der saken ble betegnet som en såpeopera og et sirkus. «Frp danker ut «Hotel Cæsar»,» skrev Dagbladet ( ). «Hele Norges vits,» lød Bergensavisens oppsummering ( ). «Carl & Co.» ble Dagbladets faste vignett for den reportasjemessige oppfølging av striden i partiet, med referanse til TV 2s buskis-situasjonskomedie «Karl & Co.». Journalistisk makt handler her om politikk, maktkamp, hverdagsliv og populærkultur. Alle disse forhold må være med i en sakssvarende analyse av forholdet mellom journalistikk og makt i samfunn av vår type. Dette er en analytisk ambisjon som på vesentlige punkter innebærer en perspektivutvidelse i studiet av journalistikk og makt. Det er en tilnærming som ikke lar spørsmålet om journalistikk og makt være forbeholdt nyhetsjournalistikk og opinionsjournalistikk. Det er i så måte et fremstøt for å råde bot på tendenser til en uheldig genrebegrensning i diskusjonen om journalistikk og makt. Videre er det et forsøk på ikke å begrense diskusjonen til politikk i parlamentarisk forstand et forsøk på å innfange også journalistikkens hverdagslivsmakt. Sagt på en annen måte: Det perspektivskifte som her bebudes innebærer å ta populærjournalistikken på alvor i en diskusjon av journalistikk og makt.. 14 M Samvittighetens vaktmestere Gjennom den journalistiske dekningen ble skandalen et offentlig anliggende, den fikk sin dramaturgiske form og den ga støtet til nye journalistiske vinklinger og føljetonger, den satte en dagsorden og ble et samtaleemne. Men hva er det mer allment som kjennetegner en medieskandale?

10 Journalistisk makt. Et oppslag Med støtte i sosiologen John B. Thompsons definitoriske overlegninger kan følgende karakteristiske trekk vektlegges: Det må for det første dreie seg om en overskridelse av bestemte verdier, normer eller moralske koder. Videre må andre enn de direkte involverte kjenne til eller i sterk grad anta at handlingene, hendelsene eller begivenhetene har funnet sted. Noen av disse ikke-deltakerne må misbillige handlingene eller hendelsene og føle seg forulempet av overtredelsen, og uttrykke sin misbilligelse ved offentlig å ta avstand fra handlingene eller hendelsene. Sist, men ikke minst, må avsløringen og fordømmelsen av handlingene eller hendelsene kunne skade omdømmet til de ansvarlige personene (selv om det ikke nødvendigvis gjør det) (Thompson 1997: 39). Journalistikken har en rolle å spille på alle disse trinn i den offentlige konstruksjonen av en skandale. 1 Noen normer er selvsagt mer skandale-sensitive enn andre, og normene som omgir sex, penger og makt står i så måte i en særklasse (Thompson 1997: 40) In many cases, scandals are not just about actions which transgress certain values or norms: they are also about the cultivation or assertion of the values or norms themselves. Thus the making of a scandal is often associated with a broader process of «moralization» through which certain values or norms are espoused and reaffirmed (Thompson 1997: 41). I dette vedlikeholdet av normer og verdier spiller moderne journalistikk en nøkkelrolle, gjennom sitt bidrag til det Celeste Michelle Condit har omtalt som «crafting virtue: the rhetorical construction of public morality». 2 Journalistisk formidlede liv-og-lære-dramaer er moralske lærestykker. Og en vokterrolle i forhold til offentlige dyder står sentralt innenfor journalistikkens profesjonsideologi rollen inngår som en feiret del av det profesjonelle selvbilde. Journalister har et profesjonelt fundament for å opptre som samvittighetens vaktmestere Custodians of Conscience som James Ettema og Theodore Glasser har kalt sin bok om undersøkende journalistikk og offentlige dyder, om moderne avsløringsjournalistikk som en syntese av harde fakta og rettferdig harme (1998). 1 I en analyse av tre norske avisers dekning av Clinton-Lewinsky-skandalen viser Kjersti Voll slående forskjeller mellom de åpne vurderingene av denne saken på lederplass og de underliggende vurderingene på reportasjeplass. Skandalen dekkes for alt den er verdt på reportasjeplass, mens den på lederplass omtales med ironisk distanse som en trivialitet som får altfor stor oppmerksomhet (Voll 2001). 2 Sitert etter Ettema & Glasser 1998: M

11 Til dagsorden! Det er særlig den undersøkende journalistikken som bærer oppe de store journalistiske idealer, men andre journalistiske genrer henter også legitimitet fra den undersøkende journalistikken og fra journalistikkens samfunnsoppdrag. Også andre genrer skyter seg inn under samfunnsoppdragets overlys. Så vel en journalist som bruker sitt yrkesliv til å dekke kjendisers liv og levnet som en reiselivsjournalist kan finne på å påberope seg de store idealer om ytringsfrihet og journalistikkens samfunnsoppdrag. Dette sier i seg selv noe om en journalistisk ideologibygging og om en ekspanderende journalistisk maktbevissthet for ikke å si maktbrynde. Det dreier seg om en høyt oppdrevet profesjonell patos i en tid da journalistikkbegrepet flyter. Maktanalytiske utfordringer. 16 M Verken journalistikk eller makt er entydige størrelser; selvsagt ikke. Like klart som at dette er uklart, bør det være at den samfunnsforståelse er fattig som i sitt forsøk på å gripe makten ikke tar høyde for journalistikkens rolle. Journalistikk og makt står i forhold til og er innvevd i hverandre på måter som det kan være gode grunner til å se nærmere på kanskje særlig i lys av en ny uoversiktlighet. Innen moderne samfunnsteori tenkes gjerne samfunn som bestående av ulike felt, systemer og nettverk med innbyrdes relasjoner og flytende grenser. I et slikt perspektiv må kommunikasjon og formidling i forhold til og mellom de ulike felt og systemer stå sentralt og journalistikkens rolle burde i så måte påkalle en særlig oppmerksomhet. For makt blir i moderne samfunnsdiagnoser gjerne til et relasjonelt fenomen. Makt blir ikke lenger først og fremst forstått som egenskaper ved samfunnets aktører, makt er ikke noe som noen har. Makten ligger heller ikke fast innstøpt i bestemte strukturer. Makten er mangfoldig og flytende, og kommer typisk til uttrykk gjennom diskurser og rådende logikker. Det er da gode grunner til at journalistikk og journalistisk logikks betydning for samfunnets aktører og arenaer bør innta en sentral posisjon i en oppdatert maktanalyse. Å analysere maktens grunnlag, dens ulike former og mekanismer, dens dynamikk blir utfordringen snarere enn å forsøke å fastholde en makt med stor M i ett grep. Tas denne oppgaven på alvor, står det snart klart at spørsmål om journalistikk og makt går like til kjernen av noen av de mest

12 Journalistisk makt. Et oppslag komplekse aspekter ved makt og maktdebatt. Det dreier seg om makt som ligger innenfor og rundt en formulert dagsorden, om maktens første ansikt. Like mye dreier det seg om makt som ligger i ikke-beslutninger, om maktens andre ansikt. Og ikke mindre dreier det seg om det som gjerne omtales som den tredje dimensjon eller maktens tredje ansikt, om spørsmål knyttet til ideologi, hegemoni og symbolmakt (jf. Lukes 1974, Petersson 1989). På mange vis dreier det seg om en slags premissgivende makt, om en underliggende og pregende makt om en makt som er til dagsorden!. I sin doble rolle som materielle institusjoner og som symbolproduserende institusjoner har massemediene kommet til å spille en sentral rolle i moderne samfunn. En overordnet utfordring blir å forstå massekommunikasjon og journalistikk i spenningsfeltet mellom materiell- og symbolsk makt. Befordring og begrensning Da står det også snart klart at rent aktørorienterte maktmodeller ikke er på høyde med emnets kompleksitet. Journalistikkens makt ligger like mye i strukturelle forhold, i journalistiske konvensjoner og logikker. Men da må struktur ikke sees som et jernbur eller som et fastlåst og stivnet rammeverk og aktørene må ikke betraktes som i strukturenes vold. «I tenkning omkring handling og journalistikk må ikke alternativet til den formålsrasjonelle aktør bli den kvelende struktur. En ekstrem individualist må ikke avløses av en kulturell robot» (Eide 1992: 21). Makten er ikke mekanikk, journalisten er ingen marionett. Journalistikk er en kreativ og intellektuell virksomhet i en industriliknende setting. Det er kort sagt i samspillet mellom aktør og struktur at spørsmål om journalistikk og makt må diskuteres. Hvor vanskelig de enn er å gripe er strukturer og makt høyst reelle og journalisters virke har virkelige konsekvenser. Det er de store grunnlagsproblemer i samfunnsteori og maktdebatt vi her er i berøring med. Utfordringen er å forstå aktørers handlinger i et vekselspill med institusjonelle og strukturelle forhold, samtidig som at disse forhold må begripes i lys av aktørenes handlinger. Det dreier seg om en «shaping of action by structure and transforming of structure by action», for å si det med Philip Abrams (1982: 3)..17 M

13 Til dagsorden! Dette er en utfordring som mange moderne samfunnsteoretikere har gjort mye ut av. Her er det tilstrekkelig å minne om et av Anthony Giddens sentrale poenger, nemlig at den gjensidige avhengigheten mellom struktur og handling gjør at struktur ikke kan forstås som synonymt med begrensninger eller føringer («constraints») struktur er både tvang og mulighet både begrensning og incitament. Struktur kan med Giddens sees som regler og ressurser som aktørene trekker på i sine handlinger og som kan virke både befordrende og begrensende. Strukturer eksisterer i Giddens terminologi som strukturelle egenskaper ved sosiale systemer, organisert som regelmessig sosial praksis. En regelmessig sosial praksis med utstrekning i tid og rom kalles i sosiologien for en institusjon. Når vi snakker om en journalistisk institusjon, dreier det seg derfor her ikke minst om praksiser og konvensjoner, om normer og regler for hvordan man gjør ting. Disse praksiser og konvensjoner, normer og regler gir opphav til og inngår i maktforhold. Mot kaotisk flyt?. 18 M Innenfor medieforskningen er det særlig to paradigmer som har rådet grunnen i maktdebatten. I et liberalistisk-pluralistisk perspektiv på medienes samfunnsrolle står konkurransen i sentrum. Konkurranse medier imellom tenkes som en garanti for en mangfoldig symbolproduksjon. Mot et slikt perspektiv står et dominansparadigme, der mediene sees som redskaper i mektige sosiale aktørers hender, der journalister blir et samfunnsmaktens presteskap. Klasser av teorier innenfor politisk økonomi, hegemoniteori og propagandateori vil finne sin plass innenfor et slikt dominansparadigme. Et forslag til en oppdatert og nødvendig overskridelse av en slik konkurranse-dominans-dikotomi, har den britiske mediesosiologen Brian McNair (1998) levert gjennom det han kaller en kaotisk flyt-modell for journalistisk innflytelse. Riktignok har journalistikken, sier McNair, en kapitalistvennlig slagside, men ikke i retning av en rigid kapitalisme der dominans- og underordningsrelasjoner er faste og uforanderlige. Mediene formidler ideer og forestillinger som aspirerer mot, men ikke nødvendigvis oppnår, dominans. Og denne prosessen er mer tilfeldig og upredikerbar enn systematisk og hierarkisk ordnet. Det er altså ikke slik at journalistisk makt nødvendigvis har en klar retning snarere er hovedtendensen at den bidrar til en destabilisering av

14 Journalistisk makt. Et oppslag maktforhold: «Journalists have become, notwithstanding their ideological biases, elitist world-views and restricted networks of sources, the agents of instability rather than of control,» oppsummerer Brian McNair (1998: 165). I medieskandaler kan vi tenke oss at denne destabiliseringen fremtrer i ekstra ren form. Men uforutsigbarheten og kaoset i prosesser der journalistisk makt er involvert må samtidig ikke overdrives, det må fastholdes at det er mulig å lese ut mønstre og tendenser også i slike prosesser. Videre må det understrekes at en forståelse av denne type prosesser må forankres i en historisk og samfunnsmessig kontekst flyten er ikke tilfeldig. En analyse av journalistikkens makt i Norge må i så måte ta høyde for særegne trekk ved norsk journalistikk og ved samvirket mellom journalister og andre aktører i norsk offentlighet. Antydningsvis er det f.eks. behov for en analyse av journalistisk profesjonsideologi i en post-partipresse-tid. Det er videre behov for en forståelse av samvirket mellom en presset public service-orientert journalistikk og andre journalistiske ytringsformer. Det er altså et særlig behov for en adekvat forståelse av norsk populærjournalistikks særpreg og særegne gjennomslag og makt. Når journalistikkens rolle sannsynligvis er blitt viktigere enn før, og i alle fall mer komplisert å begripe enn tidligere, henger det ikke minst sammen med en selvstendiggjøring og en økt uforutsigbarhet. Journalistikkens forpliktelser overfor samfunnets øvrige institusjoner er blitt løsere enn før, den normative forankring i et tradisjonelt offentlighetsideal er om ikke oppløst så i hvert fall under refortolkning. En ekspanderende populærjournalistikk søker like gjerne sin forankring i en tilforlatelig folkelig hverdagslivsorientering som i det parlamentariske demokratis institusjoner. Nyhetens åsted er like gjerne hjemmet som Stortinget. Gjennom denne frikopling fra tradisjonelle nyhetskonvensjoner og nyhetsbeiter, skapes en ny journalistisk selvbevissthet. Journalistikken blir sitt eget ekspertsystem. Den journalistiske makt får et nytt grunnlag gjennom en populariseringsprosess. På sporet av journalistisk symbolmakt Populariseringen, profesjonaliseringen og avpartifiseringen av journalistikken kan nok et langt stykke på vei sees som en frigjøringsprosess. Men denne frigjøringen har vært ledsaget av en kommersialisering som kan.19 M

15 Til dagsorden!. 20 M vise seg å legge journalistmakten i nye lenker. Journalistikken er under press av stadige strengere avkastningskrav fra nye medie-eiere, som ikke regner sin fortjeneste i politisk mynt, men i kroner og øre. Journalistikken tar nødvendigvis farge av at også redaksjonelle blikk konstant er vendt mot opplagstall, mot seeroppslutning og like mye mot regnskapets bottom line som mot det redaksjonelle produktets headline. En sentral analytisk utfordring vil være å gi et sakssvarende riss av det spenningsfeltet mellom marked og demokrati der moderne norske massemedier virker som arenaer og aktører. Denne spenningen preger moderne mediers samfunnsmessige posisjon, den preger journalistikken, og journalistikkens maktgrunnlag. Det er mot en slik bakgrunn at det kan det åpnes for refleksjoner omkring journalistikkens aktuelle definisjons- og dagsordenmakt, journalistikkens fortellende makt, journalisters forvaltning av et dramaturgisk privilegium kort sagt: for en forståelse av journalistikkens symbolmakt i en offentlighet av norsk type. Det vil være avgjørende å komme på sporet av hvordan journalistiske logikker, journalistiske tenke- og formidlingsformer, samvirker med logikker innenfor andre sosiale felt. Og det vil stå som en utfordring å analysere medielogikker i endring, i lys av en ekspanderende mediebevissthet blant ulike sosiale aktører, i lys av en profesjonalisering blant journalistikkens kilder. En anstendig analyse av journalistikk og makt må nødvendigvis forene samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige perspektiver. Den må forene grep om journalistiske konvensjoner og tendenser (tekstnære forhold) med en historisk og samfunnsmessig forståelse av journalistikkens posisjon og rolle. Dette kapitlet og denne boken tar mål av seg til å gi noen oppslag til et slikt prosjekt, i et forsøk på å komme et stykke videre enn forrige gang makten ble utredet i kongeriket. Den gang var det først og fremst en kartlegging av kunnskapsstatus og en empirisk situasjonsbeskrivelse av mediefeltet som sto på dagsordenen, heller enn teoretisk forankrede forsøk på å gripe medienes makt. Siden den gang har mediefeltet gjennomløpt omfattende endringer i Norge, og det er all grunn til å tro at medienes rolle i samfunnsliv og hverdagsliv er endret. Den teknologiske utvikling har brakt journalistikken inn i godtfolks PC er og mobiltelefoner, og har gjort en journalistisk formidling til et nærsagt allestedsnærværende fenomen. Behovet for en teoretisk forankring av diskusjoner om og studier av journalistikk og makt er ikke blitt mindre.

16 Journalistisk makt. Et oppslag Skandalen som maktanalytisk prisme Journalistisk makt må i politiske spill ikke forstås som en ytre kraft, som en uavhengig makt i forhold til politikken. Den er en kraft som inngår i og spiller en rolle i prosesser, som gjerne er satt i gang av konkurrerende politiske aktører. Søviknes-skandalen kan være et eksempel på dette, et uttrykk for hvor innvevd journalistikken kan være i maktspill. Journalistikken har en strukturerende kraft, en kraft som kan mobiliseres på uforutsigbart vis, av politiske aktører. Og journalistikkens formative kraft utspiller seg på flere arenaer. Sakers innhold er da viktig nok, men innholdet kan ikke vurderes uavhengig av anretningen og den journalistiske bearbeidelsen. Her er rike muligheter og svære gråsoner. En skandale kan i prinsippet hente næring i alt fra harmløse tabber til grove kriminelle handlinger. Om et skandalepotensial skal forløses eller ei, handler ikke minst om journalistisk vinkling. Som det er sagt, «scandals occupy a sort of middle ground of impropriety» 3. Og det upassende må påpekes og formidles, noen må reagere et dramaturgisk potensial må forløses. Da er det noen grep som duger. I satire-radioprogrammet «Hallo i uken» er en slik virkende konvensjon effektivt utlagt på dette vis: «Kan vi nå si at han kjemper for sitt politiske liv?» spør programlederen fra studio. Den utegående reporteren svarer: «Selvfølgelig kan vi det, vi jobber tross alt i media.» Skandalen finner sin form gjennom den journalistiske anretning og presentasjon: The secrets of desire are unlocked; the curtains of privacy are pulled back. The unspoken is articulated, observed, and pondered. All this is done via the media narrative, the story which frames the scandal, populates it with characters, gives it a structure and longevity (Lull & Hinerman 1997: 3). Skandalens dynamikk tar gjerne form av et dramaturgisk forløp med et betydelig innslag av uforutsigbarhet. Selv drevne mediestrateger vil ha problemer med å kontrollere slike forløp, selv om de forsøker med økende grad av raffinement. Selv rutinerte aktører med en vel oppdyrket medieerfaring opplever tidvis at de blir trukket med i prosesser som tar andre retninger og får et annet tempo enn de hadde forutsett. 3 Anthony King, sitert etter Thompson 2000: M

17 Til dagsorden! I medieforskningen er noe av dynamikken i slike prosesser bl.a. forsøkt innfanget gjennom begreper som medielogikk (Altheide & Snow 1979), medialisering (Asp 1986, 1990), og betraktninger om medienes strukturerende kraft (jf. Gitlin 1980, Rasmussen 1986). Dels rettes oppmerksomheten mot aktørers tilpasning til medienes arbeidsmåter og presentasjonsformer, dels mot hvordan mediebildet av aktører virker tilbake på aktørene selv og på deres videre handlingsmuligheter. Også i studier av mediedramaturgi er det en underliggende premiss at den journalistiske formen og aktørers strategiske spill for å fange media betyr noe for innholdet, for politikken, for beslutningsprosesser og for forståelsen av problemer (jf. Eide og Hernes 1987). Skandaler har symbolsk bærekraft for en analyse av forholdet mellom journalistikk og makt. Denne innsikten om skandalen som et maktanalytisk prisme, har gjenklang i moderne refleksjon omkring medierte skandaler som symptomatiske for grunnleggende samfunns- og mediemessige endringer. John B. Thompson er vel den samfunnsteoretiker som best har understreket dette, når han presiserer at skandaler og deres økte betydning is symptomatic of certain broad changes in the development of modern societies symptomatic, in particular, of the changing nature of communication media, which have transformed the nature of visibility and altered the relations between public and private life (Thompson 1997: 36). Nye scener, nye utfordringer. 22 M Ennå er det mange private rom, men medieutviklingen har bidratt til dramatiske forandringer i «hvem som vet hva om hvem». Dette fører til viktige sosiale sceneskifter og til en tilnærming mellom ulike erfaringsverdener. Joshua Meyrowitz har i boken No Sense of Place (1985) vist hvordan fjernsynet har endret forholdet mellom politikkens bakscene og politikkens forscene, mellom den tidligere åpne og den tidligere skjulte side av politiske opptredener. TV har skapt en slags midtscene (en «sidestage» eller en «middle region»), som gjør at publikum får et sideblikk på politisk virksomhet. Sceneendringene får konsekvenser for politikerrollen, for den politiske retorikk og for politikerens handlingsrom. Den moderne politikers opptreden må tilpasses den nye «midtscenen» og tilstrebe en rolletolkning

18 Journalistisk makt. Et oppslag som er mindre formell enn tidligere tiders opptredener på politikkens forscene og mer formell enn tidligere tiders baksceneopptredener. Mang en moderne politiker vil eksponere utvalgte, fortrinnsvis positive, glimt fra sitt privatliv for å tilpasse seg de arenaendringer som massemediene har medvirket til. Den moderne offentlige aktør vil altså forsøke å kontrollere den nye situasjonen. Det er ikke lett, men det er lov å prøve seg. Og det gjør moderne politikere og andre autoriteter. De kan selv ha symbolsk makt å investere i dette spillet. Det kan falle heldig ut, eller de kan bli ofre for journalistikkens symbolske makt. Med symbolsk makt forstås da en evne til å bruke symbolske former for å intervenere i og påvirke et forløp av handlinger og hendelser (Thompson 2000: 23). Forut for avsløringen av den sex-skandalen som innledet dette kapitlet var Fremskrittspartiet preget av en rykteflom i den politiske strid i partiet. I et forsøk på å stoppe rykteflommen og gjenvinne initiativet sto partiets to nestledere, Terje Søviknes og Siv Jensen, frem i mediene og tilbakeviste ryktene «Jeg er ikke voldtektsmann,» lød Bergens Tidendes hovedoppslag med bilde av Søviknes 25. januar «Jeg er ikke pedofil eller homofil. Jeg har ikke voldtatt noen og holder meg ikke med elskerinne i et hemmelig elskovsrede i Oslo. Jeg har heller ikke en kvinnelig politisk journalist som elskerinne og har heller ikke mottatt feite hemmelige honorar fra sentralstyret i Frp» Dette djerve forsøket på å komme på offensiven og å legge en intern partistrid død, slo sterkt tilbake. De to politikerne ble utmanøvrert av andre mediestrateger i partiet. Partiledelsens egen mediestrategi slo tilbake med voldsom kraft da skandalen senere var et faktum, og det var duket for nye mediedramatiske opptrinn. Skandalen utspilte seg, som vår tids medieskandaler gjerne gjør, som en kamp om symbolsk makt der omdømme og tillit sto på spill (Thompson 2000: 245). Populærjournalistikkens lederrolle Populærjournalistikken spiller gjerne en ledende rolle i formidlingen av skandaler, og i allmennmenneskeliggjøringen av dem. Et melodramatisk journalistisk repertoar spiller seg i slike saker ut med stor kraft og tydelighet. Her er sterke følelser og rike doser med allmennmenneskelig patos.23 M

19 Til dagsorden!. 24 M og identifikasjonskraft. Her står helter mot skurker, dyder mot laster, dåder mot udåder. En direkte appell til personlige erfaringer er et dominerende innslag i de forståelsesformer moderne populærjournalistikk betjener seg av. 4 Hverdagslivets saker og hendelser får forrang framfor tradisjonelt samfunnspolitiske spørsmål. Det er individuelle og personlige følelser og erfaringer som danner grunnlaget for forståelsen også av samfunnsmessige fenomener det sosiale psykologiseres. Heri ligger en innebygget populisme i populærjournalistikk som kulturell form. I en schizofren populæravis kan denne tendensielle populismen balanseres mot en analytisk kommentar eller i et oppslag som ikke krampaktig personifiserer sine poenger. For en schizofren populæravis byr på mer enn daglige melodramaer, hverdagsnær underholdning og veiledning. Den byr også på saker av betydning for det offentlige ordskifte i tradisjonell forstand. Populærjournalistikk på norsk foregår ikke fullstendig løsrevet fra et opplysningsprosjekt. Dagbladet og VG har f.eks. typisk nok i de siste decennier markert seg som fanebærere for en kritisk og undersøkende journalistikk. I kraft av sin innsats her har de også framstått som særlig viktige arenaer for en journalistisk profesjonsbygging. Det har de kunnet gjøre nettopp i kraft av sin tvetydighet, i egenskap av å forholde seg til ulike presseideologier, ved å være schizofrene aviser. De inntar en dominerende posisjon i det norske pressebildet og i den norske offentlighet, ikke bare i kraft av opplag, men fordi de på mange vis er journalistisk ledende. Bildet er et helt annet enn i Storbritannia, der populæravisene opererer i sin egen pressedivisjon fjernt fra kvalitetspressens elitedivisjon. Det er da også argumentert godt for hvor misforstått det i den britiske situasjonen er å snakke om pressen i entall. De to ytterpunktene i det britiske pressespekter leverer vidt forskjellige kulturprodukter, betjener ulike markeder og tilfredstiller vidt forskjellige behov (Curran m.fl. 1980, Sparks 1988). Den rendyrkede populærpresse inviterer følgelig ikke til betraktninger om pressens rolle i lys av liberal presseideologi, demokrati- eller offentlighetsteori. Den har satt seg utenfor en slik diskusjon. I norsk sammenheng vil det derimot være relevant, og faktisk viktig, å vurdere populærjournalistikken i lys av dens rolle som arena og aktør i en politisk offentlighet. 4 Noe av det følgende om norsk populærjournalistikks særpreg baserer seg på Eide (1995).

20 Journalistisk makt. Et oppslag De ledende og riksdekkende eksponentene for en norsk populærjournalistikk, Dagbladet, VG og TV 2, inntar en svært så sentral posisjon i norsk offentlighet. Dette er en posisjon som også er en legitimitetskilde og et maktgrunnlag. Det er en posisjon som gjør disse mediene og deres journalistikk til uomgjengelige åsteder for og aktører i daglige maktspill. De journalistiske konvensjoner og formidlingsgrep som er rådende i norsk populærjournalistikk, og denne journalistikkens profesjonsbyggende rolle kan ikke overses i oppdatert forståelse av makt og demokrati i Norge. Denne journalistikken fører an i en vesentlig rolle mediene fyller i dag, nemlig som forhandlere av samtykke og tillit. Medienes økte betydning for den politiske kommunikasjon kommer til uttrykk ved at de opptrer som en «selvstændig forhandler af det offentlige samtykke til politiske beslutninger», som Stig Hjarvard formulerer det: Denne kontinuerlige og mediebaserede produktion af samtykke har en langt mere uhåndgribelig, fantomagtig karakter end det samtykke (eller mangel på samme), der skabes gennem folkeafstemninger. Men dets uhåndgribelige karakter til trods udøver dette samtykke i form af den til enhver tid fremherskende «offentlige mening» om et givent emne en betragtelig indflydelse på beslutningsprocessen (Hjarvard 1999: 36). Når politiske lojaliteter blir mindre styrt av velgernes sosiale bakgrunn, blir saks- og personbasert tillit viktigere, og i en offentlig konstruksjon av tillit spiller journalistisk makt en uomgjengelig rolle. Politiske aktørers troverdighet og tillit er medieformidlede størrelser, som ikke er uavhengige av den journalistiske formidlingen. Sårbarheten for skandaler blir betydelig i denne politiske virkeligheten i denne konteksten som er kalt «politics of trust» (Thompson 2000). Skandalen blir en troverdighetstest par excellence. I populærjournalistikkens univers skjer forhandlingen av samtykke og tillit i en uformell tone, i en muntlig og samtaleorientert stil en journalistisk stil som søker å framelske en fellesskapsfølelse, en uformell samforstand. Du-formens gjennombrudd i norsk journalistikk og «samtalifiseringen» av journalistikken innebar på sitt beste en demokratisering, på sitt verste en forulemping av leserens intelligens. Popularisering kan slå over i populisme. Og uansett er det grunn til å være oppmerksom på mulige endringer i journalistisk makt når «Det store Vi» blir til «Det store Du»..25 M

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK

Kunnskapsmakt. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Kunnskapsmakt Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.) AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30598-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002

Detaljer

Dype, stille, sterke, milde

Dype, stille, sterke, milde Dype, stille, sterke, milde Religiøs makt i dagens Norge Pål Repstad AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30433-5 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim

Detaljer

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK Norske makteliter Trygve Gulbrandsen Fredrik Engelstad Trond Beldo Klausen Hege Skjeie Mari Teigen Øyvind Østerud AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30768-7 Omslagsdesign:

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

Mellom mennesker og samfunn

Mellom mennesker og samfunn Elisabeth Brodtkorb, Reidun Norvoll og Marianne Rugkåsa (red.) Mellom mennesker og samfunn Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag

Detaljer

Varene tar makten. Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK

Varene tar makten. Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK Varene tar makten Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.) AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag 2001 ISBN 82-05-28091-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS,

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

Sosial kompetanse og problematferd i skolen

Sosial kompetanse og problematferd i skolen Terje Ogden Sosial kompetanse og problematferd i skolen Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag 2001 ISBN 82-05-28088-6 Omslagsdesign:

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Livet 3 Prinsipper for

Livet 3 Prinsipper for Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lobbeboka. 1 Hva er lobbing... Som en del av OK- boka for VOFO- ansatte regionalt og nasjonalt presenteres her en ny og revidert utgave av Lobbeboka.

Lobbeboka. 1 Hva er lobbing... Som en del av OK- boka for VOFO- ansatte regionalt og nasjonalt presenteres her en ny og revidert utgave av Lobbeboka. Lobbeboka Som en del av OK- boka for VOFO- ansatte regionalt og nasjonalt presenteres her en ny og revidert utgave av Lobbeboka. I miljøet for voksnes læring er det mange som behersker lobbekunsten godt,

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen 6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen Plan rammebegrepets bakgrunn og definisjoner ulike typer studier betydningen

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13

Om bidragsyterne... 11 Forord... 13 Innhold Om bidragsyterne............................................ 11 Forord..................................................... 13 Kapittel 1 BERIT VON DER LIPPE Introduksjon: Medier, politikk og samfunn....................

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11 Mellomledelse Hvorfor ikke alt blir som planlagt ole.hope@nhh.no 04.10.11 www.nhh.no Agenda Strategifaglig bakteppe «Strategy As Practice» Hva er en mellomleder Strategisk endring hvorfor ikke alt blir

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Akademisk skriving 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering (1,5 side) Problemstilling (0,5 side) Teoretiske perspektiver

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk?

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Eivin Winsvold 11. November 2011 Hvorfor vedtar politikerne planer som gir vekst i biltrafikken? Alle er enige om at økende

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet

Oppsummeringsforelesning. Det kulturelle kjønnet Oppsummeringsforelesning Denne forelesningen: Det kulturelle kjønnet + kjønn, makt og medier Globalisering og medier: vesten og resten? 2004: konvergens? Aktuelle eksempler 1 Det kulturelle kjønnet Feminismen:

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med?

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med? Leger i media Hva kan Legeforeningen bidra med? «Fra tillitsvalgt til leder», modul II Soria Moria, Oslo, mandag 11. mai 2015 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Innhold. Forord... 5 Rune Ottosen. Takk... 9 DEL I OVERORDNEDE PERSPEKTIV PÅ INNOVASJON... 17

Innhold. Forord... 5 Rune Ottosen. Takk... 9 DEL I OVERORDNEDE PERSPEKTIV PÅ INNOVASJON... 17 Innhold Forord... 5 Rune Ottosen Takk... 9 DEL I OVERORDNEDE PERSPEKTIV PÅ INNOVASJON... 17 Kapittel 1 Hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?... 19 Lisbeth Morlandstø og Arne H. Krumsvik

Detaljer

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 Innhold Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15 KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 elisabeth Willumsen og atle Ødegård Bakgrunn... 17 Formålet med boka... 18 Noen problemområder knyttet

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Krisekommunikasjon. Svein Holtan Seniorrådgiver

Krisekommunikasjon. Svein Holtan Seniorrådgiver Krisekommunikasjon Svein Holtan Seniorrådgiver 30.09.2013 Plan Bildet av krisen Nye kanaler nye muligheter De tre overordnede grepene Operativt arbeid vs kommunikasjon Den operative sjefens handlefrihet

Detaljer