Studieplan for bachelorstudium i journalistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for bachelorstudium i journalistikk"

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Engelsk tittel: Bachelor Programme in Journalism Denne studieplanen gjelder fra og med studieåret 2009/2010. Godkjent i avdelingsstyret 17. desember 2008 og i studieutvalget Revidert 24. juni 2010 og 8. juni Pensumendringer 21. desember Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og tilbys som heltidsstudium. Studieplan for bachelorstudium i journalistikk...1 Innledning...2 Opptakskrav...2 Læringsutbytte og mål for studiet...2 Innhold og oppbygging...3 Internasjonalisering...3 Organisering og arbeidsmåter...4 Arbeidskrav...5 Vurdering og sensur...5 Pensum...6 Presentasjon av emnene...7 Første semester...7 Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng)...7 Andre semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Tredje semester Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng).. 14 Pensumlitteratur for avis (totalt 978 sider) Pensumlitteratur for nett (totalt ca 1000 sider) I kompendium, totalt 169 sider: Anbefalt litteratur: Praksisperiode (15 studiepoeng) Fjerde semester Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Femte semester Valgfrie emner / internasjonalisering (30 studiepoeng) Bildeteori (15 studiepoeng) Essayskriving (15 studiepoeng) Europa i endring (15 studiepoeng) Fag og kommunikasjon (15 studiepoeng) Fortellende journalistikk (15 studiepoeng) Kulturjournalistikk (15 studiepoeng) Multimediejournalistikk (15 studiepoeng) Politisk journalistikk (15 studiepoeng) Reportasjetekster (15 studiepoeng) Sportsjournalistikk (15 studiepoeng) Særemne (15 studiepoeng) Sjette semester Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 studiepoeng)

2 Innledning Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen om akademisk utdanning i faget. Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet senere navn til Norsk Journalisthøgskole. Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo (1994) er en direkte fortsettelse av denne. Graden bachelor i journalistikk gir grunnlag for opptak til studier i journalistikk og medievitenskap på mastergradsnivå. Opptakskrav Det grunnleggende opptakskravet er treårig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Journalistutdanningen har en førstegangsvitnemålskvote på 50 prosent og en praksiskvote på inntil 10 prosent. For opptak på bakgrunn av praksis kreves at man har hatt lønnet heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, TV eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende. Det er også mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. I tillegg er 5 studieplasser forbeholdt søkere med minoritetsbakgrunn. De valgfrie emnene i femte semester kan også tilbys til eksterne deltakere, dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere finnes under beskrivelsen av femte semester (se s. 20). Læringsutbytte og mål for studiet Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister. Studentene skal opparbeide seg sjanger- og formidlingsferdigheter slik at de kan: formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper presentere sitt stoff på ulike medieplattformer utvikle sjangerforståelse tilegne seg innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk Studentene skal opparbeide seg evne til etisk refleksjon og tilegne seg holdninger slik at de kan: reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta ansvar for sin yrkesutøvelse Studentene skal opparbeide seg kunnskaper og analyseferdigheter slik at de kan: fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer orientere seg i sin samtid 2

3 arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn vise innsikt i pressehistorien Studentene skal opparbeide seg kunnskaper slik at de kan arbeide med ulike journalistiske temaer, med særlig vekt på ytringsfrihet, likestilling og minoriteter i samfunnet. Innhold og oppbygging Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Første studieår inneholder følgende emner: Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Andre studieår inneholder følgende emner: Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng) Praksisperiode (15 studiepoeng) Samfunnsfag og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Tredje studieår inneholder følgende emner: Valgfrie emner eller internasjonalisering (30 studiepoeng) Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 studiepoeng) Oppbyggingen av studiet kan settes opp skjematisk på denne måten: Semester Innhold 1. semester Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) 2. semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 sp) 3. semester Journalistisk teori og metode, del Praksisperiode (10 uker / 15 sp) 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 sp) 4. semester Samfunnsfag og undersøkende Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 sp) journalistikk (15 sp) 5. semester Valgfrie emner eller utveksling (totalt omfang 30 sp) 6. semester Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 sp) Pressehistorie går inn under alle emnene det undervises i på de ulike klassetrinnene. De to første studieårene utgjør en emnegruppe på 120 studiepoeng, som kan inngå i en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag, etter forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo, 2 nr. 2 c. Internasjonalisering Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudium i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i Medier og samfunn en gang i uka, og fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale / internasjonale. 3

4 Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Globalisering og internasjonale emner for journalister har fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på Norges forhold til internasjonale organisasjoner og organer, internasjonalt lovverk og asylpolitikk/menneskerettspolitikk. Studentutveksling og utenlandsopphold Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje. For opphold i Norden og Europa finnes egne stipendprogrammer og utdanningen er gratis. I resten av verden betaler man gjerne skolepenger, men Lånekassen gir støtte til dette via lån og stipend. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOs og avdelingens hjemmesider. Organisering og arbeidsmåter Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i journalistisk arbeid i fire ulike medier (avis, nett, radio og TV). Også i andre semester skal de løse oppgaver i alle fire medier. Alle medier skal levere innhold til Journalen (http://journalen.hio.no), slik at denne publiseringsplattformen får en sentral plass i den praktiske undervisningen uansett hvilket medium studentene jobber i. Fra tredje semester skal studentene spesialisere seg i et medium. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale / internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen. Studentene arbeider både individuelt og i grupper, og det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. I kurs som foregår på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn. 4

5 Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk å delta i gjennomgangen av obligatoriske oppgaver som gjennomgås i gruppe. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Krav for å fortsette i studiet: Hvert studieår må være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Unntak fra disse bestemmelsene kan innvilges av Avdelingsstyret etter søknad, dersom særskilte grunner taler for det. Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Noen studentarbeider leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt når de er innlevert. Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Studentene kan få inntil tre forsøk på å få en oppgave godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Slik vil den eksterne sensoren utføre en 5

6 stikkprøvekontroll av sensuren i alle kommisjoner for å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen. Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Sykdom i studieåret som har gjort studenten ute av stand til å oppfylle kravene til å meldes opp til eksamen, gir grunnlag for å arrangere utsatt prøve. Dette forutsetter at kravene for å meldes opp til eksamen er innfridd innen oppmeldingsfrist. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten. 6

7 Presentasjon av emnene Første semester Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Mål Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene og sjangrene i nyhetsjournalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Studentene skal i første semester ha fokus på lokalsamfunnet. Innhold Medieinnføring (TV, radio, avis og nettjournalistikk) Grunnleggende journalistikk Skrivekurs Fotokurs Etikk Sjangerlære Språk Nyhetsjournalistikk i lokalsamfunnet Medier og samfunn, herunder temaer knyttet til likestilling og minoriteter Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre ti obligatoriske oppgaver/arbeidskrav i løpet av semesteret. Noen av oppgavene løses i gruppe, og andre individuelt. Studentene skal i løpet av semesteret levere produksjonsoppgaver i alle fire medier. De skriftlige arbeidene skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Vurdering De obligatoriske oppgavene studenten har levert i løpet av semesteret, vurderes som eksamensarbeid. For å få bestått karakter, må studenten ha fått minst åtte av ti oppgaver godkjent. Det benyttes én intern sensor. Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått. 7

8 Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Artikler/bøker merket med * samles i et kompendium. 1. Journalistisk teori og metode, del 1 (tilsvarer 30 sp) Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister. Bergen: Fagbokforlaget, kapitlene 1 9. (300 s.) Dalen, Ove (2009): Effektiv nettskriving. Oslo: Cappelen Damm AS, kapitlene 1 8 (147 s.) Eide, Linda og Lars Nyre (2004): Radioradio lyd i journalistikk, kapitlene 2, 4, 7. Oslo: Det Norske Samlaget. (78 s.) Evensen, Jon Petter og Anne Hege Simonsen (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk. Kristiansand: IJforlaget. (151 s.) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. (3. utgave). Oslo: Cappelen.(ca 200 s.) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademisk, kapitlene 1 12 (157 s.) Kjendslie, Veslemøy (2008): Rett på sak! En lærebok i praktisk journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, kapitlene 1 6 (106 s.) Leirpoll, Jarle (2003): Video i praksis. (2. utg.) Eget forlag. (176 s.) NB: Kan lånes i tv-kjelleren under medieinnføringsukene. Presseetiske dokumenter (ligger på *Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten, Redaktørplakaten: 7 s Raaum, Odd (2003): Dressur i pressen. Selvjustis i internasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget, kapitlene 4 6, s og kap. 8. s (93 s.) *Raaum, Odd (1986): Pressens tøyelige etikk. Oslo: Universitetsforlaget, kapitlene "Pressemakten og ansvaret for den" og "Pressens samfunnskontrakt". (19 s.) Weisser, Agnethe (2005) Bare et bilde? Fotojournalistikk for skrivende journalister. Kristiansand: IJforlaget. (125 s.) I alt: 1559 sider. 1.2 Norsk språk og stil Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget, s (27 s.) Engebretsen, Martin (2005): Den forståelige nyhet (2. utgave). Kristiansand: IJ-forlaget (70 s.) *Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget, s og (41 s.) 8

9 Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag, s (80 s.) Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget, s og (123 s.) *Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (33 s.) I alt: 374 sider Anbefalt litteratur: Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no 1.3 Medier og samfunn, likestilling og minoriteter Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege (2007): Mistenkelige utlendinger. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kapitlene 1 og 8 (50 s.) Eide, Elisabeth og Berit von der Lippe (2006) «Å lese medier med kjønnsbriller». I: Berit von der Lippe (red) Medier, politikk og samfunn. Oslo: J.W. Cappelens Forlag as, s (33 s) Eide, Martin (2008) «Mot et institusjonelt perspektiv». I: Medievitenskap- Medier, institusjoner og historie. Bergen: Fagbokforlaget, s (14 s) Engelstad, Fredrik(2005) «Hvordan forstår vi makt?». I: Hva er makt? Oslo: Universitetsforlaget, S (17 s) Hansen,Lone (2009) «-Do widzenia. På gjensyn. Det nye Europa på besøk». I: Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen (red) Dekke verden. Lærebok i utenriksjournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, s (s 14) Hetland, Tom (2009) «Hijab i politiet- frå lokal gladsak til nasjonal symbolkamp». I: Innvandrere i norske medier: Medieskapt Islamfrykt og usynlig hverdagsliv. Oslo: IMDI Årsrapport 2009, s (3 s) Jensen, Sonia (2004) «På jakt etter Budstikkas kvinneprofil». I: Erika Jahr (red) Kjønn og journalistikk i mediene. Kristiansand: IJ-forlaget, s (16 s) Krumsvik, Arne (2011) «Hva fortjener mediestøtte nå? Mediestøtten feirer 40 år». I: Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Fredrikstad: IJ-forlaget, s 69-76, og (21 s) Kunnskapsdepartementet (2011) «Det kan skje igjen». Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet, s (11 s) Mathisen, Thomas(2002) «Litt mer om makt». I: Makt og medier. En innføring i mediesosiologi. Oslo: Pax forlag, s (9s) Ottosen, Rune (2009) «Journalist ved fronten. Målbærer og målskive». I: Dekke verden. Lærebok i utenriksjournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, s75-89 (14 s) 9

10 Rasmussen, Terje (2004) «Samfunnsrollen som selvbeskrivelse». I: Mektig og aktverdig Betraktninger om journalistikkens legitimitet. Kristiansand, IJ-forlaget, s (19 s) I alt 253 sider. Anbefalt litteratur: Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege (2007) «Mistenkelige utlendinger. Kristiansand: Høyskoleforlaget, Kapittel 5: De norske jødene og utenforsyndromet (19s) Ottosen, Rune (2010) «Krigsjournalistikk i en global medieverden». I: Norsk Presses historie, bind 4 s Oslo: Universitetsforlaget (10 s) Eide, Martin (2009) «Mangfoldig mediemakt i fri dressur. Følelser og fornuft». I: Innvandrere i norske medier - Medieskapt Islamfrykt og usynlig hverdagsliv. IMDI Årsrapport 2009 (4 s) Eide, Martin(2004) «Det journalistiske mistaket». I: Hodet på blokken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (s.23) * Eide, Martin (2004) «Det kritiske utgangspunktet. Om å ha hodet med seg». I: Hodet på blokken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s (23 s.) Arne Krumsvik (2011) Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Fredrikstad: IJ-forlaget. * Kapittel 6. Etterord: Gamle vaner vond å vende? S ( 5 s) Amila Vuckic (2011) «Jeg skulle vært død». I: Mahmona Khan og Nazneen Khan-Østrem(red) Utilslørt. Muslimske Råtekster. Oslo: Aschehoug 10

11 Andre semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Mål Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i første semester, og skal beherske arbeidsmåtene i flere av journalistikkens sjangre. Studentene skal i andre semester ha fokus på storsamfunnet. Innhold Etikk og jus Nyhetsjournalistikk om rett og krim, økonomi, arbeidsliv, sosial- og helsepolitikk Kildebruk, journaljakt Feature i nyheter Kommentarjournalistikk (analyse/argumentasjon) Språk Sjangerlære Flermedial produksjon Medier og samfunn, herunder temaer knyttet til ytringsfrihet Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver/arbeidskrav, som utgjør studentenes mappe. Noen av oppgavene løses i gruppe, og andre individuelt. Studentene skal i løpet av semesteret levere produksjonsoppgaver i alle fire medier. De skriftlige arbeidene som inngår i mappa skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Alle obligatoriske oppgaver må være levert, og minst sju av dem godkjent, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret er levert, og minst sju av dem er godkjent, kan studenten framstille seg til eksamen. Eksamen gjennomføres som en hjemmeeksamen over tre dager. Eksamensoppgaven kan enten gis som en frittstående teoretisk/analytisk oppgave eller som en oppgave, der arbeider fra mappa trekkes inn. Den teoretiske/analytiske (skriftlige) delen av eksamensbesvarelsen kan ha et omfang på inntil 10 sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. 11

12 Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Artikler/bøker merket med * samles i et kompendium. 2. Journalistisk teori og metode, del 2 (30 sp) Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Et søkelys på profesjonelle kildeorganisasjoners mediestrategier og nyhetsinnflytelse. Oslo: Pax, følgende utdrag s.40 84, , (135 s.) Frey, Elsebeth (2007): Ideal og realitet. En analyse av nyhetsreportasjen i tre norske aviser, kapitlene 1,2,4 8. Oslo: HiO-hovedfagsrapport 2007 nr. 4 (97 s.) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademisk, kapitlene (ca 50 sider). Jensen, Arne og Sjue, Finn (2009) (red.): Innsyn. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene. Kristiansand: IJ-forlaget. (303 sider). Njaastad, Olav (2010): Tv-reportasjen Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (163 s.) *Ottosen, Rune (2008): «Mediene og justismord». I Anders Bratholm og Ståle Eskeland (red): Justismord og rettssikkerhet, s Oslo: Universitetssforlaget. (23 s.) *Slettan, Svein og Øie, Toril M (1997): Forbrytelse og straff: Lærebok i strafferett. Oslo: Tano Aschehoug. (72 s.) Thorkildsen, Christian (2011): VJ for begynnere Videojournalistikk på nett. Kristiansand, IJ-forlaget. Kapittel 5-9(60 s.) I alt: 903 sider Anbefalt litteratur: Hafstad, Anne (2006): På helsa løs. Når pressen tar pulsen på Helse-Norge. Fredrikstad: IJ-forlaget Lindahl, Ina (2009): Massemedienes kildevern. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS (169 s.) Røssland, Lars Arve (2003): Kriminelt. Kriminaljournalistikk: Norske populærmedier. Oslo, Universitetsforlaget. Sjue, Finn (2011): Undersøkende journalistikk. En innføring. Kristiansand: IJ-forlaget Thorkildsen, Christian (2011): VJ for begynnere Videojournalistikk på nett. Kristiansand, IJ-forlaget. Kapittel Norsk språk og stil Forr, Gudleiv (2004): «Språk og makt i politikken». Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 s.) 12

13 Lippe, Berit von der (2004): «Synlig og usynlig kjønnsretorikk. Streiftog inn i medielandskapet.» Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 s.) Nordenson, Magdalena (2008): Opinionsjournalistik. Att skriva ledare, kolumner och recensioner. Lund: Studentlitteratur (240 s) Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. S og (45 s.) Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget, s (26 s.) I alt: 319 sider Anbefalt litteratur: Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no 2.3 Medier og samfunn Høstmælingen, Njål (2005): Hva er menneskerettigheter. Oslo: (122 s.) Jordahl, Theo (1996): Fotorett i mediene. Oslo: Juristforbundets Forlag. Følgende utdrag: Kapittel 1 og fra kapittel 2: Pkt t.o.m. 2.39, 2.47 t.o.m (128 s.) Kolsrud, Kjetil (2002): Dørene lukkes. Om offentlighet i domstolene. Oslo: Cappelen akademisk forlag, kapitlene. 2, 3., s , (78 s,) * Kuhnle, Stein(2001) «Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv» I: Aksel Hatland m.fl (red): Den norske velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 9 31(23 s.) * Odelstingsproposisjon nr. 22 ( ) Om lov av endring i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28, under "Vern av den personlige frihet og fred". Justis- og politidepartementet. URL: [Lesedato: ] (22 s.) *Sejersted, Francis (1999) Hvorfor ytringsfrihet? I: Ytringsfrihetskommisjonen: Ytringsfrihed bør finde Sted. NOU 1999:27, kapittel 2 s (18 s.) I alt: 391 sider. Anbefalt litteratur: Lov om redaksjonell fridom i media. Kultur- og kirkedepartementet. URL: [Lesedato: ] Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten 13

14 Tredje semester Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng) Mål Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i featurejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje, nyhetsfeature og portrett. Innhold Feature i nyheter Reportasje Portrett Fortellerteknikk Sjangerlære Featurespråkets kjennetegn Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio eller TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Det er fire individuelle, obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Studentene skal løse alle produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. De skriftlige (teoretisk/analytiske) arbeidene skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Eksamen er todelt og består av en av oppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret, og en teoretisk/analytisk oppgave som kan være frittstående og/eller knyttet til oppgaven. Hvilken oppgave som skal leveres inn som eksamensarbeid, gjøres kjent på dato publisert i semesterplanen. Den teoretiske/analytiske oppgaven kan ha et omfang på inntil 10 sider. Eksamensbesvarelsen bedømmes samlet, av to sensorer. For minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s. 5. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 14

15 Pensumlitteratur for avis (totalt 978 sider) Bech-Karlsen, Jo (2002): Reportasjen. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. kapittel 3-15, side , totalt 217 sider. Lamark, Hege(1995): Portrettintervju som metode og sjanger. Fredrikstad: IJ-forlaget, 122 s. (Boka kommer i ny utgave i løpet av høsten, den gamle versjonen finnes digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider: Lorentzen, Ludvig (1995): Petiten. Fredrikstad: IJ-forlaget, 117 s. Roksvold, Thore (1997): Avissjangrer over tid. Fredrikstad: IJ-forlaget, 997 s , 96 s. (Boka er utsolgt fra forlaget, men finnes i digital utgave på nasjonalbibliotekets nettsider: Steensen, Steen (2009): Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, 2009, 276 sider. I kompendium, totalt 150 sider: Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Grunwald, Ebbe: Journalistik og sprog i flermediale miljøer, i Petersen og rasmussen (red) På tværs av mediene, Århus: Ajour/UPDATE, side , 32 sider. Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo: Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget. Borge, Torunn (red.) (1999): Yrke, reporter: fra Isabelle Eberhardt til Wera Sæther. Oslo: Oktober forlag. Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget. Geelmuyden, Nils Chr. (2004): Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media. 15

16 Hvid, Mikkel (2002): Fascinerende fortælling. Den journalistiske feature. Århus: Center for Journalistikk og Efteruddannelse. Nore, Aslak (2007): Den nye nye vinen. New New Journalism og litterær sakprosa i Norge, Prosa nr. 1. URL: Roksvold, Thore (red) (1994): Avis-portrett før og nå. Fredrikstad: IJ-forlaget, s og , 62 s. Sønnichsen, Ole og Mark Kramer (2002): Virkelighedens fortællere. Ny amerikansk journalistik. Århus: Forlaget AJOUR Wiedswang, Kjetil (red.) (1998): Angst og bæven. Gonzo på norsk. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk Pensumlitteratur for nett (totalt ca 1000 sider) Bech-Karlsen, Jo (2002): Reportasjen. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 3-15, side , totalt 217 sider. Lamark, Hege (1995): Portrettintervju som metode og sjanger. Fredrikstad: IJ-forlaget, 122 s. (Boka kommer i ny utgave i løpet av høsten, den gamle versjonen finnes digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider: Lorentzen, Ludvig (1995): Petiten. Fredrikstad: IJ-forlaget, 117 s. Roksvold, Thore (1997): Avissjangrer over tid. Fredrikstad: IJ-forlaget, s , 96 s. (Boka er utsolgt fra forlaget, men finnes i digital utgave på nasjonalbibliotekets nettsider: McAdams, Mindy: Learn to use Soundslides, blogpost, publisert 2. mars 2009, url: McAdams, Mindy: Tell a good story with images and sound, blogpost, publisert 18. Mars 2009, url: Steensen, Steen (2009): Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. Kristiansand: IJforlaget, 276 sider. I kompendium, totalt 169 sider: Steensen, Steen (2011): The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider. Grunwald, Ebbe (2007): "Journalistik og sprog i flermediale miljøer", i Petersen og Rasmussen (red) På tværs af medierne, Århus: Ajour/UPDATE, side , 32 sider. Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Steensen, Steen: "Provokasjon og opplevelse: To strategier for produksjon av featurejournalistikk på nett", i Ottosen og Krumsvik (red) Journalistikk i en digital hverdag, side , 12 sider. Steensen, Steen (2009): Digital featurejournalistikk. En studie av hvordan nettavisenes diskursive praksis påvirker featurejournalistikken som sjanger, Rhetorica Scandinavica, nr. 49/50, side , 17 sider 16

17 Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget Borge, Torunn (red.) (1999): Yrke, reporter: fra Isabelle Eberhardt til Wera Sæther. Oslo: Oktober forlag Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget Engebretsen, Martin: Digitale diskurser. Nettavisen som kommunuikativ flerbruksarena, side 69-91, 23 sider. Evensen, Jon Petter og Simonsen, Anne-Hege (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk, Kristiansand: IJforlaget, side 61-93, 32 sider. Frey, Elsebeth og Simonsen, Anne Hege (2010): Konvergens i klasserommet. En studie av flermedial nyhetsproduksjon blant journaliststudenter, Norsk Medietidsskrift, nr. 3/2010, 29 sider. Geelmuyden, Nils Chr. (2004): Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media. Hvid, Mikkel (2002): Fascinerende fortælling. Den journalistiske feature. Århus: Center for Journalistikk og Efteruddannelse. Pensumlitteratur for radio, totalt 873 sider Bech-Karlsen, Jo (2002): Reportasjen. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 3-9, side , totalt 142 sider Eide, Linda og Lars Nyre (2004): Radioradio. Lyd i radiojournalistikk. Oslo: Samlaget, s sider Hedemann, Berit (2006): Hør og se. Kristiansand: IJ-forlaget, 160 s. Lamark, Hege (1995): Portrettintervju som metode og sjanger. Fredrikstad: IJ-forlaget, 122 s. Lorentzen, Ludvig (1995): Petiten. Fredrikstad: IJ-forlaget, 117 s. 17

18 Steensen, Steen (2009): Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, ca 276 sider. I kompendium, totalt 150 sider: Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Grunwald, Ebbe: Journalistik og sprog i flermediale miljøer, i Petersen og rasmussen (red) På tværs av mediene, Århus: Ajour/UPDATE, side , 32 sider. Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Crisell, Andrew (1994): Understanding Radio. Routledge, London Myklebust, Lars-Helge (2009): Radioens Rolls-Royce. Radiodokumentarens historie I Norge, NRK Chantler, Paul og Peter Stewart (2003): Basic Radio Journalism. Focal Press, Amsterdam Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget Pensumlitteratur for TV: Jacobsen, Finn (2007): Videologi Håndbok i video- og filmproduksjon. Ny utgave. Amalie Forlag 277 s Lamark, Hege (1995): Portrettintervju som metode og sjanger IJ-forlaget, 122 s. Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2 TV, DR, 226 s Lorentzen, Ludvig (1995): Petiten IJ-forlaget, 117 s. 18

19 Steensen, Steen (2009): Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, 276 sider I kompendium, totalt 60 sider: Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider Steensen, Steen (2011): The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 13 s. Totalt 1078 sider Anbefalt litteratur: Artis, Anthony Q. (2008): The Shut up and Shoot Documentary guide Focal press Bech-Karlsen, Jo (2002): Reportasjen. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult Råd og uråd om fortellende journnalistikk, Oslo: Universitetsforlaget Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget Fredriksen, Kristian (2004): "Alene med et kamera - videojournalisten virkelighet" CFJE Geelmuyden, Nils Chr. (2004): Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media Helskog, Gerhard (2008): Innvandrenes supermakt hva Norge kan lære av USAs suksess. Kagge Hvid, Mikkel (2002) : Fascinerende fortælling - Den journalistiske feature Ajour Njaastad, Olav (2010): Tv-reportasjen Oslo: Gyldendal Akademisk Nore, Aslak (2007): Den nye nye vinen. New New Journalism og litterær sakprosa i Norge, Prosa nr. 1. URL: Sønnichsen, Ole og Mark Kramer (2002): Virkelighedens fortællere. Ny amerikansk journalistik. Århus: Forlaget AJOUR Toreg, Jan (2002): Klipp til Struktur, organisering, redigering og klipp i dokumentarfilm Abstrakt Forlag AS Wiedswang, Kjetil (red.) (1998): Angst og bæven. Gonzo på norsk. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk 19

20 Praksisperiode (15 studiepoeng) I siste del av tredje semester har studentene en obligatorisk, veiledet praksisperiode over 10 uker. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Studentene blir plassert enten i avis eller annet trykt medium, i en flermedial redaksjon eller i en radio-, nett- eller TV-redaksjon. Mål Gjennom praksis skal studentene gjøre seg kjent med yrket og få praktisk erfaring med journalistisk arbeid. De skal utvikle evnen til kritisk evaluering av eget arbeid og lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider. Innhold Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangere. Hva slags oppgaver studentene skal løse, avhenger av redaksjonen. Utdanningen informerer redaksjonene om hva studentene har blitt undervist i før praksisperioden starter. Organisering og arbeidsmåter Studenten utfører journalistisk arbeid på full tid i en redaksjon. Redaksjonen skal utpeke en veileder for studenten, som kan gi råd når studenten skal løse oppgaver og gi tilbakemeldinger på de ferdige produktene. Studenten får også oppnevnt en kontaktperson fra utdanningen. Vurdering Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport på inntil 5 sider, der de evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Vedlagt skal også ligge et eget journalistisk arbeid, og en analyse av dette arbeidet fra studenten selv, pluss kommentar fra veileder. Veileder skal også uttale seg om praksisperioden generelt. Det innleverte materialet vurderes av intern sensor. Vurderingsuttrykket for praksisperioden er bestått / ikke bestått. Praksisperioden er obligatorisk. Ved fravær som skyldes sykdom eller annen tvingende grunn, kan utdanningen i samarbeid med praksisstedet utvide praksisperioden for at studenten skal få fullført sin praksis. Fjerde semester Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Mål Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin innen gravejournalistikk / undersøkende metoder. De skal også få kjennskap til ulike måter å forstå samfunnet på, gjennom tverrvitenskapelige perspektiver på den norske samfunnsmodellen. Innhold Den norske samfunnsmodellen: o Historikk o Samfunnsstrukturer 20

21 o Økonomiske forhold Undersøkende metoder / gravejournalistikk Kildebruk og kildekritikk, ekspertkilder / profesjonelle kilder Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger og seminarundervisning. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, med gjennomganger og presentasjon. Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre tre obligatoriske arbeidskrav, som samles i en mappe. Den ene er en teori-/analyseoppgave, de to andre er knyttet til et journalistisk gravearbeid i felten. Alle arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Teori- /analyseoppgaven skal løses individuelt og ha et omfang på ca. 5 sider. De journalistiske arbeidene leveres i det mediet studenten velger. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Kurset avsluttes med en hjemmeeksamen over tre dager. Eksamensoppgaven kan gis i tilknytning til mappa eller uavhengig av den. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s. 5. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Guri Hjeltnes og Morten Møller Warmedal (red) (2012): Undersøkende journalistikk. Metode, prosess og etikk, Oslo: Gyldendal Akademiske, 350 sider (selges som kompendium) Finn Sjue (2011): Undersøkende journalistikk. En innføring, Kristiansand: IJ-forlaget, 231 sider Henrik G. Bastiansen (2011): Vaktbikkjefjernsynet. Kritisk journalistikk og undersøkende dokumentar i norsk TV, Kristiansand: IJ-forlaget, side (innledning, kapittel 1 og kapittel 2) og side (fra mellomtittel «Fellestrekk» i kapittel 3, samt kapittel 4.), totalt 229 sider. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red) (2010): Det norske samfunn, 6. utgave, Oslo: Gyldendal akademiske, kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 13, 14 og 20, totalt 262 sider. Totalt 1072 sider Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Innledning Studentene skal lage en fordypningsoppgave der de fordyper seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgavene bidrar også til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Journalistutdanningen. 21

22 Fordypningsoppgaveskrivingen innledes med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og en metodeinnføring. Mål Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studentene undersøke en problemstilling knyttet til journalistikk som fag. De skal utvikle metodiske kunnskaper og ferdigheter, utvikle kritisk holdning til egne undersøkelsesmetoder og se sammenhengen mellom forskerens og journalistens metodebruk. Innhold Emnet innledes med to ukers undervisning, der studentene først får en innføring i forskning og forskere som ekspertkilder sett fra journalistikkens perspektiv. Undervisningen ønsker å bidra til at studentene utvikler en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap. Det gis så undervisning i forskningsmetodikk, og høgskolens lærere gir individuell veiledning i arbeidet med oppgaven. Fordypningsoppgavens tema kan velges fra journalistikk, mediekunnskap, etikk, journalistspråk eller fortellerteknikk. Studentene oppfordres til å utvikle egne forslag, men lærerne ved utdanningen kan også foreslå temaer og problemstillinger. Organisering og arbeidsmåter Studentene skriver oppgaven individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent oppgaveemne. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av studielederen eller av den studielederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av skolens faste lærere. Oppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Anonyme kilder kan bare brukes unntaksvis, etter samråd med veilederen. Resultatene av arbeidet legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Linjeavstanden skal være 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Vurdering Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor. Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. 22

Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk

Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden...1 Innledning...1 Høgskolekandidat og bachelor i journalistikk...1 Opptakskrav...2...2...2...3...4

Detaljer

Bachelorstudium i journalistikk. Bachelor s Programme in Journalism. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i journalistikk. Bachelor s Programme in Journalism. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i journalistikk Bachelor s Programme in Journalism 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 13.05.2013 Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Fakultet

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Journalistikk på nettet

Journalistikk på nettet SAK NR XX/12 Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning Årsstudium, 60 studiepoeng Bachelornivå Deltids-/fulltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning

Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning 60 studiepoeng Deltid/heltid Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 09.03.2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for

Detaljer

Journalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn

Journalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn Journalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn Emnekode: BJO115_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Engelsk tittel: Bachelor Programme in Photojournalism

Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Engelsk tittel: Bachelor Programme in Photojournalism Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Engelsk tittel: Bachelor Programme in Photojournalism Denne studieplanen gjelder fra og med studieåret 2009-2010. Godkjent i avdelingsstyret 14.10.09

Detaljer

Emneplan Kulturjournalistikk

Emneplan Kulturjournalistikk Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan for Fagforfatterstudiet

Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15

Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15 Studieplan for bachelor i journalistikk 2014-15 Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Universitetet i Stavanger tilbyr både journalistutdanning og utdanning

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Årsstudiet i medier og kommunikasjon. One Year study in Media and Communication

Årsstudiet i medier og kommunikasjon. One Year study in Media and Communication Årsstudiet i medier og kommunikasjon One Year study in Media and Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 17.03.2014 Gjeldende fra høstsemesteret

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

DESKJOURNALISTIKK DESKJOURNALISTIKK LÆR BEDRE DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA.

DESKJOURNALISTIKK DESKJOURNALISTIKK LÆR BEDRE DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA. LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA. 15 STUDIEPOENG PÅ NETTSTUDIUM I DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI Meld deg på denne linken, eller gå inn på LLAs nettsider og meld

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i journalistikk Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Journaliststudiet ved Universitetet

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer