VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND, 2011

Transkript

1 VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND, 2011 Saksnummer: 10/126 Klager: A Saken gjelder: Klage over vedtak om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier, jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 57. Sakens bakgrunn: Klageren er utdannet sykepleier, og har siden hun fikk sin autorisasjon i 1998 vært ansatt som sykepleier i V kommune i ulike stillingsgrader. På det aktuelle tidspunkt arbeidet hun ved W. Statens helsetilsyn fattet den xx 2010 vedtak om tilbakekall av hennes autorisasjon. Det ble lagt til grunn at hun ulovlig hadde tilegnet seg et stort kvantum vanedannende legemidler på sin arbeidsplass. Det ble videre lagt til grunn at hun hadde vært ruset i arbeidstiden. Vedtaket ble påklaget den xx Statens helsetilsyn oversendte saken til Statens helsepersonellnemnd for klagesaksbehandling den xx Saken var oppe til behandling den xx 2010, og klageren møtte for nemnda sammen med sin prosessfullmektig og redegjorde for sitt syn på saken. På grunn av forfall fra ett nemndmedlem og inhabilitet hos et annet nemndmedlem, var nemnda ikke vedtaksfør i denne saken. Klageren ble før nemndmøtet underrettet om dette og at saken ville bli behandlet på nemndmøtet i xx 2011, uten behov for nytt personlig fremmøte. Det er ikke fremkommet innsigelser mot dette. Klageren har anført at hun hverken har mottatt Statens helsetilsyns orienteringsbrev (forhåndsvarsel) av xx 2010 eller vedtak av xx Hun hadde på grunn av samlivsbrudd skiftet adresse. Hun har dermed ikke hatt mulighet til å imøtegå anklagene som er rettet mot henne, eller møte for Helsetilsynet for å legge frem sin versjon av saken. Klageren har hele tiden benektet at hun har stjålet tabletter fra sykehjemmet og at hun har vært ruset på jobb. Da beskyldningene kom, kontaktet hun politiet i V og Helsetilsynet i X for å få hjelp. Saken gikk over to år, og ved hjelp fra Norsk sykepleierforbund gikk hun til rettssak mot sin arbeidsgiver, V kommune. Tre uker før rettsaken skulle starte, ønsket arbeidsgiveren forlik. Hennes anmeldelse ble trukket tilbake, og klageren opplyser at hun fikk oppreising fra kommunen. Klageren skriver at det var et lederskifte ved hennes arbeidsplass for to år siden, og etter dette ble arbeidsmiljøet veldig dårlig med høyt sykefravær, sjalusi og baksnakking. Hun ønsket ikke å gå tilbake til denne arbeidsplassen og gikk derfor med på forliket. Den 15. mars 2010 startet hun i full stilling ved en psykiatrisk enhet i Y hvor hun trivdes veldig godt.

2 Etter at hun mistet autorisasjonen har hun mistet dette arbeidet. Livet er fullstendig ødelagt. Hun er en god sykepleier og har alltid elsket sitt arbeid. Hun har alltid fått skryt både fra pårørende og pasienter. Hun mener det er gjort en graverende feil mot henne. Klagerens prosessfullmektig oversendte i brev av xx 2010 kopi av utførlig redegjørelse utarbeidet av klageren for hvordan hun stiller seg til anklagene mot henne. Her fremgår igjen at hun konsekvent benekter beskyldningene mot henne. Samtlige prosesskrift i avskjedssaken vedlegges klagen. Klageren har ikke erkjent at hun urettmessig har tilegnet seg legemidler fra sin arbeidsplass. Hun anfører at det hele tiden har vært svinn av medikamenter ved W, også før hennes oppstart der. Ifølge klageren skyldes dette dårlige rutiner og lite kontroller: Farmasøytisk tilsyn ble gjennomført hver tredje måned på medikamenter tilhørende beboere på sykehjemmet men det ble ikke gjennomført tilsvarende tilsyn når det gjaldt medikamenter til hjemmeboende brukere. Det ble blant annet avdekket svinn av medikamentet Imovane. Klageren fikk parallelt med dette utskrevet Imovane fra sin fastlege på grunn av søvnvansker. I oktober fikk hun resept på 100 stk av dette legemidlet. Hun tok én tablett hver kveld. Klageren ser ingen logikk i at hun skulle stjele medikamenter på sin arbeidsplass når hun fikk dette på lovlig vis av sin fastlege. Det opplyses videre at det vil bli innhentet erklæringer fra vitner som støtter klageren. Det anføres at det ikke er bevismessig grunnlag for å konkludere med at klageren har utvist en handlemåte som kan anses som et brudd på bestemmelsen i helsepersonelloven 57. Den xx 2010 oversendte klageren kopi av forlik inngått mellom klageren og V kommune den 8. mars Her fremgår blant annet at partene er enige om at klagerens arbeidsforhold i V kommune opphører ved undertegning av avtalen. V kommune betaler et sluttvederlag tilsvarende fire måneders lønn. Arbeidsgiveren utsteder attest til klageren i tråd med arbeidsmiljøloven første ledd. Vedlagt brev av xx 2010 oversender klageren ytterligere dokumentasjon i sakens anledning: Tre brev fra tidligere kolleger som beskriver sitt gode forhold til klageren og hennes gode kompetanse som sykepleier. Videre heter det i skrivene at de ikke har opplevd klageren som ruset på jobb. Det vedlegges også kopi av klagerens melding av en hendelse på hennes arbeidsplass til Helsetilsynet i Z samt tilsynets vedtak i denne forbindelse. Klageren ettersendte ytterligere dokumentasjon i saken kort tid før hun møtte for nemnda den xx Kopi av dokumentene ble delt ut til nemndas medlemmer i forkant av nemndmøtet. Dokumentene inneholdt redegjørelse av 8. desember 2010 fra kollega når det gjelder forholdene rundt svinn av 32,5 Paralgin Forte fra nattevakten den 1. mai 2009 samt uttalelse fra nok en kollega som skriver at hun aldri har sett klageren ruset på jobb. Statens helsetilsyn fant ikke ved fornyet vurdering at det fremkom opplysninger som tilsa at vedtaket om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier kunne omgjøres. Når det gjelder klagerens anførsel om ikke å ha mottatt orienteringsbrev av xx 2010 og dermed ikke hatt anledning til å uttale seg i saken, viser Statens helsetilsyn til at all korrespondanse til klageren var sendt til registrert postadresse i Folkeregisteret og Helsepersonellregisteret. Videre bemerkes det at tilsynet aldri har fått orienteringsbrev av xx 2010 i retur.

3 Nemndas bemerkninger: Spørsmålet for nemnda er om klageren kan anses uegnet til å utøve sitt yrkes som sykepleier på grunn av bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning og på grunn av en atferd som anses uforenlig med hennes yrkesutøvelse som sykepleier (tyveri av legemidler), jf. helsepersonelloven 57. Nemnda er kommet til, som det vil bli redegjort for nedenfor, at det er overveiende sannsynlig at klageren urettmessig har tilegnet seg legemidler fra sitt arbeidssted og at hun var ruspåvirket på vakt den 1. januar og 26. mai Nemnda har funnet grunnlag for å tilbakekall hennes autorisasjon. Atferd uforenlig med yrkesutøvelsen Det fremgår av sakens dokumentasjon at det i oktober 2007 ble oppdaget et stort svinn av legemidler i gruppe A og B ved W. De fleste avvikene var relatert til hjemmeboende pasienters legemidler. Legemidlene ble tatt fra bokser/esker, ikke fra dosetter. Avdelingsleder gikk gjennom arbeidslistene for å få en oversikt over hvem som var på vakt i de aktuelle tidsperiodene og som dessuten hadde tilgang til legemiddellageret. Avdelingsleder fant at klager hadde vært på jobb i alle periodene det ble registrert avvik og at hun var den eneste som hadde det. Hun var sykmeldt i perioden fra 3. juni 2008 til 9. januar Det ble i denne perioden registrert et betydelig mindre svinn av legemidler. Fra mars 2009 ble det igjen registrert store svinn. Fra 14. april 2009 gjennomførte arbeidsgiver hemmelige kontroller av uttaket av A- og B- preparater. Kontrollen avdekket svinn fra 15. til 16. april og fra 21. til 22. april Ledelsen besluttet etter dette å intensivere den hemmelige kontrollen og gjennomførte kontroller knyttet til hver enkelt sykepleier og deres vakter. Natten fra 29. til 30. april 2009 ble det ikke registrert svinn. Ved kontrollen etter natten fra 30. april til 1. mai 2009 manglet det 32,5 stk Paralgin Forte. Beholdningen ble kontrollert rett før nattevaktens start og direkte etter nattevakten slutt. Klageren og seks andre sykepleiere var på vakt denne perioden. De seks andre sykepleierne nektet for å ha vært inne på medisinrommet på sin vakt. I perioden høsten 2007 til april 2009 besto det samlede avvik av: 274 stk Zopiklon 7,5 mg og 5 mg 236,5 stk Paralgin Forte 170 stk Stesolid 36 stk Flunipam 34 stk Sobril 3 stk Stilnoct Klageren ble den 4. mai 2009 per telefon innkalt til møte med ledelsen på arbeidsplassen klokken samme dag. Dette tidspunkt ble valgt fordi det var på dette tidspunkt klageren likevel skulle stille på sin nattevakt. Hun bekreftet at hun ville møte, men senere på dagen sendte hun en SMS til avdelingsleder med beskjed om at hun ikke ville møtte likevel fordi hun ikke fikk ha med en representant fra sykepleierforbundet på møtet.

4 Klageren ble suspendert fra sin stilling samme dag. Det er foretatt kontroller av legemiddellageret også etter dette tidspunkt uten registrert avvik. Klageren påklaget suspensjonen den 12. mai 2009 og ble innkalt til møte med arbeidsgiver den 13. mai 2009, men møtte ikke opp. Det er ikke omtvistet at samtlige tilfeller av uforklarlig svinn har forekommet i perioder hvor klageren har vært på vakt. Hun er den eneste sykepleieren med tilgang til medisinrommet som har vært på vakt samtlige perioder hvor det har fremkommet svinn av medisiner. Det har videre ikke forekommet uforklarlig svinn i de periodene klageren har vært sykmeldt eller suspendert fra sin stilling. Når det gjelder nattevakten den 30. april til 1. mai 2009, fremkommer det at det forsvant 32,5 stk Paralgin Forte. Opptellingen som avdekket svinnet ble foretatt klokken den 30. april og klokken den 1. mai. Rapport fra opptelling etter den aktuelle nattevakten viser at det i tillegg til klageren var seks sykepleiere på jobb i det aktuelle tidsrommet. Klageren opplyste da hun møtte for nemnda den xx 2010 at det var flere som kunne ha vært innom medisinrommet det aktuelle tidsrommet, men at det bare var hun som var ærlig nok til å innrømme å ha vært på medisinrommet. Sekretariatet fikk ved telefonhenvendelse den 10. januar 2010 til W og samtale med avdelingsleder B bekreftet at alle sykepleiere på vakt, enten de arbeider ved sykehjemmet eller i hjemmetjenesten har tilgang på medisinrommet. Det fremgår av sakens dokumenter at de sykepleiere som hadde vakt den aktuelle natten har bekreftet skriftlig den 28. mai 2009 at de ikke hadde vært inne på medisinrommet den aktuelle vakten. Institusjonen har foretatt systematiske kontroller over en lang periode. Den metode som institusjonen benytter for medikamentkontroll er vurdert som tilfredsstillende. Det bemerkes i denne forbindelse at Helsetilsynet i Z den 6. oktober 2009, som en følge av at det var avdekket et stort svinn av medikamenter ved W, startet en tilsynssak mot V kommune. Vurderingstemaet i saken var hvorvidt V kommune hadde rutiner som sikret en forsvarlig medikamenthåndtering i kommunen. Tilsynssaken mot V kommune ble avsluttet den 22. februar 2010, og det ble konkludert med at det ikke var grunnlag for å gi kritikk til kommunen vedrørende deres rutiner for medikamenthåndtering på institusjonen. Nemnda legger dette til grunn. Selv om det kan reises tvil om registreringen av medikamentsvinnet entydig peker i retning av klager, finner nemnda ut fra en samlet vurdering at ovennevnte forhold i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at klageren urettmessig har tilegnet seg legemidler fra sitt arbeidssted. Det vektlegges spesielt at det på bakgrunn av systematisk kontroll foretatt over lang tid fremkommer at det kun er klageren som har vært på vakt samtlige av de perioder hvor det er registrert svinn. Det faktum at det også var andre ansatte ved sykehjemmet som hadde tilgang på medisinrommet når det gjelder nattevakten den 30. april 2009, endrer ikke nemndas syn på dette punkt. Det vektlegges videre at det har vært en markant endring i forhold til svinn i de perioder klageren har vært sykmeldt eller suspendert. Det svinn som har foreligget i disse periodene har vært lite og forklarlig.

5 Bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning Enkelte av klagerens kolleger har rapportert at hun den 1. januar 2008 virket sløv i forbindelse med lunsjpausen. Hun ble oppfattet som snøvlete, var rød i øynene og hadde problemer med å rulle seg en røyk. Klageren benektet at hun var påvirket av rusmidler, men fikk en muntlig advarsel den 7. januar Det opplyses videre at det ble rapportert at klageren også den 26. mai 2008 ble observert synlig beruset på vakt. Hun ble oppfattet som ukonsentrert og startet rapporten flere ganger, snakket utydelig, gjentok seg selv flere ganger, sølte med tobakk og veltet kaffekoppen. Det luktet ikke alkohol av henne. Arbeidsgiver ba henne møte på sykehuset V den 29. mai 2008 for undersøkelse av blodprøver. Klager aksepterte undersøkelsen, men møtte ikke opp. Hun fikk som en følge av dette den 2. juni 2008 forhåndsvarsel om vedtak på advarsel. Nemnda finner det påfallende at flere av klagerens kollegaer ved to anledninger uavhengig av hverandre har observert at klageren har virket beruset på jobb. På den annen side har klageren oversendt uttalelser fra andre kolleger som hevder at klageren ikke virket ruset på jobb de aktuelle dagene. Det er ikke dokumentert ved blodprøve eller lignende at hun har inntatt berusende stoffer før eller under arbeid. Klageren møtte imidlertid ikke til avtale om å avgi blodprøve for eventuelt å avkrefte at hun var ruset på vakt den 26. mai En slik test ville ha vært i klagerens interesse, for å avkrefte mistankene om rus på arbeidsplassen. Klager har opplyst at hun på eget initiativ i oktober 2008 tok kontakt med sin fastlege for å ta en hårprøve, som ved analyse kunne avdekke/avkrefte eventuelt rusmisbruk. Hun opplyser at det ble sendt inn prøver ved to anledninger, men at prøvene ikke ble akseptert av T sykehus. Den første prøven (oktober 2008 ifølge klageren) var ikke sendt inn i riktig emballasje og neste gang (før jul 2008 ifølge klageren) kunne prøven ikke analyseres i og med at hennes hår var behandlet/ farget. I saksmappen ligger det et brev fra klagers fastlege datert 10. februar 2009, hvor det heter: Det er sendt inn hårprøver, men pga behandlet hår er det vanskelig med analysene. De ønsker nye hårprøver der vi skal prøve å ta fra hår som ikke er behandlet (bleket, permanent osv). Jeg har fått nye konvolutter så du kan komme inn bare slik at vi får tatt prøvene Nemndas sekretariat har ved henvendelse til klagers fastlege fått opplyst at det fremgår av klagerens journal at fastlegen den 3. november 2008 fikk beskjed fra T sykhus om at innsendte prøve ikke var i henhold til IS-14/2002 (kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner). Legekontoret fikk tilsendt riktig emballasje og ble bedt om å sende inn ny prøve. Legen kunne ikke se at det deretter var sendt inn slike prøver, men anbefalte sekretariatet å kontakte T sykehus for å få endelig rede på hvilke prøver som var analysert. Sekretariatet fikk ved henvendelse til T sykehus, avdeling for klinisk farmakologi, den 11. januar 2011 opplyst at det ikke hadde skjedd noe i saken etter avdelingens henvendelse til fastlegen av 3. november 2008 med oversendelse av riktig emballasje og anmodning om å sende inn nye prøver. Det å ikke møte til rusmiddeltesting, selv om denne er frivillig, taler etter nemndas syn normalt for at en person har vært ruspåvirket. Klageren har anført at når det gjelder arbeidsgivers anmodning om å komme til blodprøvetaking den 29. mai 2008, fant hun dette

6 ukomfortabelt i og med at hun da måtte foreta testen hos sine kolleger. Nemnda kan se at dette kan være vanskelig, men finner ikke å kunne tillegge dette vekt i en sak hvor det vil være av avgjørende betydning for klageren selv å få avkreftet eventuell rusmisbruk. Klageren ville også ha muligheten til å få avkreftet et eventuelt rusmisbruk ved håranalyse, noe hun også tok initiativet til. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det, selv etter anmodning fra fastlegen, ikke ble sendt inn ny hårprøve etter at fastlegen den 3. november 2008 fikk beskjed fra T sykehus om at innsendt prøve ikke var i henhold til de kvalitetskrav som fremgår av rundskriv IS-14/2002. Manglende vilje til rustesting sammenholdt med observasjoner gjort av enkelte av klagerens kollegaer og det store svinn av medikamenter som foreligger, er i lignende saker ansett av nemnda som indikasjon på et rusproblem. Det foreligger ikke konkrete bevis i form av positive rustester som viser at klageren har misbrukt rusmidler, men det foreligger uavhengige vitneobservasjoner som underbygger at hun har vært ruspåvirket i arbeidet, og nemnda finner å tillegge disse stor vekt. Nemnda har også lagt vekt på at fravær av rusmiddeltesting har en betydning, og at klageren har hatt muligheten til å avkrefte den mistanke som forelå, ved å gjennomføre rustesting enten ved blodprøve i mai 2008 eller ved et nytt forsøkt på hårprøve. Nemnda finner også i dette tilfelle ut i fra en samlet vurdering at det er mest sannsynlig at klageren har et rusproblem. Nemnda har kommet til at det er sannsynliggjort at klagerens adferd på vakt den 1. januar og 26. mai 2008 skyldes at hun var ruspåvirket. Bruk av rusmidler fører generelt til at funksjoner som konsentrasjon, koordinasjon, hukommelse, kritisk sans, konsekvensanalyse og problemløsende evner kan svekkes. Bruk av rusmidler utgjør en betydelig fare for kvaliteten og sikkerheten i helsetjenesten. Bruk av rusmidler er ikke forenlig med forsvarlig virksomhet som sykeleier, og er også ødeleggende for den allmenne tillit til en sykepleier. Tyveri er i helsepersonellovens forarbeider nevnt som eksempler på forhold som kan anses som atferd uforenlig med yrkesutøvelse, jf. Ot.prp. nr. 13 ( ), og kan gi grunnlag for tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven 57 første ledd. Helsepersonell har gjennom utdanning og autorisasjon en tillit som er gitt dem av samfunnet, og som er nødvendig for at pasienter skal føle trygghet i møte med helsevesenet. Tilliten som helsepersonell gir mulighet til å utføre handlinger til egen vinning som ikke er lett for omverdenen å oppdage. Ved å ta vanedannende legemidler fra arbeidsplassen har klageren utvist en atferd som er et klart avvik i forhold til forventet atferd fra en sykepleier. En slik atferd kan føre til at samfunnets tillit til helsepersonell og helsetjenesten generelt blir svekket. Nemnda har etter dette kommet til at klageren er ute av stand til å utøve sitt yrke som sykepleier forsvarlig som følge bruk av rusmiddel samt atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Vilkårene for tilbakekall av hennes autorisasjon etter helsepersonelloven 57 er oppfylt. Etter helsepersonelloven 57 kan autorisasjon tilbakekalles hvis vilkårene er oppfylt. Det er en grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helsetjenesten at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Klagers handlinger er egnet til å svekke tilliten både til klageren som helsepersonell og til helsetjenesten generelt. Tap av autorisasjon er et inngripende virkemiddel. Hensynet til klageren, og de konsekvensene tapet vil få for henne, kan imidlertid ikke oppveie de sterke hensyn som tilsier

7 at hennes autorisasjon tilbakekalles. Nemnda viser til at det sentrale er tillit, kvalitet og pasientsikkerhet i helsevesenet, ikke hensynet til det enkelte helsepersonell. På denne bakgrunn finner nemnda at det er nødvendig å tilbakekalle klagers autorisasjon, og nemnda kan ikke se at et tilbakekall er et uforholdsmessig inngrep. Klagen har etter dette ikke ført frem. Det påklagede vedtak stadfestes. Vedtaket er enstemmig. Konklusjon: Vedtak fattet av Statens helsetilsyn den xx 2010 stadfestes. Hans Hugo Kristoffersen Kirti Mahajan Thomassen Wenche Dahl Elde Marte Kvittum Tangen Åse Senning Knut Dalen Atle Larsen Vedtaket er signert i felles protokoll for nemndmøtet xx 2011, og har derfor ingen egen signatur.