Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen. Dato Versjonsnr 08

Transkript

1 Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen Dato Versjonsnr 08 Godkjent av prosjekteier Sveinung Aune Dato

2 Innholdsfortegnelse 1 STRATEGISK FORANKRING OPPSUMMERING DAGENS SITUASJON INNLEDNING NASJONALE FØRINGER REGIONALE FØRINGER UTVIKLING OG STATUS FOR LEGESTILLINGER I HELSE MIDT-NORGE UTVIKLING OG DAGENS PRAKSIS FOR FORDELING OG STYRING AV NR. ID.NR UTFORDRINGSBILDET INNLEDNING KOMPETANSE OG KAPASITET; STYRESAK 42/ FREMSKRIVNING AV LEGEBEHOV BASERT PÅ BEFOLKNINGENS ALDERSØKNING FREMSKRIVING AV LEGEBEHOV BASERT PÅ SCENARIOER FOR BÆREKRAFTIGE FAGMILJØER TYPE 1-LØSNING TYPE 2-LØSNING TYPE 3-LØSNING TYPE 4-LØSNING OPPSUMMERING VURDERING AV BÆREKRAFTIG REKRUTTERING VURDERING AV REGIONEN SAMLET VURDERING AV HMR VURDERING AV ST. OLAV VURDERING AV HNT OPPSUMMERING VURDERING AV ERSTATNINGSREKRUTTERING PGA ALDER HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL ST. OLAVS HOSPITAL HELSE NORD-TRØNDELAG HF OPPSUMMERING VURDERING AV LIKEVERDIGE TILBUD I REGIONEN FORBRUKET I BOSTEDSOMRÅDENE ETTER BEHANDLINGSSTED GENERELT OM FORBRUKSFORSKJELLER I REGIONEN VURDERING AV TILBUD SOM ER AVHENGIG AV IKKE-FAST ANSATTE LEGERESSURSER VURDERING AV DAGENS VAKTORDNINGER VURDERING AV DAGENS KUNNSKAPSGRUNNLAG VURDERING AV SAMHANDLINGSREFORMEN DISKUSJON ANBEFALT LØSNINGSFORSLAG KUNNSKAPSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG KONKRETISERING AV NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER BESLUTNINGSGRUNNLAGET STYRING OG KOORDINERING EN KJENT OG FORUTSIGBAR PROSESS VEDLEGG Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 2 av 61

3 1 STRATEGISK FORANKRING Strategi 2020 har sterk fokus på kvalitet. Riktig kompetanse på rett sted til rett tid er avgjørende både for å sikre god kvalitet i Helse Midt-Norges aktivitet og for å nå målet om økonomisk bærekraft. Strategi 2020 ble derfor fulgt opp av det regionale prosjektet Kompetanse og kapasitet som konkretiserer utfordringsbildet og peker på en rekke tiltaksområder. Et av tiltakspunktene er hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger (Kap 5.3). Kompetanse og kapasitet beskriver at Helse Midt-Norge har en mindre dekning av noen typer legespesialister enn landet for øvrig. Dette synes å være spesialiteter som i stor grad er knyttet til de voksende pasientgruppene. I oppdragsdokumentet for 2011 står: Gjennom fordeling av legestillinger og tilrettelegging av effektive utdanningsløp har regionale helseforetak ansvar for at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene. Det må legges til rette for å sikre breddekompetanse, særlig på mindre sykehus. De regionale helseforetakene skal ha særskilt oppmerksomhet på legestillinger som kan styrke utvikling av lokalsykehus og samhandling med kommunene. Mål Kompetanse og kapasitet beskriver 2 målsettinger når det gjelder legefordeling og spesialisering: Sikre at legehjemler (både nye og frigjorte) styres dit det er størst behov. Dette gjelder alle typer legehjemler, også avtalespesialister Sørge for at spesialiseringsløpene for leger koordineres godt innad i regionen og bidrar til å sikre framtidige rekrutteringsbehov ved alle våre helseforetak Denne sluttrapporten er leveranse på delmål 1 og en beskrivelse av status og utfordringsbildet En komplett leveranse på målsetting 2, vil måtte avventes til at de sentrale nasjonale avklaringene er på plass. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 3 av 61

4 2 OPPSUMMERING Rapporten er bygd på følgende modell: Føringer Nasjonale Beslutningsgrunnla Kunnskap Analyser Fremskrivninger Tydelig prosess operativ fordeling av NrId Integrert i årshjulet Overordnet rammer legges i oktober for operativ fordeling Innenfor disse rammene vurderer HF ene sine behov Operativ fordeling av NrId. i januar Føringer Relevante nasjonale og regionale strategier og handlingsplaner er gjennomgått og vurdert ift konsekvenser for legekapasitet innenfor de ulike spesialitetene. Med unntak av stortingsmeldingen En Gledelig begivenhet, er de fleste strategiene og planene er vanskelig å operasjonalisere. I videreutviklingen av planverket, bør det stille tydeligere krav til operasjonalisering av kompetanse og kapasitet. Kunnskap Kapittel 4 i rapporten omhandler analyser og fremskrivninger. Kildene brukt i analysene er HMN s Lønns- og Personalkube og Nasjonal base for NrId. Vi har fått flere tilbakemeldinger på feil i analysene basert på Nasjonal base for NrId. Prosjektet har valgt ikke å korrigere disse, ettersom de er basert på offisielt rapporterte tall fra foretakene. Fremskrivning av legebehov basert på aldersøkningen i befolkningen, viser at det vil være behov for ca 20 legeårsverk hvert år for å møte økningen i antall eldre, gitt at ingen andre forutsetninger endrer seg. Økningen fra 2005 har vært på 39 pr år. Analysene om likeverdige tilbud i regionen, viser at forbruket varerier mellom helseforetak og mellom hoveddiagnosegrupper. Forskjellene utjevnes ikke av avtalespesialistene og for enkelte fagområder forsterkes forskjellene. Utjevning av forbruket med tilpasning av kapasiteten bør ligge til grunn både i foretakenes operative styring av legeressursene og for RHF ets styring av NrId Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 4 av 61

5 Videre har vi analysert fagmiljøene ut fra følgende kriterier for bærekraft: Vurdering av antall leger ved hvert HF / enhet Vurdering av erstatningsrekruttering pga alder Vurdering av bærekraftig rekruttering (leger i spesialisering sett i forhold til overleger) Vurdering av tilbud som krever utstrakt innleie / vikarstafetter Vurdering av dagens vaktordninger sett i forhold til overholdelse av AML Analysene viser at det er mange fagmiljøer i regionen som i henhold til disse kriteriene ikke er bærekraftige. Vi har fagmiljøer som forutsetter vikarstafetter og vaktordninger som genererer brudd på arbeidstidsbestemmelser i lov og avtaler. Hvis vi ser på aldersammensettingen, er det flere miljøer som har høy gjennomsnittsalder, uten at det systematisk rekrutteres yngre leger inn i spesialiseringsløpene. Dette utfordrer både det regionale helseforetakets ansvar for å sikre gode og likeverdige spesialisttilbud og foretakenes ansvar for å sikre god kvalitet innen forsvarlige rammer. Dette betyr at det regionale helseforetaket gjennom tildeling av NrId må sikre bærekraftige og kompetente tilbud innen regionen, der dette er nødvendig. Det forutsettes videre at helseforetakene gjennomfører ROS-analyser med beskrivelse av tiltak for å redusere sårbarheten. Typer tiltak vil være: 1. Forbedringstiltak knyttet til pasientforløp, aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging, oppgavedeling mellom faggrupper m.m. 2. Funksjonsfordeling og/eller vaktsamarbeid, basert på prinsippene i Strategi Styrking av fagmiljøene i form av stillinger/ressurser, herunder skissere behov for legestillinger fram mot Scenarioene bygger på føringene fra Helsedirektoratets rapport Et trygt fødetilbud. Her stilles konkrete krav til tilgjengelig kompetanse for å sikre ønsket kvalitet i tjenesten. Kravene vil også langt på vei kunne sikre robuste fagmiljøer med arbeidstidsordninger som yngre leger finner attraktive videre fremover. Ved kvalitetssikring av scenariene har det kommet to typer tilbakemeldinger. Særlig for fag med lite aktivitet på ubekvem arbeidstid, vil dette være et unødvendig høyt antall leger. Den andre typen tilbakemeldinger er at det bør være 8 leger for å drive en 6-delt vakt pga av fravær. Scenarioet for fullskalaløsning bygger på 6 overlegestillinger og 4 LIS-stillinger i alle hovedspesialiteter ved alle sykehus, mens vakt for grenspesialiteter er samlet ved St Olavs Hospital. Dette scenarioet vil medføre behov for en bemanningsstyrking på legesiden med 430 stillinger i tillegg til dagens bemanning. En slik stor opptrapping på kort sikt, vil innebære oppbygging av en betydelig overkapasitet i forhold til forventet aktivitetsbehov. Dette alternativet må derfor betraktes som urealistisk. Et annet scenario er fullskalaløsning med 6 overlegestillinger og 4 LIS-stillinger i alle hovedspesialiteter ved alle helseforetak. Også i dette scenariet er vakt for grenspesialiteter samlet ved St Olavs Hospital. Det krever dermed intern samordning av vaktordningene innenfor HF et. Dette alternativet er isolert sett realistisk, både innenfor det som kan forventes av tilgang på leger, og basert på en opptrapping som samsvarer med vekst i aktivitetsbehov/produksjon. Alternativet innebærer en bemanningsstyrking på 160 leger i forhold til dagens nivå, men må sees i et 3-5 års perspektiv. Det er imidlertid viktig å understreke at dette forutsetter gjennomføring av de strukturelle endringer som det er lagt føringer for i Strategi 2020, nemlig samling/samkjøring av vakt for hovedspesialitetene i det enkelte helseforetak, eventuelt andre strukturelle endringer med god utnytting av legeressursene (eks. samarbeid med kommunene). Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 5 av 61

6 Alle scenarioene forutsetter endringer i dagens struktur og viser at dagens struktur ikke er bærekraftig når det gjelder effektiv forvaltning av legeressurser. Dagens prosess for operativ fordeling av NrId fremstår som noe ustrukturert med utydelige ansvars- og prioriteringsmekanismer. Rapporten anbefaler derfor en prosess integrert i årshjulet i HMN, med overordnede analyser parallelt med LTB om våren som konkluderer med en tilbakemelding til Helsedirektoratet om behov for påfølgende år. Rammer og føringer vil konkretiseres ila høsten og munne ut i en konkret bestilling til HF ene. Innenfor disse rammene skal HF ene gi tilbakemeldinger på sine prioriteringer, slik at endelig fordeling av NrId kan skje tidlig i året. 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Innledning I dette kapitlet vil følgende gjennomgås: Nasjonale og regionale strategier og planer som gir føringer for styring av legeressurser Utviklingstrender og status i dag av fordeling av legeressursen, både for private avtalespesialister og ansatte i egne HF Beskrivelse av dagens fordelingspraksis av NrId. 3.2 Nasjonale føringer Det foreligger mange utredninger om fremtidig behov. Flere av disse er knyttet til spesielle fagområder og ikke relatert til et helhetsbilde for tjenestene i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal Helseplan I Nasjonal Helseplan pekes det på at sykdomsbildet vil endre seg. Forekomsten av kreft, diabetes type 2, helseskadelig overvekt, KOLS og psykiske helseproblemer vil øke. WHO har anslått at i 2002 vil psykiske lidelser på verdensbasis, nest etter hjertekarsykdommer, være den viktigste sykdomsbelastningen. Et økende antall mennesker med kreft og kroniske sykdommer lever med sykdommer i mange år og lærer seg å mestre mye selv. Det vil bli en økende andel svært gamle som vil bli pasienter i spesialisthelsetjenesten. Mange eldre og mennesker med kroniske lidelser trenger vedvarende helsehjelp fra en helsetjeneste som må samarbeide langt bedre for at brukeren skal få et helhetlig og trygt tjenestetilbud Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Nøkkeltallsrapporten fra Helsedirektoratet 2010 viser at vi med dagens utdanningskapasitet sannsynligvis vil kunne dekke fremtidig etterspørsel etter legespesialister. Departementet regulerer legespesialiststillingene i de regionale helseforetakene ved årlig tildeling av et bestemt antall nye overlegestillinger og utdanningsstillinger. Departementet vil utforme en langsiktig strategi på området i løpet av planperioden. Helsedirektoratets gjennomgang av spesialistutdanningsfeltet vil inngå i denne strategien. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 6 av 61

7 En lykkelig begivenhet - Kompetansebehov fødetilbud Helsedirektorartet har i sin rapport Et trygt fødetilbud kommet med kvalitetskrav for fødeinstitusjoner. Her stiller Helsedirektoratet krav om tilgjengelig kompetanse for å sikre ønsket kvalitet i tjenesten. Dette er en tilnærming til kvalitet som prosjektet legger til grunn vil komme også på andre fagområder Institusjonene er som tidligere delt inn i 3 nivå fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Det er bare kvalitetskrav til fødeavdeling og kvinneklinikk som vil innvirke på legespesialistbehovet. I Helse Midt-Norge har vi 2 kvinneklinikker og 6 fødeavdelinger. Fødeavdeling: Krav til vaktberedskap Vaktberedskapen for leger knyttes til: Gynekologspesialist i vakt Anestesipersonalet skal ha tilstedevakt Det heter at det minimum må være 4 gynekologer i vaktsystemet, men en skal tilstrebe en bemanning på 6 spesialister. Anestesipersonalet skal ha tilstedevakt må leses slik at anestesiologspesialistene må være fysisk tilstede på sykehuset. Behov for andre legespesialister Når det gjelder behovet for andre legespesialister, heter det i rapporten: Før hjemsendelse etter fødsel fra fødestedet skal barnet undersøkes av lege med tilstrekkelig kompetanse. Kvinneklinikk: Vaktberedskap Vaktberedskapen for leger knyttes til: Forvakt samt gynekologspesialist i bakvakt skal ha tilstedevakt Antall leger i vakt må tilpasses klinikkens størrelse Anestesilege skal ha tilstedevakt Barnelege i vakt Som det går fram av rapporten, er det klinikkens størrelse som er premissleverandør for hvor mange leger som skal være i vakt. Det er flere vaktskikt for gynekologer ved St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus i dag. Behov for andre legespesialister Kirurgisk kompetanse innen urologi og magetarmsykdommer Indremedisinsk kompetanse innen endokrinologi og nefrologi De to kvinneklinikkene har i dag denne kompetansen. Opptrappingsplan for psykisk helse og rusbehandling WHO angir psykiske og rusrelaterte lidelser blant de mest utbredte lidelser på verdensbasis, både i omfang, sykelighet, dødelighet, lidelse for pasientene, byrde for pårørende og kostnader for samfunnet. Av de store sykdomsgruppene er det psykisk lidelser som øker mest som årsak til sykemeldinger og uførhet i den norske befolkningen. Det er særlig pasienter med dobbeltdiagnose rus/psykiatri Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 7 av 61

8 som øker. Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltmennesker og samfunn. Kvaliteten på tjenestene skal heves og kompetansen om rusproblematikk skal økes. Rusfeltet har imidlertid hatt problemer med å rekruttere overleger. Årsaken til dette er at rus i dag ikke er en egen spesialitet. Målet med Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) var å utvikle en kvalitativt og kvantitativt bedre tjeneste for mennesker med psykiske lidelser gjennom økt ressursinnsats, omstrukturering, desentralisering og økt effektivitet. Gjennom etableringen av distriktspsykiatriske sentra (DPS) har tilgjengeligheten til psykiatriske spesialisthelsetjenester økt betraktelig. Langt flere får behandling både poliklinisk og døgnbehandling. Utviklingen av ambulante akutt team og ambulante rehabiliteringsteam bidrar til at flere får hjelp tidligere og behandles i kommunen i et nært samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Parallelt har den psykiatriske helse- og omsorgstjeneste i kommunene vært i utvikling, slik at kommunene både har tiltak og kompetanse til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer også at de som henvises til spesialisthelsetjenesten nå er dårligere enn tidligere. De fleste nasjonale mål for DPS er nådd, både mht flere ansatte, økt aktivitet per ansatt og helsehjelp til langt flere pasienter. Målet om overføring av ø-hjelpsansvaret til DPS er det imidlertid fortsatt et stykke igjen før er nådd; et mål som innebærer et økt behov for legespesialister (vurderingskompetanse). Tilgangen til overlegetjenester er redusert i denne perioden da det i dag er langt flere pasienter per overlege enn slik situasjonen var ved opprettelsen av DPS. Det er blitt opprettet nye legeårsverk i DPS, men antall NrId er ikke økt i takt med utviklingen. Det er et nasjonalt mål at ø-hjelpsansvaret skal flyttes fra sykehus til DPS, en oppgave som krever økt vurderingskompetanse, dvs. flere legespesialister i ambulante akutt team. Andre Nasjonale strategier/planer med krav og føringer: Oppdragsdokument 2012 Foretaksprotokoll 2012 Aksept og mestring nasjonal HIV-strategi (09-14) Demensplan 2015 den gode dagen Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) Handlingsplan for habilitering av barn og unge HODs forskningsstrategi (2009) Nasjonal helse- og omsorgsplan (11-15) Nasjonal strategi for bioteknologi (11-20) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotika resistens (08-12) Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (09-14) Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (05-15) Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern (11-15) Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre (08-12) Nasjonal strategi for tobakksforebyggende arbeid (12-16) Nevroplan 2015 (12-15) Opptrappingsplan for rusfeltet (07-12) Strategi for kvinners helse (03-13) Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 8 av 61

9 Disse planene sier ikke så mye om utvikling av legeressursen, men Nasjonal strategi for kolsområdet påpeker at det er viktig å arbeide aktivt for å gjøre lungespesialiteten mer attraktiv for yngre leger som skal velge spesialfelt, Nasjonal strategi for diabetesområdet stiller krav til RHF ene om at det beholdes og etableres nok LIS-stillinger og Opptrappingsplan rus ber de regionale helseforetakene benytte muligheten til å gi forskningspermisjon til leger og psykologer innen tverrfaglig spesialisert behandling, slik at forskning og klinisk arbeid kan kombineres. 3.3 Regionale føringer Strategi 2020 Strategi 2020 er Helse Midt-Norges overordnede rammeverk også for styring og fordeling av legeressurser. I strategien vil Helse Midt-Norge: styrke tilbudet til de store og voksende pasientgruppene, særlig innenfor rusbehandling og psykisk helsevern flytte ressurser fra akuttberedskap til planlagt virksomhet omdisponere ressurser fra døgn til dag og poliklinikk omdisponere ressurser fra drift til investeringer Etterspørsel etter helsehjelp for psykiske plager og sykdom øker, og forventes å øke ytterligere i Norge. Psykisk helsearbeid i kommunene er under utvikling for å møte en stor del av utfordringen, men det er også behov for å styrke behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Rusproblemene i samfunnet øker. Avhengighet og de sosiale konsekvensene av rusrelaterte problemer gir store utfordringer i alle deler av samfunnet. Helse Midt-Norge må styrke behandlingstilbudet som kan bidra til å redusere misbruk og avhengighet. Mange av pasientene har samtidige rusproblemer, psykiske lidelser og behov for somatiske spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge skal styrke koordinering av tverrfaglige tilbud. Med økende levealder vil også aldersrelaterte og sammensatte sykdommer øke. Kreft er forventet å øke med 30 % fram til Antall personer som lever med kreftdiagnose vil øke med nesten 50 % i samme periode. Hovedvekten av pasientene vil behandles innenfor de ikke-kirurgiske fagene. Her må Helse Midt-Norge øke kapasiteten for å møte veksten som kommer. Oppdragsdokument 2012 Relevante målsettinger for 2012 for HMN er: I henhold til Strategi 2020, videreutvikle planer og gjennomføre kompetansetiltak innen: o Praksisopplæring i samarbeid med universitet -/høyskole - sektor og aktuelle kommuner er ivaretatt og utviklet. o Etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetaket som bidrar til å løse sektorens utfordringer. o Dobbelkompetanseutdanning i psykologi er videreført ved at kliniske stillinger er tilgjengelig i helseforetaket i samarbeid med universitetene. Identifisere, risikovurdere og ev iverksette tiltak mot sårbare fagmiljø; jf regionale analyser. Det skal være et særskilt fokus på onkologi og patologi. Den medisinske kompetansen i habiliteringstjenestene styrkes. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 9 av 61

10 Helse Midt-Norge RHF skal medvirke i arbeid med mulig omlegging av turnustjeneste for leger inkludert iverksetting av tiltak høsten 2012 som kan avhjelpe kapasitetsutfordringer i dagens ordning. 3.4 Utvikling og status for legestillinger i Helse Midt-Norge Som vist i tabell 3.1 har antall leger økt med 233 netto månedsverk fra 2005 til 2011, en økning på 18,8 % Sammenlignet med øvrige yrkesgrupper (tabell 3.2) er det en økning i behandlende personell, unntatt hjelpepleiere, mens stab og støttepersonell reduseres i denne perioden. Tabell 3.1 Utviklingen i netto månedsverk leger for HF-ene i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Netto månedsverk per januar Endring Prosent Antall per år i tilgang HMR ,3 20 StOlav ,5 11 HNT ,5 8 Sum ,8 39 Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben Tabell 3.2 Utviklingen i netto månedsverk for yrkesgrupper i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Type personell Antall endring per år Leger* Annet behandlingspersonell Sykepleiere Hjelpepleiere Annet beh. og pasientretta Stab/støtte Annet Sum Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben * I denne tabellen er turnuskandidater inkludert i gruppen Leger 3.5 Utvikling og dagens praksis for fordeling og styring av NrId Formelle rammer I henhold til Spesialisthelsetjenesteloven 4-2 fordeler departementet gjennom Oppdragsdokumentet årlig ut nye legehjemler til de regionale helseforetakene. Videre fordeling av hjemlene skal vurderes ut fra RHF ets Sørge for ansvar. Dette medfører at RHF et skal Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 10 av 61

11 vurdere å yte spesialistheletjenester ved egne foretak eller inngå avtale med private tjenesteytere jf. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd. Føringer i Oppdragsdokumentet I Oppdragsdokumentet er det lagt føringer for fordeling fra 2006: 2006 Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 37 Legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på foretakenes innbyrdes relative størrelse, registrert ledige hjemler og pasientgrunnlag samt tidligere tildelinger. Departementet hadde i 2006 følgende prioriterte områder: fagfelt innen oppbygning (rus, psykiatri og geriatri) kreftrelaterte spesialiteter (onkologi, patologi og radiologi) sårbare spesialiteter (høy andel eldre leger eller lav andel under utdanning) som hud og veneriske sykdommer, medisinsk biokjemi, ØNH og øyesykdommer. Vurdere behovet for sykehusspesialist eller avtalespesialist Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 41 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen psykiatri og rus som var i en oppbygningsfase. I tillegg ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen geriatri og lungesykdommer ved siden av spesialiteter som arbeider med kreftsykdommer. Det ble pekt på at bryst og endokrinkirurgi er ny spesialitet som må ivaretas. Departementet ba også om at de regionale foretakene skulle være oppmerksom på spesialiteter hvor det var diskrepans mellom forventet behov og tilgang på spesialister. Man skulle også sikre effektivt utdanningsløp og ha tilstrekkelig utdanningsstillinger Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 29 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen geriatri og lungesykdommer ved siden av spesialiteter som arbeider med kreftsykdommer. Det pekes på at bryst og endokrinkirurgi er ny spesialiteter hvor det er diskrepans mellom forventes behov og tilgang og spesialiteter. Man skulle også sikre utdanningsløp og ha tilstrekkelig med utdanningsstillinger Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 10 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å etablere utdanningsstillinger og bidra til effektive utdanningsløp. RHF ene skulle bidra til at det ble utdannet minst 10 geriatere årlig i planperioden. I tillegg skulle fordeling av nye stillinger tildeles innen psykiatri fordi dette feltet fortsatt var i en oppbygningsfase. I tillegg skulle RHF ene vurdere omdisponering av ubesatte stillinger før det ble tildelt nye stillinger, dette gjaldt også utdanningsstillinger, for ikke å svekke utdanningskapasiteten i regionen Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 7 legehjemler. I fordelingen av hjemlene skulle det regionale helseforetaket ta hensyn til nødvendig behandlingskapasitet, rekruttering til utsatte spesialiteter og en optimalisering av spesialistutdanningskapasiteten. Psykiatri skulle ivaretas ved prioriteringen. Det regionale helseforetaket skal vurdere omdisponering av ubesatte stillinger, før det tildeles nye. Videre skulle det regionale helseforetaket rydde opp i bruken av legestillinger uten NrId Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 25 legehjemler. Oppdragsdokumentet gav premisser om at stillinger til psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering, behandling av kroniske sykdommer og kreftbehandling skulle prioriteres. LIS hjemlene i geriatri skal fortsatt øremerkes samme formål. De regionale helseforetakene anmodes om å prioritere bruk av ledige overlegestillinger til hjemler i geriatri der dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig utdanningskapasitet. Videre vurdere omdisponering av ubesatte stillinger før det tildeles nye Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 11 av 61

12 stillinger til HF ene samt på forespørsel innrapportere hvordan fordelte stillinger er benyttet og gi en oversikt over ubesatte og ikke fordelte stillinger. I tillegg ble det lagt vekt på innrapporterte behov for legestillinger fra helseforetakene, strategi 2020, regionale funksjoneroverlegehjemler etter befolkningsgrunnlag og samspillet mellom avtalespesialistene og helseforetakene Basert på føringer i Oppdragsdokumentet og vurderinger ved RHF og i det enkelte HF, ble hjemlene fordelt som vist i tabell 3.3. Tabell 3.3 Fordeling av NrId i perioden Årstall Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal St. Olav Helse Nord-Trøndelag RUSbeh. Totalt 2006 Overlege LiS Avtalehjemler 1 1 Åpne stillinger ,5 1, Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 4 4 Geriatri Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger Geriatri Overlege 0 LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 0 Geriatri Overlege 0 LiS 0 Avtalehjemler 0 Åpne stillinger Geriatri Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 0 Geriatri 0 Dagens praksis for å fordele og styre legehjemler For 2011 ble følgende aktiviteter gjennomført ved fordeling av legehjemler: Januar - (HMN RHF) Utsendelse av brev til helseforetakene om hvor mange NrId. HMN RHF fikk i henhold til Oppdragsdokumentet. Der vises det blant annet til Oppdragsdokumentets premisser samt egne områder fra HMN RHF (eks. geriatri) Mars (HMN RHF) Orientering på fagdirektørmøtet om tildeling av NrId basert på innspill fra helseforetakene. Mars (HMN RHF) Tildeling av NrId til helseforetakene. April - (Helsedirektoratet) Innspill til neste års tildeling av NrId. Mai - Alle regionale helseforetak gir innspill til neste års tildeling av NrId. Juni Møtet i Nasjonalt råd (med regionale helseforetak) tilrår Helse og omsorgsdepartementet (HOD) om neste års fordeling av NrId. Oktober/nov. (HMN RHF) Utsendelse av brev til helseforetakene om rangering og innspill av behov for legestillinger/lis for kommende år. Desember Helseforetakene rapporterer inn alle vakante stillinger siste 6 mnd. til Helse Midt-Norge som oversender samlet dokumentasjon til Helsedirektoratet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 12 av 61

13 NrId til avtalespesialister I styring og fordeling av legehjemler ligger også forvaltningen av avtalespesialsiter, dvs. en legespesialist eller andre spesialister som har inngått driftsavtale med et regionalt helseforetak Historisk sett er ulike argument blitt vektlagt i tildelingen av hjemler til private avtalespesialister. Bl.a. ble slike hjemler brukt aktivt i rekrutteringssammenheng Avtalespesialistenes rettigheter, plikter og økonomiske forhold er regulert gjennom: Lov og forskrift Sentral avtale mellom staten, regionale helseforetak og KS på den ene side og Den norske legeforening på den andre siden (omfatter også fastleger) Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening Avtaler om driftstilskudd mellom regionale helseforetak og Den norske legeforening Individuell avtale mellom regionalt helseforetak og avtalespesialist. Tabell 3.4 Dagens fordeling av private avtalespesialister. Helse Møre og Romsdal Indremedisin, lungesykdommer 2,0 Øre, nese, hals 1,3 Psykiatri 1,6 Anestesiologi 0,2 Fysikalsk medisin og rehabilitering 0,2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 2,0 Ortopedisk kirurgi 0,2 Øyesykdommer 2,6 Helse Nord-Trøndelag Hud og veneriske sykdommer 0,6 Nevrologi 0,5 Øre, nese, hals 2,5 Øyesykdommer 5,5 Psykiatri 1,0 St Olavs Hospital Anestesiologi 0,6 Barnesykdommer 4,2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 3,2 Generell kirurgi 0,4 Hud og veneriske sykdommer 4,0 Indremedisin 2,5 Indremedisin, hjerte 1,0 Indremedisin, lunge 1,0 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 0,4 Nevrologi 2,0 Onkologi 0,3 Øre, nese, hals 3,9 Øyesykdommer 6,6 Psykiatri 4,2 Datagrunnlag: NR-databasen I tillegg kommer avtaler med spesialister i klinisk psykologi. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 13 av 61

14 4 UTFORDRINGSBILDET 4.1 Innledning I dette kapitlet vil følgende analyser gjennomgås: Kompetanse og kapasitet: Styresak 42/11 Fremskriving av legebehov basert på aldersøkningen i befolkningen Fremskriving av legebehov basert på scenarioer for bærekraftige fagmiljø Vurdering av bærekraftig rekruttering Vurdering av erstatningsrekruttering pga alder Vurdering av likeverdige tilbud i regionen Vurdering av tilbud som er avhengig av ikke fast ansatte legeressurser Vurdering av dagens vaktordninger Vurdering av dagens kunnskapsgrunnlag Vurdering av samhandlingsreformen 4.2 Kompetanse og kapasitet; Styresak 42/11 Strategi 2020 ble fulgt opp med en generell analyse av regionens utfordringer knyttet til Kompetanse og kapasitet. Denne analysen med aktuelle tiltak ble presentert for regionalt styre i april 2011 (42/11). Analysen bygget blant annet på nasjonale tall hentet fra HELSEMOD, som viser at det ikke vil være kritisk for legedekningen frem mot I rapporten er det også en sammenligning på legedekning med øvrige regioner. Denne sammenligningen viser at Helse Midt-Norge har en underdekning på følgende hovedspesialiteter; indremedisin, karkirurgi, onkologi, patologi, nevrologi og psykiatri. Innen ortopedisk kirurgi og anestesiologi har Helse Midt-Norge en merkbart bedre dekning enn øvrige regioner. 4.3 Fremskrivning av legebehov basert på befolkningens aldersøkning I dette kapitlet presenteres en enkel fremskrivning av behovet for leger fra 2010 til 2020 og Grunnlaget for fremskrivningen er basert på forbruksrater 1 for ulike aldersgrupper i somatisk sektor og psykisk helsevern fra Fremskrivningen baseres på at disse forbruksratene er konstante innenfor de aktuelle aldersgruppene, og fremtidig forbruk bestemmes ut fra endringen i befolkningen fram til 2020 og Befolkningsendringen er basert på Statistisk Sentralbyrås (SSB s) fremskrivninger knyttet til middels nasjonal vekst. Fremskrivningen baseres dermed kun på endringer i befolkningssammensetningen og det tas ikke hensyn til andre faktorer som påvirker fremtidig sykehusforbruk som for eksempel teknologisk endring, endring i medisinsk praksis, sykelighet i befolkningen og endring i oppgavefordeling mellom ulike faggrupper for å nevne noen momenter. Når fremtidig aktivitet er beregnet fastsettes behovet for leger i 2020 og 2030 ut fra samme aktivitetsnivå per legestilling som i Aktivitetsmålet per lege kan normalt 1 En forbruksrate er definert som aktiviteten i et område dividert på antall innbyggere i det samme området. En vanlig benyttet forbruksrate for somatisk sektor er antall opphold eller antall DRG-poeng per 1000 innbyggere innenfor fem aldersgrupper. Aldersgruppene er definert som følger: 0-15 år, år, år, år og 80 år og over. For psykisk helsevern er forbruksratene beregnet i forhold til to aldersgrupper. For barn og unge benyttes aldersgruppen 0-17 år og for voksne benyttes aldersgruppen 18 år og over. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 14 av 61

15 tolkes som et estimat på produktiviteten i 2010, men da aktivitetstallene ikke er korrigert for netto pasientstrømmer ut av regionen, har vi valgt å ikke betegne dette som produktivitet. Somatisk sektor I somatisk sektor er det tatt utgangspunkt i antall DRG-poeng per 1000 innbyggere i 2010 for pasienter bosatt i Helse Midt-Norge (HMN). Behandling utført av avtalespesialister er omregnet til DRG-poeng ved å benytte gjennomsnittlig DRG-vekt for polikliniske konsultasjoner ved HFene i HMN. Aktiviteten hos avtalespesialistene er fremskrevet i forhold til den samlede befolkningsveksten til 2020 og 2030 da det ikke finnes gode data om bruken av avtalespesialister etter aldersgrupper. Tabell 4.1 gir en oversikt over antall DRG-poeng som pasienter bosatt i HMN genererte i Tabell 4.1 Antall DRG-poeng 2010 for pasienter bosatt i HMN. Gruppe Antall DRG-poeng 2010 Menn Kvinner Samlet Sum DRG-poeng avtalespes Datagrunnlag: Norsk pasientregister (NPR) Bruken av avtalespesialister utgjør en liten andel av de samlede DRG-poengene for HMNpasienter, men for enkelte pasientgrupper utgjør de en relativt stor andel. Det er tatt utgangspunkt i de samme aldersgruppene som SAMDATA-rapportene benytter. Befolkningen i de samme aldersgruppene er hentet fra befolkningsfremskrivningene som SSB har gjennomført. Fremskrivningene er begrenset til årene 2020 og 2030 og fremskrivningene er basert på alternativet middels nasjonal vekst og er fordelt etter kjønn og de fem aldersgruppene som er beskrevet i fotnote 1. Resultatet av fremskrivningene er presentert i figur 4.1. DRG-poeng ved avtalespesialistene kommer i tillegg til oversikten i figuren. DRG-poengene hos avtalespesialistene fremskrives til og henholdsvis for 2020 og Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 15 av 61

16 Antall DRG-poeng for pasienter bosatt i HMN fremskrevet fra 2010 til 2020 og 2030 etter aldersgrupper Antall DRG-poeng 2010 Antall DRG-poeng 2020 Antall DRG-poeng Figur 4.1 Fremskrivning av antall DRG-poeng fra 2010 til 2020 og 2030 etter aldersgrupper Datagrunnlag: NPR og Statistisk Sentralbyrå (SSB) Det er aldersgruppen fra år som får den høyeste prosentvise veksten fram til 2020, mens begge de to eldste gruppene får prosentvis høyest vekst fram til For å finne behovet for antall leger i 2020 og 2030, tas det utgangspunkt i antall DRG-poeng per legestilling i Antall leger er basert på databasen til Nasjonalt råd og er omregnet til antallet heltidsstillinger for gruppen overleger (O), leger i spesialisering (LIS) og avtalespesialister (AS). Tallene for avtalespesialistene er korrigert med egne oversikter ved RHF-et. Antallet DRG-poeng per stilling i 2010 anvendes deretter på fremskrivningen i DRG-poeng for å finne behovet for leger i 2020 og I tabell 4.2 presenteres fremskrivningen av behovet for leger fra 2010 til 2020 og 2030 per type lege. Tabell 4.2 Fremskrivning av antall leger i somatisk sektor i HMN fra 2010 til 2020 og 2030 basert på nivået for antall DRG-poeng per legestilling i 2010 Type lege somatisk sektor Antall 2010 Antall 2020 Antall 2030 Endring prosent Endring prosent Overleger ,8 32,4 Leger i spesialisering ,8 32,4 Samlet ,8 32,4 Avtalespesialister ,7 20,4 Datagrunnlag: NPR og NR-databasen Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 16 av 61

17 Antallet leger i HF vil øke med i underkant av 15 prosent fra 2010 til 2020 og med i overkant av 32 prosent fram til Avtalespesialistene har en noe lavere aktivitetsfremskrivning enn aktiviteten i HF-ene, slik at de prosentvise økningene i antall leger blir noe mindre her. I tabell 4.3 gis en oversikt over økningen i antall legestillinger per år under forutsetningene beskrevet ovenfor. Tabell 4.3 Økning i antall legestillinger per år fra 2010 til 2020 og 2030 for legetypene i HMN Overleger Leger i spesialisering Samlet O+LIS Avtalespesialister Økning per år til ,5 Økning per år til ,5 Samlet sett vil fremskrivningen av dagens forbruk og legekapasitet kreve en årlig økning på 11 overlegestillinger og 6 LIS stillinger fram til 2020 og henholdsvis 12 og 7 per år dersom perioden forlenges til Økningen i antall per år når perioden forlenges er et resultat av at økningen i de to eldste aldersgruppene øker mer i de siste 10 årene enn i de første, og disse aldersgruppene har et spesielt høyt forbruk i forhold til de andre aldersgruppene 2. Dersom avtalespesialister skal benyttes i samme omfang som i dag kreves det en økning på 0,5 stillinger pr år i hele perioden. I tabell 4.4 presenteres en oversikt over utviklingen i antall netto månedsverk ved våre tre HF i perioden januar 2005 til januar Tallene her inkluderer også psykisk helsevern slik at nivået her i 2010 er høyere enn tallene presentert i tabell 4.2 ovenfor. Tabell 4.4 Utviklingen i netto månedsverk for HF-ene i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Netto månedsverk per januar Endring Prosent Antall per år i tilgang HMR ,3 20 StOlav ,5 11 HNT ,5 8 Sum ,8 39 Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben Den samlede økningen i netto månedsverk per år i denne perioden har vært betydelig høyere enn det som kreves i perioden frem til 2020 og 2030 vist i tabell 4.3. Psykisk helsevern I psykisk helsevern benyttes aktivitetstall presentert i rapporten SAMDATA- Spesialisthelsetjenesten Det er benyttet samme fremgangsmåte for fremskrivning av aktivitet og legestillinger her som i somatisk sektor. 2 Tilsvarende beregninger basert på fremskrivninger fra 2009 og tall fra HR-kubene for legeårsverk viste en noe høyere økning per år med 19 årsverk i økning per år fram til 2020 og 21 årsverk i tillegg fram til 2030 (se rapporten Kompetanse og kapasitet lagt frem for styret i HMN RHF i april 2011). Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 17 av 61

18 Fremskrivning av aktiviteten i psykisk helsevern for barn og unge Figur 4.2 viser fremskrivningen av antall pasienter i poliklinikk og antall pasienter samlet for pasienter bosatt i HMN. Her er det tatt utgangspunkt i forbruksrater for befolkningen under 18 år i 2010, og disse er fremskrevet til 2020 og 2030 med samme forbruksrate. Det er ingen avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge. Antall pasienter BUP fremskrevet fra 2010 til 2020 og Antall polikliniske pasienter Antall pasienter samlet Helse Midt-Norge 2010 Helse Midt-Norge 2020 Helse Midt-Norge 2030 Figur 4.2 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge fremskrevet fra 2010 til 2020 og 2030 for pasienter bosatt i HMN Datagrunnlag: SAMDATA og SSB Aktiviteten øker fra i underkant av pasienter i 2010 til i underkant av 8000 i Den prosentvise veksten fra 2010 til 2020 blir på 7,5 mens den øker noe i det neste tiåret med en vekst på 10,5 prosent fra 2020 til Fremskrivning av aktiviteten i psykisk helsevern for voksne I psykisk helsevern for voksne skjer behandling både i HF og hos avtalespesialister. Figur 4.3 gir en oversikt over aktiviteten for pasienter bosatt i HMN i Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 18 av 61

19 Antall døgnpasienter og pasienter poliklinikk i VOP ved HF og avtalespesialister fremskrevet fra 2010 til 2020 og Helse Midt-Norge 2010 Helse Midt-Norge 2020 Helse Midt-Norge Døgn-pasienter Polikliniske pasienter Pasienter hos avtalespesialister Figur 4.3 Antall døgn og polikliniske pasienter i HF og antall pasienter hos avtalespesialister 2010 for pasienter bosatt i HMN. Datagrunnlag: SAMDATA og SSB Antallet døgnpasienter øker fra pasienter i 2010 til om lag i 2030, mens de polikliniske pasientene får en økning fra i 2010 til om lag i Aktiviteten hos avtalespesialistene er relativt liten og øker fra om lag 650 pasienter i 2010 til om lag 780 i Her er veksten størst i den første ti års perioden (12 %), mens perioden fra 2020 til 2030 blir på 8 %. Økningen i behovet for leger i psykisk helsevern samlet For å bestemme behovet for leger i 2020 og 2030 benyttes samme metode som i somatisk sektor. Alle legestillinger er sammenholdt med antall polikliniske pasienter i HF ene i begge sektorene i 2010, mens antall pasienter hos avtalespesialistene er sammenhold med antall avtalespesialister i Aktiviteten per legestilling i 2010 benyttes på fremskrevet aktivitet i 2020 og 2030 for å fastsette fremskrevet antall legestillinger. Fremskrivningen viser dermed behovet for antall legestillinger når forbruket og kapasiteten er som i Tabell 4.5 viser resultatet av denne fremskrivningen for psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 19 av 61

20 Tabell 4.5 Fremskrivning av antall leger i psykisk helsevern i HMN fra 2010 til 2020 og 2030 basert på antall polikliniske pasienter pr legestilling i Type leger psykisk helsevern Antall 2010 Antall 2020 Antall 2030 Endring i prosent Endring i prosent Overleger BUP ,5 18,8 LIS BUP ,5 18,8 Overleger VOP ,6 20,8 LIS VOP ,6 20,8 Avtalespesialister VOP ,6 20,8 Datagrunnlag: NR-databasen SAMDATA og SSB I psykisk helsevern for barn og unge vil legebehovet øke med 7,5 prosent fram til 2020 og til i underkant av 19 prosent til Tilsvarende tall for leger i psykisk helsevern for voksne er på 11,6 prosent og i underkant av 21 prosent. Her er det ikke vurdert antall avtalespesialister i psykologi. Tabell 4.6 viser tilsvarende økning i antall legestillinger per år fram til 2020 og Tabell 4.6 Økning i antall legestillinger per år fra 2010 til 2020 og 2030 for legetypene i psykisk helsevern i HMN Overleger LIS Samlet Avtalespes Økning per år til 2020 BUP 0,2 0,2 0,5 Økning per år til 2030 BUP 0,3 0,3 0,6 Økning per år til 2020 VOP 1,4 0,8 2,2 0,1 Økning per år til 2030 VOP 1,2 0,7 1,9 0,1 Tabell 4.6 viser at det er snakk om relativt beskjedne økninger hvert år i psykisk helsevern fram til 2020 og Dette er under forutsetning av at tilstanden i 2010 vedvarer til 2020 og Dersom vurderingen i dag er at det er for lav kapasitet på deler i psykisk helsevern bør veksten bli høyere enn illustrert i tabellen. Dersom det motsatte er tilfelle bør veksten bli mindre. En dreining i retning av mer ambulant virksomhet har vært et uttrykt mål, og dette kan bety en endring i legeproduktiviteten. Dette må det også tas hensyn til i vurderingen av fremtidig behov for leger i psykisk helsevern. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 20 av 61

21 4.4 Fremskriving av legebehov basert på scenarioer for bærekraftige fagmiljøer I dette kapitlet vurderes antallet heltidsstillinger ved de tre sykehus-hf ene i HMN i forhold til behovet for ulike scenarier for vaktordninger og kapasitetsnivå. Vurderingen er gjort per spesialitet slik de fremgår i NR-databasen. De ulike scenariene er inspirert av rapporten Et trygt fødetilbud - Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner som er Helsedirektoratets oppfølging av St.meld. nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet. I direktoratets rapport er det formulert en målsetting om at en fødeavdeling skal ha minst 4 spesialister, men det bør tilstrebes å ha 6 spesialister. I rapporten beskrives 4 LIS. Det betyr at dette gir en høyere andel LIS per overlege enn angitt i kap I det følgende er det tatt utgangspunkt i dette prinsippet og prinsippet er anvendt på alle spesialitetene i HMN under ulike scenarier. I hvert scenario lages det to alternativer. Det ene scenariet viser HF-et som enhet, mens det andre er scenariet der alle sykehusene i HF-et er enheter. Felles for begge alternativene er at beregningene baseres på eksisterende spesialiteter som har minst 1 spesialist innenfor de to alternativene. Dette betyr at dersom et HF ikke har spesialist i dag innenfor en spesialitet, beregnes det ikke tilleggsbehov her. Det samme gjelder for de enkelte sykehusene i alternativ 2. På denne måten begrenses beregningen til å videreføre ny kapasitet som det per i dag er minst en spesialist i. Følgende scenarier beskrives: Type 1- løsning: Fullskalaløsning Alle spesialiteter har 6 overlegestillinger og 4 stillinger for LIS Grenspesialitetene har kun regional vaktordning med 6 overleger ved StOlav Type 2- løsning: Mellomskalaløsning Alle spesialitetene har minimum 7 stillinger (summen av O og LIS) Grenspesialitetene har kun regional vaktordning med minst 7 stillinger (summen av O og LIS) ved StOlav Type 3- løsning: Som type 1, men ikke egen vaktordning for følgende spesialiteter: Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Plastikk kirurgi Type 4- løsning: Som type 2, men ikke egen vaktordning for følgende spesialiteter: Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Plastikk kirurgi I alle scenariene er det talt opp hvor mange stillinger det er per i dag for hver enkelt spesialitet, og vurdert hvor mange legestillinger som kreves i tillegg for å oppnå scenariet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 21 av 61

22 4.4.1 Type 1-løsning Type 1-løsningen krever altså at det for alle spesialitetene skal være 6 overlegestillinger og 4 stillinger for leger i spesialisering. I tillegg skal det ved St. Olav være 6 overleger på grenspesialitetene innenfor generell kirurgi (5 grenspesialiteter) og indremedisin (8 grenspesialiteter). Tabell 4.7 viser hvor mange legestillinger i tillegg til dagens kapasitet som må etableres dersom type 1-løsningen skal gjennomføres når HF et er enhet. Tabell 4.7 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 1-løsningen for HF ene i HMN Stillinger i tillegg til i dag Overlege LIS SUM HMR StOlav HNT Sum HMN Prosent av dagens stillinger Overlege LIS SUM HMR 7,9 13,0 9,9 StOlav 7,8 8,3 8,0 HNT 23,1 29,5 25,5 Sum HMN 10,2 13,3 11,4 Datagrunnlag: NR-databasen Tabellen viser at alle HF ene må ha en betydelig økning i legebemanningen i forhold til dagens kapasitet dersom type 1-løsningen skal gjennomføres. Dette er når hvert enkelt HF betraktes som en enhet. I tabell 4.8 presenteres samme scenario, men nå med hvert enkelt sykehus innen HF et som enhet. Det understrekes at det kun beregnes stillinger i tillegg på spesialiteter som har minst en spesialist i dag. Tabell 4.8 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 1-løsningen for HF ene i HMN når hvert sykehus innen HF ene er enhet Stillinger i tillegg til i dag Overlege LIS SUM HMR StOlav HNT Sum HMN Prosent av dagens stillinger Overlege LIS SUM HMR 46,0 61,6 52,1 StOlav 11,8 16,9 13,6 HNT 34,6 49,5 40,3 Sum HMN 26,0 37,1 30,2 Datagrunnlag: NR-databasen Dersom alle sykehusene i hvert HF skulle hatt type 1-løsningen for de spesialitetene det er minst 1 spesialist i dag, måtte legebanningen øke med i underkant av 430 legestillinger eller i overkant av 30 prosent i forhold til dagens legebanning. For HMR ville dette bety mer enn en fordobling av legebemanningen innenfor de spesialitetene som det er minst en spesialist i dag. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 22 av 61

23 Tabell 4.2 viste at fremskrivningen frem til 2020 ga en vekst på 14,8 prosent. Dette betyr at for HMR og St. Olav er behovet for antall leger i forhold til type 1-løsningen lavere enn veksten frem mot 2020 når HF et sees som enhet. Dette kan ikke tolkes som om behovet for leger i tilgang løses gjennom veksten generelt, da det vil være forskjellige behov innen spesialitetene i forhold til dette. Flere av grenspesialitetene ved St. Olav har heller ikke nok leger til å oppfylle ambisjonen med 6 spesialister. Det er derfor behov for å styre nye legestillinger i forhold til å oppnå type 1-løsningen for HMR og St. Olav selv om HF et betraktes som enhet. For HNT vil type 1-løsningen bli svært utfordrende da den krever en økning i legestaben på i underkant av 26 prosent i forhold til i dag. Dersom alle sykehusene skal være enheter innen HF et vil HMR og HNT få for høye prosentvise økninger i legebemanningen i forhold til hva som er realistisk. St. Olav vil få en økning som er i underkant av den beregnede veksten i kommende tiårs periode (se tabell 4.2) Type 2-løsning Type 2-løsningen er basert på at det skal være minimum 7 stillinger til sammen av overleger og leger i spesialisering. Dette skal gjelde for alle spesialiteter som har minst en stilling i HF et i dag. I tillegg kommer det samme kravet for grenspesialitetene ved St. Olav. Tabell 4.9 viser dette alternativet for type 2-løsningen. Tabell 4.9 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 2-løsningen for HF ene i HMN Leger i tillegg til i dag HMR 26 StOlav 28 HNT 32 Sum HMN 86 Prosent av dagens stillinger HMR 5,7 StOlav 3,8 HNT 14,3 Sum HMN 6,1 Datagrunnlag: NR-databasen Type 2-løsningen ville kreve i underkant av 90 leger i tillegg til dagens bemanning. Dette utgjør 6 prosent av legestaben for hele regionen. For HNT ville dette fortsatt kreve økning i legebemanningen på 14,3 prosent. Dette betyr at økningen ville være innenfor den generelle veksten i kommende tiårs periode (se tabell 4.2). Dersom sykehusene innenfor HF ene telles som enheter endres bildet mye. Tabell 4.10 viser dette alternativet innenfor scenariet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 23 av 61