Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen. Dato Versjonsnr 08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen. Dato 03.05.2012 Versjonsnr 08"

Transkript

1 Sluttrapport Kompetanse og kapasitet Styring og koordinering av legeressursen Dato Versjonsnr 08 Godkjent av prosjekteier Sveinung Aune Dato

2 Innholdsfortegnelse 1 STRATEGISK FORANKRING OPPSUMMERING DAGENS SITUASJON INNLEDNING NASJONALE FØRINGER REGIONALE FØRINGER UTVIKLING OG STATUS FOR LEGESTILLINGER I HELSE MIDT-NORGE UTVIKLING OG DAGENS PRAKSIS FOR FORDELING OG STYRING AV NR. ID.NR UTFORDRINGSBILDET INNLEDNING KOMPETANSE OG KAPASITET; STYRESAK 42/ FREMSKRIVNING AV LEGEBEHOV BASERT PÅ BEFOLKNINGENS ALDERSØKNING FREMSKRIVING AV LEGEBEHOV BASERT PÅ SCENARIOER FOR BÆREKRAFTIGE FAGMILJØER TYPE 1-LØSNING TYPE 2-LØSNING TYPE 3-LØSNING TYPE 4-LØSNING OPPSUMMERING VURDERING AV BÆREKRAFTIG REKRUTTERING VURDERING AV REGIONEN SAMLET VURDERING AV HMR VURDERING AV ST. OLAV VURDERING AV HNT OPPSUMMERING VURDERING AV ERSTATNINGSREKRUTTERING PGA ALDER HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL ST. OLAVS HOSPITAL HELSE NORD-TRØNDELAG HF OPPSUMMERING VURDERING AV LIKEVERDIGE TILBUD I REGIONEN FORBRUKET I BOSTEDSOMRÅDENE ETTER BEHANDLINGSSTED GENERELT OM FORBRUKSFORSKJELLER I REGIONEN VURDERING AV TILBUD SOM ER AVHENGIG AV IKKE-FAST ANSATTE LEGERESSURSER VURDERING AV DAGENS VAKTORDNINGER VURDERING AV DAGENS KUNNSKAPSGRUNNLAG VURDERING AV SAMHANDLINGSREFORMEN DISKUSJON ANBEFALT LØSNINGSFORSLAG KUNNSKAPSBASERT BESLUTNINGSGRUNNLAG KONKRETISERING AV NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER BESLUTNINGSGRUNNLAGET STYRING OG KOORDINERING EN KJENT OG FORUTSIGBAR PROSESS VEDLEGG Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 2 av 61

3 1 STRATEGISK FORANKRING Strategi 2020 har sterk fokus på kvalitet. Riktig kompetanse på rett sted til rett tid er avgjørende både for å sikre god kvalitet i Helse Midt-Norges aktivitet og for å nå målet om økonomisk bærekraft. Strategi 2020 ble derfor fulgt opp av det regionale prosjektet Kompetanse og kapasitet som konkretiserer utfordringsbildet og peker på en rekke tiltaksområder. Et av tiltakspunktene er hjemmelsstyring og koordinering av spesialiseringsløpene for leger (Kap 5.3). Kompetanse og kapasitet beskriver at Helse Midt-Norge har en mindre dekning av noen typer legespesialister enn landet for øvrig. Dette synes å være spesialiteter som i stor grad er knyttet til de voksende pasientgruppene. I oppdragsdokumentet for 2011 står: Gjennom fordeling av legestillinger og tilrettelegging av effektive utdanningsløp har regionale helseforetak ansvar for at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene. Det må legges til rette for å sikre breddekompetanse, særlig på mindre sykehus. De regionale helseforetakene skal ha særskilt oppmerksomhet på legestillinger som kan styrke utvikling av lokalsykehus og samhandling med kommunene. Mål Kompetanse og kapasitet beskriver 2 målsettinger når det gjelder legefordeling og spesialisering: Sikre at legehjemler (både nye og frigjorte) styres dit det er størst behov. Dette gjelder alle typer legehjemler, også avtalespesialister Sørge for at spesialiseringsløpene for leger koordineres godt innad i regionen og bidrar til å sikre framtidige rekrutteringsbehov ved alle våre helseforetak Denne sluttrapporten er leveranse på delmål 1 og en beskrivelse av status og utfordringsbildet En komplett leveranse på målsetting 2, vil måtte avventes til at de sentrale nasjonale avklaringene er på plass. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 3 av 61

4 2 OPPSUMMERING Rapporten er bygd på følgende modell: Føringer Nasjonale Beslutningsgrunnla Kunnskap Analyser Fremskrivninger Tydelig prosess operativ fordeling av NrId Integrert i årshjulet Overordnet rammer legges i oktober for operativ fordeling Innenfor disse rammene vurderer HF ene sine behov Operativ fordeling av NrId. i januar Føringer Relevante nasjonale og regionale strategier og handlingsplaner er gjennomgått og vurdert ift konsekvenser for legekapasitet innenfor de ulike spesialitetene. Med unntak av stortingsmeldingen En Gledelig begivenhet, er de fleste strategiene og planene er vanskelig å operasjonalisere. I videreutviklingen av planverket, bør det stille tydeligere krav til operasjonalisering av kompetanse og kapasitet. Kunnskap Kapittel 4 i rapporten omhandler analyser og fremskrivninger. Kildene brukt i analysene er HMN s Lønns- og Personalkube og Nasjonal base for NrId. Vi har fått flere tilbakemeldinger på feil i analysene basert på Nasjonal base for NrId. Prosjektet har valgt ikke å korrigere disse, ettersom de er basert på offisielt rapporterte tall fra foretakene. Fremskrivning av legebehov basert på aldersøkningen i befolkningen, viser at det vil være behov for ca 20 legeårsverk hvert år for å møte økningen i antall eldre, gitt at ingen andre forutsetninger endrer seg. Økningen fra 2005 har vært på 39 pr år. Analysene om likeverdige tilbud i regionen, viser at forbruket varerier mellom helseforetak og mellom hoveddiagnosegrupper. Forskjellene utjevnes ikke av avtalespesialistene og for enkelte fagområder forsterkes forskjellene. Utjevning av forbruket med tilpasning av kapasiteten bør ligge til grunn både i foretakenes operative styring av legeressursene og for RHF ets styring av NrId Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 4 av 61

5 Videre har vi analysert fagmiljøene ut fra følgende kriterier for bærekraft: Vurdering av antall leger ved hvert HF / enhet Vurdering av erstatningsrekruttering pga alder Vurdering av bærekraftig rekruttering (leger i spesialisering sett i forhold til overleger) Vurdering av tilbud som krever utstrakt innleie / vikarstafetter Vurdering av dagens vaktordninger sett i forhold til overholdelse av AML Analysene viser at det er mange fagmiljøer i regionen som i henhold til disse kriteriene ikke er bærekraftige. Vi har fagmiljøer som forutsetter vikarstafetter og vaktordninger som genererer brudd på arbeidstidsbestemmelser i lov og avtaler. Hvis vi ser på aldersammensettingen, er det flere miljøer som har høy gjennomsnittsalder, uten at det systematisk rekrutteres yngre leger inn i spesialiseringsløpene. Dette utfordrer både det regionale helseforetakets ansvar for å sikre gode og likeverdige spesialisttilbud og foretakenes ansvar for å sikre god kvalitet innen forsvarlige rammer. Dette betyr at det regionale helseforetaket gjennom tildeling av NrId må sikre bærekraftige og kompetente tilbud innen regionen, der dette er nødvendig. Det forutsettes videre at helseforetakene gjennomfører ROS-analyser med beskrivelse av tiltak for å redusere sårbarheten. Typer tiltak vil være: 1. Forbedringstiltak knyttet til pasientforløp, aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging, oppgavedeling mellom faggrupper m.m. 2. Funksjonsfordeling og/eller vaktsamarbeid, basert på prinsippene i Strategi Styrking av fagmiljøene i form av stillinger/ressurser, herunder skissere behov for legestillinger fram mot Scenarioene bygger på føringene fra Helsedirektoratets rapport Et trygt fødetilbud. Her stilles konkrete krav til tilgjengelig kompetanse for å sikre ønsket kvalitet i tjenesten. Kravene vil også langt på vei kunne sikre robuste fagmiljøer med arbeidstidsordninger som yngre leger finner attraktive videre fremover. Ved kvalitetssikring av scenariene har det kommet to typer tilbakemeldinger. Særlig for fag med lite aktivitet på ubekvem arbeidstid, vil dette være et unødvendig høyt antall leger. Den andre typen tilbakemeldinger er at det bør være 8 leger for å drive en 6-delt vakt pga av fravær. Scenarioet for fullskalaløsning bygger på 6 overlegestillinger og 4 LIS-stillinger i alle hovedspesialiteter ved alle sykehus, mens vakt for grenspesialiteter er samlet ved St Olavs Hospital. Dette scenarioet vil medføre behov for en bemanningsstyrking på legesiden med 430 stillinger i tillegg til dagens bemanning. En slik stor opptrapping på kort sikt, vil innebære oppbygging av en betydelig overkapasitet i forhold til forventet aktivitetsbehov. Dette alternativet må derfor betraktes som urealistisk. Et annet scenario er fullskalaløsning med 6 overlegestillinger og 4 LIS-stillinger i alle hovedspesialiteter ved alle helseforetak. Også i dette scenariet er vakt for grenspesialiteter samlet ved St Olavs Hospital. Det krever dermed intern samordning av vaktordningene innenfor HF et. Dette alternativet er isolert sett realistisk, både innenfor det som kan forventes av tilgang på leger, og basert på en opptrapping som samsvarer med vekst i aktivitetsbehov/produksjon. Alternativet innebærer en bemanningsstyrking på 160 leger i forhold til dagens nivå, men må sees i et 3-5 års perspektiv. Det er imidlertid viktig å understreke at dette forutsetter gjennomføring av de strukturelle endringer som det er lagt føringer for i Strategi 2020, nemlig samling/samkjøring av vakt for hovedspesialitetene i det enkelte helseforetak, eventuelt andre strukturelle endringer med god utnytting av legeressursene (eks. samarbeid med kommunene). Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 5 av 61

6 Alle scenarioene forutsetter endringer i dagens struktur og viser at dagens struktur ikke er bærekraftig når det gjelder effektiv forvaltning av legeressurser. Dagens prosess for operativ fordeling av NrId fremstår som noe ustrukturert med utydelige ansvars- og prioriteringsmekanismer. Rapporten anbefaler derfor en prosess integrert i årshjulet i HMN, med overordnede analyser parallelt med LTB om våren som konkluderer med en tilbakemelding til Helsedirektoratet om behov for påfølgende år. Rammer og føringer vil konkretiseres ila høsten og munne ut i en konkret bestilling til HF ene. Innenfor disse rammene skal HF ene gi tilbakemeldinger på sine prioriteringer, slik at endelig fordeling av NrId kan skje tidlig i året. 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Innledning I dette kapitlet vil følgende gjennomgås: Nasjonale og regionale strategier og planer som gir føringer for styring av legeressurser Utviklingstrender og status i dag av fordeling av legeressursen, både for private avtalespesialister og ansatte i egne HF Beskrivelse av dagens fordelingspraksis av NrId. 3.2 Nasjonale føringer Det foreligger mange utredninger om fremtidig behov. Flere av disse er knyttet til spesielle fagområder og ikke relatert til et helhetsbilde for tjenestene i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal Helseplan I Nasjonal Helseplan pekes det på at sykdomsbildet vil endre seg. Forekomsten av kreft, diabetes type 2, helseskadelig overvekt, KOLS og psykiske helseproblemer vil øke. WHO har anslått at i 2002 vil psykiske lidelser på verdensbasis, nest etter hjertekarsykdommer, være den viktigste sykdomsbelastningen. Et økende antall mennesker med kreft og kroniske sykdommer lever med sykdommer i mange år og lærer seg å mestre mye selv. Det vil bli en økende andel svært gamle som vil bli pasienter i spesialisthelsetjenesten. Mange eldre og mennesker med kroniske lidelser trenger vedvarende helsehjelp fra en helsetjeneste som må samarbeide langt bedre for at brukeren skal få et helhetlig og trygt tjenestetilbud Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Nøkkeltallsrapporten fra Helsedirektoratet 2010 viser at vi med dagens utdanningskapasitet sannsynligvis vil kunne dekke fremtidig etterspørsel etter legespesialister. Departementet regulerer legespesialiststillingene i de regionale helseforetakene ved årlig tildeling av et bestemt antall nye overlegestillinger og utdanningsstillinger. Departementet vil utforme en langsiktig strategi på området i løpet av planperioden. Helsedirektoratets gjennomgang av spesialistutdanningsfeltet vil inngå i denne strategien. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 6 av 61

7 En lykkelig begivenhet - Kompetansebehov fødetilbud Helsedirektorartet har i sin rapport Et trygt fødetilbud kommet med kvalitetskrav for fødeinstitusjoner. Her stiller Helsedirektoratet krav om tilgjengelig kompetanse for å sikre ønsket kvalitet i tjenesten. Dette er en tilnærming til kvalitet som prosjektet legger til grunn vil komme også på andre fagområder Institusjonene er som tidligere delt inn i 3 nivå fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Det er bare kvalitetskrav til fødeavdeling og kvinneklinikk som vil innvirke på legespesialistbehovet. I Helse Midt-Norge har vi 2 kvinneklinikker og 6 fødeavdelinger. Fødeavdeling: Krav til vaktberedskap Vaktberedskapen for leger knyttes til: Gynekologspesialist i vakt Anestesipersonalet skal ha tilstedevakt Det heter at det minimum må være 4 gynekologer i vaktsystemet, men en skal tilstrebe en bemanning på 6 spesialister. Anestesipersonalet skal ha tilstedevakt må leses slik at anestesiologspesialistene må være fysisk tilstede på sykehuset. Behov for andre legespesialister Når det gjelder behovet for andre legespesialister, heter det i rapporten: Før hjemsendelse etter fødsel fra fødestedet skal barnet undersøkes av lege med tilstrekkelig kompetanse. Kvinneklinikk: Vaktberedskap Vaktberedskapen for leger knyttes til: Forvakt samt gynekologspesialist i bakvakt skal ha tilstedevakt Antall leger i vakt må tilpasses klinikkens størrelse Anestesilege skal ha tilstedevakt Barnelege i vakt Som det går fram av rapporten, er det klinikkens størrelse som er premissleverandør for hvor mange leger som skal være i vakt. Det er flere vaktskikt for gynekologer ved St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus i dag. Behov for andre legespesialister Kirurgisk kompetanse innen urologi og magetarmsykdommer Indremedisinsk kompetanse innen endokrinologi og nefrologi De to kvinneklinikkene har i dag denne kompetansen. Opptrappingsplan for psykisk helse og rusbehandling WHO angir psykiske og rusrelaterte lidelser blant de mest utbredte lidelser på verdensbasis, både i omfang, sykelighet, dødelighet, lidelse for pasientene, byrde for pårørende og kostnader for samfunnet. Av de store sykdomsgruppene er det psykisk lidelser som øker mest som årsak til sykemeldinger og uførhet i den norske befolkningen. Det er særlig pasienter med dobbeltdiagnose rus/psykiatri Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 7 av 61

8 som øker. Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltmennesker og samfunn. Kvaliteten på tjenestene skal heves og kompetansen om rusproblematikk skal økes. Rusfeltet har imidlertid hatt problemer med å rekruttere overleger. Årsaken til dette er at rus i dag ikke er en egen spesialitet. Målet med Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) var å utvikle en kvalitativt og kvantitativt bedre tjeneste for mennesker med psykiske lidelser gjennom økt ressursinnsats, omstrukturering, desentralisering og økt effektivitet. Gjennom etableringen av distriktspsykiatriske sentra (DPS) har tilgjengeligheten til psykiatriske spesialisthelsetjenester økt betraktelig. Langt flere får behandling både poliklinisk og døgnbehandling. Utviklingen av ambulante akutt team og ambulante rehabiliteringsteam bidrar til at flere får hjelp tidligere og behandles i kommunen i et nært samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Parallelt har den psykiatriske helse- og omsorgstjeneste i kommunene vært i utvikling, slik at kommunene både har tiltak og kompetanse til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer også at de som henvises til spesialisthelsetjenesten nå er dårligere enn tidligere. De fleste nasjonale mål for DPS er nådd, både mht flere ansatte, økt aktivitet per ansatt og helsehjelp til langt flere pasienter. Målet om overføring av ø-hjelpsansvaret til DPS er det imidlertid fortsatt et stykke igjen før er nådd; et mål som innebærer et økt behov for legespesialister (vurderingskompetanse). Tilgangen til overlegetjenester er redusert i denne perioden da det i dag er langt flere pasienter per overlege enn slik situasjonen var ved opprettelsen av DPS. Det er blitt opprettet nye legeårsverk i DPS, men antall NrId er ikke økt i takt med utviklingen. Det er et nasjonalt mål at ø-hjelpsansvaret skal flyttes fra sykehus til DPS, en oppgave som krever økt vurderingskompetanse, dvs. flere legespesialister i ambulante akutt team. Andre Nasjonale strategier/planer med krav og føringer: Oppdragsdokument 2012 Foretaksprotokoll 2012 Aksept og mestring nasjonal HIV-strategi (09-14) Demensplan 2015 den gode dagen Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) Handlingsplan for habilitering av barn og unge HODs forskningsstrategi (2009) Nasjonal helse- og omsorgsplan (11-15) Nasjonal strategi for bioteknologi (11-20) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotika resistens (08-12) Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (09-14) Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (05-15) Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern (11-15) Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre (08-12) Nasjonal strategi for tobakksforebyggende arbeid (12-16) Nevroplan 2015 (12-15) Opptrappingsplan for rusfeltet (07-12) Strategi for kvinners helse (03-13) Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 8 av 61

9 Disse planene sier ikke så mye om utvikling av legeressursen, men Nasjonal strategi for kolsområdet påpeker at det er viktig å arbeide aktivt for å gjøre lungespesialiteten mer attraktiv for yngre leger som skal velge spesialfelt, Nasjonal strategi for diabetesområdet stiller krav til RHF ene om at det beholdes og etableres nok LIS-stillinger og Opptrappingsplan rus ber de regionale helseforetakene benytte muligheten til å gi forskningspermisjon til leger og psykologer innen tverrfaglig spesialisert behandling, slik at forskning og klinisk arbeid kan kombineres. 3.3 Regionale føringer Strategi 2020 Strategi 2020 er Helse Midt-Norges overordnede rammeverk også for styring og fordeling av legeressurser. I strategien vil Helse Midt-Norge: styrke tilbudet til de store og voksende pasientgruppene, særlig innenfor rusbehandling og psykisk helsevern flytte ressurser fra akuttberedskap til planlagt virksomhet omdisponere ressurser fra døgn til dag og poliklinikk omdisponere ressurser fra drift til investeringer Etterspørsel etter helsehjelp for psykiske plager og sykdom øker, og forventes å øke ytterligere i Norge. Psykisk helsearbeid i kommunene er under utvikling for å møte en stor del av utfordringen, men det er også behov for å styrke behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Rusproblemene i samfunnet øker. Avhengighet og de sosiale konsekvensene av rusrelaterte problemer gir store utfordringer i alle deler av samfunnet. Helse Midt-Norge må styrke behandlingstilbudet som kan bidra til å redusere misbruk og avhengighet. Mange av pasientene har samtidige rusproblemer, psykiske lidelser og behov for somatiske spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge skal styrke koordinering av tverrfaglige tilbud. Med økende levealder vil også aldersrelaterte og sammensatte sykdommer øke. Kreft er forventet å øke med 30 % fram til Antall personer som lever med kreftdiagnose vil øke med nesten 50 % i samme periode. Hovedvekten av pasientene vil behandles innenfor de ikke-kirurgiske fagene. Her må Helse Midt-Norge øke kapasiteten for å møte veksten som kommer. Oppdragsdokument 2012 Relevante målsettinger for 2012 for HMN er: I henhold til Strategi 2020, videreutvikle planer og gjennomføre kompetansetiltak innen: o Praksisopplæring i samarbeid med universitet -/høyskole - sektor og aktuelle kommuner er ivaretatt og utviklet. o Etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetaket som bidrar til å løse sektorens utfordringer. o Dobbelkompetanseutdanning i psykologi er videreført ved at kliniske stillinger er tilgjengelig i helseforetaket i samarbeid med universitetene. Identifisere, risikovurdere og ev iverksette tiltak mot sårbare fagmiljø; jf regionale analyser. Det skal være et særskilt fokus på onkologi og patologi. Den medisinske kompetansen i habiliteringstjenestene styrkes. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 9 av 61

10 Helse Midt-Norge RHF skal medvirke i arbeid med mulig omlegging av turnustjeneste for leger inkludert iverksetting av tiltak høsten 2012 som kan avhjelpe kapasitetsutfordringer i dagens ordning. 3.4 Utvikling og status for legestillinger i Helse Midt-Norge Som vist i tabell 3.1 har antall leger økt med 233 netto månedsverk fra 2005 til 2011, en økning på 18,8 % Sammenlignet med øvrige yrkesgrupper (tabell 3.2) er det en økning i behandlende personell, unntatt hjelpepleiere, mens stab og støttepersonell reduseres i denne perioden. Tabell 3.1 Utviklingen i netto månedsverk leger for HF-ene i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Netto månedsverk per januar Endring Prosent Antall per år i tilgang HMR ,3 20 StOlav ,5 11 HNT ,5 8 Sum ,8 39 Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben Tabell 3.2 Utviklingen i netto månedsverk for yrkesgrupper i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Type personell Antall endring per år Leger* Annet behandlingspersonell Sykepleiere Hjelpepleiere Annet beh. og pasientretta Stab/støtte Annet Sum Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben * I denne tabellen er turnuskandidater inkludert i gruppen Leger 3.5 Utvikling og dagens praksis for fordeling og styring av NrId Formelle rammer I henhold til Spesialisthelsetjenesteloven 4-2 fordeler departementet gjennom Oppdragsdokumentet årlig ut nye legehjemler til de regionale helseforetakene. Videre fordeling av hjemlene skal vurderes ut fra RHF ets Sørge for ansvar. Dette medfører at RHF et skal Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 10 av 61

11 vurdere å yte spesialistheletjenester ved egne foretak eller inngå avtale med private tjenesteytere jf. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd. Føringer i Oppdragsdokumentet I Oppdragsdokumentet er det lagt føringer for fordeling fra 2006: 2006 Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 37 Legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på foretakenes innbyrdes relative størrelse, registrert ledige hjemler og pasientgrunnlag samt tidligere tildelinger. Departementet hadde i 2006 følgende prioriterte områder: fagfelt innen oppbygning (rus, psykiatri og geriatri) kreftrelaterte spesialiteter (onkologi, patologi og radiologi) sårbare spesialiteter (høy andel eldre leger eller lav andel under utdanning) som hud og veneriske sykdommer, medisinsk biokjemi, ØNH og øyesykdommer. Vurdere behovet for sykehusspesialist eller avtalespesialist Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 41 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen psykiatri og rus som var i en oppbygningsfase. I tillegg ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen geriatri og lungesykdommer ved siden av spesialiteter som arbeider med kreftsykdommer. Det ble pekt på at bryst og endokrinkirurgi er ny spesialitet som må ivaretas. Departementet ba også om at de regionale foretakene skulle være oppmerksom på spesialiteter hvor det var diskrepans mellom forventet behov og tilgang på spesialister. Man skulle også sikre effektivt utdanningsløp og ha tilstrekkelig utdanningsstillinger Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 29 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å vurdere situasjonen innen geriatri og lungesykdommer ved siden av spesialiteter som arbeider med kreftsykdommer. Det pekes på at bryst og endokrinkirurgi er ny spesialiteter hvor det er diskrepans mellom forventes behov og tilgang og spesialiteter. Man skulle også sikre utdanningsløp og ha tilstrekkelig med utdanningsstillinger Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 10 legehjemler. I fordelingen ble det lagt vekt på å etablere utdanningsstillinger og bidra til effektive utdanningsløp. RHF ene skulle bidra til at det ble utdannet minst 10 geriatere årlig i planperioden. I tillegg skulle fordeling av nye stillinger tildeles innen psykiatri fordi dette feltet fortsatt var i en oppbygningsfase. I tillegg skulle RHF ene vurdere omdisponering av ubesatte stillinger før det ble tildelt nye stillinger, dette gjaldt også utdanningsstillinger, for ikke å svekke utdanningskapasiteten i regionen Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 7 legehjemler. I fordelingen av hjemlene skulle det regionale helseforetaket ta hensyn til nødvendig behandlingskapasitet, rekruttering til utsatte spesialiteter og en optimalisering av spesialistutdanningskapasiteten. Psykiatri skulle ivaretas ved prioriteringen. Det regionale helseforetaket skal vurdere omdisponering av ubesatte stillinger, før det tildeles nye. Videre skulle det regionale helseforetaket rydde opp i bruken av legestillinger uten NrId Helse Midt-Norge RHF fikk tildelt 25 legehjemler. Oppdragsdokumentet gav premisser om at stillinger til psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering, behandling av kroniske sykdommer og kreftbehandling skulle prioriteres. LIS hjemlene i geriatri skal fortsatt øremerkes samme formål. De regionale helseforetakene anmodes om å prioritere bruk av ledige overlegestillinger til hjemler i geriatri der dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig utdanningskapasitet. Videre vurdere omdisponering av ubesatte stillinger før det tildeles nye Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 11 av 61

12 stillinger til HF ene samt på forespørsel innrapportere hvordan fordelte stillinger er benyttet og gi en oversikt over ubesatte og ikke fordelte stillinger. I tillegg ble det lagt vekt på innrapporterte behov for legestillinger fra helseforetakene, strategi 2020, regionale funksjoneroverlegehjemler etter befolkningsgrunnlag og samspillet mellom avtalespesialistene og helseforetakene Basert på føringer i Oppdragsdokumentet og vurderinger ved RHF og i det enkelte HF, ble hjemlene fordelt som vist i tabell 3.3. Tabell 3.3 Fordeling av NrId i perioden Årstall Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal St. Olav Helse Nord-Trøndelag RUSbeh. Totalt 2006 Overlege LiS Avtalehjemler 1 1 Åpne stillinger ,5 1, Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 4 4 Geriatri Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger Geriatri Overlege 0 LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 0 Geriatri Overlege 0 LiS 0 Avtalehjemler 0 Åpne stillinger Geriatri Overlege LiS Avtalehjemler 0 Åpne stillinger 0 Geriatri 0 Dagens praksis for å fordele og styre legehjemler For 2011 ble følgende aktiviteter gjennomført ved fordeling av legehjemler: Januar - (HMN RHF) Utsendelse av brev til helseforetakene om hvor mange NrId. HMN RHF fikk i henhold til Oppdragsdokumentet. Der vises det blant annet til Oppdragsdokumentets premisser samt egne områder fra HMN RHF (eks. geriatri) Mars (HMN RHF) Orientering på fagdirektørmøtet om tildeling av NrId basert på innspill fra helseforetakene. Mars (HMN RHF) Tildeling av NrId til helseforetakene. April - (Helsedirektoratet) Innspill til neste års tildeling av NrId. Mai - Alle regionale helseforetak gir innspill til neste års tildeling av NrId. Juni Møtet i Nasjonalt råd (med regionale helseforetak) tilrår Helse og omsorgsdepartementet (HOD) om neste års fordeling av NrId. Oktober/nov. (HMN RHF) Utsendelse av brev til helseforetakene om rangering og innspill av behov for legestillinger/lis for kommende år. Desember Helseforetakene rapporterer inn alle vakante stillinger siste 6 mnd. til Helse Midt-Norge som oversender samlet dokumentasjon til Helsedirektoratet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 12 av 61

13 NrId til avtalespesialister I styring og fordeling av legehjemler ligger også forvaltningen av avtalespesialsiter, dvs. en legespesialist eller andre spesialister som har inngått driftsavtale med et regionalt helseforetak Historisk sett er ulike argument blitt vektlagt i tildelingen av hjemler til private avtalespesialister. Bl.a. ble slike hjemler brukt aktivt i rekrutteringssammenheng Avtalespesialistenes rettigheter, plikter og økonomiske forhold er regulert gjennom: Lov og forskrift Sentral avtale mellom staten, regionale helseforetak og KS på den ene side og Den norske legeforening på den andre siden (omfatter også fastleger) Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening Avtaler om driftstilskudd mellom regionale helseforetak og Den norske legeforening Individuell avtale mellom regionalt helseforetak og avtalespesialist. Tabell 3.4 Dagens fordeling av private avtalespesialister. Helse Møre og Romsdal Indremedisin, lungesykdommer 2,0 Øre, nese, hals 1,3 Psykiatri 1,6 Anestesiologi 0,2 Fysikalsk medisin og rehabilitering 0,2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 2,0 Ortopedisk kirurgi 0,2 Øyesykdommer 2,6 Helse Nord-Trøndelag Hud og veneriske sykdommer 0,6 Nevrologi 0,5 Øre, nese, hals 2,5 Øyesykdommer 5,5 Psykiatri 1,0 St Olavs Hospital Anestesiologi 0,6 Barnesykdommer 4,2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 3,2 Generell kirurgi 0,4 Hud og veneriske sykdommer 4,0 Indremedisin 2,5 Indremedisin, hjerte 1,0 Indremedisin, lunge 1,0 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 0,4 Nevrologi 2,0 Onkologi 0,3 Øre, nese, hals 3,9 Øyesykdommer 6,6 Psykiatri 4,2 Datagrunnlag: NR-databasen I tillegg kommer avtaler med spesialister i klinisk psykologi. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 13 av 61

14 4 UTFORDRINGSBILDET 4.1 Innledning I dette kapitlet vil følgende analyser gjennomgås: Kompetanse og kapasitet: Styresak 42/11 Fremskriving av legebehov basert på aldersøkningen i befolkningen Fremskriving av legebehov basert på scenarioer for bærekraftige fagmiljø Vurdering av bærekraftig rekruttering Vurdering av erstatningsrekruttering pga alder Vurdering av likeverdige tilbud i regionen Vurdering av tilbud som er avhengig av ikke fast ansatte legeressurser Vurdering av dagens vaktordninger Vurdering av dagens kunnskapsgrunnlag Vurdering av samhandlingsreformen 4.2 Kompetanse og kapasitet; Styresak 42/11 Strategi 2020 ble fulgt opp med en generell analyse av regionens utfordringer knyttet til Kompetanse og kapasitet. Denne analysen med aktuelle tiltak ble presentert for regionalt styre i april 2011 (42/11). Analysen bygget blant annet på nasjonale tall hentet fra HELSEMOD, som viser at det ikke vil være kritisk for legedekningen frem mot I rapporten er det også en sammenligning på legedekning med øvrige regioner. Denne sammenligningen viser at Helse Midt-Norge har en underdekning på følgende hovedspesialiteter; indremedisin, karkirurgi, onkologi, patologi, nevrologi og psykiatri. Innen ortopedisk kirurgi og anestesiologi har Helse Midt-Norge en merkbart bedre dekning enn øvrige regioner. 4.3 Fremskrivning av legebehov basert på befolkningens aldersøkning I dette kapitlet presenteres en enkel fremskrivning av behovet for leger fra 2010 til 2020 og Grunnlaget for fremskrivningen er basert på forbruksrater 1 for ulike aldersgrupper i somatisk sektor og psykisk helsevern fra Fremskrivningen baseres på at disse forbruksratene er konstante innenfor de aktuelle aldersgruppene, og fremtidig forbruk bestemmes ut fra endringen i befolkningen fram til 2020 og Befolkningsendringen er basert på Statistisk Sentralbyrås (SSB s) fremskrivninger knyttet til middels nasjonal vekst. Fremskrivningen baseres dermed kun på endringer i befolkningssammensetningen og det tas ikke hensyn til andre faktorer som påvirker fremtidig sykehusforbruk som for eksempel teknologisk endring, endring i medisinsk praksis, sykelighet i befolkningen og endring i oppgavefordeling mellom ulike faggrupper for å nevne noen momenter. Når fremtidig aktivitet er beregnet fastsettes behovet for leger i 2020 og 2030 ut fra samme aktivitetsnivå per legestilling som i Aktivitetsmålet per lege kan normalt 1 En forbruksrate er definert som aktiviteten i et område dividert på antall innbyggere i det samme området. En vanlig benyttet forbruksrate for somatisk sektor er antall opphold eller antall DRG-poeng per 1000 innbyggere innenfor fem aldersgrupper. Aldersgruppene er definert som følger: 0-15 år, år, år, år og 80 år og over. For psykisk helsevern er forbruksratene beregnet i forhold til to aldersgrupper. For barn og unge benyttes aldersgruppen 0-17 år og for voksne benyttes aldersgruppen 18 år og over. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 14 av 61

15 tolkes som et estimat på produktiviteten i 2010, men da aktivitetstallene ikke er korrigert for netto pasientstrømmer ut av regionen, har vi valgt å ikke betegne dette som produktivitet. Somatisk sektor I somatisk sektor er det tatt utgangspunkt i antall DRG-poeng per 1000 innbyggere i 2010 for pasienter bosatt i Helse Midt-Norge (HMN). Behandling utført av avtalespesialister er omregnet til DRG-poeng ved å benytte gjennomsnittlig DRG-vekt for polikliniske konsultasjoner ved HFene i HMN. Aktiviteten hos avtalespesialistene er fremskrevet i forhold til den samlede befolkningsveksten til 2020 og 2030 da det ikke finnes gode data om bruken av avtalespesialister etter aldersgrupper. Tabell 4.1 gir en oversikt over antall DRG-poeng som pasienter bosatt i HMN genererte i Tabell 4.1 Antall DRG-poeng 2010 for pasienter bosatt i HMN. Gruppe Antall DRG-poeng 2010 Menn Kvinner Samlet Sum DRG-poeng avtalespes Datagrunnlag: Norsk pasientregister (NPR) Bruken av avtalespesialister utgjør en liten andel av de samlede DRG-poengene for HMNpasienter, men for enkelte pasientgrupper utgjør de en relativt stor andel. Det er tatt utgangspunkt i de samme aldersgruppene som SAMDATA-rapportene benytter. Befolkningen i de samme aldersgruppene er hentet fra befolkningsfremskrivningene som SSB har gjennomført. Fremskrivningene er begrenset til årene 2020 og 2030 og fremskrivningene er basert på alternativet middels nasjonal vekst og er fordelt etter kjønn og de fem aldersgruppene som er beskrevet i fotnote 1. Resultatet av fremskrivningene er presentert i figur 4.1. DRG-poeng ved avtalespesialistene kommer i tillegg til oversikten i figuren. DRG-poengene hos avtalespesialistene fremskrives til og henholdsvis for 2020 og Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 15 av 61

16 Antall DRG-poeng for pasienter bosatt i HMN fremskrevet fra 2010 til 2020 og 2030 etter aldersgrupper Antall DRG-poeng 2010 Antall DRG-poeng 2020 Antall DRG-poeng Figur 4.1 Fremskrivning av antall DRG-poeng fra 2010 til 2020 og 2030 etter aldersgrupper Datagrunnlag: NPR og Statistisk Sentralbyrå (SSB) Det er aldersgruppen fra år som får den høyeste prosentvise veksten fram til 2020, mens begge de to eldste gruppene får prosentvis høyest vekst fram til For å finne behovet for antall leger i 2020 og 2030, tas det utgangspunkt i antall DRG-poeng per legestilling i Antall leger er basert på databasen til Nasjonalt råd og er omregnet til antallet heltidsstillinger for gruppen overleger (O), leger i spesialisering (LIS) og avtalespesialister (AS). Tallene for avtalespesialistene er korrigert med egne oversikter ved RHF-et. Antallet DRG-poeng per stilling i 2010 anvendes deretter på fremskrivningen i DRG-poeng for å finne behovet for leger i 2020 og I tabell 4.2 presenteres fremskrivningen av behovet for leger fra 2010 til 2020 og 2030 per type lege. Tabell 4.2 Fremskrivning av antall leger i somatisk sektor i HMN fra 2010 til 2020 og 2030 basert på nivået for antall DRG-poeng per legestilling i 2010 Type lege somatisk sektor Antall 2010 Antall 2020 Antall 2030 Endring prosent Endring prosent Overleger ,8 32,4 Leger i spesialisering ,8 32,4 Samlet ,8 32,4 Avtalespesialister ,7 20,4 Datagrunnlag: NPR og NR-databasen Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 16 av 61

17 Antallet leger i HF vil øke med i underkant av 15 prosent fra 2010 til 2020 og med i overkant av 32 prosent fram til Avtalespesialistene har en noe lavere aktivitetsfremskrivning enn aktiviteten i HF-ene, slik at de prosentvise økningene i antall leger blir noe mindre her. I tabell 4.3 gis en oversikt over økningen i antall legestillinger per år under forutsetningene beskrevet ovenfor. Tabell 4.3 Økning i antall legestillinger per år fra 2010 til 2020 og 2030 for legetypene i HMN Overleger Leger i spesialisering Samlet O+LIS Avtalespesialister Økning per år til ,5 Økning per år til ,5 Samlet sett vil fremskrivningen av dagens forbruk og legekapasitet kreve en årlig økning på 11 overlegestillinger og 6 LIS stillinger fram til 2020 og henholdsvis 12 og 7 per år dersom perioden forlenges til Økningen i antall per år når perioden forlenges er et resultat av at økningen i de to eldste aldersgruppene øker mer i de siste 10 årene enn i de første, og disse aldersgruppene har et spesielt høyt forbruk i forhold til de andre aldersgruppene 2. Dersom avtalespesialister skal benyttes i samme omfang som i dag kreves det en økning på 0,5 stillinger pr år i hele perioden. I tabell 4.4 presenteres en oversikt over utviklingen i antall netto månedsverk ved våre tre HF i perioden januar 2005 til januar Tallene her inkluderer også psykisk helsevern slik at nivået her i 2010 er høyere enn tallene presentert i tabell 4.2 ovenfor. Tabell 4.4 Utviklingen i netto månedsverk for HF-ene i HMN i periodene januar 2005 til januar i 2011 Netto månedsverk per januar Endring Prosent Antall per år i tilgang HMR ,3 20 StOlav ,5 11 HNT ,5 8 Sum ,8 39 Datagrunnlag: Lønns- og personalkuben Den samlede økningen i netto månedsverk per år i denne perioden har vært betydelig høyere enn det som kreves i perioden frem til 2020 og 2030 vist i tabell 4.3. Psykisk helsevern I psykisk helsevern benyttes aktivitetstall presentert i rapporten SAMDATA- Spesialisthelsetjenesten Det er benyttet samme fremgangsmåte for fremskrivning av aktivitet og legestillinger her som i somatisk sektor. 2 Tilsvarende beregninger basert på fremskrivninger fra 2009 og tall fra HR-kubene for legeårsverk viste en noe høyere økning per år med 19 årsverk i økning per år fram til 2020 og 21 årsverk i tillegg fram til 2030 (se rapporten Kompetanse og kapasitet lagt frem for styret i HMN RHF i april 2011). Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 17 av 61

18 Fremskrivning av aktiviteten i psykisk helsevern for barn og unge Figur 4.2 viser fremskrivningen av antall pasienter i poliklinikk og antall pasienter samlet for pasienter bosatt i HMN. Her er det tatt utgangspunkt i forbruksrater for befolkningen under 18 år i 2010, og disse er fremskrevet til 2020 og 2030 med samme forbruksrate. Det er ingen avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge. Antall pasienter BUP fremskrevet fra 2010 til 2020 og Antall polikliniske pasienter Antall pasienter samlet Helse Midt-Norge 2010 Helse Midt-Norge 2020 Helse Midt-Norge 2030 Figur 4.2 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge fremskrevet fra 2010 til 2020 og 2030 for pasienter bosatt i HMN Datagrunnlag: SAMDATA og SSB Aktiviteten øker fra i underkant av pasienter i 2010 til i underkant av 8000 i Den prosentvise veksten fra 2010 til 2020 blir på 7,5 mens den øker noe i det neste tiåret med en vekst på 10,5 prosent fra 2020 til Fremskrivning av aktiviteten i psykisk helsevern for voksne I psykisk helsevern for voksne skjer behandling både i HF og hos avtalespesialister. Figur 4.3 gir en oversikt over aktiviteten for pasienter bosatt i HMN i Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 18 av 61

19 Antall døgnpasienter og pasienter poliklinikk i VOP ved HF og avtalespesialister fremskrevet fra 2010 til 2020 og Helse Midt-Norge 2010 Helse Midt-Norge 2020 Helse Midt-Norge Døgn-pasienter Polikliniske pasienter Pasienter hos avtalespesialister Figur 4.3 Antall døgn og polikliniske pasienter i HF og antall pasienter hos avtalespesialister 2010 for pasienter bosatt i HMN. Datagrunnlag: SAMDATA og SSB Antallet døgnpasienter øker fra pasienter i 2010 til om lag i 2030, mens de polikliniske pasientene får en økning fra i 2010 til om lag i Aktiviteten hos avtalespesialistene er relativt liten og øker fra om lag 650 pasienter i 2010 til om lag 780 i Her er veksten størst i den første ti års perioden (12 %), mens perioden fra 2020 til 2030 blir på 8 %. Økningen i behovet for leger i psykisk helsevern samlet For å bestemme behovet for leger i 2020 og 2030 benyttes samme metode som i somatisk sektor. Alle legestillinger er sammenholdt med antall polikliniske pasienter i HF ene i begge sektorene i 2010, mens antall pasienter hos avtalespesialistene er sammenhold med antall avtalespesialister i Aktiviteten per legestilling i 2010 benyttes på fremskrevet aktivitet i 2020 og 2030 for å fastsette fremskrevet antall legestillinger. Fremskrivningen viser dermed behovet for antall legestillinger når forbruket og kapasiteten er som i Tabell 4.5 viser resultatet av denne fremskrivningen for psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 19 av 61

20 Tabell 4.5 Fremskrivning av antall leger i psykisk helsevern i HMN fra 2010 til 2020 og 2030 basert på antall polikliniske pasienter pr legestilling i Type leger psykisk helsevern Antall 2010 Antall 2020 Antall 2030 Endring i prosent Endring i prosent Overleger BUP ,5 18,8 LIS BUP ,5 18,8 Overleger VOP ,6 20,8 LIS VOP ,6 20,8 Avtalespesialister VOP ,6 20,8 Datagrunnlag: NR-databasen SAMDATA og SSB I psykisk helsevern for barn og unge vil legebehovet øke med 7,5 prosent fram til 2020 og til i underkant av 19 prosent til Tilsvarende tall for leger i psykisk helsevern for voksne er på 11,6 prosent og i underkant av 21 prosent. Her er det ikke vurdert antall avtalespesialister i psykologi. Tabell 4.6 viser tilsvarende økning i antall legestillinger per år fram til 2020 og Tabell 4.6 Økning i antall legestillinger per år fra 2010 til 2020 og 2030 for legetypene i psykisk helsevern i HMN Overleger LIS Samlet Avtalespes Økning per år til 2020 BUP 0,2 0,2 0,5 Økning per år til 2030 BUP 0,3 0,3 0,6 Økning per år til 2020 VOP 1,4 0,8 2,2 0,1 Økning per år til 2030 VOP 1,2 0,7 1,9 0,1 Tabell 4.6 viser at det er snakk om relativt beskjedne økninger hvert år i psykisk helsevern fram til 2020 og Dette er under forutsetning av at tilstanden i 2010 vedvarer til 2020 og Dersom vurderingen i dag er at det er for lav kapasitet på deler i psykisk helsevern bør veksten bli høyere enn illustrert i tabellen. Dersom det motsatte er tilfelle bør veksten bli mindre. En dreining i retning av mer ambulant virksomhet har vært et uttrykt mål, og dette kan bety en endring i legeproduktiviteten. Dette må det også tas hensyn til i vurderingen av fremtidig behov for leger i psykisk helsevern. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 20 av 61

21 4.4 Fremskriving av legebehov basert på scenarioer for bærekraftige fagmiljøer I dette kapitlet vurderes antallet heltidsstillinger ved de tre sykehus-hf ene i HMN i forhold til behovet for ulike scenarier for vaktordninger og kapasitetsnivå. Vurderingen er gjort per spesialitet slik de fremgår i NR-databasen. De ulike scenariene er inspirert av rapporten Et trygt fødetilbud - Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner som er Helsedirektoratets oppfølging av St.meld. nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet. I direktoratets rapport er det formulert en målsetting om at en fødeavdeling skal ha minst 4 spesialister, men det bør tilstrebes å ha 6 spesialister. I rapporten beskrives 4 LIS. Det betyr at dette gir en høyere andel LIS per overlege enn angitt i kap I det følgende er det tatt utgangspunkt i dette prinsippet og prinsippet er anvendt på alle spesialitetene i HMN under ulike scenarier. I hvert scenario lages det to alternativer. Det ene scenariet viser HF-et som enhet, mens det andre er scenariet der alle sykehusene i HF-et er enheter. Felles for begge alternativene er at beregningene baseres på eksisterende spesialiteter som har minst 1 spesialist innenfor de to alternativene. Dette betyr at dersom et HF ikke har spesialist i dag innenfor en spesialitet, beregnes det ikke tilleggsbehov her. Det samme gjelder for de enkelte sykehusene i alternativ 2. På denne måten begrenses beregningen til å videreføre ny kapasitet som det per i dag er minst en spesialist i. Følgende scenarier beskrives: Type 1- løsning: Fullskalaløsning Alle spesialiteter har 6 overlegestillinger og 4 stillinger for LIS Grenspesialitetene har kun regional vaktordning med 6 overleger ved StOlav Type 2- løsning: Mellomskalaløsning Alle spesialitetene har minimum 7 stillinger (summen av O og LIS) Grenspesialitetene har kun regional vaktordning med minst 7 stillinger (summen av O og LIS) ved StOlav Type 3- løsning: Som type 1, men ikke egen vaktordning for følgende spesialiteter: Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Plastikk kirurgi Type 4- løsning: Som type 2, men ikke egen vaktordning for følgende spesialiteter: Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Plastikk kirurgi I alle scenariene er det talt opp hvor mange stillinger det er per i dag for hver enkelt spesialitet, og vurdert hvor mange legestillinger som kreves i tillegg for å oppnå scenariet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 21 av 61

22 4.4.1 Type 1-løsning Type 1-løsningen krever altså at det for alle spesialitetene skal være 6 overlegestillinger og 4 stillinger for leger i spesialisering. I tillegg skal det ved St. Olav være 6 overleger på grenspesialitetene innenfor generell kirurgi (5 grenspesialiteter) og indremedisin (8 grenspesialiteter). Tabell 4.7 viser hvor mange legestillinger i tillegg til dagens kapasitet som må etableres dersom type 1-løsningen skal gjennomføres når HF et er enhet. Tabell 4.7 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 1-løsningen for HF ene i HMN Stillinger i tillegg til i dag Overlege LIS SUM HMR StOlav HNT Sum HMN Prosent av dagens stillinger Overlege LIS SUM HMR 7,9 13,0 9,9 StOlav 7,8 8,3 8,0 HNT 23,1 29,5 25,5 Sum HMN 10,2 13,3 11,4 Datagrunnlag: NR-databasen Tabellen viser at alle HF ene må ha en betydelig økning i legebemanningen i forhold til dagens kapasitet dersom type 1-løsningen skal gjennomføres. Dette er når hvert enkelt HF betraktes som en enhet. I tabell 4.8 presenteres samme scenario, men nå med hvert enkelt sykehus innen HF et som enhet. Det understrekes at det kun beregnes stillinger i tillegg på spesialiteter som har minst en spesialist i dag. Tabell 4.8 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 1-løsningen for HF ene i HMN når hvert sykehus innen HF ene er enhet Stillinger i tillegg til i dag Overlege LIS SUM HMR StOlav HNT Sum HMN Prosent av dagens stillinger Overlege LIS SUM HMR 46,0 61,6 52,1 StOlav 11,8 16,9 13,6 HNT 34,6 49,5 40,3 Sum HMN 26,0 37,1 30,2 Datagrunnlag: NR-databasen Dersom alle sykehusene i hvert HF skulle hatt type 1-løsningen for de spesialitetene det er minst 1 spesialist i dag, måtte legebanningen øke med i underkant av 430 legestillinger eller i overkant av 30 prosent i forhold til dagens legebanning. For HMR ville dette bety mer enn en fordobling av legebemanningen innenfor de spesialitetene som det er minst en spesialist i dag. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 22 av 61

23 Tabell 4.2 viste at fremskrivningen frem til 2020 ga en vekst på 14,8 prosent. Dette betyr at for HMR og St. Olav er behovet for antall leger i forhold til type 1-løsningen lavere enn veksten frem mot 2020 når HF et sees som enhet. Dette kan ikke tolkes som om behovet for leger i tilgang løses gjennom veksten generelt, da det vil være forskjellige behov innen spesialitetene i forhold til dette. Flere av grenspesialitetene ved St. Olav har heller ikke nok leger til å oppfylle ambisjonen med 6 spesialister. Det er derfor behov for å styre nye legestillinger i forhold til å oppnå type 1-løsningen for HMR og St. Olav selv om HF et betraktes som enhet. For HNT vil type 1-løsningen bli svært utfordrende da den krever en økning i legestaben på i underkant av 26 prosent i forhold til i dag. Dersom alle sykehusene skal være enheter innen HF et vil HMR og HNT få for høye prosentvise økninger i legebemanningen i forhold til hva som er realistisk. St. Olav vil få en økning som er i underkant av den beregnede veksten i kommende tiårs periode (se tabell 4.2) Type 2-løsning Type 2-løsningen er basert på at det skal være minimum 7 stillinger til sammen av overleger og leger i spesialisering. Dette skal gjelde for alle spesialiteter som har minst en stilling i HF et i dag. I tillegg kommer det samme kravet for grenspesialitetene ved St. Olav. Tabell 4.9 viser dette alternativet for type 2-løsningen. Tabell 4.9 Antall legestillinger i tillegg til dagens legebemanning ved type 2-løsningen for HF ene i HMN Leger i tillegg til i dag HMR 26 StOlav 28 HNT 32 Sum HMN 86 Prosent av dagens stillinger HMR 5,7 StOlav 3,8 HNT 14,3 Sum HMN 6,1 Datagrunnlag: NR-databasen Type 2-løsningen ville kreve i underkant av 90 leger i tillegg til dagens bemanning. Dette utgjør 6 prosent av legestaben for hele regionen. For HNT ville dette fortsatt kreve økning i legebemanningen på 14,3 prosent. Dette betyr at økningen ville være innenfor den generelle veksten i kommende tiårs periode (se tabell 4.2). Dersom sykehusene innenfor HF ene telles som enheter endres bildet mye. Tabell 4.10 viser dette alternativet innenfor scenariet. Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring legespesialister. Delleveranse 1 side 23 av 61

Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister

Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister Utkast Sluttrapport delleveranse 1 Kompetanse og kapasitet Kompetansestyring - legespesialister Forfatter Dato 2.1.2012 Versjonsnr 06 Godkjent av Trond H Eidet Dato 03.02.12 Innholdsfortegnelse 1 STRATEGISK

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Regional handlingsplan for avtalespesialisttjenesten i Midt-Norge 2014-2016

Regional handlingsplan for avtalespesialisttjenesten i Midt-Norge 2014-2016 Regional handlingsplan for avtalespesialisttjenesten i Midt-Norge 2014-2016 12.05.2014 Side 2 1. Innledning Formålet med handlingsplanen er å utnytte de eksisterende rammeavtaler mellom RHF og Den Norske

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Rullering av plan for avtalespesialister

Rullering av plan for avtalespesialister Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Irene Skiri/Trude Grønlund/Linn Gros Bodø, 19.10.2012 Styresak 119-2012 Rullering av plan for avtalespesialister Formål/sammendrag Styret i

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Tove Klæboe Nilsen Fagansvarlig for forskning og utdanning Helse Nord RHF Helse Nord RHF Nasjonalt: Fra oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF for 2008 Utdanning av helsepersonell

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012:

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende føringer for RHFenes forvaltning av kvotene for 2012: Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 26.05.2010 Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Helse Vest RHF Legefordeling i Helse Vest 22. mai 2008. PwC

Helse Vest RHF Legefordeling i Helse Vest 22. mai 2008. PwC Helse Vest RHF Legefordeling i Helse Vest 22. mai 2008 PwC Legefordeling i Helse Vest Innledning Antall leger etter bostedsområde og institusjon Analyse Leger etter bostedsområde Analyse Leger etter helseforetak

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Det vises til brev av datert 2.3.2012 hvor helseforetakene/sykehusene ble invitert til å søke tildeling fra regional legekvote for 2012.

Det vises til brev av datert 2.3.2012 hvor helseforetakene/sykehusene ble invitert til å søke tildeling fra regional legekvote for 2012. Helse Sør-Øst R Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus Martina

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder John Harry Kvalshaug, nestleder Svein Anders Grimstad Marit Røykenes Dahle Eva Karin Gråberg Sidsel Sæterøy Asbjørn

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak:

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Orientering fra Helse Nordmøre og Romsdal HF ved konst. adm. direktør Nils H. Eriksson Tirsdag 22. mars 2011 Innhold Status: Økonomi Bemanning Kvalitet Arbeidsmiljø

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

A) Synspunkt på forslag til og forutsetninger for strategi 2020:

A) Synspunkt på forslag til og forutsetninger for strategi 2020: TEMA STRATEGI 2020 - HØRINGSUTTALELSE FRA BARN OG FAMILIEKLINIKKEN MAI 2010 Til Arne Flaat Fra Wenche P. Dehli, klinikkleder Barn og familieklinikken gir en høringsuttalelse som er inndelt i: A) Synspunkt

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer