Hva skjer med offentlig sektor?

Transkript

1 Hva skjer med offentlig sektor? Asbjørn Wahl Daglig leder 1

2 Bakgrunn Fra 1980: 30 år med markedsliberalisme Nyliberalismens offensiv endret maktforholdene Liberalisering, avregulering, privatisering Det grunnleggende menneskesynet endres Det offentliges andel av økonomien redusert Offentlig sektor det mest attraktive området for kapitalens ekspansjon inn på nye markeder 2

3 Virkninger av offensiven Økt konkurransepress på arbeidsplassen, i skolen, i samfunnet Sterk omfordeling fra offentlig til privat, fra arbeid til kapital og fra fattige til rike Økende utstøting fra arbeidsmarkedet Velferden underlegges markedets logikk En repressiv arbeidslinje-politikk Velferdsstaten i indre forvandling kollektiv risiko blir gradvis individualisert 3

4 «Offentlig sektor er blitt for stor» Den har blitt for stor i alle land, uansett størrelsen på den offentlige sektor Den har faktisk blitt mest for stor der den i utgangspunktet var minst (f.eks. USA) Myten om at den offentlige sektor har blitt for stor brukes ideologisk for å svekke den Styrkeforholdet og det politisk-ideologiske hegemoni avgjør hvor mye vi løser i fellesskap 4

5 Privatiseringsbølgen Mrd $ Kilde: OECD 5

6 New Public Management Fra demokratisk styring til markedet Offentlig sektor skal styres som privat Anbud, privatisering, fristilling, stykkpris Mål- og resultatstyring: Alt kan måles Nye budsjett- og regnskapssystemer Markedsføres i salgbare innpakninger: «Valgfrihet», «økt effektivitet», «billigere» Gjennomføres i en steg-for-steg strategi 6

7 Nyliberalismens menneskesyn Homo økonomikus maksimere egennytte Konkurranse, del av menneskets natur Grunnsteinen i økonomi og samfunn Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser Befolkningens behov kommer i annen rekke Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet Problemet: En ren ideologisk konstruksjon 7

8 Fra nyliberalisme til krise Dette var situasjonen før finanskrisa. Nå er vi inne i en helt ny situasjon, der markedsliberalismens ektefødte barn, finanskrisa, har gått over i ei økonomisk krise og kanskje en langvarig depresjon Hvordan kunne det skje? 8

9 Finanskapitalisme Ny fase i kapitalismens historie Fra industri- til finanskapitalisme Kuttet båndene til realkapitalen Fra realkapitalens tjener til dens herre Finansbobler et nødvendig resultat Ikke grådighet, men systemsvikt Svekket fagbevegelse en forutsetning 9

10 Finans- / realkapital Trillioner $ BNP globalt 140 Finansformue

11 Finansielle instrumenter Derivater, finansielle instrumenter: «Financial weapons of mass destruction.» (Warren Buffett, 2002) 11

12 Finanskapitalens kilder Omfordeling av inntekt, skattelette Avregulering av kredittpolitikken KRISE! Overskudd av finanskapital Oppbygging av pensjonsfond Avvikling av kapitalkontrollen 12

13 Dramatiske innstramminger Omfattende lån for å redde bankene Krav om umiddelbar nedbetaling Maastricht-kriteriene hindrer stimulering av økonomien ved underskuddsbudsjettering I EU er keynesianismen faktisk forbudt Omfattende angrep på lønn og velferd 13

14 «Europas sosiale modell» Europas sosiale modell er de facto forlatt Dramatisk svekking av velferdsstaten Heller enn regulering av finansmarkedene benyttes sjansen til ytterligere privatisering Tariffavtaler tilsidesettes v/regjeringsdekret Arbeiderbevegelsen i politisk-ideologisk krise Fagbevegelsen klarer ikke å stå imot 14

15 Lønnskutt i det offentlige Frankrike: Lønnsnivået fryst til 2014 Spania: Lønnene i det offentlige kuttet 5% Hellas: Kutt tilsvarende 14% av lønna (og tariffavtalene vedtatt satt ut av kraft til okt. 2014) Irland: Netto lønnskutt på 20% UK: To års lønnsstopp unntatt de laveste Italia: Lønnsstopp på ubestemt tid 15

16 Færre jobber i det offentlige Frankrike: Kun hver annen avgang erstattes Spania: Kun hver tiende avgang erstattes Hellas: Avgang skal ikke erstattes, antall ansatte skal kuttes med 20% på to år Italia: Ansettelsesstopp, en av fem erstattes Tyskland: arbeidsplasser fjernes UK: Vedtatt kutt på vel 20% = jobber 16

17 Spesiell kamp om skolen Skolens innhold ideologi og verdier Skolen som oppdrager menneskesyn Skolen som produsent av arbeidskraft Skolen som redskap for næringslivets konkurranseevne (Lisboa-strategien) Skolen som arena for privatøkonomisk avkastning utdanning som vare 17

18 Paradigmeskifte i skolen De grunnleggende verdiene endres Insitamentene endres (hva belønnes?) En markedslogikk sniker seg inn Lærerprofesjonen marginaliseres Fra fagpedagogisk til administrativ ledelse Byråkratisering og ledelsesorientering Testene spiller rollen som katalysator 18

19 Cambridge Primary Review De nasjonale prøvene: Legger utålelig press på barn og lærere Innsnevrer og fordreier pensum Er stressende og undergraver barns selvfølelse Står i motstrid til skolens målsetting Går ut over barna til ressurssvake foreldre Uten validitet, demoraliserende og ødeleggende 19

20 Det som telles, teller «Ikke alt som betyr noe kan kvantifiseres. Det som testes kan når alt kommer til stykket være mindre viktig enn det som ikke testes. Slik som en students evne til å søke alternative forklaringer, å stille spørsmål, å oppsøke kunnskap på egen hånd og tenke annerledes.» (Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System How testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books: 226) 20

21 Union busting-politikk «Corporate School reform is a fig leaf for the real purpose: getting rid of unions. Corporate school reform calls on legislatures to roll back collective bargaining rights, get rid of unions. But once they re gone, there is no one to speak for children, for working conditions And I do want to say that whenever we speak of this education reform we label it correctly as corporate reform.» (Diane Ravitch, tale til lærere i Chicago, mars 2011) 28. september 2011 NLS förbundsseminarium, Reykjavik 21

22 Omdanning av lærerrollen Utgangspunkt: Det nyliberale mennesket Basert på mistillit og kontroll ovenfra Et instrumentelt forhold til utdanning Målstyring: Fra kvalitet til kvantitet Fra profesjon til samlebåndsarbeider Konkurranse som disiplineringsfaktor Tester og resultatlønn viktigste redskaper 22

23 Lærerens egeninteresser «[Lærerne] har sterke, klart definerte interesser, som høyere lønn, et kort skoleår, fravær av konkurranse, og ingen å stå til ansvar for ikke akkurat identisk med fellesskapets eller elevens interesser Lærernes fagforeninger og skolens administratorer kan utnytte kunder som står uten valgfrihet til sine egne formål, som er å minimere arbeidsbyrden og maksimere lønn og andre goder.» (Artikkel av Herbert J. Walberg, ledende nyliberal amerikansk forsker og skolepolitiker) 23

24 Scientific management Taylorismen på veg tilbake igjen Fokus på økt effektivitet og resultatmåling Økt ledelseskontroll over arbeidsprosessen Standardisering av arbeidsoppgavene Profesjonen stykkes opp i enkeltoppgaver Dekvalifisering av arbeidskrafta Sentralisering av makt, desentralisering av ansvar 24

25 Det er lærerne som måles «de nye testregimene er først og fremst innrettet mot lærerne. Hensikten er å vurdere, ikke primært studentene, men i hvilken grad lærerne har underkastet seg tayloriseringen. Sånn sett utgjør de det viktigste redskapet for å fravriste lærerne kontrollen over undervisningen.» (John B Foster, Monthly Review, juli-august 2011) 25

26 Velferdens kommersialisering De nye private aktørene er av en annen karakter enn de tidligere private innslagene Formålet profitt, framfor alternativ/supplement Konkurrerer særlig på lavere personalkostnader Omfattende strategisk selskapsstrukturering Utviklingen har skutt fart de siste årene Det finnes lite statistikk og forskning på området 26

27 Bare en barnehage? 50% 100% 100% Mereo AS Inkassoselskap MKE Holding AS Morselskap Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) 100% 100% Emmek AS Eiendomsselskap Forvalter investeringstilskudd.. Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av... Offentlig investeringstilskudd Foreldrebetaling Offentlig driftstilskudd 27

28 Trygge barnehager AS Eli Sævareid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill Eystein Sævareid Aase (f 1984) 10 roller (styrer), formue 36mill Sigurd Steen Aase 36 roller i næringslivet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09) Vanadis AS Skattebetinget investeringsselskap Eiendeler 12 mill (09) Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Draupne AS FUS AS Kontortjenester Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) Sekstipluss Boliger AS Tb Grønne bygg AS Foretaksutvikling AS Kulturparken FUS Sinsen FUS Kværnerbyen FUS Ringnes Park FUS Collettløkka Frantsebråten Oppsaltunet Solbakken Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd 10. november 2011 Utdanningsforbundet Halden - kurs Offentlige driftstilskudd 28

29 CapMan - 65,60% (Channel Island) Espira Gruppen AS 49,38% Capman Buyout Viii Fund Alp. 16,68% Venadis AS 10,97% Capman Buyout Viii Fund B.K.B Espira Gruppen AS 7,03% Fotveien Invest AS 5,25% Maneq 2007 AB Barnebygg AS Espira Barnehager AS Espira Utemiljlø AS Espira Eiendom AS Einar Jansen Formue: 264 mill Johnny Jansen Formue 64 mill Strand 2 Haugesund 3 Tysvær 1 Karmøy 7 Sandnes 4 Klepp 1 Hå 1 Time 1 Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige driftstilskudd 29

30 Utvikling fra 2005 til 2009 Andelen private barnehager drevet av idelle og foreldre redusert fra 50 til 37% Andelen foreldredrevne redusert fra 36 til 26% Andelen private barnehager drevet av aksjeselskaper har økt fra 12 til 20% Antallet barnehageplasser som drives av aksjeselskaper har økt fra 25 til 55 tusen 30

31 Hvorfor er dette et problem? Kampen mot privatisering dreier seg om hvordan velferdsstaten skal bygges opp Det er selvfølgelig ingen kritikk av dem som jobber i de privat(isert)e virksomhetene Det er heller ikke de private enkeltaktørene vi er ute etter, det er systemet som er viktig Kort sagt: Det dreier seg om makt og styring, om å hindre en todeling av velferdsstaten 31

32 «Privat mer effektivt» - Tja?! «Våre analyser viser at størstedelen av forskjellen skyldes forskjeller i bemanningsgrad og lønnsnivå. Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er altså å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren.» (Telemarksforsking, TF-rapport 243/08.) 32

33 Ulike pensjonskostnader «I kommunale barnehager utgjorde pensjonskostnadene i 2008 gjennomsnittlig kroner per årsverk, mens opplysninger fra ikke-kommunale barnehager tyder på pensjonskostnader på og fra private familiebarnehager per årsverk.» (Kunnskapsdepartementets analyse, 2008.) 33

34 Regjeringen måtte gi opp I fjor foreslo regjeringen å sette et tak for hvor mye utbytte man kunne ta ut fra barnehagene De private barnehagekonsernene mobiliserte og brukte store ressurser på å stanse det Private Barnehages Landsforbund førte en aggressiv kampanje overfor politikerne Resultat: Regjeringens forslag ble trukket 34

35 Regjeringens kapitulasjon Nylig kom regjeringens nye forslag til «bruk av offentlege tilskot i ikkje-kommunale barnehagar» Forslaget representerer regjeringens kapitulasjon overfor kommersialiseringen Legitimerer fortsatt uttak av profitt m.m. Godtar ikke «vesentlig lavere lønn» enn i de kommunale barnehagene, altså bare «lavere» For øvrig mest uforpliktende omtrentligheter 35

36 Regjeringa i Soria Moria I og II «Regjeringa er imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg.» 36

37 Privat forbruk øker mest 6 5 Privat Offentlig / november 2011 Utdanningsforbundet Oslo - Temakurs

38 Fra barnehager til omsorg Barnehagemodellen inviterer til strategisk selskapsstrukturering og konsentrasjon Forslaget om utbyttebegrensning viste oss hvilken makt de nye aktørene har fått Myten om avhengigheten av de private Nå vil regjeringa åpne for fullt for de private også innen satsingen på eldreomsorgen Etter valget i 2013 også for skolen??? 38

39 Kommersielle omsorgsaktører Aleris Omsorg AS Adecco Helse AS Attendo Care AS Capio Omsorg AS Carema Omsorg AS Norlandia Omsorg AS 39

40 Hva sier forskningen? «Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. För första gången har nu en grupp av Sveriges ledande välfärdsforskare studerat följderna av de senaste 20 årens privatiseringspolitik. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» (Dagens Nyheter, ) 40

41 «Upersonlig og autoritært» «New Public Management fører til de alvorligst frustrasjoner blant de ansatte. Det er et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede.» (Professor William Brochs-Haukedal) 41

42 «Motivasjonen forsvinner» «Med den autoritære NPM har de ansatte måttet gi fra seg å involvere seg i sine kunder, klienter, pasienter og elever. NPM har ingen parametre for alle møtene mellom mennesker som gir mening i hverdagen. Å involvere seg teller ikke. Det blir bare ekstra slitsomt. Da forsvinner også den indre motivasjonen.» (Professor William Brochs-Haukedal) 42

43 «NPM må avvikles» «Fremmedgjøringen av de ansatte i offentlig sektor som i de store helseforetakene må stoppe. NPM som styringsverktøy må avvikles og ledelsesformer som fremmer de ansattes involvering i jobbene sine må innføres.» (Professor William Brochs-Haukedal) 43

44 Hvor er motstanden? Lykkes steg-for-steg taktikken under NPM? Skolen nyliberaliseres i små, men hyppige steg Lykkes ledelsen med sine lojalitetskrav? Halvparten av skolelederne i Oslo og Akershus tør ikke uttale seg til mediene pga lojalitetskrav Blir systemkritikken omgjort til selvkritikk? Individuell frustrasjon heller enn samfunnskamp 44

45 Hva er status (ærlig talt)? Et historisk nederlag for Europas fagbevegelse? Klarer ikke forsvare rettigheter og tariffavtaler Fagbevegelsen i Norden er også på defensiven Strategien har lenge vært å forhandle seg ned heller enn å mobilisere til motstand Ideologisk defensiv kan ikke bare si nei Mer fokusert på intensjoner enn på makt 45

46 Tre hovedutfordringer Forsvar lærerprofesjonen Forvalter av samfunnsmandatet Grunnlag for alliansebygging Kontroll over lønnsdannelsen Resultatlønn, knyttet til tester En trussel mot enhet og kollektiv handling Mot kommersialiseringen av tjenestene 46

47 Et nytt verdigrunnlag Mennesket er sosialt og solidarisk Menneskene er avhengige av hverandre Når folkelige bevegelser vinner makt, organiserer de samfunn solidarisk Styrk innbyggernes, brukernes og de ansattes demokratiske styring/kontroll 47

48 Feil bruk, eller feil retning? Ikke bare bruken av prøvene, men selve testregimet det er noe galt med Skaper frykt og lydighet blant pedagogene Ravitch: Hele ideen med forretningslivets metoder for management er feilaktig Bedre prestasjoner og dårligere utdanning 26% av skolene (rektorene) boikottet de nasjonale prøvene i Storbritannia i

49 Delta i samfunnskampen Lærere, elever, skole og samfunn rammes av nyliberalisme og krise Et nytt verdigrunnlag i skolen forutsetter et nytt verdigrunnlag i samfunnet Slutt på de gode intensjoners periode det dreier seg om samfunnsmakt Vi trenger en mer politisk fagbevegelse 49

50 Alliansepolitikk Lærernes samfunnsmandat en gullgruve Felles sak med andre velferdsarbeidere Foreldrene, særlig til dem som sliter mest Øvrige deler av fagbevegelsen Student- og elevorganisasjonene Fastholde enheten mellom de som jobber i den offentlige og i den private velferden 50

51 For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev: 51