Kulturnæringer lengst nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturnæringer lengst nord"

Transkript

1 Rapport 2005:15 Kulturnæringer lengst nord - verdiskaping, lønnsomhet eller bare kultur Stig Karlstad

2 Forsideillustrasjon: Bernt Holst Fotografier: Bernt Holst, Lars Richard Olsen, Marit Rein

3 Tittel : Forfatter : Kulturnæringer lengst nord - Verdiskaping, lønnsomhet eller bare kultur Stig Karlstad Norut NIBR Finnmark rapport : 2005:15 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Finnmark fylkeskommune Stig Karlstad Rapportens hovedfokus er å gi en statusgjennomgang av kulturnæringene lengst nord i landet, og der en også har sammenlignet kulturnæringenes betydning i hhv. privat og offentlig sektor, samt i Finnmark totalt, med landet for øvrig. Samtidig belyses forskjellen på hva som er typiske kulturnæringer i ulike deler av fylket. Vi har også belyst hvor stort innslaget er av kulturarbeidere som har dette som hhv. hovedinntekt eller bare som bi-inntekt. Bakgrunnen for analysen er behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag i forbindelse Finnmark fylkeskommunes ny-satsing på økt lønnsom verdiskaping i kulturnæringene i fylket. Emneord : Kulturnæringer Sysselsetting Finnmark Verdiskaping Dato : Desember 2005 Antall sider : 52 Pris : kr 120,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: finnmark.norut.no Trykk : Norut NIBR Finnmark as Norut NIBR Finnmark as 2005

4

5 1 Forord Rapportens hovedfokus er å gi en statusgjennomgang av kulturnæringene lengst nord i landet, og der en også har sammenlignet kulturnæringenes betydning i hhv. privat og offentlig sektor, samt i Finnmark totalt, med landet for øvrig. Samtidig belyses forskjellen på hva som er typiske kulturnæringer i ulike deler av fylket. Vi har også belyst hvor stort innslaget er av kulturarbeidere som har dette som hhv. hovedinntekt eller bare som biinntekt. Bakgrunnen for analysen er behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag i forbindelse Finnmark fylkeskommunes ny-satsing på økt lønnsom verdiskaping i kulturnæringene i fylket. Behovet gjelder både å kunne følge utviklingen underveis i satsingsperioden og å ha bedre innsikt i de utfordringer både kulturnæringene og fylkets kultursatsings-prosjekt står overfor i utvikling av strategier og gjennomføring av tiltak for å øke aktiviteten, sysselsettingen og verdiskapingen. Siden kulturnæringer ikke er noe entydig begrep i norsk næringsinndeling og statistikkgrunnlag, har en stor del av arbeidet medgått til å utvikle et begrepsapparat og å forsøke ulike metoder for å få fram et datagrunnlag som belyser kulturnæringene, særlig i Finnmark, på en tilfredsstillende måte. Samtidig har vi hatt som mål at materialet skal kunne anvendes til sammenligninger med andre regioner og andre kulturnæringsanalyser. Oppdragsgiver er Finnmark fylkeskommune, der hovedkontaktperson har vært Kai Kilvær. Også næringsavdelingen, Arbeidsgruppen for kulturnæringsprosjektet og planavdelingen i fylkesadministrasjonen har vært involvert i defineringen eller finansieringen av prosjektet. Rapporten er skrevet av seniorforsker Stig Karlstad. Også Ivar Lie hos Norut NIBR har deltatt i prosjektarbeidet, og har bidratt betydelig i arbeidet med tilrettelegging av datagrunnlaget. Alta, desember 2005 Sveinung Eikeland adm. direktør Stig Karlstad seniorforsker/prosjektleder

6 2

7 3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...4 Figuroversikt...6 Sammendrag Kulturnæring for regional utvikling verdiskaping eller bare opplevelse Hva er kulturnæringer begreper, utviklingsmål og analyser Innledning de viktigste avgrensninger og mål Bakgrunnen for kulturnæringssatsingen regionalt og globalt Fylkeskommunens mål, målgrupper og strategier for kulturnæringen Begrepsdefinisjoner, operasjonalisering og prosjektavgresning Operasjonalisering og problemstillinger valg av kulturnæringer og analysevariabler Rapportens analysetema og gjennomføring Kultur som hovedyrke i Finnmark i hvilke kulturnæringer er jobbene Kulturnæringer i ulike deler av Finnmark byer, kyst, fjord og vidde Omfanget av samlet kulturvirksomhet fordelt på regionene i fylket Hvilke kulturnæringer i de ulike regionene i Finnmark Kulturnæringer inkl. biinntekter - hovedyrke eller bijobb Virksomhetsstruktur i kulturnæringer i offentlig sektor og i bedrifter Hva nå? - Utfordringer, strategiutvikling og oppfølgingsanalyser...45 Litteratur...47 Vedlegg 1 Næringskoder kulturnæringer (NACE)...49

8 4 Tabelloversikt Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Finnmark og landet , etter hovednæring. Alle sektorer (off. og privat). Sysselsatte etter bosted Tabell Kultursysselsetting i regioner i Finnmark etter personers hovednæring. Bredeste definisjon (ØF-definisjon+utvidet definisjon). Tall ved utgangen av hvert år (per 4. kvartal). Sysselsatte etter bosted...25 Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Sør-Varanger , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i kommunen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Vadsø , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i kommunen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Hammerfest , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i kommunen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Alta , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i kommunen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Kyst-Finnmark Øst , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i regionen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Kyst-Finnmark Vest , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i regionen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Indre-Finnmark Fjord , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i regionen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Indre-Finnmark Vidde , etter personers hovednæring og etter bosted, privat og offentlig sektor. Sammenligning med andre kulturnæringer og med totalsysselsetting i regionen. Sammenligning med Finnmark og landet Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Finnmark, totalt for alle sektorer (privat og offentlig sektor), fordelt på hovedjobb og bijobb. November Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Finnmark, totalt for privat sektor (dvs. i AS, ANS, BA, DA, ENK, STIFT m.m.), fordelt på hovedjobb og bijobb. November

9 Tabell Sysselsetting i kulturnæringer i Finnmark, i offentlig sektor, fordelt på hovedjobb og bijobb. November Tabell Bedrifter og bedriftsstruktur i kulturnæringene i Finnmark per Bedrifter med registrert lokalisering i Finnmark. Totalt for privat og offentlig sektor. Alle organisasjonsformer Tabell Bedrifter og bedriftsstruktur i kulturnæringene i Finnmark per Bedrifter med registrert lokalisering i Finnmark. Totalt for privat sektor (dvs. i AS, ANS, BA, DA, ENK, STIFT m.m.) Tabell Bedrifter og bedriftsstruktur i kulturnæringene i Finnmark per Bedrifter med registrert lokalisering i Finnmark. Totalt for offentlig sektor (her vil det si i kommuner og organisasjonsledd )

10 6 Figuroversikt Figur De enkelte kulturnæringenes andel av totalsysselsettingen i hhv. Finnmark og landet i Prosent Figur Kultursysselsettingens andel av totalsysselsettingen i de ulike regioner i Finnmark og i Finnmark totalt i Prosent Figur Antall sysselsatte i ulike kulturnæringer i Finnmark 2004 totalt og fordelt etter om det utgjør de sysselsattes hovedinntekt eller bi-inntekt...37 Figur Antall bedrifter/virksomheter i kulturnæringer i Finnmark 2004, totalt og fordelt på enkeltmannsforetak og andre bedrifter...42

11 7 Sammendrag Innledning Rapportens hovedfokus er å gi en statusgjennomgang av kulturnæringene lengst nord i landet, og der en også har sammenlignet kulturnæringenes betydning i hhv. privat og offentlig sektor, samt i Finnmark totalt, med landet for øvrig. Samtidig belyses forskjellen på hva som er typiske kulturnæringer i ulike deler av fylket. Vi har også belyst hvor stort innslaget er av kulturarbeidere som har dette som hhv. hovedinntekt eller bare som biinntekt. Videre har vi beskrevet hvordan kulturnæringene er organisert i bedrifter og virksomheter av ulik størrelse, der en del inngår som enheter i offentlig tjenesteyting, mens flertallet består av private aksjeselskaper, enkeltmannsforetak o.l. Bakgrunnen for analysen er behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag i forbindelse fylkeskommunens ny-satsing på økt lønnsom verdiskaping i kulturnæringene i fylket. Behovet gjelder både å kunne følge utviklingen underveis i satsingsperioden og å ha bedre innsikt i de utfordringer både kulturnæringene og fylkets kultursatsingsprosjekt står overfor i utvikling av strategier og gjennomføring av tiltak for å øke aktiviteten, sysselsettingen og verdiskapingen. Kulturbegrepet I samsvar med fylkeskommunens kulturnæringssatsing har vi definert kulturnæringer bredt, slik at både aktiviteter som kunst- og kunsthåndverk, musikk, media, sport og fritidsaktiviteter o.l. inngår. Samtidig er presentasjonen laget slik at den som ønsker å legge et smalere kulturbegrep til grunn, som f.eks. å bare ville fokusere på private kulturnæringer, kan gjøre det. Kulturnæringene viktig for sysselsetting og verdiskaping Antall sysselsatte med bosted Finnmark, og med kultur som hovednæring, utgjorde 1266 personer ved utgangen av 2004, gitt den bredeste definisjonen av kultur. I forhold til totalsysselsettingen i fylket utgjorde kulturnæringene 3,6 % i 2004, mens tilsvarende for landet var 4,5 %. I 2000 var antall kultursysselsatte 1233, og økningen totalt på over 30 de siste fire årene tilsier en liten vekst på knapt 3 %. Om lag 70 % av kultursysselsettingen er i privat sektor (inkl. offentlig eide aksjeselskap som NRK), 22 % i kommunal/fylkeskommunal sektor og 8 % i statlig sektor. De kulturnæringer som synes å ha vokst noe etter 2000 er bibliotek/museer, annen fritidsvirksomhet, musikkskoler og til dels utøvende kunst. Nedgang har vi innen radio/tv, kunsthåndverk og musikk (handel), og til dels reklame, arkitektur og film/foto. Størst aktivitet innen kulturnæringene i 2004 er for aviser, bøker og blader (produksjon, distribusjon og salg), grafisk produksjon, journalist-/pressefotografvirksomhet og oversettere med 472 sysselsatte, hvorav 106 innen butikkhandel med bøker og papir. Dernest har bibliotek og museer stor betydning med 172 sysselsatte. Radio/TVproduksjon har naturlig nok et betydelig omfang pga. NRK, og har 120 sysselsatte. Utøvende kunst, kunsthåndverk, musikk og design utgjør til sammen 117 sysselsatte i fylket.

12 8 Når det gjelder sport og annen fritidsvirksomhet, så er det innen virksomheter som er knyttet til fysisk aktivitet om lag 150 sysselsatte, herav 99 sysselsatte tilknyttet idrettslag og drift av idrettsanlegg. De øvrige 48 sysselsatte gjelder aktiviteter som tilbys av aktivitets- og opplevelsesselskaper (rafting, hundesledeturer, fritidsparker mv.), og dessuten opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet der produktene derimot i hovedsak er produsert av andre. Videre har interesseorganisasjoner (musikkforeninger, filmklubber, miljøorganisasjoner mv.) 87 sysselsatte, musikkskoler 65 sysselsatte og fritidsaktiviteter/-klubber for barn- og ungdom 22 sysselsatte. Om vi sammenligner de forannevnte kulturnæringers med landsgjennomsnittet, er det for bibliotek/museer, radio/tv, musikkskoler, interesseorganisasjoner og fritidsklubber for unge der sysselsettingen i kulturnæringene i Finnmark utgjør en større andel av totalsysselsettingen enn ellers i landet. De øvrige kulturnæringer har relativt sett mindre betydning enn i resten av landet. Kulturnæringenes betydning i ulike deler av Finnmark Desidert størst sysselsettingsbetydning har kulturnæringene i Indre Finnmarks viddekommuner (Kautokeino og Karasjok) der kultursysselsettingen utgjør hele 9 % av samlet sysselsetting i regionen. Dernest følger Vadsø med 5 %, og videre Alta, Hammerfest, Sør-Varanger og Indre Finnmark Fjord med 3-4 %. I de små kystkommunene utgjør kulturen lavest andel med under 2 % av totalsysselsettingen. Målt i antall er det flest kultursysselsatte i Alta med 316, dernest Kautokeino/Karasjokregionen med samlet 250, Hammerfest 166, Vadsø 152 og Sør-Varanger 131. Bi-inntekter og bi-jobber utvider kultursysselsettingen betydelig Kulturarbeidere kombinerer ofte kunstneryrket med inntekter fra andre jobber. Selv om de regner kulturyrket som hovedyrket, vil ofte inntekten derfra være lavere enn andre inntekter. Siden kun jobben som den største inntekten kommer fra er den som regnes med i ordinær sysselsettingsstatistikk etter hovednæring, har vi utarbeidet et datagrunnlag slik at også de mange bi-jobbene kommer med. Vårt materiale viser at nærmere 300 personer i Finnmark har arbeid i kulturnæring som bi-inntekt, og sammen med de 1266 som har kultur som hovednæring, utgjorde kulturnæringa ca sysselsatte /jobber i fylket. Det vil si at ca. 20 % av kulturarbeiderne har sin hovedinntekt fra annen næring enn der bi-inntekten er registrert. Bi-inntekter hentes fra de fleste kulturnæringer, unntatt fra reklame, arkitektur, TV/radio og interesseorganisasjoner. Mange av bi-jobbene gjelder journalistikk, oversetting/tolking, musikk/dans/drama i kulturskolene, kunsthåndverk/utøvende kunst, men også noen innen f.eks. design. Bedrifts- og virksomhetsstruktur i kulturnæringene Et kjennetegn ved kulturvirksomhetene er at de utgjør mange enheter, hele 456. Når antall jobber som er registrert hos bedriftene i Finnmark er 1434, innebærer det at kulturvirksomhetene består av små enheter med i gjennomsnitt 3,1 personer tilknyttet seg. De fleste kulturnæringer, slik vi har gruppert de, har fra bedrifter/virksomheter, men kunst/kunsthåndverk har hele 95 og avisforlag/grafisk produksjon/oversetting/ journalistikk består av 90 virksomheter. Enkeltbedrifter med flest ansatte er det innen radio/tv, avishusene, grafisk produksjon, bibliotek/museer og musikkskoler. Hele 185, eller 41 %, av kulturbedriftene består av enkeltmannsforetak. De fleste av disse består bare av eier, og innen noen av kulturnæringene er disse bærebjelken når det gjelder aktivitet og sysselsetting. Dette gjelder bl.a. utøvende kunst og kunsthåndverk der hele 76 (56 %) av de 136 sysselsatte består av selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsforetak. Om lag 80 % av kulturvirksomhetene er private/ frittstående, hvorav halvparten igjen er enkeltmannsforetak.

13 9 1 Kulturnæring for regional utvikling verdiskaping eller bare opplevelse Rapportens hovedformål har vært å utarbeide et videre grunnlag for Finnmark fylkeskommunes vedtak om å satse på å utvikle kultur som næring i Finnmark. Underveis i arbeidet har det vært utarbeidet to delleveranser, inkl. et datagrunnlag, for oppdragsgiver høsten Her følger hovedrapporteringen fra arbeidet. Rapporten trekker opp og avgrenser hva som er hensiktsmessig å definere som kulturnæringer samt drøfter og gir en oversikt over kulturnæringenes omfang, utbredelse og struktur i ulike regioner i Finnmark perioden (tall per 4. kvartal). Som en del av arbeidet med kulturnæringsbegrepet har vi gjennomgått og fortolket hvordan vi oppfatter Finnmark fylkeskommunes kulturnæringsstrategier. Vår bruk av kulturnæringsbegrepet er både tilpasset dette og de mest vanlige fortolkninger av kulturnæringer som anvendes i internasjonale studier, og etter hvert også noen norske studier. I presentasjonen av kulturnæringene i fylket inngår sysselsetting både totalt og fordelt på privat og offentlig sektor herunder kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Vi har inndelt og kategorisert kulturnæringene slik at det så langt datagrunnlaget gir mulighet for gjenspeiler det mangfold av virksomheter som kulturnæringene består av både tradisjonelle og mer moderne aktiviteter samt såkalt finkultur og breddekultur. Vi har framstilt den enkelte kulturnæringens relative betydning og kulturnæringenes samlede andel av totalsysselsettingen i fylket. Muligheten for å synliggjøre de ulike typer kulturaktiviteter begrenses imidlertid av norsk næringsklassifisering på 5-siffernivå, som er laveste registreringsnivå (høyeste detaljeringsgrad). Som et tillegg til den opprinnelige prosjektavgrensingen, har vi også tilrettelagt data og sammenlignet kulturnæringenes andel av totalsysselsettingen i fylket med situasjonen i landet totalt. Den ordinære sysselsettingsstatistikken og andre undersøkelser av kulturnæringene tar bare utgangspunkt i de som har kultursektoren som hovednæring, enten de er registrert som ansatte eller selvstendig næringsdrivende. Underveis i arbeidet med denne rapporten kom vi fram til at næringens egenart er så spesiell at en slik tilnærming ville gi et ufullstendig bilde av kulturnæringene og kulturarbeidernes virke. Da vi så nye analysemuligheter, basert på kombinasjon med et annet kildemateriale og andre sorteringsmåter, så fant vi det riktig å ta noe mer tid til hjelp og utvide prosjektet til også å omfatte gruppen av kulturarbeidere som har arbeid i kulturnæring som bi-jobb (biinntekt). Også dette er tilleggsarbeid utover avgrensingen i prosjektdesignet, men vi syntes det var nødvendig for å legge grunnlaget for nødvendige oppfølgingsanalyser i 2006, relatert til Finnmark fylkeskommunes strategiske utviklingsarbeid for kulturnæringene. Endelig kan vi nevne at vi også har belyst strukturelle forhold vedrørende kulturnæringsbedriftene bl.a. hvor mange de er, om de består av enkeltmannsforetak

14 10 eller andre selskapsformer, hvor store bedriftene er (gjennomsnittlig antall sysselsatte), i hvilke kulturnæringer bedriftene befinner seg og hvor de er lokalisert.

15 11 2 Hva er kulturnæringer begreper, utviklingsmål og analyser 2.1 Innledning de viktigste avgrensninger og mål Som vi til dels har omtalt tidligere, og iht. fylkeskommunens kulturpolitiske vedtak, har vi lagt til grunn en utvidet definisjon av kulturnæringsbegrepet. Dvs. at bl.a. deler av friluftsliv, sport mv. omfattes, i tillegg til kulturaktivitet for øvrig. Datamaterialet er utarbeidet på kommune/region-nivå, og er bearbeidet slik at det er mulig å skille mellom privat, statlig, kommunal og fylkeskommunal sysselsetting. Når begrepet sysselsatte etter næring anvendes, innebærer det i ordinær offentlig sysselsettingsstatistikk oftest at de sysselsatte er fordelt etter hva som er deres hovednæring, mens bi-jobber der inntekten er lavere ikke er medregnet. Imidlertid omfattes både deltid og heltid, men altså der personer arbeider i flere næringer, regnes bare personens hovednæring (næring som en har høyest inntekt fra). For en del personer vil virkeligheten være at man kan ha flere jobber, og i den offisielle sysselsettingsstatistikken er det bare personenes hovedyrke som er medregnet. Alternativt datamateriale fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) har imidlertid den egenskap at samme person medregnes i alle næringer de var sysselsatt i på registreringstidspunktet. Det har sine fordeler og begrensninger, men er ikke så vanlig å benytte da personer dette gjelder vil bli telt flere ganger. I senere kapittel har vi derfor forsøkt å synliggjøre eksplisitt de som har hovedjobb utenom kulturnæringene, men har bi-inntekt/enkeltmannsforetak e.l. som tilleggsaktivitet innen kultur 1. Det har vi gjort ved å kombinere data fra det ordinære registeret for sysselsetting med data fra BoF-registeret. Disse er også en viktig del av kulturnæringene, slik vi har fortolket det, og så langt det er mulig er det forsøkt tatt ut passive enheter. Samtidig ser vi ikke bort i fra at det er personer som driver selvstendig kulturnæringsvirksomhet som ikke er registrert og dermed ikke er kommet med i materialet. Det skyldes at de ikke er ansatt og heller ikke er registrert i Enhetsregistrert i Brønnøysund, ikke betaler moms, er pensjonist (ikke regnskapspliktig) e.l. Noen av disse kunne en kanskje nådd ved suppleringer fra medlemsregistre hos kultur- og håndverksorganisasjoner mv., men det har så langt ikke vært innenfor rammen av vårt arbeid. Det er også betydelig kulturvirksomhet som drives uten ansatte (frivillige eller selvstendig næringsdrivende som er mer og mindre aktive), og det ser vi av Bedrifts- og 1 Dette kan være f.eks. en lærer, som ved siden av er profesjonell visesanger, lager og selger keramikkarbeider osv.

16 12 foretaksregisteret (BoF) der antall kulturvirksomheter/organisasjoner uten ansatte er i klart flertall. Ytterligere vil vi påpeke at en rekke ikke-kulturnæringer har funksjoner/ansatte der det drives kulturnæringsaktivitet, men denne sysselsettingen vil oftest være registrert under annen næringskategori. Denne type problemer og utfordringer berører alle prosjekt der en har arbeidet med analyser av kulturnæringer. I materialet har vi med flere elementer som grenser mot reiseliv, men har forsøkt å være ryddig ved å helt holde utenfor virksomhet innen kategoriene transportnæring, overnatting, restaurant og ordinære reisebyrå. I datamaterialet er også kategorien lotto- /totalisatorspill kommet med for å oppnå sammenlignbarhet med andre kulturnæringsanalyser, men denne næringskategorien kan eventuelt tas ut (utgjør bare sysselsatte i fylket, og har liten betydning i materialet som helhet). Disse og andre avgresninger kommer vi tilbake til. Verdikjeden til ulike næringer vil gjerne bestå av produksjon, infrastruktur, distribusjon og salg. Spørsmålet her er om en i et kulturnæringsprosjektet skal se alle disse i sammenheng, eller om en skal avgrense fokus til f.eks. kun å gjelde den snevre produksjonsdelen av næringen. F.eks. for bildekunst blir spørsmålet om bare kunstnerens produksjon skal telle med, eller også f.eks. kunstformidling, distribusjon og salg mv. I den sammenheng synes det grunn til å spørre seg om butikksalg av gull-/sølv, butikksalg av bøker og butikksalg av musikk bør være med, selv om de er inkludert i andre tilsvarende studier av kulturnæringen. I statistikkmaterialet vi har lagt fram er alle de fire deler av verdikjeden helt eller delvis med, slik at både produksjon, infrastruktur, distribusjon og salg omfattes der det er relevant. På grunnlag av de drøftinger og begrepsavgrensninger vi senere har gjort, har vi gruppert kulturnæringene i to hoveddeler (jf. vedlegg), der Avgrensing 1 er den smaleste og iht. til ØF-rapport nr. 10/2004 om kulturnæring i Norge (utøvende kunst, musikk, radio/tv, kunsthåndverk, bibliotek/museer, design, aviser/bøker/blader mv.). Avgresning 2 omfatter dessuten fem tilleggsnæringer herunder andre næringer som Finnmark fylkeskommune inkluderer (bl.a. sport, friluftsliv, opplevelsessentra o.l.), og videre andre mulige næringer som kan inkluderes i kulturbegrepet (kommunale musikkskoler og fritidsklubber og private interesseorganisasjoner som filmklubber, musikkforeninger mv.). 2.2 Bakgrunnen for kulturnæringssatsingen regionalt og globalt Bakgrunnen er at Finnmark fylkeskommune har vedtatt en satsing på å utvikle kultur som næring i Finnmark, jf. vedtak i FT-sak 50/03 i desember Et av tiltakene er opprettelsen av et investeringsfond på 20 mill. kr. I den forbindelse er det behov for å utvikle en referanseramme eller vurderingsgrunnlag, og etter hvert kanskje et evalueringsopplegg, som kulturnæringssatsingen i Finnmark kan vurderes i forhold til underveis i satsingsperioden. Sentralt vil være å få belyst hvilket omfang og betydning kulturnæringen har hatt hittil, og deretter måle eller evaluere hvordan næringen utvikler seg i tidsrommet kulturnæringssatsingen skal pågå. Primært vil vi fokusere på indikatorer som sier noe om økonomiske forhold i kulturnæringen selv, mens det senere er aktuelt å belyse den regionaløkonomiske betydningen av en voksende kulturnæring for andre næringer og den regionale utviklingen generelt i Finnmark.

17 Internasjonalt er det flere årsaker til at kulturnæringene (KN) har fått økt oppmerksomhet, og de aspekter som ofte framheves er: Kulturnæringene har et betydelig verdiskapingspotensial både direkte og som innsatsfaktor til andre næringer. Kulturnæringen har flere egenskaper som de fleste næringer etterstreber ved at de betraktes som innovative og lærende næringer. Kulturnæringene bidrar til å vitalisere kultursektoren og medvirker dermed til å øke steders attraktivitet overfor befolkningen, næringslivet og tilreisende. Kulturnæringen kan med andre ord spille en viktig rolle for den økonomiske utviklingen i dagens norske samfunn der intensivert konkurranse fra utlandet representerer en stor utfordring for både næringsliv og myndigheter. Inntil for kort tid siden har det ikke foreligget noen helhetlig og systematisk analyse her i landet som har forsøkt å begrepsmessig avgrense hva slags virksomheter en kulturnæring skal omfatte og samtidig anslått næringens omfang og økonomiske betydning. Derfor forsøkte vi også å påbegynne en slik grenseoppgang i vårt forprosjektnotat av (upublisert). En operasjonalisering av hvilke næringer som skulle inngå i kulturnæringen måtte naturligvis relateres til fylkeskommunens strategier for kulturnæringssatsingen og etter hvilke detaljerte næringskategorier det finnes tilgjengelige data for, noe vi så nærmere på i vår forundersøkelse. I mellomtiden er det utgitt tre rapporter, som på overordnet nasjonalt nivå og for de fire største storbyene i landet, belyser enkelte forhold omkring kulturnæringenes betydning (ØF-rapportene 10/2004 og 05/2005 samt RF-rapport 2004/169). Dette er et resultat av at en har oppdaget kulturnæringenes utviklingspotensiale og verdiskapingsmessige store betydning i Norge sett i et makroperspektiv, og der dette har vært mest synlig i storbyene. Innen kultursektoren er utøvende kunstnere av de yrkesgrupper som vokser mest nasjonalt og internasjonalt. Om en også inkluderer industridesign i kulturbegrepet, så er industridesignfirma av de næringer som er i vinden, mens en stor næring med aktivitet innen bøker, aviser og blader har vært i nedgang. Av andre viktige funn som ble framhevet er at hovedtyngden av bedriftene innen kultursektoren er svært innovative og lærende virksomheter som jobber i løst sammenbundne og fleksible nettverk, og videre at de gjennom sine egenskaper kan bidra til å øke verdien av andre produkter ved å gjøre de mer attraktive for kundene. Dette tilsier at de bør inngå som en naturlig del av innovasjonssystemet og næringspolitikken nasjonalt og regionalt (ØF 2004, s. 7). I ØF-rapporten har en hatt tilsvarende begrepsmessige og andre utfordringer der en har gjort noen metodiske grep som ligner på vår egen tilnærming i vårt forhåndsnotat av , men som vi har videreutviklet, samtidig som vi prøver å sørge for en viss sammenlignbarhet. Vi har også sett hen til begrepsdrøftinger av kulturnæringen i utenlandsk litteratur og i politiske dokumenter. Det er særlig Storbritannia 2, Danmark, Sverige, EU, New Zealand og Australia som hittil har fokusert på kulturnæringenes (KN s) økonomiske betydning, og har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre kartlegginger av disse næringene. De ulike arbeidene benytter imidlertid ulike begreper, definisjoner og operasjonaliseringer, noe som også påvirker analysene av kulturnæringenes økonomiske betydning Department of Culture, Media and Sports (DCMS), Creative Industries Mapping Document.

18 14 Også SSB har i sin Kulturstatistikk 2002 (NOS D 289) belyst ulike aspekter ved kulturnæringene ved å presentere diverse strukturstatistikk om dette området, men det dekker ikke våre behov og berører bare i liten grad de forhold vi er opptatt av om kulturnæringen på regionalt og kommunalt nivå. Etter det vi kan se vil Finnmark fylke, med en analyse som vi her legger opp til, være et av de første fylker der kulturnæringens rolle gjennomgås på denne måten. 2.3 Fylkeskommunens mål, målgrupper og strategier for kulturnæringen Basert på gjennomgang av dokumentene relatert til fylkeskommunens satsing 3, har vi satt opp punktene under for hhv. visjon, formål, hovedmål, målgrupper og strategier/tiltak for kulturnærings-satsingen. Dette gir føringer på hvilke data og analyser vi har vurdert som aktuelle å vurdere. Visjon: Ønske om å skape en positiv profil basert på optimisme og kreativitet for å utnytte mulighetene i et flerkulturelt og internasjonalt fylke. Arbeidet skal bidra til at folk i Finnmark blir mer kreative, tør å gjøre nye ting og tør å bryte grenser. Formålet med prosjektet kan oppsummeres i følgende punkt: Konkretisere kultur som næring, med sikte på å få etablert gode og varierte arbeidsplasser (Fylkesutvalgsak 15/03, behandlet i møte ). Sterke kunst- og kulturmiljøer Markedsorientering Avdekke/utrede forretningspotensialer i ulike kulturrelaterte bransjer Hovedmål for arbeidet: Nyskaping av arbeidsplasser og ringvirkninger av kultur (jf. Arbeidsdokument for Arbeidslaget for kulturfylket, oppsummering fra samling 17. og ). Skape 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark innen 2014 (FT sak 50/03). Med utgangspunkt i utsagn fra fylkesordføreren, innlegg i Altaposten , kan det tyde på at en ønsker å fokusere særlig på lønnsomme kulturarbeidsplasser: I Finnmark har vi et ambisiøst mål om å skape 500 nye lønnsomme kulturarbeidsplasser innen 2014 basert på Finnmarks fortrinn, egenart og kulturforståelse. Også styreleder for Kulturnæringsfondet (jf ) var opptatt av at kulturfondet skal være en ordning som bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser i Finnmark. 3 -Arbeidsdokument for arbeidslaget for kulturfylket; oppsummering fra samling 17. og Finnmark som kulturfylke; Finnut, rapport mai Vedtekter for investeringsfond for kulturnæring i Finnmark; vedtatt av fylkestinget Retningslinjer for investeringsfond for kulturnæring i Finnmark; vedtatt av fylkestinget Referat fra arbeidsseminar Kultur som næring i Fylkeshuset, Vadsø 4. og Finnm. fylkesk. -Investeringsfond for kulturnæring i Finnmark. Presentasjon for KNS ; Finnmark fylkeskommune v/prosj.leder Anne-Cathrine Larsen. -Kulturnæring i Finnmark. Presentasjon for Rikskonsertene ; Finnmark fylkeskommune v/prosjektleder Anne-Cathrine Larsen.

19 15 Målgrupper: De som skal nyte godt av resultatene er; Folk i Finnmark, men særlig;. Kulturentreprenører Kultur- og kunstinstitusjoner og organisasjoner Reiselivsnæringen og andre næringer Strategier/Tiltak for å nå målet: Bl.a. opprette et investeringsfond for kultur som næring. Fondet skal brukes til å gi lån eller egenkapital (i form av aksjer) overfor næringsutøvere og investorer innenfor målområdet. Avkastningen på overskuddslikviditet skal ikke tilbakeføres fondet, men disponeres av kultur-, nærings- og samferdselsutvalget og kan brukes til utviklingsprosjekter innen fondets målområde. For nærmere redegjørelse av strategier og tiltak innen fylkeskommunens satsing på kulturnæringen henvises det til dokumenter referert til i egen fotnote tidligere i dette underkapitlet. 2.4 Begrepsdefinisjoner, operasjonalisering og prosjektavgresning Det er flere mulige tilnærminger til hva kultur er, og flere definisjoner kan hjelpe oss til å bruke kulturbegrepet konstruktivt i ulike sammenhenger, og dermed brukes som verktøy for å forstå ordet kultur. Med utgangspunkt i den tenkningen som har ligget til grunn for kulturnæringssatsingen i fylkeskommunen (jf. bl.a. Finnmark som kulturfylke, mai 2003, s. 5 og 6), synes det til vårt formål mest hensiktsmessig å anvende et utvidet kulturbegrep. Det utvidede kulturbegrepet har sin basis i det kvalitative kulturbegrepet som har som perspektiv at kultur tolkes og nærmest likestilles med kunst. Kjernen i kulturbegrepet betraktes som tradisjonelle kulturaktiviteter som laging av skulpturer, billedkunst, teater, konserter med klassisk musikk og opera, kulturvern mv. Fra 1980-tallet ble det mer vanlig i de fleste land at den offentlige kulturpolitikken bredere kulturbegrep, ofte omtalt som det utvidede kulturbegrepet. Dette tar utgangspunkt i aktivitetene i kjernen av det kvalitative kulturbegrepet, men utvides til å omfatte fritidsaktiviteter, foreningsaktiviteter, amatøraktiviteter og idrett. Begrepet ble konstruert ut fra praktisk-administrative hensyn for å skille ut en sektor i samfunnet. Dessuten er det et bevisst valg der kultur ikke bare skal være en kultur for en sosial elite som mange identifiserer det kvalitative kulturbegrepet med (Mangset og Finnmark som kulturfylke mai 2003). Med bakgrunn i ovennevnte, kriteriene for fylkeskommunens investeringsfond for kulturnæringen, at både den nasjonale kulturpolitikken og Finnmark fylkeskommunes kultursektor legger det utvidede kulturbegrepet til grunn for avgrensing av sektoren (jf. gjennomgåtte fylkeskommunale dokumenter i fotnote litt tidligere i dette kapitlet), fant vi 4 Mangset, P. (1992): Kulturliv og forvaltning. Oslo.

20 16 i vårt forprosjektnotat av at det ut fra vårt formål var hensiktsmessig å legge til grunn følgende to definisjoner av kulturnæringen : Med kulturnæring menes inntektsbringende virksomhet med det formål å betjene et privat eller offentlig marked med opplevelser (varer eller tjenester) som bidrar til å gi innsikt i oss selv og verden omkring oss, og som kjennetegnes av kreativ originalitet. (jf. vedtekter investeringsfondet for kulturnæring i Finnmark, vedtatt av Fylkestinget ). Det utvidede kulturbegrepet (jf. punkt. ovenfor som definerer dette). Dette begrepet omfatter også kulturarbeidsplasser som ikke selger tjenester i et marked, f.eks. tilbud som er betalt av det offentlige. I litteraturen og andre land er utgangspunktet for definisjon av næringer vanligvis hvilke egenskaper produktene har. Når det gjelder hva som karakteriserer kulturelle produkter skiller Hesmondhalgh (2002) mellom produkter hvis primære egenskaper er kommunikative og hvis produkter er funksjonelle, og det er de førstnevnte han betegner som kulturelle produkter. Det betyr at kulturelle produkter kommuniserer med/til publikum eller kunder. De er åpne for fortolkning og kan betraktes som tekster i den videste betydning av begrepet (tegn, symboler, former, lyder, bilder, bevegelser, farger osv.). Det er en glidende overgang mellom funksjonelle og kommunikative produkter slik at en i hvert tilfelle må vurdere balansen mellom disse to egenskaper ved et produkt (jf. også Hirsch 1990/1972). Denne balansen kan endres over tid, og et eksempel på det er at design og merkevarebygging har fått økt betydning for konkurranseevnen og dermed for økt salg eller pris. Når de kommunikative aspektene ved et produkt blir dominerende i forhold til de funksjonelle aspektene, endrer produktet seg fra å være et funksjonelt produkt til å bli et kulturprodukt. En definisjon av kulturelle produkter kan i denne sammenheng sies å gjelde produkter hvis primære egenskaper er kommunikative, dvs. produkter som fremstilles for å kommunisere med/til publikum eller kunder. Kulturnæringene defineres som de næringene som fremstiller produkter hvis primære egenskaper er kommunikative. At vi benytter begrepet næring har sammenheng med at: Vi fokuserer på kulturell produksjon i et næringsperspektiv. Dessuten, en del studier velger å bare ta for seg private bedrifter som selger kulturelle produkter som varer/tjenester som omsettes på det private markedet 5. Det er nødvendig å ta stilling til om en slik avgrensing også skal gjøres i en analyse av kulturnæringen i Finnmark. Ovennevnte innebærer at vi skiller mellom kulturnæringer som fremstiller kulturelle produkter og kulturbaserte næringer som benytter kulturelle produkter som en viktig innsatsfaktor. Sistnevnte omtales ofte som kulturbasert næringsutvikling, og vi velger ut i fra det å klassifisere turisme/reiseliv som utenfor kulturnæringsbegrepet. Vår tilnærming synes å være mest vanlig, men i en svensk studie er reiseliv/turisme tatt med i analysen av kulturnæringer. Vi mener det er riktig å holde et slikt skille mellom kulturnæring og kulturbaserte næringer i analyser av kulturnæringenes betydning og vekst (og evt. 5 En skiller ofte mellom produkter som omsettes i markedet og produkter som er fellesgoder. Sistnevnte er det vanskelig å verdisette fordi de ikke har noen markedspris. Vi drøfter ikke dette nærmere her.

21 utviklingspotensiale). Det er også i samsvar med verdikjede- og nettverksperspektivene som ligger til grunn for næringsanalyser innenfor moderne innovasjonsteori, og som også er vårt utgangspunkt. Når vi velger å ta utgangspunkt i næringsgruppenes verdikjeder, inkluderer vi produksjon, infrastruktur, distribusjon og salg av kulturelle produkter (ØF, s. 10). En slik klar avgrensing av næringsgrupper basert på hvem som fremstiller den aktuelle type produkt (her kulturprodukter), mener vi også kan underlette arbeidet med utvikling av næringspolitiske strategier Operasjonalisering og problemstillinger valg av kulturnæringer og analysevariabler På grunnlag av vårt forprosjektarbeid (op.cit.), litteratur og vurderingene og definisjonene foran herunder gjennomgang av næringskodene i offisiell statistikk og foreliggende dokumenter om fylkeskommunens kulturnæringssatsing, har vi bl.a. foreslått at følgende nærings grupper trekkes inn i analysen: Musikk Utøvende kunst Sport og idrett Fritidsvirksomhet ellers TV og radio Bibliotek, museum, etc. Annonse- og reklamevirksomhet Arkitektur Bøker, aviser, blader, etc. Design Hvilke næringskoder (NACE) som gjelder for disse næringene ble i hovedsak gjennomgått i vårt forberedende prosjektarbeid (upublisert notat av og prosjektskisse november 2004), og er dessuten også omtalt i ØF-rapport 10/2004. I vedlegg bak i denne rapporten har vi presentert en fullstendig oversikt over alle kulturnæringer vi har valgt å inkludere i analysene i rapporten, med tilhørende NACEnæringskoder og forklaringer. Oversikt over alle detaljerte næringskoder og hvilke næringer de henviser til, er dessuten tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). I de fleste av våre tabelloversikter, som etter hvert presenteres i denne rapporten, er det til hver kulturnæringsgruppe gjengitt hvilke korresponderende NACE-næringskoder som er inkludert. Sammenlignet med den overordnede nasjonale studien (ØF, 2004) har vi inkludert sport og en del fritidsvirksomhet. Det skyldes både fylkeskommunens vektlegging av et utvidet kulturbegrep (jf. foran) og at vi er uenig i begrunnelsen som er gjort i ØF-rapporten for å utelate disse næringene. Om vi også ser bort fra bibliotek, museum, etc., er de opplistede næringsgruppene med i de fleste internasjonale studiene. Reiseliv og turisme har verken vi eller ØF-rapporten inkludert, i motsetning til i den svenske studien der det er med. En kunne også tenkt seg at produksjon av video- og dataspill burde vært inkludert, men disse er ikke mulig å skille ut i offentlig statistikk.

22 18 I flere av de internasjonale studiene er også offentlig eide bedrifter inkludert, mens disse altså er utelatt i den norske studien. Vi tror det kan være like greit å inkludere offentlig eide bedrifter siden mye av det som framstår som private bedrifter i realiteten er mye basert på offentlige inntekter i alle fall i Norge der kulturen har et begrenset privat marked å leve av i regioner med lite befolkningsgrunnlag. Man får heller forsøke å betrakte virksomhetene i begge sektorer både samlet og hver for seg, og så ut fra datamaterialet for de ulike kulturnæringene tolke hvilke typer aktiviteter som drives og hvilke typer markeder virksomhetene driver i. Formålet med en analyse av kulturnæringene i Finnmark må i første omgang sees i sammenheng med fylkeskommunens vedtatte kulturnæringssatsing. Det har da vært naturlig, i en første analysefase, å få utarbeidet en oversikt over denne næringens betydning og utvikling i regionen. Fordi kultur i et næringsperspektiv står så sentralt i fylkeskommunens satsing, har vi etter en gjennomgang av hva som foreligger av grunnlagsdata og kan gjøres tilgjengelig for analyser, valgt å ta utgangspunkt i datamateriale fra sysselsettingsstatistikken, bedrifts- og foretaksstatistikken og evt. senere vurdere hva som kan finnes av hensiktsmessige data fra nasjonalregnskapet. Det dreier seg da om bestilling av spesialutkjøringer av data på detaljert nivå, som vi har bearbeidet til et nytt materiale/nye sammenstillinger som passer til de valgte definisjoner av hva som er kulturnæringer, og deretter analysert i forhold til overordnede mål for næringens utvikling og regionale betydning. De konkrete variabler vi i første omgang har prioritert å bruke er: sysselsetting bedrifter og bedriftsstruktur lokalisering (region-/kommunenivå) senere, i et evt. oppfølgende analyseprosjekt, også: verdiskaping (bruttoprodukt, omsetning, lønnsomhet e.l.) Ut fra hva som er behovet i forbindelse med oppstart og første fase av fylkeskommunens kulturnæringssatsing herunder det etablerte kulturfondet og målet om 500 nye kulturarbeidsplasser innen 2014, forstår vi at sysselsetting og næringsutvikling er i fokus, og at en første analyse ikke bør prioritere å belyse forhold som deltaking i kulturtilbud (antall brukere, antall publikum/tilskuere etc.), tilbudet av kulturaktiviteter, tilgjengelighet (avstand, priser mv.), offentlig ressursbruk til kulturtiltak, inntekter/kostnader vedr. driften av de enkelte kulturaktivitetene. Derimot altså, som nevnt ovenfor, fokusere mer mot sysselsetting, verdiskaping, bedrifter og lokalisering. Som allerede nevnt er analysene basert på datagrunnlag fra spesialbestillinger av statistikk og andre offentlig tilgjengelige registerdata, og disse er i hovedsak bare tilgjengelig f.o.m og senere.

23 Rapportens analysetema og gjennomføring Med bakgrunn i forannevnte vil vi i denne første analysefasen vektlegge følgende to hovedtilnærminger for kulturnæringene i Finnmark: Nærings- og sysselsettingsutvikling, fordelt på type kulturnæring og kommune. Datamaterialet er basert på spesialutkjøringer av registerbaserte sysselsettingsdata (sysselsatte etter hovednæring) og fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) 6. Det har vært uttrykt klart ønske fra fylkeskommunen om at det gjennomføreres årlige oppdateringer av en del data underveis i programperioden for kulturnæringssatsingen, og at dette sees i sammenheng med andre oppfølgingsanalyser. Det gjelder også en eventuell utvidelse at analysene til også å omfatte kjønnsperspektivet. Dette vil vi følge opp overfor oppdragsgiver i første halvdel av 2006 der rammen for et slikt arbeid må avklares nærmere. Strukturanalyse for kulturvirksomheter. 7 Her har vi sett på inndeling av bedrifter etter størrelse, type kulturnæring, bedriftens selskapsform. Her har vi også skilt mellom enkeltmannsforetak og andre selskapsformer, men det er også mulig etter hvert å gjøre mer detaljerte inndelinger og se på f.eks. aksjeselskap, privat, offentlig e.l.. Bedriftsanalysen her er bare gjort på fylkesnivå her, men videreutvikles eventuelt senere etter at vi her har vært gjennom første analysefase med utprøving av metodikk og avgrensing av definisjoner, regioninndeling o.l. Data for verdiskaping var ikke med i rammen for arbeidet i denne omgang, og det må en eventuelt komme tilbake til senere. Det vil bl.a. avhenge av tilgang til omsetningsbeløp fra registrerte bedriftsregnskap, og der ikke alle virksomheter er regnskapspliktige slik som bl.a./særlig aksjeselskaper er. 6 BoF har bare med ansatte, ikke selvstendig næringsdrivende, men ved å kombinere det med tall for enkeltmannsforetak og ordinære sysselsettingsdata får vi en mer helhetlig oversikt. Tall fra BoF har vi i denne rapporten bare på fylkesnivå da det her bare har vært rom for en første utprøving av anvendbarheten av dette datagrunnlaget for å få fram underliggende forhold i kulturnæringene som ikke andre registre gir samme mulighet for. I en eventuell oppfølging vil vi foreslå analyser på kommune-/regionnivå i Finnmark slik at dette materialet anvendes fullt ut. 7 En mulig senere utvidelse av denne delanalysen vil være å utarbeide en oversikt over alle registrerte kulturbedrifter fordelt på kommune, og inndelt etter type kulturnæring. Det vil synliggjøre kulturbedrifter inndelt etter bedriftskategorier som aksjeselskaper, enkeltmannsforetak, foreninger osv. i ulike regioner i Finnmark. Det vil gi en bedre føling med kulturlivet i fylket. Her vil f.eks. navn på forfatter som er registrert med enkeltmannsforetak framkomme, det samme vil navn på korforeninger o.l. registrert i Brønnøysund gjøre. Vi tror vi har funnet ut hvordan dette kan gjøres, og med tilgang til relevante registerdata, vil en i tillegg til navn på bedriftene få oppgitt detaljert næringskode, noe som kan være av interesse for plan- og tiltaksformål i det arbeidet fylkeskommunen skal gjøre i fylkets regioner. En del av datagrunnlaget vil være spesialutkjøringer og bedriftsdata i tilknytning til kredittopplysningsbaser, som noen få større byrå har oppdatert basert på offentlige registre. Registre fra medlemsorganisasjoner for kulturvirksomheter og selvstendige utøvere kan supplere dette.

24 20 3 Kultur som hovedyrke i Finnmark i hvilke kulturnæringer er jobbene Nedenfor har vi satt opp en oversikt over kulturnæringens utvikling og sammensetning i Finnmark totalt og landet (per 4. kvartal) 8. I bakgrunnsmaterialet vi har utarbeidet, foreligger mer detaljerte oversikter. Med en næringsavgrensning som ligger nær opp til en nylig gjennomført nasjonal studie (ØF, 2004), unntatt butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn (næringskode 52451), som vi har trukket ut da vi mener det er mest naturlig, ville Finnmark hatt om lag 950 sysselsatte totalt i private og offentlige kulturnæringer. Forutsatt den mest omfattende definisjon av kulturnæringen, som bl.a. er tilpasset fylkeskommunens bredere tilnærming der også sport og fritid trekkes inn (jf. Norut NIBR Finnmark notat ), omfattes hele 300 flere. For mange i Finnmark anses dette å være en viktig del av kulturen i fylket. Med den bredeste definisjonen av kultur, har næringen ligget stabilt på om lag 1250 sysselsatte i Finnmark de senere år, men med en liten økning på 3 % fra 1233 i 2000 til 1266 ved utgangen av Det utgjør 3,6 % av den totale sysselsetting i fylket i For landet totalt er kulturnæringen relativt større med 4,5 % av totalsysselsettingen, dvs. et faktorforhold mellom andelene på 0,8 mellom Finnmark og Landet. De kulturnæringer som synes å ha vokst noe etter 2000 er bibliotek/museer (+34), annen fritidsvirksomhet (+24), musikkskoler (+15), forlag/grafisk (+12) og utøvende kunst (+7). Næringer som er noe redusert er radio/tv (-18), kunsthåndverk (-16), musikk (-14), reklame (-10), arkitektur (-7) og film/foto (-7). Vi tar forbehold om mindre unøyaktigheter i data som vi har presentert så detaljert som her. Når det gjelder innen hvilke institusjonelle sektorer den totale kultursysselsettingen befinner seg, så er 883 sysselsatte (70 %) i privat sektor, 275 (22 %) i kommunal/fylkeskommunal sektor/selskap og 108 (8 %) innen statlig sektor/selskap. Fylkeskommunens andel av de sysselsatte i kommunesektoren består av 18 ansatte i tilknytning til bibliotek og arkiver. Når det gjelder staten, så dreier hoveddelen av de sysselsatte seg om ansatte i NRK - særlig NRK Sameradioen i Karasjok og dernest NRK Finnmark med flest ansatte i Vadsø. Utenom fylkesbibliotekene og NRK må vi lete innen private virksomheter og primærkommunene for å se hva kulturnæringen består av. 8 Data presentert i dette kapitlet og kapittel 4.1 avviker litt for årene fra det som er basert på samme datagrunnlag ellers i rapporten, bl.a. sysselsatte fordelt på kommuner/regioner og fordelt på privat/offentlig. Det skyldes at vi her har korrigert noen mindre feil vi har oppdaget i noen kommuner/næringer. Korreksjoner gjelder bl.a. at bibliotek/arkiv hadde ca. 30 for mange i 2000 og 2001, at forlag/grafisk manglet 8 i 2000 og 2001 i fylket et sted, at sport og idrett/drift idrettsanlegg hadde 10 for mange i 2000 i Karasjok, at musikkskoler manglet ca. 15 i i Alta og at musikkskoler manglet 8 i 2000 i Sør-Varanger. Noen få næringer var ikke spesifisert med egen næringskode før 2002, f.eks. design, og mangler tall for

25 21 Tabell 3.1 Sysselsetting i kulturnæringer i Finnmark og landet , etter hovednæring. Alle sektorer (off. og privat). Sysselsatte etter bosted. Hovedkategori. Privat og off. sektor Næring NACE Finnm. Landet Landet Finnm/ Landet Annonse/reklame ,06 % 0,31 % ,19 Arkitektur ,04 % 0,19 % ,21 Bibliotek/museer ,48 % 0,32 % ,50 Bøker, aviser, blader (inkl. grafisk, journalistikk, oversetting) , 2215, 222, 52471, 74852, ,33 % 1,53 % ,87 Design 74872, ,02 % 0,08 % ,22 Film, video, foto , 74810, ,08 % 0,19 % ,45 Kunsthåndverk , ,09 % 0,15 % ,61 Musikk , 51434, 52452, ,03 % 0,13 % ,22 TV/radio ,33 % 0,28 % ,21 Utøvende kunst , 9232, ,19 % 0,40 % ,48 Delsum (ØF-definisjon) ,66 % 3,57 % ,75 Sport og idrett ,28 % 0,39 % ,72 Annen fritidsvirksomhet , 9233, ,14 % 0,14 % ,00 Interesseorganisasjoner ,24 % 0,20 % ,20 Musikkskoler ,18 % 0,13 % ,41 Fritidsaktiviteter og ,06 % 0,05 % ,13 Delsum (utvida kulturnæring) Delsum (utvida kulturnæring) ,90 % 0,91 % ,99 Sum (kulturnæring) ,56 % 4,48 % ,80 SUM (kulturnæring) Kilde: SSB registerbasert sysselsettingsstatistikk. I rapporten har vi brukt sysselsatte etter bosted, selv om mest vanlig er å bruke sysselsatte etter arbeidssted. Dette er valgt fordi sjansene for feilkilder er større for sysselsatte etter arbeidssted. Erfaringen er at noen bedrifter kan plasseres i feil kommune. For større bedrifter kan feilmarginene bli for store når data for de enkelte næringer er fordelt ned på kommunenivå. 9 De næringer som er med i statistikkgrunnlaget her og ellers i rapporten er de vi har definert som kulturnæringer. Disse er i sin helhet listet opp i vedlegg 1 med 5-sifret Nace-kode, og med forklaring. Kodene som er oppgitt i datatabellene inne i selve rapporten er kun de kulturnæringer som er registrert med sysselsatte i Finnmark. Tallene for landet omfatter likevel sysselsettingstall for alle næringer vi har definert som kulturnæringer, jf. vedlegg, unntatt NACE-næring : Produksjon av fotokjemiske produkt, som ikke har sysselsatte i landet. 10 Omfatter hhv.: Produksjon/distribusjon og framvisning av film og video; Fotografvirksomhet; og Reproduksjon av videoopptak 11 Omfatter hhv. Produksjon av smykker/varer av edle metaller og edelstener; og Butikkhandel med gull-/sølvvarer. 12 Omfatter hhv.: Forlegging av lydopptak; Engroshandel med musikk/video plater og kassetter; Butikkhandel med musikk/video plater og kassetter; og Butikkhandel med musikkinstrumenter/noter. 13 Omfatter hhv. Selvstendig kunstnerisk virksomhet (skuespillere, musikere, forfattere, bildekunstnere, gravører, regissører, foredragsholdere mv.), Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet (teater, konsertsaler, musikkstudioer mv.) og Underholdningsvirksomhet ellers (drift av danseskoler, dukketeatre, sirkus mv.). 14 Lotteri-/totalisatorspill (92.710), Aktivitets-/opplevelsesselskap som selger egne produkter som rafting, hundeturer mv. (92.721), Fritid ellers (92.929), Drift av fornøyelsesetablissementer (9233); Salg/organisering arrangement-/opplevelses/aktiviteter i hovedsak produsert av andre (63.305) 15 Fritidsklubber for barn og ungdom

Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark

Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark Arbeidsnotat 2012:1002 Sysselsettingsutvikling i kulturnæringer i Finnmark Ivar Lie - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller. William W. Watt Tittel

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Kvinner i kulturnæringene

Kvinner i kulturnæringene ØF-notat nr. 16/2008 Kvinner i kulturnæringene - en kartlegging basert på SSBs sysselsettingsstatistikk av Svein Erik Hagen ØF-notat nr. 16/2008 Kvinner i kulturnæringene - en kartlegging basert på SSBs

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Kartlegging av kulturnæringene i Norge

Kartlegging av kulturnæringene i Norge ØF-Rapport nr.: 10/2004 Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial Av Tone Haraldsen, Simen Kristian Flygind, Kjell Overvåg og Dominic Power Østlandsforskning

Detaljer

!! " # $% & ' " ( # )! ) * +# )! ),,,

!!  # $% & '  ( # )! ) * +# )! ),,, !"##$ !! "#$%&' " ( # )!) *+# )!),,, $-. / 0$ 1-2-223 - - 334 33-1 5 06 3 -. ' 333. -. ' 33' 32 %3 33. ' 1-3. 6 553 7*8* 9: 3& '- 3-1'- 2.3 -*656 -.31 ". -.. 1.- - 0 : -22. 2 1-.3 353-5- 3340 6-31 - -2''

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

Kartlegging av kulturnæringene på Nordmøre

Kartlegging av kulturnæringene på Nordmøre ØF-notat nr.: 10/2005 Kartlegging av kulturnæringene på Nordmøre - sysselsetting og bedrifter av Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER

KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER ØF-rapport nr.: 05/2005 KULTURNÆRINGENE I STORBYREGIONENE OSLO, BERGEN, TRONDHEIM OG STAVANGER - kartlegging og analyse av økonomisk betydning, dynamikk, lokalisering og utviklingsstrategier Av Tone Haraldsen,

Detaljer

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Tore S Kristoffersen 24.01.2011 Rapporten gir en sammenfatning av resultatene fra det første året i prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg et pilotprosjekt med overføringsverdi

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte? RAPPORT Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med? MENON-PUBLIKASJON NR. 37/2012 Oktober 2012 Av Anne Espelien Innhold 1. Innledning... 2 2. Flest sysselsatte i kulturnæringen som

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014

HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014 HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014 Innholdsfortegnelse. 1. Styringsgruppe... 3 2. Innledning... 4 3. Definisjon... 5 4. Bakgrunn og statistikk... 6 5. Målsettinger... 8 6. Tiltak 2012 2014... 8

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kultur og næring. handlingsplan for kulturnæringer for Alta Kommune 2008-2010. Vedtatt i Hovedutvalget for Kultur og Næring, februar 2008.

Kultur og næring. handlingsplan for kulturnæringer for Alta Kommune 2008-2010. Vedtatt i Hovedutvalget for Kultur og Næring, februar 2008. Kultur og næring handlingsplan for kulturnæringer for Alta Kommune 2008-2010 Vedtatt i Hovedutvalget for Kultur og Næring, februar 2008. Innholdsfortegnelse 1 Kilder... 3 2 Innledning... 4 3 Kultur og

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

www.tfou.no Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag Del II: Omsetningstall og foretakstyper 2004-2011 Jon Marius Vaag Iversen Roald Lysø

www.tfou.no Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag Del II: Omsetningstall og foretakstyper 2004-2011 Jon Marius Vaag Iversen Roald Lysø www.tfou.no Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag Arbeidsnotat 203:20 Del II: Omsetningstall og foretakstyper 2004-20 ĈÆ ĊD ĈÆ Ċ ĈÆ ČD ĈÆ Č Í ŎǾŊÑ ĈÆ ĈD Î ŒÕŎ Í ŎǾŇǼİǾ ŌŇÑÕMŊ ĈÆ Ĉ Ĭ ǾǼİ Ǿ ŌŇÑÕMŊ ĈÆ

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Bakgrunn Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosioøkonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt,

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

Kreative næringer i Arendal

Kreative næringer i Arendal ( Gregertsen Rannekleiv Vørld Tur 05, foto: Canal Street ) Prosjektrapport nr. 04/2006 Kreative næringer i Arendal Kartlegging og potensial Rapport april 2006 Mats Aronsen Agderforskning Tittel: Forfattere

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark

Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Finnmark Hva er Norsk kulturindeks? En årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007. Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007. Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler DMPRO Stein G Lillemoen 31 august 2007 Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler agenda Innblikk i mediebransjen(e) Medieøkonomi Perspektiv Noen begreper Verdikjeden

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Tiltak 2003 2014... 20 Oppsummering tiltak... 28

Tiltak 2003 2014... 20 Oppsummering tiltak... 28 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Sysselsettingsutviklingen i Finnmark i satsingsperioden... 8 Finnmark 2003 2014... 8 Sysselsettingsutvikling på kommunenivå... 11 Indre Finnmark... 11

Detaljer

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING Foto: Kenneth Hætta Foto: Kenneth Hætta Innledning De siste årene har det blitt rettet økt oppmerksomhet mot rollen kunst og kultur spiller når det gjelder

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer