Oppsummering. Prefabrikerte dragere monteres på Lanternen i Sandnes.

Transkript

1

2

3 Oppsummering Etter en prosjektperiode på fire år ble Norwegian Wood i 2008 avsluttet som Stavanger 2008 europeisk kulturhovedstadsprosjekt. Mange ønsker å dra nytte av de erfaringene som ble gjort og det er derfor gjennomført en evaluering av prosjektet. I evalueringen har vi konsentrert oss om forutsetninger og aktiviteter i Norwegian Wood. De enkelte forbildebyggene er ikke evaluert her. En kvalitativ metode ble benyttet for innhenting og presentasjon av erfaringer fra ulike aktører. Prosjektledelsen i NW utarbeidet i samarbeid med konsulentfirmaet Asle Farner Strategi og Samspill problemstillingene som ble tatt opp i evalueringen. Utbyggerne, entreprenørene, arkitektene, kommunalt ansatte, personer fra prosjektets referansegruppe og prosjektledelse har deltatt i evalueringen. Analyse og oppsummering er utført av Ellen Devold etter råd om metoder fra Asle Farner. Kunnskap og kompetanse Behovet for høyere kompetanse ble uttrykt av alle i evalueringen. De forskjellige faggruppene må utvikle kunnskapen om trematerialer og produkter, byggemetoder og arbeidsmetoder. Økt erfaring er nødvendig for å få til riktig prosjektering og produktvalg for energivennlige løsninger. En effektiv innhenting av og vurdering av materialenes miljøvennlighet krever også kunnskap. Mange ulike faktorer skal sees i sammenheng i et bygg og i produksjonen av det. Mange ulike løsninger kan gi godt resultat, men for å se disse kreves kompetanse i alle ledd. Kostnader Innovasjon krever vilje og koster penger. Slik det har vært i NW har størstedelen av kostnadene ved innovasjon falt på utbyggerne. En del av arkitektene har også bidratt med mye av sin tid utover rammen av prosjektets økonomi. Langt større innsats fra statlige myndigheter i utviklingen av bærekraftige løsninger er helt nødvendig for at miljøvennlig- og klimanøytralt byggeri skal bli foretrukket av alle: kjøpere, utbyggere, arkitekter, entreprenører og kommuner. Det ser ut til at innovasjon som integrert del av byggeprosjektenes prosjektering og utvikling gir meget gode muligheter til å finne fram til relevante løsninger. Arbeidsmåten med innovasjon i nært samarbeid mellom utbygger, prosjekteringsteam, konsulenter og prosjektutvikler (NW), kan derfor utvikles videre i framtidige arbeider. Forankring, motivasjon og formidling For å lykkes i ambisiøse og nyskapende prosjekter som NW, kreves høy motivasjon hos alle deltakerne. Skal aktiviteten innen bærekraftig bygging og byutvikling videreføres, må arbeidet forankres enda bedre i kommunene. Formidling underveis i prosjektperioden og etterpå slik NW har bidratt med er svært viktig for å få opp interessen for og legitimiteten til fagfeltet og for å skape entusiasme hos alle. Alle tilbud om kompetansetilførsel gjennom NW har blitt tatt godt i mot av de involverte og ble tillagt vekt med hensyn til hvor godt de har lykkes. Rammer Kvalitetskriteriene gir et godt grunnlag for de involverte i forbilde-byggeprosjektene for å nå et felles mål. Kvalitetskriteriene må konkretiseres i kvalitetsprogrammer for det enkelte byggeprosjekt. Kommunens planer må benyttes mer aktivt for å nå miljømålene i framtida. Prefabrikerte dragere monteres på Lanternen i Sandnes.

4 Evalueringsrapport 15.juni 2009 Utgitt av NAL Ecobox Tekst og design: NAL Ecobox Foto: Norwegian Wood Finansiert av Stavanger kommune og Innovasjon Norge Forsiden viser takkonstruksjonen på Lanternen (foto: Emile Ashley) og små illustrasjoner fra Norwegian Wood byggeprosjektene hentet fra Ecobox Prosjektdatabase. Byggeprosjektene i Norwegian Wood Jåtten Øst B7 - Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger Prosjekterende: April Arkitekter, Norge Utbygger: Stavanger kommune v/ Stavanger Eiendom Hovedentreprenør: Tunge AS Mesterhus Lanternen - Utendørs amfiscene i Sandnes sentrum Prosjekterende: Atelier Oslo AWP Paris Utbygger: Sandnes kommune Hovedentreprenør: Timber AS Preikestolen fjellstue - Ny turistforeningshytte ved Preikestolen Prosjekterende: Helen & Hard AS, Norge Utbygger: Stavanger Turistforening Hovedentreprenør: Holz 100 Norge AS Egenes Park - Femtiåtte urbane boliger og barnehage i Stavanger Prosjekterende: HLM arkitektur og plan, Norge Onix, Holland Riss Landskap AS Utbygger: Svein Aase Hovedentreprenør: Tore Ravndal AS Marilunden - Ti eneboliger i kjede, Godeset, Stavanger Prosjekterende: Eder Biesel Arkitekter AS Noncon:form, Østerrike Schønherr landskab KS Utbygger: Base Property AS Hovedentreprenør: Rogaland entreprenør AS Lierdal gård og kulturlandskap Prosjekterende: Helge Schjelderup Sivilarkitekter MNAL AS, Norge Utbygger: Tone Ulland Stokke Henning Stokke Hovedentreprenør: Byggmester Goa (tømmerarbeider) Bogafjell 1 - Tjuefire eneboliger, rekkehus, Sandnes Prosjekterende: RAMP, Norge YOUMEHESHE, UK Utbygger/entreprenør: Klepphus AS Bogafjell 2 - Tjueseks eneboliger, rekkehus, Sandnes Prosjekterende: CODE, Norge Utbygger/entreprenør: Jadarhus AS Gangbro på Forus Prosjekterende: Selberg Arkitektkontor, Norge Utbygger: Forus Næringspark AS Tilbygg Stavanger Prosjekterende: Christian schöberle sivilarkitekt mnal Valenheimen - Kunstnarhus i Fartein Valens landskap, Valevåg, Sveio Prosjekterende: Arkitektgruppen Valenheimen, Norge Utbygger: Sveio Kommune Siriskjær - Hundreogfemti leiligheter i Stavanger Prosjekterende: Studio Ludo, Norge /A.A.R.T. Danmark Utbygger: Otium AS Jåtten Øst B8 - Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger Prosjekterende: April Arkitekter, Norge Utbygger: Stavanger kommune v/ Stavanger Eiendom, Trebro over Eideåna - Gang-/sykkelbro over Eideåna som del av Nordsjøruten, Prosjekterende: Arne Eggen Arkitektkontor, Norge Utbygger: Eigersund kommune

5 Innhold Innledning Evalueringen: Målsetting og arbeidsform De tre oppgavene i verkstedet Hovedtemaer i besvarelsene Kompetanse Prosess Samarbeid og kontraktform Rammer Motivasjon og risiko Kostnader Omdømme Forankring Formidling Hva var viktigste faktorer for å nå målsetningene innen de fire kvalitetskriteriene? Lav energibruk Universell utforming Innovativ trebruk Miljøvennlig materialbruk Hva mener de ulike faggruppene? Arkitektene omtalte kompetanse, ramme, motivasjon/risiko og prosess Entreprenører/utbyggere omtalte kompetanse, motivasjon/risiko og ramme Kommuneansatte omtalte forankring, prosess, rammer, formidling og motivasjon Gode råd til neste gang Hva må til for å få viljen til å gjøre det igjen? Hva motiverer til gjentakelse? Hva var fordyrende? Hvordan mobilisere andre aktører til delta i liknende prosjekter? Norwegian Wood Evalueringsrapport

6 Innledning Norwegian Wood (NW) er nå avsluttet som Stavanger 2008 prosjekt. Sju forbilde-byggeprosjekter står ferdig, mens to er under bygging og ytterligere to er under prosjektering. Flere forprosjekter for miljøvennlige bygg foreligger og kan bli realisert senere. Internasjonal konferanse med seminarer, befaringer og utstilling ble holdt i november NW-utstillingen har blitt vist i Stavanger kunstforening og i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo og skal i løpet av de to neste årene vandre rundt til gallerier i hele Norge. Stavanger, Vestlandet og Norge har rike tradisjoner med å bygge i tre. Ambisjonen i NW har vært å videreutvikle trearkitekturen ved å realisere en rekke forbildeprosjekter med ny og miljøvennlig trearkitektur og å skape en arena for læring og innovasjon. Mange mener NW har vært vellykket og at prosjektet har fungert slik vi ville: - Det er bygget gode miljøvennlige forbildebygg i tre som andre kan strekke seg etter - NW har bidratt til læring hos alle involverte; arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, leverandører, kommunalt ansatte, forskere og oss selv NW er en metode andre kan lære av. Til hjelp i arbeidet for å nå målet om å bygge forbilledlige bygg bidro NW med tilbud om en rekke aktiviteter. Hvordan har denne metoden fungert og hvilke aktiviteter har vært til mest hjelp for byggeprosjektene og læringen? Målet med evalueringen er å finne svar på disse spørsmålene. NW omfattet en rekke aktiviteter og rammer: 1. Kvalitetskriterier: nyskapende trearkitektur (innovativ trebruk), materialbruk (skal være miljøvennlig), energi (lavt forbruk, passive løsninger), universell utforming (tilgjengelighet for alle). 2. Prekvalifisering for arkitekter. 3. Arkitekturkonkurranser. 4. Faglig support fra ekspertise (tidligfaserådgivning med workshops/verksteder). 5. Løpende oppfølging/direkte veiledning. 6. Prosjektsamlinger og fagseminarer. 7. Deltakelse fra prosjektledelsen i NW på byggemøter (i noen av prosjektene). 8. Speed-dating mellom arkitektgruppene og forskere for etablering av FoU prosjekter knyttet til det enkelte byggeprosjekt. 9. Formidling og erfaringsutveksling via foredrag, direkte kontakt og web. 10. NW-konferansen med befaringer. 11. NW-utstillingen. 12. Bred mediadekning i fag- og dagspressen. Studietur til Østerrike våren 2008 for å lære om framtidsrettet trebyggeri. Boligområdet Mühlweg i Wien tegnet av Hermann Kaufmann. 2 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009

7 Evalueringen: Målsetting og arbeidsform En evaluering med innhenting av erfaringer fra de involverte i byggeprosjektene vil vise hvorvidt vi har rett i at NW-metoden gir resultater. Prosjektledelsen og andre involverte ønsker å bygge videre på erfaringene fra NW. Formålet med evalueringen er å innhente erfaringer fra de ulike aktørene i NW slik som utbyggere, entreprenører, kommunale saksbehandlere, kommunale premissgivere og arkitekter. Erfaringene som er hentet inn skal gi gode innspill i utviklingen av liknende prosjekter og i Stavanger kommunes videre arbeid med bærekraftig byutvikling. I evalueringen har vi konsentrert oss om forutsetninger og aktiviteter. Vi mener forbildeprosjektene bidrar til en endring i bransjen, fordi alle kan se dem realisert og kan strekke seg etter å gjøre likt eller bedre. Vi vil få fram hvilke aktiviteter og faktorer i NW som har vært mest avgjørende for å nå målsetningen. Vi vil få inn synspunkter på hva som skjer når aktiviteten/prosjektet tas ut i virkeligheten er metoden da levedyktig? De ferdige byggeprosjektene evalueres ikke her; de er dokumentert i Ecobox prosjektdatabase, i Enova forbildeprosjekter, diskutert i innlegg på NW-konferansen og i utstillingen, Norwegian Wood et laboratorium. Miljøvennlig trearkitektur for fremtiden. Pressevisning på Marilunden. En kvalitativ metode ble benyttet for innhenting og presentasjon av erfaringer fra ulike aktører. Erfaringene ble hentet inn gjennom et en-dags verksted. Før verkstedet fikk deltakerne og andre involverte som ikke kunne møte der, tilsendt et spørreskjema. Med utgangspunkt i disse svarene ble spørsmålene spisset og konkretisert til bruk i verkstedet. 17 personer svarte på spørreskjemaene herav 7 arkitekter, 3 kommuneansatte og 7 entreprenører/utbyggere. 23 personer deltok på verkstedet den 31. mars Her deltok i tillegg til arkitekter, entreprenører/utbyggere og kommuneansatte også 2 fra referansegruppa, samt prosjektledelsen i NW. I spørreundersøkelsen og verkstedet var til sammen 9 ulike byggeprosjekter representert. Til hjelp i analysen og tolkningen ble svarene fra verkstedet sortert i Excel-skjemaer. Svarene ble sortert etter tur med vekt på ulike forhold slik som tema, faggruppe som svarte, hvem råd var rettet mot og kvalitetskriterier. Besiktigelse Egenes Park. Norwegian Wood Evalueringsrapport

8 De tre oppgavene i verkstedet 1. Hva mener gruppa var de viktigste suksessfaktorene (kritisk viktige aktiviteter eller rammebetingelser) knyttet til eget arbeid for å sikre de 4 kvalitetskriteriene i prosjektene? 2. Gruppene har jevnt over lært mye ved å delta i NW. Det nevnes (i svarene på spørreskjemaene som ble sendt ut) positive erfaringer som vil bli videreført og negative erfaringer en ikke ønsker gjentatt, men lite konkret. Gjør en rask gjennomgang av +/ - erfaringene i gruppa. Ta for dere de viktigste og omformuler dem til mest mulig konkrete og omforente råd til kommuner, arkitekter, rådgivere, entreprenører, utbyggere eller andre. 3. A. Konkretisering av fordyrings- og risikoproblematikk: - Hva ble dyrt og hvorfor? Befaring til Egenes park ifm. Norwegian Wood conference. - Var merkostnadene nødvendige? - Vil de fortsatt være de samme om en får mer erfaring og kunnskap? - Hvordan få noen til å ta risikofylte prosjekter? B. Hva motiverer til gjentakelse? Hvordan mobilisere andre aktører til delta i liknende prosjekter? C. Hva kan man lære av NW om kompetansespredning og -bygging på dette feltet? Hvordan sette dette ut i praksis? D. Konkretisering av rådgivingsbehovet og mulighetene:hva ga NW som dagens praksis savner og hvordan kan dette gjenskapes i praksis? I de to første spørsmålsstillingene arbeidet deltakerne i grupper delt inn etter fag: 2 arkitektgrupper, 2 grupper med entreprenører og utbyggere og 1 gruppe med kommunalt ansatte. I siste oppgave valgte deltakerne fritt hvilken av de 4 spørsmålsgruppene de ville arbeide med. Boligblokken på Egenes park ble bygget under telt for å sikre tørr byggeplass 4 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009

9 Hovedtemaer i besvarelsene Vi har trukket fram hvilke temaer svarene handlet om. Mange svar kan knyttes til flere temaer. Motivasjon og økonomisk risiko eller annen risiko henger alt sammen med mulighet for realisering av byggeprosjektet. Kontraktsform har betydning for mulighet til innovasjon, men også for mulighet til gjennomføring innenfor rammene som er gitt. Prosess handler om samarbeid mellom ulike fag og aktører og rekkefølge på oppgavene som må løses når et bygg skal realiseres. Rammer handler om hvilke krav som er satt fra NW og kommunene, men også om mer generelle krav og muligheter gitt fra myndigheter og bransjen. Formidling og omdømme henger også sammen med motivasjon og risiko. Kunnskap og kompetanse kan sees som gjennomgående tema siden kunnskap og kompetanse er nødvendig innenfor mange av de andre temaene og for realisering av den ambisiøse byggeoppgaven. Vi har delt svarene opp i følgende tema: - Kompetanse - Prosess - Rammer - Motivasjon og risiko - Kostnader - Omdømme - Forankring - Samarbeid og kontraktsform - Formidling De ulike faggruppenes svar presenteres her samlet organisert om temaene. Svarene omfatter gode og dårlige erfaringene med NW samt gode råd. Kompetanse Kompetanse var et gjennomgående tema i besvarelsene. Alle involverte sa de hadde lært mye innen flere av temaene for kvalitetskriteriene; miljøvennlig materialbruk, trebyggeri, energieffektivitet, universell utforming og kvalitetsprogrammering. NW har med andre ord vært en god læringsarena. Av dette kan en slutte at innhenting av ny kunnskap i forbindelse med gjennomføring av et byggeprosjekt, gir god læring. Hvorvidt de involverte vil bruke kunnskapen i nye byggeprosjekter varierte. De som sa at de ikke ville det, viste til at rammene for å bygge energieffektivt og miljøvennlig i tre ikke er gode nok. Studieturer, verksteder, tidligfaserådgivning: Kompetanseheving gjennom studieturer (helst hvor både utbygger, entreprenør og arkitekt er med), verksteder om de enkelte kvalitetskriteriene, faglige seminarer og tidligfaserådgivning fungerte bra og var helt nødvendig for å nå de høye ambisjonene. På prosjektsamlingene kunne mer tid vært satt av til samarbeid og samtale mellom de ulike byggeprosjektene. Kompetanseplan: Kommunene bør bruke erfaringene fra NW. Kommunene må få en plan for kompetanseheving innen miljøtemaene og få til en bevisstgjøring om måter å arbeide på. Rutiner for informasjon på tvers av avdelingene i kommunen må bedres. Prosess Tverrfaglig samarbeid, tidligfaserådgivning: Erfaringen med tidlig tverrfaglig samarbeid ble verdsatt av deltakerne. Tilgang til kompetansenettverk/tidligfaserådgivning underveis inkludert verksteder om hvert av kvalitetskriteriene, har vært svært positivt og avgjørende for resultatene. Tidlig kobling mellom arkitekter, kommunen og annen fagekspertise innenfor alle kvalitetskriteriene ble med andre ord vurdert som viktig. Avklaring av ansvarsfordeling i det enkelte byggeprosjektet hadde betydning. Det kom ikke fram om dette hadde vært gjort tydelig nok i NW eller ikke. Kvalitetsprogram: Det er tydelige viktig å konkretisere kvalitetskriteriene og ambisjonen i hvert prosjekt i et kvalitetsprogram. Sett kravet om kvalitetsprogram tidlig i prosessen for å konkretisere kvalitetskriteriene og andre krav til det enkelte byggeprosjekt. Konkretisering i det enkelte byggeprosjektet muliggjør tilpasninger og tydeliggjør ambisjonen. Enkelte rapporterte at arbeidet med kvalitetsprogrammering var lærerikt og nyttig. Tidlig planlegging er nødvendig for godt resultat ble det sagt, det vil si bygget bør være ferdig planlagt til byggestart. Samarbeid internt i kommunen: Forpliktende sam- Norwegian Wood Evalueringsrapport

10 6 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009 De tyske håndverkerne feiret sperreskålen på Preikestolen fjellstue i juni Foto: Emile Ashley

11 arbeid på tvers av avdelingene i kommunen er nødvendig meldte både kommunens ansatte og de andre deltakerne. God kommunikasjon mellom ulike avdelinger i kommunen under saksbehandlingen hadde og har betydning. Samarbeid og kontraktform Forpliktende samspill mellom alle aktører (arkitekt, utbygger, entreprenør, konsulenter) for felles mål var bra. Samarbeidet med NW har vært viktig. Godt samarbeid med arkitekt er viktig sier entreprenør. Tverrfaglig samarbeid hvor alle var med bidro til resultatet. Kontraktsform: Samspillskontrakt/partnerring gir forpliktende samarbeid mellom aktørene og bidrar til realisering av gode pilotprosjekter der innovasjon muliggjøres. Lanternen hadde slik kontraktsform, og arkitekt, utbygger og entreprenør har gode erfaringer med den. Hovedentreprise gir utfordring. Rammer Kvalitetskriterier: Bra med tydelige felles mål og kvalitetskriterier fra NW og Stavanger kommune. Kvalitetskriteriene var ikke så detaljerte, men heller tydelige nok til at de ga alle involverte i de enkelte byggeprosjektene et felles mål å jobbe mot. Dette var helt nødvendig for å nå de høye målsetningene. Kvalitetskriteriene skulle konkretiseres i et kvalitetsprogram. Noen mente det var vanskelig å formulere slike krav ut fra kvalitetskriteriene. Det var bra at NW holdt fast ved kriteriene hele veien, det hjalp alle involverte til å argumentere for og arbeide mot måloppnåelse. En gruppe mente likevel at NW kunne gjort mer helhetlige vurderinger slik at oppnåelse av deler av kravene hadde vært nok mot at byggeprosjektet helhetlig sett hadde høy kvalitet. På den måten kunne kanskje flere byggeprosjekter blitt realisert. Konkurranseprogrammer: Rådet var å lage lett forståelige programmer i arkitekturkonkurransene. Utbyggerens forpliktelse: Utbygger må forpliktes om målsetning og kvalitetskrav knyttet til tomten gjennom salgskontrakten når kommunen selger tomter. Kommunale planer som styringsverktøy: Kommunens planer må benyttes mer aktivt for å nå kvalitetsmålene. Konsistent og bevisst forhold mellom hva slags type bygg og funksjoner som skal utvikles på tomtene og reguleringsplaner er nødvendig. I NW var det for eksempel krav om universell utforming i bratt terreng samtidig som at kommunen ikke ville endre reguleringsplanen for å nå et slikt mål. Slik det nå er taper også utbygger utnyttelsesgrad dersom arealkrevende superisolerte vegger bygges. Kommunene må videreføre erfaringene fra NW for å høyne kvaliteten på bestemmelser og retningslinjer i framtidige og overordnede planer. Verktøy og hjelpemidler: Arbeidet med innhentning av miljøopplysninger om materialer var svært arbeidskrevende og tok lang tid. Det var vanskelig å få inn dokumentasjon fra leverandørene, enten fordi de ikke hadde eller fordi de ikke ønsket å gi den. Tiltak må til så flere produsenter får utarbeidet miljødeklarasjoner (EPDer) for sine produkter og vurdert dem i Ecoproduct slik at denne databasen bygges kraftig ut. Ecoproduct må utvikles og bli lettere tilgjengelig. På den måten kan det bli enklere å få til miljøvennlig materialbruk. Statlige midler bør gå inn i dette. Dersom krav om miljøvurdering av byggematerialer legges inn som del av flere kvalitetsprogrammer vil det føre til at flere leverandører utarbeide EPDer. Motivasjon og risiko Whats in it for me? er spørsmålet for utbyggerne. Konklusjonen fra utbyggerne er at kommune, stat og NW bidrar for lite. Spørsmål ble reist om man prøvde å få til for mange ting på en gang var en for ambisiøse? Strenge kvalitetskrav holder også gode byggeprosjekter og utbyggere fra å delta mente noen. Var det for stort gap mellom krav/forventninger og virkemidler? Kostnader ved innovasjon og utvikling: Målet i NW var å utvikle ny bærekraftig trearkitektur. I pilotprosjekter er det nettopp stor grad av innovasjon og utvikling og mange av byggeprosjektene i NW har bidratt til ny kunnskap. Kjennskap til byggemetoder i tre var ikke god nok hos konsulentene. I noen tilfeller ble derfor ikke de mest rasjonelle og kostnadseffektive løsningene valgt. I NW ble for stor del av kostnaden ved utviklingsarbeidet betalt av utbygger var tilbakemeldingen. Statlige tilskudd må i langt større grad benyttes til utviklingsarbeid i pilotprosjekter. Motiverte kjøpere: Kjøpere verdsetter ikke miljøkvaliteter nok til å betale for investeringene ennå. De betaler ikke ekstra for et bedre isolert hus og de er skeptiske til å bo i trehus i flere etasjer erfarte utbyggerne i NW. Flere blant utbyggerne og entreprenørene anbefalte å ta mer hensyn til markedet før planleggingen har kommet for langt. Finn fram til motiverte kjøpere, da blir det mulig å utvikle nye bærekraftige prosjekter var rådet fra arkitektene. Selvbyggerkonseptet er en interessant vei å gå. Stavanger kommune har gode erfaringer med dette. Motiverte utbyggere: Enkelte utbyggere ser mulighetene for inntjening ved å markedsføre miljøvennlige bygg med bedre kvaliteter. Pilotbygging krever enga- Norwegian Wood Evalueringsrapport

12 sjement. Kommunen eller ledelsen i pilotprosjekter må sikre at utbyggerne som skal drive fram byggeprosjektene er motiverte. Dersom utbygger ikke er motivert, strander byggeprosjektet eller oppnår ikke miljøkravene. Kostnader Å bygge innovativt er fordyrende. Å bygge miljøvennlig er per i dag også fordyrende. Arkitekt, men særlig entreprenør og utbygger må nå dekke dette inn. Når løsningene har blitt innarbeidet og kompetansenivået har blitt hevet i alle ledd, vil miljøvennlige bygg bli billigere. Omfanget av innovasjon og opplæring vil da bli mindre i den enkelte byggeprosess. Omdømme Aktiv formidling av NW ut i media og samfunn har vært positivt for saken (miljøvennlig byggeri) mente både kommuneansatte og entreprenører. NW har bidratt til høyere bevissthet i byggebransjen mener entreprenør. Forankring Ansatte i kommunen var de eneste som klart snakket om forankring. Målene for NW og eventuelle framtidige pilotprosjekter må forankres; juridisk, politisk og administrativt. Miljømålene kan da bli del av ordinære byggesaker og byutvikling for kommunene. Kommunene bør bidra til å finne motiverte utbyggere for eksempel gjennom å vektlegge dette ved salg av tomter. Intern formidling, gruppe på tvers av avdelingene og normalisering/integrering av kvalitetskriteriene i det daglige vil bidra til bedre praksis. Presseoppslag i arkitekturtidskriftet Blueprint Arkitektene snakket om hvor viktig det er at utbygger er motivert og deler de høye ambisjonene i byggeprosjektet med prosjekteringsteamet. Formidling Formidling av NW har vært avgjørende for omdømmebyggingen til de involverte. NW-konferansen og NW-utstillingen har bidratt til dette. For involverte i byggeprosjektene virker det som om formidlingen underveis i prosjektperioden også har hatt stor betydning. Dokumentasjon: Tegninger, bilder og miljødata ble hentet inn fra prosjekteringsteamene til bruk i formidlingen i NW-utstillingen, i Ecobox prosjektdatabase og til Enovas forbildeprosjekter på web. Deler av dokumentasjonen og overføringen til Ecobox var merarbeid for prosjekteringsteamene, som det ikke i tilstrekkelig grad ble tatt høyde for. Befaring av Lanternen under Norwegian Wood conference. vilje til investering/ motivasjon vilje til risiko samarbeid dyktige fagfolk (komperanse, ekspertise) forutsetninger (kriterier, økonomi) Figur fra en av gruppene: Hva må til for å lykkes pyramiden. 8 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009

13 Hva var viktigste faktorer for å nå målsetningene innen de fire kvalitetskriteriene? Lav energibruk Å få fram faktaopplysninger og ha erfaring og kunnskap om hvilke løsninger og produkter som gir best resultat var viktig. Klare rammer i kvalitetskriteriene var avgjørende. At krav er faste og tydelige ble oppfattet som positivt. Samarbeid mellom ulike faggrupper og med leverandører ble trukket fram som viktig for å nå målene. Universell utforming Rammene for byggeprosjektet har hatt størst betydning for om målene om universell utforming ble nådd mente flere. I de tilfeller der reguleringsplanen ikke åpnet for løsninger som tar hensyn til universell utforming i det gitte terrenget, ble det umulig å få til gode løsninger. Innovativ trebruk Kompetansenivået hos arkitekt, konsulenter og andre om å bygge innovativt i tre har mest å si for resultatet. I de tilfeller der det var mangel på kompetanse ble ikke potensialet i trebygging utnyttet optimalt. Miljøvennlig materialbruk Verktøy for å vurdere miljøvennlighet og tilgjengelighet til gode produkter var avgjørende. Erfaringen var at valg av materiale og produkt ga stort utslag på pris. Tilgang til miljøvennlige produkter var begrenset. Leverandører må bli mer villige til å finne miljøvennlige alternativ. Flere var uvillige til å gi opplysninger var deltakernes erfaring. En felles standard for hva som er miljøvennlig er viktig. Det vil si at bransjen må bli enig om hva som er miljøvennlig. Gruppene mente at Ecoproduct må bygges ut videre slik at det blir lettere å få tilgang til opplysninger om hva som er miljøvennlige materialer. Dersom tilgang til opplysninger var lettere, ville det bli enklere å ta dette arbeidet inn i vanlige byggeprosjekter. Utenlandske godkjenninger ble ikke godtatt av NW. Det oppfattet en del som vanskelig. Montering av massivtreelementer på Preikestolen fjellstue. Befaring ifm FoU-prosjektet Moderne, miljø- og kostnadseffektive trefasader. Norwegian Wood Evalueringsrapport

14 Prefabrikering av assivtreelementer og bindingsverkselementer førte til en rasjonell byggemetode på Egenes Park. Byggeleder Niels Nielsen sorterer massivtreelementer 10 på byggeplassen før Norwegian de heises opp Wood i bygget - Evalueringsrapport i riktig rekkefølge. 2009

15 Hva mener de ulike faggruppene? Arkitektene omtalte kompetanse, ramme, motivasjon/risiko og prosess. Kompetanse: Gode arkitekter bidrar til innovative løsninger god miljøvennlig trearkitektur er mer enn tekniske løsninger påpekte arkitektgruppa. De rapporterte å ha fått økt kunnskap innen de fire kvalitetskriteriene for NW. Tilgang til ekspertise i arbeidet gjennom tidligfaserådgivningen var viktig. Ramme: Arkitektene påpekte at klare rammer er svært viktig og de oppfattet at rammene fra NW var klare i kvalitetskriteriene. Reguleringsplaner og kvalitetsprogram kan gi viktige føringer. Arbeidet med dette kan og bør forbedres. Motivasjon/risiko: Arkitektene understreket at utbygger må være motivert til å satse. Landbruksministeren innføres i ny moderne trebruk på Egenes Park. Samarbeid: Arkitektene mente hovedentreprise vanskeliggjør samarbeid mot felles mål. De mente samarbeid mellom faggruppene var viktig og spurte om rådgivende ingeniører bygg (RIB) tok nok av den frivillige ekstra innsatsen som må til i slike innovasjonsprosjekter. Entreprenører/utbyggere omtalte kompetanse, motivasjon/risiko og ramme Kompetanse: For å nå målet måtte en ha kompetanse innen alle kvalitetskriteriene. Det var spesielt viktig at arkitekten hadde det. Oppfølging på byggeplassen på Jåtten Øst B7. I evalueringen ble tre av kvalitetskriteriene omtalt spesielt. Energi: For å nå energimålene hadde valg av produkter og energiløsninger betydning. De framhevet også at energiregnskap er viktig i planfasen for riktige vurderinger av kost/nytte med hensyn til tiltak for lav energibruk. De mente videre at det var viktig å aktivt utvikle kompetanse som del av byggeprosjektet søke å lære. Om å bygge innovativt i tre: En av entreprenørene var for lite forberedt på hva elementbygging i tre innebar. En annen hadde positive erfaringer med dette. Det var ulik erfaring på Egenes Park og Marilunden, sistnevnte vil ikke bygge elementbygg Pressevisning av Egenes Park under Norwegian Wood Conference. Norwegian Wood Evalueringsrapport

16 i tre igjen, mens på Egenes Park ser utbygger det som en helt ok mulighet. Likevel var Marilunden fornøyd med leverandøren av elementene, men det var mer tilpasning enn forventet. På Egenes Park har utbygger god erfaring både med de prefabrikkerte bindingsverks-elementene og massivtreelementene. Rådet fra utbyggerne/entreprenørene var at mulige konsekvenser av produksjonsmåte må analyseres godt før en setter i gang. Åpningen av Norwegian Wood utstillingen i Stavanger kunstforening. Miljøvennlig materialbruk: Entreprenører og utbyggere understreket at Ecoproduct må utvikles og at leverandører må gi miljøopplysninger og utarbeide miljødeklarasjoner. Dette koster penger. Entreprenører og utbyggere var også opptatt av at løsningene skulle være varige. Temaer som vedlikeholdsvennlig kledning, konstruktiv trebeskyttelse og nye behandlingsmåter av norsk tre, for eksempel Kebony-behandling hadde interesse. Samarbeid: For å få til godt samarbeid og innovasjon framhevet noen av entreprenørene samspillskontrakt som en løsning de hadde svært god erfaring med. Befaring av Preikestolen fjellstue under Norwegian Wood conference. Kommuneansatte omtalte forankring, prosess, rammer, formidling og motivasjon Forankring: Kommuneansatte mente ambisjonen for NW burde ha blitt bedre forankret i kommuneledelsen og at samarbeid på tvers av avdelingene burde vært bedre. Samtaler og Norwegian Wood forum, som var et informasjonsmøte på tvers av avdelingene i regi av NW, bidro likevel til informasjonsflyt mellom avdelingene. De ønsket også å forkankre en høy miljøambisjon i hele organisasjonen. Målene må forankres juridisk, politisk og administrativt. Miljømålene kan da bli del av ordinære saker. Prosess: Forpliktende samarbeid på tvers av avdelingene i kommunen er helt nødvendig. De mente tidligfaserådgivningen fra NW-rådgiverne til prosjekteringsteamene var viktig for godt resultat. Formidling: Formidling i media og internt bidrar til å nå målet om flere miljøvennlige bygg. Ramme: Bra med tydelige kvalitetskriterier og mål, helst nedfelt i reguleringsplanene og i kontrakten med utbygger ved salg av kommunal tomt. Motivasjon: Kommunen må ta en aktiv rolle for å motivere riktige utbyggere og arkitektteam ved salg av kommunale tomter og i kommunale byggeprosjekter. Sperrene til Lanternen prøvemonteres hos Timber AS. De mente det var bra at NW inneholdt ulike typer prosjekter, store og små og med ulike funksjoner. 12 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009

17 Gode råd til neste gang Konkretisering av fordyrings- og risikoproblematikk: Hva ble for dyrt og hvorfor? Var merkostnadene nødvendige? Vil de fortsatt være de samme om en får mer erfaring og kunnskap? Hvordan få noen til å ta risikofylte prosjekter? Til stat og kommune: Offentlige bør gå foran som utbygger! Til nye arrangører av pilotprosjekter: Viktig å ha med de rette utbyggerne på pilotprosjekter, de spesielt motiverte. Forleng prosjekteringsfasen i kompliserte utviklingsprosesser. Til arkitekten, utbyggeren og nye arrangører av pilotprosjekter: Arkitekten må ha kostnadsfokus. Tenk enkle prinsipper ha tidlig dialog med produsenter og leverandører. Hva må til for å få viljen til å gjøre det igjen? Hva motiverer til gjentakelse? Til kommunene: Få kvalitetskriteriene inn i reguleringsplanene Innheising av materialer i teltet på Egenes Park. Kommunen må yte noe, tiltrekke folk, få inn kvalitet. Til kommunen og nye arrangører av pilotprosjekter: Nå fram til beboerne. Finn folk som tenker fellesløsninger. Stavanger kommune har kunnskap og ressurser for dette i selvbyggerfeltene. Sett krav om prosess for kvalitetsprogram tidlig. Til nye arrangører av pilotprosjekter og kommuner: Lag lett forståelige, gode konkurranseprogrammer. Til alle involverte: Sørg for å kunne selge de store vyene. (Det har NW gjort). Lever gode kvaliteter med hensyn til lyd og andre funksjoner i byggeprosjektene; det inspirerer til etterfølgelse. Trykktesting av lavenergiboligene i Jåtten Øst B7. Norwegian Wood Evalueringsrapport

18 Lag enkle, tydelige kvalitetskriterier. Til staten: Miljødeklarasjoner og vurderingsverktøy må utvikles og bli lettere tilgjengelig, det vil si EPDer (miljødeklarasjon), Ecoproduct, Klimagassregnskapet, Energi i bygninger. Dette koster penger! Langt mer av utviklingsarbeidet som gjøres i pilotprosjektene må dekkes av offentlige midler. (I dag dekkes det meste av utbyggerne og de vil ikke prøve igjen med det første.) Temaseminar om universell utforming på Hall Toll under Norwegian Wood Conference. Hva var fordyrende? Til arkitektene Noen løsninger er dyrere enn andre, for eksempel er takkonstruksjonen på Egenes Park dyr. Til forskningsmiljøene og byggkonsulentene: Utviklingsarbeidet for å kunne bygge med tre kostet utbygger mye. Konsulenten kunne for lite om tre og har derfor overdimensjonert avstivning med stål i en del tilfeller. Dette ble svært dyrt. Hvordan mobilisere andre aktører til delta i liknende prosjekter? Til alle: Fortell suksesshistoriene: Overbevis om at det er gevinst. Fortell om virkningen av omdømmebygging Fortell at samspillsmodell er en god løsning: Den gir tydelige regnskaper for alle fag Å bygge med massivtreelementer igjen vil være mulig og rasjonelt! Veldig godt samarbeid med leverandør Moelven massivtre. Åpningsfesten for Lanternen uteamfi i Sandnes 25. september Til trenæringen: Folk er ikke rede til å bo i trebygg ennå. Informasjon og gode eksempler kan hjelpe på dette. 14 Norwegian Wood - Evalueringsrapport 2009

19

20 NORWEGIAN WOOD - ET STAVANGER 2008 PROSJEKT PROSJEKTANSVARLIG NORWEGIAN WOOD LES MER OM NORWEGIAN WOOD PÅ STAVANGER KOMMUNE