^A,A.viN'1.') Vi 0608 OSLO MED BUD TILSYN - JOHN BAUER OSLO AS. Utdanninsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen Kolstadgata 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "^A,A.viN'1.') Vi 0608 OSLO MED BUD TILSYN - JOHN BAUER OSLO AS. Utdanninsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen Kolstadgata 1"

Transkript

1 ^A,A.viN'1.') Vi 9 Utdanninsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen Kolstadgata OSLO MED BUD DERES REF, VAR t2ef. ANSVARttCi ADVOKAT J1 KJELL TORKILDSEN DATO OSLO, 3. APRIL 2008 TILSYN - JOHN BAUER OSLO AS 1. Innledning Det vises til Utdanningsdirektoratets brev av 14. april d.å. med varsel om vedtak om tilbakehold og tilbakebetaling av statsstøtte, og tilbakekalling av retten til å drive privatskole med statsstøtte. John Bauer Oslo AS har fått frist til 3. april kl med å uttale seg til rapporten. Vi finner innledningsvis grunn til å beklage den korte fristen som er gitt for uttalelsen. l utgangspunktet ble fristen satt til 27. mars d.å. til tross for at tilsynsrapporten først ble oversendt skolen pr. e-post fredagen før påskeferien, slik at fristen var satt til rett etter påskeferien. På vegne av skolen ba vi om utsatt frist til minst 9. april. Utsatt frist ble kun gitt til 3. april. Det bemerkes i forhold til dette at rapporten er svært omfattende og gjelder en lang rekke forhold, l tillegg gjelder de varslede vedtakene forhold som er helt avgjørende for skolens videre eksistens. I lys av dette fremstår det som svært uheldig at skolen gis en så kort frist til uttalelse - selv etter utsettelsen. I forbindelse med dette er det også grunn til å bemerke at fylkesmannen brukte ca. tre måneder på gjennomføring av tilsynet. Utgangspunktet for tilsynet var en systemrevisjon, men det utviklet seg gjennom prosessen til å bli en langt mer omfattende og detaljert gjennomgang. Etter vår vurdering må det være en sammenheng mellom tilsynsrapportens innhold og omfang og den tiden skolen får til å vurdere og kommentere rapporten. Dette viser klar at fristen som er satt er alt for kort. På bakgrunn av ovennevnte tas det forbehold om å supplere uttalelsen til tilsynsrapporten senere dersom skolen John Bauer finner det nødvendig, jf. også kommentarene om dette i pkt. 2.3 nedenfor.

2 H 8 f " } V L ND V I S 2. Kommentarer til tilsynsrapporten 2.1 Innledning Vår kommentarer følger samme systematikk som punktene i fylkesmannens tilsynsrapport. Det er likevel grunn til å bemerke at flere av avvikspunktene henger sammen, og at vurderingen av de enkelte punktene ikke kan løsrives fra hverandre i vurderingen - selv om fylkesmannen har lagt opp til en slik behandling. Særlig gjelder dette merknadene til organisering av skolen. 2.2 Hvilken periode gjelder tilsynet Vi finner grunn til å stille spørsmål ved hvilken tidsperiode tilsynet gjelder, og det vises til at rapporten fremstår som svært uklar i forhold til dette. Flere steder tas det opp forhold som ligger langt tilbake i tid og som er endret - uten at det i vurderingene skilles mellom situasjonen før og nå. Skolen erkjenner at det for enkelte forhold har vært behov for endringer av rutiner og systemer, noe som neppe er til å unngå ved oppstart av en virksomhet som dette. Det vises også til at regelverket knyttet til virksomheten har vært i endring, noe som også har medført behov for justeringer av skolens systemer. Et annet forhold er at personalsituasjonen ved skolen ikke har fungert optimalt, noe som har gitt behov for justeringer, Heller ikke dette er unormalt i en oppstartsfase. Det vises for øvrig til at skolens styre løpende har gjort tiltak i alle de situasjoner som har oppstått med tanke på å få systemene i overensstemmelse både lovkrav og styrets krav og målsettinger. I denne prosessen er det løpende gjort tilpasninger og endringer, uten at det på noe tidspunkt har vært avvik av betydning. Vi legger til grunn at tilsynet skal gjelde situasjonen på tilsynstidspunktet - og at forholdene som ligger bakover i tid først og fremst er av historisk interesse. Det presiseres at skolen helt fra oppstarten har fulgt kravene i lov og forskrift, og at det ikke på noe tidspunkt har foreligget avvik av betydning. Sentrale organisatoriske forhold ved skolen er endret siden oppstarten, og særlig er avtalestrukturen for tjenestekjøp endret vesentlig. Det gir derfor et feilaktig bilde av situasjonen når fylkesmannen i sin vurdering ikke skiller mellom fortid og nåtid. 2.3 Forholdet til udokumenterte påstander og vurderinger Fylkesmannen viser en rekke steder i rapporten til klagesaker, henvendelser og episoder som ikke er nærmere redegjort for. Dokumentasjon knyttet til disse forholdene er heller ikke forelagt for skolen - til tross for at skolen har bedt om slikt innsyn. Det vises til avslag og klage på innsyn. Den aktuelle dokumentasjonen det er bedt om innsyn i utgjør en del av rapporten, og følger i noen grad som vedlegg til denne -- uten at skolen har fått kopi av eller innsyn i disse Brev av 3, april 2008 side 2 av 22

3 ,I'A:ØVIN% Vi vedleggene. Store deler av rapporten er det således meget vanskelig for skolen å vurdere eller uttale seg om. Fylkesmannen har vist til at tilsynsrapporten ikke er et enkeltvedtak, og at reglene om partsoffentlighet ikke kommer til anvendelse. Denne begrunnelsen kan ikke benyttes for direktoratets det, jf. at det nå er varslet vedtak overfor skolen. Reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven kommer da til anvendelse og innsyn skal gis. Det vises til at tilsynsrapporten er et meget sentralt dokument i forbindelse med de varslede vedtak. For at skolen skal ha reell mulighet til å kommentere og imøtegå de påstander og forhold som ligger til grunn for konklusjonene i rapporten, må hele rapporten og grunnlagsdokumentene gjøres kjent for skolen. I tillegg til at bestemmelsen i forvaltningsloven 18 om partsoffentlighet kommer til anvendelse, legger vi til grunn at også forvaltningsloven 17 om saksutredning gir samme resultat. For direktoratet vil det være avgjørende at også skolens versjon av de til nå udokumenterte påstander undersøkes - i motsatt fall vil saken ikke være tilstrekkelig utredet og vedtak vil kunne være ugyldig. Det kreves på denne bakgrunn innsyn i alle de dokumenter som er omtalt og vist til i rapporten og som fylkesmannen har basert rapporten på, herunder alle klager, brev osv. som til nå er unntatt skolens innsyn. Så snart dette er fremlagt vil skolen gjennomgå dokumentene, og komme tilbake med tilleggskommentarer til fylkesmannens rapport i forhold til dette. Det er i tillegg et problem at fylkesmannen flere steder viser til hva som har kommet frem under intervjuer med skolens ansatte, uten at referater fra intervjuene er fremlagt. Skolen opplever situasjonen helt annerledes enn det som beskrives i rapporten, og skolens representanter mener det er gitt fyllestgjørende forklaringer og redegjørelser for alle spørsmål fylkesmannen har hatt. Skolens representanter kjenner seg derfor overhode ikke igjen i den beskrivelsen som gis av intervjuene. t den grad fylkesmannen mener skolens representanter som er intervjuet ikke i tilstrekkelig grad har redegjort for skolens systemer, har i alle tilfeller styreleder Sigve Austheim redegjort fyllestgjørende for dette. Som styreleder er han ansvarlig for organiseringen i selskapet - herunder fordelingen av oppgaver mellom hhv. daglig leder og rektor. Også skolens daglige leder - Kåre Syltebø fra Skolekompaniet AS - har gitt en fullstendig redegjørelse for skolens systemer i de intervjuer som er gjennomført. Om fylkesmannen ikke har oppfattet forklaringene i tilstrekkelig grad, kan det ikke tas til inntekt for manglende forståelse for reglene. Skolen stiller seg undrende til fylkesmannens vurderinger knyttet til dette. Hvorvidt direktoratet er gitt innsyn i slike referater kjenner vi ikke til, men det påpekes at det utgjør en sentral del av fylkesmannens vurderingsgrunnlag. På vegne av skolen kreves at referatene fra intervjuene fremlegges - slik at både skolen og direktoratet kan vurdere disse. I den grad det er nødvendig vil skolen komme tilbake med kommentarer knyttet til referatene. Brev av 3. april side 3 av 22

4 HAAVIND VI Avslutningsvis påpekes at iverksetting av forbedringstiltak for å rette opp udokumenterte påståtte feil fra anonyme foresatte/elever selvsagt ikke kan forventes, og det vil heller ikke være forsvarlig. 2.4 System for sikring av driften - Avvik I Dette punktet oppfattes ikke som et selvstendig avvik, men som en oppsummering av andre forhold i rapporten. Verken vurderingene eller påstandene som fremsettes under dette punktet i rapporten er riktige og tilbakevises derfor fullstendig. Skolen legger som nevnt innledningsvis ikke skjul på at det etter oppstarten viste seg å være behov for systemendringer - herunder at ansvarsforholdene mellom administrativ og pedagogisk ledelse burde være klarere. Det innebærer likevel ikke at virksomheten på noe tidspunkt ikke har vært forsvarlig elter for øvrig ikke i tråd med kravene. Hvordan virksomheten ved skolen organiseres er, slik fylkesmannen påpeker, opp til skolen selv å bestemme. Det finnes ingen enhetlig og konkret beskrivelse av hva som kreves av et forsvarlig system verken i loven eller i lovforarbeidene. Det vises imidlertid til at styret under den tiden skolen har vært i drift har avdekket forhold der det var behov for endringer, og deretter gjennomført endringene. Dette viser at det etablerte systemet har evne til å avdekke feil og svakheter, og dermed at det er forsvarlig. At det er avdekket behov for endringer innebærer ikke at man kan konkludere med at systemet ikke har vært tilstrekkelig - men tvert i mot at det har fungert i tråd med hensikten. Påstanden om at styret og skolens personale ikke har kunnet redegjøre godt nok for hvordan skolen ivaretar kravet til forsvarlig system tilbakevises, jf. ovenfor om dette. Det vises til at hva som ligger i kravet til forsvarlig system ikke er enhetlig -- og at det derfor vil være variasjon i hvordan dette oppfattes. I tråd med det som er påpekt ovenfor er innholdskravene til forsvarlig system ikke konkretisert i verken forarbeidene eller loven. Heller ikke fylkesmannen har konkretisert hva som ligger i begrepet. I forhold til dette påpekes at når bestemmelsenes innhold er uklart for fylkesmannen, kan ikke resultatene av vurderingene tillegges særlig stor vekt. Fylkesmannen ser for øvrig ut til å i noen grad basere sine vurderinger på enkeltepisoder i forhold til håndhevelse av gjeldende regelverk. Det vises blant annet til at elevhåndboken var avvikende i forhold til gjeldende rett. Dette er selvsagt beklagelig, men kan ikke karakteriseres som særlig alvorlig. Det vises i denne forbindelse til at dette også var situasjonen når flere av John Bauergymnasene søkte om godkjenning i og flere av fylkeskommunene begrunnet sine vurderinger på tidligere regelverk. Det fremheves for ordens skyld at den konkrete bestemmelsen fylkesmannen viser til i elevhåndboken - som gjelder bortvisning for manglende betaling - ikke er håndhevet. Forholdet ble avdekket av styret som på grunnlag av dette iverksatte en gjennomgang og revisjon av alle relevante dokumenter for skolen. Brev av 3. april side 4 av 22

5 AVIND Fylkesmannen hevder avslutningsvis under dette punktet til at det er avdekket svært mange brudd på lov og forskrift. Påstanden er i stor grad udokumentert, jf. pkt 2.3 ovenfor om dette. l tillegg bygger rapporten etter skolens vurdering på en uriktig forståelse av både de opplysninger som er gitt, og dokumenter som er overlevert, samt uriktig forståelse av de rettslige kravene. I den grad det foreligger brudd på bestemmelsene, dreier det seg om enten forhold som er utbedret eller som er av liten betydning. Etter vår vurdering er fylkesmannens måte å uttrykke seg på i rapporten alvorlig, særlig når vurderingen i utstrakt grad bygger på et udokumentert grunnlag. 2.5 Forsvarlig ledelse - avvik 2 Privatskoleloven stiller krav til forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, samt at skolen har en daglig leder. Når det gjelder funksjonen som daglig leder understrekes at organiseringen har endret seg fra skolen startet opp og til nå. Opprinnelig var daglig leder ansatt i John Bauer Oslo AS. Nå ivaretas rollen som daglig lederuv Skolekompaniet AS som er innleid for dette formålet. Noe hinder for kjøplinnleie av denne funksjonen er det ikke i loven, og det hevdes heller ikke av fylkesmannen. Skolekompaniet ivaretar 1001% av oppgavene til daglig leder. Til tross for at dette i utstrakt grad er redegjort for overfor fylkesmannen, er kommentarene i rapporten i forhold til dette misvisende. Fylkesmannen gir inntrykk av å ha vurdert hvordan Skolekompaniet løser denne oppgaven, men har basert vurderingen på feil grunnlag. Det er riktig at Skolekompaniet også ivaretar rollen som daglig leder ved John Bauer Bergen AS, uten at det innebærer at oppgaven løses med 50% stilling. Skolekompaniet er ansvarlig for å ivareta oppgavene som daglig leder for begge skoler. Oppgavene ivaretas i hovedsak av Kåre Syltebø, og i den grad han har behov for bistand leier Skolekompaniet inn bistand for egen regning og risiko. Dette har selvsagt også en side til kostnadsnivået i avtalen. Det er videre feil når fylkesmannen viser til at skolens styre har besluttet at samme person er daglig leder ved to skoler. Situasjonen er at styrene ved de to aktuelle skolene (Oslo og Bergen) representerer to forskjellige rettsubjekter, som ikke har noen formell påvirkningsmulighet overfor hverandre. Det er vanskelig å se at kravet til ansvarsdeling skjerpes som følge av at to skoler har valgt samme leverandør av funksjonen som daglig leder. Ansvarsdelingen på den enkelte skole er den samme uavhengig av hvem som ivaretar rollen som daglig leder - poenget er at funksjonen blir forvarlig ivaretatt. Fylkesmannen ser ut til å legge til grunn at daglig leder må være tilstede på skolen til enhver tid. En slik forutsetning kan ikke utledes av privatskoleloven. Daglig leder veksler mellom arbeidssted ved skolen i Oslo og i Bergen, men er til enhver tid tilgjengelig for begge skoler - brev av 3. april side 5 av 22

6 H I AAVI ND V i S L i E uavhengig av hvor arbeidsstedet er. Det samme gjelder tilgjengelighet for elever og foreldre. Noe krav om fysisk tilstedeværelse og kontakt kan ikke utledes av loven, og det vises til at tilgjengeligheten med daglig leder er meget god både pr. telefon og e-post, i tillegg til tilstedeværelsen ved skolen. Ved å ha samme leverandør av denne funksjonen kan man utnytte en av de stordriftsfordelene som er ment å ligge i John Bauer-systemet. Fylkesmannen hevder det har vært vanskelig for elever og foresatte å komme i kontakt med rette vedkommende ved skolen. Også denne påstanden er udokumentert. Det er imidlertid grunn til å fremheve at det etter det skolen erfarer er svært få elever og foresatte som har opplevd situasjonen slik. Det kan likevel ikke underslås at enkelte foreldre og elever har vært svært ressurskrevende å håndtere for skolen, og at det for skolen har vært verken ønskelig eller mulig å innvilge alle forespørsler om møter med skolens ledelse osv. Vi viser videre til at det i loven eksplisitt er åpnet for at det kan skilles mellom det pedagogiske og det administrative ansvaret. Oppgavene for daglig leder gjelder de administrative oppgavene som ligger til skolen. Ansvarsfordelingen mellom daglig leder og pedagogisk leder (rektor) er regulert av instrukser og oppgavefordelingen både har vært og er klar, og det vises til vedlagte instrukser. Disse er gjennomgått med alle ansatte, og er således godt kjent for alle. Fylkesmannens påstand om at intervjuene har vist at ansvarsfordelingen er uklar tilbakevises, og det minnes om at påstanden verken er dokumentert eller konkretisert, jf ovenfor om dette. Begge de to rektorene (som er sidestilt) er forholdsvis nyansatte, og trenger selvsagt noe tid til å sette seg inn i de regler som gjelder for skolen. l den grad noen ansatte har vært i tvil om oppgavefordelingen, ville vedkommende enkelt kunne finne ut av det ved å gjennomgå stillingsinstruksen. I den grad det etter dette vil være tvil, ville spørsmålet kunne forelegges skolens styre. Det at man i et intervju ikke direkte kan svare for alle detaljer i instruksene betyr ikke at ansvarsfordelingen er uklar, slik fylkesmannen legger til grunn. Det kan heller ikke kreves at alle situasjoner og eventualiteter som kan oppstå i forhold til ansvarsfordeling er regulert i detalj i instruksene. Enkelte spørsmål som kan by på tvil er ikke til å unngå, og instrukser som dette må forventes utviklet etter erfaring - slik situasjonen har vist det nødvendig også ved John Bauer Oslo. Fylkesmannen peker på at det har vært flere utskiftinger av personell ved skolen, og at det har ført til manglende kontinuitet. Det forhold at ansatte skifter jobb er det lite skolen kan gjøre med. Det fremheves imidlertid at skolen har gjennomført en styrt nedbemanning på grunn av overtallighet. l tillegg har skolen v/styret i noen tilfeller tatt initiativ til utskiftinger av ansatte på grunn av et ønske am forbedringer. Det vises blant annet til at tidligere rektor ved skolen ikke fungerte optimalt i stitingen, hvoretter styret tok initiativ til at arbeidsforholdet ble avsluttet. Det er vanskelig å se at det ligger noe kritikkverdig i dette, og situasjonen viser Brev av 3. april sidehav 22

7 HAAV'1^F.) V snarere at skolens styre fungerer godt og at det er gjort tiltak for forbedringer der det har vært nødvendig. Skolens mål og ønsker er selvsagt at kontinuiteten for både lærere og andre ansatte skal være så god som mulig, men dette ligger i stor grad utenfor skolens kontroll. Fylkesmannen viser til at deler av administrasjonen ligger i Haugesund, og det vises til at rapportering av elevdata er underlagt dårlig kontroll. Det er korrekt at enkelte oppgaver knyttet til driften blir løst i Haugesund - for eksempel funksjonen som regnskapssjef. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å oppnå stordriftsfordeler som gir rimeligere og bedre løsninger for alle John Bauerskolene. Funksjonen som regnskapssjef ivaretas like godt om den utøves i Haugesund eller i skolens lokaler, og lokalisering av fuksjonen har ingen betydning for kontrollen med oppgaven. Det understrekes for ordens skyld at innrapportering av elever ikke ivaretas av kontoret i Haugesund slik fylkesmannen hevder - men at dette utføres av skolen selv. 2.6 Bruk av offentlig tilskudd - avvik Innledning Fylkesmannen hevder at skolens organisasjonsmodell for løsning av skolens oppgaver medfører bruk av ressurser slik at offentlig støtte ikke kommer elevene til gode. Skolen er ikke enig i dette, og påstanden tilbakevises. Fylkesmannen viser til at det må stilles særlig strenge krav til dokumentasjon på at kjøp av tjenester er basert på skolens behov, og at det ikke "..er betalt betydelig mer for tjenesten enn nødvendig.". Vi kan ikke se at privatskoleloven oppstiller noe slikt generelt dokumentasjonskrav, og poenget er at det er fullt lovlig å fritt kjøpe tjenester så lenge det skjer til markedsmessige vilkår. Etter vår vurdering har fylkesmannen i realiteten ikke vurdert hvorvidt de aktuelle forholdene som er undersøkt tilsvarer markedspris eller ikke. Alternativ kostnad for andre løsninger er ikke vurdert. Fylkesmannen uttaler helt generelt at ".. skolen i noen tilfeller [har] betatt vesentlig mer for kjøpe av tjenester enn det som synes rimelig i forhold til en ordinær skoles utgifter på det aktuelle området.". Heller ikke denne vurderingen er konkretisert, og det er ikke vist til noe grunnlag for sammenlikning - verken fra andre private eller offentlige skoler. Et annet forhold det er grunn til å påpeke særskilt er spørsmålet om hvilken tidsperiode tilsynet gjelder. Tilsynet gjelder kontroll av forholdene slik de er på tilsynstidspunktet, men fylkesmannen har likevel valgt å se hen til en rekke historiske forhold. Organisasjonsstrukturen er imidlertid endret siden starten, og det må skilles mellom nåtid og fortid. Når det gjelder spørsmålet om tidsperioden for tilsynet vises til pkt. 2.2 ovenfor. Flere av avtalene fylkesmannen trekker frem er avviklet og er ikke lenger aktuelle. I tillegg påpekes at flere av avtalene er erstattet som følge av en endring av organisasjonsmodellen fra at daglig leder har vært ansatt til at man leier inn denne funksjonen. Fylkesmannen ser Brev av 3. april side 7 av 22

8 AV I N D VISL IE tilsynelatende helt bort fra at det har skjedd endringer, og vurderer avtalene uten å skille mellom fortid og nåtid, dvs. hvilke avtaler som gjelder og hvilke som har opphørt. i forhold til å vurdere bruken kjøp av tjenester vises til at etablering av skolen skjedde med svært kort frist. Godkjenningen for skolen forelå 17, juni og oppstart med drift av skolen skjedde i starten av september samme år. Fra godkjenningen forelå skulle det dermed ansettes lærere, leies lokaler som også skulle tilpasses virksomheten, kjøpes inn materiell osv. Alle nødvendige forhold måtte på plass på svært kort tid, og det var derfor stort behov for ekstern bistand i startfasen. Behovet for bistand har imidlertid blitt endret etter hvert, men det påpekes at skolens historie fremdeles er kort. l tillegg fremheves at skolen har som målsetting å kunne utnytte felles ressurser med andre skoler innenfor John Bauer systemet - slik at de ønskede stordriftsfordelene oppnås. Nedenfor kommenteres de avtalene fylkesmannen særskilt har trukket frem nærmere Avtale om etablering og drift Avtalen gjelder betaling for konseptet og ble inngått i forbindelse med oppstarten. John Bauer skolene bygger på et kjent og utprøvd konsept, med en egen filosofi på både pedagogikk og administrative løsninger. Fylkesmannen hevder det har vært vanskelig å få oversikt over hva man har betalt for etter denne avtalen. Formålet med avtalen og partenes ansvar er imidlertid klart definert i avtalen, jf. vedlegg. Her følger at utgangspunktet for avtalen er at John Bauer Norge AS har rettighetene til bruk av skolens navn og konsept i Norge - og at Johan Bauer Oslo var avhengig av å erverve disse rettighetene. Noen spesifisert og konkret definisjon av hva dette innebærer er vanskelig å gi. Betaling for en konseptløsning er ikke uvanlig eller urimelig, og er uansett ikke ulovlig i forhold til privatskoleloven. Det vises til at John Bauer Norge AS har brukt ressurser på utvikling av konseptet og etablering av merkenavnet, hvilket selvsagt må kunne kreves inn av de som skal benytte seg av konseptet. Avtalen er senere revidert, jf. vedlagte avtale, slik at det fra og med revisjonstidspunktet ikke betales noe fast vederlag, men for hva som konkret leveres, uten at det er noen forpliktelser om kjøp. Betalingen for bruken av konseptet er dermed opphørt generelt, og det betales kun for de etterspurte forhold. Når det gjelder fylkesmannens påpekinger i forhold til betalinger fra John Bauer Oslo til John Bauer Norge fremheves at det ikke er tale om en dobbeltbetaling slik fylkesmannen antyder. Situasjonen var at det ved årsavslutning for 2005 ikke var mottatt faktura fra John Bauer Norge for tjenestene i henhold til påløpt etter kontrakt. Kostnaden ble derfor ført som til konto 67, med motpost i balansen 2960, som påløpte kostnader kr ,-. Faktura ble først mottatt i august 2006 (jf. vedlegg), og ble ført mot den påløpte kostnaden i konto Fakturaen var høyere enn avsetningen, og differansen ble ført som kostnad på konto 67 den 31. august Brev av 3. april side 8 av 22

9 ^IAA1/1 N!17- 't/1 SL1 E Avtalen om daglig leder I forhold til dette vises til at skolen endret organisasjonen fra 1. september 2007 ved at man eiter dette tidspunktet leiet inn funksjonen som daglig leder istedenfor å ha daglig leder ansatt i selskapet. Formålet med endringen var å spare kostnader, samtidig som at man ønsket en mer profesjonell forvaltning av skolens administrative oppgaver -- som også kunne nyte godt av de stordriftsfordelene som ligger i at John Bauer Bergen drives etter samme modell. Avtalen om innleie av funksjonen som daglig leder følger vedlagt. Det avtalte vederlaget er redusert til kr ,- pr. måned fra 1. januar 2008, jf. vedlagte endringsavtale. Hvorvidt denne reduksjonen skal videreføres er foreløpig ikke besluttet, og reduksjonen varer i utgangspunktet frem til. juni Dette tidspunktet er sammenfallende med tidspunktet for når avtalen om innleie av daglig leder kan sies opp. Fylkesmannen hevder avtalen representerer en urimelig høy utgift, og at det innebærer at støtten ikke kommer elevene til gode. Påstanden tilbakevises. Fylkesmannens sammenlikningsgrunnlag er tilsynelatende nivået i den offentlige skolen, noe som ikke er treffende. For det første kan det ikke legges til grunn et gjennomsnittlig lønnsnivå, samtidig som det påpekes at avtalen representer noe annet enn en avtale om lønn. Skolekompaniet har etter avtalen risikoen for å ivareta den daglige driften, uavhengig av sykdom osv, og behov for innleie av evt. tilleggskompetanse. I avtalen om innleie av funksjonen har Skolekompaniet påtatt seg et større ansvar enn situasjonen var tidligere og flere av de oppgavene som tidligere ble løst med innleie av ekstern bistand løses nå av den innleide funksjonen. Totalt sett har skolen kommet til at den nye organiseringen gir en bedre og billigere løsning - og således at den bidrar til at støtten kommer elevene bedre til gode enn alternativet. Det ser ut til at fylkesmannen mener at det forhold at skolens ansatte har % administrativ stilling reduserer behovet for daglig leder. Det er feil. Undervisningspersonalets administrative rolle er knyttet til oppgaver som ligger innenfor en normalt oppfølging av undervisningsopplegget - men som ikke er ren undervisning. Omfanget av daglig leders oppgaver påvirkes ikke av dette. Det påpekes at det i realiteten ikke er gitt noen reell begrunnelse for fylkesmannens konklusjon om at ordningen med innleie av daglig leder ikke er i samsvar med lovens krav. Det er ikke vist til noen relevante sammenlikningstall, og det er ikke konkretisert hva fylkesmannen mener er et riktig nivå for hva disse kostnadene - noe direktoratet må hensynta i sin vurdering. Blev av 3. april side 9 av 22

10 H AA V l N D V 1 '531 L Avtale om etablering av skolelokaler Denne avtalen er ikke en løpende avtale - men har vært en avtale som knytter seg til etablering og godkjenning av skolelokalene. Avtalen følger vedlagt. Som både fylkesmannen og direktoratet er kjent med stilles det særskilte og omfattende krav til dokumentasjon for godkjenning av skolens lokaler. I tillegg til markedsundersøkelser, avtaleforhandlinger mv. er dette et krevende arbeid. Alternativet hadde vært å engasjere en leiemegler og andre konsulenter med spesialkompetanse, noe som etter skolens erfaring ville blitt langt dyrere. Heller ikke her er det gitt noen henvisning til hva fylkesmannen mener hadde vært alternativ kostnad, og vurderingen og konklusjonen er ikke nærmere grunngitt. For skolen er det vanskelig å imøtegå fylkesmannens konklusjon når den ikke er nærmere grunngitt. Det antas at dette også vil være problematisk for direktoratet når tilsynssaken skal vurderes Avtale om rådgivningstjenester Avtalen er avsluttet, og oppgavene ivaretas nå av daglig leder. Avtalen følger til orientering vedlagt. Under den forrige organisasjonsmodellen var det nødvendig med kjøp av en del rådgivningstjenester. I oppstartsfasen var behovet for administrative tjenester stort, og det var nødvendig for skolen å sikre seg fleksibilitet i forhold til løning av de administrative oppgavene. Det vises til at alle systemer og rutiner for drift, stillingsinstrukser, avtaler med leverandører i denne perioden skulle utarbeides og vurderes. Også i dialogen mellom styret og skolens ledelse var det behov for bistand og tilrettelegging, Avtalen gjaldt bistand inntil 25 timer pr. måned til en pris av kr ,-. Prissettingen av rådgivningstjenestene ligger således godt innenfor vanlig markedspris for konsulentbistand. Fylkesmannen hevder at det er urimelig å ha en fast løpende avtale for slike tjenester. Som redegjort for ovenfor vurderte skolen denne situasjonen annerledes i oppstartsfasen fordi behovet da var større. Samtidig fremheves at avtalen var fleksibel i forhold til at den kunne brukes til en generell avlastning for skolens ledelse ved behov. Alternativet hadde vært å ansette fler - noe som hadde blitt dyrere og langt mindre fleksibelt. I forhold til dette vises igjen til at skolen står fritt til å organisere virksomheten slik man finner mest hensiktsmessig. Fylkesmannen fremhever at det ikke fremgår av fakturaene hva rådgivningstjenesten har bestått i. Vi kan ikke se at det på noen måte er kritikkverdig. Faktureringen er i tråd med partenes løpende avtale, hvor månedsposen var fastsatt. Så lenge arbeidet ikke oversteg 25 timer, følger det av avtalen at prisen er ,- pr. måned uten krav om nærmere redegjørelse for tidsbruken. Fylkesmannen hevder videre at det ikke er gitt en konkret vurdering av hva tjenesten bestod i under intervjuene. Hva fylkesmannen har fått med seg av forklaringene er som nevnt vanskelig å si noe om, men det vises til at det ble gitt fyldige redegjørelser av alle de Brev av 3. apal side 10 av 22

11 HA.Ø^^NDI Vi' spørsmål fylkesmannen hadde i forhold til dette. Det pekes imidlertid på at avtalen omhandler generelle rådgivningstjenester - og at det er vanskelig å spesifisere dette nærmere enn at bistanden ble benyttet til løpende bistand. Det fremheves i rapporten at Skolekompaniet ikke har noen ansatte, og det stilles spørsmål ved hvilken kompetanse selskapet kan levere. Det er riktig at selskapet pr tilsynstidspunktet ikke hadde noen ansatte, men det fremheves at selskapet i 2005 hadde flere ansatte. Fylkesmannens spørsmål knyttet til hvilken kompetanse som kan leveres er vanskelig å forstå. Det pekes på at det ikke er en forutsetning at selskapet har ansatte for at bistanden kan ytes, og det pekes på at det i hovedsak er styreleder i selskapet som har ytt bistanden, og at selskapet i den grad det har vaert nødvendig har leiet inn ekstern kompetanse for egen regning. Slik innleie har funnet sted ved flere anledninger Avtale om innkjøp Også denne avtalen er nå avviklet, og oppgavene ivaretas nå av daglig leder, og det vises til det som sagt ovenfor om dette, Det vises spesielt til at det var et særlig behov for bistand til innkjøpsavtaler i oppstartsfasen, jf. at det skulle inngås en rekke avtaler om leveranser av skolemateriell, møbler, inventar, pc-er mv. Det minnes om at virksomheten ble startet opp i et "tomt hus" - og at alt utstyr og personale måtte på plass i løpet av svært kot tid. Oppgavene i forhold til innkjøp var dermed av stor betydning. Avtalen hadde en ramme på kr pr. skoleår - noe som er et lavt honorar i forhold til alternativet. Heller ikke her har fylkesmannen redegjort for hva han mener kostnadsnivået for dette bør være. Avtalen følger vedlagt til orientering Avtale om levering av personaltjenester Denne avtalen er også avviklet, og inkorporert i daglig leders oppgaver. Avtalen følger vedlag til orientering. Også for denne avtalen vises til at det i oppstartsfasen var behov for spesifikk bistand til denne typer oppgaver. Det er vanskelig å forstå fylkesmannens vurdering om at etablering av personalklubb osv. ligger utenfor skolens oppgave. For John Bauer står lærerkreftene sentralt, og det er av stor betydning å få de best mulige lærerne. Etablering av ordninger for ansatte var i denne forbindelse et sentralt element for å gi de ansatte trygghet, og for å gjøre arbeidsplassen mer attraktiv helt fra starten, Alternativt måtte de første ansatte selv tatt ansvar for dette noe som fremstår som lite ønskelig i en oppstartsfase hvor de lærernes fokus skal være på den nye virksomheten. Skolens vurdering har vært at dette har bidratt til å få de beste lærerkreftene, noe som åpenbart kommer elevene til gode. Brev av 3, april side 11 av 22

12 H A AV ^ N E) V Ordningen med fastpris på kr ,- for bistand i lønnsforhadiinger med videre er en kommersiell vurdering, og det er vanskelig å se at honorar etter medgått tid ville endret noe på dette Avtale om rekrutteringstjenester Også denne oppgaven ivaretas nå av daglig leder, og avtalen er avviklet. Avtalen følger vedlagt til orientering. Frem til innleie av Skolekompaniet i funksjonen om daglig leder var det behov for bistand i forbindelse med rekruttering og avvikling av arbeidsforhold. l forhold til rekruttering vises til at det ved oppstarten skulle ansettes både administrativ og pedagogisk ledelse, i tillegg til lærere. Avtalen med fast honorar pr. ansatt avhengig av stillingsprosent er ikke uvanlig, og prisen er lavere enn det som ville vært alternativet ved å benyttet et ordinært rekrutteringsbyrå. Det samme gjelder i forhold til evaluering av ansatte, hvor det i oppstartsfasen var et særlig behov for bistand. Når det gjelder bistanden ved avvikling av arbeidsforhold var dette en ordning som også skolen tjente på ved at skolen fikk del av lønnsbesparelsen som ellers hadde vært resultatet ved ordinær avvikling av arbeidsforholdet. Fastprisene er etter det skolen erfarer meget lave relatert til normal tidsforbruk og kostnader for slike forholdtprosesser. Det vises for øvrig til at skolen også har kjøpt rekrutteringstjenester av andre - men da til en langt høyere pris Avtale om etablering av pensjons- og forsikringsordninger Denne avtalen representerer en engangsordning - som har opphørt etter at dette er kommet på plass. Avtalen følger vedlagt. Også dette var en oppgave det var nødvendig å få raskt på plass i forbindelse med oppstart av skolen. Fremforhandling av slike avtaler er ressurskrevende og stiller krav til særlig kompetanse det ikke kan forventes eller kreves at daglig leder ordinært innehar. Påstanden om at et vederlag på kr ,- ikke står i forhold til bistanden fremstår som helt urimelig og heller ikke er alternativ kostnad vurdert. Pensjons- og forsikringsordningene er kompliserte avtaleverk, som er ressurskrevende å fremforhandle, og vederlaget er dermed ikke urimelig på noen måte Avtale om IT-tjenester Avtalen om levering av IT-tjenester omfatter en rekke oppgaver som må løses, og som det er helt normalt å sette bort til andre. Avtalen gjelder leveranse av utstyr, samt drift av server, Brev av 3, april side 12 av 22

13 h k A V1 ^ D V i '^^- L IF nettverk og systemer. I tillegg inngår en egen IT-sjef som er 50% av tiden i Oslo og 50% av tiden i Bergen. Levering av disse løpende tjenestene for kr ,- pr. måned ligger etter det skolen erfarer langt under markedsnivået for øvrig. Skolen er enig i at det administrative datasystemet ikke er tilfredsstillende, og det er derfor besluttet å skifte ut dette systemet. Det påpekes imidlertid at dette datasystemet ikke leveres av Yrkesmestaren i Syd AB Andre punkter Fylkesmannen påpeker at skolen har betalt mobiltelefonregninger for Syltebø Consulting AS, uten at det er dekning for det i noen av avtalene. Etter det skolen kan se skyldes dette en feil, og forholdet vil bli rettet opp. Når det gjelder reiseutgiftene påpeker fylkesmannen at disse synes høye. Skolen er enig i at reiseutgiftene er høye, men understreker at utgiftene også omfatter en studietur til Spania for alle elevene på VKI skoleåret Studieturen er en integrert del av undervisningsopplegget. Ca. 100 elever deltok på turen, som varte i 3 uker. I tillegg til dette har noen ansatte vært pendlere, noe som selvsagt har bidratt til at reisekostnadene er høye. På bakgrunn av dette fremstår ikke reiseutgiftene som høye Oppsummering -- avtalerløkonomi Styret ved skolen kan ikke lastes for hvordan det tidligere styrer har håndtert driften. Gjenstand for vurderingen må være situasjonen i dag, da det er dette som er mulig å gjøre noe med. Alle avtalene ligger godt innenfor lovens krav, og det kan ikke påvises at alternativ kostnad - enten ved å gjøre oppgavene selv eller å leie inn andre - har vært negativt for selskapets økonomi. Flere av avtalene er imidlertid opphørt, og vil således kun ha historisk interesse. Det understrekes at heller ikke tidligere organisering eller ressursbruk har vært i strid med lovens krav. Brev av 3, april side 13 av 22

14 HAAVjN:VIS 2,7 Reform 94 I kunnskapsløftet - avvik 4 Etter det vi forstår bestrides det ikke at antallet undervisningstimer er tilstrekkelig totalt sett - men at fylkesmannen mener at ikke alle timene fyller innholdskravene for fagtimer. Fylkesmannen hevder å ha foretatt stikkprøvekontroll av skolens timeplaner sammenlignet med fastsatt årstimetall i noen fag. Skolen har både skriftlig og i intervjuer i løpet av tilsynet redegjort for hvordan undervisningen er organisert, herunder at årstimeplaner for klassene alene kun viser deler av undervisningen som gjennomføres. For å kontrollere at den foreskrevne undervisningen i det enkelte fag blir gjennomført ved skolen må hele dokumentasjonen som er fremlagt fra skolen vurderes. Kontrollen kan ikke begrenses til klassenes overordnede årstimeplaner slik fylkesmannen har gjort. Det fremheves at skolen ikke organiserer undervisningen etter en inndeling i tradisjonelle skoletimer a 45 minutter. Skoledagen er i utgangspunktet organisert med en økt før lunsj og en økt etter lunsj. Øktenes lengde kan variere fra 3 klokketimer til 3 timer og 45 minutter, og er midt på dagen avbrutt med en lunsjpause på 45 minutter. Utgangspunktet er videre at det i ordinære økter undervises i et fag før lunsj og et nytt fag etter lunsj - noe som gir større muligheter til faglig fokusering og fordypning. Utgangspunktet for den pedagogiske modellen er problembasert læring, noe som innebærer at det arbeides med å formulere problemstillinger og finne løsninger på disse gjennom plenumsundervisning i klasserom og arbeid i mindre grupper kombinert med selvstudium og fremføring av løsninger og modeller. I noen grad undervises og arbeides det tverrfaglig med problemstillinger som omfatter flere fag. De ordinære fagøktene er fastsatt i timeplanen og det er faglærere som har ansvaret for disse. i tillegg har fagteamene også ansvaret for spesielle fag og temadager, samt for tverrfaglige prosjekt på tvers av fagøkter og fagteam. En del av undervisningstiden er lagt til studieverksteder hvor elvene arbeider selvstendig i grupper eller individuelt både med faglige og tverrfaglige arbeidsoppgaver og problemstillinger. Undervisningen i enkelte av de "små" fagene intensiveres slik at et helt års undervisning gjennomføres på ett semester. Neste semester er det da et nytt fag hvor hele skoleårets undervisning gjennomføres på samme måte. Undervisningen i det enkelte fag dekker den offentlige læreplanen i faget både når det gjelder innhold (dvs. læreplanens målformuleringer) og omfang (dvs. timefordeling i faget). Den enkelte faglærer utarbeider lokale undervisningsplaner for sitt undervisningsopplegg og avgir fagrapporter som beskriver hva som er gjennomgått i det enkelte fag. Ved behov, enten for å oppfylle læreplanens målsetting eller for å oppfylle timefordelingen, gjennomføres det egne fagdager hvor undervisningen en hel dag konsentreres om et fag alternativt om et tverrfaglig prosjekt som da skjer i samarbeid med flere faglærere. Faglærer utarbeider i løpet av semesteret fagrapporter i det enkelte fag hvor både Brev av 3. april side 14 av 22

15 HAlAVI NF-') VISLIE undervisningen og vurderingssituasjonene beskrives både i henhold til målene for den aktuelle læreplanen og i forhold til timefordelingen. Skolen har beskrevet og dokumentert organiseringen av undervisningen overfor Fylkesmannen med eksempler på lokale undervisningsplaner og fagrapporter, jf. vedlegg. Fylkesmannen har også fått kopi av årstimeplanene for alle klasser, for noen enkeltelever og for konkrete pedagoger. Skolen har presisert at årstimeplanene ikke gir hele bildet ettersom de må suppleres med fagdager og tid i studieverkstedet - noe fylkesmannen ikke har tatt hensyn til i sin vurdering og konklusjon. Fylkesmannens vurdering fremstår som en skjematisk avlesning av årstimeplanene, til tross for at det utrykkelig er opplyst at disse bare viser en del av den undervisningen som gjennomføres. Fylkesmannen legger til grunn at det er en betingelse at det er undervisning fra faglærer under hele studieverkstedet for at timene skal telle med timekravet. Studieverkstedet består av flere elementer, hvor en viktig del er selvstendig arbeid med faglige problemløsninger i gruppe eller på individuell basis. Under hele studieverkstedet er det en pedagog til stede for å bistå elevene, med særlig fokus på metodikk. Det fremheves imidlertid at det alltid er faglærer som lager oppgavene og det faglige innholdet til studieverkstedene. Etter skolens oppfatning er det ikke en forutsetning at alle aktuelle faglærerne i fagene som berøres i studieverkstedet er til stede eller underviser under studieverkstedet, men at skolens modell også fyller kravet for at tiden kan inngå i rammetimene. Også i forhold til spørsmålet om faglærers tilstedeværelse under studieverkstedene viser fylkesmannen til udokumenterte opplysninger fra foresatte til en elev. I forhold til dette vises til det som er sagt ovenfor om udokumenterte kilder for rapporten, og også dette aktuelle dokumentet kreves innsyn i, jf. ovenfor om dette. Fylkesmannen viser videre til e-post av 7. mars 2008 fra daglig leder, og hevder at det der er opplyst at det ikke er mulig å skaffe nærmere oversikt over undervisningen i klasse 1A skoleåret Dette er ikke korrekt, og det vises til den aktuelle e- postkorrespondansen som følger vedlagt. i tillegg til informasjonen i e-posten har fylkesmannen den 5. mars 2008 fått oversendt et notat om timetall i enkelte fag for spesifiserte klasser og skoleår. Notatet med bilag følger vedlagt. I notatet har skolen skrevet at høstterminen er 15 uker og vårterminen 20 uker. Etter spørsmål fra fylkesmannen er det klargjort at disse ukene er de ukene det er undervist i de konkrete fagene som er omtalt, og at oversikten ikke beskriver skoleårets generelle lengde. Notatet viser at årstimetallene i de fleste fag er overoppfylt med god margin. Dog er det enkeltfag hvor årstimetallet som det er undervist er 1 til 3 timer mindre enm læreplanen foreskriver, noe som må sees i sammenheng med studiedager og eksamensforberedelse i de aktuelle fagene. Brev av 3. ap 1I side 15 av 22

16 HAAVl^D VISL Isolert sett er det for så vidt riktig at årstimeplanene for de aktuelle klassene ikke dokumenterer at undervisningens omfang tilsvarer det foreskrevne årstimetallet i faget slik fylkesmannen påpeker. Timetallet dokumenteres likevel i den samlede dokumentasjonen som er overlevert fylkesmannen, Fylkesmannens konklusjon på dette punktet er derfor feil, og det vises særlig til det ovennevnte notatet og materiale som tidligere er overlevert fylkesmannen vedr. dette. Når det gjelder sidemål viser fylkesmannen igjen til en udokumentert påstand om at fylkesmannen har fått opplyst av foresatt til elev i klasse Vgi skoleåret at elevene ikke fikk opplæring i sidemål dette skoleåret. Skolen har overfor fylkesmannen tidligere redegjort for at dette ikke er riktig. Skoleåret er det i samsvar med læreplanen i norsk for Vgl gitt undervisning i sidemål, mens karakter kun er gitt i hovedmål og muntlig som foreskrevet. For skolen er det som nevnt vanskelig å forholde seg til en slik udokumentert påstand. Skolen legger uansett til grunn at både direktoratet og fylkesmannen forholder seg til den dokumentasjonen skolen har gitt knyttet til dette. Videre skriver fylkesmannen følgende i rapporten: "1 følge Læreplan i norsk i Reform -94 skal elever på VKI ha standpunktkarakter i sidemål. "Etter modul 3 på videregående kurs i og etter modul 4 på videregående kurs 11 skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk muntleg. " I brev fra Ulsrud videregående skole datert 24. september 2007 påpekes det at elever som hadde avsluttet VKI (Reform -94) ved John Bauer Oslo AS våren 2007, ikke hadde dokumentert opplæring i sidemål : "Sidemål manglet helt, og er følgelig verken markert med DT eller karakter». Dersom skolen hadde blitt forespurt av fylkesmannen om denne problemstillingen i løpet av de tre månedene tilsynet ble gjennomført, kunne det naturligvis vært dokumentert at alle de sju elevene som omtales i brevet var fritatt for sidemål, noe som ble avklart med Ulsrud videregående høsten etter at brevet derfra kom skolen i hende. Heller ikke denne delen av fylkesmannens vurdering er korrekt, og det understrekes at alle elever ved skolen, som ikke er fritatt for sidemål, har fått undervisning i henhold til de gjeldende læreplaner, samt at de som skal ha det har fått vurdering og karakter i sidemål. 2.8 Spesialundervisning - avvik 5 Skolen erkjenner at det er et forbedringspotensiale med hensyn til spesialundervisning. Skolen kan, i likhet med de fleste andre videregående skoler i Norge, bli bedre her. Imidlertid er skolen helt uenig med fylkesmannen når det hevdes at skolens personale ikke har kjennskap til bestemmelsene om spesialundervisning. Det er opplyst til fylkesmannen at skolen var misfornøyd med hvordan ansvaret for tilrettelegging av spesialundervisning Brev av 3. april side 16 av 22

17 1AAV l N E) V tidligere var ivaretatt, og at skolen derfor høsten 2007 skiftet ut den ansvarlige for sosial- /spesialrådgivningsfunksjonen - nettopp for å øke fokus på tilretteleggingen av spesialundervisning. Det påpekes at dette for øvrig er en satsning som etter hvert er i ferd med å gi resultater. Fylkesmannens påstand om at praksis på skolen ikke er i samsvar med skolens skriftlige rutinebeskrivelser fremstår i den sammenheng som feil. En viss innkjøringsperiode må alltid påregnes når det foretas utskiftinger av ansvarlige for denne typen funksjoner. Skolens ansvarlige på området arbeider nå målrettet for å kunne realisere forbedringspotensialet på området på en systematisk og god måte. 2.9 Elevevaluering og dokumentasjon - avvik 6 De forhold som påpekes i rapporten ligger tilbake i tid og er rettet opp. Elevadministrasjonssystemet er nå under utskifting til SATS og Skolearena blant annet for å forebygge fremtidige feil på karakterutskrifter. Fylkesmannen henviser i forhold til dette i rapporten til påstander fra foresatt som er fremført overfor fylkesmannen 1. februar 2008 og pr telefonen 29. februar Heller ikke her har skolen fått innsyn de fremsatte klager/påstander som fylkesmannen bygger på, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til påstandene som fremsettes. Det vises til det som sagt innledningsvis i forhold til dette. Skolen krever innsyn i de fremsatte påstandene, og vil etter dette er gitt komme tilbake til saken. Det kan ikke utelukkes tekniske feil på karakterutskrifter, på lik linje med det som skjer i de øvrige videregående skoler i Norge. Skolen arbeider imidlertid systematisk for å forbedre og kvalitetssikre rutiner, prosesser og systemer for å redusere feilfrekvensen. Skolen tilbakeviser at skolen ikke har tilstrekkelig kompetanse om regler og prosedyrer angående elevvurdering og dokumentasjon. Tilsvarende er skolen uenig i fylkesmannens udokumenterte påstand om manglende samsvar mellom den skriftlige rutinebeskrivelse som skolen oppfatter fylkesmannen er fornøyd med, og praksis på skolen. Det minnes om at utskifting av rektor skjedde samtidig som fylkesmannen innledet tilsynet. Rektor må som nevnt innledningsvis få tid til å sette seg inn i alle aktuelle rutiner og regelverk - og noe kritikkverdig ligger det uansett ikke i dette Saksbehandlingsregler for klage avvik 7 Igjen vises til at skolen ikke er gitt innsyn i den korrespondansen og de forhold fylkesmannen viser til for sin begrunnelse, noe som gjør det vanskelig for skolen å redegjøre nærmere for den konkrete saken. Det vises til den generelle omtalen av dette ovenfor, og også her krever Brev av 3. april side 17 av 22

18 HAAVsNi.`J Vi^ skolen innsyn i dokumentene. Det tas forbehold om å komme tilbake til spørsmålet etter at innsyn er gitt. Skolen har imidlertid grunn til å tro at tilfellene fylkesmannen refererer til i realiteten dreier seg om samme sak - dvs. samme elev - hvor situasjonen var at skolen endret elevens klage på en karakter i to omganger. Det fremstår som uheldig at en klage får ulikt utfall i forskjellige sammenhenger. Det vises imidlertid til at karakterfastsetting er skjønnsmessig, og vil variere. Etter det skolen forstår ble den aktuelle klagesaken behandlet av skolen, slik at eleven fikk medhold i sin klage begge ganger. Det var dermed tale om å endre beslutningen til klagers fordel, hvilket er et prinsipp som normalt er uproblematisk -jf, også bestemmelsene om dette i forvaltningsloven. Skolen har lagt til grunn at når en klage viser at skolen har gjort en åpenbar fell, og derfor tar klagen til følge, så kan skolen rette dette opp uten å sende saken videre til en klageinstans. Det er derfor ikke riktig når fylkesmannen hevder at skolen selv har behandlet klager på standpunktkarakterer når fylkestinget i vertsfylket er klageinstans, og at det ikke er anledning til dette. Skolen har behandlet klagene som beskrevet over, i tråd med retningslinjene gitt av Oslo kommune som er skolens hjemfylke. Skolen har ikke sett noen grunn til å videresende klagen til klageinstansen, men registrerer at fylkesmannen mener klagene burde vært behandlet annerledes. Skolen kjenner ikke til påstanden om at en klage skal ha blitt avslått ved hjelp av teksmelding, og viser til at man ikke er gitt innsyn i de aktuelle sakene. Nærmere kommentarer til dette avventes til de aktuelle dokumentene er forelagt for skolen. Generelt fremheves at skolen mener klagebehandling pr. pr. tekstmelding ikke er tilfredsstillende. Avslutningsvis fremheves at skolen har gjort tiltak for å sikre at klagesaksbehandlingen skal følge gjeldende retningslinjer Registrering av fremmøte - avvik 8 John Bauer Oslo benytter den elektroniske læringsportalen It's learning, som er en av de to store norske læringsportalene, som benyttes av ca 50 % av alle norske skoler. Alle elever er registrert i It's learning knyttet til klasse og til det enkelte fag og økt (timer). Tilstedeværelsen for elevene registreres i praksis ved at elevlistene gjennomgås av faglærerer i den enkelte økt og det registreres hvem som er tilstede (ved at det ikke gjøres noen merknad) og fravær ved at det gjøres merknad. Ved fravær hvor fraværsgrunnen er kjent når økten avholdes skrives fraværsgrunnen inn i et merknadsfelt. Fraværsgrunnen er imidlertid i de fleste tilfeller ikke kjent før i ettertid når elever leverer legeattest, melding fra foresatte m.v. og begrunnelsene for fraværet føres da inn av faglærere og /eller mentor på et seinere tidspunkt når dokumentasjon for fraværet leveres av eleven, Fraværsregistreringen Brev av 3, april side 18 av 22

19 H A AV 1 N D V J l,'-- L,ra1E og merknadsfeltet hvor fraværsgrunnen er registret er i It's leaming tilgjengelig for vedkommende elev og for de lærerne som har eleven i sine økter, foruten for skolens administrasjon og ledelse som er gitt slik tilgang. For skolearene 2005/2006 og 2006/2007 har fravær først blitt omregnet fra timefravær til fravær i dager og timer på slutten av skoleåret når fraværet har blitt ført over til karakterutskriftene til elevene. Dette har sin praktiske begrunnelse i at merknadsfeltet hvor fraværsgrunnen eller manglende fraværsgrunn er registrert ikke lenger blir tilgjengelig for elevene når omregningen foretas, og det faktum at det svært ofte tar noe tid før fraværsdokumentasjonen blir innlevert fra elevens side. Elever som hadde langvarige fravær i forkant av elevtellingsdatoene, 1. oktober 2005, 1. april og 1. oktober 2006 og 1. april 2007 ble spesielt sjekket med hensyn til om de fortsatt var elever på elevtellingstidspunktet eller om de hadde sammenhengende fravær som et ledd i at de sluttet som elev ved skolen. Alle elever som er innrapportert som elever ved skolen på disse elevtellingstidspunktene, har vært tilstede i undervisningen også etter elevtellingsdatoen og hadde derfor ikke sluttet på telletidspunktet. Det er utskrifter fra It's leaming og tilstedeværelses- og fraværsoversiktene som er overført fra It's leaming til skolens elev- og administrasjonssystem som har vært grunnlaget for revisor ved gjennomgang av våre elevtellinger på den foreskrevne særattestasjonsblanketten som er innsendt. Det er riktig som fylkesmannen påpeker at skolen ved disse elevteilingene har rapportert inn elever med mer enn 20 dagers fravær. Skolen er ikke kjent med at det på det tidspunktet fantes en regel som fastsatte at elever med mer enn 20 dagers fravær ikke skulle innrapporteres og vil fremholde at kriteriene da var om eleven var elev ved skolen og fulgte undervisningen. Det er ikke akseptabelt at fylkesmannen i ettertid legger opp til å tolke forskriftene som var gjeldende for skoleåret 2005/2006 og slik at elever med fravær utover en måned ikke skulle tas med på elevteltingen. Fylkesmannen skiller heller ikke på sammenhengende fravær utover en måned og sporadiske fravær som samlet overstiger en måned. Hvorvidt eleven fulgte opplæringen eller ikke ble den gang vurdert ut fra om faglærer hadde tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i det enkelte fag, og i elevtellingssammenheng, og om hvorvidt elevene hadde vært tilstede på skolen etter elevtellingsdatoen. I tilsynsrapporten ser det ut som om fylkesmannens representanter ikke har forstått informasjonen som fremkommer i de fraværsrapporter de har mottatt fra skolen, noe skolen stiller seg undrende til ettersom det er den anerkjente It's learning portalen som er benyttet, på samme vis som hos en rekke andre norske skoler. Skolen ser heller ikke hvor relevant merknader fra fylkesmannen er dersom antallet fraværsdager og timer ikke har betydning for om eleven skal regnes med i elevteltingen eller ikke. Skolen la da til grunn at alle elever som var elever på elevtellingstidspunktet skulle telles med uavhengig av fraværsmengden. John Bauer Oslo har som redegjort for under punkt 2.6.9, besluttet å skifte ut skolens administrative datasystem og er nå i ferd med og innføre SATS og Skolearena. Denne Brev av 3. april side 19 av 22

20 IAA,Vl^D V omleggingen vil etter det vi har fått opplyst gjøre det enklere å levere tilstedeværelses- og fraværsrapporter i tilsvarende format som det fylkesmannen er vant med fra andre skoler i Oslo og Akershus. Skolen har på bakgrunn av de nye økonomiforskriftene tilpasset rutiner og systemer vedrørende elevteltingene og vil ved den pågående elevteltingen pr 1. april 2008, som skal være innrapportert til 10. april 2008, korrigere elevtallet som innrapporteres for elever med fravær utover 20 dager, i den grad gjeldende forskrift fastsetter det Elevdata til hjemfylke - avvik 9 Fylkesmannen hevder at det ikke er mottatt data fra skolen i tråd med retningslinjene. Dette er ikke riktig, og tilbakevises. Det samme gjelder påstanden om at rapporteringen vedrørende elevteltingen pr 1, oktober 2007 er levert for sent. Skolen rapporterte pr. 1. september hvilke elever skolen hadde på hvilke klassetrinn i samsvar med kravene. Pr 1. oktober 2007 rapporterte skolen elevtallene med særattestasjon fra revisor. Rapporten var fordelt på klassetrinn og programområder. Fristen for denne rapporten var 12. oktober og den ble oversendt til Utdanningsdirektoratet innen fristen. I tillegg ble rapportert sendt på nytt digitalt ca. en uke senere med personnummer og klassetrinn. Den foreløpig siste rapporteringen er pr 1. mars Her har er det rapportert navn, adresse, personnummer, klassetrinn, programområder, og terminkarakterer for den enkelte elev. Rapportene er dokumentert overfor fylkesmannen. Fylkesmannen viser for sin vurdering til påstander fra Oslo kommune i brev av 29, november 2007 til Utdanningsdirektoratet og opplysninger som fylkesmannen angivelig har innhentet pr telefon fra Akershus fylkeskommune 25. februar I tillegg kommer påstander fra anonyme elever til fylkesmannen om at de ikke har kommet inn på førsteinntaket i fylkeskommunens videregående skole, fordi skolen ikke hadde meldt inn karakterdata i registreringssystemet. Dette er dokumenter skolen ikke kjenner til, og hvilke rapportering fylkesmannen mener skolen ikke har gjennomført som foreskrevet, har skolen ikke lykkes å få opplysninger om. For at dette skal kunne kommenteres nærmere må dette presiseres. Skolen legger imidlertid til grunn at rapporteringsplikten er oppfylt på riktig måte og til rett tid Obligatorisk elevundersøkelse våren avvik 10 Det erkjennes at skolen våren 2007, i motsetning til i 2006, ikke har deltatt på den nasjonale elevundersøkelsen for Vg1. Dette må tilskrives en ren forglemmelse fra daværende skoleledelse, og det opplyses at det er gjennomført egne elevundersøkelser som berører de samme forholdene som den nasjonale elevundersøkelsen. Brev av 3. april side 20 av 22

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Trafikkopplæring. Brønnøy kommune Salhus skole og Brønnøy kultur- og kompetansesenter

TILSYNSRAPPORT. Trafikkopplæring. Brønnøy kommune Salhus skole og Brønnøy kultur- og kompetansesenter TILSYNSRAPPORT Trafikkopplæring Brønnøy kommune Salhus skole og Brønnøy kultur- og kompetansesenter 12.02.2016 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Brønnøy kommune

Detaljer

Oversendelse av klage på pålegg i tilsynsrapport

Oversendelse av klage på pålegg i tilsynsrapport Deres ref.: Vår dato: 16.09.2014 Vår ref.: 2013/10010 Arkivnr.: 630 Utdanningsdirektoratet Pb 9359 Grønland 0135 OSLO Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.03.2017 Ref. nr.: 16/42758 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 85/17 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016 INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER Skoleåret 2015/2016 Fylkesmannen i Buskerud Informasjon om saksbehandlingen ved klager på karakterer 3 Innhold 1 Klage på standpunktkarakter

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 18.06.08 Ref. nr.: 08/901 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemndas vedtak nr 21/08. Nemndsmøtet ble avholdt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de

Detaljer

Skoleåret 2015/2016 1

Skoleåret 2015/2016 1 1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016

Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Rapport fra dokumenttilsyn med saksbehandling ved Agdenes kommune 2016 Virksomhetens adresse: Agdenes kommune 7316 LENSVIK Tidsrom for tilsynet: 05.07.2016 31.01.2017 06.02.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... Skoleåret 2015/2016 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til

Detaljer

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager Klagebehandling 2011 Skolens saksbehandling av karakterklager Innhold Innledning... 3 Klageinstansen... 3 Klagefrist... 3 Klagebehandling... 3 Skjema... 3 Generelle regler... 4 Forskrift til Opplæringslova...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra:

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: RFK Reglement / Prosedyrer Opplæring Prosedyre: Fraværsgrense Versjon 1.2 Endret: 29.09.16 Godkjent av: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: 06.10.2016 i skole Ansvarlig saksbehandler: Johs Ringås Saksbehandler:

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13. mars 2009 Ref. nr.: 08/32842 Saksbehandler: Arvid Magnar Sunde VEDTAK NR 13/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

RUTINE FOR KLAGESAKER

RUTINE FOR KLAGESAKER ELVERUM KOMMUNE RUTINE FOR KLAGESAKER Handlingsplan Elverum ungdomsskole Sist revidert: 03.01.2013 Atle Teksum/rektor Rutinene beskriver handlingsplanen for Elverum ungdomsskole samt lovforankret bakgrunn.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

Skoleåret 2016/2017 1

Skoleåret 2016/2017 1 1 Skoleåret 2016/2017 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2016

STANDPUNKTKARAKTER 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2016 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikten til skolen...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A. NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-

Detaljer

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255 Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/advokatfullmektig Thea S. Skaug PB 2734 Solli 0204 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 200503082 20. mars 2006 Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets

Detaljer

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2015

STANDPUNKTKARAKTER 2015 Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2015 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2104-19/SF-440, SF-513.5, SF- 711, SF-900//AKH 12.09.2011 Lærer ble ikke aldersdiskriminert i forbindelse med fordeling av fag. En mann klaget

Detaljer

Protokoll i sak 632/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 632/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 632/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Uenighet om maling av utvendig kledning inngår i leveransen ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren

Detaljer

Vedtak - Klage over vedtak om avslag på dekning av saksomkostninger

Vedtak - Klage over vedtak om avslag på dekning av saksomkostninger HOVEDKONTORET Arild Karlsen arild.karlsen@lawyer.online.no Deres ref.: Vår ref.: 2012/1683-35 Arkiv nr.: 423.3 Saksbehandler: Paul Gustav Nyland Dato: 13.10.2015 Vedtak - Klage over vedtak om avslag på

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2015 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype.

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype. Oppvekst og utdanningsavdelingen INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ 1. STANDPUNKTKARAKTER I FAG 2. STANDPUNKTKARAKTER I ORDEN OG OPPFØRSEL 3. SKRIFTLIG EKSAMENSKARAKTER 4. MUNTLIG

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... Skoleåret 2016/2017 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 11.10.2006 Ref. nr.: 06/8927 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 15/2006 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager Klagebehandling 2013 Skolens saksbehandling av karakterklager - Standpuntklager - Eksamensklager Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Klageinstansen... 3 1.2 Klagefrist... 3 1.3 Klagebehandling... 3 1.4 Skjema...

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 105/99 - Meierivegen 7, 7503 Stjørdal - klage over vedtak 146/13

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 105/99 - Meierivegen 7, 7503 Stjørdal - klage over vedtak 146/13 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 105/99 Arkivsaksnr: 2013/164-45 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 105/99 - Meierivegen 7, 7503 Stjørdal - klage over vedtak 146/13

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen.

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Frode Nilsen 1. desember 1. desember 2010 2010 Arbeidet

Detaljer

Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen.

Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Privat hjemmeundervisning Udir-5-2013 Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 10.07.2013 Innhold 1.

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED HAUGESUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/882 KOMMUNENS ADRESSE: Haugesund kommune, postboks 2160, 5504 Haugesund KOMMUNENR: 1106 TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 06.10.2009 Vår referanse 09/387-2 Ingebjørg Johannessen Deres dato 05.06.2009 Deres referanse 2000902951-/SRM

Detaljer

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse -- Sak: 2010/1383 INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Avisa Varingen ble nektet innsyn i statistikk for Nittedal

Detaljer

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE TIDSROM: 11.07.2012 19.10.2012 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: 2230 Alvdal Anita

Detaljer

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du?

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du? Skoleåret 2016/2017 INNHOLD Hva kan du klage på?... 1 Hvem kan klage på karakter?... 1 Når er klagefristen?... 1 Før du klager... 1 Hvordan klager du?... 1 Hva skjer med klagen din... 2 Behandlingen av

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN Finnmark Fylkeskommune Alta videregående skole Postadresse:

Detaljer

Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017.

Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017 Skoleåret 2016/2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Generelt... 3 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 3 Klagebehandling... 3 Oversendelse til Fylkesmannen... 3 Klage på

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du?

Hva kan du klage på? Hvem kan klage på karakter? Når er klagefristen? Før du klager. Hvordan klager du? Skoleåret 2015/2016 INNHOLD Hva kan du klage på?... 1 Hvem kan klage på karakter?... 1 Når er klagefristen?... 1 Før du klager... 1 Hvordan klager du?... 1 Hva skjer med klagen din... 2 Behandlingen av

Detaljer

Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. april 2008 fra A.

Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. april 2008 fra A. NOTAT Til: Fra: Monica Hox Vår ref. 08/515-32/SF-420, SF-560.0, SF- 711, SF-902, SF-961, SF-970//MH Dato: 19.11.2009 Anonymiserrt versjon av uttalelse- utestengelse og undervisning Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven. v/marianne Hovde, fagansvarlig

Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven. v/marianne Hovde, fagansvarlig Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven v/marianne Hovde, fagansvarlig Statistikk vedr. kommunale bevillinger I 2012 oppga 35 av 428 kommuner i Norge at de hadde gitt

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED LUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/883 KOMMUNENS ADRESSE: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi KOMMUNENR: 1112 TILSYNSGRUPPE: Jorunn H.

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Protokoll i sak 726/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Uenighet vedrørende utvendig malerarbeid ------------------------------------

Protokoll i sak 726/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Uenighet vedrørende utvendig malerarbeid ------------------------------------ Protokoll i sak 726/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Uenighet vedrørende utvendig malerarbeid ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 9. august 2011

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten og kommunens forsvarlige system. Rana kommune NN skole

TILSYNSRAPPORT. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten og kommunens forsvarlige system. Rana kommune NN skole TILSYNSRAPPORT Opplysningsplikten til barnevernstjenesten og kommunens forsvarlige system Rana kommune NN skole 15.12.16 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Lier kommune - gbnr 111/6 - Gamle Tuverud - klage på avslag på søknad om nedsatt saksbehandlingsgebyr

Lier kommune - gbnr 111/6 - Gamle Tuverud - klage på avslag på søknad om nedsatt saksbehandlingsgebyr Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/3170 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Tone Hau Steinnes Lier kommune Postboks 205 3401 Lier Innvalgstelefon: 32266670 Lier kommune - gbnr 111/6 -

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.10.2007 Ref. nr.: 07/5004 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/07 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Ytre Namdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Grimstad kommune - Holviga skole. Vår referanse: 2014/1605

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Grimstad kommune - Holviga skole. Vår referanse: 2014/1605 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Grimstad kommune - Holviga skole Vår referanse: 2014/1605 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skolefaglig

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.09.2009 Ref. nr.: 09/11279 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 57/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN Oppfølgingstilsyn med Alta kommune Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer