revlsoren ~~~ ~7J~ Oe",e\" Budsjettfunksjonen. Elektroniske banktjenester med vekt pa betalingsformidlicg pa bedriftsmarkedet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "revlsoren ~~~ ~7J~ Oe",e\" Budsjettfunksjonen. Elektroniske banktjenester med vekt pa betalingsformidlicg pa bedriftsmarkedet."

Transkript

1 ~7J~ ~~~ Oe",e\" revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING kan holde konlrou over rislkoforhold pa engasjementsiden. Valutaswapper Betalingsformidling Budsjettfunksjonen. Vurdert ut fra internrevisjonens malsetting Elektroniske banktjenester med vekt pa betalingsformidlicg pa bedriftsmarkedet.

2 Oversikt over temaer ror semesteroppgavene 1988 * Budsjettfunksjonen- vurdert ut fra internrevisjonens majsetting. En praktiks gjennomgang. Elektroniske bank~enester med vekt pa betalingsformidling pa bedriftsmarkedet. Lilt om hvordan norske banker Valutaswapper. kan holde kontroll over risikoforhold pa enga5jementsiden. Betalingsformidling. Interntransaksjoner. Revisjon av utlansomractet. Internrevisjonens vurdering og revisjon av bankens ncenngslivsavdeling. Fra "Trakk i helene og ki)'ss" til "Knut Leken". Revisjon av annleggsmiddelomradet. Forslag til revlsjon av valutaomractet basert pa Inlernrevisjonens organisering i OnC. Serlandsbankens overgang til eksternrevlsjon. RevisJonsprosessen i I0nningsomradet. Vurdenng og forslag til revisjon av likvidomradel i bank. Behandling av nceringslivsengasjement. Rekrultenngsproblematikken. Synspunkter omknng rekruttering til internrevisjonen og pa hey turnover i konsernrevlsjonen i ABC bank. Omradeinndeling og (uliner I omractet. Produksjon av Inmerker. RevIsIon av omrade, innenlandsk utlan -(underomrade, dagslan). EngasJementsopplelglng av nreringshvskunder. T apsutsattelmishgholdte engasjemenler. Mulige angrepsvinkler lor revisjon av bankens interne EOBsystemer, samt E08 som el hjelpemiddel i revisjonssammenheng. Modell for Internkontroll. Revisjon av utlan pnvatkunder. Oversikt over temaer ror semesteroppgaver 1987 ** Revisjon av EOB-systemer under utvikling i bank. ** Innlansomractet. ** En modell for revisjon av forvallnlng av kunders verdipapirer. ** Avdragslan-privatmarked. ** Informasjonsstremmer og opplcering Intern revisjon - en besknvelse av denne funksjon i el utvalg norske foretak. Intern revisjons engasjement ved apning av nye kontorer. Gjeldsbrev-/pantelan til privatkunder. EOB-Revisjon Revisor og EOB. Forslag Iii Innhold av opplreringsplan i intern revisjon bank. Misligheter pa Innskuddsomradet-personkunder. Utvikling av revisors metoder. Intern revlsjon pa omrmet lenninger, Ira planlegging til arsrapport Sekelys pa arbeidsvilkarene I revisjonen, Jobber VI godl nok? Begrepet god revisjonsskikk. Trykket i denne utgave av Bankrevisorens TEMAHEFTE. Trykket i Bankrevisorens TEMAHEFTE 1987.

3 Redakbnen har ordet En av Norsk Bankrevisorforenings viktigste oppgaver er 11 spre informasjon om internkontroll/revisjon. I samarbeid med Bankakademiet presenterer, vi ogsil i ar, fem av semesteroppgavene, som ble skrevet av ilrets kandidater ved BA. s revisjonslinje. Kandidatene har tildels lang praksis fra de aktuelle fagomrilder, og de vet hvor "skoen trykker", og vi mener at denne kunnskap bar komme nest mu/ig til nytte. De oppgavene som her blir presentert, er vurdert av en revisorgruppe, som har satt kvalitetsmessige krav til fag/ig innhold, presentaslon og praktisk anvendelse. Etter den positive respons vi fikk med Bankrevisorenes TEMAHEFTE 1987, er det besluttet at vi ariig i manedsskiftet novemberldesember vii utgi de beste semesteroppgavene fra BA s revisjonslinje. Jeg vii rette en takk til de av BA. s kandidater som med sine semesteroppgaver har gjort dette temahefte mulig_ Jeg haper at de fremtidige kandidater ogsa vii bidra med semesteroppgaver som vii ake forstaelse, behov og interesse for intern kontroll/revisjon. Jeg takker ogsa Bankakademiet for velvillig assistanse. Birger Moi Ban krevisoren

4 innhold IDETTE NUMMER Semesteroppgaver, Bankakademiet, Revisjonslinje Modul /88 Redaktorens har ordet litl: om hvordan norske banker kan holde kontroll over risikoforhold pa engasjementsiden. Utarbeidet avo Otto Malmstein.Sparebankenes Sikringsfond. Valutaswapper Utarbeidet avo Janne Bjerkvik. Sunm0rsbanken AlS. Alesund. Betalingsformidling Interbanktransaksjoner. Utarbeidet avo Arvid Dyrendal. Sparebanken Midt-Norge.Steinkjer. Budsjettfunksjonen Vurdert ut fra internrevisjonens malsetl:ing. En praktisk gjennomgang. Utarbeidet avo Gunnar Furru og Olaf Siottan. Fokus Bank. Oslo. Elektroniske banktjenester med vekt pa betalingsformidling pa bedriftsmarkedet. Utarbeidet avo Gaute Fmisland.0ivind Nyhus og Erik Hoel.DnC.Gj0vik. side side 3 side 31 side 55 side 71 side Ban krevisoren

5 UTT OM HVORDAN NORSKE BANKER KAN HOLDE KONTROLL OVER RISIKO FORHOLD pa ENGASJEMENTSSIDEN. Otto Malmstein 44 ar, Sparebankenes Sikringsfond Utdannelse: Praksls BA 1974 og BL 1975 Oslo Sparebank i 7 olr, Oa91ig leder Televerkets interessekontor i 3 ill 0konomisjef Universitetsforlaget i 3 olr og de siste 7 arene i Sparebankenes Sikringsfond Bankrevisoren 3

6 IIIIIIIHOLD 1. Innledning 2. Lilt om engasjementssektorens betydning 3. Aktuelle risiki og problemforhold 4. Hvordan risikoeksponeringen kan holdes under kontroll 5. Kompelent saksbehandling og engasjementsoppi01ging 6. Betryggende etablerings- og regnskapsruliner 7. Faste risikorammer og jevnlig portei01jeoppf01ging 8. Forsvarlig avkastning i iorhold til risikonivaet 9. Evne Iii a handtere krisesituasjoner 10. Tilfredsstillende revisjonsforhold 11. Sluttbemerkninger 12. Litteratur og kilder 4 Ban krevisoren

7 1. INNLEDNING Engasjementssektoren an sees for ii v<ere et av de viktigste omradene innenfor det norske bankvesenet. Pii bakgrunn av dette, kan det v<ere av interesse ii se litt n<ermere pa hva som eventuelt ma til for a drive denne virksomheten pa en forsvarlig mate. For ikke a gj""e det alt for omfattende, er fremstillingen konsentrert om forhold som saksbehandling, etablerlng og portefllljemessig risikokontroll. Betalingsformidlingssiden og behovet for a regulere bevilgningsvirksomheten etter likviditetsforholdene og eventuelle rammer fra myndighetene, er stort sett holdt utenom. 2. UTI OM ENGASJEMENTSSEKTORENS BETYDNING Etter vanlige definisjoner omfatter engasjementssektoren aile former lor lan, kreditter, garantier og lignende finansielle ytelser. Virksomheten skaher de norske spare- og forretningsbankene de stllrste inntektene og komrner til uttrykk gjennorn helt dornminerende poster pa aktivasiden I bankenes balanser. Fra bankhold er virksomheten dessuten regnet som en viktig innfallsport til nye kunder, llkte innskudd og andre bankforretmnger. Ved utgangen av 1987 var de norske spare og forretningsbankenes totale utliin bokf0rt til ca. 417,5 rnrd. kr. Dette tilsvarer omtrent 69% av bankenes samlede forvaltningskapital eller 41 % av hele Norges bruttoproduksjon i Sarntidig kom bankene engasjernentsinntekter opp i ornlag 58 rnrd. kr. eller 76% av bankenes totale driftsinntekter i lepet av aret. Til sam men skulle dette gi en viss anelse om hva denne virksornheten betyr for bankene og det norske sarnfunnet. Bankrevisoren 5

8 3. AKTUEllE RISIKI OG PROBlEMFORHOlD. Engasjementssektoren omfatter dessverre ikke bare inntekter og verdier. Del knytter seg ogsa i h0y grad forskjellige former for risikl Iii det meste av denne virksomheten. Forst og fremst vii den generelle 0konomi- og samfunnsutviklingen alltid innebeere en viss fare for at det kan oppsta kundemessige og sikkerhetsmessige problemer. Pa bakgrunn av dette kan de berorte bankene fa vansker med a fa dekket inn kravene sine. Dessuten kan del OgS8 oppsta interne leil, leilvurderinger og eventuelle uregelmessigheter, noe som bl.a. kan fsre til rene tap, svekkede resultater og uheldig publisilet for driftsutviklingen. Flere av de nevnte punktene er blitt aktualisert av de alvorhge tapene som bankene har mattet bokfare i det siste. Som en lolge av dette sitter enkeue banker i dag med sa svekket handlefrihet og store dnftsmesslge van siler at det kan veere sporsmal om hvordan de vii klare seg i tiden Iremover. I tillegg har tapene ogsa hatt negative virkninger for samlunnet. Alt i au matte bankene avskrive omlag 5 mrd. I". i 1987, sa mer enn hele veksten I Norges bruttonasjonalprodukt gikk tapt for dette are!. 4. HVORDAN RISIKOEKSPONERINGEN KAN HOlDES UNDER KONTROlL. Pa bakgrunn av det foregaende er det naturlig a ga inn pa hva man kan 9Jore for a sikre regnskapsf0ringen og motvirke tap og lignende alvorlige problemer. Selv om ansvaret primeert ligger pa bankenes slyrende 09 ledende organer, burde ogs3 revisorer med banktilknytning, speslelt Interne bankrevisorer som arbeider etter lias retningslinjer, v<bre opptatt av denne sp0rsmalsstillingen. I utgangspunklel vii del alltid veere bankenes egen policy, rislkobevissthel og evne til a drive profesjonell som vii V<Bre det avgj0rende. En forsvarlig profit vii bl.a. forutsette at bankene har: a. Kompetent saksbehand/ing og engasjementsoppfglgmg. b. Betryggende etab/erings- og regnskapsrutiner. 6 Ban krevisoren

9 C. Faste risikorammer og jevnlig portef"ljeoppf"lging. d. Forsvarlig avkastning i forhold til risikonivaet. f. Evne til a Mndtere krisesituasjoner. g. Tilfredsstillende revisjonsforhold. Hadde ikke noen av disse forutsetningene sviktet, ville sannsynhgvis flere av de tapsrammede bankene ha sluppet merkbart billigere unna i Rlktlg nok kan forsiktige smabanker med oversiktlige lorhold lortsatt klare seg med relativt enkle opplegg og rutiner, men sll'lrre og mer risikoutsatte banker bm absolutt ga noe grundigere til verks. Ikke minst pa bakgrunn av dette, kan del v<ere nyttig a se litt n<ermere pa hvert enkelt punkt eller krav, slik det er gjort i avsnittene som l"lger. 5. KOMPETENT SAKSBEHANDLING OG ENGASJEMENTSOPPFGLGING. S0knadsbehandlingen og engasjementsoppl01gingen er uten IVII de mest sentrale delene av hele engasjementsvirksomheten. Svikter det her, kan den aktuelle banken utsette seg lor store, un0dvendige tap og problemer. Selv om opplegget kan variere noe Ira bank til bank, b0r man all tid Ivarela enkelte viktige prinsipper: A. Klare og forsvarlige malsettinger. S0knadsbehandlingen b0r alltid bygge pa gjennomtenkte malsettinger og n0dvendig intern inlormasjon og koordinering. Det er av grunnleggende verdi a la klarlagt hvilke kunder og engasjementer som b0r prioriteres ut Ira bankens utviklingsplaner og krav til sikkerhet. I motsatt fall kan man sette seg ut for utilsiktet stor risikoeksponering og lorskjellige uheldige disposisjoner i lorhold til hvordan man 0nsker a profilere seg. B. Tilfredsstillende fagkunnskaper og arbeidsforhold. Fagkunnskapene og arbeidslorholdene ma v<bre pa h0yde med behovene.. n blor absolutt legge vekt pa utdannelse, allsidig erfaring, faglige oppdateringsmuligheter og et prolesjonelt millo. St0rre og mer kompliserte prosjekt- og foretaksengasjementer vii olte kreve relativt inngaende vur- Bankrevisoren 7

10 de ring av folk med saerskilt kompetanse og bransjekunnskap. Pa bakgrunn av dette kan det bl.a. vaere aktuelt med besak I storre og mer profesjonelle banker, samt konferanser med betydetige bednftsledere og andre nokl<elpersoner. Fordi forholdene kan vaere sa forskjellige fra sal< til sak, bm man I regelen g8 inn for a dele inn saksbehandlingen og tilpasse bevilgningsfullmaktene og oppfolgingsansvaret etter kundenes st",rrelse, naering, sektor, distnkt, engasjementstype, sikkerhet m.v. Dessuten bor man heller ikke vaere redd for a bruke ekstern ekspertise om n0dvendig. Som regel kan eventuelle fellvurderinger gi langt storre tap enn det som denne kompetansen koster. For 0Vrlg kan stress, tungrodde rutiner og flaskehalsproblemer ogs8 lett ga ul over motlvasjonen og kvaliteten pa arbeidet. I till egg kan del Insle III shortcuts og overtramp sam kan virke svaert uheldig pa et sa nsikoutsatt omrade sam engasjementssektoren. For a unnga stike forhold, bar man ga akllvt Inn for a fa gjore de ulike oppgavene sa effektive og rasjonelle sam mulig. C. Forsvarlig sjekking av aile viktige opplysninger. Mange tap har rett og slett oppstatt fordi man har vaert for godlroende. Selv om kundene ikke eruredelige, kan de ta feil og vaere mer opllff1lsllske enn de burde. Dessuten er del fortsatt VI sse svakheter hos Ilnglyslngsmyndlghetene. I regelen bor aile utslagsgivende opplysninger allm underbygges eller bekreftes 9Jennom selvsyn eller nodvendig dokumentasjon, Leks. I form av ligningsattester, takster, hjemmelsdokumenter, lorsikringsattesler, an bud, spesifiserte kalkyler, revisorgodkjente regnskaper m.v. Nye kunder b0r dessuten sjekkes opp mot tilgjengelige «svartellster" og tldllgere bankforbindelse eller et kredittopplysningsbyra. D. Dekkende og betryggende prosedyrer. I utgangspunktet b0r saksbehandlingen og engasjementsoppfolglngen aulid forega etter klare og faste ruliner. Bl.a. er det viktig a fa med seg aile n0dvendige vurderingspunkter, sa de forskjeuige vedtakene ikke vipper i feil retning. Dette kan Leks. sikres gjennom forsvarlig bruk av soknadsskjemaer, sjekklister, EDB-programmer m.v. Pa den maten blir del lettere a pase at man far med seg all sammen. 8 Ban krevisoren

11 E. Forsvarlig prosjektvurdering. Det er alltid viktig a se hvilke problemer som en eventuell bevilgning kan tore med seg. Storre prosjekter og tiltak vii som regel inneb<ere tare tor a mislykkes, enten allerede i startfasen, eller fordi resultatene av Innsatsen blir svakere enn opprinnelig antatt. For Ii unnga slike problemer, er det bl.a. viktig at: a er forsvarlig utredet og anslatt gjennom detaljerte og nokterne budsjetter og kalkyler. b. Priser og kostnader i forbindelse med prosjektet er forsvarllg utredet. C. Kunden har betryggende kapital og inntekter a gii pa dersom det skulle oppsta uforutsette fordyrelser eller vansker pa noe lengre sikt. d. Prosjektet kan stanses, strammes inn eller endres sa raskt at man kan unnga nevneverdige problemer. e. Kunden har lagt opp til forsvarlig okonomisk og fremdrtftsmesslg styrtng av prosjektet. f. Banken har tilstrekkelig oversikt over fremdriften og effekten av pros/ektet, sa engasjementet ikke utvides med mer enn det som virker forsvarltg. F. Personlig kontakt og vurdering av kundene. Personlig kontakt med kundene er alltid av stor betydning for vurdenngen av risikoforholdene. Gjennom observasjon og samtaler kan man som oltest danne seg en brukbar mening om den aktuelle kundens verdi for banken. Spesielt niir det gjelder n<eringslivet og den offentlige eller halvoffentlige sektor b0r man ga relativt grundig til verks. Slike kunder har ikke det sam me sosiale sikkerhetsnettet som privatkundene. Olte er det ogsa snakk om foretak eller institusjoner med ekende bistandsbehov og begrenset ansvar for de som styrer og leder virksomheten. Man ber v<ere sv<ert forsiktig dersom man ikke har skikkelig overslkt over p.ierforholdene og full till it til de ansvarliges intensjoner. Darlige elere og,auere kan trekke ut eller forringe betydelige aktiver. Dessuten kan slkker hetene Valre sa spesielle at de viser seg a v<ere av liten verdi I en krisesituasjon. Ban krevisoren 9

12 G. Spesialvurdering av steme foretak og institusjoner. Pa bakgrunn av det foregaende bar man ogsa alltid vurdere selve virksomheten til aile foretak og institusjoner sam som opererer med starre s0knader eiler engasjementsbel0p. I utgangspunktet bor sllke kunder aillid besokes og gjennomgas under soknadsbehandlingen. Dessuten bur man foreta jevnlige oppf01gingsbesok og innhente n0dvendige opplysmnger etter et fast, arlig m0nster. Pa den maten kan man holde seg skikkelig orientert om viktige faktorer som markedsforhold, 0konomi, driftspolicy, stynngs opplegg, personalsituasjon, teknisk slandard, plassforhold og utvlklmgs planer. Merkbare svakheter kan ofte Iyde pa gryende problemer og et okende bistandsbehov. H. Forsvarlige regnskaps- og budsjettanalyser. Skikkelige analyser av kundenes regnskaper og budsjetter bar normalt mnga som en viktig del av det nevnle vurderings- og oppf01gingsarbeidel Pa den maten kan man bli klar over eventueile problemer pa et relatlvt tldllg tldspunk!. Skal arbeidet veere av fuil verdi, ma man Imidlertld 9Jore en forsvarllg jobb. Bokfort eiler budsjettert resultat og balanse behover nodvend'gv,s Ikke si sa mye om den akiueile kundens reeile handlefrihet, evne til a betjene sme lorpliktelser og mulighet Iii a panlselle omsettellge 09 stabile verdier I aile uklare tilfeiler belr man ga bak lailene og vurdere ",ntekler, kostnader, verdier, forpliktelser, likvlditetsforhold og investeringsbehov pa bakgrunll av selvsyn og nodvendig tiileggsdokumentasjon. L Evne til a registrere eventuelle faresignaler. Ideelt sell bor oppfolgingsapparalet veere uttormet silk at det kan bllnke ut sannsynlige problemforhold, angi kundenes totale engasjementer og bldra til sikre nodvendige mottiltak i tide. For a klare dette, ma man rmldlertld veers I stand til a lange 0PP og reagere pa eventuelle laresignaler. Bl.a. sr det behov lor: a. Forsvarlig rapportering av aile vesentlige svakheter som avdekkes under den nevnte oppfolgingen av bankens sterre kunder. b. Forsvarlig purring og rapportering nilr det 9lelder kunder med vedvarende eller ekende overtrekk og restanser. c. Registrering, vurdering og rapportering av aile mu/ige former for endrmger, nyheter, opplysninger og lroverdlge rykter av lokal eller mer generell natur, som banken bar ta hensyn til. 10 Bankrevisoren

13 Det siste punktet krever bl.a. at man gar bevisst inn for a skape holdninger og opplegg som kan hente inn og ta vare pa all relevant informasjon. Pa den maten kan man fa satt sammen og til dels kontrollert de forskjellige signalene, sa banken far noe Mndfast a ga etter. I motsatt fall kan man i lett bli sittende uvitende om alvorlige forhald sam man absalutt burde ha reagert pi!. Mer betydelige faresignaler b0r alltid fme til at de bey0rte engasjementene blir satt under spesialappf0lging. Dette b0r omfatte en mermere kontroll av de faktiske forhaldene ag eventuelle n0dvendige tiltak for a fa avverget eller redusert sannsynlige tap. Farskjellige 10sninger og muligheter er for 0vrig omtalt mermere i avsnittene somf0lger. J. Forsvarlig risikogruppering av engasjementene En fast form for gruppering ag rating eller risikogradering av de forskjellige engasjementene kan by pa merkbare fordeler, spesielt i sterre og noe risikoutsatte banker. Bl.a. kan dette bidra til a: a. Gjgre saksbehandlingen ag engasjementsoppfglgmgen mer ens ariel og dekkende, fordi det faste mgnsteret gjgr det vanskeligere ii uteglemme eller feilprioritere de forskjel/ige vurderingsfaktorene. b. Lette oppfglgingsarbeidet, fordi man har klare indikas/oner pa hvilke engasjementer som virker mest risikoutsatte. c. Danne grunnlaget for en tilpassing' av rente- og provis/onssatsene etter risikonivaet pa hvert enkelt engasjement. d. Lette arbeidet med a finne ut hvordan eventuelle faresignaler s/ar ul. fordl ratingen straks kan si noe om de bey0rte engasjementenes solidltetsog sikkerhetsforhold. e. Danne grunnlaget for a finne ut hvor stor latent fisiko del er I hele engasjementsportefgljen, bl.a. fordi man kan bruke erfarmgstall pa de ulike risikogruppene. For a la full nytte av et slikt opplegg, b0r samtlige engasjementer tildeles en egen karakterkode. Den kan f.eks. ga fra til slik det er ontydet i oversikten pa neste side. Foruten ii angi sikkerhetsdekningen ag KUndenes evne til a betjene engasjementene, tar den agsa hensyn til at panteverdiene kan veere ustabile ag at de larskjelligekundene kan leve eller virke under h0yst larskjellige risikalarhald. Ban krevisaren 11

14 ':'AlltLL OVtR J:nI1'ElIltR for RATIfIC tlltr RISlIIOCM.l)tRtuC 1<'1 tncasjeuchter, IIM\'MTEII VUlWtRWC "V P"llTtstUtRIlI:T I:ItKHlNG --_.._-_..._..._... SVM, 0.'1.5. P"H'HSIUtIlNtT 1l~I1GLtlt ELLER OtHER HUll:IRt tllll 50\ "V [l)ciisjeheiite:'!'. IIA.t.VCOO, 0.'1.5. SO loin 11'1 tnc"sji:heini:1'. 't ILfRtDSST ILLEIIDt, VI:1l01STAIIILITI:1'..._... SVhll, PhlITSUKtl1.lII:l' t1ancleil tll!:r lam LETt rt. Ilt TtD!:LIC VI:R1HIlttlChNG lli!:11 tlln 50\1... _._..... IJM.VCOO, PMITI:7 II... U MITACtLIC T... Pt SI:G 1l0t I V IU>I. topp lior Sat)... 'r ILfIlEDSS'r ILLtllOt, VUIlOtRUlC AV IIUmltR 00 CAMUTISTCII CR:OUOlU. SOLIOITI:1' SV"K, O :'T 511:1'11. L1TE TIL for" /;-;)tlecct C'J{OtIOMIEH 00 III:TIIL!NsstvHEh'. IIKSEPl'M L, I:UIIO 1I 'l'i\l~r [1'1 DCL foil C1\{)~(Nil[~ 00 OtT"LHIG$ ['lilt" 11 cott.... C'r. l' ILrR DS ST I LLtllDE. STMULI':'I:T. fllehtid... SVhK, ](uliow ~MI LtTI KO:1111: orr 1 5'tD~1: V""ISIIER. IIKS r't... SEt.. Df:'%' C~ 1.11'1: 'rholic... T ItUUD[1I lowltl( o~r J sresi!:lt S"r01l~ VIlNSKt~ ";1t.FIIIZISStILt.WDI:, 0.'1.5. loa - IS0\ "V tuc},sjeii~iiter P... N'l'L"'t Vlt. /leppt 't1l1>0 StG V SEIfrLl!: I V[RllI (tiax. 11) - 21)\). ramueil 'tal 1I RELATlVT tin fcr C~OI!OOIl:" 00 Of:'rALlI!CSEV/I~1! 1\ CU L},G"t. r;uud~n VII. UtPrE I:CM!'It orr 1 "''''!lshii "V 1I0tll srcrrcls~. SVLIIT COO. SVl.lIT coo, SVJlII7 COO, SII.I:lIt COD, o.v.s. OVtR 150\ "V tilshsji:i,ellttt PIIt.71:Vl:ROIT"'P VIlIKt~ H.tRUEST UTI:MKtLIC (TIL!4tlUlt:T 0\1. ocr S~IIJ., UUYllt HYI: TIL for A OO t.egc eltoiio Ultll 00 DC'tIlLIUCSCVUCII. OtT Ell unrrt uslltmsru LIC 111' IWUDttI ~MI K011- Ill: or!> I UtJ>J\S"'~t V"'II SKEII AV /10 SLAG. Forsavidt er det valgfrilt om man vii knylte karakterene til kundene eller hver enkelt engasjementspost. Hele det akluelle kundeforholdel bor imidlertid alltid oppdateres i forbindelse med en hver s0knad. endringsforesporsel eller annen forandring av betydning. Uanselt tilknytningsforhold. kan det Va3re lurt a forenkle de ulike karakterkodene. sa den overordnede oversikten kan bli sa god som mulig. Som regel er det bare i svake og mer spesielle lilfeller at man trenger 11 ga i detaljer. I del gilte eksempelet kan man f.eks. bruke tallene 1-4 som hovedkarakterer. alt elter hvor god man anser kunden og sikkerheten under elt for a va3re. Matrisen pa neste side viser i prinsippet hvordan delte kan gj0res i praksis: 12 Ban krevisoren

15 SUM KARAKTERKODE FOR KUNDEN SUM KARAKTER I<ODE FOR SIKKER HETEN Hovedkarakterene er bare salt inn i matrisen som eksempel. Det er ikke sikkert at de vii passe i de reelle situasjonene som ekslsterer I de forskjellige bankene. For 0vrig b0r den vanlige oppdateringen av karakterene utf0res som en fast del av det ordimere oppf01gingsarbeidet. I banker av noen st0rrelse er det sannsynligvis n0dvendig a bruke EDB for Ii fa tilfredsstillende oversikt og effektivitet over delte arbeidet. K. Forsvarlig gradering av engasjementsoppf0lgingen. Del er klart at store og risikoutsalte engasjementer har behov for langt sterkere oppf01ging enn smlibel0p med god sikkerhetsdekning. Ogsa for a -~qre tid og penger, b0r man legge opp til en gradert engasjementsoppf"'iging pa bakgrunn av de forskjellige forholdenes st0rrelse og antalte risiko. Selv om oppleggene selvf01gelig kan valre varierende fra bank til bank, b0r de trolig bygge pa f01gende kriterier: Bankrevisoren 13

16 a. Engasjementer sam er sa store at de hver for seg kan v"ke (ruende for banken, bar absalutl ffllges skikkelig app minst 1 gang I aret. b. Mellamstare engasjementer bor agsa fo/ges app relativt mngaende, men her kan man lettere ta sjansen pa a tilpasse arbelde( elter engasjementenes rislkafarhald eller rating, f.eks. slik at: Aile relativt svake farhald skikkelig app minst 1 gang I aret. Mer tilfredsstillende farhald skikkelig app hvert 2. ar, mens appfolgingen i de ovrige!irene begrenses tii a se elter eventuelle tydelige svakheter. Svcert gade engasjementer folges sklkkelig app hvert 3. ar, mens begrenses III a se etter eventuelje tydelige svakheter. C. De mmste engasjementene, sam hver lor seg betyr ganske lite lor banken, ffjlges bare app pa generell basis, bl. a. Qlennam lopende kantroll av avertrekks- ag restanselister, vurdermg av generelle faresignaler m,v. Det er opp til hver enkelt bank a fastsette hvilke belopsstorrelser og risikoforhold eller karakterkoder som skal definere de ulike storrelsesgruppene og oppf0lgingsmetodene. For 0vrig b0r aile mer betydelige svakhetstegn fore til at de aktuelle engasjementene settes under speslalopp- 1I,lging, uansett hvilken form for oppfqllging de hadde tidligere. L Sikring mot overtredelser og uregelmessigheter. Det interne opplegget bor vaare slik at ingen kan skjule eventuelle mlstak eller uregelmessigheter gjennom stadig nye tilleggsbevilgninger eller avskrivninger til dekning av overlrekk, restanser og andre problemer. Bl.a. b0r det fastsettes en maksimal bevilgningsramme for den enkeite pro kunde og legges inn overordnede kontroller med tanke pa a hlndre lullmaktsoverskridelser og urettmessige avskrivninger. 14 Bankrevisoren

17 M. Kontroll med etterlevingen av gjeldende lovregler m.v. I utgangspunklet er del en rekke forskjellige lovmessige forhold som man bor la hensyn IiI. For a kunne etterleve de ulike reglene, bor man bl.a. ga inn for skikkelig opplaaring, hensiklsmessig rapporlering og saarskille konlroll opplegg. F0rsl og fremsl b0r man kjenne Iii de forskjellige rettsreglene om avtaler, gjeldsbrev, panlsetting, selskapsforhold, Ivangsfullbyrdelse, gjeldsforhand linger og konkurs. I molsatt fall kan bank en sette seg ul for sl0rre fisiko enn man egentiig er klar over. I versle fall kan del oppsla belydehge lap, ford; forskjellige saker er vurdert og handlert pa en feilaklig male. Parallell med del ovennevnle b0r man ogsa la hensyn Iii Kreditliisynels forskrifter for vurdering og regnskapsf0ring av misligholdle engasjemenler. Dessulen har myndighelene ad gang Iii ii regulere bankenes ullan mennom diverse beslemmelser i Kredittloven. Svikler del her, kan banken bh ulsatt for krilikk og forskjellige molreaksjoner fra myndighelenes side. Pii siden av del foregaende inneholder banklovene beslemmelser om mak simal garanliportef0lje, maksimale utian Iii Iii en enkell kunde 09 begren sninger overfor de ansatte, lillilsmennene og ansvarlig revisor m. v. Her kan banken ogsa risikere krilikk og mottillak, dersom forholdene ikke er i orden. 6. BETRVGGENDE ETABLERINGS- OG REGNSKAPSRUTINER. Dette fellel om fatter all arbeidel som rna Iii for a sette den akluelle bankens engasjemenlsmessige beslulninger ul i livet. Ogsa her kan oppleggel vaare varierende fra bank Iii bank, all etter sl0rrelse, markedspolicy, EDB niva, organisasjonsforhold og dalasentrallilknytning. Prinsippene bor imldlerlid vaare de sam me: A. Forsvarlig arbeidsdeling mellom de forskjellige hovedfunksjonene. Manglende arbeidsdeling vii i regelen 0ke den poensielle faren for overtredelser og feil som slipper gjennom systemet. I prinsippel er del minsl 3 forskjellige hovedfunksjoner som all tid b0r holdes adskill fra sak Iii sake " Saksbehandling, etab/ering og oppfe/ging. Disse funksjonene omfatter all kundemessig vurdeflng og all arbeldet som utt0res med journaler, dokumenler m.v. frem til de uhke sakene kan regnskapsf0res og settes ul i Ii vet. Bankrevisoren 15

18 ij. Regnskapsfering, eftektuering og rapportering. Denne funksjonen dekker selve effektueringen og den regnskapsmessige dokumentasjonen av de forskjellige sakene, samt aile registrennger av bevegelser og vilkarsendringer sam vedr0rer de ulike engasjementene. I tiiiegg kommer dessuten all regnskapsmessig rapporering. C. «ontroll og avstemming. Denne funksjonen spenner over det hele og har som hovedfarmal a pase at det alltid er fullt samsvar mellom vedtak, regnskap og aktuelle engasjements- og sikkerhetsdokumenter m. v. Skissen pa neste side viser i hovedtrekk hvordan opplegget i prinsippet bor VEere. Som tegningen antyder, gar kontrollen start sett i motsatt vei av saksgangen: Forst kontrolleres dokumenter og registreringsgrunnlag opp mot de forme lie vedtakene, sa eventuelle feil eller overtramp kan avverges. I neste omgang sjekkes registreringen opp mot innbetallngsoppgaver, dokumenter og vedtak, sa manglende innbetalingsreglstreringer og eventuelle feilaktige eller urettmessige effektuenngsforsok kan avverges. SKISS& OVEn ruiiksjoil&r, KOttrnOLLtR OG "nbtidso LIUG I rorbilld&ls& HI:O l'roftsjotltll tlx>asjt!ltr.1'svtrksoii!!i:'l', SAKSlltU/l.NDLllIG r;olrtnocl AV KUItCI: ~OUTROLL AV trrtfsuelutlc SPtSIAL~ DOKlJlltflTtR tlor VCOl'At: 00 OPPFot.!:allG HOT VtOTAI( DOKUlltlll'tR VtD1't.KsrORIllG RtGI1SI()l.PSrORIIiG '" f'---tl--- t1'ailltrh1g tfr KTU&RltlG INKASSO SPERRttNGASJ M~h"1' / (;111:1' DPPFOLGUIG KOUTROt.L "'1 KOtl"l'nOLL AV Il~G!lSKAP liot IItGIISKAP HOT IUUDtTALINGtR INUB&TALIUGtR B. Forsvarlig vedtaksfering av aue engasjementsmessige beslutninger. Pii denne maten kan samtlige bevilgninger, etableringsgodkjennelser, avslag, vilkarsendringer, sikkerhetslempninger, avskrivninger, inkassotiltak og generalle rente, provisjons' og gebyrjusteringer dokumenteras og kontroller- 16 Ban krevisoren

19 es m.h.t. lovmessighet og malsettingsverdi. Dessuten kan man tore kantroll med at beslutningstakerne holder Seg innenfor gjeldende tullmakter og myndighetsrammer. C. Kompetent behandling av sikkerhetsetableringer og engasjementsdokumenter. Her er det bl.a. am a gjore a pase at aile dakumenter er karrekt uttyllt, underskrevet av rette personer og eventuelt tinglyst med riktig pnaritet i farutsatte panteverdier. Dessuten ma man pase at aile garantlerklalnnger, bel<reftelser 0.1. har tatt riktig ordlyd og at det tareligger behorig tullmakt tra kunden, dersom det skal toretas utbetalinger direkte til tredjemann. I motsatt fall vii ikke banken ha nodvendig rettsvern eller sikkerhet tor det aktuelle engasjementet. Sam det avennevnte antyder, b0r det legges stor vekt pa forhold som utdannelse, erlaring, taglig oppdatering ag gode rutiner ag arbeldsforhold niir det gjelder de sam arbeider med disse sakene. Dessuten b0r arbeldet valre underlagt en forsvarlig averordnet kantrall, sa det ikke tiiiates etablenng av engasjementer f0r man har fatt ordnet med aile grunnleggende tormalia og er sikker pa a fa innhentet den forutsatte sikkerheten. D. Forsvarlige kontroller og sperrer sam hindrer feilaktig kontobruk og feilaktig eller urettmessig registrering av bevilgninger, avskrivninger og system- eller kontomessige belops- og vilkfusend ringer. Disse sikringstiitakene kan bidra til a redusere faren tor tap og svlk t I inntektene. Dersom kantrallen mangler, kan rente- og provisjonssatsene ufarvarende settes for lavt ag store belop bli feilreglstrert, overtort og eventueit avskrevet sa raskt at banken ikke tar reagert for tapet er et takturn. E. Ryddig, sikker og lovmessig oppbevaring av regnskapsmateriale og dokumenter med rettslig effekt eller verdipapirstatus. Er ikke dette i orden, kan banken bti utsat! tor kntikk. Dessuten kan det oppsta tap eller erstatningsansvar, dersom deponerte verdlpapjrer skulle kamrne bort eller banken ikke kan dokumentere sin rett i forbindelse med _. ",ntuelle rettstvister. For a unnga stike forhold, bar man bl.a. ga Inn for a oppbevare aile dokumenter og bilag pa forsvarlig 09 sikker mate. Foruten a ligge i sikkerhet for odeleggelse og tlerning, bar de ogsa ligge I silk orden at de lett kan finnes igjen om nodvendig. Bankrevisoren 17

20 F. Betryggende siltring og kontroll av EDB-siden. Som tidligere nevnt, ligger stlorstedelen av bankenes aktlver IIlnenlor engasjementssektoren. Ni'! som nesten alt dette fmes og styres ved hlelp av EDB, er det naturligvis av stor viktighet at det ikke skjer noe alvorlig galt pa dette omradet. Bankene blor absolutt stille ganske strenge krav, bade til Sin egen EDB-behandling og den datasentralen de er tilknyttet. Stanser eller forfeiler EDB-behandlingen pa noen mate, kan man lett komme ut for sterk kritikk, sviktende tiltro og redusert likviditetstilgang pa grunn av svlktende terminvarsling og manglende oversikt over utestaende belop og gjeldende vilkar. Selv om det kan vaere vanskelig, b0f man absolutt ga aktivt inn for a sikre virksomheten mot reelle farer som feilprogrammering, EDB misbruk, hacking, systembomber, strlom- og linjebrudd og fysiske skader eller odeleggelser. Stikkord i forbindelse delte er bl.a. adgangsbegrensninger, autorisasjonskoder, passord, alternative kraftkilder, bygningsmessige sikringstiltak, sikkerhetskopiering av nodvendige data, koordinering av data sentralenes EDB-resurser, ekstra EDB-kapasitet og back-up muligheter. G. I<ontroll med etterlevingen av gjeldende lovregler m.v. Alt i alt er det en rekke bestemmelser som vedmrer bankenes etablering og regnskapsfming av de ulike engasjementsforholdene. For a etterleve de forskjellige reglene, blor man bl.a. go3 inn for skikkelig opplaering, hensiktsmessig rapportering og saerskilte kontrollopplegg. Pa etableringssiden er det trolig de forskjellige tinglysingsreglene som betyr mest i det daglige. Pi'! regnskapssiden er det likeledes Kredittilsynets forskrifter om vurdering og regnskapsf0fing av misligholdte engasjementer som peker seg ut. De 0vrige bestemmelsene gar i noe sterre grad ut pa mer generelle forhold, selv om man selvfolgelig ikke ma glemme Regnskapsloven og banklovgivningen nl'!r det gjelder forhold som verdioppbevaring, regnskapsf0ring og dokumentasjon. 7. FASTE RISII<ORAMMER OG JEVNLlG PORTEF0LJEOPPF0LGING. En av de st0rste farene ved engasjementsvirksomheten ligger I hvordan bevilgningene og den 0vrige utviklingen pavirker nsikoeksponeringen. Har man ikke tilstrekkelig styring og kontroll, kan det samlede tapspotenslalet oke uforvarende ut over det forsvarlige. Hver enkelt sak behover nodvendlgvls 18 Bankrevisoren

21 ikke a se sa farlig ut, men tilsammen kan de IIkevel representere en alvorlig langsiktig trussel, dersom for mye gar galt pa en gang. For a motvirke en shk utvikling, er det bl.a. n0dvendig aha: A. Konkrete ytlerrammer for akseptable tap. Ved a utarbeide slike budsjettmessige ytterrammer, fiir man konkrelisert hvilke tap som kan aksepteres for den enkelte avdeling og banken totalt innenfor gjeldende driftspolicy og sannsynlige driftsutvikling. For "V rig b0r rammene oppdateres i takt med bankens resultatutvikling og bokf",ing av tap gjennom are!. Pa den maten kan man f.eks. fa tertialsvise oversikter over hvilke totalbel0p som man har a ga pa i kommende 12-maneders periode. B. Et apparal som fanger opp generelle faresignaler. Dette arbeidet er allerede omtalt i avsnittet vedrorende saksbehandhngen og engasjementsoppf0lgingen. Det som b0r understrekes her, er imidlertld evnen til a kunne se virkningen av forskjellige forhold i en mer dlstriktsmessig, bransjemessig og total portef0ljesammenheng. Utenforhggende lokale og generelle forandringer kan ofte ha vel sa sterk Inflytelse og ringvirkning pa tapsforholdene som kundenes egne feil og disposisjoner. Saarlig i st0rre banker b0r det trolig satses spesielt pa informasjonsbehandling og visse statistiske beregninger for a ivareta denne oppgaven godt nok. C. Et system som gjor det mulig a ansla hvordan risikoeksponeringen Jigger an i forhold til eventuelle vedtatte ytterrammer for akseptable tap. Dette systemet b0r bygge pa oppgaver fra engasjementsoppfolgll1gen u9 den ratingen eller risikomessige grupperingen av engasjementene som allerede er nevnt under avsnittet om saksbehandling og engasjementsoppfolging. Dette vii gi et relativt ensartet grunnlag a arbelde med. Systemet kan selvf01gelig variere fra bank til bank, bl. a. ut fra hvordan man kan fii utnyttet tilgjengelige EDB-resurser. Prinsippet blor imldlertid alltld 'e a fa frem et anslag pa hvilke engasjementstap som man I verste fall kan risikere i komrnende 12-maneders peri ode. Pii den rnaten kan banken fii en indikasjon pa hvor godt den IIgger an i forhold til eventuelle vedtatte risikorammer, f.eks. ved hjelp faste tertialrapporter i lopet av iiret. Bankrevisoren 19

22 E " ~~ ~; ~ ~ og ~ 8~ ~ ~ ~ =:;:: a 0 ~ ~~ s ~ ~ ~g g E. 0 " ".,!i ~ g. E~ ~ "~ " ~ 0.. ~~ " ~ ~ "., ~.~ ~ ~ ~ 0 fj" " ~ 4, " ~ 0 " I ~ " ~ il " ~ ~ ~ I ~ ~ ~! ~ ~ 0 ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ s ~ ". ~ ; ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~!, i ~ ~ ~ ~ ~., ~ ~ ~ ~ 6 " " 5 ~ ~ 17!. ~ ~ ~ " g " ~ ~ ~ ~ g g ~ ~ ~ ~ ~ ~ e e ~ ~ ~ f:i ~ ~ ~ ~ ~ " ~ ~ E 0 0 g. " ~ ~? ~ i I i ~ g g ~ ~ 6 6 ". 6 ~ ~ ~ ~ ~ ~ g 0 0 ~ ~ 11 ~ 11, ~ " " " " " " " ~ ~ 5 ~ " " 5 ~, ~ ~ ~' " " 5 " g ~ g ii ~. ~, ~ ~! ~ ~ 8 I.~ ~ ~ ~ 0 ~ ~ ~ I :J ~ ~ ~ ~ " " " S ~ ~ I ~.. ~ - " " - it; " " o. " ~ J;~ ~ " I' ~ I- i ~,- i~ ~.,. : g. g i~. ~ ~ ~ i~ S I ".,0 :~:" :~~ '.0 f::; e leo 0,,, - 0 i~ ",.. -- " :a " ~ 0. " o. ~~ ", '" -, " l,0 " '",0 g " " ~ " " : " e ' " 0.. " ~g ~= CO ;i:;; " 0 -,, l 0 e 0,. ", " ~ 0 ~, " - ~ ~ ", :~. ~. t:~ LJ 0 " b.. :.. : :::::;:::.::::::: '1 ".0 t;~~ ~"O r;~~ '0" o g ""0 "'0 "". '"... =."" n.. ~~~ e~: i~ ~ 0!2. g ; gg..... ii: : ~ 2 " 0 '0 '00.?;:Jg ~~B;....,... ",. ~~ i~, >C'" "=... ~;;: o~ ~J;l8 ~~'" =.. '" =. '" g t;"'~ go;''' "'> :f~ '" ~ ". ~O,, ~ 6 f ~ g. ~ j :g~ -- ""- ~ --- ""- :~~ g -. r:g;:: " ",'"" ~ = f 'H'L :"!" ". 00. ~ """ ". :!:~g "- n2~ "" "-" ~ :~~ 0,. "... ::;::;;~ ;; ~ ~ R... =., 0 ". :<!~ ~::;~.. '0. ~~~ ~ :?' i~~ ~.... <>00;;00;;<>0 0<:>0<>"," ', I"" I" I "" I ~.....

23 I hovedtrekk kan de potensielle tapsbel0pene Iremkomme slik det er antydet i eksempelet pa loregaende side og i det som I13lger: F0rst og Iremst kommer samtlige saker som er under spesialopplolging. Her er de sannsynlige tapene salt opp elter en individuel! vurdering. I tillegg beregnes det ogsa visse tapsanslag pa de sma og mellomstore engasjementene som ikke har sa telt oppl01ging at man vet noe sikkert om hvor det eventuel! kan ligge latente problemer. Disse tapsanslagene ma nodvendigvis bare beregnes ut Ira erfannger, tanker om Iremtiden og eventuelle unders0kelser av tiifeldig valgte engasjementer elter en passende statistisk metode. Med navrerende teknikk vii som regel noe annet bli lor kostbart og tidkrevende. 'f~iitl... LS(WCf!.SIKT PII. "WeLIH" OC IIAHKtN TOi'I\L'1' t~c!\sjthttn'stttssic k1sikotkspou~riilg PII. XX.XX.XX. lilnga NllC l~-halltotrs JUSII:.oP.AlltiC 1 rolltgaei!lic 'l' R1'IIIr. _ nohortc T'\P PI. ttmasjeil IIT R I FOru:~AC!ltlt T RTI... t. + vctrra'l"'l' If'{ AVSCT1UIIG ll1' FItA fortcathdc 7'tRTIALS IIIlUTl'ORtSUL'l'A.T.. ItlN'::lA&Iil)C 11-I1AtU:otIlS IIlSUOI1Nmc ror IIAV'RWO& TtR1'lAL.. SI'.IUlSYUI.IG 'rap$iusuco I ~ojtttrm.jtll Irm.Gt tall!;!ilt~<:;ium;tr.. SPit-Lcnon CLLER II<IDVCIIOIGI: WIlSl'Il1lHIlIIICSBtIlO'l to onrs~r.).. IIOVCDX01ITOR...,.. " '" '"., VU.KO!I'l'OIl 'ftn'at.'r "" '",,' '" '" '"... u,,...,.. "" '"" '" " ' Som eksempelet viser, vii det anslalte tapspotensialet normal! vrere sl<jrst i de engasjementsgruppene som har den svakeste ratingen eller de darligste risikokarakterene. Delte gar ogsa igjen i spesilikasjonen over engasjementer under spesialoppl0lging. For 0vrig viser den siste oppstillingen hvordan den antalte risikoeksponering lordeler seg internt i den aktuelle banken. Detle kan bl.a. vrereav interesse i styrings0yemed. D. Evne til a sette inn mottillal< dersom tapspotensiajet skulle overskride akseptabelt niva Her er det f"rst og Iremst sp0rsmal om sklkkelig opplolging av risikolorholdene og evne til a gjennomklre n0dvendige mnstramminger, dersom det akseptable risikonivaet i engasjementsportel01jen ser ut til a bli overokredet. For a vrere sikker pi! klare delte i tide, ber styret og ledelsen i de.v. skjellige bankene s0rge lor a la tilstrekkelig rapportering og seri0s behandling av forholdene med jevne mellomrom, I.eks. hvert tertia!. Alt i alt kan det vrere snakk om: Bankrevisoren 21

24 a. Innflilring av Iilkte krav til kundenes gkonomi, sollditet, betalmgsevne og sikkerhet i forbindelse med slilknadsbehandlingen og bevilgnmgen av de forskjellige sakene. b. Utvidet engasjementsoppfglging ved ii innfgre mer inngiiende kontroller ag lavere grensebelep far hvilke saker som delte skal omfalte. c. Heving av rente- og provisjonssatsene pa mer f1slkoutsalte engasjementer, eventuelt kombinert med liibud om bedre viikar dersam sikkerhetsdekningen kan styrkes. d. Rutineendringer, fullmaktsinnskrenkninger og tilnrermet bevilgningsstopp. e. Spesialinnsats for om mu/ig a fa averfert mer risikoutsalte engasjbmenter til andre sam taler delte bedre. Noen av disse forholdene blir for Iilvrig nrermere omtalt i avsmttet om hfmdtering av krisesituasjoner. 8. FORSVARLIG AVKASTNING I FORHOLD TIL RISIKONIVAET. En hver bank blilr ta hensyn til risikaforholdene nar den planlegger Sill egen Iilkonomi og driftsutvikling. Aksepterer man vi sse tap eller et visst tapsniva, ma dette kompenseres gjennam tilsvarende hlilye inntekter ag bruttaresultater. I motsatt fall vii tapene svekke bankens overskuddsevne og motstandskraft ved a toore pa soliditeten og fondskapitalen som absolutt glr den hlilyeste nettoavkastningen. Den beste maten a sikre seg pa er sannsynligvis gjennom en bevisst gradering av de forskjellige engasjementenes rente- og provisjonssatser etter antatt risiko. Pa den maten reflekteres risikoforholdene i engasjementenes avkastning, sa man unngar noen pavirlming av banken for I1lvrig. Samtidig slipper de mest solide kundene a voore med pa a dekke tapene. Noen bedre Igsning vii neppe vrere mulig i den navoorende konkurransesituasjonen. Justeringene og tilpassingene av de ulike rente- og provisjonssatsene bar fortrinnsvis bygge pa forsvarlige og ajourholdte grupperinger og rislkograderinger av de forskjellige engasjementene. I motsatt fall kan satsene bli for hoye eller lave og virke uheldig inn pa okonomien eller konkurranseevnen. Ettersom pnnslppene for Ii gruppere og risikogradere engasjementene allerede er omtalt i foregaende avsnitt, skulle eksempelet pa neste side vrere nok Iii Ii vise hvordan man kan ansla justeringssalsene i praksis. Vanllgvls 22 Ban k revisoren

25 b0r tilleggssatsene gjelde for aile nye engasjementer. Dessuten b0r de ogsa benyttes overfor aile 10pende forhold som avdekkes med vesentlige end ringer i risikonivaet. EKSCIIPCL PA l1voroal1 RlSIKOm;SSlGE ne:t11'e- OG PRDVISJOtlS 'l'illegg KAtl DCREGHES U1' FnA IHlTATT LATENT TI\PSpon:tlSII'lLEl OAtUU:t,S REtn'E- OG PROVISJDtlSTlLDUD TIL DE m;st SOLIOE KUUDE!H: D[tuKES SO/l CltUtltlLAG Fon paplusslug!:ti!::. ~~ M_GMP P P_D G_g D UP p a_~p Rilliko- nudgjctterte Antilttc Rente- 09 gtuppe gjellnomsnitta- tapabeltlp provisjollll- 09 antatt engasjernents- t111e<j9 t Iu1ko bel!:!p 1 \ p.i!.... ".. -" ".. "......, "',.., lilly ,0\ 2 Hiddels , )\ 3. Lov ,1\ 4. Minimal ) D,Ol... '"......,._ Sum/soltt lad ,2\ " " Som eksempelet antyder, vii et 0kende tapspotensiale normalt sla sterkest ut i rente- og provisjonssatsene for hoyrisikogruppen. Dette burde virke bremsende pa ettersp0rselen fra slike kunder, sa bankens samlede nsikoeksponering ikke sa lett 0ker ut over det forsvarlige. 9. EVNE TIL A HANDTERE KRISESITUASJONER. Enkelte banker har dessverre opplevd st0rre tap og problemer enn nodvendig, fordi man ikke har hand let tilstrekkelig overlagt og ehektlvt nar faresignalene har meldt seg. For a unnga slike sltuasjoner, bar man bl.a.: A. Gjennomdr0fte mulige problemsituasjoner som engasjementsvirksomheten kan komme til asia overfor. Jevnlige dmftinger av denne typen kan gjore det lettere for banken a ha en fast og tidsmessig policy eller holdning til hvordan eventuelle problemengasjementer og andre vansker b0r handteres. Forst og frernst vii man sannsynligvis bli mer oppmerksom og forberedt pa de potensielle problemene. C)essulen skulle det ogsa trolig vffire mulig a eliminere eller redusere sann ~ynligheten for enkelte vansker gjennom forskjellige omlegglnger og Slkringstiltak pa forhilnd. Ban krevisoren 23

26 B. Sorge for a ha et apparat sam kan bidra til a sikre bankens interesser. Aile banker b0r ha et apparat som kan ivareta bankens interesser dersom del skulle oppsta fare for tap eller lignende problemer pa engasjemenlsslden. Enkelte saker kan ogsa virke lruende p.g.a. storrelsen, selv om det ikke synes a vrere noen risiko for alvorlige problemer pa helt kort slkt. Begynner slike forhold a gj0re seg gjeldende, kan det bl.a. vrere sporsmal om il: a Gii inn og bistii kunden med bedre finanslering, utvikling av slerkere okonomistyring, innhenling av ny egenkapilal og plan legging og gjennomforing av nodvendige omlegginger eller moderl1lsermgslillak. Dersom kunden er en virkelig skakkjort bedrift eller instiluslon, kan del ogsa veere nodvendig med ganske omfattende endringer I styrel og ledelsen, saml en viss nedskrivning av engasjemenlet pii bakgrunn av en avtalt gjeldssanering eller akkord. b. Forsoke ii redusere eller kvitte seg med engaslemenlel QJennom mulige vilki'lrsinnslramminger, innhenting av evenluelle konverlermgslosnmger, innledning av a mela forhold eller krav om engaslemenlsreduksloner, f.eks. QJennom salg av forskjellige verdier eller ulskillelse av kundens mindre lonnsomme virksomheter. c. Ga til inndrivelse av engasjementel, om nfjdvendig gjennom krav mol eventuelle garantisler og aksjon for ii fa avhendel eventuell pante sikkerhet. Dette er som regel eneste losning dersom kunden er Iwn/rurs. De ulike punktene stiller i realiteten ganske store krav til det nevnte apparatet. Man ma bade vrere i stand til a vurdere hva som er best I hvert en kelt tiuelle og sta for selve jobben nar de forskjellige beslutningene Imst er fattet. Olte kan det vrere behov lor ganske omfattende 0konomiske, bransjemessige, menneskelige og juridiske kunnskaper og erfaringer. Ikke minst kan salget av vanskelige pantobjekter avhenge sterkt av bankens kontaktflate og evne til a finne gunstige 10sninger. Det sier seg selv at apparatet bor bygges opp i takt med bankens engasjementsutvikling. Som oltest vii det vrere for sent a begynne a tenke pa a skaffe seg nodvendig ekspertise, kontakter 09 lorsvarlig juridisk blsland nar van skene forst har dukket opp. Man bor heller forsoke a sikre seg gjennom organisasjonsmessig styrking og eventuelle avtaler pa lorhand. I motsatt fall risikerer man a bli sittende med en masse problemer 09 et tap sorn III dels kunne ha veert unngatt. 24 Bankrevisoren

27 C. Sikre nodvendig intern informasjonsflyt og forsvarlig kontroll over den utgaende informasjonen. I enkelte problemsammenhenger kan det valre nodvendig a ta ganske raske og vidtrekkende avgj0relser. Dessuten kan den aktuelle bank en selv komme forholdsvis sterkt i fokus. Pa bakgrunn av dette er det kiart at de forskjelhge beslutningsorganene og n0kkelpersonene bm fa sa rask og god informasjon som mulig. Parallelt med det ovennevnte bor man ogsa sikre seg sa godt som mulig mot at det oppstar uheldige rykter og eventuel! misvisende eller motstridende informasjoner til publikum og massemedia. Det siste kan i verste fall fere til bade erstatningsansvar og negative reaksjoner fra kundene. Begge de nevnte forholdene krever at man jevnlig ser pa hvllke eventuelle utfordringer og problemer som kan oppsta. For a sikre seg, bor Informa sjonsopplegget alltid vaere tilstrekkelig effektivt. Dessllten b0r aile innenfor organisasjonen ha en klar og korrekt oppfatning av hvem som kan svare pa hva overfor omverdenen og hvilken taushetsplikt den enkelte er palagt. D. Pase at banken alltid opptrer lovmessig og er i stand til a dokumentere aile forhold som av praktiske eller juridiske grunner er nodvendige. Kritikk og negativ omtale i massemedia er kanskle noe av det verste en bank kan fa, spesielt dersom banken allerede er midt oppe i en krisesituasjon nar det gjelder noen av engasjementene. Ikke minst av den grunn bor man ta skikkelig hensyn aile regler og bestemmelser som 9Ielder. Under kritlske og vanskelige forhold er det gjerne ekstra lett a rote seg inn i unodvendlge problemer. Olte ansees bankene OgS8 sam den profesjanelle part i tvistesporsmal, sa kravene til korrekt apptreden og dakumentasjon blir ekstra strenge. For a etterleve aile regler og behov, bm man sam tidligere nevnt ga Inn for a holde en skikkelig standard pii det administrative opplegget og de juridiske kompetanseforholdene. Dessuten bor man ogsa legge vekt pa a skape ansvarsbevisste interne holdninger, sa det ikke sa lett kan skle fell og oppsta uheldige situasjoner. Bankrevisaren 25

28 10. TILFREDSSTILLENDE REVISJONSFORHOLD. Skissen nedenlor lors0ker a antyde hvilket om tang som den Interne revisjonen Irolig b0r ha i lorbindelse med engasjementsvirksomheten i st0rre banker. De som ikke har slik revisjon, bor antagehg satse pa a fa til en lignende ordning med ansvarlig revisor. Pa den maten kan virksomheten bli langt bedre dekket enn gjennom vanlig pliktrevisjon eller lovbestemt revlsjon som florst og Iremst konsentrerer seg om det rent regnskapsmessige. SKISSE OVER IIEttSIKTSHESSIG UTSTREKHItlG l\v DEn IUTERNE REVI SJmlEN I FOnOINOE{,SE HED pnofesjouell EUGJ\SJEHENTSVIRKSOfIllETI BANKEUS STYRE 00 LEDELSE T ~ INfO OM Kr.rITl\f,-, tnb MhI., PI,hIlER, RISIKO- DG Lmm- RE:1'tlItlGSLIUJER, SOMlIETSUTV IKL ItlG fult.hi'ikter - 1 ~ +t '1 I 'If '" + ~KONHI/REGNSKJ\P EtlGASJEHENTSOE'- SPE:SIELL DC RBGISTRf>Il.ING HANDLING DC opp- OFPf0LGING FOLGIlIG OG WRAssa KONTROLL KONTRDLL) REGHSKAP EtlGASJE- PRDDLEH- DC OAT1\.- HetltSPORTE- EllGASJE- DASEn./RE- FOLJE MEHTER GISTE:RE TRAttSAKSJONS- I V DTAKS- DC DEillItlOI.IUGS- J OOKUHENTASJON OPPfOLGINGS- OOKUHEtlTll.SJOtt DOKUHENTI\SJOtl ~ - 't 't f ~ 1Il::J --j INTERIl I REVISJON ''':J 26 Ban krevisoren

29 Fordi engasjementssektoren er sa omfattende og kornplisert, bar del absolutt stilles relativt strenge krav til revisjonen og de ansvarliges vektleggmg av revisors arbeid pii dette omriidet. For det f0rste er det vesentlig for aile parter at det ikke oppstar unodvendige tap sam f01ge av at virksomheten Ikke fungerer tilstrekkelig profesjonelt og betryggende til en hver tid. Dessulen er det klart at eventuelle feil eller unndragelser kan QJ0re den aktuelle bankens regnskap ganske misvisende. Pii bakgrunn av delte bm revisjonen bl.a. ha: A. Tilfredsstillende revisjonsmessig og generell fagkompetanse. Skal revisjonen v;ere i stand til a skape reell trygghet, kreves det forst og fremst n0dvendig kapasitet og fagkompetanse. Bl.a. er det behov for betydelig innsikt og erfaring i hvordan engasjementsvirksomheten generelt b0r drives i praksis. Dessuten bor revisor ha sa gode kunnskaper om aile aktuelle bransjemessige og lokale forhold at han selv kan se om systemene er holdbare niir det gjelder sikkerhetsvurdering, regnskapsanalysering, risikogradering ffi. v. For ii holde seg oppdatert, kan det v;ere like akluelt for revisor som for engasjementslolkene ii bes0ke spesielt profesjonelle banker, konferere med n0kkelpersoner og delta pa kurs og konleranser som vedmrer omriidet. Spesielt interne revisorer kan ha stort behov for a la tilstrekkelige referanserammer dersom de skal virke elter lias retningslinjer. B. Gjennomtenkte, oppdaterte og planmessige revisjonsopplegg. For ovrig er det ogsa absolutt behov lor et planmessig revisjonsopplegg som tar tilstrekkelig hensyn til de svakeste og vesentligste forholdene. Formalet med arbeidet b0r seltes i fokus. Dessuten ber man absolult oppdatere de lorskjellige planene og revisjonsprogrammene sa jevnlig at de virkelig er reltet mot det de skal dekke. Svikter det her, kan det lett oppstii alvorlige huller i revisjonsarbeidet. Skal revisjonen pase at engasjementsvirksomheten fungerer sklkkelig III en hver tid, b0r opplegget samtidig v;ere istand til a fange opp eventuelle faremomenter, f.eks. i form av rutinemessige, personalmesslge eller lullmaktsmessige end ringer. Slike signaler b0r alltid result ere i en speslell kontroll av om forholdene fortsatt er tilfredsstillende. Bankrevisorell 27

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Swedbank Oslo, 14. januar 2016 Runar Sandanger Sparebanken Møre Om Sparebanken Møre og fylket Hovedtrekk 2015 - tilfredsstillende

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

ABILDSW TAKST. Dispensajon fra utnyttingsgrad er ikke n0dvendig i henhold til reviderte regler for utnyttelse.

ABILDSW TAKST. Dispensajon fra utnyttingsgrad er ikke n0dvendig i henhold til reviderte regler for utnyttelse. ABILDSW TAKST Asebuktveien 3 gnr. 51 bnr 245, 1455 Nordre Frogn Tilbygg hytte for 0yvind Lorenzen S0knad om dispensasjonfra byggeforbud, jfr. Pbl 1-8 og kommuneplan 6-3. Tilbygget er planlagt i omrade

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn Fellesrapport Tilsyn med regnskapsførerselskaper som utfører regnskapstjenester for foretak av allmenn interesse Tematilsyn 2014 DATO: 15. juni 2015 NUMMER: 14/8978 m.fl. Seksjon/avdeling: Revisjon og

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2006

Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsrapport 2.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR. TREDJE KVARTAL Fortsatt god resultatvekst med et resultat etter skatt hittil i år på 2,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tilsvarende

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER

CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER Sparebankforeningen Vedlegg til sirkulære 65-2005 CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER 1. Mandat 2. Beskrivelse av prosjektet 3. Kontakt med bankene og andre 4. Annet arbeide 5. Hva er corporate governance

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR TEAM TRAFIKK AS (Gjelder for alle ansatte i Team Trafikk AS, ogsi midlertidig ansatte.)

ARBEIDSREGLEMENT FOR TEAM TRAFIKK AS (Gjelder for alle ansatte i Team Trafikk AS, ogsi midlertidig ansatte.) H:\Team Trafikk ASkbeidsreglement juni 2004 ARBEIDSREGLEMENT FOR TEAM TRAFIKK AS (Gjelder for alle ansatte i Team Trafikk AS, ogsi midlertidig ansatte.) 51 ANSETTELSE Arbeidstakerne ansettes av bedriftens

Detaljer

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe sar K4GBLPFQE - m En komites endeligt? 3 < jk Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem 4 k "" mpi, i ""< I DETTE N U M M E R : v K Kritisk KringsjS, 12 Enquete om prisntviklingen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Q1 10 Q2 10 Q3 10 Q4 10 Q1 11 Q2 11 Q3 11 Q4 11 Q1 12 Q2 12 Q3 12 Q4 12 Q1 13 Q1 13 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Konsernet

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

Styresak 27-2015 Revisjonsrapport 2014

Styresak 27-2015 Revisjonsrapport 2014 Økonomi Styresak 27-2015 Revisjonsrapport 2014 Saksbehandler: Marit Barosen Saksnr.: 2015/641 Dato: 16.03.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Management letter 2014 Nordlandssykehuset

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

revlsoren * Var rapportering til banken * Aksjeopsjoner * Enkelte sentrale skatte- og * Overgang til teambes"k * Bevilgningsprosessen i

revlsoren * Var rapportering til banken * Aksjeopsjoner * Enkelte sentrale skatte- og * Overgang til teambesk * Bevilgningsprosessen i ~~ Desev'v revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING * Bevilgningsprosessen i bedriftsutllmsomradet * Enkelte sentrale skatte- og avgiftsproblemer ved revisjon i bank * Var rapportering til banken

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER Heidi Fjermeros Nedre Romerike distriktsrevisjon og Pernille Stoerman-Næss Oslo Kommunerevisjon NRD Overfakturering og fiktive fakturaer Fiktive føringer

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Smarte løsninger tilpasset din bedrifts behov

Smarte løsninger tilpasset din bedrifts behov Smarte løsninger tilpasset din bedrifts behov [3] Velkommen til SpareBank 1 Factoring! Frigjort kapasitet gir vekst SpareBank 1 Factoring betyr spart tid på fakturahåndtering, oppfølging og reskontroføring.

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

Økonomisk ledelse. Økonomisk planlegging og styring. Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du

Økonomisk ledelse. Økonomisk planlegging og styring. Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du 5 Økonomisk ledelse Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du ha fått kjennskap til ulike måter å organisere arbeidet i bedriften på ha fått kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av

Detaljer

Arsregnskap 2013 for Leksvik Bygdeallmen n ing

Arsregnskap 2013 for Leksvik Bygdeallmen n ing Arsregnskap 213 for Leksvik Bygdeallmen n ing Organ isasjonsn r. 93974584 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert reg nskapsfo rerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 98 49164

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet:

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet: Oppgave 1 Intern kontroll er en prosess, icenesatt og gjennomført av styret, ledelse og ansatte for å håndtere og identifisere risikoer som truer oppnåelsen av målsettingene innen: mål og kostnadseffektiv

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Ny finansforskrift - Konsekvenser sett med en overvåkers øyne Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Et non profit arbeidsfellesskap: Kommunalbanken KLP Forsikring Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Forvaltningskapital 2,0 mrd 20 årsverk

Forvaltningskapital 2,0 mrd 20 årsverk Forvaltningskapital 2,0 mrd 20 årsverk Historie - Etablert i 1900 som Evenes Sparebank - Avdeling i Ballangen fra 1967 -Navneskifte: Spb Evenes-Ballangen i 1989 -Navneskifte: Ofoten Sparebank i 2000 -

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll Hva betyr dette for din bedrift? Advokatfullmektig Kristin Haram 6. februar 2009 Agenda: foretaksstyring, risikostyring og internkontroll Euro-SOX

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Brev 2/2012 fra revisor datert 23. april 2011 SAK 44/2012 REVISORS NUMMERERTE

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig",,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret

Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig,,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret I Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig",,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret i AIta 03.07.15 Horingsnotat om ny finansieringsmodell til de private barnehagene. Som dere er

Detaljer

Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen

Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen Praktisk it-revisjon for regnskapsrevisor i regnskapsbekreftelsen Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2014 Agenda Bakgrunn Internkontroll ISSAI Risikobildet Vurderinger mht revisjonshandlinger

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004 Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA SAMMENDRAG ANDRE KVARTAL Resultat før tap og skatt for årets andre kvartal ble 14,1 mill. kroner mot 5,5 mill. kroner for andre kvartal. Resultat etter skatt

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer