Bow down Bow down Before the power of EMIL Or be crushed Be crushed By Our jolly tub of doom!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bow down Bow down Before the power of EMIL Or be crushed Be crushed By Our jolly tub of doom!"

Transkript

1 Energi og miljøstudentenes avis 8.årgang nr..3, oktober X Bow down Bow down Before the power of EMIL Or be crushed Be crushed By Our jolly tub of doom!

2 EMIL-Avis 8.årgang, nr. 3, oktober 2006 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL- Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr vær-varsomplakaten. redaktør -Jarle Vikør Ekanger Leiar 3 Styresiden 4 Odd Roger Enoksen hilser 5 Badetest 6 Ingrids trønderskole 7 Se til Sverige 8 Russland og energi 9 Monotont kosthold 10 Terror på Stripa 12 EMILs Imm.ball 14 Ode til badekar 15 Dikt 16 journalister -Sverre Skalleberg Gjerde -Leif Ragnar Rundquist Parr -Jan Olav Owren -Steinar Beurling -Ingrid Bjørshol Holm -Kristine Gjøsæter poet -Eivind Vrålstad fotograf -Kari Dahle Haukland takk til - Google bildesøk - Info-Hilde layout -Jarle Vikør Ekanger -Sverre Skalleberg Gjerde kontakt dølinje 29. september opplag 300

3 Det er med glede eg kan meddele at EMIL er historiske. Som dei første i BadCom si historie har vi vunne Fartskar 4 gonger på rad! Og smak på dette: det er fyrste gong skipsbyggjarane TAPER 4 gonger på rad! Ein stor takk til årets fyrstisar, som opprettheldt tradisjonen! EMIL- Avis er samtidig dei første til å skrive om rykta om at planar for å lage ei nisje til Det Gyldne Kar, frå no av i all enkelheit berre kalla EMIL sitt Gyldne Kar, er under utarbeiding, bak ryggen på Hybertsen! Karet, og EMIL-kontoret, fortener såpass. Men kvifor denne ubetinga suksessen innan akkurat badekarpadling? Ein skulle jo tru at skipsbyggjarane reint grunnlagsmessig burde ha marginane på si side? For å belyse denne problemstillinga vil eg trekkje inn det heitaste i nyhendebildet denne veka; do-vanar, og bruke skilnaden mellom franske og norske sådanne til å trekkje parallellar mellom Mannholsk og EMILsk sedvane for å ta opp nye medlemmer. Først nokre begrep. Den observante og globetrottande lesar kjenner sjølvsagt til omgrepet fransk dass, eller fransk toalett om du vil. Som de sikkert hugsar vart vår tidligare redaktør, Slangen, deportert til eit liv på vin og croissantar etter diverse stygge tildragingar i realitysuksessen Omega-bølgen. Som de sikkert no skjønar, kjære lesarar, vart han og deportert til den frykta franske Kjære EMIL arar! dassen. Ein fransk dass er enkelt fortalt eit hol i golvet. I Frankrike vert dette på hånleg vis kalla for ein tyrkisk dass, og ingen skal komme og påstå at dette er i respekt for tyrkisk kultur og tradisjon! Nei, tenk heller på den skitne og skjeggete tyrkaren som dukkar opp i den franske folkesjela kvar gong samtalar kjem inn på franske dassar? Kvar vil sjå til oss sjølve! I Noreg er det vanleg å kalle noko så simpelt som eit urinal for eit pissoir! Legg merke til den litt franske schwungen, som sannsynlegvis vart adoptert ei tid før Noreg vart til verdas mest superiore sosialdemokrati. Oppsummert; franskmenn rakkar ned på sine eigne avtreder, medan vi nordmenn gjer vårt beste for å skape ei positiv stemning rundt noko så simpelt som eit urinal. Parallell? Som einkvar EMILar veit, gjer vi vårt beste for å vise at vi er glade i førstisane våre. Forutan ein forrykande fadderperiode har vi drive konstant oppmuntring med tanke på Fartskaret. Og kven kan vel anna enn å smelte av Hyrd Christine sitt blendande smil og hennar varme omtanke for årets fyrstisar? Samstundes vert nye skipsbyggjarar hundsa rundt med fisk, grus og dytt. Om ikkje anna kan dei i alle fall prate om kor ille dei har det? Det er tydeleg kven som er den tyrkiske dassen i denne historia! Badekarpadlinga har likevel framstått like mykje som ei eldprøve for årets fyrstisar som EMIL s Renselser helga før. Trass alt var ikkje alt som det skulle vere før hegemoniet på Nidelva var stadfesta nok ein gong. Presset på dei unge og uskyldige har då og vore stort. Det var meir rimeleg å snakke om krav enn forventningar. De skal vinne badekarpadlinga var like naturleg info som Info-Hilde veit alt, og litt til, då nye treklemmarar skulle setjast inn i grunnverdiane i studentlivet. Skjønt, eldprøve? Det ser ut som skipsbyggarspirane har gjort det til ein tradisjon å tape, så kanskje det er på tide med nye utfordringar? Som redaktør tek eg difor med dette til orde for at EMIL innstiftar ein ny konkurransetradisjon; issegling med dusjforheng. Dette skal sjølvsagt foregå i dertil eigna badekar med meiar, og framdrifta skal altså segl av dusjforheng stå for. Rein logikk tilseier jo at om skipsbyggarane ikkje beherskar sitt eige fag (skipsbygging, red. anm), så beherskar kanskje me i EMIL vindkrafta tilstrekkeleg dårleg til å skape ein spennande konkurranse? Men om neste års fyrstisar skal fortsetje å vere pissoiret i denne historia er me avhengige av dykk. Så møt opp på Gen.Fors og bli engasjert! Jarle Vikør Ekanger Redaktør

4 Styresiden Da er skoleåret i full gang, komiteene er oppe og går, og vi i styret kan sette oss ned i sofaen på kontoret og nyte synet av en velfungerende linjeforening. Den nye førsteklassen har vist seg å være en knallbra gjeng, som ikke har vært noe problem å dra med på noe som helst gjennom de ukene som har gått til nå. Vi håper virkelig at det fortsetter, og at tunge dager med matte og kretsteknikk ikke ødelegger våre sprudlende førstiser. Først og fremst: Takk til badekargjengen, dere stod i mot det enorme interne presset (som særlig vi i styret var skyld i) og tok hjem det gyldne kar igjen. Nok et år skal det stå på plassen sin på EMIL-kontoret, denne gangen som beviset på at vi har gjort noe ikke en gang båtbyggerne fra Tyholt har klart vunnet fartskar fire ganger på rad. Showkargjengen skal heller ikke glemmes, et nydelig showkar kanskje for fint for konkurransen! Etter en tid med mye moro som har skjedd, med renselser (håper dere ikke har blitt alt for skremt av rensesjefen, Birgitte, hun er egentlig ganske snill) og imm.ball med tilhørende fantastisk nachspiel, blir det nok litt færre virkelig store arrangementer framover. Men både KomPåTur, kjelleren og idrettskom kommer til å bidra til lek og moro utover høsten. Dessuten har Link varslet at det blir fem bed.press.er utover høsten, noe som absolutt kan bli verdt å få med seg. Vi vil samtidig påpeke at det ikke er for seint å melde seg inn i noen som helst komite, uansett om man går i første eller femte. Gå inn på emilweb (www.ntnu.no/emil) og finn ut hvem som er leder, send en mail, spør pent og det vips så ordner det seg nok skal du se. I løpet av høsten har også koordinator i EnergiKontakten, Fredrik Christensen blitt pappa. Vi i styret gratulerer så mye, og ønsker lykke til med den lille. Til slutt en oppfordring: Det er snart tid for generalforsamling, og da skal det velges et nytt styre. Har du lyst til å løpe rundt med flosshatt og bånd, utvikle din egen internhumor, ta i mot neste års førsteklassinger og gå på alle andre styrers imm.ball.? Da er det bare å møte opp. Eller, møt opp uansett og stem fram dine favoritter. Gen.fors. er EMILs høyeste organ, og en hver engasjert emiler bør finne veien dit. Sted og tid kommer plutselig! Spis et tre og klem en blomst Hilsen Styret PS! Om dere skulle lure: Mari er ikke gravid, Håkon er ikke faren og Christine er verken blond eller på tilbud. 4 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

5 Olje og energiministeren hilser til de nye studentene Kjære nye studenter ved Energi- og miljøstudiet ved NTNU, dere har gjort et godt studievalg! Når dere nå har valgt NTNU, og vært av de heldige som har kommet inn her, er det sentrale og nødvendige yrker dere kvalifiserer dere for. Norge har bruk for studenter som velger realfag, og vi har bruk for studenter som spesialiserer seg for de utfordringene vi har i energisektoren. Debatten som nå går om strømpriser og energiforsyning viser at dere har valgt et fag som berører folk flest i hverdagen sin. Sikker tilgang på energi og nye måter å utnytte denne på, blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere. Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med råolje, naturgass, vann, vind og biovarme. Denne energirikdommen er viktig for velferd, verdiskaping og for arbeidsplasser. Regjeringen har et mål om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være verdensledende innenfor forskning og utvikling av miljøvennlig energi. For å nå dette målet må vi være av de beste når det gjelder kunnskap og kompetanse. Kompetanse innenfor energi, elkraftteknikk og prosessteknikk er byggesteiner, som sammen med annen kunnskap om samfunn og miljø, gir energinasjonen Norge flere ben å stå på. Jeg besøkte NTNU i juni i år, i forbindelse med en konferanse om CO2-håndtering. Da fikk jeg et godt innblikk i det unike forskningsmiljøet som er her. NTNU er en viktig arena for forskning og videreutvikling av fremtidsrettet teknologi, noe som vil være svært viktig for Norge i årene som kommer. Lykke til med studiene alle sammen se frem til en spennende studietid, og mange utfordrende arbeidsoppgaver i framtiden! Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai

6 Myke nipler: Badesteder i Trondheim Trondheims badesteder var i vår tomme og vonde. EMIL Avis dro ut for å sjekke om sommerbading er bedre. Sverre Gjerde og Steinar Beurling Perlen fra i vår, Korsvika, skulle nå testes etter sommerforhold. Og kriteriene var også denne gangen badeforhold, badetemperatur, babes, vær og strandliv. Førsteinntrykket var betraktelig bedre enn i vår. Været var upåklagelig noe som var tydelig på antall studenter som hadde funnet veien til Vika i dag, og stemningen blant EMIL Avis utsendte ble betraktelig bedre da vi kjente lukten av sommergress. Stranden så ikke like ille ut i sommer som i vår. Tangen var borte, men det var likevel vondt å komme seg ut fra stranden og det var altfor mye småstein i vannkanten. Men over en liten fjellknaus og ned på andre siden oppdaget vi derimot en fin stupekant. Fin overraskelse. Ovenfor stranden var det også en stor gressplen med grillemuligheter, og mange personer ble observert mens de drev diverse strandsport. Negativt med grusveier med vonde steiner istedenfor stier uten grus. Dette kombinert med manglende strandvolleyballnett gir ikke full pott. Badetemperaturen var det heller ingenting å si på. Vårens gode overraskelse og en kjempesommer førte til forventninger om sydentemperaturer. De utsendte ble litt skuffet da vannet viste seg å holde under 20 grader, men det var likevel godt mulig å ligge lenge ute i vannet uten å få krampe. Kun det viktigste gjenstår: Vårtesten førte til stor skuffelse på babefronten, men sommertesten viser at når temperaturen i vann og vær øker spretter alle badekåte trønder- og studentjenter frem fra vinterdvalen og kaster klærne på land, og seg selv ut i vann. Det går rykter om at de flotteste av disse var førstisser på EMIL. Konklusjonen blir da: Korsvika er et koselig sted. Fint å bade så lenge du liker å hoppe eller stupe uti vannet. Masse herlige EMIL-jenter og et ok strandliv gir Vika en fullt ut godkjent karakter. VM i fitness ble i år arrangert i Korsvika Vurdering Sted Badetemperatur Vær Babes Strandliv Totalinntrykk 6 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

7 Wrøøy! Æ e trønder, æ, å hærregud korr tøff æ e! Er du nyinnflytta i Trondheim og har følelsen av at du skiller deg like godt fra lokalbefolkningen som olje fra vann? Eller kanskje du, til tross for å ha bodd i bartebyen i opptil flere år, fortsatt er like forvirra i trønderjungelen? Fortvil ikke! Her kommer redningen for alle innflyttere som ønsker å utgi seg for å være ækt trønder! Ingrid Bjørshol Holm Språk Sjø Alle setninger på trøndersk (med unntak av spørsmål) skal avsluttes med ordet sjø, som er en forkortelse for frasen skjønner du. Dette har altså ingenting med sjøen å gjøre. Hainnhoinn i bainn Har du som mål å uttrykke deg på en god og brei trønderdialekt, er det et must å benytte seg av tykk l- og n- lyd. Dette kan man øve på ved å si hainnhoinn i bainn et titalls ganger etter hverandre, eller man kan rett og slett lime tungen fast i ganen omtrent 2 cm bak fortennene. Alternativ nummer to er sannsynligvis enklest å gjennomføre. Klar På trøndersk tilsvarer dette ordet sliten. For å unngå (små)pinlige misforståelser må det i setningssammenheng, alá æ e så klar, derfor ikke forveksles med en seksuell invitt. Lænt Trøndersynonym for artig/morsomt. Æ e i a, æ Brukes om man går i a-klassen på skolen, og etterfølges med suksess av en motpart som uttykker Æ e i a, æ å. Mat og drikke Karsk Denne fiffige miksturen av hjemmebrent og kaffe regnes som Trøndelags nasjonaldrikk. Det hersker likevel en viss uenighet om framgangsmåten for å lage den perfekte karsken. Enkelte hevder at man skal legge en 50-øring i bunnen av en kopp, helle på kaffe til den blir skjult, og til slutt fylle på mengden sprit som trengs for at den kommer til syne igjen. Andre, derimot, påstår at miksturen skal bestå av kaffe med så heftig styrkegrad at mynten flyter på toppen, og at man skal helle på sprit til den rett og slett går i oppløsning. Trøndersodd Trøndersk festmåltid som hyppig serveres både i bryllup og konfirmasjon. Består hovedsakelig av kjøtt, kjøttboller, gulrot, potet og kraft. Kuriositet som beviser rettens ruvende plass i det trønderske miljø: i 1985 ble det utrolig nok satt opp et stykke på Trøndelag Teater ved navn Trøndersodd. Utseende Klesdrakt Den klassiske oppfatningen av trønderbunaden er gjerne skinnvest, tennissokker og mokasiner, og dette er helt klart et antrekk noe enhver trønder med respekt for seg selv er i beholdning av. Trønderbart Er du hankjønn og skal bo i Norges midtregion er det så klart obligatorisk med mustasjepryd under nesa. For husk: Det bli itj fart uten trønderbart! Tar du disse opplysningene til etterretning skulle du nå ha alle forutsetninger for å kunne stemme i med vår alles kjære Åge, og remje høyt og brutalt: Æ e trønder, æ, å hærregud korr tøff æ e! EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai

8 Klima, olje og gass Se til Sverige Norge er per dags dato en av verdens ledende energinasjoner. Dette er mye tuftet på at vi har vunnet i geografisk lotto - vi har olje og gass. Sverre Skalleberg Gjerde Men er vi egentlig så heldige? Har ikke oljen i den senere tiden vist seg å bli en sovepute for det norske folk. Mens andre land har begynt å se på alternativer har vi som en gammel krøsus bygd opp pengebingen vår for å kunne nyte godt av den når vi blir gamle. Det er på høy tid å dukke opp fra vår dam med penger og kikke oss litt rundt omkring før toget er gått og Norge har blitt et u-land i energisammenheng. Et land som Sverige har ikke hatt olje og gass, og har derfor blitt tvunget til å se på alternative løsninger. Det kan vise seg å bli gull verdt i framtiden. Svenske myndigheter har nå gått så langt at de har lagt fram en plan for å bli uavhengig av olje i 2020 (Det er ikke det samme som at de er kvitt oljen, men ingen sektorer skal være avhengig av tilgangen på olje). I praksis er målsetning å benytte seg av 40-50% oljebaserte drivstoff. Totalt skal dessuten energiforbruket reduseres med 20%. Nå kan en si at dette er kun visjoner, og det er ingen garanti for at de kommer til å oppnå disse ambisiøse målene. Men det er i hvert fall håndfaste ambisjoner de kommer med. Et viktig moment for å nå denne målsetningen er å øke satsingen på biodrivstoff. Her har svenskene drevet på en stund med forsøksprosjekter i mindre skala, og generelt er svenskene godt i gang med bioenergi. Blant annet fyres flere varmekraftverk på biomasse. Det antas at jord- og skogbruk kommer til å produsere TWh årlig i Selvsagt er ikke alt rosenrødt i Sverige heller. De tidligere planene om å avvikle atomreaktorene er de nå på vei bort fra. Og selv om kjernekraft er CO2-nøytralt fører det med seg en del konsekvenser som ikke kan betegnes om ubetydelige. Norge har dessuten et objektivt ansvar, vil jeg påstå, for å utnytte rikdommen vi har skaffet oss gjennom olje- og gassvirksomhet til å rydde opp etter forurensingen vi har vært sterkt delaktige i å skape. Å bidra til utvikling av nullutslipps- og energigjerrige kjøretøy kunne vært en måte å rydde opp etter seg. Eventuelt kan man bidra ved å forske på alternative teknologier for kraftproduksjon. Herunder kan blant annet thoriumreaktoren nevnes som et spennende prosjekt som kan lede til en kjernereaktor med langt mindre problemer enn dagens uranreaktorer har. Dessuten har faktisk Norge de 3.største reservene i verden, i følge wikipedia. Det er langt fram, mye grunnleggende forskning som skal gjøres, masse penger som skal svis av, og her kan og bør Norge bidra stort. Men per dags dato krangles det mest om man skal bygge gasskraft. Skulle nesten ønske jeg var svensk... Mitt klima Har du nokon gong site på eit fly og kjent at EMIL-hjarta knyt seg i bringa når det byrjar å akselerere bortover rullebanen? Nå er det mogleg å gjere opp for litt av skaden vi påfører miljøet. På internett sida 8 kan ein kjøpe ein billett som nullar ut CO2-utsleppet frå ei flyreise? og det er slettes ikkje dyrt. Pengane som folk betalar blir bruka til å støtte klimatiltak i u-land. Billetten tek ikkje omsyn til utslepp av vassdamp og kritikarar kan seie at det heile blir litt som avlat, men utsleppa av CO2 blir i alle fall reduserte der det er billigast å redusere dei. Les meir om klimanøytrale flyreiser på EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

9 EMIL ut i verden Russland og energi Det er så mange som er ute og reiser og det er så mange som lærer seg nokre gloser på eit språk. Men dette er nå ei historie. Historia om då eg var på tur i Russland i sommar, pluss litt fakta om energi og miljø i Russland. Øyvind August Rui Det er august og eg bur hjå eit ektepar i St. Petersburg. Mannen gjer meg eit samandrag av Russland si historie. Han snakkar russisk, han har ei laus framtann og eg trur han går på noko medisinar, fordi augelokka opnar seg svært sakte etter at han har blunka. Alle årstal forsvinn i den lause framtanna. Han har vanskeleg for å hugse alle tsarane, kanskje er det medisinen. Eg har gjeve opp å spørje når eg ikkje forstår og har i staden gått over i nikkemodus. Berre avslutinga av foredraget hans fekk eg med meg. Eg elskar Russland, sa han to gonger, ein gong høgt og opp mot himmelen og ein gong viskande mot verandagolvet. Så såg han på meg og sa: Russland må ein forstå i hjertet. For Russland kan vel ikkje alltid seiast å vera definisjonen på rasjonalitet. Det viser mellom anna strida vi har hatt og har om tungmetall i laks. Russland har alltid hatt ein diskusjon med seg sjølv om landet skal vera ope mot Europa, eller om det skal vera meir inneslutta. Aftenposten skreiv ein dag på leiarplass at det ser ut som om Russland får panikk når dei blir avhengig av nokon. Men ingen kan seie at Russland ikkje kjem til å bli viktige i åra framover. Dei rådar over 25% av verdas skogsressursar, dei er verdas andre største eksportør av olje og dei har om lag ein tredjedel av gassreservane i verda, berre for å nemne noko. Eg spør vertinna mi kor mykje dei betalar for energi. Det er mange energiberarar. Dei har gass, radiatorar, straum og varmtvatn. Men det er likevel enkelt fordi alt er på fastpris. Beløpet er det same kvar månad, året rundt. Målar er det berre på straumen og prisen for ein kwh er fast. Prisane er og subsidierte. Men å lage ein fri marknad ville vore ei særs upopulær avgjer å ta. Hans Wilhelm Steinfeld har sagt at om russarane må betale marknadspris på energi så blir det ein ny revolusjon. Samarbeid Noreg-Russland Det er mykje el-produksjon frå atomkraft i Russland, mellom anna i St. Petersburg og i Murmansk. Her har norske styresmakter jobba i fleire år med å støtte sikringstiltak. Tiltaka har som mål å ikkje utvide levetida på kraftverka, men berre sikre dei medan dei går. Eit døme på tiltak er å sponse eit dieselaggregat. Bellona har engasjera seg i mange av atomsakene i Russland, blant anna med å rydde opp i gamle atomubåtbasar i nord. Men arbeidet er ikkje alltid lett. Den tidlegare ubåtkapteinen Aleksander Nikitin vart tiltala for spionasje då han hjelpte Bellona med opplysningar om radioaktivt avfall. Russland er framleis skeptiske til utanlandske organisasjonar og organisasjonar i det heile. Russland er eit land der presidenten får styre i fred. Eg såg ein kveld på nyhenda at statsbudsjettet blei lagt fram. Nokon postar hadde auka frå året før, medan andre hadde gått ned. Og det var det. Ingen analyser, intervju eller meiningar frå ein opposisjon. Russland i utvikling Om Russland har eit stort potensial når det gjeld energi så er nok potensialet større når det gjeld miljø. Ein skulle tru at det var nok fornybar energi å hauste i Russland. For eksempel vindkraft frå dei lange kystane og frå fjella, bioenergi frå skogane og solenergi i dei sørlege områda. Russland har då i alle fall ratifisert kyotoprotokollen. Men det er førebels netto inntekt for dei. Sidan mykje industri vart nedlagt saman med kommunismen er CO2-utsleppa lågare no enn dei var i Russland sit vel litt fast i gamal tankegang når det gjeld energi, det er dei store kraftverka og røyrleidningane som tel. Det er og ein stor del av innbyggjarane som ikkje får ta del i den økonomiske veksten som landet opplever. Men russarane er stolte og patriotiske som verten min var då han fortalte Russland si historie. Og sjølv om ikkje opposisjonen og media er så kritiske, så er det ting som endrar seg. Medan eg var i Russland styrta eit fly som skulle til St. Petersburg. Vertinna mi sa til meg, tydeleg stolt:?fortel dei slikt i Noreg? Her hos oss fortel dei alt.? Nå innrømmer altså styresmaktene at fly styrtar i Russland, det gjorde dei ikkje tidlegare. Og for å løyse eit problem er det vel nødvendig å starte med å erkjenne at ein har eit problem. Kanskje blir det og fleire innrømmingar på energisida etter kvart? Om du vil lese meir om Russland? ud/norsk/tema/nordomraadene/ EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai

10 Vi har det gøy med mat: Testing av monotont kosthold En students hverdag består av et monotont kosthold, med mye frossenpizza og øl. Kostholdsekspertene advarer, men er det så farlig? Vi tok det til det ekstreme, og testet ut kun en matvare en hel skoledag. Først ut: Kristine med sjokolade Sverre S. Gjerde Kristine Gjæsæter Steinar Beurling Før klinfæst på Samfundet er det viktig å forberede seg godt. Den grønne toppen ligger alt fremme på pulten hjemme. Å kle seg i grønt garanterer likevel ikke suksess. Skjønnheten skal jo som kjent komme innenfra. Derfor er planen klar; et kilo sjokolade, og jeg lar meg sjekke opp med sjekkereplikker av typen Har du spist mye sukker, du som er så søt? Å spise et kilo sjokolade i løpet av en skoledag skulle da heller ikke være noen heksekunst. Tenker en på den helsemessige risikoen det er å knaske i seg to kilo gulrøtter, med fare for både forstoppelse og kjeven ut av ledd, burde sjokoladespising gå som en lek : Med stjerne i øynene og skyhøye forventninger av en sukkersøt dag, tar jeg fatt på første plate. Planen for dagen er klar, trekvart plate i timen bør være overkommelig. Særlig for et dessertmenneske som meg! 09.45: Har fått godkjent it en og feirer med mer sjokolade. Humøret er oppadgående! 10.09: På plass i R1, klar for de fantastisk givende it-forelesningene. Jammen godt å ha sjokoladen å slå seg på når gjentakelsene blir for irriterende : 1 down, 4 to go! 10.20: Kjenne på meg at det har blitt en god del sukker nå, lopper i blodet, maur i baken. Akkurat nå frista det utrolig å hoppe nedover trappa i auditoriet : Ååh, Monica har brødskive med skinke på! Salt! Det så godt ut det! 11.22: Ferdig med andre plate, og magen står på spreng. Ikke tale om at det er plass til tre plater til! 11.50: Nå går alt seint; tiden, it-foreleseren og sjokoladeinntaket! Har litt dårlig samvittighet av å sitte med så mye sjokolade uten å dele noen ting : Full stopp. Magen vil ikke mer. At det er steikvarmt og klamt i kjel 5, og Emilforelesning på programmet hjelper ikke akkurat. Jeg er rimelig klar for å kaste inn håndkleet, men med god oppbakking og litt press fra de andre rundt meg, fortsetter jeg, uten den helt store given : Dette går aldri bra. For det første er det vanvittig mye sjokolade igjen, og tiden suser av gårde. Det er dessuten helt uutholdelig i auditoriet : Jeg er en hårsbredd fra å gi opp sjokoladespisingen, igjen, og humøret har sunket betraktelig fra første plate, men jeg gir opp emilforelesningen i stedet, og trasker til glassgården i stedet. Bedre å gjøre noe fornuftig, som emil-øving : Endelig ferdig med plate nummer tre! 14.04: Nora er mektig imponert i det jeg utbryter Denne var god! om den nyåpnede påskesjokoladen : Vannflaska er tom for n-te gang, og må fylles. I gangen møter jeg Eivind og Sverre Gulrot. Sukkeret gikk rett i fletta på meg i det jeg reiste meg, og jeg har ikke sjanse for fem flate til å stå i ro. Beina går i ett, og jeg føler meg egentlig nesten litt godfull. Neste fest skal jeg satse på sjokolade! 14.20: Tilbake til Emiløvinga, fremdeles i superhumør. Har hatt stabilt bra humør i nesten ti minutter nå, men det svinger fort fra topp til bunn. Sverre kommer på visitt med Heidi, hun som egentlig skulle spist sjokolade, men som feiga ut! Fikk litt ny giv av det, og vips forvant et par biter til! Fordi påskesjokoladen var så god, og jeg er en smule lei av Crispo, sper jeg ut påskesjokoladen, og spiser annenhver bit! 14.35: Jeg er overtalt til å stille til roopptak for fartskar, som endelig er klar for sjøsetting, men jeg føler det kan bli litt urettferdig; jeg stiller jo tilnærmet dopet : Skal en snartur innom kjel 5 for å høre om de nærmer seg ferdig med øving de som ble igjen der. På vei opp trappa vil sjokoladen fortere opp enn meg. Nora, pass på sjokoladen min, jeg må spy! Vel inne på toalettet har magen roet seg, og jeg spretter stolt ut! 15.15: FARTSKAR FLYTER!!! Og det ser utrolig bra ut! Jeg feirer i stor stil. Med sjokolade så klart! 15.19: Åregaffelen på fartskaret knekker av og synker. Jeg trøstespiser sjokolade. Det minker, det minker! Og det er fremdeles nesten en time igjen : Møter Sverre i glassgården. Han spiser en sjokoladebit, jeg tar den siste, og med det er det tomt for sjokolade i posen min. Jeg setter kursen for sentrum, rimelig høy på sukker. Skal det nevnes at jeg tryna på sykkelen på vei ned til samfundet? 10 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

11 Testing av monotont kosthold, forts. Så er det Sverres tur. Han tester et litt sunnere alternativ, gulrot. Dette må da være bra! Kl 0900: Det er eksperimentstart. Undertegnede er ved godt mot, men kanskje litt skeptisk. 2kg gulrot er ikke så mye, men likevel, jeg spiser aldri så mye mat i løpet av en skoledag. Første tygge lover godt. Gulrot er godt formen er flott. En halvtime og tre gulrøtter senere er konklusjonen den samme. Men så starter problemene. Magen begynner å bli uggen, og det er ingen moralske støttespillere rundt meg. Dette blir en lang dag Den neste timen går i samme dur, en melkekartong hjelper litt, men ikke mye. Rundt kl 11 begynner ting å stabilisere seg, dvs venne seg til at ting ikke er som det skal. Dessuten er det flere mennesker å prate med, og det hjelper på humøret. Plutselig, rundt 11:30 er motivasjonen på topp igjen, etter 8 gulrøtter. Dette varer kun en halvtime. Så er alt tilbake til den samme, gufne følelsen. Det eneste som hjelper er tanken på at jeg tross alt er over halvveis. 13:15: Sitat Eivind: Du har gulrotånden fra helvete. Resten av dagen går stort sett med guffen mageknip. Siste gulrot (nummer 18) inntas rundt kl 15:30. Konklusjon: Gulrot er ikke en matrett som anbefales i større mengder. Man blir guffen i magen, får mageknip, og det tar tid å bli kvitt disse problemene. Ting var ikke tilbake til normal tilstand før et godt stykke utpå dagen derpå. Lider du av A-vitaminmangel finnes det mange gode kosttilskudd på markedet. Gå for et av disse. Til slutt slipper vi til Steinar. Som den ølhunden han er, er det naturlig å teste ut hvordan det går å spise usaklige mengder chips (Siden dette er naturlig tilbehør til øl). 11:00 - Står på Bunnpris Samfundet og innser at jeg må krype til korset og velge litt forskjellige typer chips. 11:10 - Treffer sjokolade-kristine ved inngangen til EL-bygget. Jeg gleder meg. 11:15 - Salt og Pepper åpnes. Chips er godt :) 11:24 - Jeg trenger vann! 11:26 - Vann og chips er en vinner 11:35 - Jeg ser på posen med chips og syns det ser mye ut. 11:46 - Chipsposer er større en før. Det må de være. 12:14 - Jeg er lei av salt og pepper. Legger den bort og åpner posen med paprikachips 12:26 - Jeg har en rar smak i munnen og lurer på hvor den kommer fra. 12:58 - Jeg trenger mer vann. 1,5kg chips er latterlig mye 13:05 - Saltoverdose! 13:07 - Chips er ikke godt lenger. Har en vond bismak i munnen. 13:40 - Anslagsvis 400 gram er fortært. Tempoet har gått ned. 14:15 - Går ut en tur, men glemmer chipsen min. Jeg er like glad. 14:40 - Lei av paprika også nå. Åpner sourcream & onion. Min favoritt. 14:41 - NAM! 14:49 - Vann er bedre enn chips 15:13 - Folk stjeler chipsen min. Jeg er glad. 16:06 - Ikke mye igjen av sourcream & onion nå. 16:06 - Øl er nam 16:21 - Jeg kapitulerer. Antar at jeg har spist ca 600 gram med chips. 16:30 - Jeg har lyst på ordentlig mat Konklusjon: CHips i store mengder gir en uggen saltsmak i munnen som sitter lenge. Kur: Lindre med øl... EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai

12 9-11 Femårsjubileum -Trønderterror rammer sentralbyggene Terror er et ord som dukker opp igjen og igjen i uttallige sammenhenger. I Trondheim er vi foreløpig spart for de helt store aksjonene, uten tvil takket være Abakus' våkne antiterrorenhet Abakustus. Likevel er det viktig å ikke sovne hen, glemme de overhengende truslene og skru igjen budsjettkrana. Av denne grunn bringer Emil-Avis et utdrag av en tenkt case brukt som øving på et av de mange rep-kursene til Abakustus, for å demonstrere hvordan terroren brått en dag kan lamme den tilsynelatende trygge Bartebyen. El Serpiente 9. november 2001 kl 07:58 Gløshaugen aner fred og ingen fare, matematikkprofessorene i sentralbygget ankommer jobben og tar heisen opp i toppen som en hver vanlig arbeidsdag. På Oppdal har NTNUI seilflygingsklubb initieringskurs. Cessnaer drar opp to seilfly, nr 11 og 175. Rett etter avgang er det klart at de to barteinnehavende nybegynnerne i flyene ikke har rent mel i posen. Ved hjelp av en knallbarsk trønderkarsk kamuflert som en vennlig kopp kaffi, settes pilotene ut av spill. Bartemennene kaprer seilflyene, og setter umiddelbart kursen mot Trondheim. kl 8:01 En mann med tandemsykkel T93 er på vei til på Ila, når han stanses av en haiker med trønderdialekt. Haikeren tar kvelertak på den stakkars mannen med et RBK-skjerf, og truer han til å tråkke som Landis i retning Elgeseter bru. kl 8:10 To bebartede menn stiger opp i den 77.ende buss nr 5 i Munkegata. Sjåføren blir truet med Xl1 og glovarm Rett-i-koppen, og må gi fra seg kontrollen til de truende Verdalingene som smeller pedalen i bånn i retning Gløshaugen. kl 8:46 Et seilfly bulker i Sentralbygg I, i vinduet til en fremstående matematikkprofessor hvis navn ikke kan frigis til norsk presse på dette tidspunktet. Den dypt konsentrerte professoren blir så satt ut av dette fremmedlegemet som trenger seg inn i hans kontor at han faller ut av den tankerekken han har sittet og pønsket på siden 1998 for å motbevise Fermats siste sats. 3 år med matematisk forskningsarbeid går fløyten. kl 9:03 Det andre seilflyet til NTNUI smeller inn i Sentralbygg II, i lunsjrommet til Dept. of Industrial Economics and Technology Management, der morgenens Espresso-and- Networking Teambuilding-Session går for fulle maskiner. Det grimme gliset til den uflidde Bartemannen i seilflyet sjokkerer de latteslurpende Ind.Øk'erne i den grad at businesskortene kastes på gulvet og samtlige gjemmer seg under nærmeste pult. Nyhetene når namsmannen i Stjørdal, som stenger av all seilflytrafikk inn og ut av Værnes flyplass. kl 9:21 Alle broer over Nidelva stenges for trafikk. kl 9:45 Buss nr 5 fra Munkegata smeller inn i Hovedbygget i en rasende fart. kl InfoHilde og resten av mannskapet på hjørnet evakueres 3m vekk fra Elbygget, ved hjelp av Ohma Elektra som dessverre ikke har lengre aksjonsradius. Samtidig raser en kaffetrakter ned i Sentralbygg I på grunn av et turbulent vindkast som får utfolde seg gjennom professorens åpne vindu. Den glovarme kaffen varmer opp betongsøylene, og bygget raser. kl Døra på rektors kontor ramler av hengslene i Hovedbygget, grunnet dype vibrasjoner i strukturen forårsaket av buss nr 5. Rektor Torbjørn Digernes sitter på VG-nett og går glipp av all moroa. Samtidig smeller tandemsykkelen inn i et tre på vei opp Høgskolebakken. Sjåførens heroiske innsats hindret den smertefrie maktovertakelsen av kjøretøyet som Verdalingen hadde tenkt seg. 12 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

13 kl Ind.øk'erne kommer til hektene i Sentralbygg II. Pulter, stoler og annet inventar blir hugget til pinneved av ivrige ind.øk-hender som jakter på businesskort spredt på gulvet. Vibrasjonene velter Sentralbygg II. Den 11. november kl Rektor Torbjørn Digernes identifiserer Verdalingen Finn Spaden som hovedmistenkt for terrorhandlingene. Finn Spaden er leder for Verdalen Karsk & Base, internasjonalt kjent under navnet Al- Svaida. Verdalen Karsk & Base har tidligere blitt nektet å hoppe fra Sentralbyggene, og har truet med represalier. Digernes sier til Adressa at han har identifisert en ondskapens omdreiningsakse midt i Matte 1- pensum, og at alle de som ikke er medarbeidere logisk nok er motarbeidere, og systematisk vil få seg en trøkk 16 av en gedigen villig Koalabjørn. To måneder senere. kl Nyheten når en stappfull SITO Dragvoll, der studentene gnir seg i geiteskjegget over terroraksjonen mot Gløshaugen, men fordømmer dens utilitaristiske karakter. EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai

14 Imm.ball 2006 Nok en gang braket EMILs legendariske IMM-ball i gang. Nydusjete og rensede ankom førstiser, akkompagnert av faddere og andre skuelystne Prinsen Hotell for å feire at en ny generasjon hadde trått inn i EMILs rekker. Stemningen var til å ta og føle på, og alt lå til rette for en heidundrende fest! Tore Zeiner Ingrid Holm For oss førstiser var dette en spesiell begivenhet; vi var jo endelig fullverdige (les: fiskesloluktende) medlemmer av verdens beste linjeforening! De fleste kom likevel ned på bakkenivå av de lite mettet sitt alkoholbehov. Etter middag og velskrevnetaler hev både gammel og ung seg ut på dansegulvet, enkelte mer energiske enn andre. Bandet oste av energi, og lirte av seg den ene slageren etter den andre, om de enn måtte bevege seg ut av metalsjangeren for en kveld. Alkoholinntaket sosialdemokratiske prisene i baren. Undertegnede sanset flere bekymringsfulle, alkoholtørste EMILansikter, og mange hadde kanskje forventet en litt mer rimelig belønning etter en dag med såpass spenstige prøvelser. Økonomiske bekymringer til tross, det var tydelig at folk fikk økte, til tross for prisene, i takt med stemningen, noe som tydelig kunne merkes ved at flere prominente medlemmer av EMILs styre faktisk lot hattene fly! Om det var stemningene eller følelsene som fikk Espen til å rette tungen sin inn mot Mari, er for oss et ubesvart spørsmål. Huspoeten på sin side, var fornøyd med å smile bredt framfor kameraet. Festen utartet seg etter hvert til å bli en knall suksess, og få forlot Prinsen uten et tilfreds glis om munnen, om det så bar på nachspiel eller i andre retninger. 14 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

15 Bro, bro brille. Emilere er så jævla snille. EMIL-Avis 8.årgang nr.2 Mai 2006 Langdistanseklining anbefales av 9 av 10 fastleger. 15

16 Til Bjørg L. Kjører E-6 til Hell Sammen Med Kjell Bilen har propell Og en blodrød L Det e r en gammel Laurel Da plutselig et smell Som i en karusell Kjæsja i et fjell Kjører videre lell Alexander Graham Bell Kommer med en Dell Og en liten tarantell Vi tar n med som trell Så kommer Wilhelm Tell Med masse dataspell Og en sliten makrell Er dere med el? Og råner stripa i kveld? Men vi har så mye gjeld At vi kan ke inn på Shell og fylle bensin til oss selv Og så er bilen så grell Full av potetskrell Og en bjørneskinnsfell Badekarpadlingen 2006 Etter et enromt press gjennom hele fadderperioden og ukene etter fikk endelig førsteklassen vår vist hva de er gode for lørdag 23. september. Da gikk årets badekarpadling av stabelen. Etter en litt vel spennende start kunne fartskargjengen ta i mot en velfortjent hyllest fra en ekstatisk EMIL-gjeng. Stort sett alt som kunne krype og gå var samlet for å heie fram årets badekargjeng. EMIL-avis registrerer og at de såkalte skipsbyggerne taper for 4. gang på rad, og at Smørekoppen heller ikke i år klarte å stille oppi fartskar, til tross for at det faktisk er denne linjeforeningen som har badekarpadlingen. Derimot klarte Timini, nanoteks linjeforening, som da hadde eksistert i ca 2 uker å stlle båt. Riktignok var ikke dobbeltsculler den helt store suksessen, men vi må huske at nanoteknologien er en umoden teknologi, som trenger tid på å utvikle seg til noe brukbart. Vi venter spent på fortsettelsen. Og jo, hvis det var noen tvil - ingen andre enn Smørekoppen og Marin hadde vunnet fartskar før EMIL kom på banen (eller i elva), og ingen av disse har klart å vinne fire ganger på rad. Våre kjære førsteklassinger, dere gjorde oss HISTORISKE! Takk... Vi vil ta inn på hotell Men uten særlig hell Endte opp på bordell Der møtte vi et vell Av kvins som sa: schnell! Og sløste med EL Vi er klare for sprell 16 EMIL-Avis 8.årgang nr.3 Oktober 2006

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman Lars Ove Seljestad Isberg Roman 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35312-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer