Forskningsprogram om Fornybar Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsprogram om Fornybar Energi"

Transkript

1 Forskningsprogram om Fornybar Energi 2010 Vindmøller på vei til Mehuken II, 6. juli Hundre meter lengre fremme venter en hårnålssving ved Raudeberg (Foto: Erling Holden)

2 Forord Forskningsprogrammet om fornybar energi har bak seg sitt andre fulle år. Mens det første (drøye) året i stor grad gikk med til å få på plass de viktigste aktivitetene i programmet, har hovedfokuset i det andre året vært å sikre fremdriften i programmet. De har først og fremst handlet om å sikre at de tre tilsette PhD-stipendatene følger fremdriftsplanen og, kanskje like viktig, posisjonere oss som et faglig sterkt miljø i Sogn og Fjordane. Jeg konstaterer med tilfredshet at vi har lykkes med det. Men vi har ikke bare sikret fremdrift av disse aktivitetene. Vi har også startet opp nye. Jeg vil særlig trekke frem tre aktiviteter som er gjennomført i 2010 og som har bidratt til å løfte programmet et hakk videre. For det første fikk vi 29 studenter på plass i et nytt Bachelorprogram om fornybar energi. Søknaden var faktisk så stor at vi måtte lukke studiet, noe vi er svær godt tilfreds med. For det andre, og i tråd med fjorårets målsetning, fikk vi et stort nytt prosjekt: Gjennom INU-fondet har vi fått finansiert to stipendiatstillinger innen industriell økonomi, noe som vil bidra til å styrke programmets økonomifaglige dimensjon. For det tredje har vi jobbet frem en søknad til Forskingsrådets utlysning av nasjonale sentre for samfunnsvitenskapelig forsking om miljøvennlig energi (FME Samfunn). Søknaden er utviklet sammen med blant andre NTNU, UiO, NHH og SINTEF og har navnet CenSES. Avgjørelsen faller i februar Når vi nå går inn i 2011, skal vi inn i den vanskelige tredjerunden. Det viktige nå er å fortsette fremdriften og ikke være for fornøyd med de to gode årene vi har bak oss. Målet om at stipendiatene skal fullføre i løpet av 2012 krevet at vi holdet fokus. Like viktig er det å holde trykk på Bachelorprogrammet ved å følge studiet tett og dessuten legge grunnlaget for nye studenter også neste år. Vår forpliktelser i INU-prosjektet og forhåpentligvis CenSES blir også viktig. Jeg vil her også trekke frem møtet vi hadde i referansegruppen for vårt regionale forskningsprosjekt 10. november. Jeg ser på møtet som svært vellykket: for første gang fikk vi gitt en samlet fremstilling av det vi har utrettet i programmets første to år. Jeg opplever at referansegruppen var tilfreds med hva vi har utrettet, noe som er avgjørende for oss. Det er bare gjennom å levere det vi har lovet at vi kan skape den tiliten som en slik satsning krever. Jeg vil dessuten sterkt understreke at den tilliten Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking fikk da forskingsprogrammet startet for vel 2 og et halvt år siden har vært helt avgjø- Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 1/45

3 rende. Uten den tilliten, intet nytt Bachelorprogram. Uten den tilliten, intet INU-prosjekt. Uten den tilliten, ingen deltakelse i CenSES. Så takk til Sogn og Fjordane Energi, Statkraft, Sognekraft, Aurland Energiverk, Luster Energiverk, Lærdal Energi, Årdal Energi og Sparebanken Sogn og Fjordane for den tilliten dere har gitt oss! For meg gjenstår det bare å si: Det har vært nok et godt år. Vi er fremdeles i rute! Erling Holden Professor i fornybar energi Høgskulen i Sogn og Fjordane Den 7. og 8. oktober var fornybar energistudentane på studietur for å sjå og lære om fornybar energi. Første stopp var Energigården på Hadeland der studentane vart tekne i mot av dagleg leiar Erik Eid Hohle. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 2/45

4 Tidslinje for programmet: Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 3/45

5 Tidslinje for programmet: 2010 Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 4/45

6 Tilsette ved forskingsprogram om fornybar energi Erling Holden er professor i fornybar energi og tilsett som forskningsleder for Program for fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han har en doktorgrad i by- og regionplanlegging frå NTNU (2001) og sivilingeniørutdanning i energi- og prosessteknikk fra samme sted (1988). Han har i 20 år, mesteparten av tida ved Vestlandsforsking, forska på sammenhenger mellom transport, (fornybar) energi og miljø. Forskinga spenner over teknologisk-orienterte studier, planleggingsstudier og studier av sammenhenger mellom holdninger og atferd. Siden år 2000 har Holden en omfattende publikasjon og foredragsvirksomhet. Stipendiat Ole Inge Gjerald er utdanna cand.polit. med hovudfag i statsvitskap frå Universitetet i Oslo (1998). I tillegg har han sosialøkonomi og historie i fagkrinsen. Etter fullført utdanning ved UiO har han fordjupa seg i nye arbeids- og leiingsformer i offentlig forvaltning gjennom programmet Master of Management ved Handelshøgskulen BI. Etter å ha vore tilsett som forskingsassistent ved Institutt for statsvitskap ved UiO frå , var han i åra tilsett som rådgjevar hjå fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane. Tema for doktorgradsarbeidet til Gjerald er fornybare strategiar, og iverksetjing og kommersialisering av nye energiteknologiar. Gjerald er tilknytt Institutt for tverrfaglege kulturstudiar ved NTNU i Trondheim, med professor Knut Holtan Sørensen som rettleiar. Stipendiat Geoffrey Gilpin er sivilingeniør frå Fachhochschule Aachen (University of Applied Sciences) med hovudfag i mekanisk ingeniørverksemd energi og miljømessig teknologi (2006). Frå var han tilsett som forskar ved Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) på Ås, der han særleg arbeidde med å utvikle prosessteknologi på området mikrobølgje-pyrolyse av biomasse til produksjon av andre generasjons biodrivstoff. Geoffrey er no tilsett som stipendiat ved forskningsprogrammet med finansiering fra Sogn og Fjordane Energi. Tema for doktorgradsarbeidet hans er livsyklusanalysar av andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff. Gilpin er tilknytt Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB på Ås, med førsteamanuensis Petter Heyerdahl som rettleiar. Geoffrey kjem opphavleg frå Canada, og er no fast busett i Fresvik. Stipendiat Bente Johnsen Rygg har ei mastergrad i statsvitskap frå Noregs teknisk-naturvitskaplege Universitet (NTNU) i Trondheim (2005), med vekt på offentleg politikk og administrasjon. I tillegg til statsvitskap har ho faga samfunnsøkonomi og psykologi i cand.mag grada frå Universitetet i Tromsø (2003). Tema for prosjektet er Barrierar for fornybar energi i kommunar. Stipendiatet er finansiert av Statkraft. Rygg er tilknytt Institutt for tverrfaglege kulturstudiar ved NTNU i Trondheim, med professor Knut Holtan Sørensen som rettleiar. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 5/45

7 Innhold FORORD... 1 TIDSLINJE FOR PROGRAMMET: TIDSLINJE FOR PROGRAMMET: TILSETTE VED FORSKINGSPROGRAM OM FORNYBAR ENERGI... 5 SAMMENDRAG... 7 I. GJENNOMFØRTE AKTIVITETER, Professorat PhD-stipendiatene INU-prosjekt CenSES Bachelorstudium i fornybar energi Foredrag og publisering II. VEIEN VIDERE VEDLEGG 1: UNDERVISNINGSPLAN: ENERGI, TEKNOLOGI OG MILJØ (FE 400) VEDLEGG 2: INU-PROSJEKT - PROSJEKTBESKRIVELSE VEDLEGG 3: CENSES PROSJEKTBESKRIVELSE (UTDRAG) VEDLEGG 4: FOREDRAG OG PUBLISERING FRA FORSKNINGSPROGRAMMET OM FORNYBAR ENERGI Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 6/45

8 Sammendrag Status Forskningsprogrammet om fornybar energi (heretter bare Programmet) har nå vært i gang i vel to år. Fremdriften har vært god og alle de mål vi satt oss ved oppstart er innfridd. Vi har også fått en del nye elementer i Programmet. Forhold vi vil trekke frem for 2010 er: Fremdriften av PhD-stipendiater: De tre stipendiater har fullført mesteparten av fagstudiet og godt i gang med datainnsamlingen. Alle er også i ferd med å sluttføre sin første vitenskaplige artikkel som oppsummerer det innledende arbeidet. Planen er at alle skal skrive fire slike artikler som så vil settes sammen i avhandlingen. Per i dag er alle tre godt i rute. Oppstart av Bachelorprogram: Bachelorprogrammet startet opp med første kull i august. Vi sendte ut 30 studietilbud og 28 møtte opp. Studentene har gjennomført to fag: Geologi grunnkurs og Energi, teknologi og miljø og tar i skrivende stund Kartlære og GIS. Etter jul skal de ha Fysikk, Generell økologi og Energi- og miljøpolitikk. Én student strøk i geologi, mens alle klarte seg bra i energi, teknologi og miljø. Synlighet i fylket: Programmet er blitt en viktig aktør i diskusjonen om fornybar energi i fylket. Representanter for Programmet har holdt en rekke foredrag på ulike seminarer og arrangementer i fylket. Vi oppfatter det slik at Programmet regnes med som én av flere viktige aktører i utviklingen av Sogn og Fjordane som et fornybar-energifylke. Målrettet kontakt med Energiselskapene og Sparebanken Sogn og Fjordane: I løpet av året har vi, i tråd med forrige års målsetning, hatt tettere kontakt med finansiørene av Programmet. Stipendiatene har hospitert i hhv Statkraft, Sparebanken Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Energi. Vi opplever at hospiteringen har vært svært vellykket og vil videreføre dette neste år. Først ut neste år er Sognekraft der vi så langt ikke har gjennomført hospitering. Synlighet nasjonalt: Etablering av Programmet har vært en avgjørende årsak til at vi er invitert med i søknaden om et nasjonalt senter for samfunnsvitenskapelig energiforskning, CenSES (www.censes.no). Det er dessuten gledelig at vi nå også inviteres som foredragsholdere på nasjonale konferanser om fornybar energi. Den 21. januar skal Erling Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 7/45

9 Holden snakke om fornybar energi på konferansen Exploring Sustainability arrangert av Norsk Geografisk Selskap. INU-prosjekt: Styret for INU har løyvd 1,365 mill. for 2010, og har intensjon om å løyve inntil 7,335 mill. kroner for dei neste tre åra. Prosjektets overordna mål er å fremme kunnskap som kan bidra til å styrke lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem i Sogn og Fjordane (SF), noe som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskapning. Akkvisisjon: Programmet er med i en søknad til Forskningsrådets Renergi-program ( RenTrans ) og har inne en søknad til Fylkeskommunen ( Småkraft og regional verdiskapning ). Veien videre Statusen over viser at forskningsprogrammet har fått den starten vi hadde ønsket og at grunnlaget nå er lagt for å gå løs på programmets tredje år. For det kommende året vil vi særlig peke på følgende oppgaver: Sikre fremdriften til stipendiatene: Å få stipendiatene gjennom er fremdeles lakmustesten for Programmet. Det vil derfor bli lagt stor vekt på å følge opp fremdrift. Målet for 2011 er at alle stipendiatene skal ha fullført fagstudiet, fullført tre artikler (dvs. sendt til vurdering i vitenskapelig Journal) og dessuten godt i gang med den fjerde artikkelen. Bachelorstudium i fornybar energi: Målet her er todelt. For det første må vi arbeide for å sikre fremdrift på det første kullet. For det andre å legge grunnlaget for gode søkertall også for neste kull. En del av arbeidet med neste kull er å evaluere fagsammensetningen og gjøre enkelte endringer. Fortsette målrettet kontakt med Energiselskapene og Sparebanken Sogn og Fjordane: Alle stipendiatene skal gjennomføre minst en hospitering i sin bedrift. Dessuten vil vi satse på å gjennomføre minst ett møte i referansegruppen i løpet av Vi vil vurdere om ett av disse skal utvides til et Campusseminar, på linje med de vi gjennomførte i 2007 og INU-prosjektet: I løpet av 2011 skal det tilsettes to stipendiater på prosjektet. Målet er å få disse i gang senest til sommeren, slik at de kan begynne på fagstudiet høsten Bli enda mer synlig nasjonalt: Vi vil jobbe for å bli mer synlig nasjonalt. Dette innebærer i første rekke å videreutvikle samarbeidet i CenSES og dessuten holde foredrag på minst en nasjonal konferanse om fornybar energi i løpet av året. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 8/45

10 I. Gjennomførte aktiviteter, Professorat Erling Holden ble tilsett som professor i fornybar energi 3. mars 2009 (fra 1. september 2008 til 3. mars 2009 fungerte Holden som prosjektleder for Forskningsprogrammet). Her skal kort oppsummeres de viktigste aktivitetene Holden har utført siden forrige årsrapportering. Veiledning av stipendiater Det er avgjørende for Forskningsprogrammet at vi lykkes med å få de tre stipendiatene gjennom på normert tid. En viktig del av Holdens arbeidsoppgaver som medveileder har dermed vært å få stipendiatene godt i gang og følge opp fremdriften. Ulike aktiviteter har vært gjennomført: Månedlige møter der stipendiatene presenterer utvalgte tema fra sitt arbeid som diskuteres i gruppa; Skrivesamling for stipendiaten på Oset i januar; Stipendiatene har hatt møter med hovedveileder minst en gang hvert halvår. Holden har deltatt på mange av disse møtene. Ellers har veiledning foregått mye fra dag til dag gjennom korte samtaler og impulsive møter, noe som fremdeles viser seg å fungere godt. Bachelorprogram i fornybar energi Mye av året har gått til planlegging, utvikling og gjennomføring av Bachelorprogram i fornybar energi. Oppgavene har vært firedelt: Leder av studieplankomiteen som satte sammen enkeltemnene som inngår i programmet; Utvikling av 10 studiepoeng i emnet FE 400 Energi, teknologi og miljø (se vedlegg 1 for undervisningsplan); Undervist i emnet FE 400 fra 27.september til 4. november; Foreløpig evaluering av programmet og emner. Se også kapittel II. Mer om studiet i kapittel I.5. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 9/45

11 Foredrag og publikasjoner Interessen for fornybar energi har vært svært stor i fylket hele året. Mye av tiden har gått med til å holde foredrag rundt om i fylket. Holden har også bidratt til to rapporter, skrevet flere vitenskapelige artikler og holdt foredrag i Oslo, Trondheim og Oxford. Se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt. CenSES og FME Samfunn Holden har arbeidet mye med å få Fou-miljøene i Sogndal med i ett av de nasjonale sentrene for samfunnsvitenskapelig forskning om miljøvennlig energi (FME Samfunn). Se mer om dette under kapittel I.4. I den forbindelse har det blitt en del reisevirksomhet til Trondheim, Oslo og Bergen på forberedende møter. Vi har vurdert det som svært viktig å delta på disse møtene for å bygge gode relasjoner til universitetsmiljøene. 2. PhD-stipendiatene I dette kapittelet gir stipendiatene en kort gjennomgang av status. I en kortfattet form er statusen oppsummert i figuren under. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 10/45

12 Ole Inge Gjerald Stipendiat Ole I. Gjerald tok til i stillinga 1. september Som ledd i søknadsprosessen for å få opptak ved NTNU, Institutt for tverrfaglege kulturstudiar, nytta han deler av haustsemesteret til å utarbeide ei eiga prosjektskisse for sitt doktorgradsarbeid. Prosjektskissa tek utgangspunkt i RenewStrat-prosjektet. Her fokuserer han på kva for utfordringar og barrierar bedrifter som vil utvikle teknologi for ny fornybar energi i Noreg møter. Han vil vidare studere korleis desse bedriftene kan utnytte dei moglegheitene som dukkar opp. Kva inneber strategiane til dei bedriftene som lukkast? Dette er spørsmål som prosjektet Renewable strategies? Implementing and commercialising new energy technologies (RenewStrat) stiller, og han la i utgangspunktet opp til å følgje desse bedriftene spesielt i sitt avghandlingsarbeid: Energigården AS BioVarme AS BioNordic AS Nordic Power Systems AS Vestavind Kraft AS Think Nordic AS I 2009 byrja stipendiaten å interessere seg spesielt for utviklinga av landbasert vindkraft i Noreg. Etter eit todagarsbesøk med datainnsamling ved Østfold Energi og vindkraftselskapet Zephyr AS, har denne bedrifta vorte særleg nytta som eit case i arbeidet med hans første artikkel. Dette er alle bedrifter som utgjer ei variert gruppe verksemder som til saman vil medverke til å belyse fleire sentrale dimensjonar vi er ute etter i RenewStrat-prosjektet. Desse dimensjonane handlar om ulike typar energiteknologi, om etablerte selskap versus verksemder i oppstartfasen og bedrifter med svært ulik lokalisering/beliggenheit. Gjerald har gjennomført ein første intervjurunde i desse bedriftene. I samband med VRI Sogn og Fjordane sitt fornybarprosjekt har han m.a. snakka med BioNordic AS, Nordic Power Systems AS og Vestavind Kraft AS i Sogn og Fjordane. Dette har vore svært nyttig for å få eit første innblikk i barrierar som verksemdene openbert ser står i vegen for auka utvikling, produksjon og bruk av fornybar energi. I møte med hovudrettleiar prof. Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglege kulturstudiar ved NTNU, vart nemnde prosjektskisse drøfta. Det var semje om at hovudfo- Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 11/45

13 kus for prosjektet skal vere på den såkalla Arbeidspakke 4 i RenewStrat-prosjektet. Denne arbeidspakka inneber å sjå nærare på dei teknologistrategiane som dei aktuelle bedriftene nyttar. Her vert det mellom anna lagt opp til ein kvalitativ analyse av dei strategiane som bedriftene informerer om at dei har nytta undervegs i sitt utviklingsarbeid. Gjennom forskingsintervjua skal det avdekkast korleis bedriftene arbeider når dei går gjennom dei offentlege planprosessane knytt til utbygging og produksjon av fornybar energi, korleis dei arbeider for å få ny teknologi akseptert i marknaden, og korleis dei ser føre seg at ny teknologi eller nye produkt skal bli implementerte/sette i produksjon. I tillegg til å få fram flaskehalsane, snakkar vi her om faglege og strategiske vegval som vert gjort for å kome rundt barrierane. Gjerald er utdanna cand.polit. i statsvitskap, og er særs oppteken av å vidare belyse den politiske konteksten som verksemdene oppfattar er rundt dei. Her er det sentralt å studere korleis verksemdene som arbeider med ny fornybar energiteknologi oppfattar statlege, regionale og lokale politiske signal og politiske verkemidlar. Korleis fungerer dei lokale og regionale styresmaktene i høve nye initiativ i energimarknaden, og kven er dei mest sentrale støttespelarane når ein ynskjer å satse på ny, innovativ teknologi? Datainnsamling 1: VRI Sogn og Fjordane RenewStrat-prosjektet vert gjennomført i eit tett samarbeid mellom NTNU, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. Forskargruppa vil også studere korleis selskap som jobbar med ny fornybar energiteknologi samarbeider med institusjonar innanfor forsking og utvikling, med delprodusentar og leverandørar, styresmaktene og med andre støttespelarar. Men så langt har gruppa i hovudsak konsentrert seg om å intervjue leiarar i dei seks nemnde bedriftene. Stipendiat Ole I. Gjerald har gjennomført ein første intervjurunde med desse, samt inkludert vindenergiselskapet Zephyr AS. I samband med VRI-prosjektet, nemnt ovanfor, intervjua Gjerald i løpet av desember 2008 og januar 2009 dagleg leiar Anne Jordal ved BioNordic AS, dagleg leiar Tor-Geir Engebretsen ved Nordic Power Systems AS og dagleg leiar Håkon Sandvik i Vestavind Kraft AS. Kva var så hovudinntrykket frå denne første datainnsamlingsrunden? Intervjua stadfesta at statlege styresmakter i for lita grad følgjer opp visjonane og ambisjonane som dei kommuniserer ut. For låge, eller manglande, økonomiske insentiv vert sett på som ei barriere for å starte opp med ein effektiv energiproduksjon basert på fornybare energikjelder. Økonomiske støtteordningar utgjer eit viktig element i dette. Aktørar som har fått konsesjon frå NVE kan mellom anna søkje om støtte gjennom det statlege føretaket Enova SF. Statsføretaket er etablert for å Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 12/45

14 fremje ei miljøvenleg omlegging av energibruk og energiproduksjon i Noreg, og målsetjinga er at det skal bli enklare å velje energieffektive og miljøriktige løysingar. Fleire respondentar viste til at Enova har ei målsetjing om å kunne dokumentere mest mogleg fornybar energi per støttekrone. Dette kan synast å i noka grad favorisere dei store selskapa på kostnad av dei lokale, mindre aktørane i Sogn og Fjordane, vert det hevda. Enkelte samfunnsøkonomisk og miljømessig gode vasskraftprosjekt vert elles hevda å ha vorte stogga av skattemessige barrierar. Dersom eit utviklings- eller opprustningsprosjekt i eit vasskraftverk vert så omfattande at skattestyresmaktene klassifiserer det som eit nytt kraftanlegg, mistar selskapet ev. opparbeidde grunnrenteinntekter. Såleis mistar selskapet også framtidige skattefrådrag. I slike tilfelle vil bedrifter som ynskjer å utvikle verksemda for m.a. å imøtekome miljøkrav frå styresmaktene kunne finne at dette ikkje løner seg. Grenseverdien for berekning av grunnrenteskatt og naturressursskatt er sett til 5500 kwh. Dette vil ofte kunne avgrense nye investeringar eller opprustning av gamle verk til berre litt i overkant av 5MW. Det skuldast at når storleiken på eit anlegg overstig grensa, utløyser bedrifta skatt også på den delen som er under 5MW. Ein utbyggjar som ser potensialet for å byggje ut lønsamt ein 8 megawattinstallasjon kan likevel finne at det svarer seg å bygge ut eit mindre anlegg fordi ein då sit att med flest inntektskroner. Bransjeorganisasjonen EBL har lenge vore kritisk til styremaktene sine skatteordningar for fornybar energi. Dette synet får støtte i utvalet vi har spurt. Konklusjonen er at dei økonomiske støtteordningane og skattereglane ikkje i stor nok grad fylgjer opp styresmaktene sine ambisjonar. Det bør bli gjennomført ein revisjon av støtteordningar og skattereglar slik at økonomiske insentiv faktisk fremjar satsinga på fornybar energi. Respondentane hevda elles at det er viktig at styresmaktene no startar opp ei marknadsføring og gjennomfører ei kompetanseheving i høve produksjon av fornybar energi. Også i høve produkt som er utvikla for å auke delen fornybar energi hjå forbrukarane i dag er dette naudsynt. I ein tidleg fase var det ei sterk tru på at styremaktene skulle gjere ein del av marknadsføringsjobben, sidan det var så tydeleg uttalt at fornybar energi skulle satsast kraftig på i åra etter tusenårsskiftet. BioNordic AS, som produserer ein høgteknologisk pelletsomn, har mellom anna vore kritisk til at statlege styremakter ikkje har følgd opp sine uttalte ambisjonar innan fornybar energi med å formidle kunnskap om dei mest miljøvenlege produkta som norske verksemder har utvikla på området. I marknaden er det ei svært stor utfordring knytt til at personale som arbeider i energimarknaden ikkje har kunnskapar om dei nye produkta, og det er difor tungt å få publikum til å interessere seg for, og kjøpe, dei mest miljøvenlege pro- Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 13/45

15 dukta. I samband med kommersialisering, som er eit fokusområde i utgreiinga, vil marknadsføringsstønad og eit samla kompetanselyft innan fornybar energi vere avgjerande faktorar. Vi har elles observert nokre skilnader mellom dei ulike typane/formene for fornybar energi. Når det gjeld utbygging av vindkraft og fjordvarme, ser vi i dag nokre utfordringar som ein ikkje i same grada har innanfor t.d. bioenergibransjen. Verksemdene som satsar på vindkraft og fjordvarme manglar nødvendig drahjelp i marknadsføring, informasjonsarbeid og kunnskapsspreiing som ein gjerne finn innanfor bioenergisatsinga. Dette kan forklarast ved at energitypane vindkraft og fjordvarme gjer seg nytte av ei råvare som ingen andre tener pengar på. Til samanlikning har ein innanfor bioenergisatsinga mange pådrivarar innanfor t.d. transportnæringa og primærnæringane som ynskjer at det skal bli utvikla ny teknologi for at også dei sjølve skal tene pengar på fornybar energisatsinga og som såleis fungerer som pressgrupper (i tillegg til gründarane/verksemdene sjølve). Dette bør truleg fangast opp i dei ulike stønadsordningane, vert det hevda. Datainnsamling 2: Vestlandsforsking og NTNU I mai 2009 gjennomførte Gjerald ein intervjurunde i samarbeid med Gard Hansen og Asbjørn Kårstein ved NTNU. I denne runden var dei tre i kontakt med Torbjørn Mehli, BioVarme AS, Tor-Geir Engebretsen, Nordic Power Systems AS, Egil Mollestad, teknisk sjef (CTO) Think Nordic AS og Erik Eid Hohle ved Energigården AS. Kort statusrapport frå denne intervjurunden vert gjeven i eit samarbeid mellom stipendiat Gjerald og post-doc-stipendiat Gard Hansen ved Institutt for tverrfaglege kulturstudiar, Det historisk-filosofiske fakultetet, NTNU. Phd-kurs ved NTNU gjennomført Hausten 2008 gjennomførte stipendiat Ole I. Gjerald PhD-kurs i vitskapsteori (KULT8850) ved Institutt for tverrfaglege kulturstudiar, Det historisk-filosofiske fakultetet, NTNU. Tittelen på det obligatoriske essayet (7,5 studiepoeng) var Tverrfagleg kommunikasjon og fagoverskridande dialog i formidling av forskingsresultat frå fagfeltet fornybar energi. Vårsemesteret 2009 gjennomførte stipendiaten PhD-kurset Tale, tekst og tolking (KULT8860) ved Institutt for tverrfaglege kulturstudiar, Det historisk-filosofiske fakultetet, NTNU. Tittelen på det obligatoriske essayet (7,5 studiepoeng) var Aktør-nettverkteori som metodisk inngang i ein studie av ikkje-teknologiske barrierar for utvikling, produksjon og bruk av fornybar energi? Vårsemesteret 2010 gjennomførte stipendiaten PhD-kurset Science and technology studies (KULT8871) ved Institutt for tverrfaglege kulturstudiar, Det historisk-filosofiske fakultetet, Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 14/45

16 NTNU. Tittelen på det obligatoriske essayet (7,5 studiepoeng) var Frå forretningsidé til konsesjonsgodkjenning for norske vindkraftprosjekt gjennomgangen av ein kommersialiseringsteknologi? Stipendiaten har såleis per teke 22,5 av i alt 30 obligatoriske studiepoeng. Artikkel 1: Konsesjonsprosessen for norsk vindkraftutbygging Innan har stipendiaten frist til å ferdigstille ein vitskapleg artikkel med tittelen var Frå forretningsidé til konsesjonsgodkjenning for norske vindkraftprosjekt. Her går han gjennom konsesjonsprosessen ledd for ledd, for å synleggjere utfordringar og barrierar som ein utbyggingsplan møter både i møte med opinionen og i dei formelle, offentlege utgreiings- og beslutningsprosessane som det norske lovverket krev at planen skal gå gjennom. Gjennom intervju med representantar frå norske vindkraftselskap, Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), fylkeskommunen og fylkesmannen arbeider stipendiaten med å kartlegge ei breidde av synspunkt på konsesjonsprosessen knytt til norsk vindkraftutbygging. Artikkelen søkjer å få fram årsakene til at lovverket knytt til konsesjonsprosessen er utforma slik det er, for å synleggjere kva miljø- og samfunnsomsyn som skal vurderast før eit utbyggingsprosjekt får konsesjonsgodkjenning. Mange legitime interesser er tilgodesette med innspelsmoglegheiter knytt til utbyggingsplanar for vindkraftanlegg, og utfallet er i utgangspunktet ope. Stipendiaten har førebels følgjande problemstilling for artikkelen: Utgjer ett på spissen ønskjer vi å diskutere følgjande problemstilling: Utgjer konsesjonsprosessen for norsk vindkraftutbygging eit demokratisk nødvendig og risikominimerande eller eit unødvendig omstendeleg og tidkrevjande "maskineri"? Geoffrey Gilpin Period Employer Grant Institution Vestlandsforskning (VF) Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) Norwegian University of Life Sciences (UMB) 1 st Supervisor Ass. Prof. P. Heyerdahl (UMB) 2 nd Supervisor Prof. E. Holden (HiSF) 3 rd Supervisor Prof. K. Kvaal (UMB) Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 15/45

17 Deliverables: University of Life Sciences PhD degree (75%) 1 monograph or collection of articles (approx. 4) accepted or submitted to international scientific journals 30 study points in courses relevant to the dissertation 10 study point equivalent given for paper or poster presentation at international conferences with published proceedings (3 4) Vestlandsforskning mandatory research (25%) Approx. 300 hours contribution per year to external research projects, 1200 hours total over 4 years Achievements (in relation to deliverables): Articles 2 of 4 completed drafts/revisions Article 1 The achievement of sustainable mobility necessitates the co-existence of alternative transport fuels (draft submission , revision submission ) Article 2 The effect of biofuel blends and various configurations of exhaust aftertreatment on global warming potential (draft submission ) Courses 29 of 30 complete Bridging the environmental and economic gap assessments for decision support AAU (4 STP) Statistical data analysis UMB (10 STP) Life-cycle-assessment and eco-efficiency NTNU (7,5 STP) Input-output analysis NTNU (7,5 STP) Presentations at international conferences (w. published proceedings) 2 of 4 attended Renewable Energy Research Conference 2010 NTNU Trondheim (Article 1) European Oil & Fuel Conference 2010 IniG, Krakow, Poland (Article 2) External research projects for Vestlandsforskning (approx. 90% complete) Virkemidler for regional innovasjon og FoU (VRI) Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 16/45

18 Developing a network of actors to stimulate demand for locally produced biodiesel from used cooking oil (EU BioDieNet) Influence of bio-components content in fuel on emission of diesel engines and engine oil deterioration (EU BioDeg) Other achievements: Presentations at international conferences, meetings and workshops Resource availability of UCO for 1 st generation biodiesel production in the inner Sogn region of Norway Intelligent Energy Europe BioDieNet, Milan, Italy Status and potential for UCO biodiesel production in the inner Sogn region of Norway Intelligent Energy Europe BioDieNet summary meeting, Brussels, Belgium The status of alternative motor fuels in Norway International Energy Agency Alternative Motor Fuels task, Ottawa, Canada Applying life-cycle-assessment methodology towards the evaluation of biodiesel use in diesel lorries EEA grant BioDeg workshop, Sogndal, Norway Scientific essays A world trade model with biofuel implementation under climate change scenarios essay in PhD course Input-output analysis, NTNU Affiliations International Energy Agency - Alternative Motor Fuels (IEA-AMF) Norwegian observer International Society for Industrial Ecology board member Summary of achievements: I feel that there has been a good progress relating to deliverables, though the near fulfilment of necessary; course-, conference- and research work has diverted time away from article writing. The publishing of articles is paramount towards dissertation, and as such it is necessary that I invest the remaining two years primarily towards this enterprise. Planning: My supervisors and I have worked, and are working, towards building the necessary networks to obtain data and information for articles 3 and 4. Article 3 will be an LCA evaluation of the Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 17/45

19 2 nd generation bioethanol production under development by UMB and Borregaard in Norway. It is planned that the preliminary and data collection phases for article 3 will begin early in 2011 with submission of a draft late in the same year. Stays at UMB and NTNU will most likely be necessary for both data collection and quality control. At this phase, it is planned that the 4 th article will deal with biodiesel production from aquatic sources. This is a field of potentially great importance to Norway. Time will be spent in the first half of 2011 to make contact with the relevant research and development environments in Norway in order to allow for commencement of data collection in the second half of 2011, with draft completion planned some time in the spring of This will allow 2-3 months for preparation of my dissertation. Bente Johnsen Rygg Gjennomførte fag I 2010 har eg tatt phd kurset Teknologi, vitenskap og kultur, som vart godkjend med 7,5 sp. Tidlegare har eg tatt følgjande kurs; Teknologi, vitenskap og kultur (vår 2010). Essay: Wind power development in Norwegian local communities 7,5 sp. Tale, tekst og tolkning (vår 2009). Essay: Korleis kan ein bruke case-studier i forsking? 7,5 sp. Vitenskapsteori (vår 2009). Essay: Synet på vitenskap i vindkraftdebatten korleis kjem dette fram i miljøorganisasjonane si haldning til vindkraft? 7,5 sp. Gjennomførte datainnsamlingar I 2009 gjorde eg datainnsamling i tre kommunar; Vågsøy, Måsøy og Frøya. Måsøy og Vågsøy har utbygd vindparkar som er i drift, medan det for Frøya er søkt om konsesjon. Sakshandsaminga for vindparken på Frøya er stoppa i påvente av forskingsresultat om havørn på Smøla. Desse kommunane har hatt ulike haldningar til etablering av vindkraft, prosessane og konfliktnivået har også variert. I desse kommunane gjorde eg i samarbeid med ein anna stipendiat frå NTNU intervju med sentrale personar i kommunen i tillegg til andre sentrale aktørar som representerar næringsliv og innbyggjarar, bedrifter og organisasjonar i kommunane. Kven Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 18/45

20 som har blitt intervjua har variert frå kommune til kommune med utgangspunkt i korleis prosessen i den enkelte kommune har vore. Som eit supplement til denne datainnsamlinga gjorde eg våren 2010 telefonintervju med dei resterande kommunane i Norge med utbygde vindparkar. Dette gjorde eg for å få eit breiare empirisk materiale for artikkelen. I alt vart det gjort intervju med 12 kommunar, først og fremst med ordførar, rådmann eller kommuneplanleggar basert på kven som hadde best kjennskap til prosessen. Påbegynte artiklar I 2010 har eg jobba med ein artikkel basert på innsamla datamateriale. Den vil i løpet av desember 2010 bli sendt inn til tidsskriftet Energy Policy. Eg er i gang med å planlegge neste artikkel som skal handle om bioenergi. Første steg er å finne aktuelle casekommunar, for så å gjennomføre telefonintervju i desse. Foredrag og publikasjonar juni deltok eg på den internasjonale konferansen Renewable Energy Research Conference 2010 i Trondheim, der eg hadde presentasjon under temaet Social Studies of Renewable Energy. Presentasjonen hadde tittelen Production of renewable energy from wind power in local communities Pliktarbeid I utgangspunktet låg det ikkje inne pliktarbeid i doktorgraden, men dette har vorte endra slik at det inngår 25% pliktarbeid i stipendiatperioden. Så langt har dette inkludert arbeid i studieplankomiteen for fornybar energi som styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane oppnemnte i samband med oppstart av bachelorstudiet i fornybar energi hausten Her har eg vore med på planlegging og oppstart. Som del av pliktarbeidet har eg også vore med på å arrangere Statkraftdagane i januar og februar. I tillegg har eg hatt div. praktiske oppgåver knytt til bachelorstudiet i fornybar energi, mellom anna øvingsoppgåver og planlegging av studietur. Plan for arbeid 2011 I 2011 kjem eg til å fortsette arbeidet med artikkelen om bioenergi, mellom anna telefonintervju med aktuelle kommunar. Eg reknar med å ha artikkelen klar for innsending til tidsskrift i løpet av året. I tillegg til å arbeide med artikkel skal eg ta det fjerde og siste phd kurset i løpet av våren. I mai/juni skal eg også ha undervisning for studentane i fornybar energi. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 19/45

21 3. INU-prosjekt Program for fornybar energi (ved HSF og VF) søkte i sommar om INU-midlar 1 til prosjektet "Fornybar energi, innovasjon og regional utvikling." Det vart søkt om i alt 8,7 mill. kroner for perioden Styret for INU har løyvd 1,365 mill. for 2010, og har intensjon om å løyve inntil 7,335 mill. kroner for dei neste tre åra. Prosjektets overordna mål er å fremme kunnskap som kan bidra til å styrke lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem i Sogn og Fjordane (SF), noe som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskapning. Videre skal INU-prosjektet gi kunnskap som stimulere til utvikling, nyskaping og økt kompetanse /næringsvirksomhet innen produksjon og bruk av fornybar energi. Endelig skal INU-prosjektet bidra til å formidle kunnskap på tvers av FoUmiljø og næringsliv. Prosjektet skal styrkje relasjonen mellom fou-miljøa og næringslivet i fylket ved å inkludere Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane i prosjektet, styrkje samhandlinga med næringslivet gjennom hospiteringsordningar og målretta formidlingstiltak, tilsetje to PhD-stipendiatar (eventuelt postdoktorar) innanfor innovasjon og entreprenørskap og finansielle modellar i energimarknader, tilsetje ein professor II i 20 pst. stilling for å styrkje samarbeidet mellom dei faglege miljøa i SogFj og NTNU, og vurdere potensialet for å utvikle eit masterstudium i fornybar energi. INU-styret stilte seg positive til søknaden og seier m.a. at "de siste årene har interessen for økt produksjon og bruk av fornybar energi vært stigende, med potensial for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Skal Sogn og Fjordane være med på utviklingen, er det viktig med et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø i fylket. Prosjektet vil bidra til å styrke det eksisterende fagmiljøet innen fornybar energi i fylket, samtidig som det vil styrke båndene mellom det teknisk-økonomiske fagmiljøet på NTNU. Professor Erling Holden har utforma og er leiar for INU-prosjektet. Fullstendig prosjektbeskrivelse er vist i Vedlegg 2. 1 INU: Den Interkommunale Næringsretta Utviklingsordninga som kompenserer for auka arbeidsgjevaravgift i kommunane Førde, Sogndal og Flora. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 20/45

22 4. CenSES I 2008 lyste Forskningsrådet (FR) ut Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Ordningen skulle etablere tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Januar 2009 opprettet Forskningsrådet 8 slike sentre: ergisenter%2fhovedsidemal). HSF og VF var med i søknaden CenSES som gikk til finalerunden, men nådde ikke opp. I løpet av 2010 har FR besluttet å komplettere disse 8 sentrene (som i hovedsak er teknologisentre) med 2-3 samfunnsvitenskapelige sentre. Forskingsrådet skriver om denne utlysningen: Et FME skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet. Forskningssentre har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har. De nye sentre skal imidlertid fokusere på samfunnsvitenskapelig forsking og har derav tatt navnet FME Samfunn. Forskningsrådet beskriver ordningen slik: Dagens FME-ordning skal bidra til kompetanseutvikling og innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning på utvalgte områder innen miljøvennlig energi og CO2-håndtering i et nært samarbeid mellom fremstående forskningsmiljøer og brukere. Formålet med FME Samfunn er at sentrene skal være sterke bidragsytere i utforming av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger i forvaltning og næringsliv. Som en bidragsyter i den offentlige debatten, vil sentrene også ha en formidlerrolle overfor allmennheten. Ordningen skal styrke kunnskapsoverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Det må legges stor vekt på formidling av forskningsresultater fra sentrene. Det forutsettes normalt samfinansiering mellom vertsinstitusjon, partnere i senteret og Forskningsrådet. Brukerpartnere må delta aktivt i senterets styring og forskning. Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Hovedkriteriene for å velge ut sentre innenfor samfunnsvitenskap er relevans for sentrale brukergrupper og vitenskapelig kvalitet. Norges forskningsråd har ansvar for utvelgelse og oppfølging av sentrene. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 21/45

23 Utlysningen har gått i to runder og CenSES er med i den endelige søknadsrunden, med innleveringsfrist 1. desember Et utdrag av prosjektbeskrivelse er vist i Vedlegg 3. Offentliggjøring av hvilke sentre som tildeles midler gjøres, som sist gang, under Energiuka i begynnelsen av Bachelorstudium i fornybar energi Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane vedtok på styremøte 19. november 2009 å etablere et Bachelorprogram i fornybar energi fra skoleåret 2010/2011. Da skoleåret tok til i august var 28 forventningsfulle studenter på plass, noe vi er svært godt fornøyd med. På forhånd var vi veldig usikre på hvordan studiet ble mottatt og veldig spente på hvor mange studenter det vil bli. På den ene siden var vi klar over at dette er et tema som er i tiden og som får atskillig markedsføring daglig gjennom media. Dessuten hadde UMB lykkes svært godt med sitt samfunnsvitenskapelige Bachelorprogram, som jo også vårt er, som startet to år tidligere. På den annen side er et aldri godt å vite hvordan nye studier slår an. Men det ble altså en suksess. Ikke bare fikk vi mange studenter, det var til og med venteliste for å komme inn. Vår foreløpige vurdering av studentene er at de gjennomgående er velegnet til studiet. Riktignok er det stor faglig spreding blant studentene. Et par stykker vil trolig slite i enkelte av de tunge teoretiske fagene som kommer. Likevel er det vårt inntrykk at de aller fleste er svært motiverte for et studie i fornybar energi, og har gjennomgående mer kunnskap om fornybar energi enn sine jevngamle. De fleste har tydeligvis bevisst valgt fornybar energi som studieretning fordi de ønsker å vite mer om dette området, og også fordi de ser for seg å jobbe med dette feltet senere. Studentene har så langt gjennomført to fag: geologi grunnkurs og energi, teknologi og miljø. Før jul skal de ha kartlære og GIS, før fysikk, generell økologi og miljøkonsekvensanalyse og energi-/miljøpolitikk venter til våren (fullstendig studieplan: Under er vist resultatene fra de to eksamenene de har hatt så langt. GE406 Geologi grunnkurs Dette faget hadde studentene sammen med studentene på Bachelorprogram i landskap og Bachelorprogram i geologi og geofare. Innholdet i emnet er beskrevet i: Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 22/45

24 Som det fremgår av figur 1 ble karakterene for våre studenter slik: Karakter A: ingen Karakter B: 5 Karakter C: 11 Karakter D: 4 Karakter E: 5 Karakter F (stryk): 1 To studenter hadde fravær. Resultatene er tilfredsstillende, særlig tatt i betraktning at emnet er utviklet for Bachelorprogrammet i geologi og geofare der opptakskravet er realfagskompetanse 2 (i Bachelorprogrammet i fornybar energi er opptakskravet generell studiekompetanse / realkompetanse.) Figur 1. Eksamensresultater i GE406 Geologi grunnkurs. 2 Generell studiekompetanse i tillegg til matematikk R1 (2MX) og anten R2 (3MX) eller eit anna realfag på VG3-nivå. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 23/45

25 FE 400 Energi, teknologi og miljø Dette faget hadde våre studenter alene. Det er kommet forespørsel om å tilby faget til andre studieprogram, men det får vi komme tilbake til. Som det fremgår av figur 2 ble karakterene slik: Karakter A: 5 Karakter B: 8 Karakter C: 9 Karakter D: 2 Karakter E: 4 Karakter F (stryk): ingen Dette er svært bra resultater og et uttrykk for at studentene var motiverte og fikk et godt tak på emnet. En foreløpig evaluering av emnet tilsier at vi skal gjøre noen endringer til neste års kull. Mer om dette i kapittel II A B C D E F Figur 1. Eksamensresultater i FE 400 Energi, teknologi og miljø. For en nærmere beskrivelse av emnene som inngår i Bachelorprogrammet, se: Mer om bakgrunn og motivasjon for Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 24/45

26 oppretting av Bachelorprogrammet, valg av fordypningsretninger samt aktuell masterstudier finnes årsrapporteringen for Foredrag og publisering Tilsatte på Programmet har i løpet av programperioden bidratt med flg: Bøker: 1 Artikler i bøker:4 Artikler i tidsskrift med fagfellevurdering: 2 Andre artikler uten fagfellevurdering: 1 Aviskronikker: 10 Vitenskapelige rapporter: 2 Essay i fagstudiet: 7 Innlegg presentert på internasjonale konferanser: 8 Innlegg presentert på regionale og nasjonale konferanser: 14 Diverse innlegg på internasjonale arbeidsmøter og seminarer: 3 Diverse innlegg på regionale og nasjonale arbeidsmøter, seminarer og undervisning: 15 Opptredener i media: 4 En samlet fremstilling av foredrag og publisering der deltakerne på Programmet har vært involvert er vist i Vedlegg 4. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 25/45

27 II. Veien videre Samlet sett har forskningsprogrammet fått den starten vi hadde ønsket og vi vurderer at grunnlaget nå er lagt for å gå løs på programmets andre år. For 2011 vil vi særlig peke på følgende oppgaver: Sikre fremdriften til stipendiatene: Å få stipendiatene gjennom er fremdeles lakmustesten for Programmet. Det vil derfor bli lagt stor vekt på å følge opp fremdrift. Målet for 2011 er: At alle stipendiatene skal ha fullført fagstudiet. At alle stipendiatene fullfører tre av i alt fire artikler (dvs. at de er sendt til vurdering i vitenskapelig Journal). At alle stipendiatene har en klar plan for den fjerde artikkelen. Bachelorstudium i fornybar energi: Målet her er todelt. For det første må vi arbeide for å sikre fremdrift på det første kullet. For det andre å legge grunnlaget for gode søkertall også for neste kull. En del av arbeidet med neste kull er å evaluere fagsammensetningen og gjøre enkelte endringer. Det er også en målsetning å involvere Bente Johnsen Rygg i undervisningen i enkelte fag. Når det gjelder endringer i emnesammensetningen vil vi vurdere følende momenter: Dele FE400 i to enkeltemner; et introduksjonsemne til fornybar energi i første semester og et fordypningsemne i fornybar energi i slutten av andre semester. Bakgrunnen for denne endringen er at FE400 i dag inneholder relativt mye matte/fysikk og at enkelte strevde mye med dette. Studentene skal senere ha fysikk og matte og da er det hensiktsmessig å flytte fordypningsemnet i fornybar energi til senere i studieløpet. Dette innebærer at FE401 flyttes til femte eller sjette semester. Emnene i fjerde og femte semester for de som tar fordypning i plan/geofag endres trolig. De to emnene geohazard og hydrologi og hydrogeologi vurderes å byttes ut med tentativt prosjektstyring og ett nytt emne i fornybar energi. Dette vil bli besluttet i løpet av vinteren Fortsette målrettet kontakt med Energiselskapene og Sparebanken Sogn og Fjordane: Alle stipendiatene skal gjennomføre minst en hospitering i sin bedrift. Dessuten vil vi satse på å gjennomføre minst ett møte i referansegruppen i løpet av Vi vil vurdere om et møte skal Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 26/45

28 utvides til et Campusseminar, på linje med de to vi gjennomførte i hhv og Vi vil også åpne for mer målrette seminerer med gjensidig kunnskapsutveksling mellom tilsatte på Programmet og finansiørene. INU-prosjektet: I løpet av 2011 skal det tilsettes to stipendiater på prosjektet. Målet er å få disse i gang senest til sommeren, slik at de kan begynne på fagstudiet høsten Det er en åpning i prosjektet for å vurdere gode kandidater til postdoktorstillinger. Dette vil bli vurdert når søkerlistene foreligger. Bli enda mer synlig nasjonalt: Vi vil jobbe for å bli mer synlig nasjonalt. Dette innebærer i første rekke å videreutvikle samarbeidet i CenSES og dessuten holde foredrag på minst en nasjonal konferanse om fornybar energi i løpet av året. Strategien for den nasjonale satsingen vil vi ta etter at beslutningen om hvilke sentre som får støtte gjennom FME Samfunn offentliggjøres (trolig i begynnelsen av februar 2011). Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 27/45

29 Vedlegg 1: Undervisningsplan: Energi, teknologi og miljø (FE 400) I. Forelesningsplan Uke Dato Innhold Hvem Pensum (se under tabellen) Merknader 1 Mandag 27. sept. Introduksjon (undervisningsplan og pensum) Energibegreper og systemer EH BOYLE, kapittel 1 (1.2*, 1.3*) + FN Tirsdag Energireserver, -produksjon og forbruk; EH SSB + FN globalt og nasjonalt Onsdag Utlevering av øving 1 og 2 EH /BJR Rom Torsdag Bærekraftig utvikling: case bærekraftig transport EH HOLDEN, kapittel 1 + FN Fredag Næringsutvikling og verdiskapning AB FN 2 Mandag 4. okt. Solenergi I: Solceller TM BOYLE, kapittel 3 (3.10*) Tirsdag Solenergi II: Termisk solenergi HR BOYLE, kapittel 2 Rom F3, tribunebygg Onsdag Innlevering og gjennomgang av øving 1 og 2. Utlevering av øving 3 og 4 EH / BJR Torsdag Ekskursjon: Energigården (sol- og bioenergi) EH, BJR, HH Fredag Ekskursjon: Energigården (sol- og bioenergi) Mandag 11. okt. Reserve EH Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 28/45

30 Tirsdag Bioenergi PH BOYLE, kapittel 4 (4.10*) Onsdag Innlevering og gjennomgang av øving 3 og 4. Utlevering av øving 6 og 7 EH / BJR Torsdag Vannkraft EH FOR, kapittel 6 + BOYLE, side Fredag Tidevannskraft EH BOYLE, kapittel 6 (6.4*, 6.5*) 4 Mandag 18. okt. Vindenergi EH BOYLE, kapittel 7 (7.7*) Tirsdag Vindenergi EH BOYLE, kapittel 7 (7.7*) Onsdag Innlevering og gjennomgang av øving 6 og 7. Utlevering av øving 8 og 9 EH / BJR Torsdag Vindenergi offshore HS FN Fredag Bølgekraft EH BOYLE, kapittel 8 (8.6*, 8.8*) 5 Mandag 25. okt. Geotermisk energi EH BOYLE, kapittel 9 (9.5*, 9.6*) Tirsdag Integrasjon EH BOYLE, kapittel 10 (10.7*, 10.9*, 10.10*) Onsdag Innlevering og gjennomgang av øving 8 og 9 EH / BJR Torsdag Fredag Lesedag Lesedag 6 Mandag 1. nov. Tirsdag Spørretime Lesedag EH Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 29/45

31 Onsdag Torsdag 4. nov. Lesedag Eksamen Pensum: BOYLE: Boyle, G. (ed) (2004) Renewable Energy (Oxford University Press). Kapitlene merket med * er støttelitteratur (ikke pensum) HOLDEN: Holden, E, Linnerud, K og Schlaupitz, H (2009) Transport og miljø (Transport and the Environment) (Trondheim: Tapir Akademisk forlag). SSB: Statistisk Sentralbyrå: Naturressurser og miljø 2008, kapittel 3: Energi FOR: Fornybar.no, kapittel 6 (http://www.fornybar.no/file.axd?fileid=11) FN: Forelesningsnotater Forelesere: EH: AB: Erling Holden, professor på Høgskulen i Sogn og Fjordane Alfred Bjørlo, daglig leder i Måløy Vekst HR: Harald Røstvik, Sivilarkitekt Harald N Røstvik AS TM: Trygve Mongstad, forsker på Institutt for Energiteknikk BJR: Bente Johnsen Rygg, PhD-stipendiat på Høgskulen i Sogn og Fjordane HH: Helge Hustveit, amanuensis/studieleder på Høgskulen i Sogn og Fjordane PH: Petter Heyerdahl, førsteamanuensis på Universitetet for miljø og biovitenskap HS: Håkon Sandvik, seniorrådgiver på Vestavind Kraft II. Undervisningsopplegg Forelesning Tid: 9-12: mandag, tirsdag, torsdag og fredag (enkelte unntak: se forelesningsplan) Sted: Rom Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 30/45

32 Øvinger Øvingene leveres ut på onsdag og leveres inn senest kl. 9 den påfølgende onsdag. Gjennomgang av øvingene umiddelbart etter innlevering. Tid: 9-12: onsdag, gjennomgang av øvinger (enkelte unntak: se forelesningsplan) Sted: Det vil bli levert ut 8 øvinger. Alle må være levert og godkjent for å gå opp til eksamen Ekskursjon Ekskursjon til Energigården på Hadeland og Høgskulen i Akershus på Kjeller. Obligatorisk deltakelse. Tid: 7-8 oktober Eksamen Lesedager mandag onsdag i uke 6. Eksamen på torsdag Tid: torsdag 4.november, (4 timer) Sted: ikke fastlagt Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 31/45

33 Vedlegg 2: INU-prosjekt - prosjektbeskrivelse Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 3, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet finansierer i perioden et forskningsprogram om fornybar energi (heretter bare Energiprogrammet) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) og Vestlandsforsking (VF). Energiprogrammet har et budsjett på 11,2 mill. kroner. Målet med Energiprogrammet er langsiktig kompetansebygging i et nært samarbeid mellom HSF, VF og næringsliv i fylket. Energiprogrammet ledes av professor Erling Holden (HSF) og har i dag tre tilsette PhDstipendiater. Energiprogrammet har i dag et faglig tyngdepunkt mot sosiologi, statsvitenskap og miljøforskning. Vi ønsker å utvide Energiprogrammets faglige profil i retning markedsføring, industriell økonomi, finans, entreprenørskap og innovasjon. Vi ønsker også å styrke kontakten ytterligere med næringslivet i Sogn og Fjordane. Det her omsøkte prosjekt (heretter bare INUprosjektet) handler om denne utvidelsen og styrkingen. INU-prosjektet inngår sammen med Energiprogrammet i et overordnet Program om Fornybar Energi (heretter bare Programmet) og har en sterk forankring i næringslivet i fylket. INUprosjektet vil gjennomføres i perioden Mål INU-prosjektets overordnede mål er å fremme kunnskap som kan bidra til å styrke lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem i Sogn og Fjordane (SF), noe som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskapning. Videre skal INU-prosjektet gi kunnskap som stimulere til utvikling, nyskaping og økt kompetanse /næringsvirksomhet innen produksjon og bruk av fornybar energi. Endelig skal INU-prosjektet bidra til å formidle kunnskap på tvers av FoU-miljø og næringsliv. Det overordnede målet skal nås ved å: 3 Statkraft Energi, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Luster Energiverk, Aurland Energiverk, Lærdal Energi og Årdal Energi. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 32/45

34 Styrke relasjonen mellom FoU-miljø og næringslivet i SF ved å inkludere Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane (KPSF) i INU-prosjektet. Kunnskapsparken skal ha et særlig ansvar for å formidle problemstillinger fra næringsliv til FoU-miljøene og forskningsbasert kunnskap den andre veien. Styrke kompetansen i bedriftene og øke samhandlingen med FoU-institusjoner gjennom tilrettelagte hospiteringsordninger, kurs, arbeidsmøter, konferanser og målrettede formidlingstiltak. Tilsette to PhD-stipendiater innen fagfeltene Innovasjon og entreprenørskap, eksport og internasjonalisering, finansielle modeller i energimarkeder eller bedrifters samfunnsansvar. Stipendiatene skal tas opp på PhD-program på industriell økonomi på NTNU som tilbyr alle fagfeltene nevnt over. Det er en forutsetning at stipendiater skal ha en eller flere bedrifter / næringsklynger fra Sogn og Fjordane som case. Tilsette en professor II i 20 %-stilling for å styrke den faglige forbindelsen mellom FoUmiljøene i SF og NTNU. Utvikle et masterstudium i fornybar energi ved HSF. Masterstudiet vil bygge på bachelorstudiet på HSF som starter opp høsten Utdanning på bachelor- og masternivå er en viktig rekrutteringskanal til næringslivet i SF. Gjennomføring INU-prosjektet gjennomføres som fem arbeidspakker (AP). AP 1: Prosjektledelse INU-prosjektet forankres sammen med Energiprogrammet i Programmet. Det er altså Programmet om fornybar energi som står som søker av INU-prosjektet. Forskningsleder for Programmet, professor Erling Holden, har det faglige ansvaret for INU-prosjektet. HSF har det administrative ansvaret mens KPSF står for den daglige driften og rapportering. Mål: Løpende drift av prosjektet. Leveranse: Rapportere årlig status til styringsgruppen. Ansvarlig: Høgskulen i Sogn og Fjordane. AP2: Stipendiater Stipendiatene tilsettes ved hhv. HSF og VF. Hovedveileder vil være fra NTNU, mens Erling Holden vil være medveileder. Hovedveileder vil ha det overordnede faglige ansvaret for sti- Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 33/45

35 pendiatene. Stipendiatene vil ha fast arbeidssted i Sogndal, men må påregne studieopphold i Trondheim og hospitering i casebedriftene i fylket. Mål: Tilsette 2 PhD-studenter innen utgangen av Leveranse: Doktoravhandling levert NTNU innen utgangen av 2013 (avhengig av oppstarttidspunkt) Ansvarlig: Vestlandsforsking AP 3: Professor II Stillingen vil primært besettes av tilsatt på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Mål: Underskrive en tilsettingsavtale med NTNU- industriell økonomi innen utgangen av Leveranse: Bidra med kompetanse og nettverk nasjonalt og internasjonalt, samt bidra med undervisning på bachelorstudium og utvikling av masterstudium. Ansvarlig: Høgskulen i Sogn og Fjordane AP 4: Masterstudium i fornybar energi HSF har ansvaret for å vurdere mulighetene for utvikling av et masterstudium i fornybar energi med oppstart 2013/2014. Dette arbeidet vil gjøres i nært samarbeid med bedriftene i SF. Godkjenningen av et masterstudium gjøres av NOKUT. 5 En av forutsetningene for godkjenning er et tilstrekkelig antall tilsatte på HSF med professor- og doktorgradskompetanse. Derfor blir INU-prosjektet en avgjørende brikke for få på plass den nødvendige kompetansen før en søknad om godkjenning kan sendes NOKUT. Endelig vedtak om å sende søknad til NOKUT tas av styret i HSF. Mål: Utvikle et masterstudium i fornybar energi. 4 Det vil bli vurdert å omgjøre en av PhD-stillingene til en post.doc stilling ved særlig interessante søkere. Faglig ansvarlig for INU-prosjektet vurderer dette på bakgrunn av søkermassen. 5 NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som bidrar til å sikre og fremme kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 34/45

36 Leveranse: Ansvarlig: Rapport m/konklusjon og plan for videre arbeid lagt frem for Styringsgruppen 1. august hvert år. Første gang 1. august Sluttrapport i Høgskulen i Sogn og Fjordane AP 5: Formidling og nyskaping Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane har ansvaret for formidling av problemstillinger og kunnskap mellom FoU-miljøene og næringslivet i fylket, med spesielt fokus på potensielle nyskapingsprosjekt for næringslivet. Mål: Leveranse: Utvikling av eksisterende arbeidsplasser - og etablering av nye - rettet mot produksjon og bruk av fornybar energi Kanalisere aktuelle bedrifter inn i prosjektet Arrangere 1-2 seminar årlig for næringslivet Formidle aktuelle saker/tema på sosiale medier og min 2 artikler sendt til aviser/tidsskrift pr år. Være bindeleddet mellom bedrifter og stipendiatene/professor II underveis i prosjektet. Ansvarlig: Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane Langsiktig utbytte av prosjektet Det langsiktige utbytte av INU-prosjektet etter prosjektperioden kan oppsummeres i flg. punkter: Bidra til å styrke det langsiktige kompetansegrunnlaget innen innovasjonsbasert verdiskapning knyttet til produksjon og bruk av fornybar energi i SF Gi varig kunnskap som stimulerer til utvikling og nyskaping innen produksjon og bruk av fornybar energi i SF Synliggjøre ringvirkningene i form av verdiskapning, omsetning og arbeidsplasser for bedrifter og regioner i SF knyttet til produksjon og bruk av fornybar energi Bidra til et tett samarbeid mellom FoU-miljø og næringsliv i SF Bidra til rekruttering til næringslivet, offentlig forvaltning og FoU-miljøene i SF Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 35/45

37 Organisering INU-prosjektet er et selvstendig prosjekt, men vil plasseres inn i den prosjektstrukturen som er etablert i Program om fornybar energi (Programmet). Prosjektet er organisert etter PLPmetoden, der direktør på VF og rektor og forskningsleder på HSF sitter i programmets styringsgruppe. I referansegruppen sitter representanter for bedrifter som finansierer Programmet. Det vil være naturlig at referansegruppen utvides med representanter fra Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, NTNU og deltakende bedrifter i INU-prosjektet. Forskningsleder Erling Holden er faglig ansvarlig for Programmet og vil også være faglig ansvarlig for INUprosjektet. Prosjektorganiseringen for Programmet (inkludert Energiprogrammet og INUprosjektet) er vist i figuren under. Kostnader og tidsplan INU-prosjektet plasseres innen for rammen av Programmet. Budsjett og tidsplan er vist under. Alle tall er i 1000 kroner. Tidsplanen er basert på prosjektstart i september Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 36/45

38 Finansieringsplan Finansieringsplan er vist under. Alle tall i 1000 kroner. Årsrapportering Forskingsprogram om fornybar energi 37/45

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01.

PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01. PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier Roland Jonsson 01. juni, 2015 Det medisinsk-odontologiske fakultet Basalforskning, klinisk forskning,

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv Presentasjon på seminaret «Fjordane frå bre til hav» Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde, 19. - 20. nov. 2015 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.2010. Helge Hustveit

Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.2010. Helge Hustveit Plankompetanse og planutdanning på Vestlandet Møte i Bergen 18. - 19.11.20 Helge Hustveit ENERGI-, GEOFARE- OG PLANSTUDIUM LANDSKAPSPLANLEGGING Bachelorprogram Masterprogram GEOLOGI OG GEOFARE Bachelorprogram

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON)

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Vi takker for at du har vist interesse for vårt studium og håper du får tre interessante år på bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Vi ønsker deg velkommen til informasjon

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM Skraverte felt fylles ikke ut/fyll ikkje ut dei skraverte felta 1. Personalia Studentnr. Statsborgerskap Fødselsdato Dag Mnd År Personnr. Institutt SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM Søknaden sendes til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR-

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Det teknisk-naturvitskaplege fakultet (legg inn på alle sidene.. 30.09.2009 INNHALD: 1. INNLEIING... 2 2. TIDSFRISTAR...

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

ALLMENN LITTERATURVITSKAP

ALLMENN LITTERATURVITSKAP 28 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 ALLMENN LITTERATURVITSKAP Allmenn litteraturvitskap gir ei innføring i den vestlege litterære tradisjonen frå oldtida og fram til våre dagar. Sentralt i

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Velkomne til fellessamling for prosjektet. "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Velkomne til fellessamling for prosjektet. Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Velkomne til fellessamling for prosjektet "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane 2 Jan Program (1) Kveld 18.april Tema 19.30-19.45 Fordrink og velkomen til samling v/jan Heggheim 19.45-20.15

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011 Presentasjon av SFE-konsernet Fylkestinget, 7.6.2011 Denne presentasjonen Finansielle nøkkeltal og verdiskaping Rekruttering og investering i kompetanse Medarbeidertilfredsheit og sjukefråvær Kjøpet av

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Det nasjonale PIL-prosjektet

Det nasjonale PIL-prosjektet Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi Sentersatsing FME og nye KMB Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Professor Ånund Killingtveit NTNU Institutt for vann og miljøteknikk

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer