Evalueringsrapport. rorg.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsrapport. rorg.no"

Transkript

1 Evalueringsrapport rorg.no Internpraksis, 1. års Informasjon og media, HVO Kjetil Branæs, Magnus Wright Jacobsen Janita Mo, Kine Løken Thoreid

2 Innholdsliste INNHOLDSLISTE INNLEDNING Om oppdraget Om RORG Evalueringsgruppens arbeidsfordeling DAG-TIL-DAG-ANALYSE Analyse av oppdateringer SPRÅKANALYSE Språk og innhold tilpasset konsept og målgruppe? Tydelig konsept? Verdimarkører Christine Calverts skriveregler for nettskriving Vær varsom for Nord/Sør-informasjon STRUKTURANALYSE Hensiktsmessig organisering: Design i forhold til konsept, målgruppe og etablert praksis Navigasjon Triggerord i menyen Førstesiden: Hva er den viktigste informasjonen? BRUKERSTATISTIKK Besøkstall Linker fra andre sider INTERVJU MED BRUKERE Resultat av brukerundersøkelsene SAMMENDRAG KILDER

3 1.0 Innledning 1.1 Om oppdraget Gruppen har fått i oppdrag å analyse og evaluere nettstedet rorg.no. Vi har da tatt utgangspunkt i at RORG (jf punkt 1.2) ønsker å få vite om ressurssidene på Internett fungerer i forhold til målsetningene ut i fra de oppgitte målgruppene som er satt opp. De ønsker også å vite om hvem som faktisk bruker nettstedet og om der foreligger behov de bør dekke utover dagens målsetninger. Rapporten inneholder en dag-til-dag-analyse, der nettstedet daglig gjennom fjorten dager har blitt sjekket for oppdateringer. Språkanalysen ser mellom annet på om språk er tilpasset målgrupper, ordvalg og rettskriving. Strukturanalysen tar for seg hvordan det er å navigere på sidene. Til slutt kommer en brukerundersøkelse, som forteller litt om oppfatningene de ulike målgrupper har om rorg.no. Questback-undersøkelsen er en spørreundersøkelse vi viser til flere steder i rapporten, som ble utført av ansvarlig lærer for dette prosjektet. Målgruppene her er organisasjoner tilknyttet nord/sør-spørsmål, ansatte i NORAD, forskere og journalister. En brukerundersøkelse ble utført av en gruppe studenter og blir også vist til i analysene, der målgruppene ble plukket ut i fra hva RORG mener er potensielle brukere av nettstedet. Disse er hentet fra videregående skole, studenter og lærere ved en høyskole. 1.2 Om RORG RORG (RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid mellom 28 ulike norske frivillige organisasjoner. Samarbeidet får offentlig støtte frå NORAD for å drive holdningsskapende virksomhet og opplysningsarbeid om nord/sør- og utviklingsspørsmål i Norge. Internettsidene er ment å bidra i informasjonsfaglig debatt og utvikling, men skal også være et kontakt- og samarbeidspunkt for norske myndigheter. 3

4 1.3 Evalueringsgruppens arbeidsfordeling Ansvar Gruppeleder (arbeidsfordeling) Prosjektrapport (møtereferat, logg, sluttrapport) Evalueringsrapport Språkanalyse Strukturanalyse Dag-til-dag-analyse Brukarstatistikk Intervju med brukere Fordeling Janita Kine Janita Magnus Magnus Kjetil Kjetil Kine 2.0 Dag-til-dag-analyse 2.1 Analyse av oppdateringer I dag-til-dag-analysen har vi sett på oppdateringene på i en to ukers periode. Denne perioden strakk seg over uke sju og åtte. I løpet av denne perioden ble det hver dag foretatt en print-screen av nettsiden, slik at vi i senere kan tid gå inn og sjekke oppdateringene. I uke sju ble det ikke foretatt noen oppdateringer på I uke åtte ble oppdatert tre ganger gjennom hele uken. Følgende saker ble lagt ut: Sofie-prisen til Gröna Bror, Venstrevind på ville veier og Norge trekker støtte til omstridt fond. oppdaterer ikke nettsidene med faste mellomrom, men saker blir publisert når de er aktuelle. Dette gjør det lite aktuelt for den faste bruker å sjekke nettstedet ofte. Det finnes også mulighet til å abonnere på nyheter, såkalt RSS (Resource Description Framework). Dette er et hjelpemiddel til å få tilpassede nyheter fra flere nettsteder samtidig. Dette gjelder også nyheter fra RORG på sin egen side, for eksempel med de tre siste nyhetene. 4

5 Ser en på brukerstatistikken ser en at har flest lesere i midten av uken. I løpet av uken det ble foretatt oppdateringer, kom disse sakene spredd ut over hele uken. Den lave antallet oppdateringer kommer også frem i questback-undersøkelsen vi har foretatt. En ansatt i NORAD setter fingeren på nettopp dette. 3.0 Språkanalyse 3.1 Språk og innhold tilpasset konsept og målgruppe? Konseptet svarer på hvordan nettsidene kan utformes for å bidra til målsettingen, og hvordan dette tilfredsstiller brukernes behov. Ressurssider for RORG-samarbeidet er hva som møter en bruker av siden. Dette er for diffust og uoversiktelig, og selv om teksten Internasjonale utviklingsspørsmål til en viss grad hjelper brukeren til å skjønne hva siden går ut på, så er tilpasningen for dårlig. Brukerne/målgruppene er i dette tilfelle mange og har ganske forskjellige interesser. De kommer blant annet fra forsking, forvalting og myndigheter. De er politikere, elever, studenter, journalister og den engasjerte allmennhet. Å tilpasse både språk og innhold til alle disse gruppene er en utfordring. Og skal man klare det, er man nødt til å gjøre en del kompromisser. Språket kan bli for avansert for mange brukere, og kan derfor virke kjedelig. Dette kommer vi tilbake til. Selv om innholdet er svært omfattende har en del av artiklene en brukbar lengde. Noen artikler bør likevel kortes ned litt, dersom mulig. En forsker svarer i questback-undersøkelsen at RORG sitt nettsted ikke tilførte ham noe. En annen forsker kommenterte at nettstedet var overfladisk. 5

6 Det er ikke alle i målgruppen som føler seg velkommen på en slik side, ettersom de ikke ser klart og tydelig hvem som er avsenderen (28 organisasjoner) og hva siden kan hjelpe brukeren med. For å løse dette problemet mener vi at RORGs side bør ha en rubrikk som kort og presist forteller hva siden er og dens målsetting. Det kan for eksempel stå: RORG-samarbeidet består av norske, frivillige organisasjoner som mottar offentlig støtte til å drive uavhengig opplysningsarbeid om nord/sør- og utviklingsspørsmål. Startsiden kan derfor se ut som bildet under viser. Konseptet blir med andre ord litt utydelig for en førstegangsbruker. Her støtter vi oss også på Kvalitetsanalysen fra Webkvalitet AS, som savner en enkel forklaring på hva dere gjør og for hvem. Kanskje området hvor det står Klipp fra media kunne brukes til dette. Så lenge man ikke skjønner hva siden går ut på, har denne bolken heller liten verdi. På questbackundersøkelsen oppgir et organisasjonsmedlem at han savner innsyn i RORG: oversikt over hvem som styrer RORG, hva de gjør, hvor mye penger som går gjennom RORG til hvilke ulike tiltak. Polikerne var positiv til innholdet på nettstedet. Blant politikerne brukte fire av syv siden minst en til tre ganger i måneden. En av dem uttaler at nettstedet er informativt, relativt objektivt og passelig blanding av poengtert/utdypet. Politikere som faktisk bruker siden relativt mye, mener ut i fra vår questback-undersøkelse at innholdet er bra. Selv om studenter og elever skjønte hva siden handlet om, er språket dårlig tilpasset denne gruppen. Språket inneholder for mange vanskelige ord, og er generelt for vanskelig. Om 6

7 RORG virkelig har en intensjon om at dette nettstedet skal bli brukt i skolesammenheng, bør innholdet bli bedre tilpasset. Man kan vel konkludere med at det er mulig for studenter å bruke denne siden, men det virker som de som står bak siden har tatt fokus vekk fra denne delen av målgruppen. Innen forsking mente en at det er vanskelig å konkurrere med internasjonale nettsider når det gjelder å komme med de siste nyhetene. En annen la vekt på at deres komparative fortrinn er Norges forhold til det globale samfunn. RORG kan altså legge mer vekt på Norge i disse utviklingsspørsmålene. Alle andre faktaopplysninger finner man på internasjonale nettsteder. Går igjen på en del svar at Norges rolle og konsekvenser for Norge som er viktig. 3.2 Tydelig konsept? Ut i fra de signalene RORG sender ut, definerer vi konseptet slik: En ressursside som uavhengig tar opp utviklingsspørsmål. Konseptutvikling handler om begrepsdannelse og dette nettstedets begrep er etter vår mening ressurssider. Etter at brukeren har fått satt seg litt inn i hvordan siden fungerer, vil han nok skjønne at dette faktisk er en ressursside. Ut i fra det Nina Furu (2004) skriver om konsept i boka Webkommunikasjon, handler konsept i stor grad om opplevelse. Derfor er det viktig at brukeren opplever å finne noe han faktisk ønsker seg og har behov for. I et lite entydig konsept har man vanskelig for å kommunisere konseptet ved første øyekast, som er en forutsetning for å hindre avstøting. For personene i de aktuelle målgruppene, vil denne siden absolutt kunne innfri disse kravene om opplevelse. Vil man sette seg inn i en sak eller få en uavhengig nyhetsformidling, så er dette tydeligvis et godt sted å starte. Fungerer bruken av konseptet med hensyn til å nå de mål RORG har? Og fungerer konseptet med hensyn til å tilfredsstille brukernes behov? For rorg.no er det lettere å få brukernes og organisasjonens ønsker og behov til å møtes når det gjelder nettsiden, ettersom de som står bak siden ikke har kommersielle interesser. Brukerne kommer fra flere målgrupper. Den store utfordringen for en slik nettside ligger nettopp i det at dens oppgitte målgruppe er bredere enn organisasjonenes medlemmer. Og i 7

8 ønsket om å favne om alle i målgruppen, er det derfor lett å lage mange kompromissløsninger. Det gjør at nettstedet ikke er skreddersydd til noen av de nevnte målgruppene/brukerne. For de av organisasjonens medlemmer som bruker nettstedet, har de i questbackundersøkelsen oppgitt at de synes siden passer godt for dem. De siste årene har de som står bak siden lagt en stor innsats i å tilpasse den til politikere. Disse to gruppene kan lese mye av det samme stoffet og faktisk forstå språkbruken. Verre er det med en annen oppgitt målgruppe, nemlig skoleelever. Sakene, som skal være lette og kortfattede, har et altfor vanskelig språk. Eksempel på dette er saken Multilateralt partnerskap med næringslivet - OPS, OPS!, som jeg kommer tilbake til. Siden inneholder mange utrykk, begrep og emner som man må ha kjennskap til for å skjønne innholdet. Eksempel på ord og uttrykk kan være transnasjonale selskaper og markedsmultilateralisme. Et element som er godt tilpasset målgruppene, er at man allerede på forsiden kan registrere seg til å motta RORG sitt nyhetsbrev. For dem som er veldig interessert i innholdet, er dette et godt tilbud og kan knytte brukeren nærme nettstedet. Er det grunner til å velge dette nettstedet fremfor andre liknende? Dersom man tilhører noen av organisasjonene kan nok svaret være ja. Questback-undersøkelsen viser at personer på administrativt nivå, for eksempel ansatte i Utenriksdepartementet, oppgir at de har andre (bedre og mer omfattende) kilder de bruker. Disse personene har spesialiserte kilder, som kanskje bare tar for seg ett av alle temaene RORG tar opp. Kildene kan både være internett-, intranett- eller papirbaserte. RORG opptrer mer som generalister, fordi de ønsker å dekke et bredere spekter innen utviklingsspørsmål. 3.3 Verdimarkører En verdimarkør er et symbol eller noe på siden som kan være av en verdimessig oppfatning. I vår brukertest er jordkloden, øverst til høyre på framsiden, den eneste verdimarkøren elever på videregående skole i Volda legger merke til. De ser dette som et signal på at nettstedet dreier seg om det globale og noe internasjonalt. Denne jordkloden er også noe av det første lærere på Høgskulen i Volda legger merke til med siden. 8

9 I denne sammenhengen kan den bety to ting. For det første blir jordkloden et symbol på verden og dens utvikling. Sammen med ordene samarbeid og utviklingsspørsmål i overskriftene, får man raskt inntrykk at siden er opptatt av jordens utvikling. I tillegg er det viktig at organisasjoner, borgere og statlige institusjoner samarbeider om de mange vanskelige spørsmålene vi blir stilt overfor. For det andre kan et slikt symbol si noe om perspektivet man har på de nevnte spørsmålene. Man ser jordkloden utenifra. RORG vil jo dekke utviklingsspørsmål uavhengig. Og det kan også være et poeng de prøver å få fram; de prøver å se bort fra nasjoners og organisasjoners interesser. Ved å se på hele jordkloden, kan man si at man er opptatt av helheten. Her fokuserer man på samarbeid og felles interesser. Det er jo vår felles jordklode som er avbildet. Vi må samarbeide om å bevare jordas ressurser på best mulig måte, slik at kommende generasjoner skal kunne ha de samme muligheter som oss. Dette er en grei verdimarkør, men blir i sammenheng med resten av siden oppfattet som litt kjedelig hos elever og lærere i vår brukerundersøkelse. Spraglende logoer kan være et tegn på mindre seriøse nettsider, men denne siden har mye å gå på før den blir juglete. Noen flere farger, illustrasjoner og bilder kan muligens hjelpe. 3.4 Christine Calverts skriveregler for nettskriving Vi har gått spesielt nøye gjennom saken Multilateralt partnerskap med næringslivet - OPS, OPS!. I tillegg har vi gått gjennom Norge trekker støtte til omstridt fond. Her kommenterer vi kun det vi mener er viktigst å få fram. Sak 1: Multilateralt partnerskap med næringslivet - OPS, OPS! Selve saken handler om at det oppstår stadig flere samarbeid mellom det private og det offentlige. Det kan ha negative konsekvenser at private foretak, drevet av profitt, får stor innvirkning på den globale politikken. Dette virker de siterte personene og rapportene samstemte om. 9

10 Artikkelen har et omfattende tema, men er likevel ganske oversiktelig og har en relativt kortfattet form. Det kan hende at denne artikkelen likevel blir litt for lang til å være en nettsak. Det blir samlet sett en for lang liste med linker og tilleggsstoff. Alternativt kunne man laget en flere linker -knapp nederst. Dersom man trykker på denne, kommer de mindre sentrale linkene fram. Det er mange ord i teksten som mange i målgruppene ikke vil skjønne. I ingressen finner vi blant annet CorpWatch, UNDP, Global Compact og Markedsmultilateralisme. Det siste ordet blir riktignok forklart med at det er for å beskrive de nye samhandlingsformene som nå vokser fram. I en uformell undersøkelse blant studenter på gangen, var det ingen som kunne forklare noe av innholdet i ordene. Det er essensielt at artikkelen forklarer i parentes hva forkortelsene står for. Man kan samtidig spørre seg om det er nødvendig å komme med enkelte av disse uttrykkene i utgangspunktet. Forkortelser gjør teksten tung og lese. Meningen vil fremdeles komme fram (kanskje enda klarere), selv om noen forkortelser og vanskelige ord ble sløyfet. For den interesserte 10

11 allmennhet og studenter vil dette bidra til å gjøre teksten spisbar. Dette arsenalet av fremmedord har en avstøtingsfunksjon, som kanskje vil forsvinne dersom man tar bort de vanskelige ordene. Overskriften kan få enhver person uten interesse for temaet til å reagere med en blanding av gjesp og undring. OPS, OPS, spiller på offentlig og privat samarbeid. Dette er det nok ikke mange som skjønner, selv etter å ha lest hele saken. Første gang vi så artikkelen tenkte vi at dette ikke var skrevet for oss. Som studenter fikk vi inntrykk gjennom overskriften at vi ikke tilhørte målgruppen. Dette kunne muligens ha ført til at vi ikke ville ha gått innom siden igjen. Flere stemmer slipper til i saken. Dette er bra og i tråd med det de ønsker, nemlig at ulike perspektiver og synspunkter skal slippe til. Tekstforfatteren er relativt anonym og kommer ikke med egne meninger. Han gir sitater fra bøker og rapporter. Alle navn med titler og organisasjonsnavn er i kursiv. Det sentrale spørsmålet forfatterne, Benedicte Bull og Desmond McNeill ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitet i Oslo, har stilt seg er: Dette fungerer bra siden subjektet, som er veldig langt og lite leservennlig, er lett å få øye på. Flyten blir ikke helt ødelagt, selv om man har en tung setning. I denne saken har vi tatt for oss Christine Calverts (2004) 14 skriveregler punkt for punkt: 1) Kjenn din leser: Som nevnt, blant de som er noe innvidd i temaet og språkbruken, kan siden passe bra. Studenter og yngre folk kan ha problemer med å skjønne innholdet. 2) Skriv enkelt klart og tydelig: Litt vanskelig språk. Bruken av uttrykk som vaktbikkja CorpWatch om UNDPs flørting med transnasjonale selskaper, kan hindre forståelsen av helheten. 3) Skriv kort: Artikkelen er litt for lang. Den fyldige listen med linker ser imponerende ut, men er uoverkommelig. Kanskje det hadde vært like effektfullt å liste opp litt færre linker, og heller konsentrere seg om å finne de mest sentrale sidene. Jens Hofman Hansen (2005) forteller i boka Motiverende design, at det er viktig å gi brukeren ferten av informasjon. Dersom det blir for mye informasjon, kan brukeren bli demotivert. Vårt råd blir da heller å rydde plass til det mest relevante og heller linke til en side med flere linker, eller samle de fleste linkene i en egen bolk for spesielt interesserte. 11

12 4) Kom til poenget: Selv om ingressen er litt uklar, gjør siste setning Bra eller farlig? det klart at her kan du gjøre opp din egen mening. Resten av teksten er utfyllende informasjon om hva forskjellige folk mener og sier om emnet. 5) Legg generell informasjon øverst detaljer lenger ned: På dette punktet mener vi artikkelen gjør en feil. Overskriften og ingressen er vanskelig å forstå, mens resten av teksten virker enklere. 6) Vis fordeler fremfor egenskaper: Ikke relevant, fordi dette ikke er en kommersiell side som skal selge gjennom et produkt eller en mening. 7) Vær personlig: Forfatteren henvender seg så vidt til leseren; Er dette bra eller farlig?, ellers er det generelt og ganske upersonlig. 8) Slett unødvendige og vanskelige ord: Her kunne forfatteren tatt en kritisk gjennomgang av teksten før publisering. Selv om ordet vaktbikkja vel må kunne sies å være personlig (forrige punkt), er det mer forvirrende for folk som ikke har kjenneskap til CorpWatch. Dette ordet kunne kanskje ha vært strøket, eller bli forklart litt mer presist. Generelt kan man si at denne teksten ikke kunne stått i en grunnskolebok eller en bok for videregående skole. 9) Skriv korrekt: Gjengivelser virker seriøse. Innholdet kan sjekkes gjennom de mange linkene. Å oppgi slike linker skaper troverdighet. 10) Vær konsistent: Finner ingen eksempler på at artikkelen ikke er konsistent. 11) Skriv i aktiv form: Forfatteren skriver i aktiv form. 12) Fortell en historie: Ikke relevant, fordi dette ikke er et kommersielt nettsted. 13) Sett av tid til kvalitetssikring: På bakgrunn av at artikkelen har få eller ingen skrivefeil, kan man trekke slutningen om at teksten har blitt gått igjennom forholdsvis grundig. En grundig liste med linker gir et inntrykk om at noen har tatt seg god tid til å lage denne saken. 12

13 14) Sørg for at innholdet er oppdater: Dato for publisering, og egen dato for publisering av linkene, forteller godt når saken ble oppdatert. Oppsummering: Artikkelen er ganske god til den lærde delen av målgruppen. Dersom man ikke er interessert i temaet, er det nok mulig å lese gjennom hele uten å få seg hva det egentlig er snakk om. For den interesserte leser er det en rik flora av linker, der man kan fordype seg i det uendelige. Nettsiden er med andre ord absolutt en ressursside for dette temaet. Det er problematisk at ingressen er så avansert som den er. Brødteksten er enklere å forstå, det burde strengt tatt vært omvendt. Man bør unngå å introdusere ord og bruke vanskelige ord i ingressen. Dersom overskriften og ingressen er mulig å forstå for en som ikke har vært borte i forkortelsene, de mange fremmedordene som brukes og temaet som omtales før, vil siden kunne være brukbar for hele målgruppen. Det er den ikke i dag. Sak 2: Norge trekker støtte til omstridt fond 13

14 Overskriften forklarer på en god måte hva saken dreier seg om. Denne artikkelen har en kortere og greiere ingress. Men forklaringen et omstridt fond som bl.a. (forkortelser bør unngås) har fremmet privatiseringen av vann i utviklingsland blir litt for tynn. Hva slags vann er det snakk om? Elver, innsjøer, regnvann, vannledninger? Tjener dette fondet på å privatisere vann i uviklingsland? Og støtter vi et fond? Er ikke fond noe man investerer penger i, som man forhåpentligvis tar ut med gevinst? Selv om det oppstår noen spørsmål når man leser ingressen, får man likevel en viss kontroll over hva dette går ut på. Språket er nok en gang greit for de som har vært borte i temaet før, men det er i veldig liten grad tilpasset skoleelever og allmennheten. Språket inneholder også noen unødvendige skrivefeil; paralelt, skrives parallelt. Senter for utvikling og milhø skal vel egentlig være opptatt av miljø. Altertiv skrives alternativ. Ordet kondisjonalitet blir brukt uten noen forklaring. Sånne ord og manglende forklaringer kan være med å skremme bort eventuelle unge lesere, og gjør samtidig språket tungt. Det har kanskje gått litt fort i svingene, og en siste gjennomlesning kunne kanskje luket bort noen skrivefeil. Et råd er å skrive alle tekster i Word med ordliste; da unngår man alle helt klare skrivefeil. Denne artikkelen er også skrevet på en upartisk måte. Avsenderen ser saken fra sidelinjen og refererer i tillegg til å forklare. 3.5 Vær varsom for Nord/Sør-informasjon Vær Varsom-plakaten er et sett etiske normer for nord/sør-informasjon i Norge, som ble vedtatt i RORG-samarbeidet på årsmøte i For å se om rorg.no følger denne plakaten har vi tatt utgangspunkt i de fire punktene i Vær Varsom-plakaten: 1. Opplysningsaktører og vaktbikkjer Hvem er vaktbikkjer? Hvordan finner vi ut om organisasjonene passer samfunnsrollene sine? Artiklene tar opp viktige tema i samfunnet, både nasjonalt og globalt. Disse handler om alt fra vaksiner og verdensbank til miljøpolitikk. RORG tar med andre ord dagsordenfunksjonen alvorlig. Artiklene referer til folk med ulike meninger og kan virke som et talerør for kritiske ytringer. I oppbyggingen av teksten ser det ut til at utgangspunktet er sitat fra andre mennesker, mer enn egne holdninger. I den forstand fungerer RORG som en vaktbikkje, 14

15 ettersom det er artikkelforfatteren som lar andres stemmer få publisitet. Men i qestbackundersøkelsen var en av kommentarene blant organisasjonsmedlemmene at det bare var redaktørens egne meninger som blir skrevet. Det kan være dumt at kun en person skriver alle sakene, fordi en enkeltperson kan være litt ensidig i valg av temaer og synspunkter. Artiklene inneholder mye opplysninger over mange tema, så dette punktet kan man si at RORG oppfyller rolle som en overvåker for mottakerne. 2. Uavhengig, saklig og kritisk Dette punktet er vanskelig å svare på ettersom det ikke er oppgitt en person som avsender. Skriver redaktøren alt alene eller kommer organisasjonene med innspill og muligens ferdige artikler? Er teksten uavhengig, saklig og kritisk? Artiklene fungerer nesten som et intervju. Sitater blir brukt for å bryte opp teksten og viser hele tiden til hvem som har sagt noe i en bestemt sammenheng. Teksten virker saklig, men om utvalget er uavhengig er vanskelig å gi svar på. Vi er litt usikker på om det er skribenten eller de siterte personene som er kritiske. Vi vil tro at avsenderen prøver å forholde seg så uavhengig som mulig ved å trekke frem ulike synspunkt. Men en tekst kan neppe gjøres helt nøytral både i ordvalg og valg av kilder. Blant organisasjonsmedlemmene uttalte en person at innholdet: i litt for stor grad [var ] preget av daglig leders egne standpunkter og i mindre grad organisasjonene. Om det kun er en person som bidrar kan stoffet bli ensidig. En utfordring for RORG kan være å få sine medlemsorganisasjoner til å bidra med mer stoff. Det vil kanskje kunne øke verdien av siden, i tillegg til at oppdateringene blir flere. 3. Egeninteresser og fellesinteresser Avsender/organisasjon står ikke tydelig, så det kan være vanskelig å se hvordan de sikrer sidene mot egeninteresser. Personer innenfor disse 28 organisasjonene kan jo ha ulike egeninteresser om det er slik at alle får publisert eventuelle bidrag de måtte komme med. Sakene har tema som favner om det meste, så slik sett kan en si at fellesinteressene står i fokus. 15

16 4. Sør-perspektivet Her kommer som sagt ikke fram hvem som er artikkelforfatter, om det er redaktør, representanter fra de ulike medlemsorganisasjonene eller andre interesserte. Bidrar organisasjonene med ideer? Derfor er det vanskelig å vite hvem som har ansvar for tekst og Vær Varsom-plakaten, og om perspektivet blir opprettholdt. I tillegg til forfatterens navn og mailadresse, bør organisasjonstilknytning og stilling komme fram. Det står en link til redaktør Arnfinn Nygaard nederst på siden. Så at han er redaksjonelt ansvarlig bør jo være greit å skjønne. Likevel bør tekstforfatter og organisasjonstilhørighet være oppgitt på hver artikkel. Dersom redaktøren skriver alt bør dette komme fram. På Vær varsom-plakaten står det sjekkpunkt under hvert av de fire overordnede punktene. Det kan virke som om hver organisasjon skal sjekke ut om de følger plakaten. Men RORGs nettside har sannsynligvis en person som skriver alt. Hvordan er det meningen å kontrollere at disse sjekkpunktene blir fulgt? Hvem gjør hva og hvem ordner opp? 4.0 Strukturanalyse 4.1 Hensiktsmessig organisering: Det er mye informasjon på denne siden, og organiseringen er helt sentralt for om den fungerer. Informasjonen på menylinjen er delt i sju kategorier. Det er tydelig lagt opp til at brukeren på forhånd skal ha gjort seg opp en mening om hva han vil vite noe om. Her kommenterer jeg hvordan informasjon er organisert i forhold til punktene i menyen: Temasider Skiller seg fra aktuelt-spalten ved at temaene her er mer tidløse, og ikke knytter seg til en bestemt hendelse. Er du skoleelev og skal skrive om Norges oljefond, så er dette absolutt plassen selv om språket kan være litt for akademisk. Ressursguider Under punktet globaliseringslenker får man opp en voldsomt lang side, som bare den innbitt interesserte orker å finne informasjon i. Her skulle man heller hatt en liste over alle disse sidene, med kanskje en setnings forklaring, og en les mer - link. 16

17 Aktuelt RORG legger ut utvalgte emner, debatter, aktuelle møter og samler opp relevant informasjon. De gir et kort sammendrag av hva dette skal dreie seg om innenfor hvert enkelt punkt. Kommentarer Denne kategorien inneholder subjektive oppfatninger av forskjellige temaer som angår nord/sør-spørsmål. Et mulig alternativ var å kalle dette for debatt. Nyhetsarkiv Oppsamlet nyheter. Fint hvis du ikke er helt sikker på hva du leter etter, men vil se nyhetene som var aktuelle en viss periode. Rorg-samarbeidet informasjon som burde fått et kort sammendrag på forsiden. English Pages - Målgruppen er først og fremst norsk. Den engelske utgaven av nettstedet har ingen nyhetsoppdatering. Alle nyheter blir lagt inn på førstesiden, samt i underkategorier. Et eksempel er Nyheter om FNs tusenårsmål, der alle artikler relatert til dette temaet er samlet. I tillegg blir alle nyhetene lagt i nyhetsarkivet som er sortert etter år. Dette synes vi fungerer bra. Kontaktinformasjon er for øvrig godt tilgjengelig øverst til høyre. 4.2 Design i forhold til konsept, målgruppe og etablert praksis. Når det gjelder design er det tydeligvis lagt opp til at brukeren skal finne den informasjonen han trenger, gjennom for eksempel den uunnværlige søkemotoren. Siden er bygd opp ganske tradisjonelt, altså noenlunde i tråd med etablert praksis. Et godt hjelpemiddel man finner på siden er de såkalte brødsmulene. Disse befinner seg øverst til venstre i hovedsiden, og vil til enhver tid vise hvor i jungelen av sider du er. Dette gjør at du lettere får oversikten over hvor du har gått, og hvor du kan gå tilbake igjen for å finne informasjon på et høyere nivå. På illustrasjonen under har man altså gått inn på Temasider, så trykket på FNs tusenårsmål og omsider gått inn på nyheter relatert til tusenårsmålet. 17

18 Nyhetene her har naturlig nok færre oppdateringer enn startsiden. Men til gjengjeld finner man alle nyhetene om kun ett tema. For en som bare interesserer seg i dette temaet, vil dette være en fin måte å få tak i kun de nyhetene man er på jakt etter. Nå skal det også legges til at den sist utlagt nyheten her ble lagt ut 5. juli Så hvorvidt man kan kalle dette nyheter kan jo diskuteres. Kanskje relaterte saker ville vært mer beskrivende? En annen funksjon som har blir gjennomført på de fleste nettsteder, er at man kommer til startsiden om man trykker på logoen øverst til venstre. Dette er en god funksjon som kan spare nettbrukere fra å måtte bruke Tilbake -knappen unødvendig. 4.3 Navigasjon Navigeringen er enkel og forholdsvis oversiktelig med en menylinje øverst, sidemeny og en aktueltspalte. Menyen øverst er relativt god og deler opp informasjonen greit. Det er bra at ikke altfor mye informasjon ramler inn på førstesiden (og at siden har luft). Dette finner man mellom overskriften og jordkloden, samt områdene til høyre og venstre utenfor websiden. Dette gjør siden mer oversiktelig. Blant menyordene synes vi at RORG-samarbeidet bør plasseres mer synlig. Kanskje sette den som menyord nummer to etter hjem. For før man vet hva RORG er, vil resten av linkene ikke være spesielt nyttige for den jevne internettbruker. Dette problemet kan, som nevnt i språkanalyse-delen, unngås ved at man tydeligere merker avsenderen på førstesiden. Her kan man for eksempel lage en liten informasjonsboks som med nøye utvalgte ord definerer hva målet med siden er, hvem som er målgruppen og hvem som er avsendere. Man kan ikke gå ut i fra at folk vet hva RORG står for. 18

19 4.4 Triggerord i menyen Alle ordene i menyen øverst er substantiver, utenom aktuelt (adverb). Vi mener de er enkle og så korte som mulig. Stort mer konkret har vi vanskelig for å se at det lar seg gjøre å formulere det. Generelt vil vi si at ordene fungerer bra hvis man vet hva siden dreier seg om. Det er her problemet ligger. For ressursguider, temasider, aktuelt, kommentarer og nyhetsarkiv gir i seg selv ingen mening. Det sier ingenting om hva slags temaer det er snakk om, hva kommenteres under kommentarspalten og hva slags nyheter har man lagt i nyhetsarkivet. Den eneste teksten man har til å hjelpe seg er overskriften internasjonale utviklingsspørsmål. Dersom man får et helt klart bilde av hva dette innebærer, vil resten gi mening. For å nevne noen eksempler fra undermenyene, er det noen ord vi mener fungerer bra: FNs tusenårsmål, Oljefondet, Stortingsvalget Ord som ikke fungerer spesielt bra er: Statistikk og fakta, meningsmålinger og tidsskrifter som alle ligger under ressursguider. Innholdet kan ut fra disse triggerordene være hva som helst. Hva finner man under tidskrifter? Linker til aviser som spesielt tar for seg utviklingsspørsmål eller har man eksempelvis klippet ut sitater fra forskjellige aviser? 4.5 Førstesiden: Hva er den viktigste informasjonen? Siden har søkemotor, nyheter, meny øverst, nyhetsmelding ( skriv meg på ) i første skjermbilde. Dette er altså funksjonalitetsmarkører som avsenderen mener er viktig for brukeren. Dette kan være med å gi et inntrykk av hva nettstedets mål er, som er å ta opp viktige utviklingsspørsmål. Nyhetsdelen dominerer det som kalles primesite. Primesite er alt man ser idet man får opp førstesiden på et nettsted, uten at man scroller nedover på siden. Annen informasjon man får i primesite er link til Vær Varsom-plakaten for nord/sørinformasjon. I tillegg er som nevnt kontaktinformasjon plassert strategisk øverst til høyre. Det linkes også til klipp fra media på global.no, som er et samarbeidsprosjekt mellom Global og RORG. Denne informasjonen vil vi si er mindre relevant enn informasjon om RORG sin side. Her viser vi til det vi skrev i språkrapporten; på denne plassen burde man heller prioritert en forklaring på hvem som lager siden, og hvilke ressurs skal den være for hvem. Altså behovet brukeren har til å finne ut av hva denne siden kan hjelpe en med. 19

20 5.0 Brukerstatistikk Tallene som kommer frem i brukerstatistikken er hovedsaklig hentet fra Dette er en side som genererer brukerstatistikk for flere nettsider, og drives på kommersiell basis. I tillegg er brukt for å finne ut hvor det finnes linker til 5.1 Besøkstall Ut fra tabellen under, som viser antall besøk i uke fire til åtte, ser man klart at nettstedet ligger på en rundt 1400 treff, men ikke alle av disse er unike brukere. En unik bruker er et treff registrert fra en datamaskin. Grafikk 1:Antall treff på i en periode på 6 uker. (www.xtracotr.no) Ser man på antall unike brukere, faller tallene ganske så kraftig. Forskjellen på antall unike brukere og antall treff forteller at det er rundt fem hundre personer som ofte, og regelmessig, er innom nettsiden. (Differansen mellom antall treff og antall unike brukere over tid) Grafikk 2: Antall unike bruker av i en periode på 6 uker. (www.xtracotr.no) 20

21 Grafikk 3: Antall bruker av i en periode på 6 uker, delt opp i tidligere og nye besøkende (www.xtracotr.no) Trenden man her klart ser er at det er brukere som jevnlig tar turen innom siden. Disse brukerne er de som hyppigst bruker Et nettsted blir brukt på mange forskjellige måter. sier selv at de skal være en ressursside. En ressurside skal brukes gjevnlig. Likevel trenger det ikkje være slik at brukerne tråkler nettstedet etter informasjon. I følge grafen under er flertallet av brukerne kun innom en side. Med 3885 brukere som kun er innom en side, er dette 63,87 % av det totale besøket innom nettsiden. Grafikk 4: Antall sider av som hver leser ser på i snitt. (www.xtracotr.no) 21

22 Hvilke sider? De mest populære sidene de siste tredve dagene er her satt opp: Man ser da her klart at den mest populære siden er åpningssiden til Med tanke på at 63,78 % av brukerne kun er innom en side er dette en varsko. Her er det stor sjanse for at nettsiden mister sine lesere. Plansjen under viser hvilke sider flest lesere har hatt som sin ankomstside til Her står forsiden i en klasse for seg selv, men tett fulgt av temasiden om globalisering. Hvorfor dette skal vi komme tilbake til senere. Noen steder må da også nettstedet miste sine lesere. Dette skjer på følgende steder: 22

23 Under ser man da her klart at det er forsiden som mister flest lesere. En bakgrunn til dette er at det også er her folk kommer inn. Blir de ikke umiddelbart interessert i en videre link barer turen fort ut igjen. Hvor lenge? Alle nettsteder ønsker å holde på sine lesere i en lengre periode. Tabellen under viser hvor lenge hver bruker bruker på oppholdet. mister sine fleste lesere i løpet av de første ti sekundene de er innom siden. Grunnen til dette kan være flerfoldig, men det er i løpet av de første ti sekundene det er viktig å gripe tak i leseren, og fortelle vedkommende at hun/han må ta en titt videre. Dette klarer tydeligvis ikke i stor skala. 23

24 Hvor kommer de fra? Det er mange måter å finne frem til på. En stor del av leserne av siden kommer fra søkemotorer, som for eksempel google. Det er da følgende søkeord som er mest brukt: (Se grafikk) Disse søkeordene er da tatt fra alle søkemotorer som har fått treff i de siste 30 dagene. FN ruver klart blant det mest populære søkeordet som er brukt for å komme inn på siden. I tillegg til er det 26 sider med linker til som kommer under punkt Linker fra andre sider

25 kilden.forskningsradet.no skolenettet.ls.no Dette er i hovedsak sider som omhandler noe av det samme temaet, men det er også sider som kommer inn fra en pedagogisk side. Dette gjelder spesielt I tillegg kommer nyhetssider og offisielle sider som og 6.0 Intervju med brukere 6.1 Resultat av brukerundersøkelsene For å gjennomføre en brukerundersøkelse, har vi plukket ut tre grupper på ulike nivå som rorg.no har oppgitt som målgruppe. Vi har vært i første klasse på videregående skole i Volda (fra nå av elevene), AF, og snakket med studenter og lærere ved Høgskulen i Volda. På skolene plukket rektor ut klassene ut ifra våre ønsker, mens tilfeldige lærere ble plukket ut fra avdelingen for samfunnsfag ved Høgskulen i Volda og tilfeldig studenter frå same høgskole. Fordi det er få testpersoner i hver gruppe blir det tid til mer utfyllende svar. Dette gjør at undersøkelsen blir kvalitativ. Alle har fått utdelt et ark med åtte spørsmål de skal svare på mens de har internettsiden oppe foran seg. Gruppene for de ulike nettstedene har samarbeidet om brukerundersøkelsene, og vi har også reist rundt til skolene sammen. De andre sidene som målgruppene skulle se på var: og Det som først og fremst er tydelig gjeldende målgruppene, er at siden ikke når frem til alle disse. Målgruppene har ganske ulik bakgrunn og er elever, studenter, politikere, lærere, journalister, forskning, forvaltning og den engasjerte allmennheten. Da vi snakket med elevene, virket de ikke så interesserte. Dette kommer også tydelig frem i brukertesten. 25

26 Spørsmål Videregående Studenter, Lærere, elever høgskolen høgskolen Kva de først legger Mye tekst, kjedelig Den dreier seg om Ryddig layout, mye merke til side, kjedelig politikk, mye tekst, tekst, litt kjedelig. oppgavelinje på overskriften, fargene Bildet og globusen toppen, side med mye og menyen til venstre. oppe til høyre. fakta, grønnfargen og Internasjonale nyhetene midt på utviklingsspørsmål siden. og mye tekst og informasjon på siden. Virker siden seriøs De svarer alle ja og Alle er enige i at Dette mener alle at virker veldig seriøs. siden virker seriøs og den gjør. noen mener den i tillegg virker politisk. Noe annet de la Artiklene og Her svarer de fleste Den ser ut til å merke til ved siden. nyhetene. Du kan lese blankt, mens noen inneholde mange på norsk og engelsk, svarer at det ser ut til kategorier og er mye teks og bildene. å være flere artikler. informasjonstett. Søkemonitorene og Fremstår som visuelt jordkloden - her uryddig. dreier det seg om det globale og noe internasjonalt. Hva slags type side Svarene er relativt Ressursside for Dokumentasjon eller de tror dette er like: miljø, global RORG- samarbeidet, referanse - ikke utvikling og faglig orientert og typisk pedagogisk. informasjons side. informasjonsside. De kan tenke seg Her svarer de nokså Politikere, spesielt Bransjefolk, lærere, hvilken målgruppe likt: studenter etter interesserte, år politikere, siden er rettet mot videregående, fra 16 og 18 år og oppover. journalister, alle som år og oppover, er interessert i spesielt interesserte, utviklingsspørsmål. 26

27 politikere og folk som er opptatt av global utvikling og miljøvern. nettsiden sitt Kjedelig og grått, Flere svarer Litt trang layout, oppsett enkelt å finne frem og oversiktelig og lett. klumpet sammen på bra oppsett. Men de Forståelig, fint og midten. Mye info på fleste svarer rent design. liten plass, passer til oversiktelig og formålet, men ikke ryddig. ideell til undervisning. Har du noensinne De fleste svarer nei, Her svarer de En av de spurte vært inne på siden? men en elev har brukt enstemmig nei. lærerne har vært inne den i på siden 2-3 ganger. skolesammenheng Brukerundersøkelsen viser at elever, studenter og lærere har forskjellig oppfatning av rorg.no. Men alle målgruppene er enige i at førsteinntrykket er mye tekst. De mener enstemmig at siden virker seriøs, men noen mener den kan virke politisk rettet. Elever oppfatter at målgruppen er rettet mot videregående skole og oppover. Men også for studenter og spesielt interesserte. Studentene og lærerne oppfattet målgruppen for nettstedet annerledes, blant annet var for politikere, brasjefolk, journalister og spesielt interesserte. Alle testgruppene er ganske uenige når det kommer til sidens oppsett. Elevene syntes det virker kjedelig og grått, men enkelt å finne frem med det samme. Studentene mener siden er oversiktelig og lett forståelig, mens lærerne syntes siden har dårlig plass og for mye info. Nesten alle i de tre spurte gruppene har aldri vært inne på siden, unntatt en lærer som har brukt siden 2-3- ganger. 7.0 Sammendrag RORG har utviklet et nettsted for nord/sør- og utviklingsspørsmål i Norge. Alle de målgruppene RORG har satt opp i sine målsettinger, oppfatter nettsidene som seriøse. Disse 27

28 er organisasjonsmedlemer, forskere, politikere, myndigheter og journalister på den ene siden og elever i videregående skole, studenter og lærere på den andre siden. Men likevel skyter ikke nettstedet blink hos noen av dem. I denne rapporten kan vi se noen tendenser som kan være med å gi et grunnlag for et videre arbeid med utviklingen av nettstedet. Det som blir en utfordring, er å designe konseptet slik det når bedre ut til målgruppene. Ettersom målgruppene er ulike, blir det vanskelig å tilfredsstille alle brukerne. Kanskje man heller skulle velge mellom for eksempel forvaltning og akademiske kretser på den ene siden og læreinstitusjoner på den andre. Her er det i alle fall et naturlig skille gjeldende språkkunnskap. Da vil det også bli lettere å skreddersy et tilbud for brukerne. Hvis man ser på rolle- og oppgavefordeling mellom de ulike nettstedene global.no, rorg.no, fn.no og globalis.no, har de to sistnevnte konsentrert seg mot læreinstitusjoner på ulike nivå. Da kan det være en idè at global.no og rorg.no retter seg mot de forvaltning, akademikere og samfunnet ellers. Når det gjelder hvem som bruker nettstedet, virker det som om det er flest politikere og færrest elever og studenter. Ut fra questback-undersøkelsen og brukertesten, mister rorg.no mange brukere allerede på første side. Dette kan selvsagt være tilfeldige brukere som der og da er ute etter informasjon, men ikke finner raskt det de er ut etter. Så kommer målgruppene som sjelden eller aldri bruker nettstedet. Da virker det som om rorg.no har konkurranse i internasjonale nettsteder. Ut fra kommentarer til utvalget av brukere, kan det være at RORG hadde hatt et sterkere ståsted med et større fokus på det norske synspunktet i nord/sør perspektivet. Vi har i rapporten kommet med ideer om hva grunnene kan være for et heller lavt besøkstall. Kort oppsummert blir det at nettsiden er vanskelig å få tak på. Det er vanskelig å vite hvem som står bak sidene og hva man skal bruke dem til. Innen design og konsept kan nettstedet friskes opp og gjøres mer tydelig; å gjøre hovedsiden til et blikkfang og enkel å navigere i. Friskere farger og litt mer luft mellom de ulike delene kan være en fordel. Førstesiden skal tross alt fange oppmerksomhet og nysgjerrighet blant nye brukere. Så må de få lyst til å komme tilbake. 28

29 8.0 Kilder Bøker: Furu, Nina(2006): Webkommunikasjon, IJ-forlaget. Calvert, Christine(2004): Skriv for nettet- kort og godt, Universitetsforlaget. Hansen, Jens Hofman (2005): Motiverende design, Frydenlund Internettsider: Wikipedia: (sist besøkt ) Analyser: Webkvalitet AS, kvalitetsanalyse 29

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

ANALYSE AV NETTSIDEN GLOBAL.NO

ANALYSE AV NETTSIDEN GLOBAL.NO ANALYSE AV NETTSIDEN GLOBAL.NO - GRUPPE 1 - Lisbeth Svendsen Søvik Mari Svartveit Tone Solhaug Annette Fretheim Karlsen HØGSKULEN I VOLDA - VÅREN 2007 - 1.0 INNLEDNING... 4 2.0 DAG-FOR-DAG-ANALYSE... 5

Detaljer

Skrive for WEB 9. juni 2016

Skrive for WEB 9. juni 2016 Skrive for WEB 9. juni 2016 Innhold Hvordan leser du på nett? Hvorfor skriver du på nett? Hvem skriver du for? Hvordan lage gode titler og ingresser Lenker Lettleste tekster Hvordan leser vi på nett? Se

Detaljer

Hva: Internpraksis, Informasjon og Media, HVO 2007: Evaluering av nettsider Hvem: Sturla Rødne Dueland, Linda Merethe Lie, Live Sandven Slettebø,

Hva: Internpraksis, Informasjon og Media, HVO 2007: Evaluering av nettsider Hvem: Sturla Rødne Dueland, Linda Merethe Lie, Live Sandven Slettebø, Hva: Internpraksis, Informasjon og Media, HVO 2007: Evaluering av nettsider Hvem: Sturla Rødne Dueland, Linda Merethe Lie, Live Sandven Slettebø, Siri Oddny Hove Bergesen, Ragnhild Løset Meland, Kristin

Detaljer

Lisbeth Svendsen Søvik Mari Svartveit Tone Solhaug Annette Fretheim Karlsen HØGSKULEN I VOLDA - VÅREN 2007 -

Lisbeth Svendsen Søvik Mari Svartveit Tone Solhaug Annette Fretheim Karlsen HØGSKULEN I VOLDA - VÅREN 2007 - Lisbeth Svendsen Søvik Mari Svartveit Tone Solhaug Annette Fretheim Karlsen HØGSKULEN I VOLDA - VÅREN 2007 - 1.0 INNLEDNING... 4 2.0 DAG-FOR-DAG-ANALYSE... 5 2.1 UKE 7... 5 2.1.1 Representerte organisasjoner...

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Innhold KOMME I GANG 3 Logge på 3 I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Lukk 7 Ny 7 Flytt opp/ Flytt ned 7 Klipp 8 Kopier 8 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Innhold i rapporten 1. Kort om brukertesten 2. Resultater fra testen 3. Punkter til oppfølging Gjennomført i testlab

Detaljer

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp.

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. I denne guiden skal jeg ta for meg hvordan man kan legge til eller endre tekst, opprette nyheter og

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Analyse av Web- medier, Lenker. Oppgaven jeg her skal presentere har tatt utgangspunkter et gruppearbeid vi fikk utlevert. Dette lyder som følgende :

Analyse av Web- medier, Lenker. Oppgaven jeg her skal presentere har tatt utgangspunkter et gruppearbeid vi fikk utlevert. Dette lyder som følgende : Arbeidskrav 2- Atle Remi Olsen Analyse av Web- medier, Lenker. Kapittel 1- Innledning. Oppgaven jeg her skal presentere har tatt utgangspunkter et gruppearbeid vi fikk utlevert. Dette lyder som følgende

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien Særemne SMS-språk Av Camilla Hofstad og Andreas Lien 2007 Innhold Innledning.. S. 1 Problemstilling.. S. 2 Refleksjon/prosess... S. 3 Web design... S. 4-5 Oppsummering. S. 6 Kilder... S. 7 Innledning Vi

Detaljer

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 Side 1 Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Logg inn... 3 Menylinje... 3 Artikkelliste... 4 Ny artikkel... 5 Aktiviteter... 8 Rediger aktivitet... 9 Dokumenter... 9 Nytt dokument... 10

Detaljer

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Innhold KOMME I GANG 2 Logge på 2 I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Lukk 6 Ny 6 Flytt opp/ Flytt ned 6 Klipp 7 Kopier 7 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene.

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene. KS Læring Slik kommer du i gang LES DETTE FØRST FOR GENERELL FORSTÅELSE: Innledning: Hvordan fungerer nettkursformatet? I nettkursformatet vil brukerne se en blokk/meny til venstre med kursinnholdet (når

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark TIPS TIL ARRANGØRER Til det videre arbeidet med arrangementene har vi samlet noen ressurser her. Vi håper

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

Innhold. Takk! Forord Hvem bør lese boken? Er dette en ny versjon av God nettskriving? Hva denne boken ikke handler om

Innhold. Takk! Forord Hvem bør lese boken? Er dette en ny versjon av God nettskriving? Hva denne boken ikke handler om Innhold Takk! Forord Hvem bør lese boken? Er dette en ny versjon av God nettskriving? Hva denne boken ikke handler om 1 Gjennom leserens øyne Slik leser du en «heatmap» 21 konklusjoner fra eyetracking

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Brukerveiledning. Madison Møbler Nettbutikk

Brukerveiledning. Madison Møbler Nettbutikk Brukerveiledning Madison Møbler Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Produktet Produktet er i denne manualen nettbutikken www.madison-mobler.no. Dette er en nettbutikk som skal gi brukerne mulighet til å handle

Detaljer

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no TilHammerfest.no er til for å gjøre terskelen for å flytte til Hammerfest lavere, og spre positiv

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Odd Fellow Webadministrasjon

Odd Fellow Webadministrasjon Odd Fellow Webadministrasjon En innføring og tips til et bedre nettsted for din Loge/Leir Alf A. Pedersen Nettansvarlig Loge nr. 19 Thule Krav til DEG som nettansvarlig Du bør ha kunnskap om/være: Generelt

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Nytt eller nyttig på nettet? Heidi Bunæs Eklund Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2009 författarna

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Oblig 3 Webutvikling. Oppgave 1

Oblig 3 Webutvikling. Oppgave 1 Oblig 3 Webutvikling Oppgave 1 Ta for deg en selvvalgt bedrift (gjerne lokal/mindre) og tenk deg at du hadde fått i oppgave å være en SEOkonsulent for disse i én uke. På denne uken skulle du gjennomført

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Øving 7: Søking og navigasjon

Øving 7: Søking og navigasjon INF111 Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 7: Søking og navigasjon A) Søk etter opplysninger om åpningstid og priser i svømmehall i Ålesund for onsdag 1. april Internt søk: For å finne opplysninger om dette,

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post DYSLEKSI BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post Side 2 DYSLEKSI E-POST (ventelo) Logge seg inn på e-post, s. 3 Endre passord, s 4 Automatisk videresending og feriebeskjed, s 5 Lese e-post, s 6 Skrive e-post,

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Øving 4: Brukergrensesnitt

Øving 4: Brukergrensesnitt Øving 4: Brukergrensesnitt 1. Fleksibelt billettbestillingssystem for fly Systemet mitt vil fungerer mye som for eksempel Google. Jeg vil ha et søkefelt, hvor du kan skrive inn hva du vil, og ut ifra hva

Detaljer

Testrapport. Studentevalueringssystem

Testrapport. Studentevalueringssystem Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE Tillitsvalgt (ATV) og vara på KS-området (videregående skole, grunnskolen, kommunale barnehager, PPT mfl). Andre tillitsvalgte som bruker Gmail Oppdatert utgave 01.06.2011 BRUK AV GMAIL SOM KLUBBADRESSE

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Responsiv design Skalering av siden trenger å gjøres noe med, slik at den er tilpasset de fleste skjermstørrelser.

Responsiv design Skalering av siden trenger å gjøres noe med, slik at den er tilpasset de fleste skjermstørrelser. Oppgave 1 1) Analyse av bedriften (målsetting, kundegrupper, produkter, konkurrenter, salgskanaler osv, osv. ) Oppgave 1 er gjort i samarbeide med Håvard Ramstad. Nettadressen til websiden er http://7smaarom.no/.

Detaljer

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Kommuneforlaget lanserer nå en ny versjon(4.4.) av KF Lokal tjenestekatalog, heretter kalt lokal tjenestekatalog. Mange av endringene kommer som resultat

Detaljer

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) : Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg

Detaljer

Brukermanual. Support: Skytterkontoret Tlf: 02419, tast 2 support@dfs.no http://www.dfs.no/support. Velkommen til EPI-Server 7.

Brukermanual. Support: Skytterkontoret Tlf: 02419, tast 2 support@dfs.no http://www.dfs.no/support. Velkommen til EPI-Server 7. Velkommen til EPI-Server 7.5 (CMS) Levert av Skytterkontoret. EPI-Server 7.5 (CMS 7.5) er et publiseringssystem som gjør det enkelt for deg å oppdatere innholdet på dine Internettsider. I denne brukerdokumentasjonen

Detaljer

IT-HJELP/ IT.UIB.NO Hvordan bidra med informasjon til IT-avdelingens hjemmesider (En innføring)

IT-HJELP/ IT.UIB.NO Hvordan bidra med informasjon til IT-avdelingens hjemmesider (En innføring) IT-HJELP/ IT.UIB.NO Hvordan bidra med informasjon til IT-avdelingens hjemmesider (En innføring) IT-avdelingen, UiB 14.10.2010 Innhold Innhold... 2 Kort om IT-hjelp (utdrag fra https://it.uib.no/om_it-hjelp)...

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted

Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted 1 Åpne Internett explorer. Gå til http://www.tana.kommune.no/admin/ Det enkleste er å lage en snarvei til skrivebordet. Når du har kommet

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Norsk konsulentselskap Alt innen brukeropplevelse på nett

Norsk konsulentselskap Alt innen brukeropplevelse på nett Norsk konsulentselskap Alt innen brukeropplevelse på nett Innhold Grafisk design Måling Søkemotoroptimalisering Informasjonsarkitektur Interaksjonsdesign Navn: Silja Mustaparta Liker: Klatring, kommunikasjon

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Bli kjent med Prosjektmodulen. På veien mot lønnsomme prosjekter

Bli kjent med Prosjektmodulen. På veien mot lønnsomme prosjekter Bli kjent med Prosjektmodulen På veien mot lønnsomme prosjekter Generelt Denne manualen tar for seg hvordan man bruker prosjektmodulen i Tidsbanken, samt enkelte prosjektrelaterte rapporter. Prosjektmodulen

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer