INNHOLD INNHOLD... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 HOVEDGREPENE I HANDLINGSPLAN HELHETLIG STYRINGSMODELL... 8 SAMFUNNSMÅL...

Transkript

1 INNHOLD INNHOLD... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 HOVEDGREPENE I HANDLINGSPLAN HELHETLIG STYRINGSMODELL... 8 SAMFUNNSMÅL FELLES MÅLTAVLE FOR TJENESTENE HANDLINGSROM ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet for 2010 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Utviklingen i rentemarkedet ØKONOMIPLAN MED DRIFTSBUDSJETT Krav til balanse og realisme i budsjettet Økonomiske hovedutfordringer Budsjettets inntektsside Finansinntekter og utgifter Avgifter, gebyrer og egenbetalinger Budsjettets utgiftsside INVESTERING OG FINANSIERING Investeringer i økonomiplanperioden De økonomiske forutsetninger for investeringsbudsjettet HOVEDUTVALGSOMRÅDE HELSE OG SOSIAL Fakta om tjenestene Innsatsområder Resultatområder for tjenestene HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST Fakta om tjenestene Innsatsområder Resultatområder for tjenestene SIDE 1

2 HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR Fakta om tjenestene Innsatsområder Resultatområder for tjenestene HOVEDUTVALGSOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Fakta om tjenestene Innsatsområder Resultatområder for tjenestene ADMINISTRASJONSUTVALGET Fakta om tjenestene Innsatsområder Resultatområder for tjenestene RÅDMANNEN MED STØTTEFUNKSJONER Fakta om tjenestene Innsatsområder AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER VEDLEGG Dokumentet er oppdatert med bystyrets vedtak i sak 87/09 om handlingsplan og budsjett Ny tekst fremkommer med understreking og gammel tekst med overstreking. Alle tabeller er ajourført. SIDE 2

3 RÅDMANNENS FORORD Arbeidet med å legge fram en handlingsplan, årsbudsjett og økonomiplan i balanse har vært krevende. Konsekvensene vil merkes i alle tjenesteområdene i årene som kommer. Allerede ved behandlingen av økonomiplanen for var dette tydelig, og utfordringen har ikke blitt mindre i løpet av året. Særlig har volumvekst i området helse og sosial bidratt til å øke kostnadene. Allerede høsten 2008 startet et bredt anlagt omstillingsprosjekt, Handlingsom 2016, med deltakelse fra medarbeidere, tillitvalgte og ledere. For fireårsperioden er det lagt inn konkrete tiltak for 110 mill. kr fra prosjektet, og flere tiltak som er under utredning vil kunne få en effekt på om lag 40 mill. kr i slutten av perioden. At forslagene har fått et slikt omfang skyldes både et enestående engasjement fra deltakerne og at et samlet bystyre har initiert og støttet prosjektet underveis. Statsbudsjettet viser en vekst i Sarpsborg kommunes frie inntekter på om lag 91 mill kr. Trekker man fra hva staten forutsetter at kommunen skal dekke, som lønns- og prisvekst, statlige føringer og ambisjoner som får konsekvenser for kommunen, viser budsjettet for 2010 en reell reduksjon i frie inntekter på over 19 mill kr. Fordi kommunens utgiftsvekst, som er langt større enn overføringene fra staten, må Sarpsborg kommune finansiere hvert nytt tiltak med kutt i eksisterende drift. Bystyret har med andre ord ingen frie midler til å drive lokal politikk. Selv om rådmannen i utgangspunktet har fokusert på at kutt ikke skal gå ut over kommunens brukere, har det ikke vært mulig. Heller ikke har rådmannen klart å unngå å fremme forslag som går på tvers av bystyrets tidligere vedtatte prioriteringer. Ambisjonen om å fremme et forslag som gir bystyret tydelig rom for omprioriteringer er lagt bort. Regjeringens klare signaler om at den såkalte handlingsregelen i statens bruk av oljepenger skal gjelde i årene framover, og det faktum at regjering og storting fullt ut bruker veksten i kommuneøkonomien til å virkeliggjøre egne politiske ambisjoner, gjør at de økonomiske framtidsutsiktene for kommuner som Sarpsborg ikke er spesielt gode. Alle nye lokale tiltak, både investeringer og drift, må finansieres fullt ut ved kutt i eksisterende aktiviteter. Siden Sarpsborg i mange år framover vil være i denne situasjonen, vil dette tvinge fram en debatt om en minsteinntektskommune fortsatt kan ha råd til å tilby tjenester av gjennomsnittlig eller bedre kvalitet. Forsmaken på dette vil kunne komme dersom rådmannens forslag om kutt på 20 mill. kr i administrasjonen blir vedtatt. Det blir krevende å opprettholde dagens servicegrad og tidsfrister overfor brukerne, og utredningsomfang og -kvalitet overfor det politiske miljøet vil bli satt på en prøve. Sarpsborg, Einar Evensen (s) Rådmann SIDE 3

4 HOVEDGREPENE I HANDLINGSPLAN Netto driftsbudsjett har økt fra mill. kr i 2009 til mill. kr i En stadig større andel av kommunens frie midler brukes til vekst i tjenestebehov og særskilte nasjonale prioriteringer. Veksten vises ved økt antall tjenestemottakere og større kostnad for hver enhet. Økonomiplanen for viste en ubalanse mellom inntekter og utgifter i perioden. Denne ubalansen har blitt forsterket ved merforbruk på flere tjenester i løpet av Kravet til innsparing og effektivisering har dermed økt. Det har ført til at rådmannen har iverksatt innsparingstiltakene fra prosjekt Handlingsrom 2016 og i tillegg foreslått flere nye innsparingsforslag. Rådmannen har også funnet det nødvendig å øke inntektene ved å heve eiendomskatten med 0,5 promille for alle eiendommer. Det øker de frie inntekter på kr 15,5 mill. kr i Kommunens betalingssatser er økt med 3,1 % på de fleste områder. med unntak av SFO-prisen. Her er økningen 200 kr pr mnd fra kr til kr pr. mnd. Det er igangsatt innsparingstiltak på alle tjenesteområder. De direkte brukerrettede tjenestene er søkt skjermet så langt som mulig. Mange av tiltakene er rettet mot organisasjonsmessige endringer, reduksjon i administrative funksjoner og effektivisering ved IKT og modernisering av arbeidsmetoder. For de fleste områder oppnås det full effekt av sparetiltakene først i 2011 eller noe senere i perioden. Handlingsplanen viser under avsnittene strategiske prosesser et fokus på iverksetting av vedtatte planer, utredninger og prosjekter. Disse fremmer nødvendig utvikling av tjenestene og gir kommunen en pådriverrolle innen samfunnsutvikling. I forbindelse med reduksjon i administrative ressurser vil det blir en nøye prioritering av de viktigste tiltakene. Det er lagt inn investeringer for totalt 351,58 mill. kr i 2010 og samlet for de neste tre årene 945 mill. kr. Det er et høyt investeringsnivå som skal dekke nødvendig kapasitet i sykehjem, omsorgsboliger, skoler og barnehager. Investeringer i kulturhus og bibliotek er skjøvet ut i perioden. Tabellene i dette avsnittet beskriver hovedtrekkene i driftsbudsjettene til alle fire politikkområdene. Tabellene viser sum netto driftsbudsjett som utgangpunkt for beregningene. Netto driftsbudsjett før endringer viser en videreføring av inneværende års driftsbudsjett justert for neste års pris- og lønnsvekst. Videre viser tabellene en sammenstilling av de foreslåtte endringene. Endringene er kategorisert og samlet under betegnelsene kapasitets- /kostnadsvekst og reduserte inntekter, statlige føringer og tiltak samt effektivisering, besparelser og økte inntekter. Tallene i tabellene nedenfor er i millioner kroner. De er sammendrag av de mer spesifiserte oversiktene over alle endringer som er oppført under hvert politikkområde senere i dokumentet. SIDE 4

5 Helse og sosial Helse og sosial Netto driftsbudsjett før endring 953,33 953,31 953,31 953,31 Kapasitets-/kostnadsvekst og red. innt. 47,26 56,34 62,31 85,63 Statlige føringer og tiltak 5,00 6,60 6,60 6,60 Effektivisering, besparelser og økte innt. -10,31-16,73-19,98-20,73 Netto driftsbudsjett etter endring 995,28 999, , ,82 Differanse i kroner 41,95 46,22 48,94 71,51 Differanse i prosent 4,4 % 4,8 % 5,1 % 7,5 % Dette området har størst andel av nettodriftsbudsjett med 994 mill. kr og en realvekst på 4,3 % i I sum for hele økonomiplanperioden er det lagt opp til en samlet vekst på 7,4 %. Ressursøkningen kompenserer for relativt store kostnadsog volumøkninger innenfor områdene sykehjem, hjemmetjenester, boveiledning og sosialtjeneste. Ved bygging og drift av nye Haugvoll sykehjem vil eneromsdekningen øke fra 61 % til 93 % fra Videre kompenseres volumvekst innenfor heldøgnsomsorgen ved bygging av bofellesskap og sykehjem på Valaskjold. Til tross for reduksjoner innenfor noen tjenesteområder ivaretas de grunnleggende behov for brukere og klienter. Det er avsatt 174 mill. kr til investeringer Haugvoll sykehjem samt 210 mill. kr totalt i perioden til omsorgsboliger og sykehjem på Valaskjold. Det er også lagt inn investeringer i omsorgsboliger for psykiatri og psykisk utviklingshemmede i perioden. Oppvekst Skole og oppvekst Netto driftsbudsjett før endring 511,76 511,76 511,77 511,77 Kapasitets-/kostnadsvekst og red. innt. 19,19 19,69 19,69 19,69 Statlige føringer og tiltak 9,16 12,46 12,46 12,46 Effektivisering, besparelser og økte innt. -17,00-33,32-40,57-42,57 Netto driftsbudsjett etter endring 523,11 510,59 503,34 501,34 Differanse i kroner 11,34-1,18-8,43-10,43 Differanse i prosent 2,2 % -0,2 % -1,6 % -2,0 % Oppvekstområdet omfatter totalt 518 mill. kr og har en svak styrking i 2010 og en reduksjon på 2,9 % samlet over hele økonomiplanperioden. Det er foretatt kapasitets- og volumøkning hvor barn og elever med særskilte behov styrkes på enkelte områder. I tillegg er det tatt hensyn til de statlige styrkingene som innebærer en kvalitetsforbedring på deler av tjenestetilbudet som økt timetall og gratis leksehjelp for klasse fra høsten De effektiviseringstiltakene som omfatter politikkområdet er innrettet slik at det så langt som mulig ikke berører barn og elever direkte. Effektiviseringstiltakene gjennomføres gradvis slik at det er først i siste del av planperioden at disse tiltakene slår inn med full tyngde. Effektiviseringstiltak som direkte berører tjenestetilbudet til barn i barnehagene og elever i grunnskolen må møtes med endrede organiseringsformer og nye arbeidsmåter. Det er lagt inn investeringer i 160 mill. kr til ny skole i sentrum, 20,5 mill. kr i fireårsperioden til IKT i skolene, 12 mill. kr SIDE 5

6 til ventilasjon på Hannestad og Hornnes skoler i 2010 og Videre er det avsatt 20 mill. kr i perioden til kapasitetsøkning innen skole og 20 mill. kr til ny barnehage på Sandbakken i Kultur Kultur Netto driftsbudsjett før endring 44,92 44,92 44,92 44,92 Kapasitets-/kostnadsvekst og red. innt. 1,94 2,24 2,24 2,24 Statlige føringer og tiltak 0,00 0,00 0,00 0,00 Effektivisering, besparelser og økte innt. -0,50-0,70-1,10-1,10 Netto driftsbudsjett etter endring 46,36 46,46 46,06 46,06 Differanse i kroner 1,44 1,54 1,14 1,14 Differanse i prosent 3,2 % 3,4 % 2,5 % 2,5 % Kulturområdet har et driftsbudsjett på 45 mill. kr og har få endringer i de økonomiske forutsetningene i løpet av perioden. Satsingen innen kultur er basert på å bygge opp identitet og omdømme gjennom blant annet Olavsdagene, byjubileet og investeringer som Solberg rasteplass. Kulturhus og bibliotek er ikke tatt inn i driftsbudsjettet siden utredningene ikke er sluttført. Etter at fremdriftsplanene for dette er godkjent av hovedutvalget for kultur vil utgiftsnivået være utredet før budsjettbehandlingen i Teknikk og miljø Teknikk og miljø (uten selvkost) Netto driftsbudsjett før endring 76,86 76,86 76,86 76,86 Kapasitets-/kostnadsvekst og red. innt. 4,45 3,95 3,45 2,95 Statlige føringer og tiltak 0,70 0,80 0,80 0,80 Effektivisering, besparelser og økte innt. -5,23-8,25-8,31-8,31 Netto driftsbudsjett etter endring 76,78 73,36 72,80 72,30 Differanse i kroner -0,08-3,50-4,06-4,56 Differanse i prosent -0,1 % -4,6 % -5,3 % -5,9 % Politikkområdet teknikk og miljø har et driftsbudsjett utenom selvkostområdene på 77 mill. kr. Området har en reduksjon på 6,6 % i planperioden. Det omfatter blant annet redusert veivedlikehold og færre midler til å gjennomføre planprosesser. Det er også forutsatt at brøyting av private veier opphører fra neste sesong 2010/2011. Videre er det kompensert for nedgang i gebyrinntekter på byggesaksbehandlingen. Det er en beskjeden økning i avgiftsnivå knyttet til vann, avløp og renovasjon. På investeringsbudsjettet er det avsatt 21 mill. kr til Baterød Vannverk i Videre er det lagt inn 3 mill. kr til veilys og 7 mill. kr til reasfaltering hvert år i perioden. Det er avsatt 50, 5 mill. kr til rehabilitering av vann og avløpsnettet i SIDE 6

7 Rådmann med støttefunksjoner Rådmannen Netto driftsbudsjett før endring 312,47 312,47 312,47 312,47 Kapasitetsøkning og kostnadsvekst 7,14 9,92 9,91 12,21 Statlige føringer og tiltak 3,35 5,10 3,35 0,10 Effektivisering og besparelser -21,70-46,63-58,66-99,72 Netto driftsbudsjett etter endring endring 301,26 280,86 267,06 225,05 Differanse i kroner -11,21-31,61-45,41-87,42 Differanse i prosent -3,6 % -10,1 % -14,5 % -28,0 % Dette avsnittet i handlingsplan og budsjett omhandler felles støttefunskjoner som HR, plan og økonomi og eiendom. Det er lagt inn en besparelse på 20 mill. kr i de administrative funksjoner i Dette omfatter de nåværende seksjoner i alle kommuneområder. Noen av de brukerrettede tjenestene som ligger til seksjonene som f eks barnevern, legetjenester og støttepedagoger er ikke omfattet av dette sparetiltaket. Innsparingen utgjør om lag 40 årsverk, tilsvarende om lag 20 % av dagens lønnsressurs. Det er også innarbeidet en rekke effektiviseringstiltak knyttet til nye IKT verktøy og flere av disse krever investeringer. Tiltakene har en beregnet effekt på kr 4,1 mill. kr i 2010 og øker i perioden. Det er også langt inn redusert vedlikehold på kommunens eiendommer og besparelser på energiforbruk gjennom omfattende ENØK tiltak. Det er satt av 5 mill. kr per år i 3 år til oppreisningsordning for barnevern. Omstillingen er utfordrende både for de medarbeiderne som opplever store endringer og for Sarpsborg kommune som arbeidsgiver. I samarbeid med de tillitsvalgte har arbeidsgiver utformet avtaler og rutiner for omstilling som gir forutsigbarhet og grunnleggende trygghet når ansatte må skifte arbeidssted. Det legges vekt på et godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte samt god informasjon til ansatte. Rådmannen venter fortsatt stor naturlig avgang innenfor kommunens samlede personalstyrke, men mener det likevel i 2010 og 2011 må påregnes økte kostnader som følge av overtallighet. SIDE 7

8 HELHETLIG STYRINGSMODELL Sarpsborg kommune har lagt til grunn en helhetlig styringsmodell som et viktig element i styringssystemet. Modellen beskriver hele kommunens virksomhet i ni nøkkelområder. Resultatene danner grunnlaget for refleksjon, læring og forbedring som igjen gir føringer for innsatsområdene. Innsatsområder Resultatområder Verdier og ledelse Brukerresultater Menneskelige ressurser Strategiske prosesser Produksjon Medarbeiderresultater Samfunnstilfredshet Strukturelle ressurser Økonomisk resultat Forbedring og læring Handlingsprogrammet for er basert på en inndeling som følger helhetlig styringsmodell. Innsatsområder og resultatområder er beskrevet og fordelt på de enkelte hovedutvalgsområdene. Modellen skal være et verktøy til å styre mot ønskede resultater gjennom å vedta innsatsfaktorene, måle resultatene og gjennom styring over tid dreie innsatsen slik at målene for Sarpsborg kommune nås. Helhetlig styringsmodell skal bidra til bedre styring for politiske organer og for den enkelte leder. Verdier og ledelse De overordnede verdiene ligger i kommuneplanens samfunnsdel med visjonen om å være er en foregangskommune i gode oppvekstvilkår for barn og unge. Dette gjenspeiles i de ulike strategiene i kommuneplanen og de temavise fagplanene som er fremmet på de ulike hovedutvalgsområdene. Verdiene er førende for de øvrige innsatsfaktorene i modellen. I handlingsprogrammet er de overordnede målene for samfunnsutvikling oppført under en egen måltavle for samfunn, og de mer tjenestespesifikke er knyttet opp til kapitlene for de enkelte hovedutvalgene. Menneskelige ressurser Denne delen beskriver den humane kapitalen i kommunen og målsettingene på dette området som tilhører administrasjonsutvalgets politikkområde. Her settes mål knyttet til kommunen som arbeidsgiver på områder som inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø, kompetanse, likestilling og rekruttering. Strategiske prosesser Strategiske prosesser er viktige for å fremme en ønsket utvikling av tjenester og samfunn. Denne delen er presentert i en oversikt over vedtatte planer, planer som skal utarbeides, samt prosjekter elle andre utviklingstiltak. Oversiktene presenteres for hvert politikkområde. Strukturelle ressurser De strukturelle ressursene er et fellesbegrep på mer konkrete faktorer på økonomi og demografi som styrer resultatene til kommunen. Handlingsprogrammet beskriver dette i SIDE 8

9 hovedsak i forhold til endringer i befolkningssammensetning og andre planforutsetninger. Her vil antall barn i grunnskolealder eller eldre over 80 år være viktig informasjon om ressursbehov i tjenestene. Dette avsnittet omfatter i tillegg de økonomiske ressursene knyttet til drift og investeringer. Brukerresultater Det er laget mål knyttet til brukerresultater for alle tjenestene, og er gjennomgående mål som alle tjenester skal rapportere på. I tillegg er det valgt mer tjenestespesifikke mål innen de ulike hovedutvalgsområder og tjenester. Alle tjenester skal måle både opplevd kvalitet gjennom brukerundersøkelser og målt kvalitet gjennom mer kvantitative målinger. Det er vedtatt en plan for brukerundersøkelser som omfatter 12 tjenesteområder i 2009, og de øvrige 8 gjennomføres i Medarbeiderresultat Det er valgt ut tre viktige områder knyttet til medarbeiderresultater for alle tjenestene. Disse er engasjement og kompetanse, utviklende arbeidsmiljø og attraktiv arbeidsgiver. Områdene er nærmere beskrevet under kapitlet til administrasjonsutvalget. De utvalgte områdene fokuserer i tillegg på kommunen som arbeidsgiver og oppfølging av vedtatt arbeidsgiverstrategi. Økonomisk resultat Økonomisk resultat kan beskrives gjennom en generell analyse av kommunens samlede økonomiske situasjon. Det dreier seg om netto driftsresultat, andel gjeld i forhold til brutto driftsinntekt, arbeidskapital og andre nøkkeltall. I tillegg er det viktig å ha fokus på økonomistyring ved oppfølging av regnskapet i forhold til budsjett og en effektiv drift ved lave kostnader pr enhet. Produksjon Resultatene skapes i alle kommunens virksomheter og forvaltningsenheter. Produksjonen er fordelt på 51 virksomheter og 18 seksjoner. Denne organisasjonen vil bli endret i løpet av De ulike resultatmålene vil bli rapportert inn per virksomhet slik at de politiske hovedutvalg også kan få oversikt over resultater fra de ulike enhetene. Forbedring og læring I årets handlingsprogram er det lagt vekt på færre mål, sterkere bruker- og samfunnsfokus i målene og færre målinger. I tillegg er mange mål gjennomgående for hele kommunen og alle tjenestene. Det er viktig at forankring og forbedring oppnås helt ut i alle ledd i tjenesteytingen og forvaltingen. Samfunnstilfredshet Samfunnsdelen i kommuneplanen fastsetter de overordnede mål for samfunnsutvikling i perioden I dette handlingsprogrammet er det lagt vekt på å prioritere de viktigste målene og konkretisere disse i forhold til tiltak i 4- års perioden. Det er også satt opp mål for å indikere hvor langt Sarpsborg kommune har kommet på de ulike områdene. Det er laget en egen måltavle for samfunnsmål, basert på identitet, levekår, samt næring, arbeid og kompetanse. SIDE 9

10 SAMFUNNSMÅL Samfunnsmål i handlingsplanen Måltavle for samfunnsmål er knyttet opp til de tre fokusområdene i kommuneplanens samfunnsdel: identitet, levekår, og næring, arbeid og kompetanse. Det har vært avholdt budsjettkonferanse med formannskap, hovedutvalgsledere og gruppeledere og innspill fra denne konferansen er utgangspunkt for prioritering av samfunnsmål. I kommuneplan er identitet det første av tre innsatsområder. Kommuneplanens mål er at i 2020 er folk stolte av å være fra Sarpsborg og kommunen har et positivt omdømme. Måltavle Sarpsborg kommune Samfunn Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge Innsatsområde i kommuneplanen Mål Måleindikatorer Målemetode Viktige tiltak og prosjekter i handlingsplan Sarpsborg kommune skal ha et godt omdømme og innbyggere som er stolte av kommunen Omdømme internt Omdømme eksternt Innbyggerundersøkelse Samfunnsundersøkelse Byjubiléet Opprustning av sentrum. Olavsdagene. Melodi Grand Prix. Forprosjekt: Nytt moderne bibliotek og kulturhus. Identitet Sarpsborg kommune skal ha engasjerte innbyggere Deltakelse i frivillighetsarbeid Deltakelse i nærmiljø Innrapporterte data innbyggerundersøkelse Frivillighetsmelding. Div. støtteordninger til frivillige organisasjoner. Kommunens fortrinn og attraksjoner skal profileres Opprusting, god tilgjengelighet og informasjon ved kulturminner Antall inngåtte skjøtselsavtaler Skjøtsel av kulturminner. Science Center. Videreføre forprosjekt Gandalvsenteret. SARPSBORG KOMMUNE HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT SIDE 10

11 Levekår er det andre av kommuneplanens tre innsatsområder. Målet for innsatsområdet er at i 2020 oppleves Sarpsborg som en av landets beste bykommuner å leve i for barn og unge og at eldre lever et trygt og verdig liv. Måltavle Sarpsborg kommune Samfunn Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge Innsatsområde i kommuneplanen Mål Måleindikatorer Målemetode Viktige tiltak og prosjekter i handlingsplan Sarpsborg skal ha en skole som motiverer for læring Barn og unge mestrer Utviklende læringsmiljø Elevundersøkelser Nasjonale prøver Fullføring av videregående skole Andel som tar høyere utdanning Bygging av ny sentrumsskole. Plan for kvalitetsutvikling av SFO. Barnehageplan. Ruller skolekapasitetsplan. Plan for utdanningsvalg. Oppfølging av oppvekst- og utdanningspolitisk plattform. Forprosjekt nytt moderne bibliotek. Levekår Det skal legges vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid overfor barn og unge Helseindikatorer Sosiale indikatorer Barn i organiserte aktiviteter Levekårs statistikk Brukerundersøkelser Antall barn i kulturskolen Flerbrukshall på Kalnes. Utrede flerbrukshall på Sandbakken. Videreutvikle Stadion Følge opp ungdomsundersøkelsen i plan- og virksomhetsarbeid. Videreutvikle Helsekilden. Levekårskartlegging på sonenivå. Oppfølging av kommunedelplan kultur. Sarpsborg kommune skal ha god omsorg og inkludering Opplevd kvalitet / Kvalitetsforskrift er oppfylt Brukerundersøkelser Tjenesterapportering Nytt sykehjem på Haugvoll. Iverksette prioriterte tiltak i handlingsplan for integrering og inkludering. Tiltaksplan Samlet mot vold i nære relasjoner iverksettes. Boligsosial handlingsplan vedtas og nye boenheter realiseres. Etablering av nye boenheter til psykisk utviklingshemmede. Utarbeide helhetlig plan for opplæring og rekruttering i pleie og omsorg. Utarbeide tiltaksplan for psykisk utviklingshemmede og brukere med sammensatte behov. SARPSBORG KOMMUNE HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT SIDE 11

12 Det tredje innsatsområdet er næringsliv, arbeid og kompetanse. Innsatsområdet næringsliv, arbeid og kompetanse har som mål at i 2020 har Sarpsborg kommune et allsidig, konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter. Måltavle Sarpsborg kommune Samfunn Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge Innsatsområde i kommuneplanen Mål Måleindikatorer Målemetode Viktige tiltak og prosjekter i handlingsplan Sarpsborg kommune skal satse på kunnskapsteknologi og kulturbasert næring. Infrastruktur og miljø Andel kunnskapsbedrifter Utdanningsnivå Næringsliv, arbeid og kompetanse Transportmiddelfordeling Ulykker Luftforurensing Bransjestatistikk Offentlig statistikk Trafikkstatistikk Lokale målinger Reisevaneundersøkelse Science Center. Prosjekt Ny miljøbydel Hafslund. Videreføre forprosjekt Gandalvsenteret. Samarbeid høgskole/universitet og næringsliv. Utrede utdanningsvalg og kompetansebehov i næringslivet. Mer aktiv bruk av muligheter som ligger i regional utviklingsavtale. Strategier for samarbeid med private. Strategisk næringsanalyse. Oppfølging av KVU Nedre Glomma. Mulighetsstudie nytt jernbanespor. Framtidsbyen Sarpsborg Trafikksikkerhetsplan. Hovedveinett gang- og sykkelveier reguleringsplaner er vedtatt og prioriterte tiltak iverksatt. Overvåking av lokal luftkvalitet Kommunen skal tilby og tilrettelegge konkurransedyktige bo- og næringsarealer Tilrettelegging av bo- og næringsareal Næringsstatistikk Bolig- og befolkningsstatistikk Arealregnskap Utrede muligheter ved etablering av nytt sykehus på Kalnes. Revidert arealplan og sentrumsplan vedtas. Helhetlig boligpolitikk. Scenarier for storbyen Nedre Glomma: To byer-ett byområde. SARPSBORG KOMMUNE HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT SIDE 12

13 Demografi Per hadde Sarpsborg innbyggere. I 2008 økte befolkningen med 670 personer, hovedsakelig som følge av tilflytting. Dette er den største årlige veksten etter kommunesammenslutningen. Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser (middelalternativ) anslår en årlig vekst i handlingsplanperioden på 550 personer. Til sammenlikning var årlig vekst i perioden på 460 personer. SSBs prognoser ligger noe høyere enn de fylkeskommunen har utarbeidet. Det knytter seg stor usikkerhet til befolkningsutviklingen, ikke minst på grunn av skiftende konjunkturer som har betydning både for arbeidsmarkedssituasjonen og boligbyggingen. Befolkningsutvikling Reelle tall Prognose Aldersgruppene med størst relativ vekst er 1-5 år (barnehagebarn), år og år. I følge SSBs prognoser forventes antall barn i barne- og ungdomsskolen å være stabilt i perioden. Aldersgruppe Vekst aldersgrupper Endring i prosent år ,8 1-5 år , år , år , år , år , år ,1 80 år og eldre ,9 Sum ,3 Tall per 1. januar i kalenderåret. SARPSBORG KOMMUNE HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT SIDE 13

14 FELLES MÅLTAVLE FOR TJENESTENE Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og forbedre resultatsiden er det i handlingsplanen laget måltavler for tjenestene. I disse er det på en enkel og oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for de tre resultatområdene bruker, medarbeider og økonomi. Ambisjonsnivå for bruker fremkommer per tjeneste under hvert av politikkområdene. Det er laget 18 måltavler som tilsvarer de tidligere tjenestebladene i dokumentet Kvalitet og omfang. Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet. Måltavle Sarpsborg kommune tjenesteområdene Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge Mål Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Ambisjonsnivå 2010 Bruker B.1 Gode tjenester B.1.1 Opplevd kvalitet BU Medarbeider M.1 Kompetente og engasjerte medarbeidere og ledere M.2 Attraktiv arbeidsgiver M.1.1 Kompetansenivå DK M 1.2 Engasjement MU 24,75 24,80 M.2.1 Søkere på stilling DK M 2.2 Turnover DK 3,36 % 4,0 % M.3 Utviklende arbeidsmiljø M.3.1 Ansattes oppfatning MU 24,63 24,70 Ø 1.1 Netto driftsresultat DK 1-2,5 % > 3 % Økonomi Ø.1 Kommuneøkonomi som sikrer handlingsrom over tid Ø.2 God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Ø 1.3 Ubenyttet disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter Ø 1.4 Avkastningsgrad i langsiktige plasseringer i finans Ø.2.1 Avvik regnskap/budsjett DK 1 56,7 % < 70 % DK 2,9 % > 8 % DK 2-22,9 % 3 > 1,5 % DK -- > 0 % 4 Ø 2.2 Kostnad per enhet DK Det skal i utgangspunktet rapporteres tertialvis på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli gjennomført kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomisk handlingsrom over tid rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. 1 KOSTRA-indikator 2 Meravkastning utover referanseindeks ST1X 3 Gjelder avkastning på langsiktige finansielle aktiva utover prisvekst fra til på 1,5 % 4 Måltallet er kun relevant for organisatoriske enheter med netto budsjettramme og ikke for kommunen som hele, da kommunen alltid må ha et budsjett i balanse SARPSBORG KOMMUNE HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT SIDE 14

15 HANDLINGSROM 2016 Økonomiplanen for viste en ubalanse mellom inntekter og utgifter på opptil 122,0 mill. kr i planperioden. Det ble derfor umiddelbart etter at budsjettet ble vedtatt i 2008 startet opp planlegging av omstillingsprosjektet Handlingsrom Prosjektplanen for Handlingsrom 2016 ble vedtatt i bystyret allerede i desember 2008 som et prosjekt som skulle bidra til balanse i kommunens økonomi. Prosjektplanen bygger på en åpen prosess og stor deltagelse fra ansatte, tillitsvalgte og ledere. Formannskapet har vært referansegruppe for prosjektet. Prosessen har hatt som mål å frigjøre ressurser, søke nye og bedre løsninger, gode og effektive tjenester og en enda bedre ressursutnyttelse enn dagens drift. Prosjektet har gjennom kreative og strukturerte prosesser fremmet forslag for å klare nødvendige innsparings- og effektiviseringseffekter. Det er lagt vekt på å skape en enda mer dynamisk og effektiv organisasjon som kan møte denne utviklingen. Utviklingsarbeidet er organisert i to faser, en før og en etter sommeren Høsten har vært benyttet til kvalitetssikring, konkretisering og konsekvensvurdering av tiltakene. Prosjektet er ikke avsluttet når handlingsplanen for legges frem, men alle prosjektgruppene har lagt frem sine delresultater i forbindelse med budsjettarbeidet. Fase 1 Strategisk fase Styringsgruppen, som består av kommuneledelsen og to tillitsvalgte og hovedvernombudet oppnevnte i januar ulike delprosjektgrupper som utover våren arbeidet med forslag til innsparingstiltak innenfor områdene: - Smarte løsninger med teknologi - Fremtidens IKT nå - Norges beste ENØK-kommune - Konkurransedyktige tjenester - Interne driftstjenester - Konkurransedyktige tjenester Helse og omsorg - Konkurransedyktige tjenester Skole og SFO - Konkurransedyktige tjenester Barnehager - Konkurransedyktige tjenester Kultur - Konkurransedyktige tjenester Forenklet forvaltning - Konkurransedyktige tjenester Bygg og eiendom - Effektiv organisasjon - Organisasjonskultur og omdømme - Kontantstrømmer og bedriftsøkonomi - Eksternt samarbeid - Utradisjonelle forslag Det deltok rundt 140 medarbeidere i den første fasen, inkludert tillitsvalgte og instruktører. Delprosjektgruppene leverte sluttrapport til styringsgruppen , hvor det ble foreslått 294 ulike tiltak. På bakgrunn av innspill fra mange av gruppene besluttet styringsgruppen å foreslå en organisasjonsendring med fokus på helhetlig styring og effektivitet. Hovedprinsippene for ny organisering ble sendt ut på høring til alle ledere og hovedtillitsvalgte. Høringsinnspillene viste stor grad av enighet om hovedtrekkene. Det var ingen uenighet i forhold til hovedforslaget, men enkelte hadde synspunkter til hovedforslaget og innspill til fase 2 av prosjektet ble styringsgruppens sluttrapport vedtatt av bystyret med enkelte endringer og tillegg. Fase 2 Operasjonell fase På bakgrunn av bystyrets vedtak ble fase 2 av prosjektet startet opp I fase 2 skal det gjennomføres organisatoriske endringer, ulike linjeoppdrag og prosjektarbeid. Følgende delprosjektgrupper, med totalt 72 deltakere, ble oppnevnt for fase 2: - Brukerstyrt omsorgsteknologi - IKT-kompetanse - Elektronisk service og selvbetjening på nett - Driftseffektiv helse og omsorg - Driftseffektiv skole og SFO - Driftseffektive barnehager SIDE 15

16 Teknikk og miljø Skole og oppvekst Helse og sosial - ENØK - Eiendomseffektivisering - Organisering og ledelse - Styringssystem og lederavtaler Etter bystyrets vedtak og styringsgruppens sortering gjenstår 232 tiltak som skal utredes videre, fordelt mellom delprosjektgruppene og kommuneområdene. I tillegg kommer nye ideer som gruppene selv foreslår. Gruppene og kommunesjefene leverte delrapport til budsjettet I tabellen nedenfor vises tiltakene som er vedtatt av styringsgruppen og lagt inn i økonomiplanen for Prosjekt "Handlingsrom 2016", tall i mill. kr Bud 10 Bud 11 Bud 12 Bud 13 Reduksjon av aktiviseringsmidler -1,00-1,00-1,00-1,00 Organisatoriske endringer sykehjem -0,70-1,00-1,40-1,40 Effektivisering bestillingssystem mat -0,50-1,00-1,00-1,00 Økt salg av mat til hjemmeboende -0,25-0,50-0,75-1,00 Omlegging Vartun kjøkken -0,50-0,70-0,70-0,70 Organisatoriske endringer bofellesskap -0,30-0,50-0,60-0,60 Eplehagen utsatt oppstart -1,00-1,00-1,00-1,00 Samordning dagsenter og dagopphold -0,25-0,50-0,50-0,50 Omlegging Vartun kjøkken (jfr. sykehjem) 0,08 0,11 0, Organisatoriske endringer - hjemmetjenesten -0,75-1,10-1,50-1,90 Innføring av håndholdte terminaler 0,25-1,50-2,50-2,50 Reduksjon boveiledning vest -0,50-0,50-0,50-0,50 Sammenslåing av boveiledning og dagsenter -0,50-1,50-1,50-1,50 Felles barne- og ungdomstjeneste -1,00-2,00-2,00 Organisatoriske endringer - rus og psykiatri -0,25-0,40-0,50-0,60 Effektivisering av barnehagedriften -7,50-8,75-12,00-12,00 Endret organisering av spesialskyss elever 0,00-0,50-1,00-1,00 Reduksjon funksjonstillegg -0,75-1,50-1,50-1,50 Administrasjon og andre funksjoner -2,50-5,00-5,00-5,00 Redusert lærertetthet 0,00-8,00-11,50-13,50 Aktiv bruk av arbeidstidsordning -2,50-5,00-5,00-5,00 Sammenslåing av virksomheter -0,30-0,60-0,60-0,60 Brøyting av private veier opphører 0,00-0,30-0,30-0,30 Feilretting i VA-gebyrregisteret 0,60-0,30-0,60-0,60 Borgvar - utredning -2,30 Refusjon forsikringsskader vei og inventar -0,05-0,05-0,05-0,05 Utarbeide varslingsplaner for salg -0,02-0,02-0,02-0,02 Lyspunkter langs veien 0,00-0,05-0,05-0,05 Veilys riks- og fylkesveier fjernes 0,00 0,00 0,00 0,00 Håndholdte terminaler parkeringsrutiner -0,50-0,50-0,50-0,50 SIDE 16

17 Rådmannen Prosjekt "Handlingsrom 2016", tall i mill. kr Bud 10 Bud 11 Bud 12 Bud 13 Red. administrasjon som følge av org. endringer -20,15-20,65-20,65-20,65 IKT system - fraværsoppfølging (hele kommunen) -1,00-2,00-2,00-2,00 Effektivisering IKT - hele kommunen -4,10-11,40-19,10-19,60 Handlingsrom 2016, diverse tiltak -3,37-39,76 Ny telefonstrategi -0,30-0,30-0,50-0,60 Klientstrategi PC er -0,20-0,40-0,60-0,80 Effektuttak ny politisk struktur -0,30-0,50-0,50-0,50 Elektroniske tjenester og publikumsservice 1,50 1,20 1,10 1,10 Driftskonsekvenser ENØK-tiltak -0,90-3,30-3,60-3,60 Driftskonsekvenser ENØK-holdninger -1,90-3,00-4,00-4,00 Sum -47,04-86,38-103,31-149,03 Tiltak basert på prosjektet Handlingsrom Med bakgrunn i bystyrets vedtak fra fase 1, foreslo styringsgruppen oppgavefordeling i nye kommuneområder og en ny organisasjonsmodell. Forslaget ble sendt ut på høring til alle ledere og hovedtillitsvalgte , med høringsfrist Et klart flertall av de hørte var enige i forslaget. Kommunesjefene vil videre utarbeide konkrete forslag til detaljorganisering av sitt kommuneområde. Utarbeidelsen vil skje i samråd med relevante parter og med basis i høringsinnspillene. Styringsgruppen vil godkjenne forslagene og sende saken til politisk behandling. Delprosjektgruppene og linjen leverer sluttrapport og prosjekt Handlingsrom 2016 avsluttes. Videre arbeid med tiltak og utvikling av organisasjonen vil fortsette som oppdrag og mindre delprosjekter i den nye organisasjonen. SIDE 17

18 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER STATSBUDSJETTET FOR 2010 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN Det økonomiske opplegget for 2010 Regjeringens forslag til statsbudsjett (St.prp. nr. 1) for 2010 ble offentliggjort Budsjettet er en oppfølging av de politiske prioriteringene som fremkom i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og St.prp. nr. 68 (Kommuneproposisjonen) som ble lagt frem i mai Regjeringen peker på at den har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode og at dette har bidratt til å bedre det kommunale tilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig. Til tross for sterk inntektsvekst i perioden har økt tjenestetilbud, sterk kostnadsvekst og tap på finansielle plasseringer ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto driftsresultat. Mens 2009 var et år for konsolidering av den økonomiske balansen, mener regjeringen at det økonomiske opplegget for 2010 legger til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, bl.a. innenfor skole, pleie og omsorg og barnevern. Kommunesektorens inntekter i 2009 På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunenes skatteinntekter oppjustert med om lag 1,2 mrd. kr. utover det som ble lagt til grunn i RNB for Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2009 er anslått til 4,1 %, som er uendret fra RNB Den reelle veksten i frie inntekter anslås etter dette til 6,1 mrd. kr eller 3,0 % I tråd med tidligere praksis får kommunene beholde de ekstra skatteinntektene i 2009, men merinntektene blir ikke tatt hensyn til ved beregning av veksten i frie inntekter for Kommunesektorens inntekter i 2010 Veksten i kommunesektorens samlede inntekter kan beregnes på to måter; fra anslått inntektsnivå i RNB 2009 eller fra anslag på regnskap for Basert på anslått inntektsnivå i RNB 2009 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,0 mrd. kr, tilsvarende 2,6 %. Av dette utgjør 4,2 mrd. kr frie inntekter 5, 3,0 mrd. kr øremerkede overføringer, 0,7 mrd. kr forsterket opplæring m.m. og 0,2 mrd. kr økte gebyrinntekter i kommunene. I forhold til anslag på regnskap for 2009, hvor det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert med 1,2 mrd. kr, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6,0 mrd. kr eller 1,9 %. Av dette utgjør 3,0 mrd. kr frie inntekter, tilsvarende 1,3 %. Som nevnt får kommunesektoren i sin helhet beholde alle merskatteinntekter i 2009, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2009 til Dette påvirker vekstanslaget. Regjeringen mener at veksten i de frie inntektene gir rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen og samtidig legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. Sammenhengen mellom vekst i forhold til RNB og anslag på regnskap 2009 kan fremstilles som på neste side. 5 Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd og er inntekter som kommunen fritt kan disponere innenfor rammen av gjeldende lover og regler. De frie inntektene utgjorde i % av Sarpsborg kommunes samlede driftsinntekter. SIDE 18

19 Ekstra skatteinntekter 1,2 mrd. kr RNB 2009 Anslag på regnskap 2009 Vedtatt nivå for ,2 mrd.. kr Figuren illustrerer forholdet mellom vekst i frie inntekter basert på anslått inntektsnivå i RNB 2009 og vekst på grunnlag av anslag for regnskap Anslag på regnskap ligger 1,2 mrd. kr over RNB og gir derfor et lavere vekstanslag for 2010 enn forutsatt i RNB. Den kommunale skattøren for personlige skatteytere holdes uendret på 12,80 % i Endringer i skatteøren påvirker forholdet mellom skatt og rammetilskudd. Skattøren må vedtas hvert år av bystyret. Øremerkede tilskudd Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede tilskudd på 2,8 mrd. kr. Veksten skyldes hovedsakelig økte tilskudd til barnehager og ressurskrevende tjenester. Barnehager Regjeringen tar sikte på å oppnå en likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan på inntil 5 år med oppstart Kommunen er i dag forpliktet til å dekke minimum 85 % av kostnadene av hva en kommunal barnehageplass koster. Som følge av opptrappingsplanen øker kommunens minimumsforpliktelse til 88 %. Kommunen blir kompensert for dette gjennom barnehagetilskuddet. Ressurskrevende tjenester Regjeringen varsler en omlegging av tilskuddsordningen til ressurskrevende tjenester. Innslagspunktet for statlig medfinansiering økes fra 0,835 mill. kr til 0,865 mill. kr per bruker. Samtidig reduseres statens kompensasjon for utgifter utover dette nivået fra 85 til 80 %. Endringen begrunnes med en kraftig vekst i statens utgifter til denne tjenesten. Tilskudd som utbetales i 2010 gjelder utgifter kommunen har hatt i Tilskuddet inntektsføres i kommuneregnskapet mot slutten av 2009 på bakgrunn av anslag. Staten fører regnskap etter kontantprinsippet. Ubetalt tilskudd i 2010 er altså en del av statsregnskapet for 2010, mens det for kommunene har regnskapsmessig virkning allerede for Staten endrer altså reglene for tilskuddsordningen med tilbakevirkende kraft for kommunene. Dette er svært uvanlig og gjør det vanskelig for kommunene å budsjettere. For Sarpsborg kommune er inntektsbortfallet beregnet til ca 5,0 mill. kr. Det gis ingen kompensasjon over rammetilskuddet for reduksjon i tilskuddet. Av de øremerkede tilskuddene er tilskuddene til barnehagesektoren de desidert største. Etter planen skal disse innlemmes i rammetilskuddet fra Tiltak innenfor skolen Regjeringen foreslår en økning av undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på trinnet. Forsterket opplæring i norsk og matematikk og økt fysisk aktivitet i barneskolen som ble innført høsten 2009 videreføres i Tiltakene finansieres over rammetilskuddet, men er knyttet til en pålagt utvidelse av kommunens oppgaver og er derfor ikke tatt med i beregningen av vekst i frie inntekter. Styrking av forebyggende helsearbeid Det legges opp til en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til Samhandlingsreformen. Ordningen finansieres over rammetilskuddet. Det er avsatt 2,5 mill. kr til dette formålet i Sarpsborg kommunes budsjett for Stimuleringstilskudd til kulturskoler Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kr til øremerkede stimuleringstilskudd til kulturskoler. Satsingen er en del av Kulturløftet II. Kommuner og organisasjoner skal kunne søke midler for et mangfoldig kulturtilbud/kulturskoletilbud for elever på trinn. Forsøkene må ses i sammenheng med den kulturelle skolesekken og skal bidra til kvalitetsutvikling av kulturtilbudet/kulturskoletilbudet. SIDE 19

20 Kommunen vil jobbe for å ta del i prosjektmidlene. Rentekompensasjon og investeringstilskudd Ordningene med rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger videreføres. For Sarpsborg kommune utgjør lånerammen for skole 115,0 millioner kroner. Til bygging av nytt sykehjem på Haugvoll er det budsjettert med statlig tilskudd på 40,0 mill. kr i Endringer i reglene for inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer Med virkning fra 2010 innføres det endring i reglene for inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer. Ordningen innebærer at 20 % av kompensasjonsbeløpet må inntektsføres i investeringsregnskapet i 2010 for deretter å trappes opp med 20 % hvert år frem til 2014, hvoretter all momskompensasjon fra investeringer må inntektsføres i investeringsregnskapet. For Sarpsborg kommune betyr det at et beløp tilsvarende 12,0 mill. kr må inntektsføres i investeringsregnskapet i stedet for driftsregnskapet i Beløpet øker for hvert år frem mot Det gis ingen kompensasjon for dette fra statens side. Det vises til ytterligere omtale av dette temaet under økonomiplan nedenfor. Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten i kommunal sektor 6 er anslått til 3,1 % hvorav lønnsveksten er anslått til 3,5 % og prisveksten til 2,3 %. De senere årene har regjeringens anslag for lønns- og prisvekt hvert år ligget under den faktiske kostnadsveksten i kommunal sektor. Regjeringen har neppe noe ønske om å være lønns- og prisdrivende og velger heller å være litt forsiktige i sine anslag sammenlignet med andre prognosemakere, som for eksempel Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det er dokumentert at staten ved Finansdepartementet er blant de som er dårligst til å anslå lønns- og prisvekst. Samtidig vet vi at staten har hatt en 6 Lønns- og prisveksten i kommunal sektor benevnes tendens til anslå for lave skatteinntekter i oppgangstider, men for høye i økonomiske nedgangstider. Konsekvenser for Sarpsborg kommune Statsbudsjettets virkning på Sarpsborg kommunes budsjett for 2010 kan sammenstilles slik: Alle tall i mill. kr Beløp Økning frie inntekter 91,1 Lønns- og prisvekst (3,1 %) -51,0 Endringer i demografi (anslag) -14,9 Nye plasser i pleie- og omsorg utover demografi (anslag) -9,7 Tidlig innsats i norsk og matematikk på trinn -6,7 Økte timeantall og gratis leksehjelp i SFO for trinn -2,6 Økt fysisk aktivitet i grunnskolen -0,7 Samhandlingsreformen - forebyggende helsearbeid -2,5 Styrking av det kommunale barnevernet -2,5 Økte pensjonskostnader -2,8 Andre forhold som ikke kompen-seres gjennom rammetilskuddet: Ressurskrevende tjenester - redusert statstilskudd -5,0 Momskompensasjon på investeringer (andel som inntekts-føres i investeringsregnskapet) -12,0 Reell endring i frie inntekter -19,3 Tabellen viser vekst i frie inntekter for Sarpsborg kommune og hva staten har forutsatt at veksten skal dekke. Veksten i frie inntekter for Sarpsborg kommune basert på RNB utgjør 91,1 mill. kr som tilsvarer 5,5 %. Veksten skal dekke lønnsog prisvekst, demografi, styrking av opplæringen i skolen og barnevern, samhandlingsreformen og økt pensjon. Utover dette må veksten i frie inntekter også dekke endringer i kompensasjonsordningen for ressurskrevende tjenester og endringer i reglene for inntektsføring av momskompensasjon. I sum ser vi at disse forholdene spiser opp mer enn hele veksten i de frie inntektene. Langsiktig budsjetthensyn - bruk av Statens pensjonsfond - utland Retningslinjene for statens budsjettpolitikk innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte vanligvis som den kommunale deflatoren. SIDE 20

21 budsjettunderskuddet over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland (oljefondet). Dette omtales vanligvis som handlingsregelen. Statsbudsjettet for 2010 viser et rekordstort underskudd på om lag 150,0 mrd. kr før bruk av Statens pensjonsfond i Dette er ca 45,0 mrd. kr mer enn forventet realavkastning på fondet. Nivået tilsvarer det som staten har planlagt å bruke av fondet i Denne utviklingen kan ikke fortsette og signalene fra staten tyder da også på at det fremover vil være nødvendig igjen å nærme seg det nivået for bruk av Statens pensjonsfond som handlingsregelen legger opp til. For kommunene betyr det mest sannsynlig lavere realvekst og enda tøffere prioriteringer de nærmeste årene. 4 pst. realavkastning Strukturelt underskudd Strukturelt underskudd og forventet fondsavkastning i mrd kroner Den finansielle uroen har ført til store endringer i rentenivået på svært kort tid. Hyppige og store renteendringer påvirker direkte kommunenes økonomiske handlingsrom og gjør det vanskelig å planlegge. Ved å binde renten på deler av sine innlån og plasseringer kan kommunen selv øke forutsigbarheten for sine fremtidige finanskostnader. Fra juni 2005 til juni 2008 økte Norges Bank styringsrenten 7 hele 16 ganger (fra 1,75 % til 5,75 %). Siden oktober 2008 har Norges Bank satt ned renten med hele 4,0 til 1,25 %. Dette er et historisk lavt nivå og vil med stor sannsynlighet ikke vedvare over tid. Det er derfor viktig at kommunen i planlegging av sine fremtidige investeringer legger til grunn at renten over noe tid skal tilbake til et mer normalt nivå på mellom 4,5 og 5,5 %. Med knappe 2,0 mrd. kr i lånegjeld betyr 1 % renteøkning over noe tid økte renteutgifter på 20,0 mill. kr årlig. Samtidig har kommunen om lag 0,9 mrd. kr plassert i bank, verdipapirer og lignende slik at nettoeffekten av en renteendring reduseres til om lag det halve. Kommunen har også store pensjonsmidler i KLP hvor avkastningen påvirkes av renteutviklingen. Kommunen forvalter sine innlån og utlån i henhold til kommunens finansreglement. Det betyr at bystyret har bestemt at kommunen til enhver tid skal ha deler av sin gjeldsportefølje bundet til fast rente. UTVIKLINGEN I RENTEMARKEDET Virkningen av endringer i rentenivået på de kommunale budsjetter blir generelt holdt utenom regjeringens forslag til inntektsrammer. Endringer i rentenivået kommer derfor som gevinst/tap utover de foreslåtte inntektsrammene. Uro på verdensfinansmarked har stor betydning for mange kommuners evne til å levere stabile og gode tjenester. 7 Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. SIDE 21

22 ØKONOMIPLAN MED DRIFTSBUDSJETT 2010 Sarpsborg kommunes driftsbudsjett for 2010 fremgår av budsjettskjema 1A og 1B, side KRAV TIL BALANSE OG REALISME I BUDSJETTET Kommuneloven oppstiller to krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden. Fylkesmannen, som statlig tilsynsmyndighet, skal påse at kravene er oppfylt. Dersom budsjettet ikke oppfyller kravene kan fylkesmannen returnere budsjettet til bystyret med krav om at budsjettet behandles på nytt. Årsbudsjettet for 2010 med økonomiplan for perioden legges frem i balanse for det enkelte budsjettår slik kommuneloven krever. endringene i kommunenes økonomiske handlingsrom 8 : 0,98 0,96 0,94 0,92 0,9 0,88 0,86 0,84 Forholdet mellom frie inntekter og netto driftsutgifter (kr per innbygger) Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Østfold For de fleste kommunene var det en større vekst i de frie inntektene i forhold til driftsutgiftene i perioden Men i 2007 snudde denne positive utviklingen, en utvikling som ble ytterligere forverret i Ser vi på de siste 5 årene under ett, så hadde 12 kommuner i Østfold en større vekst i driftsutgiftene enn i frie inntekter. Dette innebærer økt avhengighet av andre inntekter. ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER Ubalanse mellom driftsinntekter og -utgifter Etter flere år med sterk inntektsvekst, overskudd på den løpende drift og utvidelse av det kommunale tjenestetilbudet har Sarpsborg kommune, i likhet med mange andre norske kommuner, opparbeidet en betydelig ubalanse mellom løpende inntekter og utgifter. Ved å se på forholdet mellom frie inntekter og netto driftsutgifter (inkl. avskrivninger) kan vi anskueliggjøre 8 Kilde: Østfold Analyse KOSTRA nøkkeltall for Østfoldkommunene 2008 SIDE 22