Innledning. God valgkamp, og lykke til! Senterpartiskolen høsten 2014 Kristin Madsen Generalsekretær

Transkript

1 1

2 Innledning Velkommen til heftet Klar for valgkamp 12015!, som er laget med tanke på lokallag i Senterpartiet som skal planlegge og gjennomføre valgkamp. Heftet skal benyttes som et studiehefte, slik at en både planlegger valgkampen og får registrert studietimer samtidig. Dette er både enkelt og effektivt og dessuten gir registrerte studietimer noen kroner i kassa til lokallaget. De nye retningslinjene for nominasjon (februar 2014) skal bidra til at nominasjonene er klare senest året før valgåret. Programarbeidet er også i god gang når vi kommer så langt at vi skal planlegge selve valgkampen. Dette heftet handler om det som kanskje er mest morsomt : nemlig å planlegge og gjennomføre en god valgkamp. Det er mange forskjellige lokallag i Senterpartiet, og stor variasjon mellom de ulike lagene. Derfor må hvert enkelt lag finne sin egen måte å legge opp valgkampen på ut fra kapasitet, ønsker og muligheter. Det er lov å gjøre mer enn det som er beskrevet i heftet, samtidig som det også er lov å legge lista litt lavere. Uansett hvordan situasjonen, historien og kapasiteten i lokallaget, så er tida inne for å legge gamle saker bak seg og løfte blikket framover mot en ny valgkamp og nye muligheter. Det er noen viktige frister som må overholdes, som blant annet frist for bestilling av valgkampmateriell. Det er hovedorganisasjonen som i samarbeid med fylkeslagene bestiller materiellet fra leverandør, men lokallagene har selv ansvar for å bestille dette fra fylkeslaget eller hovedorganisasjonen. Følg derfor med når det kommer informasjon om dette. Lokallaget har også tilgang på flere verktøy på intranettet. Blant annet enkel utsending av sms og e- post til alle medlemmer i lokallaget. Dette er verktøy det er lurt å gjøre seg kjent med før valgkampen. På Senterpartiets intranett Sprint (se under fanen organisasjon/logg deg på intranett) finner dere verktøy som kan brukes i valgkampen. Følg godt med på informasjon som blir sendt ut, for eksempel på e-post. Se også hvor det fins oppdatert informasjon på blant annet kommunereformen. Bruk de kreftene og den kompetansen som finnes i partiet. Hvis dere har dyktige ungdommer i lokallaget, lønner det seg å spille mye på dem. Ungdom appellerer til yngre velgere, og det er lurt å involvere senterungdommer i planleggingsmøter og valgkamparbeid helt fra starten av. I de kommunene hvor det er eget Senterungdomslag, bør disse involveres i arbeidet. God valgkamp, og lykke til! Senterpartiskolen høsten 2014 Kristin Madsen Generalsekretær «Klar for valgkamp 2015!» er en oppdatering og tilrettelegging av heftet «Kreativ valgkamp» som ble utarbeidet til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 av Hilde Søraas Grønhovd, Kim Thomas Sivertsen, Brynhild Marie Foss og Thomas Haug. 2

3 Tips til studiearbeidet Studieplan Klar for valgkamp ligger her: Se gjennom studieplanen før dere går i gang. Innmelding av kurs i Senterpartiskolen For at vi skal få registrert studieaktivitet og studietimer, er det viktig at kurset meldes inn i Senterpartskolen. Dette gjøres via nettsiden, se: Viktig: Studielederen i lokallaget har ansvar for å føre frammøteliste og sende inn denne på e-post til efy@sp.no, eller som brev til SpS postboks 1191 Sentrum, 0107 OSLO snarest mulig etter at studieopplegget er gjennomført. Innsendt frammøteliste = penger til lokallaget! Arbeidsformer og antall studietimer Arbeidsformene kan variere, og metodikken kan være studiering eller dialog- og debattmøter, som eventuelt kombineres med innledninger. For å få godkjent studieopplegg, må det være med minst to deltagere, som er tilstede minst 75 % av tiden. Det må være minimum åtte klokketimer. En klokketime inkluderer pause, men halve klokketimer blir ikke registrert så bruk kun hele klokketimer. Studieheftet kan gjerne deles opp i f.eks. fem til seks møter eller samlinger à 2 3 timers varighet. Tidsbruk kan variere, så her må dere selv justere tidsplan for gjennomføring. Forslag til gjennomføring kan allikevel være: Forslag til gjennomføring 1. samling: Oppstart, oversikt og planlegging: hva trenger vi og hvilke ressurser er tilgjengelig? Tidsplan og oppgavefordeling: hvem gjør hva, og når? 2. samling Informasjons- og kommunikasjonsarbeid: hvordan bruke ulike medier? 3. samling Kreativt verksted med planlegging av stands og andre aktiviteter 4.samling Praktisk gjennomføring av aktiviteter 5.samling Evaluering og oppsummering: hvordan gikk det? Studieheftet er ment som et forslag til planlegging og gjennomføring av valgkampen. Studieopplegget er fleksibelt, slik at hvert enkelt lokallag selv kan organisere arbeidet etter hva som er mest praktisk. Det er også tillatt å gjennomføre en liten del av studieopplegget elektronisk, ved bruk av telefon, Skype etc. Alle deltagerne må da være tilstede samtidig. For eksempel kan evaluering og eventuelt etterarbeid skje på denne måten. Kursbevis Alle som gjennomfører studieopplegget (dvs. er til stede på minst 75 % av tiden) får kursbevis. Kursbeviset kan bestilles fra Senterpartiskolen. Gi beskjed til Elise Fylling efy@sp.no hvis det er ønskelig at kursbeviset sendes direkte til hver enkelt deltager på e-post. 3

4 Spørsmål? Ta kontakt med Senterpartiets Studieforbund, tel Elise Fylling, eller Kristin Madsen Noen enkle pedagogiske tips Tenk gjennom hvordan du håndterer starten og innledningen på studiearbeidet, og derved arbeidet med planlegging og gjennomføring av den viktige valgkampen. Skap god stemning, studiearbeid og valgkamp skal være artig å drive med. God tilgang til post-it-lapper, papir og skriveredskap er viktig for å visualisere og dokumentere arbeidet underveis. Still tydelige, enkle spørsmål som gir mulighet for diskusjon, samtale og ettertanke. Sørg for at alle kommer til orde i diskusjoner. Forsøk å stimulere og støtte gruppen hvis dialog og diskusjon kjører seg fast. Gå eventuelt videre hvis det blir «stille» når du stiller spørsmål. Vær lyttende og oppmerksom, og vær nøye på å se den enkelte deltager. Spill på de ressursene som deltagerne utgjør det er viktig å utveksle erfaringer og dele kunnskap. For mer informasjon og flere tips: Husk pauser! Lykke til Senterpartiet er et folkestyreparti. Respekten for det grunnlovsfestede folkestyret og den fremste statsmakten, Stortinget, har særpreget Senterpartiet. Kjernen i sjølråderetten er å sikre folkestyret og en god velferdsutvikling for hele folket gjennom nasjonal produksjon, samvirke og eierskap til naturressurser. (Fra Senterpartiets verdigrunnlag ) 4

5 Tidsplan for nominasjonsprosessen, året før valgåret Landsstyret anbefaler følgende framdriftsplan for nominasjonsprosessen ved kommunevalg: 1. Innen 1. april året før valget Lokallagsårsmøtet eller lokallagsstyret oppnevner nominasjonskomité med hensyn til det som er nevnt foran. 2. Innen 15. august året før valget Nominasjonskomiteen setter opp et foreløpig forslag til fullstendig valgliste og sender denne til samtlige medlemmer av Senterpartiet og Senterungdommen til uttalelse. Komiteen må forut for dette ha brakt på det rene om noen av de sittende kommunestyrerepresentantene nekter gjenvalg, og i tilfelle gjøre medlemmene oppmerksom på dette. 3. Innen 15. september året før valget Lokallagsmedlemmene sender inn sine forslag til valgliste. Medlemmene anmodes om reaksjon etter for eksempel et av disse alternativene: 1. Be om fullstendig valgliste (nummerert og kumulert). 2. Be om forslag på listens topp, normalt 5-7 navn, og derav en representant fra vedkommende del (krets) av kommunen. Nominasjonskomiteen avgjør hvilken metode som skal velges. 4. Innen 15. oktober året før valget Nominasjonskomiteen setter opp sitt endelige forslag til valgliste. Denne utarbeides på grunnlag av de innkomne forslag og komiteens egne vurderinger. Forslaget presenteres for styret før det offentliggjøres. Forslaget sendes samtlige medlemmer i god tid før nominasjonsmøtet, sammen med innkalling til møtet. 5. I rimelig tid før nominasjonsmøtet Forslag på nye kandidater til de fremste plassene på lista og/eller forslag om endret rekkefølge på disse plassene i forhold til utsendt forslag fra komiteen, bør gjøres kjent for organisasjonen i rimelig tid før nominasjonsmøtet. 6. Innen 31. desember året før valget Lokallagets nominasjonsmøte skal være avholdt. Lederen i nominasjonskomiteen begrunner komiteens forslag. Toppkandidatene bør presentere seg selv og deretter stå til disposisjon for nominasjonsmøtet. I store kommuner, med flere lokallag, kan det avholdes forhåndsnominasjoner i de enkelte lag. Disse møtene er å betrakte som rådgivende. Retningslinjer for nominasjonsprosessen ved kommunevalg 5

6 Arbeidet i valgåret Februar Arbeidsform Lokallaget bør i god tid før valgkampen avklare hvordan de skal organisere arbeidet, hvem som skal ha ansvar, hvem skal gjøre hva osv. I løpet av en valgkamp er det mye som skal gjøres og ofte er det viktig at ting gjøres raskt. Det er derfor greit at man har diskutert dette i forkant og kommet fram til en fornuftig arbeidsform som passer lokallaget. Hvilken arbeidsform som velges avhenger litt av kandidatene og hvilken rolle de ønsker. Det er derfor greit å avvente med å bestemme alt til kandidatene er klare, slik at de kan være med i prosessen. Organisering og planlegging bør starte i god tid før valgkampen. Hvem skal gjøre hva? Hvem skal ha ansvar? Hvordan skal ting gjøres? Når og hvor skal vi ha markeringer osv. Uansett finnes det flere måter å organisere valgkampen på. Noen lokallag har en valgkampleder som har ansvar for alt og fordeler oppgaver ut på andre medlemmer som er aktive i valgkampen. Andre lokallag nedsetter et eget valgkamputvalg som har ansvaret. I noen situasjoner kan det være best at lokallagsstyret fungerer som valgkamputvalg. I de store lokallagene kan det være klokt å ha flere forskjellige utvalg, for eksempel et som arbeider med mediehåndtering, et som fungerer som strategiutvalg osv. I en valgkamp er man avhengig av medlemmene og at de har mulighet til å bidra. Det er derfor lurt at lokallaget i planleggingsfasen informerer sine medlemmer om hvilke planer man har for valgkampen. Når man skal bestemme hvem som skal være mest aktive og bidra mest under valgkampen er det viktig at vedkommende er klar over at dette vil ta mye tid, og at man må ha muligheten til å kaste seg rundt å gjøre ting på kort tid. Det første planleggingsmøtet bør skjer i februar. Her bør man diskutere følgende: arbeidsform mediearbeid valgkampstrategi Lagbygging og samarbeid I valgkampen er vi helt avhengige av at medlemmene har mulighet til å bidra. I planleggingsfasen er det derfor viktig å informere medlemmene om hvilke planer som legges for årets valgkamp. Finn fram til nøkkelpersoner, og snakk med dem om hva det er ønskelig at de skal bidra med. Det er viktig at alle er klar over at valgkamparbeid også handler om lagbygging, og felles innsats for å nå et mål. Hvis vi ønsker at folk skal bidra praktisk på stand eller arrangementer, er det lurt å spørre i god tid. 6

7 Ta gjerne direkte kontakt med nøkkelpersoner så tidlig som mulig. Godt valgkamparbeid tar tid, og det krever at medlemmene er aktive og villige til å sette av tid. Det er derfor lurt å legge en tidsplan tidlig på året, og informere godt på møter, nettside og gjennom annen intern kommunikasjon. Gi folk innspill i god tid, slik at hver enkelt kan sette inn planene for valgkampen i kalenderen. Valgkampen er som sagt et stort felles løft for hele partiet. I valgkampen har vi helt klare mål nemlig å sanke flest mulig stemmer til Senterpartiet. Arbeidet gjennomføres best av samkjørte lag, hvor alle er klar over hva som forventes, og hvordan oppgavene skal gjennomføres. Legg derfor vekt på lagbygging og godt samarbeid helt fra starten av. Dette gjøres best gjennom å gi god informasjon, snakke med folk, og inkludere alle i arbeidet. Å ha det hyggelig sammen bidrar til å bygge gode lag. Ikke underkjenn trivselsfaktoren, fordi trivsel og gode mellommenneskelige forbindelser knytter sosiale bånd, og gjør det lettere å utvikle godt samarbeid. En kaffekopp, et smil og en hyggelig kommentar er gode ingredienser i trivselsarbeid og lagbygging. Mediestrategi På det første møte kan det også være greit å diskutere litt mediestrategi. Mye av dette arbeidet bør gjøres når toppkandidatene og partiets ansikt utad i valgkampen er valgt, men det skader ikke om man tenker litt på det i forkant. Tidligere var det kun aviser, radio og TV som var nyhetsformidlere, mens i de siste valgkampene har blant annet sosiale medier og blogging blitt mer brukt, spesielt Facebook. I valgkampen er mediestrategi viktig, og derfor må mediearbeidet planlegges i god tid. Lag en enkel mediestrategi på gjennomføring av valgkampen. Tenk gjennom følgende, og lag en medieplan basert på disse spørsmålene: Hvilke medier kan vi bruke lokalt? Hvilket mannskap har vi til disposisjon, hvem er gode til å skrive, og kan bidra med innlegg? Hvordan samkjøre mediearbeidet i fylket, og med kandidatene? Er det behov for spesiell opplæring i mediearbeid i forbindelse med valgkampen? Hvordan kan vi fronte hovedsakene i valgkampen, klarer vi å få til en lokal vri? Hvordan vil vi bruke sosiale medier? Hvilke typer medier bruker vi til hvilken tid, og til hvilke saker? Lokalaviser og lokal radio og TV Tidligere var papiraviser, radio og TV de viktigste nyhetsformidlerne. Dette har endret seg mye de senere årene med økt bruk av internett, og da spesielt sosiale medier. Blogger og innlegg på nettsider og i nettaviser blir også mye lest. Samtidig står lokalavisene sterkt. Svært mange husstander har en lokalavis, og derfor når vi mange lesere hvis vi klarer å få på saker som er interessante for lokale aviser. Lokale saker som finnes på kartet i alle fylker og kommuner opptar mange mennesker, og skaper svært ofte engasjement og debatt. Dette bidrar til å gjøre sakene interessante for lokale medier. Finn konkrete saker som opptar folk, og presenter Senterpartiets politiske løsninger på disse sakene. Bruk gjerne de gode eksemplene på hvordan saker er håndtert og løst lokalt. Bruk den kunnskapen og kompetansen som finnes i lokalpolitikken, og den erfaringen dere har med sakene lokalt. 7

8 Leserinnlegg og avisdebatter er godt stoff som leses av mange. Husk bare på ikke å skrive altfor lange innlegg. Vær saklig og korrekt, og velg saker med omhu. Vær kritiske til hvordan dere går inn i lokale debatter, og tenk på hvordan saker kan profileres på best mulig måte. En interessant debatt som er ført av en skarp penn er langt mer spennende lesning enn skittkasting på andre partier og politikere. Sterke meninger kan være på sin plass, men husk at humor og vidd også gjør seg godt i spaltene. Tenk gjennom hvordan dere ønsker at folk skal oppfatte Senterpartiet og Senterpartiets politikk når dere skriver, og vær kreative. Bruk også lokalradio og NRK sine distriktskontorer når dere vil spre informasjon om saker i valgkampen. Har dere en god sak, så la folk få høre om den - og helst i flere medier. Det må gjøres en jobb for å få på saker i mediene, og det er lurt å bruke litt tid på å få personlige kontakter. Det er lettere å ringe til en journalist med en sak dersom det er etablert positiv kontakt tidligere. Lagre gjerne journalistens telefonnummer på din egen mobil. Ring, send e-post og vær aktive overfor de lokale mediene. Det skader ikke å mase litt, og sørge for å bli lagt merke til. Husk på at avis- og medieredaksjoner er travle steder, og at ting av og til både må gjentas og følges opp. Sørg for å være ute i god tid hvis dere har arrangementer, og følg opp kontaktpersoner og journalister på en ordentlig måte. Gi service til journalister og vær ryddige, slik at mediearbeidet fremstår som seriøst og gjennomtenkt. Presenter gjerne sakene skriftlig, med punkter eller gjennom et kort resymé. Det er lurt å be om sitatsjekk etter et intervju. Be om å få lese gjennom artikkelen på forhånd, for å unngå faktafeil og misforståelser. Vær allikevel klar over at avisartikler er innom desken etter at journalisten har skrevet artikkelen, og at det kan bli gjort endringer. Internett og sosiale medier Lokallaget bør bruke sosiale medlier som Facebook, Twitter osv. aktivt i valgkampen fordi det gir mulighet til å møte mange velgere samtidig det er en rask og interaktiv kanal, hvor det skjer noe hele tiden egen tekst blir ikke endret, og når derfor leserne i sin helhet. I en avis kan artikler, innlegg og leserbrev lett bli kuttet eller endret. det gir muligheten til å få tilbakemelding og kommunisere direkte med velgerne å drive valgkamp på for eksempel Facebook oppfattes ikke som direkte valgkamp av velgerne og de er mindre kritiske til det de leser det er mulig å være personlig Samtidig er det viktig å huske på at Ting som publiseres på Facebook og andre åpne nettsamfunn kan i prinsippet deles og leses av alle. Vær derfor kritisk til hvordan ting publiseres. Saker kan lett plukkes opp og publiseres i andre medier, og det er mange eksempler på uheldige saker. Oppnevn en eller to ansvarlige personer som modererer sida. Vær nøye med hvordan dere håndterer debatter og kontroversielle innlegg. Det er viktig at laget framstår som en seriøs aktør i debatter også hvis motdebattantene er useriøse. 8

9 Senterpartiet har etiske retningslinjer for sitt arbeid, som tillitsvalgte og medlemmer skal kjenne til: Vær aktive, legg ut lenker og interessant stoff slik at det skjer noe på sida. Ikke bruk Facebook som eneste informasjonskanal da det også finnes en del begrensninger. I et lokallag bør en diskutere muligheten for å benytte seg av egne sider på Senterpartiets nettsider, og eventuelt hvem som skal ha ansvar for det. Bruk gjerne lokallagets nettside, og bruk muligheten til å lenke opp fra Facebook og andre sosiale nettsteder til nettsidene. Slik kan en spre informasjon til flere, og derved gi bedre informasjon om Sp-politikk. Se også på muligheten for å bruke Twitter, lage valgblogg eller bruke andre kanaler. Sørg i så fall for at stoffet blir oppdatert, og at dere er aktive og tilstede i disse kanalene. Å skrive for nett krever dessuten en litt annen teknikk enn å skrive for papirmedier. Stoff som publiseres på nett bør ikke være for langt. Blogger og Twitterkontoer trenger jevnlige oppdateringer, dersom det skal være interessant for folk å følge med på disse. Hvis ingen har kapasitet til å oppdatere, er det bedre å bruke andre kanaler som ikke er så krevende. Analyse og strategi Før valgkampen vil det være behov for å gjøre en analyse av situasjonen og hvor Senterpartiet står i lokalpolitikken. På denne måten kan man gjøre de riktige strategiske valgene om hvordan en skal plassere seg i forhold til de andre partiene, hvilke saker en vil fronte, og hvem en vil samarbeide med etter valget. Mange strategiske valg tas av nominasjonskomiteen i valg av kandidater, og i programkomiteen i valg av saker, så det er ikke å anbefale at man graver seg alt for mye ned i analyser og strategier i det direkte valgkamparbeidet. Det viktigste er uansett at man fokuserer på Senterpartiet, våre saker og våre kandidater og ønsker å gjøre en best mulig valgkamp for partiet. Det anbefales at man velger hva som skal være de prioriterte valgkampsakene fra programmet i samarbeid med toppkandidatene. Det er naturlig at det er toppkandidatene som skal profilere disse sakene og det er derfor viktig at de har et eierskap til sakene og får profilere det på sin måte. Det kan også være at toppkandidatene ønsker en arbeidsfordeling av sakene seg i mellom. Økonomi Lokallaget bør i forkant av valgkampen kartlegge hvilken økonomisk situasjon de er i. Hvor mye penger har en til disposisjon, hvor mye får en i støtte av kommunen og er det andre ulike støtteordninger en kan benytte seg av? Fordel ansvar for å finne ut av dette tidlig og få oversikt over ressursene. Sett gjerne opp et enkelt budsjett slik at en sørger for å bruke økonomiske midler mest mulig effektivt. 9

10 Mars 31. mars er siste frist for innlevering av Senterpartiets listeforslag til kommunen. Valgloven (se: inneholder bestemmelser om krav til listeforslaget for at det skal godkjennes. Listeforslaget leveres mot kvittering. Planlegg valgkampen med kandidatene Nå som kandidaten er klare er det greit å ha et nytt planleggingsmøte med dem, de skal tross alt være partiets ansikt utad i valgkampen. Det er viktig at kandidatene blir enige om en god arbeidsform seg i mellom. Still spørsmål som: Hvem skal fronte hvilke saker og hvordan? Hvem møter på de politiske arrangementene? Hvem har medieansvar når osv.? Hvordan man skal profilere kandidatene er forskjellig fra kommune til kommune. I kommuner hvor man anser sjansen for å få ordføreren som stor, bør man kanskje profilere førstekandidaten mye alene, mens i noen kommuner kan det være at de fem øverste kandidatene skal profileres sammen som en god kommunestyregruppe. I noen kommuner er det kanskje best at kandidatene profilerer seg på ulike politiske områder. Uansett er det viktig at lokallaget sammen med kandidatene tenker gjennom dette. Ofte har både fylkeslaget og sentralleddet skolering for kandidatene. Sjekk ut om fylket og sentralt har en skoleringstilbud og bestem hvem som skal delta. Det kan også tenkes at kandidatene har behov for egen skolering på for eksempel politiske saker. Da kan man godt ta kontakt med fylkeslaget eller Senterpartiets Studieforbund og høre om de kan bidra med skolering. I mange kommuner tar ikke sittende ordfører, gruppeleder eller andre profilerte politikere gjenvalg og da er det viktig at man avklarer litt med dem om hvilke roller man har. De skal tross alt drive kommunen, ha kommunestyremøter og behandle saker mens kandidatene driver valgkamp for neste kommunestyreperiode. Da er det viktig at man hjelper hverandre frem og ikke ødelegger for hverandre. 10

11 Hvis lokallaget ønsker å ha et stort arrangement under valgkampen bør man begynne planleggingen av dette i mars. Bestilling, økonomi og eventuelle sentrale gjester, som for eksempel stortingsrepresentanter eller statsråder, er noe man bør ta opp. Bestemmer man seg tidlig for at man ønsker besøk av sentrale politikere så bør man bestemme dato tidlig og ta kontakt med Hovedorganisasjonen. TIPS! I møte med pressen og planlagte pressekonferanser: Tenk gode bilder! Skal dere for eksempel presentere forslag om en miljøsatsing, er det lurt å gjør dette et sted hvor det går an å ta gode bilder. Ta gjerne imot journalister og andre med enkel servering. Det er hyggelig å bli tilbudt litt mat og drikke! April Presentasjon av programmet Når programkomiteen er ferdig med programmet (Tips, se studieheftet Gode lokale programprosesser ) bør det presenteres gjennom media. Kom fram til et par hovedsaker fra programmet som dere vil presentere, og inviter media til en presentasjon. Når man skal bestemme sted for presentasjonen, er det viktig at man tenker gode bilder. Er en av hovedsakene at kommunen bør satse mer på små og mellomstore bedrifter, bør man presentere saken sammen med en liten bedrift som berøres av de betingelsene som kommunen legger. Mai Nytt planleggingsmøte Før sommeren starter for alvor er det greit med et planleggingsmøte hvor man diskuterer valgkampen nærmere. På dette møtet bør man være innom disse temaene: Er det spesielle festivaler, bygdedager eller arrangementer utover sommeren hvor Senterpartiet bør delta? Hvem tar eventuelt ansvar for det? Dette må ikke nødvendigvis være en stand på et festivalområde, men at man er tilstede og kanskje deler ut noen brosjyrer og snakker med folk. Sommer betyr agurktid og det er muligheter for å få god spalteplass disse månedene. Diskuter derfor hvordan dere best kan organisere mediesommeren. Skal kandidatene ha faste uker hvor de har ansvaret for medieoppfølgingen? Hvilke saker skal man ha utspill om på sommeren og når det passer det best? Har lokallaget en egen blogg eller Facebookside/gruppe bør man bestemme hvem som skal ha ansvar for å følge opp, vedlikeholde og legge ut informasjon. 11

12 Utkjøring av materiell er i noen kommuner en stor jobb, og mange steder samarbeider partiene om å kjøre ut valgmateriellet. Lokallaget bør diskutere om de skal være med på et fellesopplegg, eventuelt ta initiativet til et, kjøre ut materiellet selv eller benytte seg av Posten. I noen kommuner har man også regel om at det ikke er lov å drive valgkamp før valgdagen, dette bør avklares med de andre partiene. Eventuelle annonser, bruk av hjemmesider, buss- eller kinoreklame bør det også tas stilling til på dette møtet. Når en planlegger annonser, kan det være lurt å undersøke om dette bør samkjøres med fylkeslaget. I alle kommuner finnes det førstegangsvelgere som det er viktig at Senterpartiet profilerer seg ovenfor. Noen lokallag pleier å sende ut brev til alle førstegangsvelgerne med en hilsen fra Senterpartiet. Tilgang til adressen for alle førstegangsvelgere får dere ved å henvende dere til kommunen. Husk å være i tett samarbeid med Senterungdommen for å finne en ungdomssak og for å profilere unge kandidater. Skryteliste Har partiet fått gjennomslag for mye av sin politikk den siste fireårsperioden bør dette presenteres for media. Inviter derfor til en oppsummerende pressekonferanse hvor dere forteller om de viktigste gjennomslagene i denne perioden. Også her er det viktig å tenke bilder. Har Senterpartiet fått gjennomslag for å bygge ny skole - ta med media til byggetomta. Og får en ikke med seg media: skriv leserbrev! Juni Verdens miljødag 5. juni arrangeres Verdens Miljødag over hele landet og Senterpartiet har en stolt tradisjon med å markere dette ute i kommunene. Her har lokallaget en unik mulighet til å sette fokus på miljøsaker og ha et utspill om en miljøsak fra programmet. Sommeravslutning Mange lokallag har god erfaring med å arrangere en sommeravslutning før folk begynner ferien. Dette er en god måte å samle medlemmene på for å motivere dem for valgkamp og samtidig få en avslutning for den sittende kommunestyregruppa. På dette arrangementet kan medlemmene som ønsker å bidra under valgkampen skrive seg på en liste, slik at man vet hvem som kan være bidragsytere under valgkampen. Her kan også 1. kandidaten holde en motivasjonstale til medlemmene. Hvis dere ønsker kan dere også invitere media og spre noen godsaker. Bruk fantasien! Vil en markere seg på skole bygg en miniatyrskole sammen med barna og la barna male og dekorere den. En av kandidatene kan fortelle om innholdet. Sommeravslutningen kan for eksempel være en båttur, fjelltur eller grillselskap. Man kan også gjøre det til et familiearrangement med leker for barna. 12

13 Mange lokallag har på denne dagen stand med ulike aktiviteter. Salg av grantrær, vaffelstekning, quiz og natursti er eksempel på gode aktiviteter som aktiviserer folk og gjør standen populær. Mange lokallag samler inn penger denne dagen, hvor overskuddet går til Care. Senterpartiets studieforbund produserer også mye bra materiell som kan brukes denne dagen så ta kontakt med dem. Juli Det er mulig å avgi stemme fom. 1. juli 2015 (tidligstemmegiving) for de som ikke har mulighet til verken å forhåndsstemme, eller stemme på selve valgdagen. Slik stemmegivning skjer etter avtale med kommunen. Juli er tida for å følge med i media, og eventuelt møte opp på festivaler og arrangementer hvor Senterpartiet bør synes. Sørg ellers for å få tid til å lade batteriene i løpet av sommeren! August Nå starter valgkampen for alvor og det er viktig at kandidatene og andre aktive medlemmer setter av mye tid til å drive valgkamp. Fra 10. august og fram til 11. september er det mulighet for å forhåndsstemme. Det er mange arrangementer og stands som skal dekkes hvor det er viktig at medlemmene stiller opp. Start derfor august med å lage en vaktliste hvor det står hvilke medlemmer som deltar, hvor de deltar og hvor kandidatene er tilstede. Valgkampåpning Tidlig i august er det naturlig at man har en valgkampåpning for å markere starten på valgkampen. Dette er også en gyllen mulighet til å sette fokus på politiske saker fra programmet. Inviter media og medlemmene til et sted som kan knyttes til den politiske saken, og server noe god mat. 13

14 Snakk med folk Tradisjonelt har dagene i august vært fylt med stands, og det er viktig at vi er til stede på disse stedene, men det aller viktigste er at vi er ute og snakker med folk! Det kan skje på andre måter enn bare på stand. Du møter mange velgere hvis du en morgen møter opp på pendlerbussen og deler ut kaffe eller en søndag står på en populær fjelltopp og deler ut boller til slitne fjellturister. Du finner flere tips til sånne aktiviteter bak i heftet. Har dere stand på kjøpesenteret, ute i gata eller andre plasser i kommunen, må dere gjerne være litt oppmerksomme på følgende: Lag en morsom og innbydende stand, vær kreative med bruk av pynt og stæsj. Senterpartiet skal synes i mengden! Vær kontaktsøkende og snakk med folk om sakene de er opptatt av, snakk om Senterpartiets politikk og våre kandidater Ha en aktiv stand, gjerne med leker for barna og quiz for de voksne, da blir standen en naturlig samlingsplass Ha rikelig med brosjyrer og valgmateriell. Vær ikke redd for å dekke standen med kløvere, folk skal merke hvilket parti som har den beste standen. Sett fokus på politikken og saker i programmet. Uansett hvilke aktiviteter man har på standen: ikke glem å snakke politikk med velgerne. September Valgdagen er mandag 14. september Enkelte kommuner holder også valg søndag 13. september. Valgdagen nærmer seg. Lørdager før valgdagen i september, bør brukes til å møte og snakke med folk. Lokallaget har selvsagt fulgt dette heftet, og var allerede i mai i kontakt med de andre partiene i kommunen for å avklare hvordan reglene var om å drive valgkamp nært valgdagen. Det tar seg ikke ut hvis Senterpartiet bryter slike regler, men dere bør allikevel være frampå, hvis dere har mulighet til det. 14

15 Valgvake På valgdagen er det naturlig at partiet har valgvake, enten alene eller i samarbeid med andre partier. Her kan man invitere media og de medlemmene som har vært mest aktive i valgkampen. Finn et sted med god atmosfære hvor deltagerne vil trives og sett dere foran TV en for å følge med på resultatet. Det er greit at de øverste kandidatene og mest profilerte politikerne møter forberedt på valgvaken. Uansett om resultatet ble dårligere enn antatt eller dere ble valgvinnere, vil media ha en kommentar om hva som er Senterpartiets plan framover. Og uansett resultat: benytt muligheten til hyggelig samvær, god mat og en skikkelig «peptalk» med slitne valgkampmedarbeidere! Etter valgkampen Forhåpentligvis har ikke lokallaget tid til noe evalueringsmøte rett etter valgkampen fordi de er opptatt med forhandlinger med de andre partiene for å sikre mest gjennomslag for Senterpartiet. Uansett er det nødvendig at lokallaget har et evalueringsmøte i etterkant for å diskutere hva som gikk bra og hva som kan gjøres bedre neste gang. Det er også lurt å sende ut en takk til de medlemmene som har bidratt mye i valgkampen. Uavhengig av resultat, kan en også spandere på seg en partifest for å feire den store innsatsen som er lagt ned. Kanskje bør festen planlegges allerede før valgkampen braker løs? Det kan være noe å se fram til og kan være lett å glemme å planlegge underveis. 15

16 Tips til en kreativ og god lokalvalgkamp Standtips Bemanning: Standen bør være med bemannet med minst tre personer, gjerne flere og litt avhengig av hva slags aktivitet det legges opp til. Tipp vekta på toppkandidaten: En morsom stand som er enkel å organisere. Den som tipper riktig får en middag med toppkandidaten. Gulrotaksjon: Del ut knaskegulrøtter sammen med løpesedler og informasjon om kandidatene. Senterpartiquiz: En morsom aktivitet med politisk innhold. Husk å ha lette spørsmål om lokale og gode Senterpartisaker. Aktiviteter for ungene: Har man gode aktiviteter for ungene blir ofte de voksne også stående på standen. Eksempler er erteposekasting, bowling og pilkast. Natursti: Send barna og voksne rundt på en kort natursti med spørsmål for små og store, lur gjerne inn noen politiske spørsmål. Kveldsstand: På mange kjøpesentre er det en gang i blant nattåpent hvor man kan servere kaffe for de som begynner å bli trøtte. Dette passer også kvelder hvor det er mye folk ute som for eksempel natt til 1. eller 17. mai. Pendleraksjon: Møt opp på stasjonen med morgenkaffe, kringle og politisk informasjon. Toppstand: For å sette fokus på folkehelse er det mange kommuner som arrangerer fjellturer. Det kan være at du for eksempel i løpet av sommeren må gå 5 toppturer og at du da er med i trekningen av en fin premie. På disse toppene er det ofte mye folk, og hva er vel bedre å bli møtt med en bolle og en kopp kaffe servert av Senterpartiet når du komme på toppen? Løpeseddelaksjon: Har lokallaget en viktig sak de vil sette fokus på, hvor det er mer informasjon enn bare det som står i programmet som må spres, kan det gjennomføres en løpeseddelaksjon. Lag enkle løpesedler på A4-ark, klipp i to og del ut. Stand-plagere: Legg en strategi for hvordan en møter de som bare kommer for å oppta standen. Kanskje én kan ha ansvar for å ta med personen og sette seg ned og diskutere, slik at andre slipper til ved bordet? Vær kreativ: Få folk til å bli nysgjerrig på Sp, og gjør gjerne noe folk ikke forventer. Bruk dette til å sette fokus på politiske saker: Ta med jernbane i tre og bygg gjennom hele hovedgata. Ta med sløydbenken og ha tresløyd på stand for å sette fokus på praktiske fag i skolen. Praktiske aktiviteter gir også gode bilder. Standkultur: Vår åpne, og ta folk alvorlig. Møt kritikk med saklig argumentasjon. Husk å ha det hyggelig da har folk også lyst til å stoppe. 16

17 Mediatips Tenk alltid på gode bildemuligheter: Et bilde kan være avgjørende for om det blir en sak i avisa. Et godt nyhetsbilde har tydelige ansikter (fokus på hovedpersoner), er levende (ikke oppstilt) og er helst tatt med en interessant bakgrunn som er relevant for saken. Hvis en har invitert presse og ingen journalist dukker opp for å dekke saken, ta egne bilder og send inn i etterkant med navn på personer som kan uttale seg. Husk å oppgi fotograf, slik at bildet kan krediteres. Selg et budskap: Bruk tid på å finne gode og enkle formuleringer som formidler budskapet enkelt og klart. Tenk også på gode sitater. Aktualitet: En sak som det er vanskelig å få fokus på, kan gjøres aktuell med et arrangement. Dette kan for eksempel være å arrangere et seminar om skolepolitikk og invitere presse. Ta kontakt: En journalist jobber etter faste mønster og tar kontakt med dem han vet at er villige til å uttale seg og også gjerne dem han vet hva mener. Når du leser en nyhetssak, ring journalisten og fortell hva Sp mener. Kanskje får du en oppfølgersak dagen etter uansett øker sjansen mye for at journalisten ringer deg neste gang. Skriv leserbrev: Leserbrev er veldig viktig i lokalaviser. Vært kort og presis. Jo lengre du skriver, jo flere mister du. Skriv heller flere. (Igjen vil også journalister merke seg hvem som er villige til å uttale seg og tar kanskje kontakt senere.) Ikke dvel ved et dårlig oppslag: Ett oppslag er fort glemt, men den som aldri er i media er glemt for lenge siden. Begynn heller å planlegge neste oppslag. Støtt hverandre: Media fokuserer på person, gi hverandre tilbakemelding og støtt den som står i stormen. Nyttige lenker Senterpartiet - vedtekter og retningslinjer 17

18 EGNE NOTATER: 18

19 19

20 «Klar for valgkamp 2015». er et studiehefte som inngår i Senterpartiskolen. Heftet er utarbeidet av Senterpartiets Studieforbund (SpS) og er en oppdatering av heftet Kreativ lokal valgkamp fra 2011september Telefon: E:post: sps@sp.no 20