Voldsutsatte barn og unge i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voldsutsatte barn og unge i Oslo"

Transkript

1 ISBN ISSN Forekomst og innsatsområder for forebygging Svein Mossige og Grete Dyb (red) 22/2009 Rapport nr 22/09 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo Tlf Voldsutsatte barn og unge i Oslo nr 22/09 i undersøkelsene kan likevel gi grunnlag for å identifisere noen innsatsområder for forebygging og hjelpetiltak, både i forhold til vold og særlig når det gjelder seksuelle overgrep som finner sted i relasjoner mellom jevnaldrende ungdommer. Rapport spørsmålene. Rapporten viser at det er noen forskjeller mellom hvor mye ungdom rapporterer om disse erfaringene både innad i Oslo og mellom Oslo og andre deler av landet. Noen av forskjellene kan knyttes til ulikheter i levekår, rus blant foreldre og foreldres innvandrerbakgrunn. Forskjellene er ikke store, men funnene NOVA Hva er omfanget av erfaringer med seksuelle overgrep og vold blant ungdom i Oslo? Avviker omfanget av slike erfaringer fra det som ungdom i andre deler av Norge rapporterer om? Og hvordan opplever ungdom å bli eksponert for slike erfaringer? På grunnlag av data fra to forskjellige undersøkelser gir vi noen svar på NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring OmslagetRapp indd :26:53

2 Voldsutsatte barn og unge i Oslo Forekomst og innsatsområder for forebygging SVEIN MOSSIGE GRETE DYB (red) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 22/2009

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2009 NOVA Norwegian Social Research ISBN ISSN Illustrasjonsfoto: Desktop: Trykk: Ingram Publishing Torhild Sager Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Rapport 22/2009

4 Forord For å kunne vurdere innsatsområder for forebygging av vold og overgrep mot barn og unge i Oslo, har Oslo kommune tatt initiativ og gitt økonomisk støtte til forskningsprosjektet som presenteres i denne rapporten. I 2007 gjennomførte NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) en studie blant avgangselever i videregående skole (Mossige og Stefansen 2007), og NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) gjorde sammen med Folkehelseinstituttet (FHI) en studie av åringer (Schou, Dyb og Graff-Iversen 2007). Begge studier inkluderte ungdommer fra ulike fylker og landsdeler. Ut fra data innhentet i disse studiene har NOVA og NKVTS i fellesskap utarbeidet denne rapporten som setter fokus på vold og overgrep mot barn og unge i Oslo kommune spesielt. Rapporten gjenomgår flere spørsmål som må besvares for å kunne gi råd om egnede tiltak for forebygging og hjelpebehov: I hvor stor grad utsettes barn og unge i Oslo for vold og seksuelle overgrep? Hvem utøver volden, og i hvilke situasjoner er barn og unge mest utsatt? Hvilke konsekvenser kan vold og overgrep få for barn og ungdom? Rapporten beskriver forekomst av vold og seksuelle overgrep blant barn og unge, og sammenhenger mellom vold og seksuelle overgrep og sosiale og individuelle faktorer. I tillegg gir rapporten innsikt i hvordan barn og unge selv beskriver volds- og overgrepssituasjoner. Denne kunnskapen gir grunnlag for å peke på noen innsatsområder for forebygging og hjelpetiltak. Undersøkelser av vold og seksuelle overgrep reiser noen spesifikke etiske spørsmål. Er det for eksempel riktig å stille ungdom spørsmål om slike sensitive tema, og er det riktig å gjøre dette på skolen i en klasseromssituasjon? Disse spørsmålene tar vi ikke opp i denne rapporten, men henviser til NOVA-rapport 20/07 (Mossige og Stefansen 2007, s ) hvor noen av dem er drøftet. Ansvarlig for rapporten er Svein Mossige og Grete Dyb (redaktører), og forskerne Anne Skevik Grødem, Siri Thoresen, Line Schou, Dagmara Bossy og Gunhild Farstad. Oslo, desember 2009 Svein Mossige NOVA Grete Dyb NKVTS Voldsutsatte barn og unge i Oslo 3

5 4 NOVA Rapport 22/2009

6 Innhold Sammendrag Elever i ungdomsskolen i Oslo: Vold og overgrep Line Schou, Grete Dyb og Siri Thoresen Innledning Metode Resultater Elever i videregående skole i Oslo: Vitneerfaringer, vold og overgrep Anne Skevik Grødem Innledning Datamaterialet: LUVO Oslo-ungdoms vitneerfaringer og opplevelser av vold og overgrep Regionale forskjeller og kjennetegn ved familien Ungdom i Oslo: hva er risikofaktorene? Seksuelle overgrep: annerledes i Oslo? Oppsummering Informantenes beskrivelser av overgrepshendelser og det å være vitne til vold mot foreldre. Kvalitative beskrivelser og analyse Dagmara Bossy og Gunnhild Farstad Innledning Uønskede seksuelle hendelser Vitneerfaringer til vold Drøfting og anbefaling Svein Mossige og Grete Dyb Hvor mange ungdommer var utsatt for vold og seksuelle overgrep i Oslo sammenlignet med ungdom ellers i landet? Hadde forekomst av vold og seksuelle overgrep sammenheng med familiebakgrunn og ulike sosiale forhold? Hvordan har volds- og overgrepsutsatt Oslo-ungdom det? Hvordan opplever ungdom overgrep og seksuelle krenkelser? Anbefalinger for forebygging Summary Litteraturliste Voldsutsatte barn og unge i Oslo 5

7 6 NOVA Rapport 22/2009

8 Sammendrag Denne rapporten ser på omfang av og ytringsformer knyttet til erfaringer med vold og seksuelle overgrep i to forskjellige ungdomspopulasjoner i Oslo og baserer seg på datamateriale fra to ulike undersøkelser: Spørreskjemaundersøkelsen Ung Hubro som ble gjennomført av Folkehelsa i blant 7307 elever på 10. klassetrinnet i Osloskolen, og spørreskjemaundersøkelsen LUVO gjennomført i 2007 av NOVA i et landsrepresentativt utvalg av avgangselever i videregårende skole på til sammen 7033 elever, hvorav 782 fra skoler i Oslo. To viktige tema i begge undersøkelsene var elevenes erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Datamaterialet fra de to undersøkelsene kan ikke sammenliknes direkte med hverandre, fordi utvalgene er forskjellige mht. utvalgssammensetning og alder, og fordi det ikke ble stilt de samme spørsmål i begge studiene. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser som gir oss bilder av omfanget av erfaringer med vold og seksuelle overgrep i to ulike aldersgrupper på to forskjellige tidspunkt ( og i 2007). Dersom utvalgene hadde blitt satt sammen etter de samme kriteriene og spørsmålene hadde vært identiske, ville de to studiene kunne fortalt oss om eventuelle endringer eller vedvarende trekk i tilstandsbildet når det gjelder utbredelse av erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Når forutsetningen for en slik fremleggelse ikke er til stede, har vi først og fremst valgt å fremstille de to undersøkelsene hver for seg. I den grad vi gjør sammenlikninger mellom resultater fra de to undersøkelsene, må resultatene tolkes med stor forsiktighet, og det er ikke slik at resultater fra den ene studien kan bekrefte eller avkrefte resultater fra den andre. I kapittel 1 presenteres resultater fra spørreskjemaundersøkelsen Ung Hubro. I løpet av deltok åringer i ungdomsundersøkelsen i Oslo. Her ser vi på selvrapportert utsatthet for vold og seksuelle overgrep de siste 12 månedene før undersøkelsen og deretter sammenhenger mellom dette og sosioøkonomiske, geografiske og individuelle forhold, slik disse framgår av samme undersøkelse. Spørsmålene om vold og seksuelle overgrep var formulert slik: Voldsutsatte barn og unge i Oslo 7

9 Har du selv vært utsatt for vold (blitt slått, sparket e.l.) de siste 12 mnd? Har du i løpet av de siste 12 mnd selv opplevd seksuelle overgrep (f.eks. blotting, beføling, ufrivillig samleie m.m)? Forekomsten av vold og seksuelle overgrep var høyest i Oslo og de tre nordligste fylkene. Oslo lå høyest for vold fra andre ungdommer (rundt 27 prosent for gutter). Innad i Oslo var vold mot ungdom ganske jevnt fordelt i byen. For vold fra voksne var gjennomsnittlig forekomst for alle fylker 3,9 %, mens det i Oslo var 4,4 prosent av 10.-klassingene som hadde opplevd vold fra voksne siste året. Vold fra voksne var et fenomen som i stor grad fulgte de sosioøkonomiske skillelinjene i byen, med høyest forekomst i indre øst og nye drabantbyer. I gjennomsnitt var 6,1 prosent av jentene og 1,6 prosent av guttene i Oslo utsatt for et seksuelt overgrep siste år. I Oslo var forekomsten det samme som landsgjennomsnittet, noe høyere enn Hedmark og Oppland og lavere enn Troms, Nordland og Finnmark (Schou, Dyb og Graff- Iversen 2007). Det var ingen forskjell av betydning i forekomsten av seksuelle overgrep i de ulike bydelene i Oslo. For Oslo som for landet for øvrig hadde det å være gutt eller jente betydning for hva slags vold ungdommene hadde opplevd; gutter var oftere utsatt for ungdomsvold og jenter for seksuelle overgrep. Ungdom med funksjonshemming, særlig hørselshemming og bevegelseshemming, var mer utsatt for alle typer vold og overgrep. I all hovedsak er det bildet som tegnes av sammenhenger mellom familiefaktorer og sosiale faktorer i forhold til økt forekomst av vold og seksuelle overgrep, det samme for ungdom i Oslo som for ungdom ellers i landet (Schou, Dyb og Graff-Iversen 2007). Ungdom med foreldre med spesielle problemer, som psykiske problemer, sykdom, rus eller økonomiske problemer, var langt oftere utsatt for vold og seksuelle overgrep, spesielt vold fra voksne, enn det andre ungdommer var. Gutter som er innvandrere eller har foreldre som er innvandrere, var sjeldnere utsatt for vold fra andre ungdommer enn norske gutter. Ungdommer som hadde innvandret til Norge, rapporterte oftere om vold fra 8 NOVA Rapport 22/2009

10 voksne enn norske ungdommer og ungdommer som var barn av innvandrere. Jenter med innvandrerforeldre var sjeldnere utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter, mens innvandrergutter var mer utsatt for seksuelle overgrep enn norske gutter. Materialet som presenteres i kapittel 2 og 3 er hentet fra LUVO-undersøkelsen. Her svarte et landsrepresentativt utvalg av ca elever på 3. klassetrinn ved videregående skoler på et omfattende spørreskjema som særlig kartla deres erfaringer i forhold til vold og overgrep. En begrensning med å henvende seg til elever på VK II er at vi sannsynligvis mister flere elever som dropper ut av videregående skole enn om utvalget hadde vært trukket fra første årstrinn ved videregående skole eller elever i 10. klasse i ungdomsskolen. Dermed blir elever med innvandrerbakgrunn eller elever med foreldre med lav utdanning underrepresentert i vårt utvalg. Vi kan naturligvis ikke vite sikkert hva slags betydning dette har for de resultater vi finner. Men det er en sannsynlighet for at en forholdsvis større andel av de elever som faller ut av skolen, vil være mer problembelastet enn de elever som fullfører videregående skole, uten at det er gitt at de ville ha rapportert mer av de problemer som vi måler i denne undersøkelsen. I denne rapporten bruker vi datamaterialet for å belyse følgende spørsmål: Er ungdommer i Oslo mer eller mindre utsatte for erfaringer med vold, vitne til vold i egen familie og overgrep enn andre ungdommer? Vi spurte ungdommene om de hadde vært vitne til vold mot egne foreldre begrenset til hjemmet. Det generelle bildet som kommer frem er at de færreste ungdommer i Norge har vært vitne til fysisk vold mot en av foreldrene i hjemmet. I de tilfeller hvor de er vitne til slike hendelser, dreier hendelsene seg som regel om verbale krenkelser. Oslo-ungdom sine erfaringer på dette området er litt forskjellig fra andre ungdommer ved at de noe oftere har erfart at mor er blitt utskjelt eller truet hjemme, og ved at de litt oftere har rapportert at hun er blitt utsatt for mild vold. Andelen som rapporterer at de har sett eller hørt en form for vold mot mor, er høyere i Oslo enn i resten av landet. Osloungdom rapporterer også oftere enn ungdom i landet forøvrig, at de har vært vitne til grov vold mot far. Men forskjellen mellom hva ungdom i Oslo Voldsutsatte barn og unge i Oslo 9

11 rapporterer om i forhold til landet forøvrig er mindre tydelig for ulike former for vold som informantene er vitne til mot far. En relativt stor andel av ungdommene både i Oslo og i landet forøvrig rapporterer om at de har blitt utsatt for verbale krenkelser fra mor og fra far. At mer enn halvparten både blant ungdom i Oslo og i landet ellers rapporterer om slike erfaringer kan indikere at konfliktnivået kan være høyt i noen av disse familiene. Det er en tendens til at dette rapporteres noe oftere av ungdom i Oslo, men forskjellene er små. Når vi ser på det samlede omfanget av de ulike formene for fysisk vold som informantene rapporterer om, så finner vi at ungdom i Oslo rapporterer noe mer om slike hendelser enn ungdom i landet ellers. Når ungdommene blir spurt om erfaringer med seksuelle overgrep og krenkelser, stiller vi spørsmål om de har erfaring med forskjellige typer av handlinger og hendelser som er beskrevet relativt konkret. I presentasjon av data grupperer vi svarene i tre kategorier: Blotting, milde overgrep og grove overgrep. Milde overgrep dreier seg om alle krenkelser som handlet om beføling og onanering, mens grove overgrep omfattet alle andre former for uønskede seksuelle handlinger hvor det foregikk en eller annen form for inntrengning. For alle tre former rapporterer en litt større andel av ungdom i Oslo om slike erfaringer enn ungdom i landet forøvrig, men forskjellene er ikke store. Det som er vel så interessant og alvorlig i dette bildet er at en forholdsvis stor andel av ungdommene i Oslo og i resten av landet (henholdsvis 14 og 12 prosent) rapporterer om erfaringer med grove overgrep. Der hvor vi har kunnet peke på forskjeller mellom hva ungdom i Oslo og i resten av landet rapporterer om erfaringer med vold og seksuelle overgrep, går disse i samme retning, nemlig at det er en litt større andel av ungdom i Oslo som rapporterer om problematiske erfaringer enn i landet forøvrig. At forskjellene som forekommer hele tiden går i denne samme retningen kan forstås slik at de viser til noen oppvekstbetingelser som deles av en del av informantene fra Oslo, og hvor disse betingelsene kanskje avviker noe i forhold til tilstedeværelsen av de samme betingelser for ungdommer i landet forøvrig. Noen av de betingelsene som vi har sett på i undersøkelsen er innvandrerbakgrunn, familieform eller hvem de bor sammen med og familiens økonomi. 10 NOVA Rapport 22/2009

12 En svært høy andel av innvandrere i Norge er bosatt i Oslo. I 2006 utgjorde denne andelen 23 prosent av befolkningen i Oslo. Tilsvarende tall for hele landet var åtte prosent. Ungdommene ble klassifisert som innvandrere i tråd med definisjonen som SSB benytter, nemlig at de har to foreldre som er født utenfor Norge. Ungdommer som oppfylte dette kriteriet ble plassert i en av disse kategoriene: Fra et annet nordisk land, fra et annet europeisk land, fra et land i Asia, fra et land i Afrika, fra et land i Sør- Amerika eller fra Nord-Amerika. Dette er grove kategorier, men da undersøkelsen var til vurdering i NSD var det disse kategoriene vi fikk anledning til å benytte. Flere undersøkelser har vist at inntektsforskjeller er større i Oslo enn i andre deler av landet og at andelen lavinntektsfamilier er betydelig høyere i Oslo enn i landet forøvrig. I vår undersøkelse ble familiens økonomi målt gjennom svar på spørsmålet: «Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste 2 årene?» Svarene ble plassert i to kategorier: en for dem som svarte at de hadde «hatt god råd» eller «stort sett hatt god råd» og en kategori for dem som svarer verken god eller dårlig, stort sett dårlig eller at den har variert mye. Den tredje kategorien handlet om hvem informanten bor sammen med. I vårt materiale skiller ungdom i Oslo seg ut fra ungdom i landet forøvrig i forhold til de tre omtalte kategoriene. Andelen ungdommer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika er betydelig høyere i Oslo enn i landet ellers. Det er også en klart høyere andel av ungdommer i Oslo som oppgir at familien har en middels eller dårlig økonomi, og en høyere andel av ungdommene i Oslo forteller at de ikke bor sammen med begge biologiske foreldre, men hos steforeldre, sammen med en enslig foreldre, sammen med den ene foreldren og en ny partner eller at de bor like mye hos hver av foreldrene. Innvandrerbakgrunn har betydning for hvordan ungdommene rapporterer om erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Samtidig ser vi en klar effekt av kjønn. Jenter uten innvandrerbakgrunn rapporterer hyppigst om erfaringer med vold fra mor og å bli utsatt for seksuelle overgrep. Gutter med innvandrerbakgrunn rapporterer oftere om fysisk vold fra foreldre enn norske gutter. Jenter med innvandrerbakgrunn rapporterer sjeldnere om fysisk vold Voldsutsatte barn og unge i Oslo 11

13 fra foreldre enn hva norske jenter gjør. Gutter med innvandrerbakgrunn rapporterer oftere om erfaringer med overgrep enn hva norske gutter gjør. Både gutter og jenter som rapporterer om dårlig økonomi i egen familie, synes også å være mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn ungdom fra bedrestilte familier, men forskjellene er relativt små og ikke statistisk signifikante. De to betingelsene innvandrerbakgrunn og familieøkonomi forklarer altså noe av forskjellene i bildet av hvordan overgreps- og voldserfaringer fordeler seg blant gutter og jenter og utenfor Oslo. Men samtidig ser vi altså at kjønn har en klar innflytelse på hvordan slike erfaringer rapporteres om blant ungdommene. Det er også noen andre betingelser som er forbundet med en større grad av rapportering av erfaring med vold og seksuelle overgrep uavhengig av om ungdommene bor i Oslo eller i landet forøvrig. De som hadde en tidlig seksuell debut (før 14 år), de som rapporterte om foreldre som ruset seg, de som hadde brukt narkotiske stoffer som hasj, rapporterte oftere om erfaringer med vold fra egne foreldre eller om erfaringer med seksuelle overgrep. Vi har ikke grunnlag for å si hva som er årsak til hva her. Sannsynligvis er disse erfaringene vevd inn i hverandre hvor det uansett vil være vanskelig å skille hva som er årsak og virkning fra hverandre. Selv om vi altså finner en litt hyppigere rapportering av erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant ungdom i Oslo, er forskjellene små, og det er i hovedsak de samme risikobetingelsene som gjør seg gjeldende uavhengig av om ungdommene befinner seg i Oslo eller i landet forøvrig. Undersøkelsen innholdt også to sett av åpne spørsmål hvor det ene settet gjaldt ungdommenes beskrivelser av uønskede seksuelle hendelser, og det andre deres beskrivelser av erfaringer med å være vitne til vold som fant sted i hjemmet mot mor eller far. Vi ba ungdommene beskrive med egne ord hva som skjedde i de tilfeller hvor de rapporterte om erfaringer med seksuelle overgrep eller med det å være vitne til vold mot egne foreldre. Omlag 800 av de til sammen 7000 informantene svarte på de åpne spørsmålene om seksuelle overgrep i form av 983 beskrivelser. Det er stor variasjon i hvordan og hva de svarer. Noen av svarene var at ungdommene ikke ønsket å fortelle om hva som skjedde da de ble utsatt for overgrep eller krenkelser. Svarene 12 NOVA Rapport 22/2009

14 kan indikere at disse ungdommene har hatt erfaringer som var vanskelige, og som de derfor ikke ønsket å beskrive nærmere. De fleste beskrivelser var gjort av jenter. Det var stor variasjon i hva slags hendelser som ble opplevd som krenkende eller overgripende. Felles for disse beskrivelsene er imidlertid at det er en klar skjevhet i relasjonen i en retning, nemlig at jenta opplever at gutten tar seg til rette. Selv om jenta opplever at dette er problematisk, er det i mange av beskrivelsene en implisitt forståelse hvor handlingsmønsteret tas for gitt av begge parter. Det er et tydelig fravær av gjensidighet i det handlingsforløpet som beskrives. Særlig i det som er beskrevet som kjæresterelasjoner, ligger det en mulig forestilling om at gutten har en gitt tilgjengelighet til det seksuelle selv om jenta ikke er innstilt på dette i den aktuelle situasjonen. Hun forteller for eksempel at hun ikke klarte å si nei fordi «vi var kjærester». De mest alvorlige tilfellene av seksuelle krenkelser og overgrep som er beskrevet skjer faktisk i kjæresterelasjoner. En mulig forklaring på dette kan være at kjæresterollen gir partene en tilgang på intimitet som lett kan utnyttes av en av partene. Når den ene parten (som oftest er en gutt i våre beskrivelser) tar seg til rette og utfører seksuelle handlinger ut fra en mulig oppfatning av hva denne rollen gir ham en slags legitimitet til, uten at det foreligger noen form for gjensidighet, kan tillitsbruddet og krenkelsen bli desto større for den som blir gjenstand for disse handlingene. Materialet inneholder også eksempler på mer utilslørt bruk av fysisk makt og vold fra guttens side for å oppnå sex, for eksempel at han truer med å «banke henne opp» hvis hun ikke går med på hans krav om sex. Som regel er imidlertid maktutøvelse mer subtil eller utydelig, hvor hun etter hvert gir etter for hans seksuelle fordringer. I den kvantitative delen av undersøkelsen fant vi at en større andel av jentene som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om en mer omfattende grad av tvang enn hva som var tilfellet blant de utsatte guttene. Denne forskjellen kom også til uttrykk i det kvalitative materialet. I noen av beskrivelsene til guttene som opplevde uønskede seksuelle hendelser er innslaget av tvang enda mer utydelig enn det er i jentenes beskrivelser. De forteller av og til at de er med på seksuelle handlinger de ikke har lyst til, og hvor en tolkning av hendelsesforløpet kan være at gutten tenker at han «burde» ha lyst i kraft av å være mann. I ettertid kan slike hendelsesforløp Voldsutsatte barn og unge i Oslo 13

15 fortone seg som en krenkelse for gutten. Felles for mange av både jenter og gutter som forteller om krenkende seksuelle erfaringer, er fraværet av gjensidighet og av at de helt klart angrer på det de var med på i etterkant av hendelsene. Det kvalitative materialet omfattet hele 1285 beskrivelser av hendelser hvor ungdommene var vitne til vold mot en av foreldrene. I tråd med det kvantitative materialet var det langt flere jenter enn gutter som fortalte om sine vitneerfaringer. Vi tolker dette som uttrykk for at jenter kan være mer sensitive for hva de oppfatter som vold mot foreldre, og at de kanskje også er mer samvittighetsfulle enn gutter når det gjelder å rapportere hva de har vært vitne til. Jentene beskriver langt flere tilfeller av «mild vold» mot mor enn det guttene gjør, noe som også gjelder mild vold mot far. Kategorien «mild vold» preges av mange fortellinger om kjefting og krangling i hjemmet; der hvor far er gjenstand for slik vold, er det av og til en tredje person som er utøver av denne. Materialet gir indikasjoner på at den grove volden som ungdommene opplever i hjemmet i større grad rammer mor enn far det er syv ganger flere beskrivelser av slik vold mot mor enn mot far. Materialet gir et tydelig bilde av at det å være vitne til vold i hjemmet mot en av foreldrene er et ganske utbredt fenomen, og at dette kan være en vond erfaring for de ungdommene som er vitne til den. I en del tilfeller handler disse fortellingene ikke bare om vold, men også om andre problemer som minst en av foreldrene sliter med, som rus, og som også setter sitt preg på hverdagen for de ungdommene som lever med foreldre hvor dette spiller seg ut. Resultatene fra begge undersøkelsene som denne rapporten baserer seg på, bidrar til å identifisere noen innsatsområder for å forebygge det å bli utsatt for vold, å bli vitne til vold mot egne foreldre, og erfaringer med seksuelle overgrep blant ungdom i Oslo. I rapporten har vi sett at noen oppvekst-betingelser kan settes i sammenheng med noen av de rapporterte erfaringene med overgrep og med vold. Dette gjelder familiens økonomi, som særlig synes å være forbundet med erfaringer med vold, og det gjelder rusproblemer hos foreldre som både er forbundet med erfaringer med vold og med seksuelle overgrep og krenkelser. Hvis vi antar at disse sammenhengene har noe for seg, kan det bety at relativt generelle tiltak som bedrer familiers levekår, samt tiltak som bidrar til å redusere rusproblemer blant 14 NOVA Rapport 22/2009

16 foreldre, kan ha betydning for å redusere omfanget av de problemer som vi har fokusert på her. Samtidig gir deler av det kvalitative materialet i rapporten grunn å rette oppmerksomheten mot holdninger i ungdomskulturen med betydning for i hvilken grad seksuelle handlinger er preget av gjensidighet. Det ser ut til at særlig gutter trenger å bli mer bevisst på egne holdninger til gjensidighet i seksuelle relasjoner: Hva gjensidighet i seksuelle relasjoner handler om, og hvordan slik gjensidighet kan utformes og utvikles, samt gutters ansvar for å bli mer bevisst på slike holdninger. Vi ser for oss at en måte å angripe dette på vil være å involvere ungdom i samtaler om hva gjensidighet i seksuelle relasjoner vil innebære, hvordan ungdom kan være eller bli tydelige når de ønsker å involvere seg i seksuelle handlinger med en partner, og når og hvordan de kan vite at det foreligger et gjensidig ønske om dette fra begge parter. I slike samtaler må avklaringer av hva som ligger i respekt og gjensidighet være sentrale. Hvis slike samtaler skal ha noen effekt, må de foregå over et lengre tidsrom i regi av skolen og på et tidspunkt i de unges liv hvor det å være sammen med en annen ungdom seksuelt kan bli eller er en nærliggende mulighet. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 15

17 16 NOVA Rapport 22/2009

18 1 Elever i ungdomsskolen i Oslo: Vold og overgrep Line Schou, Grete Dyb og Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Innledning I dette kapitelet presenteres resultater fra en gjennomført helseundersøkelse blant ungdom i Oslo. Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført helseundersøkelsen som var en del av en større studie i seks norske fylker. I rapporten Voldsutsatt ungdom i Norge resultater fra helseundersøkelser i seks fylker (Schou, Dyb og Graff-Iversen 2007) er resultater fra alle fylkene presentert. FHI har stilt data til rådighet for de problemstillinger som presenteres i denne delen av rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført analysene og utarbeidet resultatene som presenteres. I studien som presenteres i dette kapittelet, har formålet vært å: Beskrive hvor vanlig forekommende det var for åringer i Oslo å oppleve vold og seksuelle overgrep det året de gikk i 10. klasse på ungdomsskolen. Belyse sammenhengen mellom vold og seksuelle overgrep og ulike sosiale forhold. Belyse sammenhengen mellom vold og seksuelle overgrep og helse og livsstil blant ungdommene. Kapitelet inneholder en metodedel med beskrivelse av studien og de metoder som ble benyttet i innhenting og analysering av data. Deretter følger en resultatdel som systematisk gjennomgår de funn som ble gjort, med noen kommentarer. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 17

19 Metode Datainnsamling gjennomføring av undersøkelsene Spørreskjemaundersøkelsen Ung-Hubro ble gjennomført i Oslo i Den var et samarbeid mellom Statens helseundersøkelser (SHUS nå en del av Nasjonalt folkehelseinstitutt) og Universitetet i Oslo. Formålet var å kartlegge helsetilstanden til ungdom i Oslo. Alle som gikk i 10. klasse i Oslo-skolene og deres foreldre fikk i tilsendt en brosjyre i posten med informasjon om hvilke tema det skulle spørres om og hvordan resultatene fra undersøkelsen skulle brukes. Det ble gitt informasjon om at deltagelse var frivillig. Ungdommene avgjorde selv om de ville delta og fylte ut en samtykkeerklæring før de fylte ut spørreskjemaet. Kontaktpersoner på skolene var undervisningsinspektør med ansvar for 10. klasse, sosiallærer eller helsesøster. Ansatte i SHUS (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt) reiste ut på skolene og utførte undersøkelsen. De fikk opplæring og instruks med tanke på enhetlighet i framgangsmåte og informasjon gitt til elevene. I forkant av undersøkelsen i klassene ble det gitt veiledning til elevene etter fastsatte prosedyrer. Det ble orientert om bakgrunnen for undersøkelsen, og hvordan svarene skulle brukes. Det var spesielt viktig å få informert om anonymitet og at personidentifisering ikke ville være mulig for forskerne. To sammenhengende skoletimer ble avsatt til undersøkelsen. De elevene som ikke ønsket å delta i spørreundersøkelsen gjorde vanlig skolearbeid i den tiden undersøkelsen fant sted (Søgaard og Eie 2004). Spørreskjema og variabler Spørreskjemaet ble utarbeidet av en gruppe med representanter fra bl.a. daværende Folkehelsa og Statens helseundersøkelser (SHUS), Universitetet i Oslo, Norges Idrettshøgskole og Oslo kommune. Det ble lagt vekt på at spørsmålene var utprøvd før og ofte benyttet i andre ungdomsundersøkelser. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om helse i vid forstand og blant annet fysisk aktivitet, røyking, rusmidler, bruk av medisiner, mat og drikke. Spørsmålene om vold og seksuelle overgrep sto som enkeltspørsmål sammen med spørsmål om andre påkjenninger og livshendelser (Søgaard og Eie 2004). Spørsmålet om vold var formulert slik: «Har du selv vært utsatt for vold (blitt slått, sparket e.l.) de siste 12 mnd?» Svaralternativene er: «Aldri», 18 NOVA Rapport 22/2009

20 «ja, bare av ungdom», «ja, bare av voksne» og «ja, av både ungdom og voksne». Spørsmålet om seksuelle overgrep sto som et alternativ på en liste over ulike påkjenninger: «Har du i løpet av de siste 12 mnd selv opplevd noe av det følgende: Seksuelle overgrep (f.eks. blotting, beføling, ufrivillig samleie m.m.)». Svaralternativene var «ja» og «nei». Populasjon, deltakelse og frafall Andelen ungdom som ikke deltok i undersøkelsene varierte både mellom bydeler og etter kjønn. Til sammen 7307 tiendeklassinger i Oslo deltok i undersøkelsen. Totalt ble deltakelsesprosenten 85,1 prosent for guttene og 91,0 prosent for jentene. Figuren under viser ulike typer frafall fra det totale antall elever på klasselistene til antall deltakere i undersøkelsen. De som flyttet eller sluttet før undersøkelsene og ikke fikk skjema 88 Totalt antall 10. klassinger på klasselistene i Oslo 8360 Alle som går på skolene på tidspunktet undersøkelsene gjøres 8272 Elever som var borte fra skolen 568 Elever som ikke deltar med oppgitt «annen grunn eller uten at noen grunn er registrert 309 Antall elever vi vet har hatt mulighet til å delta 7395 Elever som ikke ville delta i undersøkelsen 88 Totalt antall deltakere 7307 Voldsutsatte barn og unge i Oslo 19

21 Geografisk variasjon i deltakelse Deltakelsen varierte mellom ulike bydeler i Oslo. Frafallet blant gutter var høyest i Gamle Oslo med over 27 prosent, fulgt av Stovner og Grorud med henholdsvis 20 og 18 prosent frafall. For jenter var frafallet også høyest i Gamle Oslo, rundt 20 prosent, fulgt av Grorud og Grünerløkka med 17 og 16 prosent. Det ser ut til at østlige bydeler gjennomgående har høyere frafall enn vestlige, og at det er mindre frafall blant jenter enn gutter. Men dette er ikke et entydig mønster. For eksempel har Østensjø mindre frafall enn både Frogner og Vestre Aker, og guttene i Østensjø har mindre frafall enn noen andre gutter i byen. Jevnt over er det få elever som oppgir at de ikke vil delta i undersøkelsen. Det er fravær fra skolen som er den vanligste grunnen til frafall i undersøkelsen. Tabell 1: Deltakelse og frafall etter kjønn og bydel i Oslo. For 218 ungdommer manglet informasjon om bosted i Oslo, slik at antallet avviker fra totalt antall ungdommer i figur 1. Bydel i Oslo Gutter N (%) Jenter N (%) Totalt N (%) Gamle Oslo 208 (72,5) 232 (80,0) 440 (76,3) Grünerløkka 54 (84,4) 31 (83,8) 85 (84,2) Sagene 71 (87,7) 73 (86,9) 144 (87,3) St. Hanshaugen 201 (90,5) 170 (93,4) 371 (91,8) Frogner 214 (84,9) 259 (89,0) 473 (87,1) Ullern 147 (95,5) 149 (92,5) 296 (94,0) Vestre Aker 444 (89,3) 455 (92,3) 899 (90,8) Nordre Aker 268 (92,1) 241 (96,8) 509 (94,3) Bjerke 148 (90,2) 153 (92,7) 301 (91,5) Grorud 185 (82,2) 200 (86,2) 385 (84,2) Stovner 261 (79,3) 266 (86,6) 527 (82,9) Alna 289 (87,6) 298 (90,9) 587 (89,2) Østensjø 331 (97,2) 352 (92,1) 683 (92,4) Nordstrand 325 (87,1) 354 (93,4) 679 (90,3) Søndre Nordstrand 342 (76,9) 368 (85,8) 710 (81,2) Alle bydeler 3488 (85,7) 3601 (89,8) 7089 (87,7) Av de 7307 ungdommene som deltok i undersøkelsen var det svært få som unnlot å svare på spørsmålene om vold og seksuelle overgrep, henholdsvis 1,8 og 1,6 prosent. Dette var omtrent som på de andre spørsmålene i undersøkelsen. 20 NOVA Rapport 22/2009

22 Statistiske metoder Analysene er foretatt med programmet SPSS 16. Sammenhengene mellom utsatthet for vold og seksuelle overgrep og de ulike andre variablene er analysert bivariat med krysstabeller og Chi-kvadrat test. Statistisk signifikant blir her brukt i betydningen at det er mindre enn fem prosent sjanse for at en sammenheng er tilfeldig, det vil si en p-verdi under 0,050. For dikotome variabler ble forskjeller analysert med Odds Ratio, med 95 prosent konfidensintervall (OR med 95 % CI). For å undersøke den relative betydning av flere uavhengige variabler samtidig, ble tre separate logistiske regresjoner utført med 1) vold fra ungdom, 2) vold fra voksne, og 3) seksuelle overgrep som dikotome avhengige variabler. Resultater Forekomst av vold og overgrep mot ungdom i Oslo Forekomst av vold og overgrep ble kartlagt i de ulike bydelene i Oslo, og resultatene ble også framstilt i forhold til en inndeling i fem byregioner. Oppdelingen i byregioner som er benyttet her er basert på den vanlige delingen av Oslo i ytre vest, indre vest, indre øst og ytre øst. Siden byregion ytre øst er et svært stort og sammensatt område, deles denne regionen ofte videre opp i nye og gamle drabantbyer. De nye drabantbyene er bydelene Stovner (11), Alna (12) og Søndre Nordstrand (15), mens bydelene Bjerke (9), Grorud (10) og Østensjø (13) utgjør de gamle drabantbyene. I tillegg plasseres bydel Nordstrand (14), som rent geografisk ligger i sørøst, i kategorien ytre vest. I tillegg til Nordstrand består ytre vest av Nordre Aker (8) og Vestre Aker (7), samt Ullern (6). Indre vest består av bydelene St.Hanshaugen (4) og Frogner (5), indre øst av Gamle Oslo (1), Grünerløkka (2) og Sagene (3). Dette er en oppdeling som er ment å reflektere sosioøkonomiske forskjeller i byen, med høyest gjennomsnittlig inntekt i region ytre vest, middels gjennomsnittlig inntekt i indre vest og gamle drabantbyer, og lavest gjennomsnittlig inntekt i indre øst og nye drabantbyer. Andre levekårsindikatorer er også tatt i betraktning (Barstad og Skardhamar 2006). I det følgende er det denne inndelingen det refereres til når sosioøkonomiske forskjeller i byen diskuteres. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 21

23 Nye drabantbyer Ytre vest Indre øst Indre vest Gamle drabantbyer Sentrum (ingen skoler) Vold fra voksne Det var 4,3 prosent (303 personer) av ungdommene i Osloundersøkelsen som oppga at de hadde vært utsatt for vold fra voksne siste år. Kjønnsforskjellen var klar; 4,8 prosent (174) av jentene og 3,7 prosent (129) av guttene hadde opplevd vold fra voksne. Andelen varierte også betydelig etter bydel. Prosentandelen utsatt for vold fra voksne er vist i figur NOVA Rapport 22/2009

24 Figur 1: Prosentandel ungdommer utsatt for vold fra voksne etter bydel. Den geografiske variasjonen fulgte i ganske stor grad de sosioøkonomiske forskjellene i Oslo, med de minste andelene i bydeler i ytre vest der gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå er høyt. I en analyse av byregioner (se figur 2) fulgte forekomsten av vold fra voksne de sosioøkonomiske skillelinjer, med de høyeste andelene i indre øst, fulgt av nye drabantbyer. Indre vest og gamle drabantbyer hadde omtrent like andeler, mens de laveste andelene utsatt for vold fra voksne fantes i ytre vest.: I indre øst var det 6,3 prosent (42 ungdommer) som hadde vært utsatt for vold fra voksne, i indre vest 4,0 prosent (34), i ytre vest 3,2 prosent (77), i gamle drabantbyer 4,1 prosent (56) og i nye drabantbyer 5,2 prosent (94). Forskjellen mellom regionene var statistisk signifikant for jenter, men ikke for gutter. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 23

25 30 Vold fra voksne i byregionene ,4 5,1 5,7 4,6 3,9 4,3 3,9 4,2 4 2,4 0 Indre øst Nye drabantbyer Gamle drabantbyer Indre vest Ytre vest Gutter Jenter Figur 2: Prosent utsatt for vold fra voksne i de ulike byregionene. χ 2 -test: Gutter p = 0,083, jenter p = 0,013 Vold fra ungdom Mange av deltakerne i undersøkelsen rapporterte å ha vært utsatt for vold fra andre ungdommer siste år: 19,6 prosent av utvalget (1396 personer). Vold fra annen ungdom er et mye vanligere fenomen enn både vold fra voksne og seksuelle overgrep. Gutter (26,9 %) rapporterte at de hadde vært utsatt for vold fra ungdom omtrent dobbelt så ofte som jenter (12,7 %) (940 gutter og 456 jenter). Andelene utsatt for vold fra ungdom varierte lite mellom bydelene og så heller ikke ut til å følge de sosioøkonomiske skillelinjene i byen. 24 NOVA Rapport 22/2009

26 Figur 3: Prosent i hver bydel utsatt for vold fra ungdom. Det var 19,1 prosent (128 ungdommer) i indre øst som rapporterte vold fra annen ungdom siste år, 18,7 prosent (158) i indre vest, 19,2 prosent (458) i ytre vest, 21,3 prosent (292) i gamle drabantbyer og 19,6 prosent (360) i nye drabantbyer. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 25

27 30 25 Vold fra ungdom i byregionene 24,6 25,4 25, , ,7 14,3 13,2 12,6 10,8 5 0 Indre øst Nye drabantbyer Gamle drabantbyer Indre vest Ytre vest gutter jenter Figur 4: Prosent utsatt for vold fra ungdom i de ulike byregionene. χ2 -test: p = 0,244 for gutter og 0,031 for jenter. Seksuelle overgrep Til sammen 3,9 prosent (280 personer) av deltagerne i undersøkelsen rapporterte at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep siste år. Kjønnsforskjellen var betydelig: Blant jentene var det 6,2 prosent (220 personer), blant guttene var det 1,7 prosent (60 personer) som rapporterte at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Mellom byregionene var det ikke betydelige forskjeller: Det var 4,5 prosent (30) av ungdommene i indre øst som rapporterte seksuelle overgrep siste år, 4,7 prosent (40) i indre vest, 3,4 prosent (81) i ytre vest, 4,2 prosent (58) i gamle drabantbyer og 3,9 prosent (71) i nye drabantbyer. Forekomsten så ikke ut til å følge de sosioøkonomiske skillelinjene i byen. 26 NOVA Rapport 22/2009

28 Figur 5: Prosent utsatt for seksuelle overgrep i de ulike bydelene. 30 Seksuelle overgrep i byregionene ,7 Indre øst 5 Nye drabantbyer 6,7 8,4 1,7 1 0,9 Gamle drabantbyer Indre vest 5,8 Ytre vest gutter jenter Figur 6: Prosent utsatt for seksuelle overgrep i byregionene. χ2 -test: For jenter p = 0,150, for gutter p = 0,018. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 27

29 Ungdom utsatt for flere typer vold og/eller seksuelle overgrep En del av ungdommene i undersøkelsen var utsatt for mer enn ett av de tre fenomenene som ble undersøkt. Bare 0,5 prosent av ungdommene hadde opplevd både seksuelle overgrep og vold fra ungdom og voksne det siste året. Det var litt vanligere å ha opplevd vold fra både ungdom og voksne, det hadde 2,4 prosent av deltagerne. Det vil si at rundt halvparten av dem som opplevde vold fra voksne siste år også opplevde vold fra ungdom. Tabell 2: Prosent av deltagerne i undersøkelsen som hadde vært utsatt for flere typer vold og/eller seksuelle overgrep Vold og/eller overgrep ungdommen var utsatt for Prosent av deltakerne Antall ungdommer Seksuelle overgrep, vold fra ungdom og voksne 0,5 33 Seksuelle overgrep og vold fra ungdom 1,4 92 Seksuelle overgrep og vold fra voksne 0,8 51 Vold fra ungdom og voksne 2,4 159 Oppsummering av forekomst av vold og overgrep mot ungdom i Oslo Det var ikke uvanlig for ungdom i Oslo å oppleve vold fra andre ungdommer. Hver femte av ungdommene i undersøkelsen hadde opplevd det i løpet av siste år. Vold fra voksne og seksuelle overgrep var mindre hyppig, dette ble rapportert av henholdsvis 4,3 og 3,9 prosent av ungdommene. En del ungdom hadde opplevd flere av disse belastningene. Av dem som hadde opplevd vold fra voksne, hadde rundt halvparten også opplevd vold fra ungdom. Å ha opplevd både seksuelle overgrep og vold fra ungdom og voksne siste år var uvanlig, men forekom (0,5 prosent). Vold fra voksne var et fenomen som i stor grad fulgte de sosioøkonomiske skillelinjene i byen, med høyest forekomst i indre øst og nye drabantbyer. Litt flere jenter enn gutter ble utsatt for vold fra voksne. Vold fra ungdom var et mye vanligere fenomen, som rammet store andeler av ungdommene. Omtrent dobbelt så mange gutter som jenter ble rammet av vold fra ungdom og forekomsten var ganske jevnt fordelt i byen. Seksuelle overgrep rammet i overveiende grad jenter og var også ganske jevnt fordelt i byen. 28 NOVA Rapport 22/2009

30 Forekomsten av vold fra voksne fulgte altså det sosioøkonomiske øst vest-skillet for levekår i Oslo, mens vold fra ungdom og seksuelle overgrep i liten grad gjorde det. Familiebakgrunn og sosiale forhold Foreldrenes utdanning Gjennomsnittlig utdanningsnivå varierer mye mellom de ulike bydelene i Oslo. Opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå er innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og koblet til opplysninger fra ungdomsundersøkelsene. Kategoriene er grunnskole (foreldre som har fullført eller ikke fullført grunnskole), påbegynt videregående skole (de som er registrert med fullført ett eller to år på videregående, men ingen endelig eksamen), fullført videregående skole, fullført lavere grad i høyere utdanning (tre eller fire års høyere utdanning) og høyere grads høyere utdanning (hovedfag/mastergrad eller doktorgrad). Blant 10. klassingene i undersøkelsen varierte foreldrenes utdanningsnivå svært mye etter hvilken bydel ungdommene gikk på skole i. Mens 45,5 prosent av ungdommene i Vestre Aker hadde minst en forelder med høyere grads universitetsutdanning, lå andelen på 7 8 prosent blant ungdommene i Gamle Oslo, Stovner, Alna og Sagene. Gjennomsnittet for ungdom i hele byen var 21,9 prosent. Mens andelen ungdom der begge foreldrene bare hadde grunnskole var 0 og 1,2 prosent i Ullern og Vestre Aker, var det i overkant av 20 prosent i Sagene og Gamle Oslo. I byen som helhet var det 7,2 prosent av ungdommene som hadde begge foreldre med bare grunnskole. Fullført videregående skole hadde 21,8 prosent av ungdommenes foreldre, med høyere andeler i gamle drabantbyer som Bjerke og Østensjø, henholdsvis 32,8 og 29,4 prosent, og lavere andeler i vestkantbydeler som Ullern og Vestre Aker, henholdsvis 11,3 og 11,7 prosent. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 29

31 120 Foreldres utdanning i byregionene Indre øst Indre vest Ytre vest Gamle drabantbyer Nye drabantbyer bare grunnskole påbegynt vidr skole fullført vidr. skole høyere utd, lav høyere utd, høy Figur 7: Andelen av ungdommenes foreldre med ulike utdanningsnivå i de fem Oslo-regionene. χ2 -test: p < 0,001 Vold fra voksne Sammenhengen mellom foreldrenes høyeste utdanning og vold fra voksne var tydelig og statistisk signifikant. Ungdom med høyt utdannede foreldre oppga sjeldnere å være utsatt. Prosentandelen utsatt for vold fra voksne blant dem med foreldre med høyere grads universitetsutdanning, var rundt halvparten av prosentandelen for dem med foreldre med bare grunnskole eller påbegynt videregående skole. Selv om andelen utsatt for vold fra voksne er liten i alle gruppene, er altså den relative forskjellen betydelig (Figur 8). Vold fra ungdom Prosentandelen utsatt for vold fra ungdom viste en svært svak, men statistisk signifikant sammenheng. De som hadde en av foreldrene med høyere grads universitetsutdanning oppga litt sjeldnere at de hadde blitt utsatt for vold fra ungdom (Figur 8). 30 NOVA Rapport 22/2009

32 Seksuelle overgrep Også når det gjaldt seksuelle overgrep var prosentandelen lavest blant dem med høyest utdannede foreldre. Denne sammenhengen var ikke statistisk signifikant for utdanningsvariabelen med fem kategorier, men var statistisk signifikant dersom man sammenliknet ungdom med foreldre med høyere utdanning med dem som ikke hadde foreldre med høyere utdanning (p = 0,004) (Figur 8) ,4 Prosent utsatte etter foreldrenes utdanning 22,5 22,2 19,9 17, ,7 6,4 5,7 4,7 5 4,8 3,6 3,5 2,9 3,3 0 bare grunnskole påbegynt vidr skole fullført vidr. skole høyere utd, lav høyere utd, høy Utsatt for vold fra ungdom Utsatt for vold fra voksne Seksuelle overgrep Figur 8: Prosentandel utsatt for vold fra voksne etter foreldrenes utdanningsnivå, χ2 - test: p < 0,001. prosentandel utsatt for vold fra ungdom etter foreldrenes utdanningsnivå, p = 0,005. Prosentandel utsatt for seksuelle overgrep etter foreldrenes utdanningsnivå p = 0,080 Foreldrenes inntekt Opplysninger om foreldrenes inntekt er hentet fra Statistisk sentralbyrå, og koblet til ungdomsundersøkelsene. Fars inntekt fulgte i stor grad det samme geografiske mønsteret i byen som foreldrenes utdanning, mens mors inntekt var noe jevnere fordelt. Mens 48 prosent av ungdommene i ytre vest hadde fedre som tjente over i året, var det bare 14 prosent av ungdommene i indre øst som hadde det samme. Forskjellen var også tydelig i andelen ungdommer som hadde fedre som tjente under i året, i bydel Sagene var andelen 33 prosent, mens den var rundt sju prosent i bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker. Voldsutsatte barn og unge i Oslo 31

33 Fars inntekt hadde en sterk sammenheng med å være utsatt for vold fra voksne, jo høyere inntekt, jo lavere andel var utsatt for vold. Fars inntekt hadde derimot ingen signifikant sammenheng med utsatthet for vold fra ungdom og seksuelle overgrep. Mors inntekt hadde ingen statistisk signifikant sammenheng med om ungdommene var utsatt for verken seksuelle overgrep eller vold fra ungdom eller voksne. Prosent utsatt for vold fra voksne ,7 5,9 5,2 2,9 3,2 3,8 3 2,3 Under til til til til til 800 Over 800 Fars inntekt i Figur 9: Prosent utsatt for vold fra voksne etter fars inntekt i kr, hver kategori fra kr til neste p < 0,001 Etnisk minoritetsbakgrunn Begrepet «Innvandrere» brukes her om ungdom som er født i land utenfor Nord-Amerika, Vest-Europa og Australia/New Zealand. Begrepet «barn av innvandrere» brukes om ungdom som er født i Norge av to foreldre født i land utenfor Nord-Amerika, Vest-Europa eller Australia/ New Zealand. Ungdom med innvandrerbakgrunn fra vestlige land, adopterte fra utlandet og ungdom med én norsk og én utenlandsk forelder, er her plassert i samme kategori som de norske. Til sammen var det 13,7 prosent (896) av ungdommene i undersøkelsen som var innvandrere og 10,1 prosent (664) som var barn av innvandrere. Andelen elever som er innvandrere eller barn av innvandrere varierte mye mellom ulike deler av byen. Flest ungdommer med innvandrerbakgrunn var det i bydel Gamle Oslo, der de utgjorde mer enn 50 prosent av ungdommene. I bydelene Sagene, Alna og Søndre Nordstrand utgjorde de rundt 40 prosent. 32 NOVA Rapport 22/2009

34 Innvandrerbakgrunn i byregionene 17,7 29,4 52,9 7,8 2,3 3,7 7,6 7,6 14,2 84, ,2 Indre øst Indre vest Ytre vest Gamle drabantbyer 17,2 18,6 64,2 Nye drabantbyer Norsk/vestlig Innvandrer Barn av innvandrer Figur 10: Andel ungdommer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i ulike regioner av byen. Gutter med innvandrerbakgrunn (både innvandrere og barn av innvandrere) var sjeldnere utsatt for vold fra andre ungdommer enn det norske gutter var (χ 2 -test: p = 0,001) (Figur 11). Innvandrerjenter rapporterte ikke signifikant forskjellig fra norske jenter når det gjaldt vold fra ungdom. Jenter som var barn av innvandrere var signifikant sjeldnere utsatt for vold fra ungdom enn både norske jenter ( χ 2 -test: p = 0,043) og innvandrerjenter ( χ 2 -test: p = 0,045) Prosent utsatt for vold fra ungdom 29,1 21,5 13,3 14,2 22,6 9,3 0 Norsk/vestlig Innvandrer Barn av innvandrer Gutt Jente Figur 11: Vold fra ungdom etter kjønn og innvandrerkategori. 7,5 prosent (64) av innvandrerne og 5,4 prosent (35) blant barn av innvandrere var utsatt for vold fra voksne, mens blant ungdom av norsk/vestlig bakgrunn var det 3,9 prosent (223) som rapporterte dette. Separate analyser Voldsutsatte barn og unge i Oslo 33

35 viste at det bare var innvandrerungdom som var signifikant oftere utsatt for vold fra voksne enn ungdom med norsk bakgrunn (χ 2 -tester: for gutter p = 0,004, for jenter p < 0,001). For barn av innvandrere var ikke forskjellen statistisk signifikant. 30 Prosent utsatt for vold fra voksne ,4 4,3 6,4 8,6 4,7 6,1 0 Norsk/vestlig Innvandrer Barn av innvandrer Gutt Jente Figur 12: Vold fra voksne etter kjønn og innvandrerkategori. Jenter som var barn av innvandrere rapporterte sjeldnere at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter (χ 2 test: p = 0,004). Forskjellen på innvandrerjenter og norske jenter var ikke signifikant. Innvandrergutter hadde vært utsatt for seksuelle overgrep oftere enn norske gutter (χ 2 test: p < 0,001), mens forskjellen på gutter som var barn av innvandrere og norske gutter ikke var signifikant (Figur 13). 30 Prosent utsatt for seksuelle overgrep ,8 5,3 3,8 1,4 2,6 2,6 Norsk/vestlig Innvandrer Barn av innvandrer Gutt Jente Figur 13: Seksuelle overgrep etter kjønn og innvandrerkategori 34 NOVA Rapport 22/2009

Voldsutsatt ungdom i Norge

Voldsutsatt ungdom i Norge Voldsutsatt ungdom i Norge - Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker Forfattere: Line Schou, Grete Dyb og Sidsel Graff-Iversen Ungdomsundersøkelsene 1593 tiendeklassinger i seks fylker deltok i

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Ungdom(1) «å vokse opp» alder 12/13 18/19? Det siste steget... Barn (2) Ungdom (3) Ungdom (4)

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger Professor Svein Mossige, Psykologisk ins

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge GEIR SCOTT BRUNBORG, MARIANNE BANG HANSEN & LARS ROAR FRØYLAND RAPPORT NR 2/13 NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010

Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Rapporten beskiver resultatene fra en spørreundersøkelse blant mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Undersøkelsen er gjennomført i september

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

ALKOHOL- OG TOBAKKSBRUK BLANT UNGDOM: HVA BETYR INNVANDRERBAKGRUNN?

ALKOHOL- OG TOBAKKSBRUK BLANT UNGDOM: HVA BETYR INNVANDRERBAKGRUNN? ALKOHOL- OG TOBAKKSBRUK BLANT UNGDOM: HVA BETYR INNVANDRERBAKGRUNN? Resultater fra en helseundersøkelse blant 10 klassinger i Oslo 2000/2001 Ellen J. Amundsen SIRUS skrifter 5/2005 Statens institutt for

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen SIRUS rapport nr. 3/2007 Unifob helse/ Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2007 Statens institutt

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999 Artikkelen finnes ikke i pdf format. Vi har konvertert til wordformat før vi laget en pdf-fil. Kvaliteteten er så nær vi kunne komme. De første bokstavene på litteraturlisten mangler på originalen også..

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand -med fokus på innvandrerbefolkningen Hanne Bjørg Slettahjell (klinisk ernæringsfysiolog) Alycia Miedler (fysioterapeut) Hilde Haukelid (fysioterapeut

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen tobakk Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år, og i 2 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer