Edinburghmetoden En prosedyre for forebygging av psykisk uhelse hos barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Edinburghmetoden En prosedyre for forebygging av psykisk uhelse hos barn"

Transkript

1 Edinburghmetoden En prosedyre for forebygging av psykisk uhelse hos barn Marit Bergum Hansen RBUP/Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse

2 Edinburghmetoden Selvutfyllingsskjema pluss samtale umiddelbart etterpå Utviklet av John Cox og medarbeidere I over 40 land I Norge i 160 kommuner Kommuner som selv ber om det, nasjonalt opplæringsteam, veiledning, erfaringsdeling, forskning

3

4 Psykiske lidelser koster samfunnet 70 milliarder kroner Det er tre ganger driftsutgiftene til det norske forsvaret ( kilde FHI 2012). Sårbare perioder ut fra et epigenetisk perspektiv: fosterlivet, spedbarnsalder, ungdomstid Pluss: overganger i livet En fase i livet der depresjon må fokuseres: svangerskap og barseltid

5 Annenhver av oss får psykiske lidelser i løpet av livet Det er like vanlig som influensa Psykiske lidelser er hovedårsaken til sykemeldt fravær fra arbeid og uføretrygd Og depresjon står for halvparten av sykemeldt fravær innen psykiske lidelser Psykiske lidelser ofte går sammen med somatiske lidelse (FHI)

6 Høy dødelighet I forhold til dødelighet er for tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking. Statistikken forteller oss at i forhold til depresjon er det 52 prosent sjanse for å dø for tidlig, ved røyking er den 59 prosent (FHI)

7 Global Consortium for Depression Prevention Alvorlig depresjon kan forebygges. Det er konklusjonen fra 25 av verdens fremste forskere på forebygging av depresjon etter møtet som nylig ble avholdt i Nederland. Allerede nå foreligger resultater fra mer enn 30 kontrollerte forsøk.

8 Forebyggende tiltak kan redusere antall nye tilfeller av alvorlig depresjon med rundt 25 prosent og så mye som 50 prosent når tiltakene tilbys trinnvis Det tilsvarer, eller er ofte bedre enn, det vi oppnår i behandlingsforsøk etter at alvorlig depresjon har oppstått.

9 Forebyggingsstrategier Forebygging kan rettes mot personer som begynner å få symptomer, utsatte grupper eller hele befolkningen

10 En sammenligning Vi må sette inn tiltak for åtte til ti personer for å hindre ett nytt tilfelle av alvorlig depresjon. Til sammenligning må vi behandle mer enn 100 med høyt blodtrykk for å hindre ett tilfelle av hjerte- og karsykdom

11 Syv om dagen Etikken Kunnskapsoppsummeringer ( Morell) Prevalenstall Validering Lokal kontekst Implementeringskvalitet Nasjonale retningslinjer

12 Screening vs kartlegging Screening: helseundersøkelser som er satt i system, standardisert og applisert på hele befolkningsgrupper masseundersøkelse av symptomfrie mennesker og sortering av individer i to grupper med henholdsvis lav og høy risiko for å bli eller være syk (silingsundersøkelse) Armitage P, Colton T, red. Encyclopedia of biostatistics. Chichester: John Wiley & Sons, 1999: Kartlegging: - handler om å samle informasjon - skaper forventninger om endringer: ha derfor en plan for gjennomføring og oppfølging før start

13 WHOs kriterier for screening Condition Diagnosis Treatment Cost

14 WHO Sykdommen skal være vanlig og utgjøre et alvorlig helseproblem. Prevalenstall 10 15% Kunnskapsbasert, flere SR. Ny snart klar i Norge

15 Testen skal ha tilstrekkelig sensitivitet og spesifisitet. Den skal være lite belastende for undersøkte og ikke medføre risiko Belastning? Nyttig for alle Forekomst av falske positive eller falske negative, obs rusmisbrukere Ikke diagnostisere

16 Det skal være vesentlig bedre behandlingseffekt for tidlig diagnostiserte tilfeller enn for sent diagnostiserte tilfeller Tidlig identifisering og oppfølgingsprogram gjennom støttebehandling har vist seg å ha effekt ( 80% ved lette og moderate depresjoner)

17 Helsetjenesten skal ha kapasitet for diagnostisering og behandling Indikasjonene for behandling skal være klare Tiltakskjede tiltaksnettverk bør klargjøres eller systematiseres for å kunne tilby egnet behandling ( tilbud i spesialisthelsetjenesten: ny utdanning psykoterapi med gravide)

18 2. 3. Støttesamtaler med jordmor/ helsesøster v/ EPDS-score >12 Oppfølging av kommunal psykiatritjeneste Behandling hos psykolog (DPS) Kvinnen møter jordmor (EPDS i uke 26-30) Kvinnen føder/ møter jordmor og lege i fødebarselavdelingen Mor møter helsesøster og lege i helsestasjonen (EPDS uke 6 og 3 mnd postpartum) Medikamentell behandling hos fastlege BUP sped- og småbarnsteam/ styrking ift. samspillet Hjemmetjeste, kultur eller andre tilbyr egnet tiltak for å avhjelpe familiens situasjon Godt samliv Familievernkontoret Psykiatrisk dagsenter Barnehagene tilbyr barnehageplass og/ eller tiltak mht samspill (Marte Meo) + åpen barnehage Barnevernstjenesten tilbyr forebyggende tiltak f.eks økonomisk hjelp til barnehageplass for eldre søsken

19 Kostnadene ved screeningprogrammet skal stå i et rimelig forhold til fordelene ved tidlig diagnose. Programmet skal være akseptabelt for den undersøkte (WHO 1968).

20 Dilemma Kan tidlig fokusering på identifiserte risikofaktorer hos enkelte barn og deres familier føre til mer skade enn nytte? Har vi for lite dokumentasjon om klinisk effekt av tidlig identifisering av risiko for utviklingsog atferdsvansker, dvs er vi sikre på at tidlig identifisering av foreldre hjelper barna? Identifiserer vi de barna vi ønsker ved å gjennomføre kartlegging på indikasjon (dvs ikke systematisk)? Finner vi først og fremst de friske og overser fortsatt de som har risiko for utviklingsavvik?

21 Tidlig samspill og nervesystemet utvikling De to første leveårene en stadig oppkobling og dannelse av synapser. Samtidig en utvelgelse av synapseforbindelse slik at de som ikke blir aktivert, blir utsatt for en tynningsprosess. (Greenough, Black & Wallace, 1987). Nevronale grupper av celler som ofte eller intenst stimuleres gjennom miljøets innvirkning, blir dermed selektivt forsterket slik at de inngår i kortikale nettverk, mens de som ikke stimuleres, etter hvert vil tilbakedannes eller tynnes. Eks. alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling eller seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til feil oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). Spedbarnets transaksjoner med det tidlige sosioemosjonelle miljøet påvirker utviklingen av hjernestrukturer og legger grunnlaget for individets fungering også senere i livet.

22 Stress Stresshormonet Cortisol produseres som en respons på stress, reguleringen av dette hormonet skjer i den såkalte HPA aksen (hypotalamus-hypofysen-adrenalkjertelen). Stress hos mødre kan påvirke fosterets hjerneutvikling gjennom hyperaktivitet i HPA-aksen Prenatalt stress er relatert til forandringer i fosterhjernens serotonin-nivå Et atypisk nivå av Cortisol (dyreforsøk) har en toksisk effekt på hjernens utvikling i svangerskapet. Studie av effekten av stresshormoner på små barns utvikling og hvordan omsorgsmiljøet påvirker reguleringen av disse viste at spedbarn som ga tydelige signaler på uro ved to måneders alder, men hadde en responsiv og sensitiv mor, hadde stor sannsynlighet for å regulere stress på en effektiv måte ved seks måneders alder Gunnar, et al.1998;1997; 2006

23 Eksempel på en transaksjonsprosess (1) Mor Responsiv Glad og sensitiv Barn Rolig Tar kontakt og svarer Forutsigbar og samarbeidsvillig Tid T1 T2 T3 T4 T5

24 Eksempel på en transaksjonsprosess (2) Mor Engstelig Avventende Barn Urolig Flyktige kontaktsignaler Forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5

25 Et barneperspektiv Sped- og småbarnsalderen er altså en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk, og i denne perioden initieres utviklingsveier som senere kan være vanskelig å endre. Derfor er den tidlige utviklingsperioden av så stor betydning både for forebygging av senere vansker og for igangsetting av tidlige tiltak som kan forhindre at tidlige avvik senere utvikles til mer alvorlig former for psykopatologi.

26 Flere innganger: Mamma mia Mye depresjon ( også subklinisk) i svangerskapet. Her mangler vi forskning Depresjon i minoritetsbefolkningen må prioriteres ( gruppetilbud, link medarbeidere) Tiltak for alle: kartlegging og støttesamtaler ved flere tidspunkt Alternativer for jordmødre/helsesøstre/fastleger: KID, Mindfulness Tiltak for alle etter fødsel i tillegg til EPDS,NBO Vermont/ Olds/ Dozier

27 Sammenhenger mellom depresjon hos mor/far og barnets uhelse Depresjon Tilbaketrekking ( ADBB) Svekkelse av eksekutiv funksjoner Uro depresjon atferdsvansker lærevansker Dundedin biopsykososial tilnærming

28

29 Barn er bedre enn bank og børs - Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, prediket at barn er bedre enn bank og børs når det handler om å investere. Og det er viktig å starte tidlig. Men da må det bli tatt noen valg.

30 Current research activities include studies of: SES inequalities - selection v causation Pathways to employment Personality continuities across the life-course Antisocial behaviour and criminality Long-term consequences of childhood adversity Maori health/cultural identity Cognition and neuropsychology Family health history study Mental health (including substance abuse) Intimate relationships and domestic violence Oral health Sexual & reproductive health Cardiovascular risk factors Retinal imaging and endothelial function Respiratory health Next generation studies (age 3 and age 15 years)

31 Some design advantages General population sample, largely intact, that faithfully represents the true distribution of exposures and outcomes Experimental-type control within an epidemiological sampling frame Permits multidisciplinary, complex physiological assessments under controlled conditions Stronger tests of psychosomatic hypotheses are possible

32 The beginnings of our programme of research Socio-economic status-health gradient is well recognised But when does it emerge? Generic or specific effects on health? Can childhood disadvantage result in long-lasting damage?

33 What did we find? Doubling of risk for cardiovascular disease Trebling of risk for oral health disease Specific effects on mental health and substance abuse Tested three mobility hypotheses: Upward mobility hypothesis Downward mobility hypothesis Childhood origins hypothesis

34 The findings are novel in two ways 1. To our knowledge, this is the first evidence linking childhood social isolation and adult health. 2. Social isolation during multiple developmental periods (child, adolescent, adult) had a cumulative dose-response relationship with poor adult health. Social isolation may be a form of chronic stress that activates the sympathetic nervous and HPA systems, inducing a variety of pathophysiological responses that contribute to the clustering of risk factors for coronary artery disease.

35 Childhood maltreatment and adult inflammation Inflammation is an integral part of the stress response. Early-life adverse experiences may disrupt the potentially adaptive response to stress. Adults who were abused as children are at increased risk of inflammation-related disease. The impact of early-life stress on inflammation had not been investigated in humans.

36 Some design advantages General population sample, largely intact, that faithfully represents the true distribution of exposures and outcomes Experimental-type control within an epidemiological sampling frame Permits multidisciplinary, complex physiological assessments under controlled conditions Stronger tests of psychosomatic hypotheses are possible

37 Bringing it all together Sought to understand why children exposed to different adverse psycho-social experiences are at elevated risk for age-related disease. Tested whether adverse childhood experiences predict enduring abnormalities and stress sensitive biological systems: the nervous, immune and endocrine/metabolic systems Three childhood predictors: Socio-economic disadvantage Maltreatment Social isolation Three adult outcomes: Depression Inflammation Clustering of metabolic risk markers

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Mestring: ulike forventninger, ulike forutsetninger. Anvendt kognitiv teori og nevrobiologisk forståelse

Mestring: ulike forventninger, ulike forutsetninger. Anvendt kognitiv teori og nevrobiologisk forståelse Mestring: ulike forventninger, ulike forutsetninger. Anvendt kognitiv teori og nevrobiologisk forståelse Trygve A.Børve 30.09.2016 Hjerne for læring 2 q Mestring og mestringsstiler q Forventninger q Ulike

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!

Detaljer

Samhandling om de minste

Samhandling om de minste OSS i Glåmdal Oppdage Støtte - Samarbeide Samhandling om de minste Presentert av sped- og småbarnsteamet ved BUP Kongsvinger Tromsø 25.november 2009 Wiviann Linz Kristin Fløtten Kjersti Digerud Kommunikasjon

Detaljer

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum for helsestasjonsarbeid Skei 10.11.2016 Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert

Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert Styrkeskjema Studie Styrker Svakheter Evt. GRADE/evidensnivå 1 Seksuelle overgrep Oversiktlig, tar for seg temaet fra mange sider. Metode ikke dokumentert Aktuell, vurdert til å brukes mht PICO 2 mot barn.

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS 1 Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Perspektiv over tid og generasjoner 2 Bakgrunn

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

En sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser

En sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser Helse- og omsorgsdepartementet En sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Kropp og sinn 16. september 2016 FOTO: Helse

Detaljer

Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A

Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A Hva er Nurse Family Partnership? Rettet mot risikoutsatte førstegangsfødende Helsesøstre besøker familien fra tidlig graviditet

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt?

VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt? VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP Hvilken pris betaler ungene på sikt? DETTE ER VANLIG! WHO (Jones et al. Lancet 2012): Dør som følge av vold: 53000 barn mellom 0-17 år Seksuelle overgrep: 150 mill jenter

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen-

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør 2 3 4 5 6 7 8 Vi vil oppdage deg Refleksjonsboka Tilbakebøydning Å skape mening Hvordan? Hvorfor? Personlig,

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden

Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden Screeningprogrammer - et effektivt folkehelsetiltak? Fokus på Edinburgh-metoden Malin Eberhard-Gran, MD, PhD Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health and Akershus University Hospital

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer