Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP)

Transkript

1 Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) 1. nov 2013 Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse til Sentralskattekontoret for Storbedrifter datert 21. oktober avklart sitt standpunkt på fritaksmetodens anvendelse for kontraktuelle investeringsfond i Luxembourg FCP (Fonds Commun de Placement). Etter Advokatfirmaet PwCs oppfatning, er det grunnlag for å utfordre Skattedirektoratets tolkning av hvor grensen for fritaksmetodens anvendelse går i forhold til FCP. 1 Oppsummering Skattedirektoratet har avklart sitt standpunkt i form av at et FCP tilsvarer et norsk aksjefond (hvis det eier mer enn én aksje) og således sett fra norsk side er å anse som et eget skattesubjekt og dermed ikke et transparent selskap/deltakerlignet selskap. Dette er en avklaring som er ny ved uttalelsen, og samsvarer med Statoil Holding-dommen fra Høyesterett i Samtidig legger Skattedirektoratet til grunn at FCP'et er et hybridselskap i og med at det er ansett som transparent i Luxembourg, og således ikke skattesubjekt eller skattemessig hjemmehørende etter internretten i Luxembourg. Konsekvensene av dette følger Finansdepartementets uttalelse av 3. november , og sentrale punkter i uttalelsen er direkte kopiert fra Finansdepartementet. Konsekvensen av dette er at fritaksmetoden kommer kun til anvendelse for et FCP på subjektsiden dersom samtlige deltakere kvalifiserer under fritaksmetoden som skattesubjekter hjemmehørende i EØS. Videre vil et FCP på objektsiden være innenfor fritaksmetoden dersom FCP'et ikke har inntekter fra lavskatteland utenfor EØS. Dette er ikke nye kriterier nå, men følger av Finansdepartementets uttalelse fra Det er etter vår oppfatning likevel grunn til å stille spørsmål til om det er en rettskildemessig holdbar tolkning av skattelovens 2-38, jfr. nedenfor. Dersom Skattedirektoratets standpunkt er en rettslig holdbar fortolkning av skattelovens 2-38 (fritaksmetoden) i forhold til FCP og tilsvarende investeringsfond, er FCP etter vår vurdering et lite hensiktsmessig investeringsfond fra norsk side. Én enkelt eier utenfor EØS eller én investering i fondet i et lavskatteland utenfor EØS, er tilstrekkelig til at fritaksmetoden i det hele tatt ikke kommer til anvendelse Utv u.html?id=

2 2 Skattedirektoratets uttalelse av 21. oktober 2013 I korte trekk kan hovedinnholdet i uttalelsen gjengis som følger. 2.1 Anvendelsesområde Uttalelsen tar utgangspunkt i FCP etablert i Luxembourg, men det opplyses at "Dersom andre investeringsfond innenfor EØS er likartede et FCP, vil disse i utgangspunktet behandles på samme måte". Det betyr at eksempelvis belgiske og franske kontraktuelle investeringsfond sannsynligvis også dekkes av uttalelsen da de etter internretten er transparente, mens svenske aksjefond faller annerledes ut fordi de er ansett som skattesubjekt. 2.2 Skatteplikt på utbytte fra norsk selskap Skattedirektoratet konkluderer med at et FCP er å anse som skattesubjekt for kildeskatt på utbytte fra et norsk aksjeselskap, og at det er fondet (og ikke dets deltakere) som kan søke om eventuell refusjon av trukket kildeskatt. 2.3 Fritaksmetoden Generelt om fritaksmetoden For å være kvalifiserende subjekt etter fritaksmetoden, fastslår Skattedirektoratet at det kreves at et FCP er "hjemmehørende" i EØS og er "tilsvarende" et selskap nevnt i skattelovens 2-38, 1.ledd, i tillegg til å være reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet (jfr. 2-38, 5.ledd). Skattedirektoratet viser til 2-38, 2.ledd og for at et FCP skal kvalifisere som et objekt etter fritaksmetoden, må det også tilfredsstille et "tilsvarende krav" samt være "hjemmehørende" i EØS eller et høyskatteland m.v. Videre skriver direktoratet: "Tilsvarende- og hjemmehørende-kriteriene sett i sammenheng innebærer at det utenlandske selskapet må ha status som selvstendig skattesubjekt både etter norsk og utenlandsk rett for at det skal omfattes av fritaksmetoden. Ifølge Finansdepartementet bør dette dobbeltkravet, som kommer på spissen i disse såkalte hybridtilfellene, tolkes i tråd med formålene bak de begrensninger som er satt og med fritaksmetodens generelle formål om å hindre kjedebeskatning, jf. Utv s " "Tilsvarende" Uttalelsen viser til forarbeider og uttalelser fra Finansdepartementet om at det må foretas en sammenligning med norske selskapsformer ut fra en helhetsvurdering. "I utgangspunktet er de norske selskapene som er omfattet av fritaksmetoden, selvstendige skattesubjekter. Det innebærer at utenlandske selskaper må anses å være egne skattesubjekter vurdert etter norsk intern rett for at de skal kunne anses å tilsvare norske kvalifiserende selskaper. Det må ikke være et transparent selskap vurdert etter norsk rett " Det er særlig deltakerne/eiernes ansvar som er avgjørende etter norsk rett, og Skattedirektoratet slår fast at i et FCP har alle deltakere begrenset ansvar begrenset til innskuddet. Basert på dette antar direktoratet at et FCP tilsvarer et norsk aksjefond, forutsatt at fondet eier minst én aksje. 4 Se fotnote 3 ovenfor. 2

3 2.3.3 "Hjemmehørende" Selv om direktoratet, som nevnt over, har kommet til at et FCP etter norsk rett er å anse som skattesubjekt og aksjefond, vises det til at det er et hybridselskap siden det etter internretten i Luxembourg er transparent. Dette innebærer at etter direktoratets oppfatning, med støtte i uttalelsen av 2011 fra Finansdepartementet, at formålsbetraktninger bak fritaksmetoden medfører at hjemmehørende-kravet for hybridselskap skal vurderes på bakgrunn av henholdsvis eierne av hybridselskapet ved utgående utbytte (subjektsiden/fcp som investor) og FCP'ets selskapsrettslige etableringssted sammenholdt med fondets underliggende investeringsobjekt. Direktoratet, som ordrett har kopiert Finansdepartementets 2011-uttalelse uttaler om subjektsiden: "Ved utgående utbytte (subjektsiden) skal derfor hjemmehørende-kriteriet tolkes slik at man tar i betraktning eierne av hybridselskapet. Dersom samtlige av disse bakenforliggende eierne kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs. utgjør egne skattesubjekter hjemmehørende innenfor EØS, bør utbyttet til det hybride selskapet omfattes av fritaksmetoden dersom selskapet er etablert i henhold til de selskapsrettslige regler i en EØS-stat." På samme måte har direktoratet ordrett kopiert departementets uttalelse på objektsiden: "Ved inngående aksjeinntekter (objektsiden) tolkes hjemmehørendekriteriet slik at det anses tilstrekkelig at det utenlandske hybridselskapet er selskapsrettslig etablert i en EØS-stat, eller eventuelt i et normalskatteland utenfor EØS. Denne tolkningen av hjemmehørende-kriteriet må imidlertid gjelde på vilkår av at hybridselskapet ikke har aksjeinntekter eller andre typer inntekter fra lavskatteland utenfor EØS." (Våre understrekninger) 3 Vurdering av Skattedirektoratets uttalelse Skattedirektoratets oppfatning om at et FCP ut fra norsk internrett er et skattesubjekt (jfr. pkt. 2.2 ovenfor) og at det er fondet og ikke deltakeren som kan kreve refusjon av norsk kildeskatt på utbytte, kan utfordres fordi Norges skatteavtaler hvor eksempelvis utenlandske investorer innenfor EØS har en begrunnet forventning om at det er lokal selskapsrett for fondet, som skal legges til grunn. Det vil si at et FCP skal anses som transparent ut fra internretten i Luxembourg, og følgelig ikke som en hybridenhet. Derfor dekker ikke direktoratets uttalelse dette forholdet, og den får kun anvendelse for norske investorer. Det er en forskjellsbehandling av den norske medinvestor som kan innebære en uholdbar restriksjon etter EØSavtalen. Vi mener også at uttalelsens bekrivelse av kriteriene for tilsvarende og hjemmehørende bygger på et veldig tynt rettskildegrunnlag. Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger til grunn at fritaksmetoden overhode ikke er anvendelig for FCP som subjekt dersom én av deltakerne ikke er hjemmehørende i EØS, og at den samme konklusjon foreligger på objektsiden dersom fondet har inntekter, uansett hvor små, fra lavskatteland utenfor EØS. Denne oppfatningen har før det første så vidtgående konsekvenser utenfor fondets eller deltakernes kontroll, at FCP utgjør en så stor usikkerhet at det vanskelig kan legges til grunn at fritaksmetoden får anvendelse. Myndighetenes standpunkt bygges rettslig på formålsbetraktninger: "Ifølge Finansdepartementet bør dette dobbeltkravet, som kommer på spissen i disse såkalte hybridtilfellene, tolkes i tråd med formålene bak de begrensninger som er satt og med fritaksmetodens generelle formål om å hindre kjedebeskatning, jf. Utv s ". 3

4 (Vår understrekning) Etter vår oppfatning er dette å strekke formålsbetraktninger for langt ved å kreve 100 % eierskap eller at 100 % av inntektene er innenfor høyskatteland eller EØS. I ytterste konsekvens vil et investeringsfond hvor alle deltakere er skattemessig hjemmehørende i EØS, falle helt utenfor fritaksmetoden dersom én deltaker med eksempelvis 0,1 % av eierandelen flytter status for skattemessig hjemsted til Sveits ved at styremøtene i selskapet fysisk avholdes i Sveits. Det er veldig vanskelig å se at formålsbetraktninger skal tilsi at fritaksmetoden ikke skal gjelde for et fond som har investert i et norsk AS med 99,9 % andre eiere som er skattemessig hjemmehørende i EØS. Konsekvensen er at det blir kildeskatt på hele utbyttet. Det sier seg selv at en slik situasjon er umulig å kontrollere i fond med mange eiere, og at deltakerne derfor sitter på en betydelig ukontrollerbar risiko. På tilsvarende måte vil det på objektsiden gi samme fatale konsekvens dersom fondets forvalter oppretter en rentebærende innskuddskonto på Jersey eller et annet lavskatteland utenfor EØS. Selv minimale renteinntekter fra et lavskatteland utenfor EØS vil medføre at fondet faller utenfor fritaksmetoden og norske investorer i fondet må beskatte utbytte og gevinst som ordinær kapitalinntekt (28 % p.t.) utenfor fritaksmetoden. En annen sammenligning illustrerer hvor urimelig utslag myndighetenes standpunkt kan gi. Dersom en norsk investor investerer i et spesialfond i Luxembourg som er selskapsrettslig organisert som et SICAV (Societe d'investissement A Capital Variable), har Finansdepartementet i et brev av 29. september 2009 til skattedirektoratet på bakgrunn av den såkalte Aberdeen-saken fra European Court of Justice fastslått at et SICAV etablert i Luxembourg kvalifiserer både som subjekt og objekt under fritaksmetoden. Både SICAV og FCF er etter internretten i Luxembourg regulert som spesialfond (SIF - Specialized Investment Fund). Skattedirektoratet skriver i uttalelsen av 21. oktober 2013 om beskatningen av et FCP: "Et FCP er unntatt alminnelig skatteplikt i Luxembourg og anses ikke som et eget skattesubjekt." Dette er riktig, men litt unyansert ettersom alle SIF uavhengig av hvilken selskapsrettslig form investeringsfondet har skattlegges med en abonnementsskatt på 0,01 % eller 0,05% av fondets markedsverdi. Det innebærer at FCP og SICAV er tilsvarende skattepliktige i Luxembourg. Deltakerne i SICAV og FCP har alle begrenset ansvar og kan kun risikere innskuddet, og det er ingen deltaker som har ubegrenset ansvar. Begge kan organiseres som fond med forvaltningsselskap som står for aktiviteten, på samme måte som norske verdipapirfond. Den eneste forskjellen er at et SICAV har en selskapsrettslig basis og utgjør et retts- og skattesubjekt, mens et FCP bygger på en kontrakt mellom deltakerne og er transparent. I realiteten er det vanskelig å se at det foreligger noen reell forskjell mellom et FCP og et SICAV. De tilfeldigheter som nevnt over og som kan utelukke fritaksmetoden, har ikke forskjellige virkninger i forhold til fritaksmetodens formål og følgelig kan ikke formålsbetraktninger brukes som grunnlag for den ulike behandlingen. Vår oppfatning er derfor at meget gode grunner tilsier at formålsbetraktninger ikke kan trekkes så langt at det kan settes krav om 100 % både på subjekt- og objektsiden i forhold til fritaksmetodens anvendelse. Hvor grensen skal trekkes, er et vanskelig spørsmål. I andre sammenhenger i fritaksmetoden har lovgiver lagt til grunn en 90/10-grense. Rettspolitisk kan dette kanskje være en naturlig grense å sette også i forhold til hybridselskapene, men hvor streken skal settes ut fra gjeldende rett er en oppgave for domstolene. Men at grensen går ved 100 % er etter vår oppfatning i et hvert fall ikke uttrykk for gjeldende rett. Konsekvensen av å falle utenfor fritaksmetoden, kan eksempelvis være at et utbytte mellom to norske selskaper som går via et hybridselskap i utlandet (FCP) blir beskattet med 25 % kildeskatt og deretter 28 % utbytteskatt. Til sammenligning vil skatteplikten for den norske investoren i et utenlands deltakerlignet selskap typisk være ingen kildeskatt og 3 % inntektsføring av utbytte gjennom deltakerligningen. Dette viser at uttalelsen kan ha meget store konsekvenser i praksis særlig ved private equity fond og andre alternative investeringsfond. 4

5 Kontakt oss gjerne dersom du ønsker mer informasjon: Dag Saltnes Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Telefon: E-post: Stian Roska Revheim Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Telefon: E-post: 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.