UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK"

Transkript

1 P2005 info: Marie Opheim: Utvikling av Verdal Industripark -Med fokus på læring og innovasjon Marie Opheim Utvikling av Verdal Industripark Med fokus på læring og innovasjon P Bedrifter i nettverk Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK - MED FOKUS PÅ LÆRING OG INNOVASJON MARIE OPHEIM HOVEDFAGSOPPGAVE I GEOGRAFI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET GEOGRAFISK INSTITUTT MAI 2002

3

4 ABSTRACT This study foucuses on the development of an industrial park, Verdal Industripark, in Verdal city, in Verdal municipality. Verdal is located in the middle of Norway (Nord- Trøndelag county), and has approximately inhabitants. An offshore-related company, Aker Verdal, has been the most important employer since it was established in Verdal in Other important employers have been, and are, construction, agriculture and the public sector. Due to changes in the economic world (specially since the 1970s), a range of firms have been forced to reorganise the organisation of production to stay competitive. From a period characterized of a fordistic organisation of production, i.e. production based on a stable and standardised mass-production, a new production form emerged. This has been called a postfordistic production, and is characterised by disintegration, specialisation and a high degreee of flexibility, both in production methods and organisation methods. Aker Verdal, which has been an important firm concerning steelconstructions for the offshore industry, is a firm which has been forced to reorganise due to a crisis in the offshoremarked in the late 1990s. The employees were reduced from 1100 to 750, and it was decided that five of the divisions in the firm were to be outsourced as new corporations, owned by Aker Verdal Holding. This reorganisation-prosess left large areas, production facilitites and buildings used for administration, unused. The manager therefore decided that it should be establsihed an industrial park on the areas of previous Aker Verdal, Verdal Industripark. The main focus has then been to follow the development of Verdal Industripark, exploring the advantages firms can attain by being located in this park, concerning production of knowledge, learning and innovation processes. Theories related to regional development and innovation, focuses on learning and innovation processes as a social, territorial, collective and interactive process. These themes are therefore presented and discussed in this study. Key words of the factors that have been discussed according to these themes, are social and territorial factors, industrial atmosphere, different industries, network relations between firms located in the industrial park and with external actors, and between firms and institutions of research and development.

5

6 FORORD Arbeidsprosessen med hovedfagsoppgaven er endelig i havn. Den har vært interessant, utfordrende og lærerik, og jeg er nå klar til å møte nye utfordringer. I arbeidsprosessen er det flere som har trådd støttende til. Jeg ønsker spesielt å rette en takk til min veileder, professor Britt Dale. Hun har vært til stor hjelp under hele arbeidsprosessen, med gode innspill og konstruktiv kritikk. Jeg ønsker også å takke kontaktpersoner og informanter på Verdal, som har tatt i mot meg på en flott måte. Spesielt vil jeg rette takk til Pål Hofstad og Arne Christian Vodahl, som har bidratt med å kontakte informanter, og gitt informasjon og konstruktive tilbakemeldinger. Videre vil jeg takke: Anja og Signy, som har skrevet oppgave fra samme sted, og som dermed har vært gode diskusjonspartnere. Den faglige diskusjonsgruppa FaBiN, for mange gode innspill og ideer. Miljøet på Dragvoll Gård, som har bidratt med et godt arbeidsmiljø. En spesiell takk til geografistudenter på hovedfagsloftet, som har bidratt med litteraturtips, diskusjoner, assistanse innen data, og ellers et godt faglig og sosialt miljø. Til slutt går en takk til familie, venner, og til Lars Kristian, som har støttet meg på veien. Marie Opheim Trondheim, 30 mai, 2002.

7

8 INNHOLD DEL INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV OPPGAVE PROBLEMSTILLING GANGEN I OPPGAVEN VERDAL SOM NÆRINGSMILJØ VERDAL KOMMUNE UTVIKLING AV VERDAL INDUSTRIPARK IndPro DEL TEORI GLOBALISERING OG REGIONALISERING KUNNSKAP Hva er kunnskap begrepsavklaring Ulike kunnskapstyper LÆRING OG KUNNSKAPSUTVIKLING Kunnskapsutvikling INNOVASJON Radikale og inkrementelle innovasjoner Den lineære og den interaktive innovasjonsmodellen Sosial forankring som grunnlag for innovasjon NETTVERK Industrielle nettverk Gjensidig avhengighet, tillit og risiko Ulike typer nettverk AGGLOMERASJON OG FYSISK NÆRHET OPPSUMMERING METODE VALG AV METODE PLANLEGGING Datainnsamling

9 4.3 HANDLING Valg av informanter til intervju Gjennomføring av intervjuene REFLEKSJON OVER TOLKNING OG ANALYSE STUDIENS TROVERDIGHET ( TRUTHWORTHIENESS ) Vurdering av studiens riktighet ( credibility ) og pålitelighet ( dependability ) Overføringsverdi ( transferability ) Bekreftelse ( confirmability ) OPPSUMMERING OG ANALYSEMODELL DEL BEDRIFTENE I UNDERSØKELSEN PRESENTASJON AV DE UNDERSØKTE BEDRIFTENE BEDRIFTENES KUNNSKAP OG KOMPETANSE Læringsstrategier og kompetanseutvikling INNOVASJONER OG INNOVASJONSPROSJEKTER Eksempelet Aker Cold Bending Eksempelet Turotek Eksempelet Aker Rør og Utrustning Eksempelet Byggmester Grande Oppsummering VERDAL SOM INDUSTRIELT MILJØ ER VERDAL INDUSTRIPARK ET ATTRAKTIVT LOKALISERINGSVALG? SOSIO-KULTURELLE FAKTORER POLITISK-INSTITUSJONELLE FAKTORER HOLDNINGSENDRING INDPRO S ROLLE I UTVIKLINGEN AV VERDAL INDUSTRIPARK OPPSUMMERING SAMARBEIDSRELASJONER PRODUKSJONSNETTVERK UFORMELLE NETTVERK Bedrifter fra samme bransje På tvers av bransjer

10 7.2.3 Samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner OPPSUMMERENDE KOMMENTARER AVSLUTNING OPPSUMMERING VERDAL INDUSTRIPARK EN ARENA FOR KOLLEKTIV LÆRING OG INNOVASJON? KONKLUSJON LITTERATUR 150 VEDLEGG 1: 161 VEDLEGG 2: 165 Figurer og tabeller: Figur 2.1: Verdal kommune sin plassering i Nord-Trøndelag fylke Figur 2.2: Oversikt over dagens konsernmodell til Akergruppen på Verdal Figur 2.3: Oversikt over deler av industriområdet på Ørin Figur 2.4: Hvordan industriparken kan komme til å se ut hvis 200 mål til bygges ut Figur 3.1: Kunnskapsspiralen Figur 3.2: Den lineære innovasjonsmodellen Figur 3.3: Modell av interaktiv innovasjonsmodell Figur 3.5: Oversikt over Onsager og Gelsing sine nettverkstyper Figur 4.1: Deduksjon, induksjon og abduksjon Tabell 4.1: Oversikt over informantene og lengde på intervjuene Tabell 5.1: Oversikt over bedriftene som er med i undersøkelsen

11 4

12 Del 1 5

13 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave Globaliseringen av det økonomiske system har i følge Dicken (1992) ført til et global shift i økonomiske relasjoner. Med dette henviser Dicken til den uroen som spredte seg i mange industriland etter at en sammenhengende økonomisk vekstperiode siden etterkrigstiden, ble avløst av en mer urolig periode fra ca En opplevde svakere vekst og økt inflasjon, som igjen medførte økt arbeidsledighet (Isaksen 1994). Endringene i økonomien resulterte i at rammebetingelsene for å delta og overleve i den internasjonale konkurransen endret seg. Dette var for så vidt ikke nytt for økonomiske aktører, ettersom de alltid har måtte tilpasse seg skiftende vilkår. Det nye var imidlertid at dimensjonene og kompleksiteten var mer omfattende enn tidligere, og dette skapte omstillingsbehov for de økonomiske aktørene. I denne sammenheng dukket termer som omorganisering, reorganisering, outsourcing, restrukturering og rasjonalisering stadig oftere opp. Årsaken til at det ble satt større fokus på disse termene, var at de ble sett på som nødvendige tiltak for å møte de nye rammebetingelsene. Bedrifters muligheter til å overleve og vokse i en økonomi preget av økt globalisering, er i sterkere grad blitt forbundet med bedriftenes evne til nyskaping og endring. Konkurranseevnen avhenger altså av om bedriftene er i stand til å imøtekomme nye krav, som nye teknologiske løsninger, nye produksjonsmåter, ny organisering, fleksibel produksjon og utvikling av ny kunnskap. I følge f.eks Amin og Thrift (1995), oppnås dette best ved å utnytte de spesifikke faktorene som finnes på ulike steder. På tross av at noen hevder at globaliseringen har gjort at nasjonalstaten ikke lenger kan være bærebjelken for økonomisk aktivitet (se for eksempel Allen og Hamnett 1995), hevder Amin og Thrift at det geografiske elementet ikke mister sin betydning, men at globaliseringen tvert i mot innebærer nye former for territoriell forankring. De begrunner dette med at siden alle i dag kan få tak i de fleste produksjonsfaktorer hvor enn de befinner seg i verden, vil det være det unike i ulike territorielle miljø som blir avgjørende for om bedriftene skal klare å opprettholde sin konkurranseevne. Det kan f.eks være regionale/lokale holdninger, verdier, kompetanse og kunnskap eller samarbeidstradisjoner som gjør at bedriftene her klarer å tilby noe spesielt som andre ikke har. Utnyttelse av 6

14 muligheter som ligger forankret i regionale miljø kan med andre ord være avgjørende for bedrifters konkurransekraft. I denne sammenheng er det blitt satt fokus på at samlokalisering av relaterte bedrifter er viktig, fordi dette øker bedriftenes mulighet til å få tilgang på flere ressurser enn det de er kapabel til på egen hånd. De er helt avhengig av en del eksterne ressurser som de skaffer tilveie gjennom andre bedrifter, som kunder, leverandører og konkurrenter, eller gjennom private organisasjoner og offentlige institusjoner. Geografisk nærhet øker muligheten til tette og nære kontakter mellom individer, virksomheter og organisasjoner, noe som i sin tur bør øke effektiviteten, hastigheten og tilliten i informasjonsutvekslingen. Spesielt er det blitt satt fokus på viktigheten av utveksling av kunnskap, samt å dra nytte av hverandres kompetanse. Kompetanse forstås her som kunnskaper, evner og ferdigheter som kan anvendes til å utføre et arbeid. Malmberg (1996) hevder at klynger av samlokaliserte, relaterte bedrifter synes å ofte gi grunnlag for dynamiske næringsutviklings- og læringsprosesser. Ensidige industristeder er ett av de typer områder det er blitt forsket på i Norge når det gjelder omstillingsprosesser for å kunne tilpasse seg dagens globale økonomi. Det typiske ensidige industristed har en hjørnestenbedrift, ofte eid av et selskap som har hovedkontor i en annen del av Norge (Karlsen 1995). Produksjonen i en slik bedrift er spesialisert inn mot et produkt som har en viss standard på verdensmarkedet. Bedriftene har stort sett vært organisert som integrerte selskap, dvs. at alle støttefunksjoner finnes internt i bedriften. De lokale ringvirkningene av slike bedrifter har derfor vært små, og knoppskyting og grad av entreprenørskap har vært lav. I lys av en ny global økonomi, har mange hjørnestensbedrifter opplevd store kriser, og har blitt tvunget til å effektivisere driften. Men fordi hjørnestensbedriftene har vært for lite fleksible til å raskt kunne omstille seg til endrede vilkår, har det flere steder endt opp i masseoppsigelser. I og med at det har vært lite industrielle ringvirkninger rundt hjørnestensbedriften, har oppsigelsene ofte ført til fraflytting fordi folk flytter andre steder for å få jobb. Dette bidrar til å svekke næringslivet i regionen ytterligere. To av de første hjørnestensbedriftene som gikk gjennom en større omstillingsprosess i Norge, var A/S Norsk Jernverk og A/S Norsk Koksverk i Mo i Rana i Bedriftene slet med underskudd, noe som førte til at det ble lagt frem krav om effektivisering av driften. Deler av 7

15 bedriften ble skilt ut, og det ble etter hvert bygd opp nye bedrifter på røttene av de gamle. I følge Karlsen (1996) gikk prosessindustrien i Mo med overskudd i Jeg er selv fra et ensidig industristed, og har vært vitne til flere perioder med endrede markedssituasjoner, som igjen har skapt endrede sysselsettingsforhold. På midten av 90-tallet ble det gjennomført utskillingsprosesser ved en av bedriftene, noe som førte til store oppslag i aviser og media. Jeg hadde sommerjobb ved denne bedriften i fire år, og fikk dermed muligheten til å sette meg inn i det som hadde skjedd også fra innsiden av bedriften. Jeg ble overrasket over holdningen til folk, og synes de var svært negative til at det skjedde nye ting. Det var lite positivt som kom frem, selv om den nye bedriftsstrukturen viste seg å være vellykket. Hvordan ville det gå med næringslivet i denne regionen hvis en eller flere av bedriftene ble lagt ned og folk ikke var mer aktive enn dette? Min interesse for økonomisk geografi ble vekket i 1998, da jeg på mellomfag fikk muligheten til å reise på feltkurs til Spania i to uker. Der foretok jeg intervju ved tre ulike bedrifter, som var med på å legge grunnlag for en oppgave som dreide seg om hvordan et stadig mer internasjonalt marked endret rammebetingelsene for fiskeforedlingsbedrifter. Jeg begynte etter dette å fatte interesse for hvordan næringslivet generelt endret strategier for å kunne opprettholde konkurranseevnen i et stadig mer internasjonalt marked. Gjennom teorien fikk jeg sett meg inn i en del problemstillinger rundt ulike omstillingsprosesser på ensidige industristeder, og jeg kunne se klare likhetstrekk med situasjonen på mitt hjemsted. Det ble derfor en motivasjon for meg å se på hvilke muligheter regioner som er dominert av hjørnestensbedrifter har når det gjelder næringsutvikling. Hvordan kan bedriftene i regionen lære og utvikle seg i et hjørnestensmiljø? Denne oppgaven faller inn under fagfeltet økonomisk geografi, og er et ledd i prosjektet Bedrift og Region, som er et underprosjekt av satsningsområdet Bedrifter i Nettverk i forskningsprogrammet Produktivitet P2005 er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd, samt en del vareproduserende bedrifter. En av disse vareproduserende bedriftene er tidligere Aker Verdal. Da jeg skulle velge tema for min hovedfagsoppgave, sto Aker Verdal foran en stor omstillingsprosess. Det ble derfor naturlig å velge denne bedriften som utgangspunkt for mine studier. 8

16 Etter flere møter med kontaktpersoner fra Aker Verdal, ble det i desember 2000 bestemt at jeg og to andre studenter skulle skrive en oppgave knyttet til de omstillingene som skjer ved denne bedriften. Det spesielle med bedriften var at det hadde blitt foretatt outsourcing, dvs. Aker Verdal skulle skille ut tidligere avdelinger til egne bedrifter. På samme tidspunktet ble det arbeidet aktivt med å utvikle en industripark på området. Jeg merket meg hvordan holdningene på dette stedet var annerledes enn ved mitt hjemsted da det samme skjedde der, og synes dette ville være interessant å ta tak i. Det som var mest interessant, var derfor hvordan de på dette stedet tok tak i en vanskelig situasjon, og prøvde å gjøre den til noe positivt. Motivasjonen ble å skrive en oppgave der en kunne vise at hvis folk var kreative og våget å satse litt, kunne en vanskelig situasjon kanskje bli snudd til noe positivt. Det ble viktig å se på ulike faktorer ved regionen der bedriften var etablert som kunne være med på å stimulere til nyskaping og økonomisk vekst. Økonomisk vekst er avhengig av at det dannes nye økonomiske aktiviteter, noe som igjen er avhengig av at det foregår læring og innovasjoner. Som sagt, dreier imidlertid det meste av industrielle aktiviteter på et ensidig industristed seg om hjørnestensbedriften, som dermed er helt avgjørende for den økonomiske utviklingen. Jeg synes det ville være interessant å se om nye bedrifter som etablerer seg, og andre bedrifter lokalisert i nærheten, kan erstatte den rollen hjørnestensbedriften har hatt gjennom mange år. Det ble viktig å se på hvilke nye bedrifter som utviklet seg på Verdal, og hvordan bedriftene i regionen i den forbindelse tar i bruk lokale kapabiliteter, her forstått som den kunnskap og kompetanse som finnes i denne regionen. Det ble også viktig å se på hvilke nettverk bedriftene nytter seg av, og hva de kan lære av ulike samarbeidspartnere og andre personlige relasjoner. 1.2 Problemstilling Mer spesifikt vil jeg rette søkelyset mot samlokalisering av en rekke bedrifter i industriparken som bygges opp som del av omstillingen av Aker Verdal. Jeg tar utgangspunkt i Verdal Industripark. I en tid der innovasjon og innovativ aktivitet ses på som sentrale elementer for næringsutvikling, ønsker jeg å følge utviklingen av industriparken, og vurdere hvordan denne kan legge grunnlag for kollektiv læring og utvikling mellom bedriftene som er lokalisert der. Et sentralt spørsmål vil derfor være hvilke fordeler bedriftene har ved å være samlokalisert i 9

17 industriparken. Kan samlokalisering av en rekke ulike bedrifter danne grunnlag for nye økonomiske aktiviteter som kan erstatte de aktivitetene som er i nedgang? Og hvilken kunnskapsoverføring og læring kan en forvente kommer som et resultat av utviklingen av Verdal Industripark? Videre vil det være viktig å få en oversikt over det industrielle miljøet som finnes på Verdal dvs. om det er et miljø preget av etablererholdninger, om det finnes spesialisert arbeidskraft og forsknings- og utdanningsinstitusjoner osv. Et annet viktig spørsmål er hvilke holdninger folk har til den utviklingen som en ser skjer på Verdal i dag. Hvilke muligheter gir dette? Til slutt ønsker jeg å belyse hvilke samarbeidsrelasjoner bedriftene inngår i. Det vil bli fokusert på samarbeidsrelasjoner mellom kunder og leverandører, mellom konkurrenter, mellom bedrifter fra ulike bransjer og mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Kan Verdal Industripark bli en viktig arena for kollektive læringsprosesser og innovasjoner? En kan si at oppgaven er delt opp i to. For det første vil jeg forsøke å gi en oversikt over utviklingen av Verdal Industripark, og for det andre vil jeg se på hvilke fordeler bedrifter har ved å være lokalisert i denne industriparken med tanke på læring og utvikling. Ut fra dette blir oppgavens problemstillinger som følger: 1. Utvikling av Verdal Industripark - hvorfor og hvordan dannes Verdal Industripark? - hvilken type bedrifter finner en i Verdal Industripark? - hvilke tjenester tilbyr Verdal Industripark? 2. Hvilken nyskaping/vekst og utvikling er det mulig å oppnå ved samlokalisering av bedrifter i Verdal Industripark? - hvilken kunnskap og kompetanse sitter bedriftene i undersøkelsen inne med? - hvordan foregår læring og innovasjon i disse bedriftene? - hvilken betydning har den lokale konteksten? - hvilke fordeler har bedriftene ved å være samlokalisert i industriparken? - hvilke samarbeidsrelasjoner inngår bedriftene i? - hvilke synergier oppstår dem imellom når det gjelder læring og innovasjon? I oppgaven vil det bli viet størst plass til det som hører inn under problemstilling 2, men i utgangspunktet er problemstillingene tett knyttet sammen, slik at den ene er avhengig av den 10

18 andre. Med det mener jeg at det som tas opp under problemstilling 2, vil bli sett på som et mulig resultat av det som problemstilling 1 konsentrerer seg om, mens problemstilling 1 vil bli påvirket av det som kommer frem av problemstilling 2. Det er med andre ord en dialektisk prosess, der jeg mener det ene er et resultat av det andre. I avslutningskapittelet vil jeg prøve å gi en oppsummering av forholdet mellom disse. 1.3 Gangen i oppgaven Målet med oppgaven er å få frem hvilke muligheter som finnes for næringsutvikling i regioner dominert av hjørnestensbedrifter. Spesielt ønsker jeg å sette fokus på hvilken betydning lokale kapabiliteter og andre betingelser forbundet med stedet hjørnestensbedriften er lokalisert på, har for bedriftenes evne til å lære og innovere. Er det muligheter for å bygge opp et mer differensiert næringsmiljø ut over de industrielle aktivitetene som hjørnestensbedriften har bedrevet, og kan en på en positiv måte dra nytte av den kompetansen som finnes i den regionen hvor hjørnestensbedriften har dominert? I neste kapittelet vil det bli gitt en kort oversikt over næringsmiljøet i regionen. Videre vil dette kapittelet ta for seg bakgrunnen for at Verdal Industripark ble etablert, og hvilken rolle en bedrift med navn IndPro (Industri- og Prosjektutvikling) har hatt i utviklingen av industriparken. Hensikten med dette kapittelet er å gi en bakgrunn for det videre analysearbeidet, og å øke forståelsen for hvilket lokalsamfunn studiet tar utgangspunkt i. I Del 2 gir jeg en teoretisk avklaring av problemstillingene som er blitt presentert i dette kapittelet. Dette skal legge grunnlaget for analysearbeidet, og skal bidra til å kaste lys over hvorfor det er interessant å se på næringsutvikling på et regionalt nivå. For eksempel tar jeg for meg hvilke ulike typer kunnskap vi kan snakke om, og hvordan læring og innovasjon forekommer i bedrifter. Jeg tar også for meg hvilke eksterne relasjoner som kan være med på å fremme bedriftenes evne til å delta i lærings- og innovasjonsprosesser, og dermed utvikle seg. I kapittel 4 gjør jeg rede for hvilken fremgangsmåte som er blitt brukt for å samle inn data som kan svare på problemstillingene mine. For å kunne sette meg inn i og forstå hvilke tanker folk hadde om det som har skjedd og hvilke muligheter dette kan innebære for bedrifters muligheter til å lære, innovere og utvikle seg, hadde jeg behov for en metode der 11

19 informantene mine kunne snakke fritt om sine opplevelser og holdninger. I og med at jeg foretok undersøkelsene ganske kort tid etter de store omstillingsprosessene, ville det være stor sannsynlighet for at mange av informantene hadde mye på hjertet angående det som hadde skjedd og hvilke muligheter de så fremover. Jeg valgte derfor å ta i bruk en kvalitativ orientert metode. Kapittelet tar for seg valget av den kvalitative metoden, samt planlegging, gjennomføring og refleksjoner over feltarbeidet. Avslutningsvis gir jeg en vurdering av troverdigheten til det innsamlede materialet, og dermed oppgaven. Del 3 består av tre kapitler der jeg presenterer og gir en analyse av det empiriske materialet. Kapittel 5 gir en presentasjon av bedriftene hvor jeg har foretatt intervju. Presentasjonen tar for seg eierforhold og ansatte, hovedprodukter og tjenester. Videre tar den for seg hvilken kunnskap og kompetanse disse bedriftene sitter på, hvilke læringsstrategier som tas i bruk og om de inngår i noen innovasjonsprosjekter. Det blir gitt spesifikke eksempler fra noen av bedriftene. Kapittel 6 handler om det industrielle miljøet på Verdal, med tanke på sosiokulturelle faktorer og politisk-institusjonelle faktorer (som etablererholdninger, faglært arbeidskraft, lokal identitet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, etc) som finnes i miljøet, og som på den måten kan være sentrale faktorer når det gjelder utviklingen av Verdal Industripark og dens mulighet til å kunne bli en arena for synergier og kollektiv læring. I kapittel 7 fokuseres det på eksterne samarbeidsrelasjoner som de undersøkte bedriftene deltar i. Det legges vekt på relasjoner mellom kunder og leverandører, uformelle relasjoner som oppstår ved bekjentskap og tilfeldige møter, samt relasjoner som finnes eller kan etableres som et resultat av den fysiske nærheten mellom de som er lokalisert i industriparken. Kapittel 8 gir en oppsummering og konklusjon basert på de empiriske funnene. Et viktig tema blir å drøfte om Verdal Industripark kan sies å være en arena for kollektiv læring og innovasjon. 12

20 2. VERDAL SOM NÆRINGSMILJØ 2.1 Verdal Kommune Verdal Kommune ligger i Nord-Trøndelag (figur1), og har per en folkemengde på (http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=17). Avstanden til fylkets hovedstad, Steinkjer, er ca. 2.5 mil, mens det er ca. 6 mil til Stjørdal/Værnes Flyplass og 9 mil til Trondheim. Kommunen strekker seg arealmessig helt fra svenskegrensen til fjorden. Aker Verdal og annen industri er konsentrert i selve tettstedet Verdal som ligger nede ved fjorden, mens resten av kommunen i stor grad er preget av svære jordbruks- og skogsområder. Historisk sett har Verdal vært en kommune hvor primærnæringene stod for størstedelen av sysselsettingen. Kommunen har hatt, og har fremdeles (pr. 1999) en av de største produksjonsvolum av korn i fylket. Kommunen er også rik på skogforekomster, og har store områder med uberørt skog og fjell, med rene elver og stort jaktterreng. Figur 2.1: Verdal kommune sin plassering i Nord-Trøndelag fylke. Kilde: Verdal Kommune Verdal er en kommune som kan vise til store endringer i næringsstrukturen de siste 40 årene. På midten av 1900-tallet var kommunen preget av at hele 43 % av de yrkesaktive jobbet innen jord og skogbruk. Industrivirksomheten var i stor grad knyttet til stedets naturlige ressurser, som sand, grus, singel, skog og leire for teglproduksjon (Bilkø 1989). Også bygg- og anleggsvirksomhet var godt representert med flere større entreprenører og maskinholdere. Kommunen gjorde seg bemerket med flere dyktige håndverkere og bygningsarbeidere. Det 13

21 ble likevel konkludert med at Verdal, i likhet med resten av Nord-Trøndelag, var preget av et ensidig næringsgrunnlag. Rasjonalisering i jord- og skogbruket førte til at mange reiste til Sverige og de øvrige Trøndelags-områdene for å skaffe seg arbeid. Det ble etter hvert sett på som livsnødvendig å få til en tilføring av nye arbeidsplasser i kommunen. Det ble jobbet med flere ulike prosjekter for å få et mer sikkert og allsidig næringsgrunnlag. Blant annet lanserte regjeringen en ide om en karbidfabrikk i samarbeid med Hafslund AS i Det ble i den forbindelse stilt 10 millioner til rådighet fra staten med hensikt å få bygget en kai og et havneanlegg. I tilknytning til havneanlegget ble det lagt ut et industriareal på 900 dekar. Men tross alt arbeidet ble planene om karbidfabrikken skrinlagt, og folk fortsatte å reise bort for å skaffe seg arbeid. Vendepunktet kom i 1968, da det ble vedtatt at det skulle bygges et industrivekstanlegg på deler av industriområdet. Det første firmaet som etablerte seg på området kom fra Trondheim (K.Ellingsens Mekaniske Verksted (KEMV)), og denne bedriften var spesialisert inn mot stålkonstruksjoner til byggeindustrien, og til vei- og brobygging. Det ble også levert diverse utstyr til skipsindustrien. Det største vendepunktet kom imidlertid etter Ekofisk-funnet i 1969, da det åpnet seg store industrielle muligheter for satsing innen oljeutvinning. I 1970 kjøpte Akergruppen opp KEMV, og ettersom de hadde stor kompetanse innen skipsbygging og stålkonstruksjoner, ville dette kunne nyttes nå da det ville bli et behov for borerigger. Oppkjøpet av KEMV løste også et annet problem for Akergruppen. De hadde vært på leting etter et nytt lokaliseringssted for verksted, og siden KEMV hadde arbeidskraft og et produksjonsanlegg, ble valget lett. I løpet av to år sto det første trinnet i Verdal-utbyggingen klar for drift. Et eget ingeniørverk fra Aker, H-3 riggen, ble et svært ettertraktet produkt, noe som bidro til at Aker sin opptrapping av virksomheten skjedde svært brått. Ett år etter at Verdal-anlegget var kommet i drift, var Akergruppen den største boreriggprodusent i Europa (Bilkø 1989). I utgangspunktet hadde Akergruppen kommet med et forslag til kommunen der det ble hevdet at de til produksjon av plattform hadde et arealbehov på dekar med utvidelsesmuligheter, samt at de hadde et sysselsettingsbehov på 50 mann i utgangspunktet. Etter 5 år regnet de med at de ville sysselsette 285 mann. Men ettersom at H-3 riggen ble en suksess, trengte de ble det behov for mer areal og langt flere sysselsatte. I 1975 var det i gjennomsnitt sysselsatt 925 i produksjonen, og 176 i administrasjonen. Denne enorme veksten 14

22 i kommunen førte også med seg at det ble bygd ut en god infrastruktur, mindre bedrifter etablerte seg i kjølevannet av Aker Verdal, og en fikk en kraftig befolkningsvekst. I løpet av 20 år ( ) økte innbyggertallet med 42%, fra 9433 til Denne utviklingen kan i høyeste grad relateres til Aker Verdal, og ingen annen kommune i Nord-Trøndelag kan skilte med en lignende utvikling i løpet av denne perioden. Aker Verdal voks seg opp til å bli en hjørnestensbedrift av stor betydning for både Verdal og nærliggende områder. I årene som fulgte møtte Aker både motgang og medgang. Markedet har vært svingende, og det har vært nødvendig med permitteringer og redusering av arbeidsstokken. Bedriften har vært gjennom flere omstillingsprosesser, bare på 1990-tallet har det vært flere omstillingsprosesser som har endret både organiseringen av produksjonen og bedriftens organisasjonsstruktur. I 1999 gjennomfører de imidlertid den største omstillingsprosessen i bedriftens historie og det er denne omstillingen som legger grunnlaget for organisasjonsstrukturen vi ser i dag. Høsten 1998 bar preg av en krise i offshoremarkedet, og ettersom krisen vedvarte, ble det nødvendig med ytterligere reduseringer av arbeidstokken. Dette hadde store konsekvenser for Verdal-samfunnet, siden ca. 400 mann ble sagt opp fra sine stillinger. Store arealer i form av produksjonshaller og administrasjonsbygg ble stående ledig på industriområdet. På dette grunnlaget ble det etablert et utviklingsselskap (IndPro), som fikk i oppgave å se på muligheter for utvikling og vekst. Resultatet ble at de åpnet opp for at andre bedrifter skulle kunne etablere seg på industriområde og leie de ledige arealene. Det er nå etablert en industripark på området. En mer detaljert beskrivelse av utviklingen av industriparken vil bli gitt i avsnitt 2.2. Øvrig næringsliv i dag Utbygging av industrien, samt infrastruktur, skoler og helsevesen, har ført til at den største sysselsettingen i 1999 var i den tjenesteytende sektoren (43%). Industrien står for 33% av sysselsettingen, mens bygg og anlegg står for 10%, og primærnæringene 11%. (www.stud.ntnu.no/~ thomafo/verdal/naringsliv.html). En ser likevel at industrien og bygg og anleggsvirksomheten spiller en viktig rolle for kommunen, og sysselsetter svært mange. I tillegg er det i dag stor satsing innen naturgass. Framføring av gass til Skogn vil etter manges mening gi regionen en unik mulighet for nyskaping, utvikling og næringsvekst. I følge Verdal kommunes strategiplan blir Verdals sterke håndverks- og industrimiljø derfor en viktig ressurs, med stort potensiale for videreutvikling. Grunnen til dette er selve miljøet 15

23 og kompetansen som ligger i det (www.verdal.kommune.no/info/naering/strategiplan.htm). Selv om en relativt lav andel av innbyggerne har høyere utdanning, har næringslivet arbeidstakere med sterk håndverks- og fagutdanning. Dette kompetansenivået vil, i følge strategiplanen, være viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle konkurransefortrinn, både i eksisterende bedriftsmiljøer og for fremming av nyskaping. 2.2 Utvikling av Verdal Industripark Grunnlaget for industriparken som i dag er etablert på Verdal, ble lagt allerede i 1995 da det ble planlagt at Aker Verdal skulle gå gjennom en del effektiviseringsprosesser i en periode på 5 år. SINTEF 1 og BU ble involvert i en treårsperiode der de påvirket effektiviseringen til å dreie fra et Totalt Kvalitetskonsept 3 til en prosesstenkning. Målet var å få til en mer effektiv arbeidsprosess med flere vekslinger, og en organisering etter produkt. En ville også oppnå en flatere organisasjon med færre ledernivå og større ansvar til den enkelte. I årene fram til høsten 1999 ble det gjennomført ulike tiltak. Det ble fjernet et ledernivå, en del arbeidsprosesser ble omdefinert og det ble sett i gang et opplæringsprogram for å få økt flerfaglighet. Det mest dramatiske kom da det ble vedtatt at bedriften skulle gjennom en større omstillingsstrategi, og arbeidsstokken ble redusert fra 1100 til 750 ansatte. Samtidig ble det vedtatt at det ikke lenger skulle bygges moduler (dvs. byggeklossene som står oppå stålunderstellet på en plattform) ved Aker Verdal. Da Bjørnar Skjevik tok over som direktør ved årsskiftet, ønsket han å ansvarliggjøre de ulike avdelingene i bedriften med hensyn til kostnader knyttet til produkt, og resultatet ble at de ulike avdelingene ble skilt ut og gjort til egne foretningsområder. Det vil si at hver avdeling fikk egne forretningsplaner, og dermed en bedre oversikt over hvor effektivitet og kostnader gikk tapt. I januar 2000 etableres Aker Verdal Holding som eierselskap for Aker Oil & Gas sine interesser i Verdal, og i juni 2000 besluttet styre i Aker Verdal at flere avdelinger skal skilles ut til egne aksjeselskap. 5 avdelinger ble skilt ut; Aker Verdal, Aker Rør og Utrustning, Aker Cold Bending, Aker FDV og Aker Verdal Eiendom. Dagens konsernmodell er vist i 1 SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. 2 BU2000 er et program under Norges Forskningsråd. 3 Total Kvalitetskonsept var en systematisk prosess der en skulle bygge opp kunde- og forbedringsfokusert kultur med deltakelse fra alle de ansatte. Det betyr at en hver, både enkeltvis og i samarbeid, alltid måtte være på jakt etter forbedringer i deres forhold til kunder, leverandører og samfunnet for øvrig. 16

24 figur 2. 4 Som vi ser av figuren er Aker Verdal i dag en mindre bedrift i selskapet Aker Verdal Holding. Videre i oppgaven vil det likevel være Aker Verdal eller Akergruppen som vil bli den generelle betegnelsen; Aker Verdal når det refereres til tidligere eller nåværende Aker Verdal, og Akergruppen når det er snakk om flere av bedriftene fra tidligere Aker Verdal, så fremt jeg ikke bruker deres egne navn, som for eksempel Aker Rør og Utrustning. Figur 2.2: Oversikt over dagens konsernmodell til Akergruppen på Verdal. Kilde: Videre var det et ønske om at en skulle få til et mer kompakt anleggsområde. Bygninger var tidligere blitt bygd opp etter behov, ikke etter plassering. Resultatet ble et anleggsområde med meget spredt bebyggelse, noe som ga lavere effektivitet og unødvendig høye transportkostnader. I og med at det ble en slutt på modulbygging, ble det også stående ledig store arealer og kontor. Aker Verdal stilte disse ledige arealene, produksjonshallene og kontorfasilitetene til disposisjon for andre interesserte. Til sammen er det et areal på 1000 mål på industriområdet Ørin som står til rådighet for nye og gamle bedrifter. Det er i tillegg 200 mål som kan bygges ut ved behov. Det finnes m2 med kontorarealer. 4 En mer detaljert oversikt over og grunnen til utskillingen av de ulike avdelingene vil bli gitt i Kvarsvik (2002). 17

25 Figur 2.3: Oversikt over deler av industriområdet på Ørin. Kilde: IndPro Utviklingsselskapet IndPro (Industri- og Prosjektutvikling AS) ble etablert i oktober 1999 for å se på muligheter for utvikling og vekst i området, og for å legge til rette for og være fødselshjelp for nye leietakere til de ledige arealene. IndPro eies av Aker Verdal Holding (50%), og (NTE) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (50%). Det er i dag tre fast ansatte, Pål Hofstad, Arne Christian Vodahl og Jan Selvig. Konsulenter leies inn ved behov til ulike prosjekter, samt at de har inngått et samarbeid med NTF (NordTrøndelagsforskning) som innebærer at en fra NTF har en ca. 50 % stilling ved IndPro. I tillegg til å åpne opp for nye leietakere, ble det bestemt at det skulle utvikles en ny industripark, Verdal Industripark, på tuftene av den tidligere storbedriften. Som et viktig ledd i dannelsen av industriparken, prøver de å finne nye satsingsområder. Bjørnar Skjevik, administrerende direktør ved Aker Verdal Holding, uttalte i Adresseavisen ( ) at det ville være fordelaktig å etablere flere typer bedrifter slik at lokalsamfunnet ikke blir så sårbart for konjunktursvingninger. På den måten skal næringslivet styrkes, og industriparken skal være motoren i satsingen som skal få Verdal og regionen 5 til å oppleve en vekst i sysselsetting og verdiskapning. Høsten 1999 bevilget Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond (SND), på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), 1 million kroner til etablering av Verdal Industripark. De to viktigste forholdene det ble fokusert på, var utfordringene i 5 I denne oppgaven vil regionen det snakkes om være stekningen mellom Steinkjer og Stjørdal. Som vi ser av avsnitt 2.1 ligger Verdal kommune mellom disse to stedene. Denne regionen blir brukt fordi det er dette området de fleste informantene viste til når de snakket om arbeidskraft, marked og om pendling. 18

26 verkstedsindustrien og en regional forankring. Sammen med en del andre sentrale aktører, som Verdal kommune, Verdal Næringsforum, SIVA og Aker Verdal, ble det IndPro sin oppgave å lede arbeidet med å få til Verdal Industripark, og å identifisere nye forretningsområder. Målet var å bidra til å utvikle en industripark med en infrastruktur som skulle gjør Ørin til industrisenteret i Midt-Norge. 6 Videre var det et mål å etablere et innovasjonsmiljø gjennom en sterk og definert tilstedeværelse av FoU-virksomhet i miljøet, og å styrke nyskapingsfokuset i dette miljøet (IndPro 2000). Bakgrunnen for dette var at de mente Nord-Trøndelag i sin helhet har lange tradisjoner innen primærproduksjon (jordbruk, fiske, skogbruk og havbruk), og at en rekke bedrifter i regionen baserer sin produksjon på råvarer fra primærprodusentene eller avfallsprodukter fra en slik produksjon. I tillegg mente de at regionen har bedrifter som er utstyrsleverandører til denne type industri. En negativ dimensjon ved det hele, var at det fra flere hold var blitt oppfattet som at det var et skille mellom Aker Verdal og resten av næringslivet i Verdal. Det ble for eksempel satt opp et gjerde rundt Aker Verdal da dette industriområdet vokste frem, slik at det lå skjermet fra resten. Gjerdet ble derfor revet ned som et symbol på at det ikke lenger skulle være et skille mellom ulike typer bedrifter. IndPro sin hovedaktivitet har den første tiden bestått av å bistå med gode forretningsplaner og hjelpe til med å stifte nye selskap. Videre bygger de konstellasjoner som har felles interesse av nyutvikling, og de er med på å lede prosjekt i utrednings- og/eller oppstartsfasen. Bedriften er opptatt av å være en drivkraft og katalysator for utvikling av gode forretningsideer, og tar utgangspunkt i en ide eller et udekket behov. De hjelper til med å se om dette kan utvikles til et nyttig og salgbart produkt (brosjyre av IndPro). De prøver å unngå byråkratiske arbeidsformer, og satser heller på et smidig samarbeid mellom enkeltpersoner, grupper og bedrifter der det tas raske vurderinger og der kommunikasjonslinjene er korte. Det er stort sett IndPro som har tatt initiativet til de etableringene som er kommet ved at de har kontaktet enkeltpersoner og enkelte miljø og bedrifter de kjenner til. De har spurt om disse synes ideen om industripark er god og om de vil etablere seg der. Det har stort sett slått 6 Kvande (2002) tar for seg samarbeidet mellom disse aktørene i sin hovedoppgave. 19

27 positivt ut. Enkelte ganger har også andre kommet til Indpro og sagt at de kunne tenke seg å gjøre et eller annet. Da må man først finne ut om ideene er liv laga og at det finnes en etterspørsel og et behov. Resultatet kan bli flere spin-offs både for nyetablerere og for det allerede eksisterende miljøet her. Det første året (2000) hadde de en målsetning om å få tre nye etablerere inn på området. Resultatet ble 15. I Verdal Industripark på Ørin finner en i dag et stort mangfold av bedrifter og leverandører innenfor mange bransjer 7. Akergruppen disponerer fremdeles en betydelig del av området, og er den største industriarbeidsplassen i regionen. Derfor er andelen av leverandører innen stålog rørbransjen, elektrotjenester og sveising stor. Videre finner en i dag en stor andel firma innen bygningsindustrien, en del innen betongindustrien, og ellers en del entreprenørbedrifter som var lokalisert der opprinnelig eller har kommet til nå i ettertid pga. tjenestene som tilbys i industriparken. Til slutt kan det nevnes at det jobbes per dags dato hardt med å få etablert en bedrift som skal være en totalleverandør av produksjonsanlegg til oppdrettsnæringen. En bedrift som leverer tjenester til oppdrettsnæringen er allerede på plass, og håpet er at en større totalleverandør skal trekke til seg en del nye bedrifter, samtidig som de eksisterende skal kunne levere ulike varer og tjenester. På denne måten oppnår en et bredere spekter av produkter og tjenester som tilbys på området, noe som er svært positivt for regionen når det gjelder sysselsetting og verdiskapning, som jo var et av hovedmålene med å etablere Verdal Industripark. Videre er det en stor fordel at industriparken tilbyr bedriftene en rekke servicetilbud. For eksempel er det opprettet et eget selskap som tar seg av vaktmestertjenester, dvs. de skal sørge for drift og vedlikehold. Videre tilbys tjenester innen vakthold, vikar- og personell, renhold, IT og kopiering, og det er opprettet en felles kantine. Det er blitt utarbeidet en oversikt over hvordan en kan tenke seg at industriområdet skal se ut. På figur 2.4 kan en se en skisse over dette, hvor de delene som enda ikke er utbygd (jmf. avsnitt 2.2) er medregnet i planen. Dette er det samme bildet som er vist på forsiden av oppgaven. 7 Se mer om bedriftene i Verdal Industripark på 20

28 Figur 2.4: Oversikt over hvordan industriparken kan komme til å se ut hvis 200 mål til bygges ut. Kilde: Planen fremover er at IndPro vil legge til rette for en nettverksbygging mellom næringsaktører, og å etablere en kompetanseakse mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, NTF og forskningsmiljøet i Trondheim. Videre ønsker de å initiere FoU-basert produktutvikling. NTF vil her være sentral og fungere som en vaktmester mellom bedriftene i industriparken og FoU-miljøet. 21

29 22 Del 2

30 3. TEORI Innledning Med tanke på hva denne oppgaven handler om, næringsutvikling som følge av samlokalisering i industripark, vil jeg nå presentere de teoriene jeg mener er mest sentrale i forhold til mine problemstillinger. For å kunne belyse hvilken kollektiv læring og utvikling som kan forekomme i Verdal Industripark, vil det være nødvendig å komme inn på flere typer teorier. For det første er det behov for å gi en dypere innføring i hvordan en økt globalisering har endret konkurranseforholdene for bedrifter. Videre vil det være nødvendig å sette det kollektive læringsaspektet inn i en sammenheng, hvor ulike typer kunnskap, læring og innovasjon blir sentralt. Til slutt vil det også være nødvendig å sette fokus på hvilke eksterne ressurser som kan være viktig i næringsutvikling, dvs. hvilke nettverksrelasjoner bedriftene drar nytte av i sitt utviklingsarbeide. 3.1 Globalisering og regionalisering Think global. Act local. Theodore Levitt The region is a key, necessary element in the supply architecture for learning and innovation. (Storper 1997 i Isakasen 1999:7) Globalisering Innledningsvis nevnte jeg kort hvordan vi har fått en globalisering av det økonomiske systemet, og hvordan dette har vært med på å endre rammebetingelsene for foretak når det gjelder å overleve i en internasjonal konkurranse. Overgangen fra en internasjonal økonomi til en mer global økonomi kan i følge Amin og Thrift (1994) dateres allerede til starten av 70- tallet, da Bretton Woods systemet 8 ble oppløst. Handelsbarrierer har blitt bygd ned, og det er blitt tillatt med økonomiske transaksjoner på tvers av lendegrensene. Selv om også den 8 Dette refererer til Bretton Woods konferansen som ble avholdt i New Hampshire i Konferansen la grunnlag for verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og verdens frihandelsorganisasjon (tidligere GATT). Man la forholdene til rette for fri handel av varer, men ikke fri flyt av kapital. Ved oppløsningen av BW systemet på 70-tallet, skulle dette imidlertid endre seg. 23

31 internasjonale økonomien var preget av flyt av kapital over landegrensene, har globaliseringen ført til at bedrifter, i tillegg til handel over landegrensene, også opererer i flere land. Bedriftene etablerer seg i andre land enn det som er bedriftens utgangspunkt. Dicken et al (i Lee og Wills 1997:161) hevder at internationalisation refers to the simple extension of economic activities across national boundaries, while globalization implies that functional integration has occured among geographically dipersed activities. Videre definerer Waters (1995:3) globalisering som A social prosess in which the constraints of geography on social and cultual arrangements recede and in which people become increasingly aware that they are receding. En kan altså snakke om en tid-rom kompresjon karakterisert av at verden bindes tettere sammen på alle nivå (Harvey 1989). Amin og Thrift (1994) foreslår syv hovedtendenser som kan være et resultat av denne nye globale økonomien. Seks av dem vil være nyttig å presentere her. For det første sier de at en kan se en økt sentralisering av den finansielle struktur. Gjennom fremskaffelse, allokering og bruk av penger kan disse finansielle aktørene bidra til endringer i hvordan og hvor produksjonen foregår internasjonalt. It is particularly the global reach of finance which is striking today, as global money, in a variety of guises, straddles across and regulates the world s national economies and business transactions (Amin og Thrift 1994:3). For det andre mener de at en ser en økt betydning av kunnskapsstrukturer og ekspertsystemer (les henholdsvis Strange (1988) og Giddens (1990)). Kunnskap har fått økende oppmerksomhet, og det ser ut til at fordelingen og utvekslingen av kunnskap er et gjennomtrengende element i det globale og lokale økonomiske systemet. Kunnskapsstrukturen blir mindre og mindre knyttet til spesielle nasjonale eller lokale forretningskulturer etter at den er blitt released from its original context of formation (ibid.). Det tredje elementet som Amin og Thrift trekker frem, er internasjonaliseringen av teknologi. Det forekommer stadig nyvinninger innen teknologien, spesielt gjelder dette kunnskapsbasert industri som IKT, luftfart, farmasøytisk industri og finansielle tjenester. En fjerde tendens, er fremveksten av globale oligopoler. I teorien er det flere steder blitt hevdet at vi har nådd det stadiet der foretak have no choice but to go global (ibid:4) allerede fra starten av for å ha muligheten til å konkurrere med andre tilsvarende. Dette kommer av minst tre grunner; nye produksjonsmetoder, større kapitalflyt mellom landene og store forbedringer innen transport og kommunikasjon. 24

32 Den femte tendensen er økningen av globale kulturelle strømninger og deterritorialized tegn, meninger og identiteter. Dette er relatert til intensiveringen av globale kommunikasjonsmuligheter og at folk stadig reiser flere steder, noe som en mener kan føre til utvisking av lokale og nasjonale identiteter. Som et resultat av disse foregående tendensene, kan en snakke om en sjette tendens, som er fremveksten av en ny global geografi. I økende grad har noen fått en forestilling om at the prosesses of globalization are seen to have produced borderless geographies with quite different breaks and boundaries from what went before. Disse mener at globaliseringsprosessen er blitt så omfattende at en ikke lenger kan forklare økonomisk aktivitet ut fra lokale eller nasjonale betingelser. Dette skyldes at globaliseringen øker konkurransen og utfordrer etablerte lokale og nasjonale konkurransefordeler. Enkelte hevder at det har skjedd en homogenisering av den økonomiske aktiviteten, og at regionale forskjeller og territorielle grenser dermed er brutt ned. Et slikt argument har særlig dukket opp i debatten om nasjonalstatens eksistens. I denne sammenheng spør en om institusjoner som nasjonalstaten har utspilt sin rolle ved at den har mistet sin funksjon som organisator med hensyn til økonomisk aktivitet. Bakgrunnen for dette spørsmålet er at de tradisjonelle faktorinnsatser som råvarer, kapital, arbeidskraft og lignende er blitt mer mobile. En slik utvikling vil bidra til at lokalisering av økonomsikk aktivitet følger andre kriterier enn tidligere. På bakgrunn av dette kan en si at det har skjedd en frikobling og lifting out (disembedding) fra den lokale eller nasjonale konteksten. Allen og Hamnett (1995) hevder at nye internasjonale institusjoner i form av multinasjonale eller globale konsern overtar kontrollen av verdensøkonomien. Nasjonalstaten vil for eksempel på denne måten ikke lenger kunne være bærebjelken innenfor økonomisk aktivitet, men vil i stedet ha som oppgave å understøtte de nye institusjonene. Dicken (1992) mener at en derfor må konkludere med at dagens internasjonale økonomi må ses ut fra et globalt nivå. Andre hevder derimot at globaliseringsprosessen har ført til at ressurser og muligheter som ligger forankret i ulike regioner kan ha avgjørende betydning for bedrifters konkurransedyktighet. Les mer om dette under Regionalisering side 26. Nye foretaksstrategier Tendensene til økonomisk globalisering kan sies å ha sammenheng med en rekke endringer i organiseringen av næringsvirksomhet. Faktorer som er nevnt over, som ny teknologi, tid-rom 25

33 kompresjon, samt endringer i konsummarkeder, har ført til stor usikkerhet og tilpasningsvansker for bedrifter, regioner og nasjoner. Dette har gitt opphav til endringer i organiseringen av produksjonsprosesser og regulering av økonomisk aktivitet, som outsourcing, vertikal deisintegrasjon og fleksibel organisering. Frem til ca. 1970, var det en fordistisk produksjonsmåte som dominerte, men de siste tiårene har en sett et økt omfang av mer eksternaliserte former for foretaksorganisering. Denne fasen har fått navnet den post-fordistiske fase. Fordismen betegner en periode som var preget av stabile betingelser og en utbredt masseproduksjon av standardiserte varer. Under oljekrisen på 70-tallet skulle det imidlertid vise seg at denne produksjonsmetoden ikke var særlig fleksibel, og da markedene sviktet som en følge av stor konjunkturnedgang, stagnerte etterspørselen etter masseproduserte varer. Resultatet ble en transformasjon fra masseproduksjon til mer fleksible produksjonsmetoder, den post-fordistiske fase. Denne fasen preges av mer urolige økonomiske forhold. Reorienteringen må ses i sammenheng med at det har skjedd et kvalitativt brudd i den teknologiske utviklingen, og at konkurranseforholdene innenfor det kapitalistiske system er blitt svært krevende. Strukturelle endringer har medført at markedet er blitt svært differensiert, samtidig som det bærer preg av raske skiftninger og innovasjonsprosesser. Kundene er blitt mer bevisste og har etter hvert etterspurt et større mangfold av varer. Dermed skifter også etterspørselsmønsteret oftere, noe som fører til at foretakene/bedriftene må kunne omstille seg kontinuerlig ved å hele tiden søke etter nye produktmuligheter, teknologier, markeder, samarbeidspartnere og lokaliseringsmuligheter for å henge med i konkurransen (Vedsmand 1998). En slik utvikling bidrar til økt usikkerhet i bedrifter, noe som i følge Williamsen (1985) vil medføre at eksternaliserte organisasjonformer ofte vil være mer kostnadseffektive enn internaliserte (fordistiske). Resultatet er at små, fleksible og spesialiserte foretak, som fremstiller differensierte og kundetilpassede varer, styrker sin posisjon i forhold til store og integrerte foretak som satser på stordriftsfordeler med utgangspunkt i stabile og lite flukturerende markeder. For mange foretak har konsekvensen blitt at de har måttet omstille seg fra å tenke markedsmakt til mer kundedrevet innovasjon. Dette har i mange tilfeller ført til at foretakenes verdikjede splittes opp, eller disintegrerer, slik jeg i kapittel 2 beskrev at Aker Verdal har gjort. Oppsplitting av ulike produksjonsprosesser har ført til økt betydning av samarbeid mellom bedrifter, og 26

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

KOMPETANSEKRAFT VERDAL

KOMPETANSEKRAFT VERDAL KOMPETANSEKRAFT VERDAL Kompetanseutvikling i industrien på Innherred Marius Værdal Prosjektleder Proneo Proneo visjon, virksomhetsidé og mål Om oss: Proneo AS er et av landets største innovasjons- og utviklingsselskap.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringskonferanse Buskerud Kongsberg, 21.08.2015 Hvordan drive næringsliv i et

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

NORWAY. powering solutions

NORWAY. powering solutions NORWAY NYSKAPING OG INNOVASJON I KLYNGER Inkubatorledersamling Verdal 7.11.2013 Viggo Iversen Prosjektleder Proneo AS Daglig leder Windcluster Norway Tema Kort om Windcluster Norway Hvorfor ledes det

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel

Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel 2015-03-11 Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel Hanne O. Finnestrand og Lars Skjelstad SINTEF Teknologiledelse 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

etjenester i offentlig sektor

etjenester i offentlig sektor NTNU etjenester i offentlig sektor egovernment professor Arne Krokan De er innbyggere, kunder, velgere, pasienter, innlagte, innsatte, elever, brukere og ansatte. enorge 2009 Tilrettelegge for økt effektivitet

Detaljer

Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse. Reidar Gjersvik SINTEF. reidar.gjersvik@sintef.no. Teknologi og samfunn

Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse. Reidar Gjersvik SINTEF. reidar.gjersvik@sintef.no. Teknologi og samfunn Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse Reidar Gjersvik SINTEF reidar.gjersvik@sintef.no 1 Innovasjon og kompetanse den enkle sammenhengen? Innovasjon nye produkter og tjenester?

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

KOMPETANSEKRAFT VERDAL

KOMPETANSEKRAFT VERDAL KOMPETANSEKRAFT VERDAL Kompetanseutvikling i industrien på Innherred Samarbeid skole og næringsliv Per Anders Folladal Daglig leder Proneo Visjon og virksomhetsidé Om oss: Proneo AS er et av landets største

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

OMSTILLING VED AKER VERDAL; FRA EN STOR TIL MANGE SMÅ.

OMSTILLING VED AKER VERDAL; FRA EN STOR TIL MANGE SMÅ. P2005 info: www.p2005.ntnu.no Anja Kvarsvik: Omstilling ved Aker Verdal; Fra en stor til mange små. -Med fokus på Vitec AS Anja Kvarsvik Omstilling ved Aker Verdal; Fra en stor til mange små En studie

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer