SVAR: RISHAUGVEIEN/ ELVEBAKKEN - OMDISPONERING AV AREAL - OG ADKOMST TIL EIENDOM - GNR 31 BNR 532

Transkript

1 Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Sak/Saksb: Dato: 27261/15 PLNID /5583-5/FRIBER ALTA SVAR: RISHAUGVEIEN/ ELVEBAKKEN - OMDISPONERING AV AREAL - OG ADKOMST TIL EIENDOM - GNR 31 BNR 532 Saken er behandlet med saksnr DS PLN 103/15, etter delegert myndighet fra Planutvalget. Saksopplysninger: Vegar og Evie Einvik-Heitmann søker i brev datert om en mindre endring av gjeldende reguleringsplan for Elvebakken Rishaugveien vedtatt den Søknaden gjelder etablering av ny avkjørsel mot kommunal veg (Øvreveien) via offentlig gang- og sykkelveg. Det søkes samtidig om en utvidelse av tomta mot vest (110 m 2 ) og øst (94 m 2 ), slik at den utvides fra 720 m 2 til 924 m 2. Tomteutvidelsen mot vest betinger erverv av grunn fra FeFo (31/1) og omdisponering av arealformål fra klimavernsone til boligformål. Utvidelsen mot øst skjer gjennom et tomtetillegg fra eiendommen 31/83 (Eva Helgesen Einvik) som i planen er regulert til boligformål og bebygd med en enebolig. Omsøkt atkomst har en lengde/bredde på hhv. 35 og 4 meter, og planlegges etablert regulert klimavernsone som ligger på FeFo grunn (31/3). Planstatus: Gjeldende plan for omsøkt område er reguleringsplan for Elvebakken Rishaugveien vedtatt den Høringsuttalelser: Telefon: Telefaks: Org.nr

2 Side 2 av 6 Saken ble sendt på høring til berørte parter og myndigheter med merknadsfrist Under følger oppsummering av uttalelser som kom kommunen i hende i høringsperioden (Høringsuttalelsene følger som vedlegg): Fylkesmannen i Finnmark i brev datert Fylkesmannen minner om rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging hvor det stilles krav om at kommunen skal vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandling. Viser spesielt til retningslinjene punkt 5 d) som sier at det skal skaffes fullverdig erstatning ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek. Henviser ytterligere til kommuneplanens bestemmelse g, hvor det stilles krav om at det skal skaffes erstatningsareal dersom friområder, lek, snarveger med mer omdisponeres til annet formål. Fylkesmannen viser til plan- og bygningsloven 28-1, som sier at: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur, eller miljøforhold». I denne saken mener fylkesmannen at spesiell hensyn skal tas til sikkerhet til myke trafikanter, særlig med tanke på at Elvebakken skole ligger i nærheten. Statens vegvesen i brev datert Har ingen merknader til søknaden. Sametinget i brev datert Har ingen merknader til søknaden. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni nr. 50 om kulturminner (kml.) $ 8 annet ledd. Kommunalteknikk i brev datert Kommunalteknikk har ikke merknader til at det etableres ny adkomst fra en tomt til g/s vei som det her søkes om. Trafikkmengden vil være lav og det forventes at blandet trafikk ikke utgjør særlig trafikkfare. Tilkoblingspunktet til g/s veien bør skje så langt opp i veien som mulig. Biler som skal ut på gangveien fra utkjørselen må kunne stoppe på et «platå» for å observere kryssende trafikk. En for stor stigning vil kreve at biler må ha fart inn på veien. Dette må unngås særlig i et område med skolebarn. Kommunalteknikk sier videre at kommunens vegnorm må legges til grunn for etableringen. Opplyser at det går en kommunal vannledning i området som må sannsynligvis legges om. Peker på at VA løsninger til tomta må avklares i samarbeide med kommunen. Virksomheten kommunalteknikk påtar seg ingen kostnader som følge av reguleringsendringen. Barn og unges representant i brev datert

3 Side 3 av 6 Det er ikke gunstig for barn og unge at det kommer en adkomst inn på Rishaugveien som er en mye brukt gangvei. Mange elever på Elvebakken skole bruker Rishaugveien som skolevei. Elvebakken skole i brev datert Anser det som ugunstig at Rishuagveien åpnes for trafikk, hvor mange skoleelever bruker den. Selv om dette bare er en liten del av veien, så vil det i samme tidspunkt som elever skal til skolen, være trafikk på veien. Vurderer at trafikkbildet da vil bli uoversiktlig og kunne medføre en risiko for skoleelevene. Inger Helgesen og Bodil Pedersen i brev datert Bemerker at omsøkt tilleggsarealet er regulert som klimavernsone. Minner i denne sammenheng på regjeringens uttalelse om område avsett til klimavernsone: «For å få et område regulert til klimavernsone må det således være på det rene at beskyttelse av eksisterende vegetasjon og terreng er av betydning for lokalklimaet. Endringer i eksisterende terreng og vegetasjon fører til uheldige endringer i lokalklimatiske forhold, for eksempel åpning for kaldluftsstrømmer og økt vindutsatthet.» Peker på at Rishaugveien er blitt stengt for biltrafikk og omgjort til sykkel og gangvei på grunn av farlige trafikksituasjoner for skolebarna. Mener at folk og unger benytter snarveien til adkomst til kirkegården eller når det skal på tur opp på Sandfallet. Hvis søknaden godkjennes vil det medføre farlige trafikksituasjoner, samt en privat vei vil medføre at benyttelse av snarveien vil minske. Mener at beste løsningen til adkomst til tomta bør skje fra sør eller nordøst via Gnr. Bnr. 31/83. Påpeker i denne forbindelse at det er helt vanlig for familie eiendommer å dele adkomst. Mener at eier av tomt 31/532 har søkt om oppføring av garasje til å stenge eventuell innkjørsel gjennom eiendommen. Robin Ratama i brev datert Er sterk kritisk til at adkomst til tomt gnr. Bnr. 31/532 skal skje fra/til gang- og sykkelveien (Rishaugveien) og videre til Øvreveien. Detter er begrunnet på at i dag er svært mye transport til Elvebakken skole og Rishaugmoen barnehage igjennom gangsykkelveien. Skolebussen har stoppesteder ved Det Lille Kjøkken og barna følger da Rishaugveien gangog sykkelvei til/fra skole samt del foreldre som benytter de samme busstopp som stoppested i stedet for å kjøre barna helt frem til skoledøra. Klimavernsonen fungerer i dag som hekke plass for fuglelivet samt som hvile og oppholdssted for fuglebestander både for trekkfugler og lokale bestander. Mener ytterligere at klimavernsonen betydning som miljømessig og klima stabelerings grunnlag vil øke i framtiden. Peker ytterligere på stien som går langs barnehagegjerdet og har i flere tilfelle skapt trafikkfarlige situasjoner bør stenges for gjennomgang.

4 Side 4 av 6 Ønsker at opprettholde eksisterende trafikkmønster i området på grunn av trafikksikkerhetsmessig årsaker og mener at det er kun mulig med at tomt gnr.bnr. 31/532 har samme avkjørsel som gnr. Bnr. 31/83. Historikk om adkomst til 31/532 Planadministrasjonen har gått grundig igjennom saken i et forsøk om at opprette et bilde om hva kommunen har ment om saken tidligere samt vurdert merknaden til saken. Arbeidet med reguleringsplanen for denne delen av Elvebakken ble påbegynt omkring I et planforslag fra 1996 er det tegnet inn fellesadkomst til tomt 31/83 og 31/532. I omtalen til planen var det faktisk vurdert å omdisponere tomten tilbake til klimavernssone hvor det var forslått at nye trafikkskapende elementer vil øke trafikkproblemer i området samt at bebyggelse kunne ha en uheldig landskapsmessig virkning på kirke. I planforslaget står det i 7: Bestemmelser for fellesområder FAK1 skal nyttes til fellesadkomst for område B1. Figur 1 Planforslag fra 1996 som viser forslått adkomst via tomt 31/83. Planen for Elvebakken som ble vedtatt i 1998 stiller krav om detaljplan for område P2 med krav om at det skal vises adkomst til 31/83. Hvorfor bestemmelsen i 7 ble endret er uklart. Figur 2 Område P2 markert med grått

5 Side 5 av 6 Den 6. januar 1999 fremmes søknad om godkjenning av plan for parkeringsløsning v/elvebakken kirke. Arkivet viser skisseplan for ny parkeringsløsning/adkomst til bolig 31/532 produsert av Landskapsarkitektkontoret NORD for Alta kirkelige fellesråd. Skissen foreslår adkomst fra Rishaugveien. Her er det vesentlig å påpeke at kommunen ikke var involvert i utarbeidelsen av skissen. Saken fremmes ikke av ukjent årsak. Den 27. juli 1999 fremmes søknad om adkomst fra Rishaugveien til tomt 31/532. I høringsbrevet står det at detaljplan for P2 blir utarbeidet av Landskapsarkitektkontoret Nord på oppdrag av Alta kirkelige fellesråd. Den 3. april 2007 søker Alta kirkelige fellesråd om oppstartsmøte vedrørende parkering til kirke. Søknad om mindre vesentlig endring fremmes. Mulig adkomst til tomt 31/532 blir ikke diskutert i saken, til tross for tidligere utarbeiding av skisse fra Denne saken gav optimal sjanse for at løse adkomsten til 31/352, men verken kommunen, Alta kirkelige fellesråd eller hjemmelshaver av 31/532 blir oppmerksom på dette. Det fremgår av historikken at kommunen hele tiden har tenkt adkomst til tomt 31/532 løst med felles adkomst til tomt 31/83. Når planen for P2 ble utarbeidet i 2007, burde adkomsten til 31/532 skulle ha vært løst på samme tidspunkt. Hvorfor den ble ikke tatt med er uklart. Man bør videre væreoppmerksom på at det har gått 8 år fra eier av 31/83 søkte om adkomst til 31/532, sammen med at det i høringsperioden for planen ikke kom noen merknad fra eier tilknyttet adkomst til tomt 31/532. Vedrørende kommunens plikt til å sikre adkomst til tomt henviser planadministrasjonen til Pbl hvor der står: «Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. Veglova 40 til 43. Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en annen ordning.» Her er det vesentlig å påpeke at den del som er understreket «som kommunen godtar som tilfredsstillende». Dette betyr at søker/tiltakshaver har ansvar for å foreslå eller legge til rette for adkomst til tomta. For at kommunen skal kunne vurdere om adkomsten blir utført på en tilfredstillende måte, stilte planadministrasjonen krav til søker om prosjektering av adkomstløsningen. Dette var med hensyn til at vurdere om at tiltaket kunne oppfylle vegnormens krev til stigning, adkomst osv. Det er noe krevende terreng. Kommunen ønsker å se konsekvensene av en adkomstveg, som en del av beslutningsgrunnlaget.det er også et ønske å se hvordan man skal kunne imøtekomme innspill fra Elvebakken skole om fysisk sperre mellom adkomstveien og offentlig gang- og sykkelvei, i tillegg om at se i hvilken grad tiltaket kunne påvirke området som nu er avsatt til klimavernsone. Søker ønsker ikke å gjøre denne prosjekteringeni brev datert 7. desember 2015, og bedt kommunen om å realitetsbehandle saken

6 Side 6 av 6 Vurdering Kommunen har myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre endring». En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre endring. Mer bagatellmessige endringer kan delegeres til administrasjonen. Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring. Det er i løpet av høringsperioden kommet inn innvendinger mot omsøkte planendring fra henholdsvis Fylkesmannen i Finnmark, Elvebakken skole, Barn og unges representant i Alta kommune og naboer. Det er gjennomgående i uttalelsene at hensynet til myke trafikkanter må prioriteres over søknad om etablering av ny adkomst til Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre» Da vil saken måtte behandles som en vanlig reguleringsendring. Konklusjon: Med bakgrunn i protester mot omsøkt tiltak og manglende prosjektering, vil planadministrasjonen med hjemmel i PBL avslå søknaden om å foreta omsøkt endring av reguleringsplan for Elvebakken/Rishaugveien. Kommunens avslag er endelig og kan ikke påklages. Med vennlig hilsen Alta kommune Hallgeir Strifeldt Fagleder plan Fridrik Ivar Bergsteinsson Arealplanlegger Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.