Visible Learning plus. System Capability Assessment Skanderborg kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Visible Learning plus. System Capability Assessment Skanderborg kommune"

Transkript

1 Visible Learning plus System Capability Assessment Skanderborg kommune Juni 2014

2 Innledning Høsten 2014 ble ny skolereform innført i Danmark, og med den kom et sterkere fokus på læring, heller enn undervisning. Reformen peker på tre klare satsingsområder: Alle elever skal lære mest mulig. Skolen skal bidra til å redusere den negative effekten elevens sosioøkonomiske status kan ha på elevens læring og resultater. Skolen skal ha fokus på den enkelte elevs trivsel. For å møte disse kravene har Skanderborg kommune valgt å inngå et samarbeid med Challenging Learning og skal arbeide med det forskningsbaserte kompetanseutviklingsprogrammet Visible Learning plus over en toårsperiode. Kommunen anser at å gjøre læringen synlig for den enkelte elev vil være en nøkkelfaktor for å møte reformens krav. Når læringen blir synlig for eleven vil eleven bedre kunne bli en aktiv deltager i egen læring. Å arbeide med Visible Learning plus vil også kunne bidra til økt bevissthet blant lærerne når det kommer til å ta forskningsbaserte valg i forhold til valg av undervisningsmetoder. Skanderborg kommune har ca elever i alderen 6-16 år. De er fordelt på 18 skoler og 3 spesialskoler. Skolestørrelsen varier fra 120 til 950 elever. Kommunens elever har i det siste skåret høyt på nationelle tests og på eksamensresultater. Kommunens befolkning har i hovedsak relativt høy sosioøkonomisk status. Kapasitetsanalyse Før kommunen starter sitt prosjekt er det gjennomført en kapasitetsanalyse (capability assessment) for å se hvordan kommunen ligger an i dag i forhold til synlig læring i skolene. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i rammeverk satt av Visible Learning plus og innsamling av evidens er gjort på skolebesøk gjennomført av representant fra Challenging Learnings Visible Learning plus -team. Representant fra kommunen har også deltatt på disse besøkene. Skolebesøkene ble gjennomført i august Metode Innsamling av evidens er gjort ved et utvalg av kommunens 12 skoler. 6 skoler er valgt ut og representerer byskoler, landskoler, spesialskoler, små skoler og store skoler. Dette er gjort for å gi et best mulig bilde av det mangfoldet som finnes i kommunens folkeskoler. Innsamlingen er gjort med utgangspunkt i skjema utarbeidet for Visible Learning plus (vedlegg 1). Det er gjennomført samtaler med ledelsesteamene ved alle skoler, og også observasjoner i klasserom og samtaler med elever og lærere.

3 Innsamlet evidens fra den enkelte skole er analysert og vurdert ut fra en fargeskala: Rød: dette er ikke etablert praksis ved skolen Oransje: dette finnes i skolen, men kan ikke regnes for som vanlig eller systematisk praksis. Grønn: dette er vanlig praksis, intetrert på en systematisk måte i skolen. Evidens fra hvert skolebesøk er beskrevet i en rapport til hver skole. Funn fra den enkelte skole er så sammenstilt for å gi et kommunalt gjennomsnitt, og det er dette som omtales i denne rapporten. Kapasitetsanalysens funn Funn som presenteres I denne rapporten er sammenstilte resultater fra utvalget av skoler, og de omhandler 4 ulike områder i Visible Learning plus. Rapporten skal ivareta skolenes anonymitet, og de utfordringer og muligheter som finnes i utvalget av skoler skal være objektivt beskrevet. Rapporten gir kommunen et bilde av skolenes styrker og utviklingsområder. Den skal brukes som en del av beslutningsgrunnlaget i planlegging av videre utvikling i skolene. Den gir også kommunen en baseline for sitt Visible Learning plus prosjekt og vil være den baseline man vil bruke for å senere måle utvikling. Rapporten og dens funn skal tolkes med varsomhet. Det er flere grunner til det Funnene i denne rapporten kommer fra et utvalg av kommunens skoler. Selv om man i utvalget har søkt å velge skoler som viser variasjonen som finnes er det fortsatt en risiko for at ikke alle funn kan gjøres gjeldene for alle skoler i kommunen. Skolebesøkenes varighet er ca. 3 timer og det er begrenset hvor mye evidens man kan samle på denne tiden. Den enkelte skoles rapport er et øyeblikksbilde av skolen, og man må se på denne rapporten på samme måte. Innsamlet evidens viser relativt stor variasjon både mellom skoler, men også internt på skoler. Diagrammene i denne rapporten viser gjennomsnittet. Framstilling av funn Funnene I analysen er sammenstilt i fire diagrammer, en for hver av de fire Visible Learning plus områdene 1. Den synlig lærende elev 2. Kjend din innvirkning 3. Inspireret og passionered undervisning 4. Feedback

4 Innen hvert område er det fire hovedkomponenter; ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis. For hver komponent er det et fargediagram som går fra rødt, gjennom orange til grønt: Det røde området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som ikke er etablert praksis ved utvalget av skoler. Det orange området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som finnes innen utvalget av skoler, men som ikke kan regnes som vanlig eller systematisk praksis. Det grønne området representerer ambisjoner, strategiske verktøy og handlinger, felles forståelse og praksis som er vanlig ved utvalget av skoler, integrert på en systematisk måte. I hvert diagram er det en blå strek. Denne blå streken viser gjennomsnittet for utvalget av skoler på de enkelte områdene beskrevet i rapporten. Til hvert av de fire hovedområdene i Visible Learning plus følger det kommentarer. Først en generell kommentar om hovedfunn innen området, og så en noe mer detaljert kommentar til de fire komponentene ambisjoner, strategiske verktøy, felles forståelse og profesjonspraksis. 4 Visible Learning plus

5 Resultat kapasitetsanalyse Skanderborg kommune Den synlig lærende elev Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon man ønsker skolen skal ha? Har skolen en tydelig bilde av hvilken type elever Strategiske verktøy og handlinger Har skolens planer også fokus på å utvikle synlig lærende elever med god vurderingskompetanse? Felles forståelse Er det en felles forståelse på skolen om hva man ønsker skal kjennetegne elevene? Har skolen et felles læringsspråk? Praksis Hjelper ledere og lærere elevene til å få et eieforhold til egen læring? Kommuniseres det tydelig til elevene, både av ledere og lærere, hvilke kjennetegn man ønsker de skal ha? Er elevstemmen en del av beslutnings-grunnlaget når man tar avgjørelser ved skolen?

6 Generelle kommentarer: Evidens på dette området representerer seks av seks skoler. Ved den ene skolen snakket vi med få elever på grunn av skolens egenart. Gjennomsnittet for skolene ligger nær det grønne området når det gjelder ambisjoner, i det nedre oransje området når det gjelder strategiske verktøy og handlinger samt praksis, mens det ligger i det røde området når det kommer til felles forståelse. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store ulikheter mellom skolene. Gjennomsnittet indikerer at det ved skolene er stort behov for å arbeide mer målrettet og systematisk for å støtte elevene i å bli synlig lærende elever med god vurderingskompetanse. Ved alle skolene finnes dette i lommer, men det er ikke evidens for å si at det er vanlig, implementert praksis. Ambisjon: 33% av skolene ligger i det grønne området og kan vise til eksplisitte elevkjennetegn som også omhandler læring. For 67% av skolene omhandler slike elevkjennetegn kun trivsel. Strategiske verktøy og handlinger: 83% av skolene ligger her i det oransje området. 17% (en skole) ligger i det rød området, og det kan forklares ut fra skolens egenart. Utover at skolene skal jobbe med Visible Learning plus er det ingen som kan vise til konkrete planer for arbeidet på dette området. 17% (en skole) arbeider med læringsmål og kriterier, men det er ikke vist konkrete planer for hvordan man arbeider. Felles forståelse: 83% av skolene ligger i det røde området og 17% (en skole) ligger i det grønne området. Det må understrekes at denne siste skolen arbeider ut fra et svært utvidet læringsbegrep på grunn av skolens egenart. I den grad man har en felles forståelse og læringsspråk ved de øvrige skolene omhandler dette trivsel og atferd og ikke læring. Praksis: Her ligger 17% i det røde området med resterende 83% ligger i det oransje området. Det er ulik praksis internt på de ulike skolene. Man vil finne lommer på alle skoler der lærere jobber aktivt for at elevene skal få et eieforhold til egen læring, men dette er et mindretall av lærerne. Det gjøres ikke systematisk ved noen av skolene i utvalget. Dette bekreftes også av samtaler med elever, og observasjoner i klasserom. 0 % av skolene kan vise til systemer som ivaretar elevstemmen når skolen tar avgjørelser om undervisning og læring. I den grad slike systemer finnes er det undersøkelser som omhandler elevenes trivsel. Elevrådene behandler saker som omhandler trivsel og fysiske forhold ved skolen. 6 Visible Learning plus

7 Kjenn din innvirkning Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen en tydelig bilde av hvilken type elever man ønsker skolen skal ha? Har skolen fokus på læring og progresjon (og ikke undervisning og resultater)? Strategiske verktøy og handlinger Viser dokumenter/planer at data samles, sammenstilles og analyseres, på elev-, lærer-, og klassenivå? Har skolen rutine for systematisk gjennomgang av elevdata/resultater? Har skolen fokus på læring og progresjon? Har man verktøy for å spore progresjon og resultater? (monitoring) Drives praksis fram av data og evidens? Felles forståelse Har man en felles forståelse av hvordan progresjon ser ut på skolen? Vet skolen hvilken innvirkning de har på elevenes læring? Praksis Deler ledere og lærere resultater med hverandre, og med elevene, og tar felles ansvar for å ta opp bekymringer rundt resultater, både på team og med elever? Samler skolen ulike typer data når de vurderer elevenes progresjon og resultater? Er det innsamlet evidens/data som legger føringer for skolens kompetanse-utvikling, evaluering og walkthroughs? Lærer elevene å bli vurderdingskapable?

8 Generelle kommentarer: Evidens på dette området representerer seks av seks skoler. Gjennomsnittet for ambisjoner ligger her i den nedre delen av det grønne området og for strategiske verktøy og handlinger ligger det i øvre del av det oransje området. Felles forståelse og praksis ligger begge i det rød området, men med felles forståelse i øvre del av rød. Gjennomsnittene indikerer at skolene har ambisjoner og verktøy, men at de ikke får omsatt dette til praksis i klasserommene. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store forskjeller mellom skolene. Felles for skolene er systematisk analyse og bruk av resultater i lesing. Noen har samme systematikk i forhold til matematikk. Utover dette finnes det lite systematikk. Det må understrekes at noen av skolen kun brukes nationelle tests og disse tas ikke av alle elever hvert år. Om denne systematikken rundt lesing skyldes pålegg eller et bevisst ønske fra skolene selv om å bruke evidens i videre planlegging kan undersøkes nærmere. Ingen av skolene kan vise til konkrete verktøy for å måle progresjon, utover at man sammenligner resultater. Ambisjon: 33% av skolen ligger i det grønne området og uttrykker et klart fokus på progresjon, men heller ikke disse skolene har uttrykt eksplisitt hva som er deres ambisjonsnivå. De øvrige skolene, 67%, ligger i det oransje området. 17% (en skole) skiller seg noe ut fra de andre på grunn av et meget tydelig fokus på den enkeltes progresjon. Skolen ligger likevel i det oransje området. Dette forklares ved skolens egenart 8 Visible Learning plus Strategiske verktøy og handlinger: 33% ligger i det grønne området, 50% i det oransje og 17% i det rød området. Hovedforklaring på at 83% av skolene ligger i grønt/oransje område er systematisk analyse av leseresultater, og også uttalt ønske om økt fokus på progresjon. 33% - skolene i det grønne området - skiller seg ut fra det øvrige utvalget ved at de bruker et bredt spekter av data når de vurderer elever, og ikke bare ser på testresultater. 83% av skolene vet ikke om lærere bruker data og evidens i sin praksis, utover analysen og bruk av resultater i lesing og til dels matematikk. De antar at dette varierer fra lærer til lærer.

9 0% har konkrete verktøy for å måle progresjon utover å sammenligne resultater. Ingen bruker effektstørrelser. Felles forståelse: 67% av skolene ligger i det røde området når det kommer til felles forståelse av progresjon. Selv om skolene har fokus på lesing uttrykkes det bekymring for at det er leseveileder ved den enkelte skole som sitter med kunnskapen om lesingens progresjon. 17% (en skole) ligger i det grønne området og dette er en skole som på grunn av sin egenart ser det som helt nødvendig å ha en felles forståelse og et tett samarbeid mellom lærerne. 0% med sikkerhet si hvilken innvirkning de som skole har på elevenes læring. Praksis: 83% av skolene ligger i det røde området og 17% (en skole) er i oransje området. 100% har systemer for analyse og bruk av resultater i lesing, men et fåtall bruker samme systematikk i andre fag. Det er stor variasjon i hvilke typer tester man bruker og hvor ofte man analyserer resultater. Det ser ut som at dette er opp til den enkelte skole. 67% av skolene ser kun på testresultater i vurderingen av elever.

10 Inspirert og passioneret undervisning Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen et klart bilde av forventet kvalitet på undervisningen? Strategiske verktøy og handlinger Ser man av skolen planer en bevisst strategi for å heve lærernes kompetanse når det gjelder hva forskning viser utgjør den største forskjellen i elevenes læring? Er det høy relasjonell tillit blant personalet? Felles forståelse Er det en felles forståelse av hva en god lærer er? Praksis Er lærere villige til å ta sjanser og be om hjelp`? Tas avgjørelser med utgangspunkt i evidens og forsking? Bruker lærere data og evidens systematisk når de planlegger timer og neste læringssteg? Forklarer lærerne læringsmål og kriterier for elevene? Planlegger lærerne sammen?

11 Generelle kommentarer: Evidens på dette området omfatter 6 av 6 skoler. Gjennomsnittet ligger rundt det orange området, men nærmere grønn når det kommer til ambisjoner, og nær rødt når det kommer til felles forståelse. Dette kan indikere at skoleledelsen har ambisjoner for undervisningen, men finner det krevende å få omsatte dette til praksis i klasserom. Bak gjennomsnittet ligger det relativt store forskjeller mellom skoler, men den største forskjellen finner man internt på skolene. Ambisjon: 50% av skolene ligger her i det grønne området da det ved skolene er uttrykt noen klare forventninger om hva god undervisning er. 33% ligger i oransje område og i den grad man har snakket om kvalitet på undervisning har det vært med fokus på klasseledelse og trivsel. 17% (en skole) ligger i rødt område og har ikke hatt dette som tema. Strategiske verktøy og handlinger: 0% har vist til konkrete planer for hvordan man jobber for å heve lærernes kompetanse på dette feltet, utover at alle skal i gang med sitt Visible Learningprosjekt. 100% av skolene viser til høy relasjonell tillit ved skolen. Samtidig trekker 83% fram at det kan være vanskelig å ta opp problemer med andres praksis og gi feedback til hverandre. Dette kan indikere at man forveksler relasjonell tillit med trivsel. Felles forståelse: 50% ligger her i det røde området. Her har det ikke vært diskutert hva en dyktig lærer gjør. 50% ligger i det oransje området da dette har vært tema ved skolen, men det er ikke felles forståelse i praksis. 0% har uttalt eksplisitt hva som kjennetegner en dyktig lærer og hva man forventer. Ved 100% av skolene uttrykkes det at det finnes flere ulike oppfatninger av hva som kjennetegner en dyktig lærer. Praksis: Alle skolene ligger i det oransje området, med 17% nær grønt og 17% nær rødt. Når det kommer til å bruke evidens i planlegging og bruke læringsmål og kriterier er det store interne forskjeller på den enkelte skole. Det samme gjelder hvorvidt lærere planlegger sammen. Noen lærere gjør det mye, andre i mindre grad, og noen ikke i det hele tatt. 17% (en skole) skiller seg noe fra resten ved at der er utstrakt samarbeid mellom lærerne og bruk av evidens i planlegging av videre undervisning. Alle skoler trekker fram at medarbeiderne gjerne ber om hjelp eller prøve nye ting, men 50% trekker fram at dette først og fremst gjelder når de trenger hjelp med elever, og ikke i forhold til egen praksis. Dette er et området der det er store interne forskjeller på den enkelte skole.

12 Feedback Grønn Orange Rød Dette er vanlig paksis, integrert på en systematisk måte i skolen. Dette finnes i skolen, men kan ikke regnes som vanlig eller systematisk praksis. Dette er ikke etablert praksis i skolen. Ambisjon Har skolen et klart bilde av den feedback-kultur og praksis man ønsker å ha? Strategiske verktøy og handlinger Bruker skolen feedback fra elever, foreldre og medarbeidere I planlegging og evalueringer? Arbeider ledelsen og lærere for at det skal være stor grad av relasjonell tillit slik at feedback kan gis og mottas åpent? Felles forståelse Bruker lærere og ledere informasjon fra elevvurderinger som feedback på hvor effektiv egen undervisning er? Er ledere og lærere kjent med ulike modeller for effektiv feedback? Praksis Blir lærere regelmessig observert og gitt feedback? Har elevene mulighet til å gi lærerne feedback? Planlegger man tid til feedback I undervisningen? Får elevene regelmessig feedback om egen læring, gitt til riktig tid og til den enkelte Søker man, på alle nivåer, regelmessig feedback fra elevene? 12 Visible Learning plus

13 Generelle kommentarer: Evidens på dette området omfatter 6 av 6 skoler. Gjennomsnittet for ambisjoner, felles forståelse og praksis ligger her i det røde området, mens gjennomsnittet for strategiske verktøy og handlinger ligger i det oransje området. Feedback kommer ut med lavest score av de 4 områdene i Visible Learning, og det er også det området der det er minst variasjon både mellom skoler og internt på skoler. Dette indikerer at dette er et område der det er behov for betydelig kompetanseutvikling for å realisere den potensielle effekten forskning viser effektiv feedback kan ha på elever og læreres læring og utvikling. Ambisjon: 83% av skolene ligger her helt nederst I det røde området. Dette har ikke vært på agendaen på noen av skolene. 17% (en skole) ligger i det oransje området. Her ønsker man å utvikle standarder for feedback på alle nivåer, men det finnes ingen planer for dette arbeidet. Strategiske verktøy og handlinger: 67% av skolene ligger her i det røde eller nedre del av oransje området. Ingen av skolene i utvalget bruker feedback fra elever og foreldre i sin planlegging og evaluering. Noen skoler bruker Trivselsundersøkelse blant elevene, men dette gjøres ikke systematisk, og den omhandler i liten grad læring. Alle skoler trekker fram at de arbeider for at det skal være stor grad av relasjonell tillit, men ingen har dokumentert med planer hvordan dette arbeidet foregår. Felles forståelse: 100% ligger her i det rød området, med en skole nær det oransje. Dette indikerer at det ikke er vanlig ved noen av skolene at man ser på elevvurderinger og resultater som feedback på hvor effektiv egen undervisning har vært. Resultater i lesing brukes i videre planlegging, men det betyr ikke nødvendigvis at man ser på resultatene som feedback til seg selv. En skole (17%) skiller seg noe fra de andre skolene her ved at man her ser på elevenes atferd som tilbakemelding på egen undervisning. Ingen skoler kan vise til kjennskap om ulike modeller for effektiv feedback.

14 Praksis: 100% ligger her i det rød området. Ingen skoler kan vise til systematisk bruk av observasjon og feedback til lærere. Der det skjer er det sporadisk og etter meldte behov. Ingen skoler kan vise til systemer/rutiner der elever har mulighet for å gi lærerne feedback. I den grad det skjer er det opp til den enkelte lærer. Noen skoler bruker en trivselsundersøkelse, men denne omhandler i liten grad læring og undervisning Hvorvidt lærere planlegger tid til feedback i undervisningen kan man ikke si med sikkerhet. Skolelederne antar at dette varierer. Det samme gjelder hvor mye og hvilken feedback elevene får. Evidens fra samtaler med elever bekrefter denne antagelsen. Konklusjon og anbefalinger Her ligger det nå noen foreløpige anbefalinger fra Visible Learning plus -teamet. Rapporten og anbefalinger skal diskuteres i Guiding coalition. Dette skal gjøres før rapporten endelig ferdigstilles. Foreløpige anbefalinger: Den enkelte skoleleder må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne lede utviklingsarbeidet ved egen skole. Dette må følges opp fra kommunalt nivå. Skolene må sørge for å ha møtestrukturer som sikrer tid til den faglige kompetanseutviklingen på skolen, og som også sikrer at alle medarbeidere er involvert og aktive i dette arbeidet. Skolene må sørge for tid til impact coacher slik at de er i stand til å være en støttespiller både for skolens ledelse og personale i kompetanseutviklingen. Skolene må ha verktøy for å måle elevers progresjon og bruke dette systematisk. Lærere må analysere og bruke denne type informasjon i egen praksis. Tiltak må settes i verk for å sikre at elevstemmen blir hørt også når det gjelder læring. Det må etableres systemer som tillater observasjon og feedback til lærere. På kommunalt nivå må det utvikles et tydelig bilde av hva som kjennetegner en god lærer, og det må kommuniseres tydelig til skoleledere, lærere og elever. Det må jobbes svært systematisk med feedback for å sikre at det potensialet feedback av høy kvalitet kan ha på læring blir realisert. 14 Visible Learning plus

15 Vedlegg 1 Rammeverk for evidensinnsamling på skoler Visible Learning plus capability assessment: Innsamling av data/evidens Skolens navn Rektor Andre vi snakket med Elevtall Etnisk miks Antall lærere

16 Antall pedagoger Annet Synlig lærende elever visible learners Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et tydelig bilde av hvilken type elev (learner) de ønsker å ha ved skolen? Rating Strategiske verktøy og handlinger Har skolens planer også fokus på å utvikle elever med god vurderingskompetanse? Felles forståelse Er det en felles forståelse på skolen om hva man ønsker skal kjennetegne elevene? Har skolen et felles læringsspråk? 16 Visible Learning plus

17 Praksis Hjelper ledere og lærere elevene til å få et eieforhold til egen læring? Kommuniseres det tydelig til elevene, både av ledere og lærere, hvilke kjennetegn man ønsker de skal ha? Er elevstemmen en del av beslutningsgrunnlaget når man tar avgjørelser ved skolen? Elever (learners) Er elevene synlig lærende kan de snakke om egen læring? Er elevene aktive deltagere i læringsprosessen? Kan elevene beskrive hva som kjennetegner en god elev ved skolen? Kjenn din innvirkning know thy impact Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Rating

18 Ambisjon Har skolen et tydelig bilde av hvilken type elev (learner) de ønsker å ha ved skolen? Har skolen fokus på læring og progresjon (og ikke undervisning og resultater)? Strategiske verktøy og handlinger Viser dokumenter/planer at data samles, sammenstilles og analyseres, på elev-, lærer-, og klassenivå? Har skolen rutine for systematisk gjennomgang av elevdata/resultater? Har skolen fokus på læring og progresjon? Har man verktøy for å spore progresjon og resultater? (monitoring) Drives praksis fram av data og evidens? 18 Visible Learning plus

19 Felles forståelse Har man en felles forståelse av hvordan progresjon ser ut på skolen? Vet skolen hvilken innvirkning de har på elevenes læring? Praksis Deler ledere og lærere resultater med hverandre, og med elevene, og tar felles ansvar for å ta opp bekymringer rundt resultater, både på team og med elever? Samler skolen ulike typer data når de vurderer elevenes progresjon og resultater? Er det innsamlet evidens/data som legger føringer for skolens kompetanseutvikling, evaluering og walkthroughs? Lærer elevene å bli vurderingsdyktige? Elever Kan elevene uttrykke hvordan de ligger an i forhold til egen læring, og hva som er deres neste trinn?

20 Kan elevene forklare hvilken vurdering de får, hva den forteller dem, hvordan de ligger an og hva som er deres neste trinn? Inspirert og lidenskapelig undervisning Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et klart bilde av forventet kvalitet på undervisningen? Rating Strategiske verktøy og handlinger Ser man av skolen planer en bevisst strategi for å heve lærernes kompetanse når det gjelder hva forskning viser utgjør den største forskjellen i elevenes læring? Er det høy relasjonell tillit blant personalet? Felles forståelse Er det en felles forståelse av hva som gjør en lærer til en god lærer? Praksis Er lærere villige til å ta sjanser og be om hjelp`? 20 Visible Learning plus

21 Tas avgjørelser med utgangspunkt i evidens og forsking? Bruker lærere data og evidens systematisk når de planlegger timer og neste læringssteg? Forklarer lærerne læringsmål og kriterier for elevene? Planlegger lærerne sammen? Elever Snakker skolen med elevene om kvaliteten på undervisningen? Tilbakemeldinger feedback Kategori Fokusspørsmål Kommentarer/ observasjoner Ambisjon Har skolen et klart bilde av den feedback-kultur og praksis man ønsker å ha? Rating

22 Strategiske verktøy og handlinger Felles forståelse Bruker skolen feedback fra elever, foreldre og ansatte i planlegging og evalueringer? Arbeider ledelse og lærere for at det skal være stor grad av relasjonell tillit slik at feedback kan gis og mottas åpent? Bruker lærere og ledere informasjon fra elevvurderinger som feedback på hvor effektiv egen undervisningen er? Er ledere og lærere kjent med ulike modeller for effektiv feedback? Praksis Blir lærere regelmessig observert og gitt feedback? Har elevene mulighet til å gi lærerne feedback? Planlegger man tid til feedback i undervisningen? 22 Visible Learning plus

23 Får elevene regelmessig feedback om egen læring? (Just-in-time, justfor-me feedback) Søker man, på alle nivåer, regelmessig feedback fra elevene? Elever Søker man feedback fra elever til lærerne? Snakker skolen med elevene om type feedback de får, og kvaliteten på den?

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole Strategisk plan 2017/2020 Eidsberg ungdomsskole Innhold Skolens profil 3 Alle elever skal lære mer Elevenes ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig.4 Alle elever og ansatte opplever

Detaljer

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategiplan for Vadmyra skole 2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du kan få nettopp

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Apalløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Handlingsplan for Varden skole

Handlingsplan for Varden skole Handlingsplan for Varden skole Visjon Kompetanse for alle i mulighetenes skole Handlingsplan for Varden skole 2010-2011 Rektor Magne Blom - 25.11 10 Styringsdokument Opplæringsloven Kunnskapsløft for bergensskolen

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hauketo skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lindeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT Lusetjern skole Lusetjern skole ENGASJEMENT RAUSHET LÆRING OG LIVSGLEDE SAMARBEID MOT Lusetjern skole Elever: 300 elever fra 1. - 7. trinn + mottaks- og alfabetiseringsgruppe Aktivitetsskolen har ca 80

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE Rapporten fra skolen skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av status i utviklingsarbeidet

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tøyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tøyen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tøyen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer