Nutec. JJykkeseminaret Prosjektiedelse: Anne Gurd Lindrup Elin Dahll-Larssøn, Nutec. Programkomité:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nutec. JJykkeseminaret 1996. Prosjektiedelse: Anne Gurd Lindrup Elin Dahll-Larssøn, Nutec. Programkomité:"

Transkript

1 Nutec JJykkeseminaret 1996 Prosjektiedelse: Anne Gurd Lindrup Elin Dahll-Larssøn, Nutec Programkomité: Bjørn Aage Lassen, Statoil Odd Pedersen, Norsk Hydro Øivind Lie, Oljedirektoratet Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Bjarne Sandvik, Rockwater Steve Sheppard, Coflexip Stena Offshore Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Arne Johan Arntzen, NBU Brit K. Kambestad, Nutec Jan Risberg, Nutec

2 Kommunal- og Nutec c JLJEDIREKTORATET Dykkeseminaret 1996 i ) STATOIL Arbeidsdepartementet

3 Nutec DYKKESEMINARET et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Grand Hotel Terminus, Bergen November 1996

4 []Nutec TIRSDAG 19. NOVEMBER Registrering og kaffe i utstillingslokalet Fellesprogram Terminus Hall Åpning av seminaret. Informasjon Anne Gurd Lindrup, Nutec Åpningsforedrag Leif Tore Skjerven, Statoil Framtidig regelverkfor dykking Ordstyrere: Odd Pedersen, Norsk Hydro Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet NYTT FRA MYNDIGHETENE Nytt fra Oljedirektoratet Olav Hauso, Oljedirektoratet Nytt fra Direktoratet for Arbeidstilsynet Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet HARMONISERING Innledningsforedrag. Myndighetenes oppfatning av harmonisering. (foredragsholder ennå ikke avklart) Harmonisering av regelverk offshore/inshore og internasjonalt - filosofi og erfaringer fra UK Ralph Mavin, Health and Safety Executive Svenska regler för dykeriarbete Rune Hanö, Arbetarskyttstyrelsen

5 Nutec Regler for dykning i Danmark Palle Bendix Jensen, Søfartsstyrelsen Regelverk for utaskjærs dykking i Norge Olav Hauso, Oljedirektoratet Regelverk for iimaskjærs dykking i Norge Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Diskusjon Lunsj Hvorfor harmonisere - oljeselskapenes syn Bjørn Aage Lassen, Statoil Hvorfor harmonisere - NBU s syn Arne-Johan Arntzen, NBU Diskusjon Regelverk for dykking i Norge, og Statoils erfaringer med rnnaskjærs dykkeoperasjoner Einar Wold SvendsenlRolf Røssiand, Statoil Erfaringer med innaskjærs dykkeoperasjoner for Statoil sett fra entreprenørens side ørnulf Olsen, Veidekke ASA Diskusjon Fri flyt av dykketjenester i Europa - konsekvenser for dykkemarkedet Tor Fjelldal, NOPEF Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet

6 JNutec Parallellsesjoner Sesjon i Terminus Hall Forskriflfor bemannede undervannsoperasjoner - moden for oppmykning? Orstyrere: Bjørn Aage Lassen, Statoil Bjarne Sandvik, Rockwater Dykking og ROV - er internasjonal markedstilpasning nødvendig? Anders Mjelde, OLF Forskriften - en nødvendighet for å ivareta dykkernes sikkerhet Tor Fjeildal, NOPEF Dykkeforskriften - en hindring for internasjonalisering? Pål Schiefloe, OSSL Diskusjon Sesjon 2 Salong III Fjernslyrtefarkosterfor innaskjærs operasjoner? Ordstyrere: Arne Johan Arntzen, NBU Jan Risberg, Nutec Fjernstyrte farkoster - også for innaskjærs operasjoner Paul Storholt, Scan Mudring AS Fjernstyrt grøfting for rør og kabler under vann Stener Døhien, Alcatel Contracting AS Hvordan vil ROV konkurrere med dykking innaskjærs i framtiden? Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Diskusjon

7 [inutec Felles avslutning dag I Terminus Hall Teknisk dykking - hvorfor, hvordan og for hvem? Ronny Arnesen, Norsk Teknisk Dykkekrets Diskusjon Festmiddag Grand Hotel Terminus ONSDAG 20. NOVEMBER Parallellsesj oner Sesjon i Terminus Hall Forskning Ordstyrere: Bjørn Aage Lassen, Statoil Bjarne Sandvik, Rockwater Minste trykkendringer som gir bobledannelse Kåre Segadal, Nutec Dekompresjon og omgivelsesfaktorer - effekt sirkulasjon på bobledannelse Stig Koteng, Sintef Unimed av redusert Diskusjon Væsketap ved dykking med åpen varmtvannsdrakt 1, 2 og 4 timer Arvid Hope, Nutec Diskusjon Effekter på lunger og hørsel hos anleggsdykkere Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljoinstitutt Nevropsykologiske effekter hos anleggsdykkere Rita Bast-Pettersen, Statens arbeidsmiljøinstitutt

8 Nutec Diskusjon Fremskritt i dykkemedisinsk forskning siste år Alf Brubakk, Sintef Ummed Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Overlever offshore-dykkingen tusenårskijiet? Dypdykkvirksomheten hos Petrobras i Brasil Bjørn Aage Lassen, Statoil Markedsføring av norskprodusert dykkeutstyr i Brasil Arvid Påsche, SintefUnimed Diskusjon Rammekontraktfordykking Jan Morten Ertsaas, Statoil Dykkeaktiviteter de neste 2 år Per Løvstuhagen, Phillips Diskusjon Dykkerelatert FoU mot år 2000 Cato Hordnes, Norsk Hydro Lunsj Sesjon 2 Salong III Iniernkontroll - papirmolle eller kvalitetsheving? Ordstyrere: Arne Johan Arntzen, NBU Jan Risberg, Nutec Intemkontroll - enkelt og nyttig! Gunnar Ova, Selmer ASA Diskusjon

9 [inutec Internkontroll - praktisk løsning for lite firma Gunnar Ova, Selmer ASA Diskusjon Byggeherreforskriften Atle Mitsem, Arbeidstilsynets 8. distrikt Diskusjon Byggherrens oppfølging og revisjon av dykkeentreprenøren Karl Pharo, Statens Vegvesen Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Samsvarsmåling mellom dykkeforskriften (511) og gjennomført dykkeoperasjon Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Diskusjon Offisielle statistikker for innaskjærs dykking Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet NBUs statistikker for innaskjærs dykking Arne Johan Arntzen, NBU Diskusjon Lunsj

10 jjnutec Fellesprogram Terminus Hall Anvendte dykkemetoder Ordstyrere: Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Øivind Lie, Oljedirektoratet Nitroks - nye momenter for praktisk dykking Arne Johan Arntzen, NBU Diskusjon Dykking fra lettbåt Bård Holand., SintefUnimed Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Operasjon tømming av Blücher Ståle M. Tønnessen, Rockwater BRES Diskusjon Kåseri ved Ivar Eskeland Seminaret avsluttes senest kj.15.15

11 Nutec T.M.Sperre og G. Knudsen, Nutec Dykkeseminaret et referat *

12 Dag I Tirsdag 19 og onsdag 20 november ble det på Grand Hotel Terminus avholdt Dykkeseminar for de sentrale aktørene i dykkebransjen i Norge og utlandet. Programkomiteen bestående av representanter fra Statoil, Hydro, Oljedirektoratet, Rockwater, Coflexip Stena Offshore, NBU, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Neergaard Prosjekt og Nutec har brukt mye tid og arbeid for å gjøre dette til «et møtested for utaskjærs og rnnaskjærs dykkebransje». Resultatet kan betegnes som svært vellykket. Etter registrering og en varmende kopp kaffe i utstillingslokalet hvor fem bransjebedrifter eksponerte seg (sammen med Nutec) ønsket Anne Gurd Lindrup alle de 206 deltakerne velkommen, og gav plassen på talerstolen videre til Lejf Tore Skjerven fra Statoil. «Vær positiv, samarbeid, ta konfrontasjoner når de kommer og lykke til videre!» var hans råd til de mange fremmøte. I forhold til temaet for den påfølgende foredragsrekken kommenterte han at meningene sikkert var like mange som deltakerne. Noe de påfølgende rnnslagene bekreftet. Under overskriften «Fremtidig regelverk for dykking», var Cato Hordnes fra Norsk Hydro og Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet ordstyrere. Første maim utpå var Olav Hauso med nytt fra Oljedirektoratet. De viktigste endringene i lovverket var en automatisk gjensidig anerkjennelse mellom Norge og Storbritannia når det gjelder leger og deres helseundersøkelser med tilhørende helseerklæringer. Hauso beskrev dykkeaktiviteten i 1996 etter 3 kvartal, og den er den laveste noen gang med manntimer i metningsdykk og 75 timer luftdykk. Det ventes en økning neste år og påfølgende år, men deretter vil det antageligvis bli mindre arbeid for dykkere og mer utstrakt bruk av fjernstyrte farkoster. Av positive ting var det svært lite skader blant dykkerne. Neste mann var Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, med nyheter derfra. Hovednyheten var at det blir innført EØS-regler vedrørende utenlandske dykkere. Dette betyr i praksis at enhver EØS-borger skal gis adgang dersom han har kompetansebevis, noe som forenkler utveksling av kompetanse. Her ble det raskt debatt angående hva som er et godkjent kompetansebevis, og påpekt at man trenger kompetanse i både språk og norsk regelverk for å kunne arbeide som dykker i Norge. Til slutt ble det konkludert med at det er Arbeidstilsynets sak å bedømme kompetansen. Til sammenlikning blir kompetansen vurdert av sjefen for marinen i vårt naboland Sverige. Etter dette var det kaffepause med nydelige wienerbrød til, og samtidig kunne vi kose oss med det nye og friske nummeret av «Dykkenytt». Når pausen var over ble emnet «Harmonisering» satt i fokus. Myndighetenes oppfatning av harmonisering var tittelen Dagfinn Habberstad fra Kommunalog Arbeidsdepartementet skulle forelese over, og de to hovereguleringsmekanismene vi må forholde oss til er de økonomiske og de juridiske. Reglene må være enkle å forstå og forholde seg til, og det er viktig å kontinuerlig justere dem i forhold til nytte og behov. De to essensielle byene i denne forbindelse er Arbeidsmiljøloven (for innaskjærsdykkere) og Petroleumsioven (for utaskjærsdykkere - sammen med førstnevnte lov) Det som er nytt er en stadig økende grad av internkontroll, for å sikre at arbeidsgiver overholder de forskrifter som myndighetene har pålagt, og byggherreforskrifter for å sikre et trygt arbeidsmiljø.

13 I tillegg kommer fellesforskrifter om verneombud etc. De siste årene har metningsdykkingens omfang sunket, og de to områdene offshore og inshore kan i fremtiden nærme seg hverandre, og dermed jevne ut de forskjeller som eksisterer i dag når det gjelder lovverket. Likevel er det for tiden ingen konkrete planer i departementet om å harmonisere regelverket ytterligere. Ralph M Mavin, Chief Inspector of Diving fra Health and Safety Executive, England begynte sitt foredrag med å si et par ord om det bergenske været som viste seg fra sin beste side under seminaret. «Jeg er positivt overrasket, vanligvis når jeg kommer til Bergen regner det horisontalt...» Han fortalte hvordan harmonisering både mellom offshore og inshore og hele bransjen samlet i forhold til internasjonal standard, var igangsatt i UK. Siden 1991 har lovgivningen vært samlet under ett departement. Landet er delt i tre inspeksjonsområder; Nord (Skottland), Sentralt (Midt England) og Sør (Sør England) Det nye de har begynt med er en type «målsetningslov» beregnet for å omfatte også de typer dykking som faller utenfor offshore/inshore, som vitenskapelig og arkeologisk dykking, fritidsdykking og mediadykking. De har i tillegg ACoP s som står for «Approved Codes ofpractice» for hver sektor. Disse blir skrevet av folk fra de ulike sektorene, og blir godkjent av HSE. Hvis man kan vise at alternativ praksis er trygg eller tryggere i forhold til disse byene, blir det akseptert. Disse nye forslagene vil åpne for større hannonisering ved å skape et bredere spekter innenfor loven for å akseptere andre kvalifikasjoner. -Men bare kvalifikasjoner som gir en akseptabel kompetansestandard blir akseptert. Når det gjelder kompetanse for utenlandske dykkere, kan du dykke i UK dersom du kjenner byene og har sertifikat og erfaring. Mavin koniduderte med at harmonisering krever en varsom og omhyggelig tilnærming, men vil gi fordeler på sikt iom. enidere flyt av arbeidskraft og enidere utveksling av erfaring og kompetanse. Så var det en representant fra vårt naboland Sverige sin tur til å fortelle om deres lovgivning, representert ved Rune Hanö fra Arbetarskyttsstyrelsen. Det er stadig færre dødsfall i svensk dykkeindustri, men likevel arbeidsskader hvert år og dermed god grunn til å forbedre og oppdatere lovverket kontinuerlig. Som en hovedregel når men vil dykke i Sverige må man kunne reglene og følge dem, enkelt og greit. Det fmnes tre ulike sertifikater A B og C, og når man kommer for eksempel fra Norge eller Danmark og vil dykke i Sverige vil ens kompetansebevis eller sertifikat bli vurdert av sjefen for marinen. Neste foredragsholder, Palle Bendix Jensen fra Søfartsstyrelsen Danmark hadde litt startproblemer med overheaden. Han stilte og stilte på den til det ble oppdaget at han hadde glemt å ta vekk det hvite arket over foilen, noe som løste litt på stemningen i salen (i den grad det var nødvendig). Danmark var tidlig ute med dykkelover, de fikk sin første i 1936, og dagens er under revidering. Lovens formål er å på en betryggende måte sikre liv og helbred for personer som benytter dykkermateriell og fremme de sikkerhetsmessige og sunnhetsmessige forhold for personer som utfører dykkearbeid. Loven anvendes på alt dykkerarbeide i Danmark, og på den danske kontinentalsokkel, her gjelder både offshorearbeid og dykkearbeid på danske skip. Denne loven gjelder også dykkermateriell uansett om det benyttes til dykkearbeid eller rekreativt formål. En noe spesiell dansk vn er regelen om at man ikke rar utstedt «Ervervsdykkerbevis» hvis man har gjeld til det offentlige over kr. Det samme beviset kan inndras dersom man har en forfalt gjeld til det offentlige på ca kr. (En kommentar som ble overhørt i pausen fra en dykker var at dette umulig kunne gjennomføres i Norge, da ville det blitt smått med aktive dykkere...)

14 Videre om det danske lovverket, så kan personer som oppfyller EU-direktivet om gjensidig anerkjennelse av eksamensbeviser for ervervskompetansegivende videregående utdannelser - hvis betingelsene for ervervsutøvelse i Danmark er til stede- f rett til å utføre dykkerarbeid uten å ha et dansk ervervsdykkebevis. Legene som skal utstede helseerklæring til dykkerene må ha gjennomgått et godkjent kurs i dykkermedisin godkjent av Søfartsstyrelsen. Olav Hauso fra Oljedirktoratet kom frem igjen for å fortelle om regelverket for utaskjærs dykking i Norge. En ny petroleumslov trer i kraft juli neste år, og vil inneholde momenter som; En samlet fremstilling av sikkerhetsaspekter, Internkontroll obligatorisk for alle aktører i markedet, Tilsyn i en tidlig fase (Pre-Pud/Pad), En utvidet gebyrhjemmel (Man kan kreve tilsyn for andre enn operatør) Forenklet Pud, Avslutningsplaner for avvikling av produksjon, et «utviklet» virkeområde for Petroleumsloven, og et nytt skille mellom utvinningsaktivitet (offshore) og utnyttingsaktivitet (på land). Endringene vil ellers sannsynligvis ikke bli så store. Hauso fortalte også om et forslag til regelverksutvikling med «Fire-forskrifts-struktur» bestående av styring (management), dokumentasjon og informasjon (samle og harmonisere forskriftene), tekniske forhold og operasjonelle forhold. Planen for denne regelverksutviklingen starter i 1997 med revisjonsarbeid, og de nye forskriftene vil hvis alt går etter planen tre i kraft januar år Et prosjekt som har pågått i år har gjort en sammenlikning av regelverk for dykking i land rundt Nordsjøen, inkludert de nye forskriftene i UK, og en rapport ventes å foreligge i begynnelsen av desember. Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet skulle fortelle om regelverket for innaskjærs dykking, men der var det ikke så mye nytt å fortelle, så han brukte tiden til å fortelle om en ny utdanning som er modulbasert og kan tilpasses de ulike dykkerne fremfor å ha en stor blokk. Ved slutten av denne delen, kom en kommentar fra salen om at det tross alt er store forskjeller mellom utaskjærs og innaskjærs dykking som må tas hensyn til. Av dette kan vi kanskje slutte at en tilnærming vil være mer fruktbar enn en tilpasning. Så var det lunsjtid, og en god påleggstallerken med litt brød til og napoleonskake til dessert slo godt an blant deltakerne på seminaret. Mellom munnfullene kom det frem at foredragsholdere som ramset opp sine respektive lands lover og forskrifter ville blitt mer interessante å høre på om de hadde lagt mer vekt på de relevante likheter og ulikheter mellom landene fremfor å gå i detalj om sitt eget. Ellers var det enighet om at programmet var spennende og høyst relevant for de ulike aktørene i dykkebransjen. Etter lunsj skulle Morten Magnussen fra Statoil gjøre rede for oljeselskapenes syn på harmonisering, men han presiserte innledningsvis at han gjorde det med et visst forbehold. For å illustrere forskjellen mellom offshore og inshore dykking presenterte han to glass med vann som ved første øyekast så helt identiske ut, men som han sa, ekspertene så med en gang at det ene var utaskjærsvann og det andre innaskjærsvann. Dette illustrerte godt den rådende «forvirring» når det gjelder harmonisering. Det kan for myndighetene se ut som de to områdene utfører to ganske identiske aktiviteter mens de som har greie på det ser forskjellene og de ulike behovene klart og tydelig. Han viste også bilde av to ulike dykkere, den ene med relativt enkelt utstyr (innaskjærs) og den andre helt overlesset med tekniske irmretninger og slanger (utaskjærs). Det han la vekt på i sin fremstilling var et klart behov for å samkjøre de to områdene for å øke sikkerhet, og da spesielt inshore, etter som det med dagens bransjestruktur og tilsynsordning er vanskelig å følge opp denne aktiviteten skikkelig på grunn av uoversikteligheten i markedet.

15 Samtidig påpekte han nødvendigheten av en intern harmonisering i Norge etter som det vil lette den internasjonale harmoniseringen. Etter dette kom det en kommentar fra salen som gikk på de to regelverkene hver for seg som både gode og tilstrekkelige, men at problemene først oppstår når man skal forholde seg til begge to samtidig. Dette ble sammenliknet med å drive både høyre- og venstrekjøring på samme vei, noe vi alle kan tenke oss konsekvensene av. Deretter var det NBU (Norsk Bransjeforening for Undervannsentreprenører) sin tur til å uttale seg om sitt syn på hvorfor man skal harmonisere. Arne Johan Arntzen representerte dem, men nevnte innledningsvis at dette ikke er noe gjennomarbeidet syn. I utgangspunktet mener NBU at det vil være en fordel om dykkeforskriften for innaskjærs dykking (511) blir harmonisert med andre dykkeforskrifter - enten det gjelder ODs forskrift eller utenlandske forskrifter. En harmonisering i begge tilfeller er positivt, men på ulike premisser. Det ble understreket at harmonisering ikke er ensbetydende med å lage identiske bestemmelser. En felles mal vil være et godt utgangspunkt for videre arbeide, sammen med forskrifter basert på funksjonskrav i tråd med intemkontrollforskriften og andre forskrifter av nyere dato. Hovedrsaken til ønsket om harmonisering er å gjøre det enklere for norske firma å konkurrere på det utenlandske markedet. At krav til grunnleggende elementer som f. eks. sikkerhet, operasjonsmønster, bemanning og utstyr ligger på samme nivå er ønskelig for å forenide overgangen til utenlandske markeder. NI3U ønsker ikke å lage et kompromiss mellom 511 og ODs regelverk som skal gjelde både offshore og inshore, det ville bety at virkelighetens dykkeverden ville fjerne seg enda mer fra regelverket enn tilfellet er i dag. RofRessland fra Nutec holdt neste innlegg på vegne av Einar Wold Svendsen og Statoil. Tema var regelverk for dykking i Norge og Statoils erfaring med innaskjærs dykkeoperasjoner. Røssland begynte med å kommentere at det som har skapt problemer for Statoil i forbindelse med regelverk for dykking ikke er at det er mangelfullt eller dårlig, men at det er altfor mange som ikke tar det alvorlig og dermed ikke følger reglene. Dermed ønsker Statoil heller et regelverk for dykking i Norge hvor de eventuelle særkravene er basert på spesielle forhold for operasjonsområdet og ikke hvilken myndighet som har ansvaret. Løsningen på problemet med firma som ikke tar regelverket seriøst er hyppig og målrettet tilsynsvirksomhet. Statoil mener videre at det er altfor dårlig tilbakemelding fra dykkeindustrien innaskjærs tilbake til myndighetene. Verdifull erfaringstilbakeføring som kunne ført til utvikling av et virkelig godt felles regelverk for dykkere i Norge går dermed tapt. Noen av forslagene som blir fremlagt for å forbedre regelverket er; Bruk av Internkontrollforskriften, gjør kunden ansvarlig for at myndighetskrav møtes. Etablering av samarbeid mellom Oljedirektoratet og Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet bør etablere samarbeid med fagmiljøer som Sintef, Nutec og Statens dykkerskole. Etablering av innmeldingsordning for dykkeoperasjoner. Revidering av Arbeidstilsynets regelverk, og f inn funksjonskrav og krev til dykkeleder med kvalifikasjoner. På sikt etablere et felles regelverk for dykking i Norge. På sikt etablere en felles tilsynsmyndighet for dykking i Norge. Statoils erfaringer med innaskjærs dykking ble så tatt opp. De problemer de har hatt er blant annet å finne et dykkeselskap med ressurser og vilje til å følge Statoil krav, i tillegg til at det er vanskelig å finne et dykkefirma med ressurser til å takle deres oppdrag. De benytter nå et firma som vanligvis opererer offshore.

16 En del av problemene bunner i at leverandørene ikke er vant med å bli fulgt opp, og det er en forskjellig forståelse av hva som omfattes av begrepene internkontroll, kvalitetssikring og prosedyrer, noe som medfører en del ekstra arbeid og dermed kostnader. Likevel er det som regel en vilje og en løsning å finne til slutt. En viktig faktor i denne sammenheng er at Statoil er villig til å betale for det som kreves for å f en kvalifisert leverandør. For å sikre en tilgang på de tjenestene de har behov for og tilgjengelige selskaper med ressurser og vilje til å møte sine krav, har Statoil startet en prosess for å prekvalifisere en del leverandører. Disse leverandørene vil i fremtiden bli de eneste som t år anledning til å dykke for Statoil. Her må det understrekes at dette vil være en kontinuerlig prosess hvor man kan bli vurdert på nytt om man faller utenfor i første omgang. C For å f den andre siden av saken, fortalte ørnuf Olsen fra Veidekke ASA hvordan det var å drive innaskjærs dykkeoperasjoner for Statoil sett fra entreprenørens side. Møtet med forskriftene for petroleumsorienterte arbeider ble en kulturkollisjon for dykkeravdelingen og dykkerne som var vant til å forholde seg til 511. Et nevnt eksempel på problemer med ulike prosedyrer er at ingen av dykkerne viste hvordan de skulle slå på datamaskinen som skulle brukes til online systemet. Etter intenst arbeid med oppgradering av kammer og røropplegg, utarbeidelse av ny dykkermanual, utredninger og samsvarsmålinger etc. var det ingen morsom opplevelse å se noen arkeologer på vei for å sjekke skipsvrak komme roende med noen dykkere som plumpet uti uten noe mere om og men... Konklusjonen er at til tross for en «nitidig og overdreven detalj oppfølging» fra Statoils side utførte dykkerrepresentanten en profesjonell jobb for en profesjonell byggherre. Det ble lært mye underveis, og de kom et skritt videre i forhold til HMS, kvalitetssikring og planlegging. I dag møter man også inshore i stadig større grad krav fra byggherrer som forlanger et solid kvalitetssikringssystem og fyldig dokumentasjon etter lov om innføring av lov om internkontroll, byggherreforskriften og måling mot ISO Samtidig må entreprenørene ikke legge seg flate for alle krav, men påse at det er fornuft bak dem, og at det har en nytteverdi for å øke sikkerheten for mannskap og utstyr og sikre kvaliteten på produktet som leveres. Tor Fjeildal, utreder fra Nopef, skulle snakke om fri flyt av dykketjenester i Europa og tilhørende konsekvenser for dykkemarkedet. Spørsmålet han ville besvare var hvilke konsekvenser for nivået av HMS fri flyt av dykketjenester vil ha, og det provoserte enkelte tilhøreme at han la frem en rekke påstander om forholdene blant utenlandske dykkere, og da med vekt på de britiske. Han beskrev engelske dykkeoperasjoner som en militær kommandooperasjon på liv og død heller enn et arbeidsfellesskap hvor problemer kan drøftes i åpenhet. Han mener kulturkollisjonen mellom de britiske og norske dykkerne har skapt konflikter hele tiden, men ble bra håndtert frem til 1991, etter dette har det bare gått nedover. Videre nevnte han at harmonisering av regelverket er foreslått for UK og også bør vurderes i Norge, etter som arbeid over landegrensene medfører økt behov for ensartede rammevilkår. Det norske regelverket gir høy grad av sikkerhet og beskyttelse av arbeidstakerne, og det arbeides aktivt for å få disse overført til andre europeiske land gjennom EøS. The European Diving Technology Committee (EDTC) har utarbeidet forslag til harmoniserte dykkeforskrifter innen EøS-området, og har som mål at disse skal få tilslutning fra EU kommisjonen. NOPEF har deltatt i dette arbeidet og støtter det. Potensialet for oppdrag betegnes som stort i E0S-landene, men dykkerne og undervannsentreprenørene må lære det utenlandske arbeidsmarkedet å kjenne samt rammevilkårene i de enkelte land. Språkkunnskaper er også her en viktig forutsetning.

17 Etter dette innlegget som skapte en del røre i salen, var det tid for en styrkende kaffepause før vi delte oss i to og hadde valget mellom sesjonene «Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner - moden for oppmykning?», og «Fjernstyrte farkoster for innaskjærs operasjoner?» Skribenten valgte her sistnevnte sesjon etter å ha hørt nok om lover og regler for en stund. Ordstyrere var Arne Johan Arntzen fra NBU, og Jan Risberg fra Nutec. Paul Storholt fra Scan Mudring AS i Mandal åpnet med innlegget «Fjernstyrte farkoster - også for innaskjærs operasjoner». Det første han sa var at etter å ha hørt om dykkereglene, var han glad han slapp å sende folk under vann. Det han presenterte var en fjernstyrt undervannsgraver, eller på godt norsk «Under-Water Crawler» (UWC) Opprinnelig en Brøyt landgående gravemaskin modifisert for å kunne operere på vanndyp ned til 200 meter. Maskinen kan også opereres fjemstyrt på land. Arbeidet under vann blir godt dokumentert, siden den har tre undervannskameraer påmontert. Den kan altså både inspisere (gjennom kameraene), produsere (pumpe, suge, grave eller annet) og dokumentere (alt blir videofilmet). Det som trengs av personell er en person som kan styre gravemaskinen, altså en gravemaskinfører. Han konkluderte med at maskinen med utstyr gir en meget stor grad av fleksibilitet som kan tilpasses kundens ønsker og behov. (Om noen er spesielt interesserte fmnes det en videofilm av maskinen i aksjon på havbunnen, ta kontakt med selskapet.) Stener Døhien fra Alcatel Contracting AS fortalte om fjemstyr grøfting for rør og kabler under vann, og begynte med å snakke litt om hvordan beskyttelse av kabler og rør har vært et tema helt siden man begynte å bygge slike installasjoner. Arbeidet har vært utført både manuelt og maskinelt med vekslende hell. Først da det ble aktuelt med beskyttelse av rør og kabler på større dyp, har fjernstyrt grøfting vært et tema. Fordelene og ulempene med de ulike metodene ploging og mekaniske gravesystemer ble raskt gjennomgått før han kom inn på vannjetlsuging som er den kategorien CAPJET faller under. Dette systemet baserer seg primært på bruk av vannjet, men har også vært brukt som sugesystem. Kort fortalt baserer det seg på et system av dyser som er montert slik at bunnmassene lokalt først blir fluidisert, deretter blir de transportert bakover i grøften, før de faller ned. Det som skjer under denne sekvensen er at man åpner en grøft til ønsket dybde, grøften holdes åpen i en kort periode, før den fylles igjen når hastigheten på vannet ynker og partildene synker til bunnen. CAPJET plasseres under arbeid på kabelen slik at kabelen faktisk styrer maskinen. Deretter plasseres dysesystemet (sverdet) på begge sider av kabelen. Når maskinen starter blir kabelen både gravet ned og tildekket i en operasjon. Den fjernstyrte utgaven er sammensatt av en ROV modul og en gravemodul. Resultatet er en maskin som kan sjøsettes og håndteres i vannet som en ROV. CAPJET er såpass lett manøvrerbar at den nærmest kan «fly» over kablene og andre hindringer under vann, noe som er verdifullt i arbeide nær plattformer eller i trange farvann. Grøftene kan bli fra en halvmeter til to og en halv meter dype, avhengig av bunnmassens hardhet og lengden på «sverdene». Siste innlegg i denne sesjonen, om hvordan vil ROV konkurrere med dykking innaskjærs i fremtiden? stod Knut Neergaard for, fra Neergaard Prosjekt. Han innledet med å beskrive tendensene offshore til at flere og flere operasoner gjøres uavhengig av dykkere, og at selskapene har som målsetning at dykking skal ut av deres aktiviteter så langt som mulig. Det påstås at denne utviklingen også vil komme innaskjærs, og at det bare er et tidsspørsmål før vi opplever den samme utviklingen. Neergard beskrev så to forskjellige områder vedrørende arbeidsteknikker i innaskjærs virksomhet: Høy produksjonskapasitet, mest mulig på kortest mulig tid, og Krav til nøyaktighet og kontroll, mindre mengder.

18 Grensetilfeller vil alltid finnes her i tillegg. Samtidig er det alltid variable kostnader og faste kostnader tilknyttet et prosjekt, og etter en utregning for hva som lønner seg i lengden av ROV og dykkere, kom dykkeren meget heldig ut. Konkurransen oppstår først når enten produksjonsbehovet øker, dybden økes og arbeidstiden begrenses, eller når metningsdykning inntrer. Han konkluderte til slutt med følgende: «Eneste mulighet for fjernstyrte farkoster på innaskjærs marked er ved store produksjonskapasiteter, store dyp med tap av arbeidstid og billige farkoster.» En annen utvikling som er langt mere interessant er utvikling av halvautomatiske systemer, der dykkeren blir operatør isteden for arbeider. Slike systemer kan spise andeler av markedet på mage måter og er på vei inn i bransjen, men full fjernstyring av operasjonene vil «aldri» bli aktuelt. Første dag av seminaret ble avsluttet med et lysbildeforedrag av Ronny Arnesen fra Norsk Teknisk Dykkekrets, som fortalte om teknisk dykking, hvordan det foregår, hvorfor man gjør det, og hvem som gjør det. I forhold til sportsdykking som er en enkel form for dykking med luft i åpent system og fri vei til overflaten er teknisk dykking systematisk trening, krever et høyt kunnskapsnivå innen grenen og riktige holdninger. Hvorfor han driver med teknisk dykking ble forklart med utstrakt reisevirksomhet i hele Norge, at det er historisk interessant, fysisk krevende, fremmer kameratskap og gir god selvinnsikt. Lysbildene han presenterte med illustrasjoner av fjeliklatring for å komme til huler, hundre år gamle skipsvrak og påkledning fra bleie til fullt dobbelt dykkeutstyr i tilfelle noe skulle skje, gav noen og enhver lyst til å aldri dykke mer i hele sitt liv, samtidig som man ble ekstremt nysgjerrig på denne hemmelige verdenen som bare noen f fr oppleve. De to hovedgrenene innen denne ekstremsporten ble betegnet som Grotter og Vrak. Førstnevnte krever en del erfaring i klatring og åling i trange partier før man kommer til en vannlås som både en slutten og begynnelsen. Hele tiden må strømforhold i vannet, tilgang på luft og lys vurderes sammen med temperatur. Ved dypere grotter må man ha mer utstyr og trening enn ved de som er lettere tilgjengelig. Når det gjelder dykking med vrak som mål, er det visst mye å ta av, og det fremmer opplevelsen utrolig å ha en viss historisk innsikt å basere dykkeopplevelsen på. Før en teknisk dykker plumper i vannet må vedkommende ha dobbelt opp av det som er livsnødvendig utstyr og det er en lang prosess å f på seg alt, noe bildene viste. Det er uhyre viktig å ha kunnskap som «livbøye», man velger bevisst ikke alltid de sikreste løsningene, men det krever inngående kjennskap til den risikoen man utsetter seg selv for. Hele tiden må man gjøre kompromisser mellom det du vil oppleve og den utstyrsmessige risikoen. Som et eksempel nevnte Arnesen at han ikke vil bruke kommunikasjonsutsyr, etter som det bryter med hans eget ønske om total stilihet og ensomhet under vann. Til slutt ble det lagt stor vekt på at ikke hvem som helst kunne bli en teknisk dykker. Det krever en inngående evne til å lytte til sin egen kropps signaler. Dette trenes opp etterhvert og kan være livsviktig.

19 Dag II Den andre dagen av seminaret var fremmøtet helt utmerket til tross for festmiddagen som ble holdt kvelden før, etter utsagn fra deltakerne der var både maten og stemningen meget god. Onsdagen startet med parallellsesjoner, valget stod mellom «Forskning» / «Overlever offshore-dykkingen tusenårsskiftet?» og «Internkontroll, papirmølle eller kvalitetsheving?» Skribenten valgte her førstnevnte. Ordstyrere for denne sesjonen var Bjørn Aage Lassen fra Statoil og Bjarne Sandvik fra Rockwater. Første forsker ut var Nutecs egen Kåre Segadal, som skulle fortelle om forskning relatert til minste trykkendringer som gir bobledannelse. Et eget prosjekt har pågått som et samarbeid mellom Nutec og Sintef Unimed, med deltakere fra begge selskapene. Hovedformålet med dette prosjektet er å fremskaffe ny viten om dykking og gassbobledannelse, som kan muliggjøre romsligere trykkvandringsområder (vitenskapelig kalt ekskursjonsgrenser) på en måte som ikke medfører risiko for helseskader. Dette arbeidet er en videreføring av arbeidet fra 1995 med å finne ut hvilket trykkfall fra grunn metning til overfiatetrykk med helioks som ikke gir bobler og hvilket trykkfall som gir moderat bobleforekomst. I tillegg ble det gjennomført forsøk for å f svar på om relasjonen mellom overmetning og bobledannelse endres når totaltrykket endres. Hypotesen er at det kreves et større trykkfall (ekskursjon) for at bobler skal dannes ved økende metningsdybde. Det ble brukt både rotter og dykkere, samt en dykkerlege fra Nutec, som forsøksdyr, og forskerne antar at kobling av resultater fra dyreforsøk med humane forsøk gir god nytteeffekt. En tidligere undersøkelse av Eckenhoff m.fl. basert på luft isteden for helioks viste flere bobler fra 5 msv, noe som kan tolkes som en indikasjon på at det er mindre tendens til bobledannelse der med helioks enn med luft. (Men dette er ikke påvist med statistisk signifikans.) Når det gjelder 2, 3 og 4 msv, viser resultatene påfallende god overenstemmelse med Eckenhoffs luftstudie. Et interessant punkt er også den gode overensstemmelsen mellom resultatene fra prosjektets dyreforsøk og humanforsøk. En viktig forskjell er likevel at det i rotteforsøkene er mulig å overvåke kontinuerlig, mens dette ikke lar seg gjennomføre med de humane forsøkene. Resultatene fra dyreforsøkene står i sterk kontrast til tidligere publiserte resultater utført med luft, men dette kan ha årsak i både ulike tekniske oppsett og liten observasjonstid, begrenset bevegelsesfrihet o.l. i tidligere forsøk. Konklusjonen etter prosjektet er at grensen for bobledannelse ved dekompresjon fra en metningstilstand til normaltrykk ikke er vesentlig forskjellig for helioks og luft. (Den er ca. 3 msv og i hvert fall mindre enn 5 msv for fritt bevegelig menneske (og rotte). Tendens til bobledannelse endres mindre enn det endringen av ekskursjonsbegrensninger ved endret metningsdyp fra 0 til 40 msv skulle tilsi). Neste forsker på podiet var Stig Koteng fra Sintef Unimed, som presenterte et prosjekt om dekompresjon og omgivelsesfaktorer, med hovedvekt på effekt av redusert sirkulasjon på bobledannelse. Dette prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan 90% og 50% reduksjon av penfer blodgjennomstrømning i forhold til normal blodgjennomstrømning virker inn på bobledannelsen etter dekompresjon fra metningsdykk. Det har vært hevdet tidligere at økt fysisk aktivitet under dekompresjon ville være gunstig fordi dette øker blodgjennomstrømningen til de arbeidende muskler, dessuten øker temperaturen i muskler som arbeider, og diffusivitet av gasser øker med økende temperatur.

20 Motsatt kan man da vente at redusert blodgjennomstrømning vil føre til nedsatt inertgassutskillelse. Til forsøkene ble det benyttet griser som forsøksdyr, og på grunn av relativt store individuelle variasjoner i gruppene ble dyrene benyttet som sin egen kontroll. Avklemt side ble sammenliknet med åpen side for å beregne forholdet mellom disse. For begge gruppene med redusert sirkulasjon var dette forholdet signifikant større enn 1, mens det ikke var noen signifikant forskjell for kontrollgruppen, hvilket indikerer en økt bobleproduksjon på avkiemt side under dekompresjonen. Koteng koniduderte med at redusert perifer sirkulasjon til perifert vev under dekompresjon resulterer i en signifikant økning av gassbobler i dette vevet. Dette forholdet ser ut til å være proporsjonalt og indikerer at redusert perifer sirkulasjon fører til en forsinket eliminasjon av inertgassen. Effekten av gjenopprettet perifer blodgjennomstrøming ser ut til å være tidsbegrenset og perifere bobler har i dette tilfellet liten betydning for total mengde gass detektert sentralt. Kort sagt kan man beskrive det som jo større avklemming, jo flere bobler. Så var det Arvid Hope fra Nutec sin tur, og han fortalte om forskning på væsketap ved dykking med åpen varmtvannsdrakt j 1, 2 og 4 timer. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Oljedirektoratet, Statens helsetilsyn og oljeselskapenes dykkerelaterte FoU prosjekt, og bakgrunnen for den er flere tidligere prosjekter som har vist at metnings- og overfiateorientert dykking med varmtvannsdrakt (med sjøvann i drakten) kan resultere i betydelige tap av kroppsvæske. Slike væsketap kan føre til signifikante reduksjoner i både fysisk og mental yteevne. Samtidig vil en dehydrering kunne øke risikoen for bobleciannelse og trykkfallsyke under/etter en dekompresjon. Hovedmålsettingen med prosjektet er å skaffe til veie ytterligere relevante data om tap av kroppsvæske i dykking for dermed å kunne gi råd til industrien om hvilke praktiske tiltak som bør iverksettes for å unngå for store væsketap. De to hovedproblemstillingene har vært tidsaspektet og om de signifikante væsketapene skyldes individuelle forskjeller/egenskaper mer eim termiske forhold under dykket. Forsøkene ble utført i nært samarbeid med Statens Dykkerskole og Haukeland Sykehus, og omfattet 12 forsøkspersoner med dykkersertifikat. Resultatene indikerer at individuelle forskjeller i faktorer som alder og kroppsvekt ikke kan forklare forskjellene i væsketap. Derimot er det en klar og statistisk signifikant sammenheng mellom vekttap/væsketap og endringer i temperaturforholdene under dykking. (Målt som endringer i oraltemperatur.) Når det gjelder resultatene fra tester i mental yteevne var regneferdigheten signifikant redusert etter dykking, og den eneste som ellers utmerket seg var synsoppfatnings testen som hadde høyere score etter dykking! Hovedfunnene kan kort beskrives som at det er en klar sammenheng mellom væsketap og termiske endringer i dykket og at variasjon i vekttap ikke skyldes individuelle forskjeller. Første kvinnelige foredragsholder Marit Skogstad, fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt, snakket om effekter på lunger og hørsel hos anleggsdykkere. Formålet med undersøkelsen var å se om det var blitt lunge og hørsels forandringer hos en gruppe aktive, permitterte og nylig pensjonerte anleggsdykkere. Tidligere undersøkelser fra ulike forskere har hatt forskjellige resultater som ; Dykkere har større lunger enn forventet, og kan ha tegn på luftveisobstruksjon. Hørselen hos dykkere er ikke annerledes enn den generelle befolkning eller sammenliknbare kontrollgrupper. De har høy forekomst av høyfrekvent hørselstap som er større enn i den generelle befolkning. Gjennomgått trykkfallsyke, dekompresjons stress, barotraume, akustisk traume, hodepine og sekvele etter infeksjoner viser seg å være av betydning for nedsatt hørsel blandt dykkere.

21 * Det deltok 21 dykkere i undersøkelsen, om ble alders- og røykematchet med to verkstedsarbeidere pr. stk. for å f en sammenlignbar kontrollgruppe. Resultatene fra undersøkelsen viser når det gjelder lungefunksjon at luftstrømhastigheten er nedsatt i de små og mellomstore luftveiene, men ikke med signifikant forskjell. Ved multippel regresjon slår alder sterkere ut enn antall dykk og år i bransjen ved vurdering av tap av lungekapasitet, men heller ikke her er resultatene signifikante. Når det gjelder hørsel, er det liten forskjell mellom forsøks- og kontrollgruppen, med unntak av en svak ikke signifikant tendens til bedre hørsel på høyre øre i diskantområdet blant dykkerne. Dette ble kommentert av Skogstad som en mulig treningssak etter som dykkerne etter jevnlige hørselstester gjennom årene kunne «lære» seg disse lydene. Her må det også bemerkes at de av dykkerne som har vært utsatt for trykkfallsyke en eller flere ganger eller barotraume er mer tilbøyelige til å ha hørselsskader. Hovedresultatet i undersøkelsen er at dykkerne har en forhøyet vitalkapasitet (FVC) og lungevolum sammenliknet med kontrollene. Dette er også beskrevet av tidligere forskning. Tidligere har det blitt antydet at dette skyldes positiv seleksjon av dykkere eller hypertrofi av respiratorisk muskulatur, men pågående studier av unge yrkesdykkere viser derimot at FVC øker etter kort tid i bransjen. Rita Bast-Pettersen fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt var neste foredragsholder, og snakket om nevropsykologiske effekter hos anleggsdykkere. Formålet med denne studien var å studere mulige effekter på nervesystemet hos anleggsdykkere (luftdykkere) med dykk inntil 50 meter. Tidligere undersøkelser har påvist senvirkninger i form av nevropsykologiske effekter hos dypdykkere i form av redusert autonom reaktivitet, økt håndtremor, redusert spatial hukommelse og redusert fimnotorikk. Denne undersøkelsen ville undersøke om også anleggsdykkere kan f tilsvarende effekter på nervesystemet. Studien omfatter 20 dykkere ansatt i de to største entreprenørfirmaene i Norge. Det var to kontroligrupper, den ene elever fra en dykkerskole og den andre anleggsarbeidere ansatt i de samme bedriftene som anleggsdykkerne. Gjennom et strukturert intervju ble eksponering i arbeid, skolegang, ulykker og alkoholkonsum kartlagt. Når det gjaldt symptomer fra nervesystemet var det ingen sammenheng mellom antall dykk og antall symptomer blant de eksponerte dykkerne. Forskerne fant heller ikke at forekomsten av trykkfallsyke i løpet av karrieren, hvor type trykkfallsyke var uspesifisert, påvirket antall symptomer fra nervesystemet. Det var heller ingen forskjell mellom dykkerne og kontrollgruppen med hensyn til enkeltsymptomer. Når det gjaldt den nevropsykologiske undersøkelsen var hovedsakelig testresultatene for begge gruppene gode, ingen av dykkerne hadde klart nedsatte prestasjoner. På prøver for intellektuell funksjon skåret både dykkerne og dykkerelevene litt over gjennomsnittet i forhold til den generelle befolkningen. Anleggsdykkerne har en intellektuell funksjon som ligger nær opp til hva Værnes og medarbeidere tidligere har funnet hos metningsdykkere og dypdykkere. Dette tyder på at seleksjonen til dykkeryrket er den samme enten det gjelder anleggsdykking eller metningsdykking. Det var heller ingen klar forskjell mellom gruppene med hensyn til effektivitet, håndfunksj on eller hukommelse, med unntak av en test for «spatial hukommelse» hvor dykkerelevene gjorde det bedre. Imidlertid var resultatet over middels for begge gruppene. Bast-Pettersen koniduderte med at dykkerne i hovedsak hadde gode prestasjoner. Imidlertid fant man lette, subkliniske effekter i form av langsommere reaksjonstid og noe svakere prestasjoner på oppgaver som er følsomme for lett påvirkning på nervesystemet. Disse utfallene har ingen praktisk betydning for den enkelte dykker, men de gir indikasjon for en lett påvirkning på nervesystemet som mest sannsynlig kan tilskrives eksponering for dykking.

22 Siste foredragsholder før kaffepausen var AfBrubakk fra SintefUnimed med et innlegg om fremskritt i dykkemedisinsk forskning siste år. Alle deltakerene fikk sammen med seminarpermen et ark hvor de skulle fylle ut hva de mente om fremskritt innen forskningen de siste årene, og hva man bør satse på fremover. Dette skulle leveres inn etter dag 1, og så skulle Brubakk bake resultatene inn i sitt foredrag. Dermed åpnet han med en beskrivelse av resultatene fra denne undersøkelsen. Svarprosenten var skuffende lave 17%, noe som kan tyde på at det ikke var interessant i det hele tatt å vurdere den dykkemedisinske forskningen. Av de som hadde svart mente 25% at det ikke var noen fremskritt i det hele tatt, og av de som mente det var skjedd fremskritt var feltet Bakteriologi og hygiene mest populært med 14%, sidestilt med Langtidsskader 14%, deretter kom Dekompresjonsteori 13%, og Bobleskader 11%, resten var diverse 23%. Dette er en tankevekker for oss alle. Deretter gikk han over til å snakke litt rundt hva fremskritt egentlig er, og som eksempler nevnte han blant annet kunnskap om mekanismer, kunnskap som kan bedre dykkerens helse, metoder som kan forutsi risiko for helseskader, og prosedyrer og tabeller som kan forhindre eller redusere skader. Trykkfallsyke er en av de alvorlige sykdommene som dykkere kan utsettes for, og av de som rammes av dette opplever også halvparten nevrologiske symptomer, blødninger i ryggmargen og gassbobler. Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom fysisk yteevne og faren for å f alvorlige skader ved dekompresjon. Hyperbar Oksygenbehandling ble klassifisert som et medikament som gir en positiv langtidseffekt, og Aerob trening ble nevnt som en metode å redusere faren for alvorlig trykkfallsyke. Danning av gassbobler ble nevnt som en annen hyppig forekommende negativ faktor ved dykking, og forskning har vist at bobler i sirkulasjoner sannsynligvis forekommer i alle dykk. Samtidig fører disse boblene til forandringer i lungene, og det er påvist en sammenheng mellom mengden av bobler i forhold til fare for trykkfallsyke. I forhold til dekompresjonsprosedyrer har det også blitt påvist at oppstigning fra dykk har sammenheng med risikoen for trykkfallsyke. Alle disse forskningsresultatene hjelper oss et skritt videre på veien til å kontrollere og derigjennom redusere farene som i dag forbindes med dykking, og så lenge det er dykkere i arbeid er det viktig å opprettholde denne kunnskapen. Så var det tid for kaffe, og den varmet godt etter en kald start på dagen i et litt for friskt lokale, dette ble heldigvis rettet opp etter henvendelse til hotellets personale. Wienerbrødene var like velsmakende som dagen før. Sesjonen fortsatte etterpå med temaet Overlever dykkingen tusenårsskiftet?, og den første som uttalte seg om dette var Bjørn Aage Lassen fra Statoil, under overskriften dypdykkvirksomheten hos Petrobras i Brasil, med tilhørende lysbildeshow. Etter de innledende uttalelsene om at de beste bildene dessverre ikke kunne vises, og at enkelte hendelser måtte holdes utenfor offentlighetens lys, ble vel deltakerne mer nysgjerrige på det vi ikke fikk høre noe om, men selve foredraget var interessant nok i seg selv. Bildene satte en ekstra spiss på fremførelsen, det er helt sikkert. Grunnlaget for det som virket som tidenes heisatur var saklig nok en gruppe av 7 utvalgte representanter fra dykkebransjen i Norge som gjennom Statoils teknologiavtale med Petrobras dro til Brasil for å studere deres metoder, utstyr og regelverk for dypdykking. Etter hurtigsoling og inngående studier av lokalbefolkningen (spesielt da den unge, kvinnelige delen av den, så det ut til...) dro de til Macaé 20 mil nord for Rio der Petrobras har sin hovedbase for alle offshore operasjoner. En god tone ble raskt etablert, og etter to dager med foredrag om dykkeaktivitetene i Norge og Brasil var bildet av hvilken type dykking som foregår i Brasil blitt både utvidet, forstørret og stilt skarpt.

23 Interessen fra deres side på hva som foregikk i Norge var også stor, og den første store forskjellen som ble oppdaget var at dykkeentreprenøren i Brasil har ansvaret for sikkerheten, i motsetning til i Norge der operatøren har totalansvaret. Nå blir det kanskje en endring i denne forskjellen, etter som Brasil er i gang med å utarbeide et nytt regelverk fordi den brasilianske sokkelen blir gjort tilgjengelig for utenlandske operatører. I forhold til Norge hvor det råder en viss pessimisme angående dyppdykkernes fremtidige arbeidsmuligheter er det ikke aktuelt å slutte å dykke i Brasil. De har regnet ut at dykking i svært mange tilfelle er en billigere form for intervenering enn ROV. Lassen fortalte videre at de fikk besøke både to dykkefartøyer offshore i Brasil og senere møte Marinen som er med på å utarbeide regler/forskrifter. De eier og driver et flott hyperbarsenter. Nordmennene fikk også møte representanter fra dykkeentreprenørene som var svært interessert i hvordan vi driver operasoner i Norge. Her benyttet utsendingen anledningen til å presentere FoU-aktiviteter i Norge og Arvid Påsche ble senere sendt tilbake til Brasil for å vise frem en del av utstyret som er utviklet i Norge. Turen ble betegnet som svært vellykket og nyttig for begge parter og en egen rapport er utarbeidet. Arvid Påsche fra Sintef Unimed fortsatte der forrige foreleser slapp tråden, og her var det også tilhørende meget illustrerende lysbilder. (Den mannlige delen av salen, som vil si ca. 90% ble etterhvert mindre opptatt av foredraget etter som de avbildede brasilianske tolkene/messeassistentene viste seg å være noen smekre unge damer.) Markedsføring av norskprodusert dykkerutstyr i Brasil var tema, for de som ikke fikk det med seg. Denne turen tilbake til Brasil var et direkte resultat av den første, og den praktiske utprøvingen og demonstrasjonen av utstyret foregikk i nært samarbeid med Petrobras. Det tidligere nevnte hyperbarsenteret til Marinen var base for demonstrasjonene, og utprøvingen av FUI)T hjelmen som var en av de medbrakte tingene ble utprøvd i bassenget der. Representanter fra både Marinen, Dykkernes Fagforening, Marsat, Sigma!Stena, Stolt Comex Seaway og Petrobras Forskningssenter/Operasjonsgruppe deltok i demonstrasjonene. Basert på responsen som ble utvist under og etter gjennomgangen er det grunnlag for å hevde at dette var vellykket, og at utstyret ble møtt med stor interesse. Etter demonstrasjonlutprøving ved Mannens hyperbarsenter ble alt utstyret overført til Marsat som ville ta i bruk utstyret under operasjonelle forhold. utstyret ble gjennomgått og aktuelt vedlikehold diskutert før Marsat overtok utstyret. Etter forslag fra Norges Eksportråd avsluttet man dette markedsføringstiltaket for norskprodusert dykkerutstyr i Brasil med å stille ut utstyret under «Rio Oil & Gas Expo 96» som ble arrangert i Rio de Janeiro i oktober. De gjennomførte Brasil-besøkene har skapt meget positive relasjoner som kan og bør utvikles videre. Dette ble også kommentert fra Petrobras side. Carlos Formiga, leder for Marsat fortalte at besøket hadde vært en stor impuls og svært nyttig for såvel dykkeselskapene som for forholdet mellom dykkeselskapene og Petrobras, etter som man etter dette besøket og orienteringen om hva man gjorde på norsk side ble møtt med større forståelse hos Petrobras. Her har vi et glimrende utgangspunkt for videre samarbeid både når det gjelder utstyr og kompetanse. Etter dette ble det gjort et hopp tilbake til Norge og Jan Morten Ertsaas fra Statoil som skulle si noen ord om rammekontrakten for dykking som tidligere har vært oppe som tema. Bakgrunnen for denne kontrakten er at man forutsetter et fremtidig redusert behov for dykking på Statoils felt og på norsk sokkel. Resultatet av denne reduserte virksomheten merkes allerede ved at dykkefartøy med godt kvalifisert personell flyttes til mer attraktive markeder andre steder i verden. For å sikre seg tilgang på dykketjenester i form av kvalifiserte fartøy, utstyr og personell så lenge Statoil har behov for det, fant Statoil ut at det var det beste å samle all dykkeaktivitet i en langsiktig kontrakt.

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

YWA DYKKESEMINARET 1999. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e. - et møtested for

YWA DYKKESEMINARET 1999. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e. - et møtested for YWA DYKKESEMINARET 1999 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 23. og 24. november 1999 09.00 09.10 09.30 10.00 10.30 10.45 11.15 13.45 14.45 15.30 15.45 generelt,

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt STF78 A97108 Gradering: Åpen Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt Avd. for ekstreme arbeidsmiljo februar 1997 Unimed Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA FORFA1TER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Påsche,

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Dykking offshore Forventet aktivitet (ca 50.000 manntimer i metning/år) Tre sentrale aktører

Detaljer

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket.

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket. Fra: Øyvind Berven [mailto:oyvind.berven@gmail.com] Sendt: 28. november 2012 21:03 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Rapport Dykking norsk sokkel

Rapport Dykking norsk sokkel Rapport Dykking norsk sokkel Rapport fra arbeidsgruppe: NOPEF v/leif Johansen LO v/ Sonja Tinnesand SAFE (tidligere OFS) v/halvor Erikstein OLF v/bjørn Venn og Stig Clementsen Norges Rederiforbund v/joar

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Konferanse om HMS-kultur. 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger

Konferanse om HMS-kultur. 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger 27.-28. november 2002 Clarion hotell Stavanger Bakgrunn Det foregår i dag mye spennende og interessant arbeide på HMSkultur i næringen. Området er preget av et mangfold av ulike satsinger og ulik motivasjon

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner Fjernstyring av arbeidsoperasjoner 2.April 2014 Quality Hotel Residence Per Steinkopf 1 Risikoutsatte grupper (RUG) Operativt personell innen ISO-fagene er av Petroleumstilsynet definert som en risikoutsatt

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Sammendrag Under

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director

Norwegian Maritime Authority. Lasse Karlsen technical director Norwegian Maritime Authority Lasse Karlsen technical director Kraner, laste- og losseinnretninger mv. Forskrifter Virkeområde Sakkyndige ordning Sakkyndig A1, A og B1 og B Planlagte endringer Sakkyndig

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) DATO: FOR-2012-12-19-1375 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

NEPCO Årsberetning for året 2009

NEPCO Årsberetning for året 2009 NEPCO Årsberetning for året 2009 Nepco`s styre var i 2009 sammensatt slik: Leder: Asbjørn Ekse, Nestleder: Asbjørn Søbye, Sekretær: Kjell M. Wold (avløser for Atle B. Kristiansen som er på utestasjonering

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator.

Trykkfallssyke. Trykkfallssyke. 1866: Demandregulator Rouquayrol. 1868: Norske Marine tar i bruk Rouquayrols demandregulator. Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 400 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013

FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013 FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013 Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen PROGRAM 13. MARS Registrering fra kl. 0930 1000 Velkommen til deltagere og utstillere som er tilgjengelige hele seminaret

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med ConocoPhillips og Subsea 7 vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer 009018002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) Høringssvar Til: DSB Postboks 2014 3103 Tønsberg Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) EL & IT Forbundet mottok 6. januar 2005 høringsnotatet som ble sendt fra

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016

TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016 TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016 TTTTTTTTTT KK TRAFI KKSI KKERH ETSKON FERANSEN 2016 1 :Xiiennesifte-r, teknologi og mu Li-gheter Bakgrunn og mål for konferansen 2016 Trafikksikkerhet handler først

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn)

Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt. Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Langtids helseoppfølging av nordsjødykkere - et OLF / IMCA-prosjekt Status 21.03.07 (vårgjevndøgn) Intensjonen med et helseovervåkingsprogram Tilfredsstille kravene i forskrift om helseovervåkning Programmet

Detaljer

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SIKKERHET OG HELSE VED ARBEID UNDER VANN ELLER ØKT OMGIVENDE TRYKK HØRING VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 10.03.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Per Arne Larsen tlf 917 85 127 Gry Singsaas tlf 970 26 427 Tor Fjelldal tlf 977 27 768 Egil Dahlen tlf 918 10 674 Høringsinstanser

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén,

Volden, G.; Aarseth, EL: Diver s hand: a. skin disorder common in occupational. Vol. 55, No. 2, p. 141-143, 1998. Ahlén, Ahlén, NUI AS Dykkeseminaret 1998. IMPLEMENTERING Iversen, O.J.: R&D Environmental Control Pseudomonas NUI AS Gravdalsveien 245 Pb. 23 Ytre Laksevåg, NO-58 48 Bergen TIf.+ 47 55 94 28 00 Fax + 47 55 94

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.11.2010 Ref. nr.: 10/18135 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10.

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA)

Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA) GJELDER Spørreundersøkelse - Grunnvann (GRANADA) ARKIV ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Intern Resultat fra spørreundersøkelse som omhandlet grunnvannsdatabasen GRANADA. GÅR TIL Morten Smelror, Berit Forbord

Detaljer

Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør.

Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør. Regler for tildeling av Diplom for Sertifisert Sikkerhets- og Miljø - ingeniør. Vedtatt på TSF sin Ekstraordinære årsmøte 9/4-2008 1. Tittelen Sertifisert Sikkerhets- og Miljø-ingeniør gies personer som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer