Informasjonshefte. Om tilsetting av funksjonshemmede/ yrkeshemmede i staten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonshefte. Om tilsetting av funksjonshemmede/ yrkeshemmede i staten"

Transkript

1 Informasjonshefte Om tilsetting av funksjonshemmede/ yrkeshemmede i staten

2 Halt kan ri hesten, handlaus kan gjete, døv kjemper og duger. Håvamål, strofe 71.

3 Innholdsfortegnelse Del 1: Formål og bakgrunn 5 Brosjyrens formål 5 Hva er funksjonshemning og yrkeshemning? 5 Funksjonshemmede - en glemt ressurs? 6 Hvordan er arbeidsmarkedet for funksjonshemmede? 6 Del 2: Handling 9 Endringsvilje og handlekraft 9 Lovfestetplikt for statlige arbeidsgivere 10 Samarbeid mellom mange aktører - hvem gjør hva? 10 Arbeidssøkeren 11 Statlige arbeidsgivere 11 Aetat: bistand til yrkeshemmede arbeidssøkere og arbeidsgivere 11 Trygdekontoret: støtte til tekniske hjelpemidler og attføringstrygd 12 Hjelpemiddelsentralen: tekniske hjelpemidler og tolkehjelp 12 Del 3: Tiltak, støtteordninger og lovverk 13 Tiltaksoversikt 14 Hvem kan gi mer informasjon? 19 Vedlegg: relevante lover, forskrifter og regler nevnt i brosjyren 21

4

5 Del 1: Formål og bakgrunn Brosjyrens formål Arbeids og administrasjonsdepartementet (AAD) vil med denne informasjonsbrosjyren gi opplysninger om økonomiske støtteordninger og andre tiltak ved tilsetting av funksjonshemmede i statlige virksomheter. Informasjonsbrosjyren er rettet mot statlige arbeidsgivere og tillitsvalgte. Videre ønsker AAD å oppfordre ledere i statlig sektor til å ansette funksjonshemmede, enten på samme vilkår som andre søkere eller ved å benytte seg av tiltak og støtteordninger som beskrives i denne brosjyren. Samtidig minner vi om at det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på forebyggende virksomhet for å redusere høyt sykefravær og utstøtning. Med denne brosjyren ønsker Arbeids- og administrasjonsdepartementet å: - fremme arbeidet for likestilling og full deltakelse for funksjonshemmede i arbeidslivet. - fremme rekruttering av funksjonshemmede i statlige virksomheter. Likebehandling i arbeidslivet er viktig for å oppnå hovedmålet i Handlingsplan for funksjonshemmede 1. For å sikre likebehandling, må alle ta ansvar for å fjerne utbredte, men ikke alltid riktige forestillinger om funksjonshemmede. Derfor må arbeidsgivere i ansettelsesprosessen fokusere på søkerens kompetanse framfor funksjonshemning. I Del 3 er det en oversikt over attføringstiltak og støtteordninger som Aetat tilbyr yrkeshemmede arbeidssøkere. Der finner dere også en grundigere beskrivelse av hvordan tiltakene fungerer, hvem som kan benytte seg av disse og varigheten av tiltakene. Hva er funksjonshemning og yrkeshemning? I handlingsplanen er funksjonshemning definert som: - et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etableringen av selvstendighet og sosial tilværelse. En yrkeshemmet er definert som en person som: - på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale funksjonshemninger har vansker med å få eller beholde passende arbeid. Uklare definisjoner Betegnelsen funksjonshemmet blir i arbeidssammenheng ofte brukt om yrkeshemmede personer. En person kan imidlertid være funksjonshemmet uten å være yrkeshemmet i tilfeller der funksjonshemningen har liten eller ingen betydning for utførelsen av arbeidsopp- 1 Handlingsplan for funksjonshemmede , Sosial- og helsedepartementet. 5

6 gavene. Videre kan funksjonshemmede med gode hjelpemidler takle ordinært arbeid uten vansker. På samme måte behøver ikke en yrkeshemmet person være funksjonshemmet. Mennesker som bruker briller, for eksempel, er yrkeshemmet i forhold til et yrke som pilot. Det er viktig å være oppmerksom på den noe uklare bruken av definisjonen. Siw er 33 år. Hun jobbet som lærer før synet gradvis forverret seg og førte til en yrkeshemning i forhold til undervisningsjobben. Nå er hun omskolert og arbeider som bibliotekar ved et kommunalt bibliotek. På arbeidsplassen har hun datautstyr med stor skjerm som er utlånt fra hjelpemiddelsentralen. Samfunnskostnader ved arbeidsledighet Funksjonshemmede en glemt ressurs? Enkelte sektorer har problemer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Disse vil oppleve et stort rekrutteringsbehov også i framtiden. Det investeres mye ressurser for å finne løsninger som kan imøtekomme kravet på arbeidskraft. En løsning er å mobilisere alle tilgjengelige og kvalifiserte ressurser, ikke minst de som i dag er underrepresentert i arbeidslivet, som for eksempel funksjonshemmede. Bjørn er utdannet cand. mag med psykologi, sosiologi og samfunnskunnskap i fagkretsen. I tillegg har han også en del datakurs. Ti år etter endt utdanning fikk han fast jobb i et offshorefirma. Den fikk han gjennom Aetat, som hadde kontaktet firmaet og informerte om "Arbeid med bistand". Han utarbeider prosjektplaner, gir teknisk assistanse, og er redaktør for den interne informasjonsenheten. Bjørn har muskelsykdommen cerebral parese. Selv om han er i full stilling, har han halv lønn og halv trygd. Bedriften trengte lite tilrettelegging fordi den hadde allerede heis og Bjørn bruker vanlig PC. Arbeidsgiveren har fått en verdifull ressurs og begge parter er svært fornøyde med denne ordningen. Også funksjonshemmede ønsker arbeid og utgjør en betydelig arbeidsressurs. De er en heterogen gruppe, som i likhet med andre samfunnsgrupper har forskjellig utdannings- og kompetansenivå. Som arbeidsgiver kan det være lønnsomt å benytte seg av denne ressursen. Fokus på kompetanse Et problem er at mange arbeidsgivere ofte fokuserer på funksjonshemmedes begrensninger i stedet for å se på kompetansen og ressursen vedkommende innehar. Hvordan er arbeidsmarkedet for funksjonshemmede? Den uklare avgrensingen mellom funksjonshemmede og yrkeshemmede har medført at hverken Statistisk Sentralbyrå (SSB) eller andre 6

7 Sysselsetting blant funksjonshemmede viser en positiv utvikling institusjoner har oversikt over hvor mange funksjonshemmede som er i arbeid eller som søker arbeid. Det er derfor vanskelig å beskrive den faktiske situasjonen på arbeidsmarkedet for arbeidssøkere med funksjonshemning. Tilgjengelige undersøkelser viser at yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lavere enn befolkningen ellers 2. I følge levekårsundersøkelsen som SSB utfører hvert år, er yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede omtrent 50 prosent. Tall fra statlig sektor indikerer at sysselsettingsraten blant funksjonshemmede og yrkeshemmede har en positiv utvikling 3. Dette samsvarer med Aetats statistikk 4. Siden Aetat overtok ansvaret for yrkesrettet attføring fra Rikstrygdeverket i 1994 har antallet personer som har gått til aktive løsninger (vesentlig ordinært arbeid) etter gjennomført yrkesrettet attføring økt fra personer (34 %) i 1994 til personer (52 %) i Blant annet SSBs levekårsundersøkelser og AAD rapportering av funksjonshemmede og yrkeshemmede ansatte i statlig sektor. 3 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Arbeidsgiveravdelingen. 4 Funksjonshemmede registreres som yrkeshemmet hos Aetat dersom vedkommende har behov for særskilt bistand fordi hemningen svekker muligheten til å få arbeid. 7

8

9 Del 2: Handling Heterogen gruppe Ansatte har forskjellige behov til sitt eget ansvarsområde Endringsvilje og handlekraft Som arbeidsgiver kan man vise handlekraft og utnytte den kompetanse som funksjonshemmede representerer. Alle medarbeidere jobber i ulikt tempo på en arbeidsplass. Når en person søker en stilling, må det bety at vedkommende selv mener å være i stand til å påta seg ansvar for at arbeidsoppgavene blir utført, og at de blir utført på en tilfredsstillende måte. Funksjonshemmede arbeidstakere kan være like konkurransedyktige som ikke-funksjonshemmede både når det gjelder kompetanse og personlige kvaliteter. Det å ha en funksjonshemning er ikke det samme som å ha dårlig helse. Det finnes for eksempel ikke statistikk som sier at funksjonshemmede har høyere sykefravær enn andre ansatte. En enkel tilrettelegging er kanskje alt som må til for at arbeidsforholdet skal fungere. Hvis arbeidsplassen eller vilkårene kan tilpasses personens forutsetninger, bør funksjonshemmingen ikke være et hinder for ansettelse. - Det finnes tekniske hjelpemidler som kan forenkle tilpasningen. - Det kan gis økonomisk støtte til hjelpemidler. - Det kan gis lønnstilskudd ved nyansettelser. Bedre kunnskap om fysiske og psykiske funksjonshemninger har også ført til utviklingen av funksjonelle hjelpemidler. Hjelpemidlene har gjort det mulig for funksjonshemmede å delta i flere deler av samfunnslivet. Dette gjelder også arbeidslivet. Fleksibilitet og vilje til initiativ er nødvendige I et stramt arbeidsmarked kan et ivaretakende arbeidsmiljø være avgjørende for rekruttering, og for mulighetene til å beholde nødvendig arbeidskraft. Mange virksomheter utvikler gode prosedyrer for ivaretakelse av egne ansatte ved sykefravær og for helse, miljø og sikkerhet. For virksomheten betyr dette nye muligheter til å rekruttere kvalifisert personell. Tilrettelagte arbeidsforhold som arbeidsmengde, struktur, tillit og åpen kommunikasjon kan være det som er nødvendig for at arbeid og ikke uførepensjon blir valget for mange. Andre hjelpemidler kan også være fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, og spesialtilpasset kontorutstyr. Forskjellen mellom gode og dårlige arbeidsforhold er det som kan være utslagsgivende for om denne type funksjonshemning skal være et hinder for optimal fungering i en arbeidssituasjon. Offentlige myndigheter trapper opp sitt engasjement på dette området og ønsker å styrke informasjon og oppfølgingsarbeidet for bedrifter som ønsker veiledning og råd. En person er ikke mer funksjonshemmet enn hva samfunnets begrensninger og forventninger gjør vedkommende. 9

10 Inge arbeider i en offentlig etat under yrkesrettet attføring. Han er maskinoperatør og jobber også med sorteringsarbeid. Han har kommunikasjonsvansker på grunn av en hørselshemning. Ved hjelp av teksttelefon, varslingssystemer for brann, telefon og maskiner kan han utføre arbeidet. Kommunehelsetjenesten og en konsulent fra Senter for yrkesmessig attføring (SYA) har hjulpet ham med tilretteleggingen. De tekniske hjelpemidlene er utlånt fra hjelpemiddelsentralen. Videre har både ledelsen og øvrige ansatte tatt initiativ til å få opplæring i tegnspråk. En rapport fra AFI (1995) 5 viser at en gruppe nyutdannede funksjonshemmede med cand. mag eller hovedfag har en ledighetsrate på henholdsvis 13 og 8 prosent. Til sammenlikning var befolkningens ledighetsrate 5 prosent i I følge rapporten er det bare 1/3 av de spurte som har fast jobb. De fleste har en utdannelse innen humanistiskeog samfunnsfag, altså en utdanning som er relevant i statlig sektor. Det må være en utfordring for statlige arbeidsgivere å bidra til å rette opp dette forholdet. Ved å vise endringsvilje og handlekraft er det mulig å få til resultater! 9 i forskrift til Lov om tjenestemenn 5 Arbeidsmiljøloven 55a Lovfestet plikt for statlige arbeidsgivere I henhold til 9 i forskrift til Lov om statens tjenestemenn 5 skal statlige arbeidsgivere innkalle minst en funksjonshemmet eller yrkeshemmet søker til intervju dersom søkeren oppgir dette og er kvalifisert. Forskriften gir arbeidsgivere i offentlig sektor muligheten til å ansette en kvalifisert funksjonshemmet eller yrkeshemmet framfor en bedre kvalifisert søker. Med andre ord kan kvalifikasjonsprinsippet fravikes når man ønsker å tilsette kvalifiserte funksjonshemmede. Dette forutsetter at søkeren tilfredsstiller kravene i utlysningen. Videre er det vedtatt i Stortinget at Arbeidsmiljøloven 55a skal forandres og omfatte et forbud mot diskriminering av funksjonshemmede. 6 Endring innbefatter også opplysningsplikt for arbeidsgiver, omvendt bevisbyrde, og rett til erstatningskrav for søkere. Tverrfaglig samarbeid Samarbeid mellom mange aktører- hvem gjør hva? Et tverrfaglig samarbeid mellom involverte parter er viktig og kan bidra til en smidigere overgang til arbeidslivet. Skoleinstitusjoner, Aetat, trygdeetaten, hjelpemiddelsentralen, operatører innen kollektivtransport, arbeidsgivere og arbeidssøkere kan forenkle overgangen ved å iverksette nødvendige tiltak. Mads er teknisk tegner med arbeidsoppgaver innen utarbeiding av prosjekter, korrespondanse, presentasjon og profilering av 5 Fossestøl: Overgangen til arbeidslivet for funksjonshemmede studenter med høyere utdanning. Arbeidsforskningsinstituttet. 6 Fremmet i Ot.prp. 34. Blir behandlet i løpet av våren

11 firmaet. Stillingen er en hospiteringsplass under yrkesrettet attføring. Han har kommunikasjonsvansker med afasitendenser etter et hjerneslag. Et samarbeid mellom nevropsykolog, ergoterapeut, og hjelpemiddelsentralen har tilrettelagt arbeidsplassen med kontorpult, stol og stasjonær PC. Her vil vi illustrere hvordan hver av de involverte aktørene kan bidra til å forenkle dette samarbeidet og hvilket ansvarsområde den enkelte har. Arbeidssøkeren - Registrere seg som arbeidssøker. Det finnes mange arbeidstiltak som er spesielt rettet mot arbeidsledige funksjonshemmede og yrkeshemmede. - Aktivt benytte seg av tilgjengelige ressurser i jobbsøkerprosessen. Hos Aetat kan man benytte seg av jobbsøker-databasen, jobbklubber, opplæring og kursing. Lov for statens tjenestemenn 5, forskrift 9 Arbeidsmiljøloven 12, 13 og 14 Statlige arbeidsgivere - Har plikt til å innkalle minst en kvalifisert funksjonshemmet eller yrkeshemmet arbeidssøkere til intervju. - Kan tilsette en kvalifisert funksjonshemmet framfor en bedre kvalifisert søker. - Har hovedansvaret for å legge arbeidsforholdene til rette for sine ansatte. - Skal forhindre at yrkesbetinget yrkeshemning oppstår. - Skal iverksette tiltak som gjør det mulig for arbeidstakeren å fortsette i arbeid hvis en yrkesbetinget hemning oppstår. Jf. tiltaksoversikt siste side Aetat: Bistand til yrkeshemmede arbeidssøkere og arbeidsgivere - Gir informasjon om arbeidsmarkedet og bistår arbeidssøkeren med å finne en passende jobb. - Gir veiledningsbistand til arbeidssøkere for å planlegge en yrkesframtid. - Gjennom denne prosessen vurderes behovet for ordinære arbeidsmarkedstiltak eller tiltak under yrkesrettet attføring (eks. hospitering, lønnstilskudd, arbeid med bistand). - Informerer arbeidssøkere og arbeidsgivere om vilkår og forutsetninger for de aktuelle tiltakene og tar beslutning om oppretting av tiltaksplass. - Følger opp arbeidsgiver og arbeidstaker i tiltaksperioden. - Koordinerer den offentlige bistanden i forbindelse med et attføringsopplegg. 11

12 - Koordinerer den offentlige bistanden i forbindelse med teknisk og ergonomisk tilrettelegging for arbeidssøkere. Når det gjelder ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet kan Aetat i tillegg bidra med: - Veiledning og bistand både til arbeidsgiver og arbeidstaker i forbindelse med tilpasning av arbeidssituasjonen eller endrede arbeidsoppgaver, legge plan for kvalifisering, arbeidstrening o.a. - Økonomisk støtte til arbeidsgiver via lønns- og/eller driftstilskudd (tiltaket Bedriftsintern attføring). - Vurdere behov for kompetansegivende tiltak og eventuelt behov for permisjon for den ansatte. I tillegg kan Aetat Arbeidslivstjeneste gi systemrettet bistand til bedriften/etaten med det formål å hindre fravær og frafall fra arbeidslivet. Folketrygdloven Folketrygdloven 8-20 Trygdekontoret: Støtte til tekniske hjelpemidler og attføringstrygd. - Refunderer utgifter til tekniske hjelpemidler og ergonomiske tiltak i arbeid og under yrkesrettet attføring. - Økonomisk delansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen. - Ved nyansettelse og yrkesrettet attføring kan arbeidstakeren få refundert alle utgiftene til hjelpemidler. Dette forutsetter at hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for å få lønnet arbeid. - Gir økonomisk støtte til reparasjoner på hjelpemidler, lese- og sekretærhjelp til synshemmede og tolkehjelp til hørselhemmede, tilpassing av produksjonsutstyr som allerede finnes i bedriften og til opplæring i bruk av hjelpemidler dersom det krever spesial kompetanse. - Kan gi fritak for utbetaling av sykelønn i arbeidgiversperioden til virksomheter som har en ansatt med risiko for høyt sykefravær. Hjelpemiddelsentralen: tekniske hjelpemidler og tolkehjelp. - Ressurs- og kompetansesenter med kunnskap om funksjonshemninger, hjelpemidler, og ergonomiske tiltak. - Gir veiledning og har det overordnete ansvar for formidling av hjelpemidler. - Låner ut tekniske hjelpemidler og tilpasser produksjonsutstyr. - Behandler søknader om datatekniske hjelpemidler. - Administrerer tolketjeneste for døve. En arbeidstaker i full stilling kan få inntil 90 timer tolkehjelp per kvartal. For yrkesrettet attføring er det ikke fastsatt hvor mange timer man har rett til. 12

13 Del 3: Tiltak, støtteordninger og lovverk 13

14 Tiltak Formål og målgruppe Type finansiering Forutsetninger Generelt lovverk Annet Lønnstilskudd til arbeidsgivere Motivere arbeidsgivere til å rekruttere yrkeshemmede til ordinært arbeid på vanlig lønnsog arbeidsvilkår. Tilskuddet ytes til bedrifter med ordinær produksjons- og sysselsettingsvirksomhet. Prosentvis lønnsrefusjon: - inntil 75 % i inntil 6 måneder - inntil 40 % i inntil 18 nye måneder. Kan ytes et engangstilskudd til opprettelse av tiltaksplassen. Skriftlig tilsagn fra Aetat i form av tilsagnsbrev skal være gitt tiltaksarrangør før tiltaket kan starte. Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Lov om yrkesskadeforsikring, Lov om skadeerstatning, Folketrygdloven. Refusjonsgrunnlag: lønn, feriepenger og arb.giv.avgift. Pensjonsutgifter, overtid og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget Målgruppen er yrkeshemmede arbeidssøkere. Skjema HA-1750 (Aetat); Anmodning om utbetaling. Arbeid med bistand Bidra til at yrkeshemmede skal kunne få og beholde arbeid i det ordinære arbeidsliv. Målgruppen er personer med: - behov for særlig oppfølging og bistand for at de skal kunne få og beholde arbeid i det ordinære arbeidsliv. - behov for tilrettelegging og opplæring i direkte tilknytning til den jobben de er utplassert i. Kan hospitere uten lønn (lønn ytes av enten trygdekontor eller aetat) som en utprøving til ordinær ansettelse. Dersom man ønsker å beholde arbeidstakeren, inngås en arbeidsavtale på vanlig måte. Lønnen kan variere fra full lønn, kombinasjon lønn/trygd eller lønn som ikke overstiger friinntektsgrensen. Bistand kan gis i maksimalt 3 år. Egne tilretteleggere i tiltaket yter nødvendig bistand til den yrkeshemmede på arbeidsplassen. Ordinære lover og avtaler for arbeidslivet gjelder. 14

15 Tiltak Formål og målgruppe Type finansiering Forutsetninger Generelt lovverk Annet Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet Tiltaket skal brukes for oppretting av ekstraordinære, midlertidige arbeidsplasser i kommunale, statlige, fylkeskommunale, og i virksomheter der det offentlige har en eierandel på mer enn 50 % eller dekker mer enn 50 % av driftsutgiftene. Prosentvis lønnsrefusjon: Kommune, fylkeskommune, halvoffentlige virksomheter: - inntil 85 % de første 10 mnd. - inntil 65 % de neste 26 mnd. Statsetater: - inntil 100 % i inntil 3 år. Det kan ytes engangstilskudd til dekning av etableringsutgifter. Ordningen gjelder ikke vanlig løpende arbeid eller prosjekter som allerede er godkjent i etatens ordinære budsjetter. Hospitering for avklaring Hospitering for trening Bidra til at søkeren får avklart sin arbeidsevne og kapasitet med tanke på hvorvidt kvalifisering til ønsket yrke er hensiktsmessig. Skal bidra til å etablere attføringsmål i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplan for attføring Bidra til at søkeren skaffer seg relevant arbeidstrening og praksis i ordinært arbeid, i tråd med etablerte attføringsmål i handlingsplan for attføring. Forutsetter at søkeren har økonomiske ytelse gjennom Folketrygden (yrkesrettet attføring, sykepenger, uføretrygd eller individuell ytelse under spesielle attføringstiltak.) Varighet inntil 3 måneder med mulighet til å forlenge med ytterligere 3 måneder. Forutsetter at søkeren har økonomisk ytelse gjennom Folketrygdloven (yrkesrettet attføring, sykepenger, uføretrygd eller individuell ytelse under spesielle attføringstiltak.) Avklaringsplassene skal være ekstraordinære, midlertidige arbeidsplasser i offentlig eller privat virksomhet. Avklaringen skal legges til rette i forhold til formålet for tiltaket og i forhold til de behov søkeren har for avklaringen. Treningsplassene skal være ekstraordinære, midlertidige arbeidsplasser i offentlige eller privat virksomhet. Arbeidsgiver skal legge til rette opplæring og Hospiteringsavtalen inngås for 6 måneder av gangen, og fornyes på grunnlag av tilbakemeldinger fra deltaker og arbeidsgiver, samt vurdert progresjon. 15

16 Tiltak Formål og målgruppe Type finansiering Forutsetninger Generelt lovverk Annet Bedriftsintern attføring Målgruppen er yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke er klar for direkte deltakelse i kvalifiserende- eller formidlingsrelaterte tiltak. Skal stimulere arbeidsgivere i privat og offentlig virksomhet til å tilrettelegge arbeidsforhold for arbeidstakere som har en begrenset arbeidsførhet med sikte på å forebygge og hindre utstøting, slik at arbeidsforholdet kan opprettholdes. Målgruppen er arbeidsgivere med arbeidstakere i ordinært arbeid som har behov for attføringsbistand på arbeidsplassen. Varighet: - inntil 12 måneder. Kan gis for ytterlige 6 måneder. - uføretrygd: inntil 3 år. - mot fagbrev: 3 år. Kan gis hospitering utover 3 år. Det kan ytes følgende lønnstilskudd for arbeidstakeren: - maksimalt 50 % refusjon av lønn og sosiale utgifter i inntil 6 måneder. - maksimalt 40 % refusjon av lønn og sosiale utgifter i inntil ytterligere 6 måneder. Driftstilskudd ytes med et fast beløp pr. besatt arbeidstreningsplass. Beløpet fastsettes av departementet. Arbeidsgiver kan motta tilskudd i maksimalt 12 måneder for samme arbeidstaker. arbeidsoppgaver på en slik måte at hospiteringen medfører en reell kompetanseøkning i tråd med utarbeidet handlingsplan for attføring. Rådgivning/veiledning skal være det primære virkemidlet i bistand fra Aetat ved bedriftsintern attføring. Der dette ikke er tilstrekkelig, kan Aetat etter fastsatte regler yte økonomisk støtte. Bistand kan gis til alle typer virksomheter. Det skal likevel legges spesiell vekt på å nå små og mellomstore bedrifter. Arbeidsgiver har ansvaret. Arbeidsmiljøloven Bedrftshelsetjenesten. fra deltaker og arbeidsgiver, samt vurdert progresjon. Bedriftsintern attføring (driftstilskudd) kan kombineres med aktiv sykemelding. Ved behov kan andre attføringstiltak utenfor bedrift vurderes. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) Skal bidra til at arbeidssøkere gis kompetanse til å fylle ledige jobber og hindre utstøting av AMO-kurs finansieres av Aetat, og kursdeltakeren mottar kurssstønad, evt dagpenger ved arbeids- Kortvarig, målrettet opplæring med sikte på høvelig arbeid. Sysselsettingsloven, kursstønadsforskriften 16

17 Tiltak Formål og målgruppe Type finansiering Forutsetninger Generelt lovverk Annet arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. ledighet, attføringsytelser eller ordinær lønn fra arbeidsgiver. Attføringsytelser etter folketr ygdloven kap. 11 Sikre inntekt for personer som gjennomgår yrkesrettet attføring (attføringspenger). Dekke ekstrautgifter som personer har i forbindelse med attføring (attføringsstønad). Folketrygdytelse som ytes til den enkelte dersom vilkårene i folketrygdloven kap. 11 er oppfylt. Kan gis til den som har fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt eller vesentlig innskrenkede muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass. Det forutsettes at stønadsmottakeren gjennomgår tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige med sikte på å skaffe eller beholde arbeid. Trygdekontoret vurderer om de medisinske vilkårene er oppfylt. Aetat avgjør om og i tilfelle hvilken utdanning eller tiltak som er nødvendig for å få eller beholde arbeid. Aktuelle tiltak kan være arbeidsmar-kedstiltak eller sys-selsettingstiltak som nevnt ovenfor, eventuelt ordinær skolegang eller hospitering. 17

18 18

19 Hvem kan gi mer informasjon? Adresse og e-post Telefon/faks Aetat, Kvalifiseringsavdeling/kontor for arbeidsveiledning Postboks 8127 Dep, 0032 Oslo Rikstrygdeverket, hjelpemiddelkontoret (Hovedkontor) Drammensveien 60, 0241 Oslo Senter for yrkesmessig attføring (SYA) Postboks 8190 Dep, 0034 Oslo DELTA senteret, Senter for tekniske tiltak og tilrettelegging av miljø Grenseveien 32A, 0571 Oslo Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI) Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Statens råd for funksjonshemmede Postboks 8192 Dep, 0030 Oslo Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Postbok 4568 Nydalen, 0404 Oslo Norges Handikapforbund Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo / / / / / / / / /

20 20

21 Vedlegg: relevante lover, forskrifter og regler nevnt i brosjyren Lov om statens tjeneste menn med forskrifter. 9. Funksjonshemmet/yrkeshemmet søker. Lovens 5 nr. 1. Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst èn slik søker til konferanse før det gis innstilling. Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, kan slik søker tilsettes selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen. Som funksjonshemmet/yrkeshemmet anses: a) søker som er registrert som yrkeshemmet i arbeidsmarkedsetatens register, b) søker som har fullført attføring i arbeidsmarkedsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet, c) søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon. Kommer søkeren fra en annen statsetat der det ikke har vært mulig å føre vedkommende over i annet arbeid, skal saken behandles etter reglene i forskriftenes 7 nr. 7. Dersom søkeren ber om det, skal innstillingsmyndigheten gjøre henvendelse til lege, offentlig eller privat institusjon for at slike opplysninger som søkeren mener er viktige for seg, kan bli lagt fram. Dersom arbeidsstedet har bedriftshelsetjeneste, attføringsutvalg eller annet utvalg med tilsvarende funksjon, skal en representant for disse gi uttalelse om søkerens mulighet for å kunne skjøtte arbeidet, om søkeren selv ønsker det. Endret ved forskrift 15 des 1995 nr. 986 (i kraft 1 jan 1996). Arbeidsmiljøloven. 12. Tilrettelegging av arbeidet. 1. Generelle krav. Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsord- 21

22 ninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon. Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide. 2. Utforming av arbeidet. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers mulighet for selvbestemmelse og faglig ansvar. En skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av maskin eller samlebånd på en slik måte at arbeidstakerne er forhindret fra selv å variere arbeidstakten. Arbeidet skal ellers søkes utformet slik at det gir muligheter for variasjon og for kontakt med andre, for sammenheng mellom enkeltoppgaver og for at arbeidstakerne kan holde seg orientert om produksjonskrav og resultater. Arbeidet må tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes. Endret ved lover 26 mars 1982 nr. 5, 24 feb 1989 nr. 3, 24 juni 1994 nr. 41, 6 jan 1995 nr. 2 (i kraft 1 feb 1995). 13. Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere. 1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr m.v, skal, så langt det er mulig og rimelig, være utformet og innrettet på en slik måte at yrkeshemmede kan arbeide i virksomheten. 2. Hvis en arbeidstaker er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l. 3. Dersom det i medhold av reglene i nr. 2 er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstakeren og vedkommende tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres. 4. Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid, jf folketrygdloven 25-2 andre ledd. 22

23 5. Departementet gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf. Endret ved lover 6 jan 1995 nr. 2 (i kraft 1 feb 1995), 28 feb 1997 nr. 19 (i kraft 1 mai 1997). 14. Arbeidsgiverens plikter. Arbeidsgiveren skal sørge for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov, jfr. særlig For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren: a) under planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser, endring av produksjonsmetoder, anskaffelse av tekniske innretninger og utstyr m.v., undersøke og vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, b) sørge for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten med hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferdsforhold, og iverksette de nødvendige tiltak, c) sørge for en løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan utvikle helseskader på lang sikt, d) sørge for at arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten jf 46 nr. 3 d) gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke arbeidstakere som normalt arbeider mindre enn tre timer av sin daglige arbeidstid om natten. e) sørge for sakkyndig bistand og kontroll og måleutstyr, når dette er nødvendig for å gjennomføre lovens krav, f) organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger, g) sørge for at det drives et planmessig vernearbeid og at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig innsikt i vernespørsmål til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. h) sørge for at lovens bestemmelser om organisert vernetjeneste, jfr. kap. VII, blir gjennomført, i) sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Kongen gir nærmere regler om arbeidsgiverens plikter etter foregående ledd. Endret ved lover 26 mars 1982 nr. 5, 6 jan 1995 nr. 2 (i kraft 1 feb 23

24 1995), 30 april 1998 nr. 24 (i kraft straks iflg. res. 30 april 1998 nr gjennomfører EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII om helse og sikkerhet på arbeidsplassen (dir 93/104)). 55A. Ansettelse. Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller homofile samlivsform. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Disse bestemmelsene gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen. Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av rase, hudfarge, etnisk eller nasjonal opprinnelse, homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming. Ved vurderingen av om det foreligger forskjellsbehandling på grunnlag av funksjonshemming, skal det tas hensyn til om arbeidsgiver, så langt det er mulig og rimelig, kunne ha tilrettelagt arbeidsplassen for den funksjonshemmede. Unntatt fra forbudet i andre ledd om diskriminering på grunn av homofil samlivsform skal være stillinger knyttet til religiøse trossamfunn der det i utlysning av stillinger er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet. Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 39, 14 mai 1982 nr. 22, 30 april 1998 nr. 24 (i kraft straks iflg. res. 30 april 1998 nr. 399). Folketrygdloven Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet Det ytes stønad etter 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, 24

25 eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Når det skal vurderes om vilkåret i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se 3-19 sjette ledd. Til en person som mottar uførepensjon, kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at pensjonen faller bort eller blir redusert. Endret ved lover 13 juni 1997 nr. 60 (i kraft 1 okt 1997), 19 juni 1997 nr. 86 (i kraft 1 okt 1997) Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til: a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler, b) høreapparat, c) grunnmønster til søm av klær, d) førerhund, e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid, f) tolkehjelp for hørselshemmede, g) tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, h) motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-5, kan det også ytes stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak. Til et medlem som er under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren, se 10-8 andre ledd, kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. 25

26 Til et medlem som fyller vilkårene i 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at hjelpemidler skal utlånes fra en hjelpemiddelsentral. Endret ved lover 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 jan 1999), 23 juni 2000 nr Rehabiliteringspenger Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til rehabiliteringspenger. Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at aktivisering og arbeidstrening skjer hos en annen arbeidsgiver. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også Det ytes rehabiliteringspenger til et medlem som: a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene ( 8-12), og fortsatt er arbeidsufør, b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene ( 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt, c) har vært sammenhengende minst 50 prosent arbeidsufør i 52 uker på grunn av sykdom, skade eller lyte uten å ha hatt rett til sykepenger, se 8-2 og 8-3, d) tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av samme sykdom innen ett år, e) tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, og igjen blir arbeidsufør på grunn av en annen sykdom innen seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger fra 26

27 trygden på nytt, eller f) må avbryte yrkesrettet attføring etter kapittel 11 på grunn av sykdom. Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et attføringstiltak blir satt i verk dersom medlemmet fyller vilkårene i 11-5, jf andre ledd bokstav a. Det ytes ikke rehabiliteringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger, se Rehabiliteringspenger ytes vanligvis ikke sammenhengende i mer enn 52 uker. Departementet gir forskrifter om rehabiliteringspenger etter denne paragrafen, og kan herunder bestemme at det kan ytes rehabiliteringspenger sammenhengende i mer enn 52 uker. Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 36, 18 des 1998 nr. 86, 22 des 1999 nr. 108 (i kraft 1 jan 2000). FNs standardregler. REGEL 7 - ARBEID Statene bør anerkjenne prinsippet om at mennesker med funksjonshemming må få mulighet til å utøve sine menneskerettigheter, særlig når det gjelder arbeid. Både i distriktene og i byene må de få like muligheter til produktivt og inntektsbringende arbeid. 1. Lover og forskrifter for arbeidsmarkedet må ikke diskriminere funksjonshemmede og heller ikke hindre adgangen til arbeid. 2. Statene bør aktivt støtte integreringen av funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet. Den aktive støtten kan skje ved hjelp av en rekke forskjellige tiltak, som f. eks. yrkesopplæring, stimulerende kvoteringstiltak, arbeidsplasser med fortrinnsrett eller øremerking, lån eller tilskudd til mindre bedrifter, enerett til kontrakter eller fortrinnsrett til produksjonsrettigheter, skattelettelser, kontraktfordeler eller annen teknisk og økonomisk støtte til bedrifter som ansetter funksjonshemmede. Statene bør også oppmuntre arbeidsgivere til å foreta rimelige tilpasninger for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede. 3. Statenes handlingsprogrammer bør omfatte: a) tiltak for å utforme og tilpasse arbeidsplassene og arbeidslokalene på en slik måte at de blir tilgjengelige for personer med forskjellige funksjonshemninger, b) støtte til bruk av ny teknologi og utvikling og framstilling av hjelpe- 27

28 midler, verktøy, utstyr samt tiltak for å forenkle tilgangen til slike hjelpemidler og slikt utstyr for funksjonshemmede, slik at de har mulighet til å skaffe seg og til å beholde en jobb. c) tilbud om egnet opplæring, utplassering i arbeid og løpende støtte, som f. eks. personlig bistand og tolketjenester. 4. Statene bør ta initiativet til og støtte offentlige bevisstgjøringskampanjer som tar sikte på å bekjempe negative holdninger overfor og fordommer mot funksjonshemmede arbeidstakere. 5. Statene bør, når de opptrer som arbeidsgivere i den offentlige sektor, skape gunstige vilkår for ansettelse av funksjonshemmede. 6. Statene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne bør samarbeide for å sikre en rettferdig politikk når det gjelder ansettelser og forfremmelser, arbeidsbetingelser, lønninger, tiltak for å bedre arbeidsmiljøet med henblikk på å forhindre skader og funksjonshemming, samt tiltak for å rehabilitere arbeidstakere som har pådratt seg yrkesskader. 7. Hovedmålet bør alltid være at funksjonshemmede skal få arbeid på det åpne arbeidsmarkedet. For funksjonshemmede med behov som ikke kan dekkes på det åpne arbeidsmarkedet, kan vernet arbeid i små grupper eller arbeid med bistand være et alternativ. Det er viktig at kvaliteten på slike ordninger vurderes etter i hvilken grad de gir funksjonshemmede mulighet til å skaffe seg arbeid på arbeidsmarkedet. 8. Tiltak bør settes i verk for å inkludere funksjonshemmede i opplærings- og sysselsettingstiltak i privat sektor og uformell sektor. 9. Statene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne bør samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner om alle tiltak som tar sikte på å skape muligheter for opplæring og arbeid, herunder fleksitid, deltidsarbeid, jobbdeling, selvstendig næringsvirksomhet og personlig assistanse til funksjonshemmede. 28

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Versjon 1/ 18.01.02 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv // Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold # SIDE 4 Forord 4 NAV lokalt - Én dør inn 4 NAVs arbeidslivssentre en støtte til IA-virksomheter

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene!

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 1 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 2 1 Hva gjelder i arbeidsforhold? 15.11.2013 Copyright Aditro.

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). DATO: LOV-2004-12-10-76 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2004 hefte 14 IKRAFTTREDELSE: 2005-07-01 SIST-ENDRET:

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

msnemmecu lemmede i staten

msnemmecu lemmede i staten PARI to on? t a\ \ msnemmeu lemmede i staten _n_ ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Informasjonshefte Om tilsetting av funksjonshemmede/ yrkeshemmede i staten 'Halt kan ri hesten, handlaus kan gjete,

Detaljer

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER 1. Formål 2 2. Ansvar og roller 2 3 Beskrivelser av rutinen 3 3.1. Første fraværsdag 3 3.2. 8. fraværsdag 3 3.3. 9. fraværsdag 3 3.4. Innen 6 uker 3 3.5.

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I LOPPA KOMMUNE Formål Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver ansvar for de arbeidstakere som er blitt hemmet i sitt yrke, jfr. 4 6 nr.1: Hvis en arbeidstaker har fått redusert

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem

A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende. 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem FOLKETRYGDEN 1 Om personen og arbeidsforholdet 0.1 Første 1.1 Etternavn, fornavn 1.3 Telefonnummer A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende 1.6 Arbeidsgivers navn i det arbeidsforholdet

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer