VEIVISER I LOKALT ARBEID

Transkript

1 VEIVISER I LOKALT ARBEID

2 Innhold Innledning 3 Kapittel 1 Hvorfor er lokallagsarbeid viktig? 4 Kapittel 2 Hva gjør vi - aktiviteter i lokallaget 8 Kapittel 3 Hvordan gjør vi det - organisering av lokalt arbeid 20 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Revidert utgave april 2013 Alle foto: Christopher Olssøn Layout: LHL Trykk: RK Grafisk Opplag: 1000

3 Innledning I Veiviser i lokalt arbeid ønsker vi å fokusere på mangfoldet og utfordringene lokallagene møter. Forslag til organisering av arbeidet og aktivitetene laget kan arrangere er noen av temaene som tas opp i denne veiviseren. I tillegg kan du finne en beskrivelse av de ulike tillitsvervene og frivillige medarbeideres oppgaver. Emnene er samlet i tre hovedkategorier: Hvorfor er lokallagsarbeid viktig? Hva gjør vi aktiviteter i lokallaget Hvordan gjør vi det organisering av arbeidet Lokalt arbeid og medlemmenes engasjement er grunnmuren i LHL. Med over medlemmer fordelt på ca. 270 lokallag, er LHL en av landets største interesseorganisasjoner. Lokallagene er hjerte- og lungesykes samlingspunkt og nettverk. Arbeidet i lagene kan ha lokale variasjoner, men likemanns- og studieaktiviteter, politisk engasjement og sosialt fellesskap er fellesnevner for de fleste. Medlemskap i LHL er åpent for alle. Vedtektene er de samme for alle organisasjonsledd og beskriver såkalte «minimumskrav» til organiseringen av lagene. Dette åpner for fleksible løsninger tilpasset lokale forhold. LHL er en organisasjon i endring noe som fører til nye utfordringer og større frihet for lokallagene. Veiviser i lokalt arbeid vil være et viktig tilleggsdokument for alle som ønsker å sette seg inn i hvordan et lokallag skal og kan ledes og organiseres. Bruk heftet sammen med LHLs øvrige styringsverktøy og studieheftet LHL vår organisasjon. Bruken av dette heftet Veiviser i lokalt arbeid inngår i LHLs opplæringsprogram, der vi tilbyr innføring og opplæring på aktuelle tema. Veiviserne skal gi en introduksjon til tillitsverv og arbeidsoppgaver knyttet til organisasjonen, og en hjelp i forhold til å utføre disse oppgavene på best mulig måte. Veiviser i lokalt arbeid er lagt til rette for at lokallag og grupper skal kunne gjennomføre et studietiltak. Både studieringer og større kurs med eller uten overnatting vil egne seg godt for å lære mer om hva det vil si å drive lokalt arbeid i LHLs regi. LHLs administrasjon oppfordrer alle fylkesstudieledere til å gjennomføre dette som felles kurs for lokallagene. Veiviseren kan også brukes til selvstudium. Studieplan heter Veiviser i lokalt arbeid og kan lastes ned fra Studieplanen finnes også i det elektroniske registreringsprogrammet KursAdmin. En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid! Peter Senge

4 Kapittel 1 Hvorfor er lokallagsarbeid viktig? I vedtektene ( 6) står det at styret har ansvar for å organisere lagets virksomhet slik at medlemmene får de beste muligheter til å engasjere og aktivisere seg. Hovedformålet med styrearbeidet er altså ikke det formelle med protokoller og styremøter (selv om dette selvsagt også er viktig), men å legge til rette for aktivitet og engasjement. LHLs verdier gir retning til organisasjonens beslutninger og handlinger. De veileder oss i hvordan vi arbeider og samarbeider internt og eksternt. Verdiene er en viktig rettesnor for den enkelte tillitsvalgte og ansatte som representerer LHL. De verdiene som skal gjenspeile LHLs kultur og prioriteringer er: Soldiaritet, kunnskap og handlekraft TIL DISKUSJON I hvilken grad synes dere vi klarer å leve opp til disse verdiene i LHL? Hvorfor ble dere medlem i LHL, og hvorfor er dere villig til å bruke tid på frivillig arbeid? Ansvar og lojalitet Hvor ofte setter vi oss ned og tenker over hensikten med det vi holder på med? Ofte blir det til at vi følger gamle rutiner og handlingsmønstre, kanskje fordi vi tror at det er det som forventes av oss. Hvis styret gjerne på første møte etter årsmøtet bruker tid på å diskutere hva dere ønsker at arbeidet i laget skal føre til og hva aktivitetene skal bety for medlemmene 4

5 og andre som er i LHLs målgruppe, ville det kanskje bli lettere å oppnå mer utadrettet arbeid og flere aktiviteter for både gamle og nye målgrupper. Alle mennesker er forskjellige. Våre meninger eller behov er ikke nødvendigvis de samme som alle andres. Men ved å ta utgangspunkt i seg selv, blir det lettere å se andre, og å finne saker som dere har til felles og som gjorde at dere valgte å engasjere dere i LHL. Dette kan også være saker som er viktige for mange andre, og som det er viktig å få fokus på. Eksempel: Kvinner får ofte dårligere behandling i helsevesenet enn menn. Vedrører det oss lokalt? Av og til kan det være vanskelig å se sammenhengen mellom det som foregår i lokallaget og vedtak og aktiviteter som foregår på et nasjonalt plan i en stor organisasjon som LHL. Det kan være nyttig å minne oss selv på at vi arbeider mot de samme mål selv om målene er tilpasset det lokale arbeidet og vi bruker ulike metoder for å nå målene. TIL DISKUSJON Hvor lojale er dere i forhold til det som oppfattes som «pålegg» fra LHL sentralt, og betyr det noe for LHL som organisasjon hva dere sier og gjør? Hva svarer dere når noen klager på loddsalg på telefon? Det hender enkelte har en idé som krever mye innsats og oppfølging. Er det lettere å avvise ideen i stedet for å vurdere om den er realistisk og gjennomførbar? Hvordan blir nye ideer tatt imot i styret? Hvilke muligheter ser dere for å opprette arbeidsgrupper med folk utenfor styret som jobber med nye ideer eller aktiviteter? Har dere noen gang vurdert å hente inn de ressursene dere mangler i samarbeid med andre interesseorganisasjoner eller foreninger? «Noen burde gjøre noe med dette» sier mange. I hvilken grad tar vi selv ansvar for å få oppgaver og ideer gjennomført i lokallaget, og hvilke faktorer spiller inn for at vi selv tar ansvar eller ikke? Dersom laget mottar en e-post med tilbud om kurs og styret konkluderer med at «dette kurset er det sikkert ingen som vil være med på» og derfor ikke videreformidler informasjonen har styret da ivaretatt sine plikter overfor medlemmene? Respekt for forskjeller I en organisasjon med rundt medlemmer og nær 2000 tillitsvalgte er det klart vi er forskjellige! Det er faktisk en styrke at vi er ulike, og dette mangfoldet må vi bli flinkere til å utnytte på en positiv måte. LHL er åpen for alle, og vi må arbeide målrettet for at alle skal føle seg inkludert og ivaretatt. TIL DISKUSJON Hvorfor er mange så redde for det som er annerledes? Hvorfor er vi ofte så opptatt av å ha rett? Kan dette gå ut over evnen og viljen til å lytte til andre? LHL skal jobbe for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Dette gjelder ikke bare etnisk norske hjerte- og lungesyke. Hvordan skal vi komme i kontakt med innvandrere slik at også de kan få tilbud om fellesskap, aktiviteter og opplæring? Tilbud til alle Mange i LHLs målgruppe får dessverre en hjerteeller lungesykdom allerede i års alderen. Disse har få arenaer eller møteplasser hvor de kan utveksle erfaringer. Det er ikke sikkert at det er lagsmøtene som er svaret på deres behov og ønsker. Mange ønsker å bidra med sitt engasjement lokalt, og styret må legge til rette for at også denne målgruppa får anledning til å samles. Laget må tilby aktiviteter som passer dem bedre enn de tradisjonelle LHL-aktivitetene. 5

6 Tidspunkt, møteplass og innhold er ofte avgjørende for at lagets «yngre» medlemmer vil engasjere seg. Ikke alle aktiviteter behøver å tilfredsstille eller tilpasses alle aldersgrupper, og det kan være klokt å sette en øvre aldersgrense for enkelte aktiviteter for å bygge et tettere nettverk blant de som er under år. Møteplasser som kafeer, treningssentre eller ute i naturen er ofte godt egnet for disse målgruppene, og aktiviteter som for eksempel politiske aksjoner, temamøter, bowling, samtalegrupper og golf kan være populært. Ta utgangspunkt i medlemslista og inviter f.eks alle under 60 år til et samarbeidsmøte der målgruppa selv kan si noe om hvilke behov de har. Ved behov kan gruppa selv nedsette et arbeidsutvalg som får som oppgave å planlegge og gjennomføre tiltak for målgruppa. Laget bør bidra med økonomiske midler til slike tiltak. Blir dette vellykket, vil flere melde seg inn i laget og bli aktive tillitsvalgte og frivillige medarbeidere. Prøve noe nytt Ofte er det ikke så mye som skal til for at noe oppleves som nytt. Det å flytte på tidspunkt eller sted for et temamøte kan få betydning for hvor mange og hvem som kommer. Valg av tema for møtet vil også påvirke hvem og hvor mange som er interessert. Hva er det som hindrer oss i å prøve en ny aktivitet eller en ny måte å organisere arbeidet på? Se «til diskusjon» under. Samarbeid med andre I dette heftet har vi snakket om å fordele oppgaver ut over og på tvers av styreverv, da dette skaper nytenkning og gir bedre arbeidsfordeling. Slik kan man også tenke om det å skape kontakt på tvers av organisasjoner. Styret kan ta kontakt med andre organisasjoner. Slike nettverk kan bygges gjennom felles aktiviteter, studieturer, temamøter eller prosjekter der også andre deltar. TIL DISKUSJON Er dere åpne for å ta imot nye forslag til aktiviteter og tenkemåter i laget? Hva gjør dere som styre med nye forslag og ideer? Praktisk øvelse: Styret skal tenke grundig igjennom hensikten med lagets aktiviteter. Bruk gjerne dette eller et liknende skjema: Aktivitet Målgruppe Hva vil vi oppnå? Hvordan skal vi lykkes? 6

7 7

8 Kapittel 2 Hva gjør vi - aktiviteter i lokallaget LHLs visjon er Et bedre liv! Gjennom lokallagsarbeidet skal vi arbeide for å oppfylle denne visjonen og LHLs formålsparagraf ( 2) i vedtektene. For å nå disse målsettingene, er LHL avhengig av en sterk, mangfoldig og levende grunnorganisasjon. Med grunnorganisasjon mener vi lokallagene og andre lokale samlingspunkt, møteplasser og aktiviteter i LHL. I lokallaget skal medlemmene blant annet finne fellesskap, informasjon og kompetanse på hjerte- og lungesykdom. Lokallaget skal med andre ord tilby aktiviteter som samler, stimulerer og informerer og gjør hverdagen lettere for hjerte- og lungesyke, deres pårørende og andre med kronisk sykdom og funksjonshemminger. I denne veiviseren skal vi se på hvilke aktiviteter som kan bidra til å oppnå disse målsettingene. Sosiale sammenkomster Laget fungerer ofte som et sosialt treffpunkt. Hva er det som gjør at det er hyggelig å møtes i LHL? Medlemmene har sikkert ulike svar på dette spørsmålet, men skal laget fungere som et sosialt treffpunkt for både eldre og yngre mennesker, må tilbudene være tilpasset de forskjellige interesse- og aldersgruppene. Noen vil mene at dette strider mot ønsket om å skape et stort og mangfoldig fellesskap, men behovet for variasjon og «skreddersøm» bør veie tungt. Mange av medlemmene i lokallaget er opptatt av å møtes hver måned til et hyggelig samvær med litt underholdning, noe å bite i og loddsalg. Andre møtes heller på et temamøte med faglig fokus som er av allmenn interesse. Andre vil heller møtes mer uformelt på en kafe eller en fest med god musikk og dans. Mange har sin sosiale tilknytning til laget gjennom å treffes på ulike aktiviteter som for eksempel vanntrim, stavgangsgruppe, samtalegruppe, hobbykurs eller en interessepolitisk markering. Behovene og hverdagen er ofte ulik etter hvilken aldersgruppe medlemmene er i, om de er i arbeid eller ikke, i et etablert parforhold eller single, har hjemmeboende barn osv. Dette er noe vi må forholde oss til i arbeidet med å gi mennesker et godt og variert tilbud lokalt i LHL. TIL DISKUSJON Er lagets sosiale tilbud lik et medlemsmøte på formiddagstid? Praktisk øvelse: Lag en oversikt over sosiale møteplasser i laget og finn ut om dere dekker mange ulike målgrupper og behov, eller om det kun er «den faste gjengen» som får et sosialt tilbud. Møter i laget Frivillig arbeid vil stort sett alltid innebære at man stiller på møter. Årsmøtet Årsmøtet er det mest formelle møtet i løpet av året og gjennomføres innen utgangen av februar. Her fattes det vedtak som bestemmer mye av aktiviteten i laget fram til neste årsmøte. På årsmøtet velges styret for det neste året. Ett punkt som er svært viktig, er samtalen, eller ordskiftet som det står i vedtektene, om lokallagets rolle og oppgaver i lokalsamfunnet. Noen synes kanskje at årsmøtet er kjedelig og velger å ikke delta, men dersom styret legger opp til mye diskusjon om lagets aktiviteter og hva dere ønsker med laget, kan det bli et engasjerende og nyttig møte. I vedtektenes 6 står det beskrevet hvordan møtet skal gjennomføres. Styremøter Styret i lokallaget møtes jevnlig for å diskutere og behandle saker og snakke om lagets virksomhet. Hvor, og hvor ofte, styret møtes vil variere fra lag til lag. Det bør settes opp en møteplan for året på det første møtet etter årsmøtet. På dette møtet konstitueres styret, dvs. fastsetter organisering og fordeling av oppgaver. Stikkord: rett person til rett oppgave til rett tid! Ledervalget foretas på årsmøtet, men de øvrige oppgavene kan styremedlemmene gjerne fordele mellom seg ut fra interesse, erfaring og behov. Større møter som åpne temamøter eller lagsmøter krever en annen form for møteledelse. Her er det ikke 8

9 9

10 Møtelederens oppgave er å sørge for at styremøtet blir gjennomført effektivt og slik at alle får komme til orde med sine synspunkter. Hold tidsrammen som er satt for møtet! Ofte er lokallagslederen møteleder, men oppgaven kan gjerne gå på rundgang. Det er viktig med en møtekultur der det er greit å være uenig, men at alle er lojale når et vedtak først er fattet. Av og til kommer det opp hastesaker som ikke kan vente til neste styremøte. Da kan leder bruke epost eller telefon for å informere de øvrige styremedlemmene om saken, høre deres mening og eventuelt bestemme hva som må gjøres. Lagsmøter Tidligere var det vanlig å kalle disse sammenkomstene for «medlemsmøter», men dette er en ekskluderende benevnelse som vi har gått bort fra. Lagsmøtene er åpne for både medlemmer og andre interesserte. Enkelte lokallag holder disse møtene på dagtid, noe som gjør det vanskelig for de som er yrkesaktive å delta. Så langt det er mulig bør lagsmøtene derfor arrangeres etter vanlig arbeidstid. Vi vil anbefale at styret nedsetter en arbeidsgruppe som har som ansvar å organisere lagsmøtene. Tenk gjerne nytt og kreativt! Møtene må kunngjøres slik at både «gamle travere» og nye og potensielle medlemmer får lyst til å komme. Ulike metoder for annonsering kan være plakater i nærmiljøet, annonse i lokalavisa, brev eller epost til medlemmene, innslag på lokalradio, oppslag i butikken, biblioteket, legekontor osv. LHL er først og fremst en interessepolitisk organisasjon, men har i tillegg ønske om å være en sosial møteplass for både medlemmer og andre interesserte. Det er derfor viktig å lage en hyggelig ramme rundt møtene. Det skal helst være god stemning og nok tid til å snakke sammen. Underholdning kan virke som et «trekkplaster» for de som ikke vanligvis kommer på lagsmøtene og være en innfallsport for medlemskap og engasjement i laget. Det kan være konstruktivt å organisere deler av enkelte lagsmøter som et gruppearbeid for å skape mer engasjement i aktuelle saker. På den måten kommer også flere til orde, og styret kan få flere innspill til eventuell videre behandling av sakene. For eksempel kan noen av de interessepolitiske temaene være kompliserte, og det kan være behov for å sette av tid til å arbeide mer detaljert med innholdet. Diskuter temaer som skaper engasjement. Få fram egne og andres erfaringer som kan skape nye aktiviteter og alternative måter å løse utfordringer på. Husk at foredrag, plenumsdebatter og gruppearbeid kan avvikles som studietiltak og få økonomisk støtte. Det kan også være hensiktsmessig å skaffe ekstern innleder for å belyse viktige temaer. På denne måten kan lokallaget også knytte viktige kontakter for videre samarbeid. God møteledelse Å være møteleder er en kunst. Stemningen og tonen i et møte avhenger mye av møteledelsen. Det er en fordel at møteleder kjenner møtedeltakerne for å mestre dette best mulig. Møtelederen trenger respekt og autoritet som møteleder, men det må han eller hun opparbeide på en naturlig måte. God møteledelse kjennetegnes ved at møtet avvikles på en korrekt, effektiv og trivelig måte. Måten et møte ledes på er avgjørende for deltakernes utbytte. Dette gjelder for alle typer møter. For styremøtenes del er det viktig at vedkommende som regel lederen - er godt forberedt på de sakene som skal behandles. Det er også viktig at møteleder passer på at de som ønsker ordet får anledning til å si hva de mener, og at forslag blir behandlet på riktig måte. En god møteleder skaper en god og trygg ramme rundt møtene. Det skal være rom for ulike meninger, og uenigheter bør kunne diskuteres på en saklig måte. En god leder er lyttende, men også handlekraftig i forhold til framdrift og sørger for at det fattes vedtak. Er styremøtet satt til å vare i tre timer, er det møteleders ansvar å sørge for at møtet ikke går ut over tidsrammen som er satt. NOEN TIPS Start alltid møtet presis ikke vent på eventuelle deltakere som kommer for sent Minn deltakerne på hva som er målsettingen eller hensikten med møtet (selv om dette har stått i innkallingen). Gå først igjennom sakslista, og påpek hva som er informasjons-, diskusjons- og beslutningssaker. Finn balansen mellom å holde diskusjonen på saken og la alle komme til orde. Oppsummer møtet med hvilke beslutninger som er fattet, og hvilke oppgaver som skal utføres av hvem og innen hvilken tid. 10

11 Større møter som åpne temamøter eller lagsmøter krever en annen form for møteledelse. Her er det ikke nødvendig at styreleder er møteleder la gjerne oppgaven gå på omgang blant de som både liker denne type oppgaver, og som mestrer det på en god måte. Variasjon er bra i seg selv, og det at flere tillitsvalgte eller frivillige medarbeidere påtar seg oppgaver kan ha en positiv effekt for de øvrige medlemmene. TIL DISKUSJON Lag et forslag og et spennende og annerledes lagsmøte. I 6 i vedtektene står det at årsmøtet skal inneholde «et ordskifte om lokallagets rolle og oppgave i lokalsamfunnet». Hvordan kan deltakerne på årsmøtet engasjeres i en slik diskusjon? Turer Felles turer styrker samholdet i laget! Det å oppleve noe nytt og spennende sammen er positivt for både enkeltmennesker og for laget. Turene er også en glimrende anledning til å invitere med venner og familie, og mange blir vervet som medlemmer nettopp gjennom lagets turaktiviteter. Turene kan være av kortere eller lengre varighet, og valg av reisemål og -måte bestemmer laget selv. Noen lokallag satser stort og arrangerer turer til utlandet både til våre naboland og til fjernere himmelstrøk. Ofte kan det lønne seg å nedsette en egen «turgruppe» som har ansvar for planlegging og gjennomføring av turene. Gruppa må selvsagt gjøre dette i tett dialog med styret. Turer kan gjerne kombineres med studiearbeid. Reisemål og tema for studiearbeidet kan knyttes sammen, for eksempel en busstur til Glittre eller Feiring med fokus på rehabilitering. Turer egner seg også ypperlig som samarbeidsprosjekter med andre lokale LHL-lag eller andre organisasjoner. Økonomiske tilskudd til studiearbeid bidrar til lavere deltakeravgifter. Husk at regelverket som gjelder for studietiltak også må følges på turer. Se avsnittet om studiearbeid. Andre arrangementer Mange lag har lang og god tradisjon for å arrangere andre typer arrangementer enn møter og turer. Formålet kan være synliggjøring og markedsføring av LHL gjerne med en målsetting om å verve nye medlemmer. En del arrangementer egner seg godt i forhold til samarbeid med andre organisasjoner. Sammen er vi sterkere enn om vi arbeider alene dette er særlig aktuelt i lokale politiske saker. «Lavterskel»-tilbud og åpne arrangementer gir som regel god uttelling for medlemsverving og et godt omdømme. Ved å delta aktivt i samfunnet viser LHL engasjement og vilje til samarbeid. Forslag til arrangementer: Folkemøter Temamøter Aktivitetsdager Familiedager Politiske markeringer Lokale tiltak i forbindelse med LHLs kampanjer: - Hjertelig hilsen - Kolskampanjen - Hjerte- og lungesykes uke («Et bedre liv») 11

12 Medlemsverving Alle som er i kontakt med LHL skal få et konkret tilbud om medlemskap! Medlemsvekst krever et felles løft av LHL, institusjonene, tillitsvalgte og øvrige medlemmer og er en viktig aktivitet lokalt. Hvilke argumenter kan vi bruke når vi tilbyr kjente og ukjente medlemskap i organisasjonen? Her er noen argumenter: LHL gir hjelp og støtte til hjerte- og lungesyke, deres nære familie og alle som vil ta vare på helsa si. LHL arbeider for at hjerte- og lungesyke skal få helsehjelp når vi trenger det. LHL trenger deg og din støtte. Ditt medlemskap gir LHL større slagkraft - jo flere medlemmer desto større slagkraft! Som medlem blir du tilknyttet et lokallag som har egne aktiviteter og som er et samlingspunkt for medlemmene. LHL har mange medlemsfordeler. Noen trives godt med å verve medlemmer ute blant mennesker på stand, mens andre helst vil kjenne de som de skal forsøke å verve. Ulike vervearenaer er: Stands Studiearbeid Likemannsarbeid Aksjoner Arrangementer Venne- og familieverving På LHLs institusjoner Mange lag er flinke til å selge lodd. I tillegg til at dette er en god inntektskilde for laget er det en fin mulighet til å reklamere for LHL og aktivitetene lokalt. For å lykkes med et salg, er det viktig at folk får lyst til å kjøpe lodd! Her er tips til hvordan dere kan skape interesse på en stand: Gratis småting (handlevognmynter, kort, kaffe, frukt etc.) Salg av kaffe, hjemmebakst, frukt etc. Oppvisning av danse- eller trimgruppe Alle typer aktivitet bruk fantasien! Musikk (levende eller på CD-spiller med høytaler) Plakater Ballonger Bil (snakk med en lokal forhandler) Listen er på ingen måte uttømmende vær kreative og tenk ut hva som får folk til å stoppe opp, hva som er gøy og hva dere kan få til hos dere lokalt. Sjekkliste for en salgsstand For at folk skal besøke LHLs stand er det viktig at den ser innbydende og fin ut. Her er en liste over ting som bør være på plass: Interessevekker (se listen over) Bord og stoler Plakater, brosjyrer og informasjonsmateriell Lodd Verveblokk Vekslepenger LHL-lotteriets rumpetaske og fleecevest Vaktliste og bemanning Hovedsaken er at LHLs stand skiller seg litt ut slik at folk får lyst til å ta en tur innom. Husk også verveblokk og brosjyrer når dere er ute og selger lodd! Medlemsverving, informasjon om LHL og lokallagets arbeid står også på dagsordenen. Det er derfor viktig at alle fra lokallaget som står ute på stand er oppdatert på lagets tilbud. Styrets ansvar er å sørge for at nok og oppdatert materiell og informasjon er tilgjengelig, og motivere medlemmer og tillitsvalgte til loddsalg. LHL-lotteriet Lotteriet har helt siden starten i 1943 vært en av LHLs viktigste inntektskilder. Siden 1990 har lotteriet bidratt med nesten 390 millioner kroner til LHLs aktiviteter. Noen flere salgstips: Mange lag har hatt suksess med å engasjere en «superselger» som får f.eks. 15 % av laget for å selge lodd. Andre arrangerer turer der egenandelen er salg av 10 lodd. Del ut 10 lodd til alle medlemmer for videresalg. Lodd og materiell bestilles på e-post: lhl@kunde-service.no eller ring tlf.: Lykke til med salget! 12

13 James Men livet er den store læremester Joyce Studiearbeid Opplæring har alltid stått sentralt i LHL, og kompetanse- og kunnskapsutvikling i organisasjonen er av avgjørende betydning for å bygge opp og videreutvikle et «korps» av dyktige tillitsvalgte og medlemmer. Et bredt tilbud om opplæring er nødvendig og aktuelt av flere årsaker: Økt krav til drift og utvikling av frivillige organisasjoner Nye og skiftende forventninger fra nye målgrupper Demokratiske organisasjoner er avhengig av skolerte og engasjerte medlemmer Med godt skolerte talspersoner har LHL større mulighet for å påvirke samfunnet Det å møte andre for å utveksle erfaringer, lære noe nytt og bruke egne evner som ressurs for egen og andres trivsel og helse, skaper mening og glede. På LHLs kalender finnes oversikt over alle sentrale (og en del lokale) kurs. Les mer på LHL/ Kursvirksomhet LHLs organisasjonsopplæring LHL opplæring er en samlebetegnelse for organisasjonens kurs, studiehefter og opplæring på alle nivå. Til sammen utgjør dette vårt verktøy i kompetansehevingen av medlemmer, tillitsvalgte og andre interesserte, og utgjør et satsningsområde innenfor organisasjonsutviklingen i LHL. Alle organisasjoner som driver studiearbeid må være tilsluttet et studieforbund for å kunne motta offentlig støtte. LHL er medlem i paraplyorganisasjonen Studieforbundet Funkis og er en av de største organisasjonene i forbundet. På kan du finne masse nyttig stoff, informasjon og skjema til bruk i studiearbeidet lokalt. LHL har fylkesstudieledere i alle fylker. Disse skal bistå lagene i deres studiearbeid i tillegg til at de også arrangerer felles organisasjonskurs for lagene. Kontaktinformasjon til fylkesstudielederne finner du på LHLs nettsider. er vedtektsbestemt at styret skal være ansvarlig for å ivareta studieaktivitetene ( 6). Det anbefales at det velges en studieleder blant styremedlemmene. Styret bør i tillegg oppnevne et studieutvalg bestående av studieleder og to-tre interesserte medlemmer. I LHL skiller vi mellom aktiviseringskurs og organisasjonsopplæring. Sistnevnte omfatter i tillegg til opplæring i ulike tillitsverv og drift av organisasjonen ulike tema som brukermedvirkning, informasjon og media, prosjektarbeid, opplæring av likemenn, politikk i praksis og så videre. LHL ønsker enda sterkere fokus på temaer som relateres direkte til organisasjonens oppbygging og utvikling. «Kampsaker» og dagsaktuelle politiske tema som på en eller annen måte berører våre målgrupper er også viktige tema innen opplæringen. Aktiviseringskursene henter hovedsakelig tema fra områder som håndarbeid og håndverk. Disse kursene kan være et viktig hjelpemiddel for å komme i kontakt med mennesker som trenger å komme ut av isolasjon og ensomhet. Aktiviseringskursene gir LHL god «reklame» blant lokalbefolkningen, og mange blir medlemmer nettopp gjennom lagets kurs. Det å lære noe nytt er morsomt og engasjerer både medlemmer og andre på en positiv måte. Krav til studietiltak For å få økonomisk støtte til studiearbeid må vi sette oss inn i det regelverket som skal følges. Lov om voksenopplæring stiller følgende minstekrav: En studiering eller et kurs må ha en varighet på minimum 8 timer. Det kan legges inn et kvarters pause per time. Timetallet kan selvsagt overstige 8 timer det er ingen øvre grense for antall studietimer for én og samme studiering. Alle studietiltak skal følge en godkjent studieplan, og skal være forhåndsinnmeldt til Funkis via det elektroniske administrasjonsprogrammet KursAdmin eller på eget papirskjema. Ta kontakt med fylkesstudieleder eller LHLs organisasjonsavdeling om dere trenger mer informasjon eller opplæring. Kursvirksomhet i lagene For å kunne drive god og variert studievirksomhet i et lag, er det viktig at styret setter fokus på opplæring og har kunnskap om og interesse for dette området. Det 13

14 Kurslokaler Noen lag eier egne hus eller deler hus med andre organisasjoner. Mye av studievirksomheten kan antagelig gjennomføres der. Små grupper som for eksempel samtalegrupper kan gå på omgang hjemme hos deltakerne. Andre ganger trenger vi større og tilrettelagte lokaler, og da er det viktig å vite at forskriftene til Lov om voksenopplæring sikrer gratis bruk av offentlige undervisningslokaler: Lov om voksenopplæring «Når det avholdes kurs med tilskudd etter kapittel 2 i forskriften, skal arrangøren ikke belastes utgifter vedrørende lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i lokalene. Første punktum gjelder kurs som avholdes på hverdager i undervisningsåret, 4 undervisningsferier unntatt, og ikke varer lenger enn til kl For utlån ut over dette må det treffes særskilt avtale med lokaleier. Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og -utstyr. Reglene må ikke diskriminere mellom kursarrangører, men bør kunne gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det bør utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Ved utlån av spesialrom/skoleverksteder må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå vedrørende utstyr og materiell. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltagerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr.» Økonomisk støtte til studiearbeid Fra det offentlige Alle LHLs kursarrangører (lokallag, fylkeslag, LHL sentre, interessegrupper og administrasjonen) får støtte til studiearbeid etter Lov om voksenopplæring. Timebeløpet fastsettes av Studieforbundet Funkis på bakgrunn av tildelte midler fra departementet. Se for til enhver tid oppdatert informasjon om timesats og tilretteleggingstilskudd. Fra LHL LHL bruker mye midler på ekstra støtte til organisasjonens studievirksomhet både kurs som arrangeres sentralt og på fylkesnivå, og til lokale kursarrangørers organisasjonsopplæring. Ekstra dyre kurs (med overnatting) kan få et tilskudd på 50 % av opptil kr (altså maksimalt kr). Se for mer informasjon. Andre økonomiske kilder Kursavgift. Laget bestemmer selv om det skal være kursavgift og hvor stor denne eventuelt skal være. Det er også lov å differensiere kursavgiften for eksempel kan det være rimeligere for et medlem av LHL å delta på et kurs enn en deltaker som ikke er medlem. Lagets eller fylkeslagets midler Kommunale tilskudd Banker, foreninger og legater TIL DISKUSJON Hvordan kan laget deres fornye studiearbeidet for å nå nye målgrupper? Finn tre nye kurs dere tror vil «slå an» lokalt. Hvordan vil dere markedsføre og organisere disse kursene? Det vi må lære før vi kan gjøre det lærer vi ved at vi gjør det Aristoteles 14

15 Likemannsarbeid Likemannsarbeid har som mål å skape sosiale arenaer hvor man kan utveksle erfaringer om det å bli syk og leve med sykdom. I veilederen Å være i samme båt fra Helsedirektoratet (2006) blir begrepet likemannsarbeid beskrevet på følgende måte: «samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom». Det bærende prinsippet i likemannsarbeidet bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenbasert erfaring. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Denne personen blir gjerne kalt likemann. Likemannsarbeid kan foregå mellom en eller flere personer med mest mulig likhet i diagnose, eller mellom personer som befinner seg i noenlunde samme livssituasjon. Likemannsarbeid er organisert samhandling i regi av organisasjoner av kronisk syke og funksjonshemmede. Med organisert samhandling menes at aktiviteten bør være på et fast tidspunkt og sted, og aktiviteten bør kunngjøres eller annonseres slik at flest mulig får kjennskap til og mulighet til å bli med. I beskrivelse av aktiviteten bør det fremgå hvem som er målgruppe for tiltaket. Det bør også komme fram hvem som er ansvarlig for innholdet i tiltaket, i dette tilfellet et lokallag i LHL, og hva innholdet i tiltaket er. Eksempler på innhold er telefontjeneste, samtalegruppe eller trimgruppe. Likemannsarbeid er en sentral del av LHLs virksomhet, og er også en av organisasjonens satsningsområder. Likemannsarbeidet prioriteres høyt i LHL, og arbeidet har stor betydning både for de som deltar og for utviklingen av organisasjonen. Kontakt med likemenn og deltakelse i likemannsaktiviteter kan bidra til økt mestring i forhold til egen sykdom, og kan derved bidra til bedre livskvalitet. Mange likemenn gir uttrykk for at det er givende å være likemann, og at arbeidet bidrar til å utvikle dem som mennesker. Likemannsarbeid er frivillig, ulønnet arbeid. Det er viktig å presisere at likemannsaktiviteter er et supplement til og ikke en erstatning for det offentlige helsevesen eller den næromsorgen hver enkelt får fra familie og venner. 15

16 Ulike likemannsaktiviteter Laget kan ha ulike former for likemannsaktiviteter. Dersom lokallaget har likemenn som stiller seg til disposisjon som samtalepartnere for hjerte-, lungesyke og pårørende, kan man ha følgende likemannstjenester: Kontakt med likemenn på telefon (telefontjeneste) Hjemmebesøk av likemenn eller besøk av likemenn på institusjon etter avtale Tilbud om kontakt med likemenn på det lokale LHL senteret eller på annen adresse Likemannstjeneste på sykehusets avdelinger Likemannstjeneste på sykehusets læringsog mestringssenter Likemannstjeneste ved den kommunale frisklivssentralen Laget kan også ha tilbud om ulike former for gruppeaktivitet ledet av likemenn: Treningsgrupper med treningsprogram spesielt for hjerte- og lungesyke (fysisk aktivitet nivå 1, 2, 3 og vanntrim) Trimdans Stavgangs- og turgrupper Andre former for fysisk aktivitet i grupper (f.eks. bowling, golf, boccia, sykling, ski, fiske) Matlagingsgrupper Hobbygrupper (treskjæring, håndarbeid etc.) Samtalegrupper (erfaringsgrupper/støttegrupper) Økonomisk støtte til likemannsarbeidet LHL sentralt søker og mottar årlig et statstilskudd til organisasjonens likemannsarbeid. Dette tilskuddet (likemannsmidlene) benyttes til å produsere informasjons- og studiemateriell til likemannsarbeidet, og til å gi tilskudd til etablering og drift av lokale likemannstiltak. LHL fordeler også en stor del av egne midler til lokallagene for etablering og drift av lokale aktiviteter og likemannstiltak. Lagene søker LHL sentralt om støtte til lokale aktiviteter og likemannstiltak en gang i året. Søknadsfristen er 1. april, og tildelte midler blir som regel utbetalt lagene i løpet av mai måned. Rapportering på bruk av tildelte midler skjer ved at laget sender inn årsberetning og regnskap. Eksempler på utgiftsposter som det kan søkes støtte til er: lokalleie, annonsering, telefon- og transportkostnader. Likemannsmidlene kan ikke brukes til honorar/lønn eller til innkjøp av utstyr til likemannstiltaket. Selv om laget får støtte til gjennomføring av likemannsaktivitetene, bør man regne med å bruke av egne midler. Ut over dette kan man finansiere aktiviteten gjennom deltakeravgift, søke om kommunale tilskudd og søke banker/foreninger/legater om økonomisk støtte. 16 Innmelding av treningsgrupper som studiearbeid Dere kan få samme økonomiske tilskudd til treningsgruppene som andre studieaktiviteter. Rammestudieplanen dekker alle mulige former for trening. Tilskuddene er også de samme som for andre studieaktiviteter. Dette er et godt økonomisk tilskudd til lagene, så det er viktig at disse meldes inn via KursAdmin eller på eget innmeldingsskjema (se under avsnittet «Studiearbeid»). I tillegg til å dekke lokalleie, annonsering, kjøregodtgjørelse osv, kan man bruke studiemidlene til honorar/lønn og innkjøp av utstyr til likemannstiltaket. TIL DISKUSJON Hvordan vil dere gå fram for å få til en ny likemannsaktivitet i laget? Beskriv aktiviteten, målsettingen, målgruppa og organiseringen. Den som har skoen på vet hvor den trykker Interessepolitisk arbeid Formålsparagrafen ( 2) fastslår at LHL primært er en interessepolitisk organisasjon. Arbeidet med å påvirke samfunnet slik at hjerte- og lungesyke og deres pårørende får en bedre livssituasjon er et av organisasjonens fremste mål. I arbeid for livet Den politiske virksomheten har helt siden starten i 1943 vært en grunnstein i LHL. Organisasjonen har ført politiske kamper for å oppnå rettigheter, ikke bare for egne medlemmer, men for alle mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemming. Det startet med arbeidet for rett til trygd og arbeid, men etter hvert ble kampen for lovfestede pasientrettigheter hovedsaken. Skal LHL greie å bringe kronisk syke og funksjonshemmedes problemer fram til en samfunnspolitisk løsning, må vi være pådrivere overfor de politiske partiene. Vi må ha kontakter inn i Regjering og Storting, fylkesting og kommunestyrer. Her bestemmes mye av det som avgjør folks hverdag. Det betyr at LHL må være aktiv på alle disse viktige arenaene. Etter omorganiseringen av sykehusene er det blitt spesielt viktig å følge med på hva som skjer i helseforetakene. Likeledes er det viktig at LHL både sentralt og lokalt følger med på hva som skjer i forbindelse med Samhandlingsreformen som ble innført i 2010.

17 Grip muligheten til å påvirke også lokalt! Det finnes mange måter å reise interessepolitiske saker på også lokalt. En innfallsvinkel er å skrive et brev til administrasjonen i kommunen. Andre saker egner seg best for eksponering i media. Ta kontakt med LHL hvis dere ønsker hjelp eller rådgivning. Interessepolitisk arbeid er ofte langsiktig arbeid. Det handler ofte om å sikre seg de små seire. Styret i laget finner ut hvem som er best egnet til å løse oppgavene. Det bør nedsettes et egen interessepolitisk utvalg som kan arbeide med politiske spørsmål og aktiviteter. Et av styremedlemmene bør være med i utvalget slik at styret er oppdatert på gruppas arbeid. Utvalget bør komme med forslag til, planlegge, og gjennomføre politiske aktiviteter i regi av lokallaget. Den politiske aktiviteten i LHL må alltid ha utgangspunkt i LHLs interessepolitiske program. Vi må stille oss spørsmålet hva vi vil og kan gjøre for å bedre hverdagen for hjerte- og lungesyke og andre med kroniske sykdommer og deres pårørende. Vi behøver ikke alltid å konsentrere oss om de store politiske sakene, ofte kan det være de mindre hverdagsproblemene som vi skal gripe fatt i. Lokalaviser og andre lokale medier er en god kilde til å finne ut hva som skjer i vårt distrikt og hva folk er opptatt av. Brukermedvirkning Behovet for brukerrepresentanter til råd og utvalg i kommuner, helseforetakene regionalt og lokalt, NAV og prosjektgrupper er stadig økende. Her er det mange interessante oppgaver å ta tak i. Vi oppfordrer alle som er interessert til å lære mer om brukermedvirkning til å melde seg på kurs (i regi av FFO Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) og som potensielle brukerrepresentanter. Les mer om lokalt politisk arbeid i LHLs interessepolitiske program. Veiviser i brukermedvirkning gir et innblikk i brukerrepresentantenes oppgaver. TIL DISKUSJON Hvilke interessepolitiske saker kan laget engasjere seg i? Velg ut en av sakene som lokallaget ønsker å jobbe med og finn gode argumenter for saken i LHLs interessepolitiske program. Planlegg en lokal politisk markering knyttet til denne saken. LHL senter Over 25 lag rundt om i landet har et eget LHL senter. Et LHL senter har som oppgave å gi hjerte- og lungesyke, deres pårørende og andre interesserte tilhørighet, opplevelser og nettverk. Her kan folk komme for å få informasjon som hjelper dem til å mestre en ny livssituasjon, gå på kurs og engasjere seg i ulike aktiviteter. Kultur-, velferds- og fritidstilbud står i fokus på mange av sentrene. Sentrene er ulike i forhold til størrelse, innhold og organisering. Driften av senteret er som regel basert på frivillig innsats. Ideer til hvordan utvikle tilbudene ved eksisterende sentre eller starte opp nye finner dere i Håndbok for LHL sentre. 17

18 Internasjonalt engasjement LHL startet som en organisasjon av og for tuberkuløse i Vårt internasjonale engasjement kom i gang på åttitallet, på initiativ fra de som selv hadde følt sykdommen på kroppen. Tuberkulose er en sjelden sykdom i Norge. Bare vel 300 personer per år blir syke. I Norge får de som blir syke behandling og overlever, men på verdensbasis dør ca. 1,4 millioner av denne fullt helbredelige sykdommen hvert år. Tuberkulose er først og fremst utbredt i land med høy fattigdom. I dag støtter LHL tuberkulosearbeidet i 7 land. Gjennom LHLs tuberkulosearbeid bidrar organisasjonen årlig til at rundt pasienter får tilbud om behandling. Fra 1. januar 2013 er LHLs bistandsarbeid organisert som en stiftelse som heter LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse. Slik kan lokallaget bidra: Økonomisk støtte til prosjektene. Dere kan støtte prosjektene økonomisk. Pengene kan eksempelvis gå til oppstart av inntektsgivende tiltak, organisasjonsutvikling, støtte til foreldreløse barn eller til opplysningsarbeid om tuberkulose. er innvandrere. Denne gruppen rammes også i økende grad av de samme hjerte- og lungesykdommer som nordmenn. LHL har produsert ulike brosjyrer på flere språk om tuberkulose. Disse kan brukes når dere kontakter flyktningetjenesten eller andre aktuelle møteplasser. Brosjyrene bestilles i LHLs nettbutikk. Bistandsarbeid på lagsmøtene. Dersom dere ønsker mer informasjon om bistandsarbeidet kan dere ta kontakt, så sender vi vår strategi for global tuberkulosebekjempelse, «Stopp tuberkulosen!». Vi kan også komme med tips til filmer som kan vises på lagsmøter og kommer gjerne på et møte for å fortelle mer om hva vi arbeider med. TIL DISKUSJON Diskuter hvilke temaer innenfor LHLs internasjonale arbeid som dere ønsker å fokusere på i laget. Skriv forslag til gjennomføring av et arrangement lokalt der ett av disse temaene er hovedemne. Få kontakt med nye målgrupper. Dere kan ta kontakt med flyktningetjenesten i kommunen for å komme i kontakt med nye målgrupper. Flertallet av dem som utvikler tuberkulose i Norge i dag 18

19 Synliggjøring og informasjonsarbeid LHL er opptatt av at vi skal være synlig i offentligheten, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det hjelper ikke at LHL har et godt interessepolitisk program, flotte kurs, trimgrupper eller et velfungerende likemannsarbeid hvis dette bare er kjent blant medlemmene. Å være synlig er viktig både for å få flere til å melde seg inn i LHL og for å vise hva LHL står for og er opptatt av. Et oppslag i lokalpressen om at noen i bygda har vunnet bil i LHL-lotteriet, eller at laget er kritisk til kommunestyrets lave prioritering av tilrettelegging for funksjonshemmede er derfor gull verdt i markedsføringen av LHL. Under fanen «For tillitsvalgte» på øverste menylinje på lhl.no kan du lese nyhetsbrevene, lese aktuell informasjon til LHLs tillitsvalgte eller laste ned PowerPoint-presentasjoner eller viktige arbeidsdokumenter. Eksempler på slike dokumenter er: Mal for årsmelding Melding om valg Veiledning til bruk av «Min side» og «Regional medlemsservice» Søknadsskjema til støtte til lokale aktiviteter Veileder til det lokale arbeidet Viktige skjema i forbindelse med studie- og likemannsarbeidet Alle som er engasjert i aktiviteter lokalt i LHL utgjør en viktig ressurs for å informere om det arbeidet LHL gjør. Da er det viktig å være oppdatert på hva som skjer i organisasjonen. Det er utviklet mye spennende og nyttig studie- og informasjonsmateriell i LHL hold dere orientert om hva som er tilgjengelig og bruk det! Det bør være en selvfølge at noen i laget har et særlig ansvar for å formidle informasjon om det laget driver med, eller hva dere mener om lokale saker som har betydning for medlemmene. Vi oppfordrer derfor alle lag til å velge en person som kan være ansvarlig for informasjonsarbeidet. Husk å velge en som har både lyst og evne til å jobbe med informasjon! Husk at LHL jevnlig arrangerer kurs i media- og informasjonsarbeid. LHL på nett På lhl.no kan du finne informasjon om det som foregår i organisasjonen. Her kan du for eksempel se hva LHL mener om aktuelle saker, lese pressemeldinger og politiske utspill. Du kan også lese om kurs og aktiviteter og ikke minst finne mye nyttig informasjon om diagnoser, behandling og rehabilitering. Lokallagene blir stadig mer synlige på kalenderen. Her skal de fleste aktivitetene som foregår lokalt vises. For lagene kan nettsidene fungere som en viktig informasjonskanal, og det er viktig at dere er aktive med å sende ut informasjon. En nyutskrevet pasient fra Feiringklinikken vil for eksempel ønske å finne ut om det er et trimtilbud der han/hun bor. På «Min side» kan det enkelte medlem endre sin kontaktinformasjon. Der kan lokallagsledere og IT-ansvarlige i laget også logge inn på «Regional medlemsservice» som er et meget viktig arbeidsredskap. Her er lagets medlemsliste til en hver tid oppdatert, og du kan få god oversikt over kjønnsog aldersfordeling, innmeldinger og diagnoser. Ved aktiv bruk av regional medlemsservice kan det sendes relevant og aktuell informasjon til riktig målgruppe. Facebooksiden til LHL Tysvær og Bokn. Facebook Mange lag har opprettet sin egen Facebookside. Der skjer kommunikasjonen raskere, og det kan være enklere å komme i kontakt med nye målgrupper. Skal laget administrere en slik profil er det viktig at en person står ansvarlig og sørger for hyppige oppdateringer og eventuelt svarer på henvendelser. Skal dere legge ut bilder, er det viktig at dere i forkant har fått godkjennelse til dette av de som er med på bildene. TIL DISKUSJON Hvordan kan dere bli mer synlige i lokalsamfunnet. Kom med forslag til nye metoder for markedsføring. 19

20 Kapittel 3 Hvordan gjør vi det - organisering av lokalt arbeid Lokallagets funksjon LHLs vedtekter beskriver lagenes funksjon slik i 6: Medlemmene samles i lokallag som er LHLs grunnorganisasjon. Lokallaget skal være et trygt og stimulerende samlingspunkt for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Lokallaget skal gi medlemmene best mulig kunnskap om sin situasjon og mulighet for kontakt seg imellom som likemenn for hverandre. Lokallaget skal påvirke prioriteringene i lokalsamfunnet for å dekke de behov hjerte- og lungesyke og andre mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemming har. Laget skal altså være et samlingspunkt og en informasjonskanal, og samtidig være en pådriver overfor beslutningstakere. Hva lokallaget skal gjøre og være, er med andre ord fastlagt. Hvordan laget fyller sin funksjon og organiserer seg for å fylle sin funksjon, er det imidlertid stort rom for å påvirke lokalt her ligger det et minimum av formelle føringer til grunn. I denne veiviseren ønsker vi å poengtere nettopp dette: lokallagene har stor valgfrihet og muligheter for å prøve ut nye metoder og organiseringsformer lokalt. Bruk gjerne denne friheten til å prøve noe nytt! Formelle krav De formelle kravene til lokal organisering i LHL er «myket opp» de siste årene. Lokallagene står langt friere enn tidligere til å organisere aktivitetene på nye måter. Her er det rom for kreativitet og mangfold! LHLs lokallag skal ikke ha egne vedtekter. Organisasjonens overordnede vedtekter og strategi er styrende for lagene. 6 i vedtektene sier noe om hvilken rolle og funksjon lokallaget skal ha i lokalsamfunnet. Årsmøtet er lagets høyeste myndighet, og LHLs lokallag skal avholde årsmøte innen utgangen av februar. Fylkeslagenes årsmøter eller lagsamlinger skal være gjennomført innen utgangen av mars. Her velges det et styre for laget. Minimumskrav til styresammensetning er: Lagleder Minst to styremedlemmer Minst to varamedlemmer Lokallag og fylkeslag som ikke er forpliktet til å bruke statsautorisert eller registrert revisor, skal velge to personer til å revidere regnskapet I tillegg skal årsmøtet velge en valgkomité. Andre valg kan foretas ved behov. Dette kan for eksempel være valg av studieutvalg og interessepolitisk utvalg. Det blir opp til styret å fordele oppgavene seg imellom slik at de blir best mulig ivaretatt. Styret skal, i tillegg til å lede laget, ivareta sekretærfunksjoner, studie- og likemannsaktiviteter, brukermedvirkning og lagets økonomi. Styringsverktøy I en organisasjon er det viktig å ha en felles plattform å jobbe ut fra. Vi trenger retningslinjer som gjør at vi arbeider for å nå de samme målene, selv om vi løser oppgavene ulikt fra lag til lag. Vi har en rekke dokumenter som er styrende og retningsgivende for vår virksomhet. Bruk dem til hjelp og støtte i arbeidet lokalt, og til å skape felles forståelse for arbeidet vi driver sammen. Styret Størrelsen på styrene i lokallagene i LHL varierer fra sted til sted, avhengig av geografi, størrelse på laget, aktiviteter, valgkomiteens arbeid osv. I noen lag består styret av leder og to styremedlemmer. Andre lag har 5 eller så mange som 8-10 personer i styret. Noen har studieleder, sekretær, kasserer og egen mediakontakt, lotteriansvarlig og medlemskontakt. Andre tildeler oppgaver til styremedlemmene ut fra hvilke aktiviteter og oppgaver som skal løses. Uansett hvordan styret er organisert, er det viktig at alle vet hva de skal gjøre og hva som er forventet av den enkelte. Dette oppnår vi best ved klar og tydelig informasjon, kommunikasjon og godt lagspill. En god og effektiv måte å engasjere flere medlemmer på, er at styret nedsetter utvalg eller arbeidsgrupper etter behov. Utvalget får en bestemt oppgave, og skal arbeide i en avgrenset periode. Arbeidet behøver ikke strekke seg over et helt år, men bestemmes av oppgavens omfang og type. Å organisere spesielle oppgaver, utfordringer eller arrangement som 20

21 21

22 prosjekter er også en god arbeidsmetode. Det er lettere å engasjere frivillige til en innsats i laget dersom oppgaven ikke er for omfattende eller bindende over lang tid. En av styrets viktigste oppgaver er å rekruttere nye frivillige medarbeidere og tillitsvalgte. Styret må organisere arbeidet slik at administrasjon og drift blir mest mulig effektiv for å frigjøre tid og krefter til aktiviteter. Som nevnt tidligere sier ikke vedtektene noe om funksjonstid. Leder og varamedlemmer velges ofte for ett år, og resten av styret for to år. Det er ikke uvanlig at styremedlemmene blir gjenvalgt, og vi har eksempler på tillitsvalgte som har hatt samme verv i år. I fylkesstyrer og sentralstyret gjelder 9-årsregelen altså at en person ikke kan sitte sammenhengende i mer enn 9 år. Da er det viktig at også nye krefter slipper til for å avlaste dem som har stått på i lang tid og for å gi rom for variasjon og endring i lokallaget. Styret lagspill i praksis Uansett størrelse og sammensetning må styret jobbe godt sammen for å få ting til å fungere. Sammen skal styret sørge for at LHL lokalt er et godt sted å være for alle. Noen har behov for å snakke med en som er i samme situasjon eller et ønske om sosialt fellesskap. Andre vil delta på kurs- og likemannstiltak, brenner for hjerte- og lungesykes sak, eller trenger råd og informasjon. Alle i styret har et medansvar for at laget blir ledet på en god måte og at oppgavene som må løses blir utført. Det betyr god arbeidsfordeling og å utnytte hverandres sterke sider og personlige egenskaper. Engasjement, kunnskap, erfaringer, humor, praktisk sans, bekjentskapskrets osv. er ikke nødvendigvis likelig fordelt rundt bordet. Lagarbeid handler om å få styret til å fungere som en gruppe som samhandler. Mange lokallag har flere utvalg og arbeidsgrupper i sving. Flere ulike tiltak kan være satt i gang, for eksempel trimgruppe, LHL senter, studiegrupper eller turgrupper. Husk at styret i lokallaget er ansvarlig utad for det som foregår i lokallagets navn, selv om det er andre personer som står for driften av tiltakene. Det betyr at styret må holde seg oppdatert og vise interessere for det som foregår. Styret må samtidig huske at arbeidsgruppene som er gitt en bestemt Bruk egne evner til noe positivt oppgave må få rom til å utføre sitt arbeid. Styret skal vise tillit til at oppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte. Dersom det oppstår problemer, kan gruppa komme til lederen eller til styret i fellesskap og legge fram sine problemstillinger. Å jobbe sammen er gøy og meningsfylt, men kan også være en utfordring! Styret som kulturbærer Styret i laget har en viktig funksjon som kulturbærere i betydningen organisasjonskultur. Det handler om hva som er viktig, hvordan beslutninger tas, hvem som har påvirkningskraft og hvilke former for samspill som er mest framtredende innad i laget. Vi snakker i mange sammenhenger om en god eller en dårlig organisasjonskultur. Med dårlig kultur menes for eksempel baksnakking, uorden i pengesaker og beslutningsprosesser som ikke tåler dagens lys. Kulturen kommer blant annet til uttrykk gjennom medlemmenes første møte med laget. Er det en åpen kultur der nye føler seg velkommen og inkludert? Noen lokallag har egne tillitsvalgte som har til oppgave å ta seg av de nye, presentere dem for andre medlemmer slik at de umiddelbart blir en del av fellesskapet og viser interesse for hvem de er og hva de kan tenkes å bidra med i lokallagets arbeid. TIL DISKUSJON På lagsmøtet dukker det plutselig opp en person som ikke har vært der før. Han er ca. 45 år og ser ikke helt komfortabel ut. Hva gjør dere i denne situasjonen? Tenk igjennom, diskuter og beskriv hva som preger organisasjonskulturen i lokallaget deres. Hva er det ved denne organisasjonskulturen dere ønsker å bevare og hva ville dere ønske å forandre på? Økonomistyring styrets ansvar Krav til regnskap og økonomistyring i frivillig sektor er skjerpet inn de siste årene. Styret har ansvaret for økonomistyringen. I det daglige arbeidet har styret hjelp av kasserer, regnskapsfører og eventuelt en revisor. Det er imidlertid ikke et krav at laget skal ha en registrert revisor det er opp til laget selv å bestemme om det er behov for revisortjenester. Årsregnskapet skal imidlertid alltid være revidert, og årsmøtet skal ha valgt to til å revidere dette dersom registrert revisor ikke benyttes. Sett dere inn i krav til budsjettering og rapportering, og muligheter for å søke midler i og utenfor LHL. Sørg for å utnytte ressursene i laget slik at dere får mange og gode aktiviteter og tilbud til medlemmene. 22