PROGIT. Sluttrapport fra FoU-program for IT-industri og Grafisk Industri. Programstyrets sluttrapport til Områdestyret for Industri og Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGIT. Sluttrapport fra FoU-program for IT-industri og Grafisk Industri. Programstyrets sluttrapport til Områdestyret for Industri og Energi"

Transkript

1 Sluttrapport fra FoU-program for IT-industri og Grafisk Industri PROGIT Programstyrets sluttrapport til Områdestyret for Industri og Energi PROGIT sluttrapport 1

2 PROGIT en stor utfordring PROGIT har hatt en varighet på nesten 6 år noe nær en evighet i IKT-bransjen. I 1995 hadde de færreste firmaer, enn si privatpersoner, internettilknytning, og de fleste visste ikke engang hva Internett var. I dag, i 2001, er det svært mange som ikke kan tenke seg et liv uten Nettet, og majoriteten av alle nordmenn har tilgang på Internett. Den samme utviklingen har man på mobiltelefoni, der det ikke lenger er snakk om å ha mobiltelefon eller ikke, men om hvor ofte man skifter telefon. UMTS-lisensene er delt ut, og om ikke lenge får vi levende bilder og annen multimedia gjennom mobilt bredbånd bokstavelig talt rett i lomma. Samtidig har vi opplevd dot-com -nedturen som i stor grad har skremt investorene vekk fra IKT-sektoren, forhåpentligvis bare for en kort stund. IKT er imidlertid ikke bare internett og dot-com, hvilket tydelig vises av den store bredden i PROGITs portefølje. PRO- GIT har støttet mer enn 400 FoU-prosjekter som i teknologi spenner fra dekktrykksensorer på biler til satellitterminaler, til automatisk oversetting fra bokmål til nynorsk og til visualisering av bunnstrukturer på store havdyp. I alt har programmet bevilget ut 480 mill. NOK, og etterspørselen etter midler er nå betydelig større enn tilgangen, ikke minst blant små og mellomstore bedrifter. Programstyret har opplevd arbeidet som en stor og interessant utfordring. Det har gledet oss å se resultater som allerede er oppnådd, og vi gleder oss til å se fremtidige resultater i form av produkter og annen verdiskaping. Samtidig har Programstyret flere ganger funnet det betimelig å sette spørsmålstegn ved hvordan Norge som nasjon satser på IKT-forskning, samt hvorledes Forskningsrådet som institusjon ønsker å styre og forvalte de midlene som er til disposisjon. Hvis Norge skal ha en levedyktig IKT-industri i årene som kommer, må forskningsinnsatsen økes betydelig i forhold til det svært lave nivået vi nå har. Hvordan de begrensede midlene som totalt sett finnes til norsk forskning blir fordelt mellom forskningsområder bør tas opp til en grundig vurdering. Det er spesielt viktig at Programstyret som nå overtar i det nye IKT-programmet får reelle påvirkningsmuligheter på dette. Programstyret i PROGIT 2 PROGIT sluttrapport

3 Innhold Sammendrag...4 PROGIT, bakgrunn og utvikling...5 Programmets styre og administrasjon...6 Programbeskrivelse...7 Strategirevisjon...8 Programmets budsjett...8 Prioriterte programområder/tema...9 Fordeling av midlene Gjennomføringen Internasjonalt samarbeid Dr. grads utdanning Organisering og samarbeid Programresultater generelt Resultater fra PROGIT Oppfølging Egenevaluering Prosjektliste...Appendix 1 Revidert strategi...appendix 2 Brosjyre Store lille IT-Norge... Vedlagt Brosjyre Made in Norway... Vedlagt PROGIT sluttrapport 3

4 Sammendrag PROGIT har vært Forskningsrådets produktrettede program for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT) fra 1996 til 2001, med et totalbudsjett på 470 mill. NOK. Programmet har støttet ca. 400 FoU-prosjekter, med et totalvolum for prosjektene på nær 1500 mill. NOK. Hovedkilde til finansieringen har vært Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) med ca 90%. Fokus for programmet har vært økt industriell verdiskaping i målgruppen gjennom forskning og utvikling. Heri ligger også kompetansebygging både i bedriftene og i forskningsinstitusjonene. Målgruppene har vært industrielle foretak innen IKT-sektoren, og foretak innen Grafisk industri som driver egen FoU på informasjons og kommunikasjonsteknologi. IKT forstås her i overensstemmelse med Regjeringsens IT-plan Bit for bit og EU s definisjon av ICT. IKT omfatter derfor både elektronikk, mikrosystemer, programvare og kommunikasjonsteknologi. Det vil ikke være mulig å gi et eksakt uttrykk for programmets måloppnåelse fra innrapporterte resultater, siden virkningene i hovedsak vil synes i et lengre tidsperspektiv, minst 3-5 år, og ofte år. De innrapporterte resultatene er derfor indikatorer på hva som vil kunne oppnås på lengre sikt. Av innrapporterte resultater kan nevnes: Nye foretak som resultat av prosjekter: 18 Nye forretningsområder i etablerte foretak: 25 Registrerte patenter: 80 Nye/forbedrede Metoder/modeller/prototyper: 266 Nye/forbedrede produkter: 164 Nye/forbedrede prosesser: 64 Nye/forbedrede tjenester: 8 Vitenskapelige publikasjoner, lærebøker og lignende: 1106 Programmet har støttet mer enn 100 årsverk dr.gradsstudier fordelt på 40 kandidater. Ved programavslutningen var bare 3 dr.grader registrert som avlagt/disputert, 2 er avsluttet etter mer enn 3 års studier, 10 er planlagt avsluttet i 2001, 17 er planlagt avsluttet i 2002 eller senere, og 8 er avbrutt. Programstyret mener at de mål som ble satt ved programmets oppstart er nådd, og at prosjektporteføljen har en innovasjonshøyde som burde føre til betydelig verdiskaping både på relativt kort, og på lang sikt. 4 PROGIT sluttrapport

5 PROGIT bakgrunn og utvikling PROGIT ble etablert oktober 1995 som et element i en reorganisering av programstrukturen innenfor Industri- og energiområdet (IE-området) i Norges forskningsråd. Programmet skulle være et samlet FoU-program rettet mot IT-industri og grafisk industri, og overtok derfor ansvaret for en inngående portefølje av prosjekter som var blitt etablert under tidligere igangsatte FoU-programmer og bevilgningsordninger. I programmets første driftsår (1996) var porteføljen dominert av prosjekter som programmet overtok ved starten; prosjekter som var igangsatt på til dels andre kriterier enn de som gjennom 1996 ble nedfelt i det nye programmets strategidokument og bevilgningspraksis. Hovedutfordringen i 1997 var å realisere en fornyelse av prosjektporteføljen. En vesentlig del av den inngående prosjektporteføljen skulle avsluttes rundt årsskiftet , slik at mindre enn halve budsjettrammen for 1997 (79,5 Mkr) var bundet til innfrielse av bevilgningstilsagn for løpende prosjekter. Til sammenligning hadde over 80% av budsjettet for 1996 vært bundet opp av tidligere bevilgningsvedtak, slik at det da ikke kunne igangsettes mange nye større prosjekter. Situasjonen i 1996 var vel kjent i miljøet, og bidro således også til en beskjeden tilgang på prosjektsøknader i Dette fortsatte inn i I løpet av 1. halvår 1997 ble denne tendensen snudd: Flere FoU-aktive bedrifter engasjerte seg nå i nye prosjektsøknader etter å ha avsluttet større prosjekter. Programmet var blitt videre og bedre kjent, og administrasjonen gjorde en aktiv innsats i å initiere gode prosjekter. PROGIT opplevde økende tilgang på gode prosjektforslag, men først i 2. halvår 1997 manifesterte dette seg for alvor i nye kontrakter. Aktivitetsnivået var høyt, selv om regnskapstall og bevilgningsgrad lenge lå lavere enn for programmer som ikke gjennomgikk en tilsvarende omfattende fornyelse av prosjektporteføljen. Fra 1997 og ut hele programperioden var det en stadig økning i søknadsmengden. Dette var et resultat av en bevisst markedsføring av programmet, og har utvilsomt resultert i en gjennomgående meget høy kvalitet på de prosjektene som har fått støtte. Fakta om PROGIT Startår: 1996 Budsjett:: Mill. NOK pr. år Antall FoU-prosjekter: Pr. år: ca.100 Totalt: : ca. 400 PROGIT sluttrapport 5

6 PROGITs styre og administrasjon Programstyret ved oppstart oktober 1995: Erik Solhjell. Tandberg Data ASA Marie Haavardtun, Norsk Regnesentral (til april 1996) Kari Broberg, Alcatel Telecom Norway Sigurd E. Gjertsen, PROFF J. Cato Halsaa, Nera Satcom, senere Telenor Gaute Hartberg, PDC A/S Gunnel Berdal Wullstein Norman Data Defense Systems (fra sept. 1996), senere Tellus IT-løsninger AS Programstyret ved programmets avslutning: Erik Solhjell. Tandberg Data ASA Styreleder Lars R.Falch, Falch as J. Cato Halsaa, Nera Satcom, senere Telenor Trond Heier,Intermedia Invest AS Ernst Kristiansen,SINTEF Elektronikk og Kybernetikk (SINTEF Ecy) Hilde Lovett, Center for IT forskning (Danmark), senere Telenor FOU Ole-Jacob Moldestad,Alcatel Telecom Norway, senere Broadnet AS Gunnel Berdal Wullstein Tellus IT-løsninger AS Programsekretariat : Jan E. Marthinsen, JEMCON AS, programkoordinator (fra ) Erik Kampenhøy, SINTEF Tele og Data, programrådgiver Steinar H. Kvitsand, SINTEF Tele og Data, programrådgiver Harald Reed, Cap Gemini Ernst &Young, programrådgiver Tron Espeli, Forskningsrådet, Programkoordinator Konsulenter for programsekretariatet har vært Lill E. Kjøllesdal og Siri Hammer Strømman, Forskningsrådet 6 PROGIT sluttrapport

7 Programbeskrivelse, kortversjon, for PROGITs første fase, Programmets innretning Programmet retter seg mot industrielt orienterte bedrifter med produkter som er basert på informasjons- og kommunikasjonstekologi (IKT): Produsenter av elektronikkprodukter og -komponenter, data- og telekommunikasjonsutstyr, programvare- og ITsystemindustri. Den del av IKT-næringen som i hovedsak leverer tjenester (eksempelvis tele- og netttjenester, IT-driftstjenester, rådgivning og utviklingsbistand på prosjektbasis, salg og vedlikehold av IT-utstyr) faller i utgangspunktet utenfor, og ivaretas av TYINprogrammet. Programmet er likevel åpent for prosjekter og aktører som plasserer seg i grenselandet mellom industriell og tjenesteorientert IKT-virksomhet. For Grafisk industri vil det legges hovedvekt på prosjekter knyttet til bruk av IKT i grafiske produkter og produksjonsprosesser. Programmets mål PROGITs mål er å fremme vekst og lønnsomhet i norsk IT-industri og grafisk industri. FoU-prosjekter som er egnet til å fremme industriens vekstmuligheter i eksportmarkeder gis særlig høy prioritet. Prosjektene kan være orientert mot produktinnovasjon eller mot å oppnå mer kostnadseffektive og kvalitetssikre produksjons- og produktutviklingsprosesser. Faglige innsatsområder, Virkemidler Faglig konsentrerer PROGIT innsatsen om teknologi- og fagområder av stor viktighet for mange bedrifter. Slike teknologisatsinger omfatter temaene Sensorteknologi. Kompakt elektronikk, Progamvareutvikling prosessforbedring, og Kommunikasjonsteknologi. Mer frittstående satsinger er aktuelt på spesielle områder hvor industrielle og kompetansemessige forutsetninger tilsier at det kan oppnås gode resultater. Programmet og satsingsområdene omfatter følgende prosjekttyper: Bedriftsprosjekter: prosjektene skal være forankret i bedriftens forretningsstrategi, og de skal bidra til hoyere ambisjonsnivå og mer langsiktighet i bedriftens FoUsatsing. Samarbeidsprosjekter, som retter seg mot FoU-behov for en storre gruppe bedrifter, og som utføres under ledelse av de samarbeidende bedriftene. Doktorgradsprosjekter: dr.gradsutdanning knyttet til FoU-prosjekter i industriell regi eller til FoU-behov identifisert av en eller flere bedrifter ("industrielle dr.grader"). Forprosjekter: for å utrede og forberede satsingsområder. som forstudier til prosjekter i bedriftsregi (med eller uten støtte fra PROGIT til et hovedprosjekt), og som forberedelse til internasjonalt FoUsamarbeid (f.eks. i form av EUREKAprosjekter, eller utarbeidelse av soknader til relevante EU-programmer). PROGIT sluttrapport 7

8 Strategirevisjon Våren 1999 besluttet programstyret at det skulle gjennomføres en strategigjennomgang. Programmet var kommet halvveis i programperioden, og styret ønsket å justere strategien i forhold til regjeringens IT-plan Bit for bit, Norge en utkant i forkant, samt til den reviderte strategien for Område for industri og energi (IE). Den reviderte strategien hadde følgende definerte satsingsområder: Kommunikasjonsteknologi Mikroteknologi Programvare, Multimedia og Språkteknologi Siden en stor del av verdiskapingen innen IKT skjer som systemer, der forskjellige teknologier kombineres med kunnskap om anvendelsen, ønsket Programstyret dessuten at en betydelig del av budsjettet skulle avsettes til prosjekter som ellers falt utenfor disse satsingsområdene. Strategien legger også stor vekt på internasjonalisering av bedriftenes FoU og legger opp til en ustrakt forprosjektstøtte til dette, spesielt til EU forprosjekter. Den reviderte strategien er vedlagt denne sluttrapporten. Programmets budsjett Programmets budsjett, beregnet som aktuelt forbruk for (x 1000 NOK): År Anvendt støtte til FoUprosjekter For 2001 vil endelige tall for forbruk foreligge først i februar Prosjektbevilgningene, inklusive overbevilgninger og overføringer fra 2000 er på 96,550 MNOK. Erfaringsmessig vil forbruket være ca. 10% lavere enn bevilgningene, noe som gir et antatt forbruk på ca. 87 MNOK for Sum anvendte midler på FoU-prosjekter i programperioden blir derfor ca. 470 mill. NOK. PROGITs støttegrad har i gjennomsnitt vært ca. 35%, hvilket gir et totalt prosjektvolum på ca. 1,35 mrdnok. 8 PROGIT sluttrapport

9 Prioriterte programområder og tema I den opprinnelige programbeskrivelsen forelå det ingen klart definerte satsingsområder, men det var beskrevet viktige teknologiområder: Faglig konsentrerer PROGIT innsatsen om teknologi- og fagområder av stor viktighet for mange bedrifter. Slike teknologisatsinger omfatter temaene Sensorteknologi. Kompakt elektronikk, Progamvareutvikling prosessforbedring, og Kommunikasjonsteknologi.". I programmets reviderte strategi fra 1999 ble dette konkretisert til følgende teknologisatsingsområder, i overensstemmelse med regjeringens IT-plan: Som eksempel på dette kan nevnes prosjekter innen instrumenteringsindustri, der Norge står spesielt sterkt. Vi har også spennende prosjekter og tunge miljøer blant annet innen kardiografi, sonarteknologi og returpantsystemer. Slike prosjekter vil, i forskjellige oversikter, være kategorisert som Andre. I tillegg til satsingsområdene har programmet hatt som målsetting å finansiere internasjonale forprosjekter, spesielt EUforprosjekter, men også EUREKAforprosjekter og hovedprosjekter. Kommunikasjonsteknologi Mikroteknologi og mikrosystemer Programvare/Multimedia/ Språkteknologi Mye av verdiskapingen i IKT-sektoren er knyttet til forskjellige typer systemintegrasjon, der innovasjonen i stor grad består i kombinasjoner av disse teknologiene, og ofte av kunnskap om anvendelsen. Det er derfor også opprettet en likeverdig pott for Andre, slik at det er mulig å få bevilget støtte også til gode prosjekter som faller utenfor de definerte satsingsområdene. Programmet har dessuten hatt et ansvar for å administrere prosjekter som er finansiert fra Sosial- og helsedepartementets avsetning IT-Funk og som passer inn i PROGITs portefølje. Dette er prosjekter som er spesielt innrettet mot funksjonshemmedes behov, enten som en tilpasning av IKT-produkter til funksjonshemmede, eller produkter som benytter IKT til å bedre livskvaliteten for funksjonshemmede. Midlene fra IT-funk utgjør en relativt liten del av programmets totalbudsjett, og gir således ikke merkbare utslag i fordelingene av midlene. For hele programperioden fordeler bevilgede midler seg som følger på områdene: PROGIT sluttrapport 9

10 Totalbudsjett for PROGIT fordelt på teknologiområde Programvare/ Multimedia/ Språkteknologi: 35,7 % Andre: 20,2 % Int. forprosjekter 1,5 % IT-Funk 0,7 % Kommunikasjonsteknologi 13,8 % Mikroteknologi og - systemer 27,9 % Totalbudsjett for PROGIT fordelt på bransjesegment Systemindustri 13,0 % Teleindustri 13,9 % Andre 4,3 % Elektronikkindustri 31,7 % Programvareindustri 25,4 % Instrumenteringsindustri 7 % Forskningsinstitutt 3,4 % Grafisk og multimedia 1,4 % Kommentarer til fordelingen: Feltet Programvare/Multimedia/Språkteknologi omfatter store metodeprosjekter som også inkluderer systemutviklings og systemkvalitetsproblemstillinger som går utover det rene programvareområdet. Således er programmets mål om en relativt jevn fordeling av midlene mellom teknologisatsingsområdene oppfylt i rimelig grad. 10 PROGIT sluttrapport

11 Gjennomføringen Hvilke prosjekter er gjennomført PROGIT har støttet ca. 400 FoU-prosjekter i programperioden. Av dette var 47 prosjekter startet før programmets oppstart og ble avsluttet i programperioden. 52 prosjekter er startet i programperioden men ennå ikke avsluttet. Disse videreføres i etterfølgende programmer. Hvem har utført forskningen IKT-bransjen er svært forskningsintensiv, og de fleste bedriftene har FoU-budsjetter som er til dels svært mye høyere enn i næringslivet for øvrig, regnet i prosent av omsetningen. I nyetablerte bedrifter utgjør ofte FoU hele omsetningen, og for etablerte SMB-bedrifter ofte mellom 10 og 30% av omsetningen. For de store bedriftene vil FoU-budsjettene naturlig nok være en betydelig lavere andel av omsetningen, men fremdeles høye i forhold til sammenlignbare bedrifter i andre bransjer. Det er også typisk at en forholdsvis stor del av bedriftenes FoU utføres internt av eget FoU-personale, noe som skyldes at IKT-bedriftene er avhengige av å ha høy internkompetanse på de teknologiene som inngår i produktene. Forskningen i PROGIT s prosjekter har dels vært utført i instituttsektoren og dels i næringslivet. Dette har gitt betydelige synergieffekter, og ført til at teknologi fra et bedriftsprosjekt har kommet andre bedrifter til gode i stor grad. Programmet har tillatt at noen prosjekter kan anvende FoU-støtten internt i bedriftene. Dette gjelder spesielt der bedriften representerer en større kompetanse på feltet enn institutt- og UoH-sektorene. Størsteparten av midlene som er bevilget fra PROGIT er allikevel benyttet til innkjøp av FoU. Noe forskning er også utført i universitetssektoren, men dette representerer bare en liten del av totalbudsjettet. Hvilke finansieringskilder har bidratt Med få unntak er prosjektene delfinansiert av PROGIT. Den gjennomsnittlige støttegraden er på 35%, og således er ca. 65% av godkjente prosjektkostnader finansiert med private midler fra bedriftene. PROGITs midler kommer i hovedsak (ca. 90%)fra Nærings og Handelsdepartementet (NHD). De resterende 10% fordeler seg med ca. 8% fra Samferdselsdepartementet (SD) og ca. 2% fra Sosial og Helsedepartementet (SHD). PROGIT sluttrapport 11

12 Internasjonalt samarbeid PROGIT har støttet internasjonale samarbeidsprosjekter som for eksempel EUREKAprosjekter, og har finansiert forprosjekter for EU-prosjekter og EUREKA-prosjekter. EU forprosjekter har hatt en forenklet søknadsbehandling, og støtten er utbetalt ved dokumentert mottatt søknad i Brussel. EUREKA I alt har programmet støttet 23 EUREKAprosjekter med til sammen 84,5 MNOK og 8 Eureka forprosjekter med til sammen 1,1MNOK EU I løpet av programperioden gikk Norge inn som full partner i EUs FoU-samarbeid. Hovedvekten av PROGITs arbeid mot EU har derfor bestått i veiledningsvirksomhet og forprosjektstøtte. Veiledningsvirksomheten har dels bestått i en generell informasjon til søkerne om muligheter innenfor EU, og dels ved at programmets rådgivere har brukt ca. 1 årsverk pr. år til direkte engasjement mot EUs IKTprogrammer. Programmet har støttet den norske delen av ett EU-prosjekt med 2,6 MNOK. Dette skjedde før Norge ble fullverdig medlem av EU. I alt er det gitt støtte (typisk inntil 100 knok pr. forprosjekt) til 89 EU forprosjekter, til sammen 7,2 MNOK. Forprosjektstøtten dekker en del av bedriftens kostnader med etableringen av en europeisk samarbeidsgruppering for en EU-søknad, herunder kostnader i forbindelse med utarbeidelse av søknaden. Om den norske deltakelsen i EUprosjekter innen IKT I programperioden har den norske deltakelsen i EUs IKT-forskningsprogrammer medført en samlet prosjektfinansiering til norske deltakere på ca. 100 MNOK/år. Omtrent halvparten av dette har vært knyttet til FoU som ville falt inn under PROGITs faglige område og målgruppe. Fra 1999 samlet EU all sin IKT-forskning i ett program IST-programmet. Dette programmet hadde fem utlysninger i 1999 og Ved disse var det norsk deltakelse i 350 av søknadene som ble levert. Her var det i gjennomsnitt mer enn en norsk deltaker per prosjekt, i og med at det var 510 norske deltakelser i de 350 prosjektene. Antall norske deltakere er en del lavere forskjellige deler av SINTEF, Telenor, Universitetene og noen andre deltar i mange prosjekter. Samlet planlagt kostnad for de norske deltakerne ved disse fem utlysningene var MNOK, nesten to milliarder norske kroner hvorav de søkte om støtte fra EU på MNOK. Vår statistikk viser at 95 prosjekter med 146 deltakere fikk tildeling, og at disse har fått 255 MNOK fra EU-kommisjonen. Ikke alle søknader for 2000 har kommet med i uttellingsstatistikken i form av kontrakter. Det antas derfor at 2000-uttellingen vil øke, slik at den totale norske uttellingen for de fem utlysningene blir på nærmere 300 MNOK. De norske deltakerne er bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og offentlige virksomheter. Videre vil bedriftene fordele seg dels som brukere og dels som leverandører av teknologi. Foreløpig foreligger ikke detaljert tallmateriale som viser hva som hører inn under PROGITs porteføljebedrifter. Den norske suksessraten er i overkant av gjennomsnittet, og det er programstyrets oppfatning at arbeidet med internasjonalisering av forskningssamarbeidet minst har svart til forventningene. 12 PROGIT sluttrapport

13 Dr. grads utdanning Inngående portefølje I PROGITs inngående portefølje var det bare unntaksvis finansiert dr.grader over prosjektbudsjettene, selv om det i mange tilfeller var knyttet dr.gradsarbeider til prosjektene. Industrielle dr.grader PROGITs fokus var å øke konkurranseevnen og lønnsomheten i bedriftene gjennom forskning og utvikling, og industrielle dr.grader var et av virkemidlene for å oppnå dette. Industrielle dr.grader er dr.grader som normalt er tett koplet til bedrifters interne FoUvirksomhet, eller der tilgangen på kompetansepersoner fra utdanningsinstitusjonene ikke har vært tilfredsstillende. Ofte har dr.kandidatene vært ansatt i bedriften, og/ eller delvis hatt ressurspersoner fra bedriften som veileder. Andre dr.grader Programmet har, i tillegg til de industrielle dr.gradsstudiene, også støttet det strategiske universitetsprogrammet MICROSYS med tilsammen 8,5 MNOK over perioden Ingen dr.gradsstudier er direkte finansiert av dette programmet, men en rekke dr.gradskandidater er tilknyttet. Målsetning og måloppnåelse Programbeskrivelsen satt som mål at PRO- GIT skulle finansiere 30 dr.-gradsstipendier over programperioden. Det har vist seg vanskeligere enn ventet å rekruttere dr.kandidater innen IKT. Dette skyldes dels den høye markedsverdien for IKT-personell med høyere utdannelse, noe som i til en viss grad fører til at kandidater går ut i næringslivet allerede før avlagt hovedfagseksamen, og dels en stadig synkende interesse for realfagsstudier. I noen tilfeller har vi også sett at dr.grads kandidater terminerer studiene før disputas. Dette gjelder 8 av ialt 40 kandidater i programmet. Programmet har støttet mer enn 100 årsverk dr.gradsstudier fordelt på 40 kandidater. Ved programavslutningen var bare 3 dr.grader registrert som avlagt/disputert og 2 er avsluttet etter mer enn 3 års studier uten at det er registrert disputas. 10 dr.grader er planlagt fullført i 2001, 6 i 2002 og 11 er i 2003 eller senere. Ved programmets avslutning er altså 27 kandidater i gang med studier, og disse vil ventelig disputere i løpet av de nærmeste år. Programmets målsetning om 30 dr.grader må derfor ansees som nådd. PROGIT sluttrapport 13

14 Organisering og samarbeid Samarbeidet med forskningsinstitutter, universiteter, bedrifter og organisasjoner PROGITs målgruppe, og dermed hovedsamarbeidspartnere, har vært bedrifter. I noen spesielle tilfeller er det inngått kontrakter med institutter eller universiteter, da ofte I form av oppdrag fra PROGIT. Selv om kontraktspartnerne hovedakelig har vært bedrifter, har PROGIT hatt et tildels omfattende samarbeid med de institutter og fakulteter som har vært relevante for programmet. Spesielt har dette vært av betydning for dr.gradsutdanning (industrielle dr.grader). PROGIT har hatt et godt samarbeid med bransjeorganisasjonene (IKT-Norge og ITF/ Abelia) om store samarbeidsprosjekter, og på markedsføring av programmet. Siden IN- BIT, IT-industriens bransjeforskningsprogram, utgjorde en del av PROGITs inngående portefølje, var det naturlig at det i den første perioden var relativt stor andel av budsjettet med ITF som kontraktspartner. I hele programperioden har det vært store samarbeidsprosjekter i regi av organisasjonene, men der kontraktspartner ofte har vært en av samarbeidsbedriftene. Samarbeidet/arbeidsform mellom PROGIT og IE sentralt. Programorganiseringen. PROGIT har vært organisert med delvis internt og delvis eksternt programsekretariat. I den første delen av programperioden hadde programmet intern programkoordinator, Tron Espeli, og intern sekretær/konsulent. Programkoordinator hadde tilknyttet eksterne programrådgivere som til sammen dannet et team som faglig dekket programmets teknologiområder. Senere i perioden ble organisasjonen endret til at Jan Marthinsen, JEMCON AS, ble engasjert som programkoordinator. Tron Espeli gikk da over i en rolle som programrådgiver og programkoordinators kontaktperson i Forskningsrådet. Arbeidsform Programrådgivernes oppgaver var søknadsbehandling, utarbeidelse av innstillinger til styret, prosjektoppfølging og proaktive oppgaver i forbindelse med markedsføring av programmet og søknadsinitiering. I svært stor grad ble oppgavene utført som samarbeid i teamet, og endelige innstillinger til styret ble normalt utarbeidet etter forutgående behandling i plenumsmøter. Teamet arbeidet således også som et internt fagutvalg, som søkte assistanse utenfor teamet når dette var nødvendig eller ønskelig. Programteamet har brukt betydelige ressurser på søknadsforedling, i den forstand at man har samarbeidet med bedriftene om å få frem best mulige prosjekter. Samarbeid med IE sentralt Samarbeidet mellom programkoordinator, programrådgivere og kontaktperson i IE har vært tett. Programkoordinator har hele tiden deltatt i interne møter og prosesser på linje med fast ansatt personell, mens de øvrige programrådgiverne har deltatt etter behov. Programadministrasjonen har i svært stor grad benyttet elektroniske samarbeidsformer, og har erfaring for at dette har eliminert ulempene ved stor geografisk spredningen av medarbeiderne. 14 PROGIT sluttrapport

15 Erfaringsoverføring til Forskningsrådet med tanke på senere programorganisering. Generelt IKT-bransjen er ikke typisk for norsk industri. Den raske teknologiutviklingen fører til stadig kortere produktlevetid med derav følgende raskere produktbytter og kortere utviklingstid. Bransjen er også preget av stor nyetableringstakt, med mange unge, uerfarne gründere ofte med stor optimisme og urealistiske forventninger til prosjektgjennomføringen. Når PROGIT-teamet har samarbeidet med bedriftene i søknadsfasen, og senere i gjennomføringsfasen, har det stadig kommet opp behov for veiledning på mange områder. For mange av nyetableringene har nok denne rådgivningsfunksjonen vært av svært stor betydning. Hva bør vi ta vare på Et programteam med betydelig faglig innsikt, og egenerfaring i bedriftsetablering og prosjektdrift vil lettere kunne kommunisere med høyteknologisk fagpersonell, og derfor være godt egnet til saksbehandling og prosjektoppfølging i slike bedrifter. Det samarbeidet og den prosjektforedlingen som PROGITs team har gjennomført har utvilsomt avverget mange feiltrinn i nye bedrifter, og har ført til bedre søknader og prosjekter. Et tett samarbeid mellom programadministrasjon og IEs administrasjon, og deltakelse fra programmedarbeiderne i interne prosesser, sikrer god overensstemmelse mellom IEs strategi og kultur og programmets gjennomføring. Hva kan gjøres bedre? Kommunikasjon Et klart eksempel på forbedringspotensial finnes på kommunikasjonssiden, der PRO- GIT manglet en plan for ekstern kommunikasjon. Selv om både websider og brosjyrer etter hvert har blitt bra, kunne dette vært gjort mye bedre fra starten, for på den måten å synliggjøre programmet for omverdenen. Samarbeid på tvers av programmer Samarbeid mellom programmer, og samarbeid med andre områder i Forskningsrådet har ikke vært viet stor nok oppmerksomhet, og mangler gode rutiner. Spesielt vil IKT være en helt naturlig del av FoU i alle bransjer, noe som vises ved at mange programmer har IKT-prosjekter i sine porteføljer. Det er nærliggende å tro at det burde være langt flere IKT-prosjekter med samfinansiering med andre programmer og andre områder. PROGIT sluttrapport 15

16 Programresultater generelt PROGITs bidrag til kompetanseutvikling i deltagende institutt/universiteter og bedrifter i programmets Programmets innretning og prioriteringer Ved søknadsvurderingen i PRO- GIT har det vært lagt stor vekt på FoU-utfordring, og til en viss grad forskningshøyde. I alle prosjektene ligger et vesentlig element av kompetansebygging i bedriftene, i noen tilfeller riktignok i form av teknologiervervelse mer enn å ta frem ny viten i global forstand. Innovasjon og verdiskaping har vært sentrale mål, og anvendelse av kjent viten og teknologi på nye og innovative måter, til nye/ forbedrede og innovative produkter er tillagt stor verdi noen ganger like stor eller større verdi enn fremtaking av helt ny viten. Bidrag til kompetansebygging i instituttene og universitetene Siden en stadig økende andel av programbudsjettet er blitt brukt til innkjøp av FoU-tjenester ved instituttene, og siden PROGIT har stilt strenge krav til FoU-utfordringer i prosjektene, har prosjektene muliggjort en betydelig og høyst næringsrelevant kompetansebygging i forskningsinstituttene. Noe universitetsforskning er også støttet, men betydelig mindre enn i instituttene Kompetanseutvikling i bedriftene I de fleste av programmets prosjekter er FoU-virksomheten et samarbeid mellom bedrift og institutt, og mer enn 50% utføres i bedriften. Dette sikrer at støttemidlene resulterer i kompetanseutvikling i bedriftene, og i kompetanseoverføring fra institutt til bedrift. I noen prosjekter er en del av, eller hele, støtten benyttet internt i bedriftene. Dette skyldes de noe spesielle forholdene i IKTbransjen, der bedrifter i mange tilfeller representerer selve det ledende nasjonale fagmiljøet på sitt område, og derfor har lite å hente i instituttene. Spesielt gjelder dette når hele fagmiljøet på et felt går ut av et institutt og starter ny bedrift. Store samarbeidsprosjekter I tillegg til en rekke mindre samarbeidsprosjekter, der et mindre antall bedrifter, sammen med et forskningsinstitutt, løser felles utfordringer, har PROGIT støttet noen store samarbeidsprosjekter som er gjennomført i regi av bransjeorganisasjonene IKT-Norge og Abelia (tidligere ITF). I disse prosjektene defineres det felles forskningsoppgaver innen f.eks. metoder eller systemarkitektur, som løses ved universiteter og forskningsinstitutter. Resultatene implementeres og testes i deltakerbedriftene, og erfaringene føres tilbake til forskerne og til de øvrige prosjektdeltakerne. For detaljer vises til vedlagte brosjyre Made in Norway, PROGIT støtter forskning for bedre programvare. Store samarbeidsprosjekter innen programvareområdet: Næringsorganisasjonene IKT- Norge og Abelia (tidl. ITF) har organisert prosjekter som er støttet av PROGIT hvor ledende norske programvaremiljøer deltar. Prosjektene tar bl.a. for seg: Programvare prosessforbedring - SPIQ og PROFIT Programvare-arkitektur og - modeller MAGMA og DAIM Samspillet programvare og maskinvare - CoDeVer Årlig støtte: ca. 18 mill NOK Samlet over programperioden: ca. 90 mill. NOK Antall deltakende bedrifter: >30 16 PROGIT sluttrapport

17 Bidrag til etablering av bedrifter og industrielle allianser/ nettverk PROGIT har ikke hatt spesielle virkemidler utformingen, og som hjelp til etablering av til etablering av bedrifter og allianser/ nettverk. nettverk, men har uttrykt både i programbeskrivelse og strategi at programmets skal industrielle allianser for øvrig, har vært de PROGITs viktigste verktøy for å etablere bygge opp under og bidra til slike. store samarbeidsprosjektene. Disse har, i For bedriftsetableringer har PROGIT vært stor grad, ført til at bedrifter som ellers er mer liberal med hensyn til hva som anses konkurrenter, har samarbeidet om å løse støtteverdig enn til etablerte bedrifter. felles problemer. Det er grunn til å anta at Det har også blitt drevet til dels utstrakt rådgivervirksomhet overfor nyetableringene, karakter. disse nettverkene har en ganske permanent både som veiledning i søknads og prosjekt- PROGIT sluttrapport 17

18 Resultater fra PROGIT Det har vist seg vanskelig å frembringe pålitelige detaljresultater for hele programperioden, noe som dels skyldes endrede innrapporteringsrutiner og dels kvaliteten på innrapporteringen. Nedenfor er gitt innrapporterte resultater for programmets 5 siste år FoU-resultater: Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper Vitenskapelige/faglige publikasjoner: Publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee Publiserte artikler i andre vitenskapelige og faglige tidsskrifter Publiserte foredrag fra intl. faglige møter/konferanser Øvrige rapporter, foredrag og pres. fra faglige møter Resultatformidling: Formidlingstiltak rettet mot relevante målgrupper Allmennrettede formidlingstiltak Oppslag i massemedia Kommersielle resultater med bidrag fra prosjektet: Ferdigstilte nye/forbedrede produkter Ferdigstilte nye/forbedrede prosesser Registrerte patenter (Samme pat. i flere land telles som 1 pat.) Inngåtte lisensieringskontrakter (ekskl. brukerlis. for prog.vare) Ny virksomhet: Nye foretak etablert som følge av prosj Nye forretningsomr. i eksist. bedr. som følge av prosj.: Innføring av ny teknologi i norske bedr. i tilknytning til eller som følge av prosj.: PROGIT sluttrapport

19 Forventede programresultater på lengre sikt PROGITs mål har vært å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i IKT-bedrifter. Midlet har i hovedsak vært støtte til FoUprosjekter, men betydelige midler er anvendt i bredere metodeprosjekter. Prosjekttypene forøvrig har fordelt seg over et spektrum fra relativt kortsiktige prosjekter der resultatene kan ventes ganske umiddelbart etter prosjektavslutningen, til prosjekter på kjerneteknologi der prosjektresultatene kanskje ikke foreligger før om 4-5 år, og der det tar ennå lenger tid før man kan vise til positiv avkastning. Det vil være en urimelig forenkling å lage detaljerte prognoser 5 år frem i tid, i en bransje som har vist at den kan endre seg radikalt i løpet av 2 år. De kanskje beste indikatorene på programresultater er at veksten i målgruppen er minst like stor som i sammenlignbare land, at eksporten viser god økning, og at bedriftenes etterspørsel etter FoU-tjenester øker. En annen god indikator er hvor attraktive norske aktører er som samarbeidspartere i EU-finansierte prosjekter, noe vi omtaler annet sted i denne rapporten. Prosjekter med stort potensial - "highlights" Av PROGITs totalt ca. 400 prosjekter, kan det plukkes mange med stort potensial. Programmet har valgt å lage 2 separate brosjyrer/rapporter på dette, henholdsvis Store lille IT-Norge og MADE IN NORWAY, PROGIT støtter forskning for bedre programvare. Begge følger vedlagt, og skulle gi et godt grunnlag for å gjøre antagelser om potensialet i deler av programporteføljen. PROGIT sluttrapport 19

20 Oppfølging Nye forskningsbehov og behov for videreføring Utviklingstakten IKT-sektoren er usedvanlig dynamisk, og teknologiene skifter raskt. Bransjen har derfor alltid vært, og vi forventlig fortsette å være, utpreget forskningsintensiv. IKT-forskning er hele tiden nødvendig og viktig for Norge, ikke bare for å erobre ledende posisjoner som leverandør av IT-produkter og tjenester, men også for at vi, som samfunn, kan være i stand til å nyttiggjøre oss IKT. Bredden IKT spenner fra mikrosystemer til programvare, til datakommunikasjon og lagring, til visualisering og menneske-maskin grensesnitt. Alle disse områdene har større eller mindre fellesområder innenfor teknologi, og innbyrdes avhengigheter. Således er mikrosystemer nødvendige så vel for datamaskiner som for biler og oppvaskmaskiner. Datamaskiner er nødvendige for utvikling av programvare, som igjen er nødvendig for å skape funksjonalitet i mikrosystemene. Alt må kommuniseres enten til mennesker, eller til andre systemer og maskiner. Forskningsfronten Forskningsfronten innen IKT avanserer raskt. Allerede før NMC (Norwegian Microtechnology Centre) er bygget og startet opp, forskes det på Nanoteknologi og biologisk baserte datamaskiner og datalagring både her hjemme og, ikke minst, i utlandet. Innen datamaskiner forskes det på selvlærende systemer, og kroppsnære datamaskiner. Når mennesker og systemer er, eller forventes å være, permanent oppkoplet i nettverk, vil det hele tiden stilles nye krav til security and safety, og til sømløshet mellom forskjellige transportnett. Behov for videreføring Behovet for videreføring og en vesentlig økning i omfanget av forskning innen IKT synes å være udiskutabelt. Det vil, som tidligere, være behov både for å ta frem nye teknologier og for å lære seg å utnytte disse på gode måter. 20 PROGIT sluttrapport

21 Egenevaluering Måloppnåelse Progamstyret mener at målet om å bidra til å øke verdiskapingen og bedre konkurranseevnen i målgruppen er nådd. Det er også lagt et godt grunnlag for å bygge videre, ved at programmet har bidratt, i betydelig grad, til kompetansebygging på universiteter og institutter, noe som er en forutsetning for at utdanningssystemet skal kunne levere gode kandidater til næringslivet, og for at instituttene skal kunne levere gode FoU-tjenester. Er resultatene av det omfang, den kvalitet og den relevans som var forventet? Forventning Ved programstart ble det ikke tallfestet forventninger til programresultater. I løpet av programperioden er det blitt formulert arbeidsmål med hensyn til forskjellige typer produksjon, som for eksempel antall dr.kandidater under utdanning, antall forskningsbaserte nyetableringer og lignende. Disse arbeidsmålene er i hovedsak nådd. Programstyrets resultatvurdering Programstyret har gjennomført en stor grad av løpende porteføljevurdering, og i noen grad også vurdert enkeltprosjekter. Det er programstyrets absolutte oppfatning at prosjektkvaliteten har vært økende gjennom programperioden, og at porteføljen har vært både spenstig og omfattende. Resultatene vil ofte ikke foreligge før lenge etter programavslutningen, og vil kanskje kunne tallfestes gjennom etterevalueringer. Bedriftene og næringene sier seg fornøyde med programmets innretning, og har hatt god påvirkningsmulighet på dette gjennom representasjon i programmets styre. Er bredden i programmet tilstrekkelig dekket? Programstyret har i sine strategiarbeider lagt retningslinjer for fordelingen av midler mellom teknologiområder. Dette vil fremgå av vedlagte programstrategi. En porteføljevurdering ved programavslutning viser god overensstemmelse med disse retningslinjene. Har målformuleringene blitt revidert underveis? I tilfelle hvorfor. Programmets målformuleringer er ikke endret i løpet av perioden, men ble svakt omformulert, og i noen grad presisert i den reviderte programstrategien. PROGIT sluttrapport 21

22 Har man lyktes i formidlingen fra programmet? PROGIT har vært et program for industrien, der forskningen har skjedd på bedriftenes premisser. Programmet har derfor ikke hatt noen egen plan for formidling av FoUresultater utover det som er innebygget i prosjektene. I de aller fleste rene bedriftsprosjektene har det vært en direkte kunnskapsoverføring fra forskningsmiljøene til bedriftene gjennom samarbeidet. De store samarbeidsprosjektene har gjennomført sine formidlingsseminarer og workshops som en naturlig del av prosjektene, siden målet med disse har vært å frembringe felles kunnskap for alle bedriftene i et segment. Det er en naturlig motsetning mellom bedriftsdrevne FoU-prosjekter og bred formidling, og programstyret mener at det har vært en god balanse mellom sikring av bedriftenes behov for konfidensialitet og kravet til formidling fra forskningen. Dette dokumenteres blant annet av det relativt store antall publikasjoner fra prosjektene. Har man nådd de målgrupper som skulle nås? Programmet har nådd godt frem til sine målgrupper med unntak av Grafisk Industri. Det har vist seg at Grafisk Industri, selv om den er en storbruker av IKT, ikke har vist et tilsvarende engasjement for å drive egen FoU. Det har vært gjennomført noen få prosjekter ved Grafisk institutt på vegne av bransjen, men disse har bare hatt begrenset oppslutning i bedriftene, og ikke ledet til nye FoUsatsinger i industriell regi. Har budsjettrammene vært tilstrekkelige? I programmets to første driftsår viste det seg vanskelig å bevilge hele budsjettet til gode prosjekter. Dette kan best forklares med at PROGIT, og de nye kriteriene programmet etablerte, var ukjent for bedriftene, og at det derfor ble en beskjeden søknadstilgang. Av denne grunn ble det drevet aktiv markedsføring av programmet, og i en del tilfeller organisert generering av prosjekter, bl.a. gjennom bruk av SINTEF. Etter hvert som programmet ble kjent, økte tilgangen av gode prosjektsøknader, og de to siste år kunne det lett bevilges ut flere ganger programbudsjettet til kvalifiserte prosjekter. PROGIT kompenserte for noe av dette ved konsekvent å holde en lav støttegrad, gjennomsnittlig 35%. Selv om det i de siste 3-4 årene av programperioden ikke var tilstrekkelig budsjett til alle gode prosjektsøknader, viste det seg likevel at de midlene som var bevilget ikke ble disponert fullt ut. Hovedsakelig skyldes dette at bedriftene, først og fremst små og mellomstore bedrifter, var nødt til å bruke sine personressurser til oppgaver av mer kortsiktig karakter, som gjennomføring av inngåtte leveringsavtaler og lignende. Dette ble til en viss grad håndtert ved å overbevilge med opptil 10% av budsjettet. En viktig erfaring fra programmet, er at ambisiøse FoU-prosjekter i små IKT-bedrifter er vanskelige å fremdriftsplanlegge med stor grad av nøyaktighet. Dette har mange årsaker, bl.a. at forutsetningene for prosjektene ofte endrer seg svært mye i løpet av prosjektperioden, men også at bedriftene har ressursmangel av forskjellig slag. 22 PROGIT sluttrapport

23 PROGIT sluttrapport 23

24 Appendix 1: Komplett liste over FoU-prosjekter med støtte fra PROGIT Prosjnr Prosjekttittel Institusjon Tot. støtte (knok) Prosj.periode EU 834 TOPSCI Dolphin Interconnect Solutions A/S DAPU - Datamaskinassistert produktutvikling i næringsmiddelindustrien Computer-aided Modelling A/S SISU II - Kvalitet og produktivitet i utvikling og vedlikehold av programvare IT-næringens forening Konstruksjonsteknologi for elektronisk utstyr IT-næringens forening Produksjonsteknologi for elektronisk utstyr IT-næringens forening Systemutvikling for elektronisk utstyr IT-næringens forening JESSI T9 - Silicon Hybrids SINTEF Dr.gradsprog. CAESAR Offshore - Fase 2 Norges teknisknaturvitenskaplige universitet Syntese av reaktorsystemer Kjemiteknikk Interfase nivåmåling i separatorer basert på ultralydteknologi Christian Michelsen Research AS Måling av forurensning i prosess vann Christian Michelsen Research AS Diodelaser spektroskopi SINTEF Modellbasert prediktiv regulering av PVCproduksjon Forskningssenteret, Norsk Hydro AS - Porsgrunn EU 1155 SWAT - Super Wideband Acoustic Technology Simrad Subsea A/S PROMS-B Byggemetoder Mascot Electronic A/S EU 1167 BUFFALO / EU 1753 BUFFALO II Tandberg Data A/S EU 1217 A-SMGCS Utvikling av Advanced Surface Movement Guidance & Control System Kongsberg Norcontrol Systems Teknologi for håndportable satelittterminaler Nera ASA EU 1238 Truck & Coach Simulator Tracs Autosim A/S Bransjeutvikling Programvare (BUP) Programvareindustriens Forening BA Kvalitet i elektronikk - KVALIT IT-næringens forening STANSPES IT-næringens forening Appendix 1: Side 1 av 17

25 Prosjnr Prosjekttittel Institusjon Tot. støtte (knok) Prosj.periode KEPT - Kraftelektronikk produksjonsteknologi Fiberoptisk ATM-aksess (delprosjekt i Hugin) PROMS-B Mixed Signal ASIC Samarbeidsprosjekt GPS/treghets-basert teknologi for posisjonering og retningsmåling Ultralydteknologi for ny medisinsk bildediagnostikk IT-næringens forening Alcatel Kabel Norge A/S Tandberg Data A/S Seatex A/S Vingmed Sound A/S Billedbehandling for flaskepant Tomra Systems ASA Algoritmer for bunndeteksjon og klassifikasjon Teknologi for jordstasjonsprodukter (satellittkomm) Simrad Subsea A/S Nera ASA A Radiation Imaging System for X-ray Chrystallography Integrert Detektor & Elektronikk AS (IDE A/S) VLSI byggeklosser for digital signalbehandling Fiberoptisk sensorsystem for strekkovervåkning av marine strukturer Vingmed Sound A/S Oceanor A/S Brako - benchmarking i grafisk bransje Grafisk institutt GI Optiske mottakere med Fotoavalanche Dioder AME Opto A/S Nettverk - dr.ing.stipend Telematikk, Institutt for Høystabile Si-piezoresistive elementer Autronica A/S BICMOS ASIC for -TSAT 2000 TSAT AS Fiberlasersensor for strømningsmålinger Optoplan AS Bildebasert kjøretøydeteksjonssystem på Masseteknologi plattform Axicon as Laveffekts protokollekontroller for Fieldbus Fint A/S Utvikling av programsystem for standardbasert annonseoverføring NADA As Fleximap FlexIm A/S Elektronisk publisering Grafisk institutt GI Mikromaskinering av glass SensoNor AS EU 1444 Multicon - Definition Phase - Forprosjekt Computer-aided Modelling A/S Elektronisk produktkatalog for belysningsbransjen Falch as Appendix 1: Side 2 av 17

26 Prosjnr Prosjekttittel Institusjon Tot. støtte (knok) Prosj.periode BGA-teknologi - Forprosjekt NOCA A/S Utvikling av ASIC for Amorfe Kraftsensorer Scan-Sense A/S Instrument til bruk for flatevektsmåling av fiberplater Lokaldata Instruments AS Media 2000 Grafisk institutt GI EU 1502 DIAMONS - Fjernovervåket kalibrering av flynavigasjonshjelpemidler Scan-Tech A/S Ny innkapslingsteknologi Scanmar A/S Fiberoptisk Bragg-gitter sensor system for temperatur og strekk målinger Optoplan AS EU - forprosjektstøtte Provida A.S EU - forprosjektstøtte SensoNor AS Høyspennings teknologi i framtidens defibrillatorer Åsmund S. Lærdal A.S Radio ASIC JHA Wireless AS EU - forprosjektstøtte Fantoft Prosess A/S Teknologigrunnlag for fremtidig trådløs, høykapasitet informasjonsoverføring Software Process Improvement for better Quality (SPIQ) Forprosjekt LingCraft 1.Norsk språkindustri - behov og muligheter.en forundersøkelse Nera ASA Novit AS ID Norge A.S EU - forprosjektstøtte - Qosine European Technology Partner AS EU - forprosjektstøtte - Customer Support System Sysdeco Innovation A/S EU - forprosjektstøtte Kongsberg Informasjonskontroll EU - forprosjektstøtte - Business Plan Geometrix EU - forprosjektstøtte - Multimedia Support Nettverk Miniatyr Digital KortholdsRadio / MKR - Forprosjekt Multimediaforum Norge SINTEF EU - forprosjektstøtte Alcatel Telecom Norway AS Virksomhetsrettet ressurs- og kompentansestyring Metier Skandinavia A/S EU - forprosjektstøtte MaXware AS - Trondheim DO3D Multimedia Capital AS Programsystem for produksjonsplanlegging og driftsoptimalisering Fantoft Prosess A/S Appendix 1: Side 3 av 17

27 Prosjnr Prosjekttittel Institusjon Tot. støtte (knok) Prosj.periode Prosjektstyringsteknikker IT-prosjekter TerraMar Prosjektledelse A/S Kompakt elektronikk - Forprosjekt SINTEF Multimedia Channel - EUREKA Forprosjekt Mogul Media AS EU 1615 InfoMining Solid State Disk MRT micro ASA NNH- Norges National Host Telenor FoU - Kjeller SESAM 2000 Utviklingsprosjekt Det Norske Veritas Sesam AS Kreativitetsprisen profilering av prisen Den Norske Dataforening Amorfe Trykksensorer Scan-Sense A/S MICR print EUREKA - Forprosjekt Arctic Heating AS PC-basert verktøy for mini-invasiv kirurgi - forprosjekt MIPOS - Multimediaindustriens potensiale og struktur - et diskusjonsdokument MedIT AS Multimediaforum Norge EU - forprosjektstøtte NOVA Airport System AS (NOVA) EU - forprosjektstøtte Dolphin Interconnect Solutions A/S EFPED - EUREKA Factory Proposal Evaluation and Development NCR Norge A/S ALine forprosjekt Siemens A/S Utvikling og produksjon av ICO/GSM telefon - Forprosjekt Nera ASA EU - forprosjektstøtte Economica as Pilotering av Integrert Metodikk (TIMe) Ericsson AS SPIQ Hovedprosjekt Telenor Geomatikk AS MCM-produksjon i Norge basert på FLEXteknologi - Forprosjekt Kongsberg Gruppen ASA - Kongsberg Teknologi for automatisk overvåkning av vannkvalitet i vassdrag - Forprosjekt Hermetisk pakketeknikk for intelligente sensorer Oceanor A/S ISP AS Frekvensstabilisering av halvlederlaser - forprosjekt Kongsberg Gruppen ASA StanSpes - Fra spesifikasjon til IT-produkt IT-næringens forening Systemutvikling i IT-industrien IT-næringens forening Produksjonsteknologi for elektronisk utstyr IT-næringens forening Konstruksjonsteknologi for elektronisk utstyr IT-næringens forening Appendix 1: Side 4 av 17

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010. Bjørn Henriksen

EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010. Bjørn Henriksen EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010 Bjørn Henriksen Eurostars 3. call Best i Europa: Et norsk ledet prosjekt med svensk samarbeidspartner Tre norske blant de 10 beste Totalt 237 prosjektsøknader vurdert

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Store muligheter. også for de små!

Store muligheter. også for de små! EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Puls-programmet. Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter. Randi Aarekol Basmadjian

Puls-programmet. Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter. Randi Aarekol Basmadjian Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter Randi Aarekol Basmadjian Det er inngått en avtale mellom prosjektansvarlig bedrift/institusjon og Forskningsrådet

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4. IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.februar 2009 Industriell- og Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU/IFU)

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Forskning og utvikling i næringslivet Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Støtte til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet Et tilbud til framtidsrettede bedrifter Veien til

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 22.mai 2013 i SLFs lokaler Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Jessica Kathle, Trine Hasvang Vaag, Knut Maroni, Sigrid Helland,

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 Medtech Trondheim ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 1 Medtech Trondheim AS Partnere ved oppstart i 2005: NTNU (Medisinsk fakultet / TTO AS) SINTEF (SINTEF Helse / Sinvent AS) St. Olavs Hospital

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Innovasjonsprogrammet IKT

Innovasjonsprogrammet IKT Programplan - Området for industri og energi Innovasjonsprogrammet IKT Sammendrag IKT-programmet retter seg mot næringsvirksomhet der IKT er sentral teknologi for å realisere produkter og tjenester. Dette

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Store muligheter. også for de små!

Store muligheter. også for de små! EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer