Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. Juli 2013

Transkript

1 Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 1 Juli 13 1

2

3 Innhold 1. Innledning KOMs mandat og arbeidsoppgaver KOMs organisering Tilstandsrapport KOMs aktiviteter Hovedutfordringer og tiltak Møter i KOMs samarbeidsgrupper Generell veiledning og bistand Rutiner og regelutvikling Kompetanseheving og informasjonstiltak Aktiviteter 1 i regi av KOMs samarbeidpartnere Hovedutfordringer og tiltak Rutiner og regelutvikling Kompetanseheving og informasjonstiltak Omfang av menneskehandel Personer identifisert som potensielle ofre for menneskehandel Rapportering til KOM om personer identifisert som potensielle ofre i Norge Beregnet omfang av potensielle ofre for menneskehandel som har fått bistand og beskyttelse i Norge Hvem er de potensielle ofrene? Nasjonalitet Antatte utnyttingsformer Barn

4 4..4 Kvinner Menn Utviklingen Hva skjer med de som blir identifisert som potensielle ofre? Oppholdstillatelse Tilrettelagt retur til hjemland Straffesaker om menneskehandel Anmeldelse Etterforskning Påtale og domfellelser Vedlegg

5 1. Innledning KOM er en forkortelse for Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. KOM er et av regjeringens tiltak i arbeidet mot menneskehandelen, og forankret i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (1114), Sammen mot menneskehandel (heretter omtalt som regjeringens handlingsplan). KOMs overordnede funksjon er å være en pådriver for tverretatlig samarbeid, jf handlingsplanens tiltak 5. I perioden 6 1 var KOM prosjektorganisert, og våren 1 fikk NTNU Samfunnsforskning i oppdrag fra daværende Justis- og politidepartementet1, heretter omtalt som Justisdepartementet, å evaluere KOM. Evalueringen skulle blant annet danne grunnlaget for å vurdere opprettelsen av en permanent koordineringsenhet. Hovedfokuset i evalueringsrapporten er en vurdering av KOM-prosjektet og prosjektets fremtid, herunder en vurdering av forankring, mandat, funksjoner og organisatorisk plassering. På bakgrunn av evalueringens konklusjoner og anbefalinger besluttet Justisdepartementet, i samråd med berørte departementer, at KOM skulle videreføres som en permanent enhet, fortsatt administrativt underlagt Politidirektoratet fra 1. januar KOMs mandat og arbeidsoppgaver KOM har et eget mandat fra Justisdepartementet, men administreres av Politidirektoratet og driftes av to personer ansatt ved Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Det fremgår av mandatet at KOM skal ha et tverretatlig/tverrfaglig fokus og være et virkemiddel for bedre samordning mellom myndigheter og organisasjoner. I samarbeid med statlige virksomheter, det kommunale og regionale hjelpeapparatet, og organisasjoner som bistår ofre for menneskehandel, skal KOM videreutvikle metodene for identifisering av ofre og mobilisere til adekvat bistand og beskyttelse. Avhengig av sakstype rapporterer KOM direkte til Justisdepartementets koordinator for regjeringens handlingsplan mot menneskehandel eller i ordinær linjebehandling i Politidirektoratet. Det fremkommer i evalueringsrapporten av KOM at det er behov for en tydeliggjøring av KOMs rolle og funksjon. Ulike aktører innen menneskehandelsfeltet har ulike behov ut fra ulike mandat, funksjoner og arbeidsoppgaver. Grovt skissert har organisasjonene behov 1 for en instans som kan koordinere det tverrfaglige arbeidet i enkeltsaker, mens direktoratene og andre myndigheter har behov for en instans som ivaretar det tverretatlige arbeidet på systemnivå. Menneskehandel er et dynamisk felt hvor endringene skjer raskt. Behovet for avklaringer og eventuelle endringer vil derfor dukke opp raskere for ofrene, og tiltakene som har den daglige oppfølgingen, enn for myndighetene og organisasjonene som jobber på systemnivå. Dette gjør at mye av arbeidet med å bistå ofre for menneskehandel baseres på brannslukningsmetoden og ad hoc-løsninger i enkeltsaker. I prosjektperioden jobbet KOM på begge disse nivåene. Etter hvert som oppmerksomheten rundt menneskehandelen har økt og det er blitt avdekket flere saker og identifisert flere mulige ofre, fremstår det et tydeligere behov for en funksjon som har fokus på å jobbe frem langsiktige eller permanente løsninger på utfordringene som myndighetene og organisasjonene møter i arbeidet mot menneskehandel. Det presiseres derfor i mandatet at KOM ikke skal ha en operativ rolle i enkeltsaker. Justis- og politidepartementet endret navn til Justis- og beredskapsdepartementet 1. januar 1. Elvegård, Kurt, Dyrlid, Linda og Berg, Berit (1) Dagens KOM fremtidens KOM? Evaluering av den nasjonale koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. Trondheim : NTNU Samfunnsforskning AS. 5

6 KOMs overordnede mål fra prosjektperioden videreføres i mandatet fra Justisdepartementet. Det overordnede målet er å bidra til å redusere forekomsten av menneskehandel i Norge på lang sikt. KOM skal i samhandling med sentrale myndigheter og organisasjoner arbeide for å redusere: Antall personer som rekrutteres og utnyttes i menneskehandel i Norge Forekomsten av kriminelle nettverk som utøver menneskehandel i Norge Bruken av Norge som transittland i menneskehandel For å oppnå de overordnede målene skal KOM vektlegge følgende arbeidsoppgaver: Nettverksdrifting og nettverksbygging Bistå med generell veiledning Kompetanseutvikling Rapporteringer Utvikling av verktøy KOM har ingen instruksjonsrett ovenfor andre myndigheter og organisasjoner. Skal KOM gjøres i stand til å ivareta de overordnede målene og arbeidsoppgavene som er satt av Justisdepartementet, forutsettes det at myndigheter og organisasjoner ønsker å bidra i samarbeidet. For å kunne dokumentere utfordringene på feltet og komme med forslag til løsninger er KOM avhengig av et gjensidig samarbeid med mange aktører på ulike nivåer. 1. KOMs organisering KOM er en arena for erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering mellom ansvarlige etater og frivillige organisasjoner. KOM drifter to samarbeidsgrupper; Tverretatlig samarbeidsgruppe og Operativ samarbeidsgruppe. Den Tverretatlige samarbeidsgruppen består av representanter fra direktorater eller andre sentrale myndigheter som har et ansvar i forhold til tiltakene i regjeringens handlingsplan. I 1 var gruppen representert ved Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeidsog velferdsdirektoratet (Avdir), Helsedirektoratet (Hdir), Politidirektoratet (POD), Arbeidstilsynet Oslo, høyere påtalemyndighet (representant fra Oslo statsadvokatembeter), Kripos, Politiets utlendingsenhet (PU), samt Hordaland og Oslo politidistrikt. I Den Operative samarbeidsgruppen består av representanter fra sentrale organisasjoner og prosjekter som bistår ofre og som gjør en daglig innsats i arbeidet mot menneskehandel. I 1 var gruppen representert ved International Organization for Migration (IOM) Oslo, Kirkens Bymisjon v/nadheim, Pro Sentret, ROSAprosjektet4, Prostituertes interesseorganisasjon (PION), Frelsesarmeen, Røde Kors og Røde Kors Oslo, NAV Grünerløkka sosialtjeneste, Adora-prosjektet5, Asker barneverntjeneste, Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere, Advokatforeningen, Redd Barna og en representant for vergefunksjonen. TOT er en forkortelse for tverretatlig operativt team. ROSA (forkortelse for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse) er et tiltak i regjeringens handlingsplan og skal bistå ofre for menneskehandel i Norge. ROSA-prosjektet har et nasjonalt mandat å koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner over 18 år utnyttet i prostitusjon. 5 ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom ROSA-prosjektet og TL-design, og tilbyr utdanning innen negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel tillegg har representanter for de lokale tverretatlige samarbeidsforaene, de såkalte TOT3-koordinatorene, fra Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo deltatt i Tverretatlig samarbeidsgruppe.

7 1.3 Tilstandsrapport 1 I henhold til regjeringens handlingsplan, tiltak 6, er KOM gitt i oppgave å utgi en årlig tilstandsrapport over situasjonen i Norge. I likhet med tidligere år skal tilstandsrapporten søke å gi en oversikt over omfang og trender av menneskehandel i Norge, samt dokumentere og søke løsning på de utfordringer som hjelpetiltak og myndigheter møter i arbeidet mot menneskehandel. I dette ligger det å kartlegge omfanget av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge, og hva personene er blitt utnyttet til. For å kunne ivareta dette ansvaret på best mulig måte må det utarbeides et nasjonalt system for identifisering, rapportering og registrering av ofre. En sentralisert oversikt over omfang av mulige ofre for menneskehandel og utnyttingsformer, krever rapportering fra alle etater og organisasjoner på individnivå. Denne type register medfører omfattende utfordringer knyttet til taushetsplikt, personvernbestemmelser og direktiver for dataregistre6. Tilstandsrapporten er også ment å danne grunnlag for myndighetenes prioriteringer innen feltet, og angi hvilke forskningsoppdrag eller andre tiltak som bør utføres. For å utvikle KOMs tilstandsrapport anmoder KOM sine samarbeidspartnere; representantene i den operative og tverretatlige samarbeidsgruppen, kontaktpersoner i lokale tverretatlige samarbeidsfora, samtlige politidistrikt, relevante særorgan og statsadvokatembetene, om innspill. I tillegg anmoder KOM noen aktører som ikke er 6 7 representert i KOMs samarbeidsgrupper om å rapportere på antall personer instansen har identifisert og fulgt opp som mulige ofre i 1, og instansens aktiviteter knyttet til menneskehandel. Denne rapporten består av fire hoveddeler. Først en beskrivelse av KOMs hovedaktiviteter i 1, herunder en oversikt over hva KOM anser som hovedutfordringer og nødvendige tiltak på feltet. Videre beskriver rapporten de ulike instansenes aktiviteter på feltet i 1 og de utfordringer instansene møter i arbeidet med å bistå ofre for menneskehandel. Deretter omfatter rapporten KOMs beregning av innrapportert omfang av menneskehandel i Norge. (For aktiviteter og kartlegginger av omfang tidligere år, se rapportene fra KOM fra årene 7-8, 9, 1 og 117.) Til slutt gir rapporten en oversikt over straffesaker om menneskehandel for 1. Det er KOM som er ansvarlig for utformingen av denne rapporten - ikke den enkelte etat eller organisasjon som er representert i KOMs samarbeidsgrupper eller andre som KOM samarbeider med. Målgruppen for rapporten er først og fremst de ulike myndighetene og organisasjonene rundt om i landet som jobber og/eller som har et ansvar i arbeidet mot menneskehandelen. Rapporten retter seg imidlertid også mot personer eller aktører som søker kunnskap om feltet. Se KOMs årsrapport for 7-8 for utdyping av utfordringer ved en samlet rapportering og oversikt. KOM (9) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 7-8. Oslo: Politidirektoratet, KOM (1) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 9, Oslo: Politidirektoratet, KOM (11) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 1, Oslo: Politidirektoratet, KOM (1) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 11, Oslo. Rapportene kan bestilles ved å sende en e-post til KOM.pod@politiet.no 7

8 . KOMs aktiviteter 1.1 Hovedutfordringer og tiltak Adekvat bistand og beskyttelse til potensielle ofre for menneskehandel byr på en rekke tverretatlige utfordringer og forutsetter godt tverrfaglig samarbeid. En av oppgavene til KOM er å holde de ansvarlige departementene orientert om hvilke utfordringer etater og organisasjoner møter på i sitt arbeid mot menneskehandel. Det vil bli for omfattende å gjennomgå samtlige utfordringer i detalj i denne rapporten, men rapporten belyser en rekke forhold som myndigheter og organisasjoner erfarer er utfordrende. Vi vil under dette kapitelet påpeke noen av de utfordringene KOM mener er mest aktuelle og presserende per i dag og nødvendige tiltak som kan bøte på disse utfordringene. Flere aktuelle utfordringer vil også gjenspeiles videre i rapporten. KOM ser behov for: Forankring og prioritering, ressurser og kompetanse Arbeidet mot menneskehandel må forankres og prioriteres i alle ledd i etater og organisasjoner. Behov for økt kompetanse og ressurser for å identifisere og bistå menn, kvinner og barn som ofre for menneskehandel. Behov for økt kompetanse og ressurser for å forebygge, etterforske og straffeforfølge menneskehandel. Styrking av det koordinerende samarbeidet Bedre tverretatlig og tverrfaglig samhandling og kvalitetssikring av bistanden til ofre for menneskehandel. Bedre rutiner og avklaringer knyttet til informasjonsutveksling og taushetsplikt. 8 Nasjonal bistandsmodell som angir ansvarsforholdene, sikrer likebehandling, og er forutsigbar hva gjelder opphold og innhold i bistanden og beskyttelsen til ofre for menneskehandel. Forbedre og harmonisere dagens system der ulik oppholdsstatus gir ulik ansvarlig myndighet og ulike rettigheter. (Vekslingen mellom asylog refleksjonssporet og utfordringene knyttet til de med begrenset oppholdstillatelse etter utlendingslovens 38, herunder de som får opphold etter utlendingsforskriften 8-4/ vitneinstruksen.) Eventuelt vurdere og utrede om rettighetene for opphold etter utlendingsforskriften 8-3 bør legges til utlendingsmyndighetene. Tiltak som følger opp alle ofrene for menneskehandel og alle utnyttingsformene Hjelpetiltak som bistår menn og ivaretar deres særskilte behov. Tiltak som kan supplere barneverntjenesten med tanke på mindreårige ofres særskilte behov. Tvangsarbeid og tvangstjenester et sentralt spørsmål er om ofre for tvangsarbeid og tvangstjenester vil ha vesentlig forskjellige behov fra ofre utnyttet i prostitusjon og andre seksuelle formål. Dersom svaret er ja, reises da problemstillingen hvordan deres oppfølging best kan sikres og ivaretas.

9 Bedre og differensierte botilbud Tilpasset oppfølging, herunder ofre med særskilte behov innen for eksempel rus og/eller psykiatri, fysisk/psykisk utviklingshemming. Trygge boliger til reflektanter8. Sikre boliger og ansvarlig aktør ved sporskiftene refleksjon og asyl. Tilpasset bolig til mindreårige. Tilpasset botilbud til menn. Utfordringer knyttet til ofrenes helserettigheter Avklare innholdet i helserettighetene. Tilgang til fastlegeordningen for reflektantene. Tilgang til spesialisthelsetjenestene. Avklare hvilken aktør som er ansvarlig for kostnadene. Løsning på utfordringer knyttet til manglende identifikasjonspapirer Nasjonale rutiner for D-nr og F-nr og bostedsregistrering. Arbeidstillatelser, skattekort og bankkonto. Fremskaffelse av pass, spesielt nigerianske pass. Forskning og/eller bedre kartlegging utvalgte områder Utnyttelse til kriminalitet, spesielt enslige mindreårige som antas utnyttet til narkotikasalg og vinningskriminalitet. Omfanget av menneskehandel, spesielt innen tiggermiljøene. Gutter/menn utnyttet i prostitusjon og andre seksuelle formål. Medfølgende barn. Hvorfor takker så mange nei til bistand og beskyttelse? Hva har skjedd med de ofre som har returnert til sine hjemland? Hvordan har det gått med de ofre som har fått opphold i Norge? Bedre system for innhenting av informasjon på menneskehandelsfeltet Behov for et enhetlig system for identifisering, rapportering og registrering av ofre som ikke er i strid med regler om taushetsplikt, personvernbestemmelser og direktiver for dataregistre. Spesielle utfordringer knyttet til retur og reintegrering Rutiner ved retur av mindreårige, herunder vurderingen av barnets beste og forebygging av re-traffikering i hjemlandet. Dublin-returer; informasjon til ofre, rutiner for mottakelse og oppfølging i Dublinlandet, og tilbakemelding til norske myndigheter. 8 Personer som får oppholdstillatelse, refleksjonsperiode, etter utlendingsforskriftens 8-3 omtales ofte som reflektanter. 9

10 . Møter i KOMs samarbeidsgrupper Våren 1 ble det gjennomført to møter i Tverretatlig samarbeidsgruppe og to møter i Operativ samarbeidsgruppe. I tillegg ble det gjennomført ett fellesmøte for gruppene der Oslo politidistrikts rapport Tvangsarbeid kartlegging av indikatorer ble fremlagt, Norsk Arbeidsmandsforbund delte sine erfaringer med menneskehandel innen renholdsbransjen, og IOM delte sine erfaringer fra arbeid med informasjonskampanjer. Høsten 1 startet opp med et fellesmøte for gruppene der dagsorden var organiseringen av arbeidet til KOM. I det representantene i de ulike samarbeidsgruppene har til dels forskjellige behov, har det vært en utfordring å finne en struktur og et innhold som begge gruppene finner formålstjenlig. Problemstillinger rundt hva KOM ønsker å oppnå, prioriteringer og hvilke forventninger vi har til KOM-nettverket ble diskutert. Videre hva KOM er gitt i mandatet og andre føringer å gjøre, sett opp mot hva KOM faktisk kan gjøre og bør prioritere. KOM står overfor en rekke faglige og strukturelle utfordringer på feltet. En av utfordringene er KOM som skjæringspunkt mellom den operative og tverretatlige gruppen. Fellesmøtet resulterte i en ny møtestruktur for samarbeidsgruppene fra høsten 1. Møtene for hver enkelt gruppe ble avviklet og mindre tverretatlige/ tverrfaglige møteplasser der utvalgte representanter fra hver av gruppene deltar, de såkalte fokusmøtene, ble videreført. Formålet med fokusmøtene er å dokumentere utfordringen bedre og søke en varig løsning. På fokusmøtene blir konkrete problemstillinger drøftet mellom et mindre antall aktører som erfarer utfordringen, og aktører som har det konkrete ansvaret knyttet til den konkrete problemstillingen. Disse møtene har vist seg å være nyttige og fruktbare arenaer for informasjonsdeling og samarbeid, idet de klargjør ansvarsfordeling og etablerer nye viktige kontakter mellom 1 Enslige mindreårige asylsøkere omtales ofte som EMA. 9 partene det gjelder slik at man kan finne en løsning på utfordringen. I løpet av 1 ble det avholdt fire slike fokusmøter. Ett møte gjaldt utfordringer knyttet til enslige mindreårige asylsøkere (EMA9) og andre barn og unge uten tilknytning til Norge, som mulige ofre for menneskehandel. To møter gjaldt utfordringer knyttet til bolig og økonomisk støtte ved sporskiftene asyl og refleksjon for ofre for menneskehandel. Det fjerde møtet fokuserte på utfordringer knyttet til fremskaffelse av pass for nigerianske borgere som er ofre for menneskehandel. Fokusmøtene inngår som et ledd i en prosess, slik at samme tema vil kunne være gjenstand for flere fokusmøter og arbeidsprosesser både i forkant og etterkant av møtene. Også i 1 arrangerte KOM et stormøte. Stormøtet er et to dagers samarbeidsmøte for representantene i samarbeidsgruppene, med mulighet for å invitere med kollegaer. Stormøtene har både en faglig og sosial dimensjon. En viktig målsetning er at representantene fra de ulike instansene skal bli bedre kjent med hverandre, og instansenes ansvars- og arbeidsoppgaver. Stormøtene gir også anledning til å gå i dybden på tema eller komplekse problemstillinger. Hovedtema på Stormøte KOM høsten 1 var misbruk av sårbar situasjon, et av de sentrale begrepene i definisjonen av menneskehandel. UNODC sitt utredningsarbeid vedrørende begrepet ble presentert, herunder utfordringer knyttet til at begrepet innholdsmessig ikke er nærmere definert verken i nasjonal lovgivning eller i Palermo protokollen. Sårbar situasjon ble videre belyst og presentert fra et påtale- og politiperspektiv, samt et forskningsperspektiv. Fornærmedes/ofrenes påkjenninger gjennom straffesak ble nærmere belyst ved bistandsadvokat, og informasjon om IOMs returprogram vulnerable groups ble gitt. Deltakerne fikk videre et innblikk i Fafos komparative analyse av refleksjonsperioder i syv land og Redd Barnas rapport Menneskehandel med barn barnevernets kunnskap om og arbeid med barn utnyttet i menneskehandel.

11 Representantene i begge samarbeidsgruppene har i 1 samarbeidet fortløpende med å avklare spørsmål, informere etater og organisasjoner, veilede i enkeltsaker, samt deltatt i ulike seminarer og møter. Problemstillinger og utfordringer som har blitt diskutert i de to gruppene har fortløpende blitt videreformidlet til Justisdepartementets koordinator og den interdepartementale arbeidsgruppa. I tillegg til samarbeidsgruppene er KOM fast representant i politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel, og har i 1 deltatt i tre møter i kompetansegruppa..3 Generell veiledning og bistand Adekvat bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel består av sammensatte og tverrfaglige problemstillinger. Problemstillingene krever ofte svært inngående kompetanse innen ulike regelverk. KOM kan derfor gi generell veiledning og bistand på menneskehandelsfeltet, og ved behov henvise videre til instansene som besitter spesialistkompetanse. å bistå og beskytte ofre for menneskehandel henvender seg hyppigst til KOM. Av de totalt 4 henvendelsene utgjorde frivillige organisasjoner og bistandsadvokater godt over 1. Disse henvendelsene går ofte på prinsipielle drøftelser av saker og utfordringer. Etter hjelpetiltakene stod politi og påtale for i underkant av 1 henvendelser. KOM erfarer at det er et behov for en instans som har en overordnet oversikt over feltet og de ulike aktørene, og i likhet med forutgående år har KOM også i 1 hatt stor pågang av henvendelser. I 7 var politiet den gruppen som i størst grad benyttet seg av KOM for veiledning. I 8 var det de kommunale barneverntjenestene og bistandsadvokater, i tillegg til politiet, som var de hyppigste brukerne av KOMs veiledningstjeneste. I 9 var hjelpetiltakene og politiet de hyppigste brukerne av KOM. I 1 og 11 utgjorde også hjelptiltakene og politiet de to største gruppene av brukere. Ellers er det de ansvarlige departementene og andre direktorater som er mye i kontakt med KOM. Disse kategoriene utgjorde også i underkant av 1 henvendelser. I tillegg til å drøfte saker og utfordringer, går henvendelsene på ulike typer avklaringer. For øvrig, i forhold til departementene bidrar KOM med innspill og rapporteringer. Andre aktører som henvender seg relativt hyppig til KOM er kommuner. Henvendelsene knytter seg ofte til de ulike rettigheter som ofrene har i refleksjonsperioden. KOM har også mottatt flere henvendelser fra internasjonale organisasjoner i løpet av 1 for å utveksle kunnskap og erfaringer, samt bidra til internasjonale rapporteringer på feltet, herunder analyser og statistikker. I 1 var tendensen mye den samme som ved tidligere år. KOM mottok ca 4 henvendelser i løpet av året. Hjelpetiltak og andre som til daglig arbeider aktivt med 11

12 .4 Rutiner og regelutvikling KOM skal i samarbeid med myndigheter og organisasjoner dokumentere utfordringene i arbeidet med å følge opp ofre for menneskehandel og straffeforfølge menneskehandlerne. Det er viktig at tiltakene som iverksettes bidrar til at det tverretatlige samarbeidet styrkes og effektiviseres, og at tilbudet til mulige ofre blir forutsigbart og individuelt tilrettelagt. For å oppnå dette må rammene og rutinene for det tverretatlige samarbeidet rundt identifisering, bistand og beskyttelse kartlegges, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. I dette ligger det også å utvikle nye rutiner der det er behov. Dersom etatenes og organisasjonenes rammer og regelverk er til hinder for nødvendig samarbeid skal KOM rapportere dette til Justisdepartementets koordinator og den interdepartementale arbeidsgruppa. utlendingsforskriften 8-3, oppholdstillatelser for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel. KOM bidro også med innspill til UDIs høring for å utvikle en grundig rutinebeskrivelse for retur med IOMs retur- og reintegreringsprogram for mulige ofre for menneskehandel. Som nevnt innledningsvis har ikke KOM instruksjonsrett i forhold til myndigheter og organisasjoner. En viktig oppgave for KOM er derfor å synliggjøre utfordringene og behovene, og anmode om og eventuelt komme med forslag til endringer. Gjennom flere år har sporskiftene mellom refleksjon og asyl vært utfordrende for ofre for menneskehandel. Ved refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse er kommunen, der vedkommende oppholder seg, ansvarlig for botilbud, penger til livsopphold osv. Asylinstituttet er statens ansvar og forvaltes gjennom UDI og mottakssystemet. Sporskifter endrer oppholdsstatus, og dermed rettigheter, muligheter og plikter. Det er spesielt overgangen mellom begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften 8-3 (kommunalt ansvar) og opphold etter vitnebestemmelsene i utlendingsforskriften 8-4/utlendingsloven 38 (statlig ansvar) som kan ha omfattende og uheldige konsekvenser for ofrene. Det har vært rapportert om tilfeller hvor ofre har vært nødt å flytte fra boliger hvor de har bodd i flere år, til asylmottak. I 1 fasiliterte KOM derfor for et samarbeidsmøte og et oppfølgingsmøte, hvor disse utfordringene ble diskutert. Som midlertidig løsning ble det foreslått å søke om alternativ mottaksplassering (AMOT). Alternativ mottaksplassering innebærer at UDI inngår en avtale med kommunen om å gi offeret et botilbud i stedet for opphold i statlig mottak11. Se også side 14 og UDIs utfordringer og tiltak. I 1 har noen av utfordringene latt seg løse enten ved ad hoc-løsninger og fleksibilitet hos etater og organisasjoner, eller ved at de ansvarlige etater har utarbeidet eller justert egne rutiner. Andre utfordringer har synliggjort behov for større kartlegginger og/eller bistand fra ansvarlige direktorater og departementer. Også i 1 ble flere utfordringer og prinsipielle spørsmål drøftet i møtene i KOMs samarbeidsgrupper, spesielt i fokusmøtene. KOM oversendte de viktigste utfordringer og prinsipielle spørsmål til departementene, enten til orientering eller med anmodning om å imøtekomme ulike tiltak. I 1 bidro KOM med en rekke høringsuttalelser i forbindelse med endringer i lover og forskrifter, for eksempel endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften om karantene for vertsfamilier og bytte av vertsfamilie ved misbruk au pair-ordningen, og endringer i UDIs rundskriv RS som gjelder 1 For flere detaljer om rapporten, se UDIs rundskriv, RS Videre bidro KOM til Helsedirektoratets utvikling av nasjonal strategi for innvandrerhelse, ga innspill til European Migration Network om norsk bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel, innspill og kvalitetssikring av Norges bidrag til UNODC Global Report on trafficking in persons 11 og ga innspill til Justisdepartementets forespørsel vedrørende tigging og kriminalitet, herunder menneskehandel.

13 .5 Kompetanseheving og informasjonstiltak I henhold til mandatet skal KOM videreføre arbeidet med å øke kunnskapen og kompetansen innen menneskehandelsfeltet. KOM skal bidra til kompetanseutvikling gjennom foredragsvirksomhet, seminarer og andre informasjonstiltak. I samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner skal KOM utvikle verktøy og annet materiell som kan benyttes i arbeidet med å avdekke saker og identifisere og bistå ofre. En viktig målsetning er at kompetanse og informasjon spres og forankres i ordinære statlige virksomheter, og innen det kommunale og private hjelpe- og tiltaksapparatet. KOMs identifiseringsseminar1, stormøte og møtene i samarbeidsgruppene er viktige fora for å spre kunnskap og kompetanse. (Jf punkt..) På grunn av begrenset ressurssituasjon for KOM i deler av 1, lot det seg ikke gjøre å arrangere identifiseringsseminar. I løpet av 1 var KOM til stede13 på i underkant av 1 møter og konferanser. Dette inkluderer både mindre tverretatlige møter samt større lokale, regionale eller nasjonale konferanser. I tillegg ble KOM i 1 invitert av ulike myndigheter og organisasjoner/foreninger til å holde foredrag om arbeidet mot menneskehandel i Norge. Foredragene ble holdt i lokale, nasjonale og internasjonale fora, og omfattet blant annet politiets konferanse mot menneskehandel 1, Oslo barnevernsamband, Universitetet i Oslo Amnesty studentgruppe, konferanse i Bergen om menneskehandel og sosial dumping, seminarer fasilitert av den filippinske ambassaden i Oslo, samt vergesamling for Norsk Folkehjelp. KOM bidro også med innlegg i forbindelse med besøk fra utenlandske myndigheter og organisasjoner samt deltakelse i internasjonale fora, herunder delegasjonsbesøk fra Island, GRETAs evalueringsbesøk til Norge og konferanser i regi av UN Women Safe City program og OSCE Alliance Against trafficking in persons. I 1 bidro KOM til kompetansehevende tiltak i regi av Politidirektoratet for politidistriktene som er representert i politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel. Sammen med representant fra Politidirektoratet, var KOM på rundreise i åtte politidistrikt14 med det formål å sette menneskehandel på dagsorden, øke kompetansen på fagfeltet og sette søkelyset på nødvendigheten av et godt tverretatlig samarbeid i disse sakene. Til disse møtene samlet man ressurspersoner fra politidistriktene, og inviterte inn lokale relevante samarbeidspartnere til separate møter med fokus på tverretatlig samarbeid. Media er en viktig aktør for å spre kunnskap og informasjon om menneskehandel. Informasjon via media kan være et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre norske forbrukere med mål om å forebygge etterspørsel etter varer og tjenester levert av ofre for menneskehandel. Det kan imidlertid også være utfordringer knyttet til å benytte media som informasjonskanal, særlig med tanke på å beskytte ofrenes identitet og integritet. I 1 var media en aktør som alene stod for over 5 av henvendelsene til KOM. Flere av henvendelsene resulterte i artikler for å belyse ulike sider av fenomenet menneskehandel, beskrive systemet i Norge for bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel, samt beskrive ofrenes situasjon. I 9, 1 og 11 arrangerte KOM nasjonale identifiseringsseminar. Målgruppa for seminarene er alle yrkesgrupper som gjennom sitt arbeid kan komme i kontakt med mulige ofre for menneskehandel, og hovedformålet er identifisering og oppfølging av ofre. 13 Dette inkluderer både møter som KOM selv har initiert og fasilitert, og møter KOM har blitt invitert til. 14 Oslo, Østfold, Sør-Trøndelag, Hedmark, Agder, Rogaland, Hordaland og Romerike politidistrikt. 1 13

14 3. Aktiviteter 1 i regi av KOMs samarbeidpartnere 3.1 Hovedutfordringer og tiltak I samråd med KOMs samarbeidsgrupper har KOM for tilstandsrapporten 1 anmodet instansene om å (i) beskrive hvilke arbeidsoppgaver som er mest utfordrende innen det å bistå ofre for menneskehandel (eksempelvis knyttet til aktiviteter, bolig, informasjon med mer), og (ii) beskrive hvilke tiltak instansen har gjort for å bøte på utfordringene/hva de vil gjøre for å bøte på utfordringene. Innrapporteringene på dette har vært svært varierende, noe som gjenspeiles i punktet. ROSA-prosjektet For informasjon om ROSA-prosjektets utfordringer i arbeidet med å bistå ofre for menneskehandel, se ROSA-prosjektets årsrapport 1: Utlendingsdirektoratet Utfordringer Å legge til rette for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. Utfordringen gjelder særlig i oppholdssaker, men også overfor asylsøkere i asylintervju og beboere i mottak. Å legge til rette for smidige overganger mellom refleksjons- og asylsporet, slik at ofrene sikres kontinuitet i bistands- og botilbudet. Flere nigerianske borgere får begrenset oppholdstillatelse fordi de ikke har gyldige ID-dokumenter. Tiltak Kontinuerlig arbeid for å forbedre prosedyrer for identifisering, både ved opplæring av saksbehandlere og mottaksansatte, og for å etablere saksbehandlingsrutiner. I tillegg til internopplæring er tverretatlige kompetansehevingstiltak nyttig som ledd i å øke kompetansen. 14 Når det gjelder sporskifteproblematikken, arbeider UDI både med ad hoc-løsninger fra sak til sak og med mer langsiktige løsninger: Regionkontor Oslo har tett dialog med ROSAprosjektet vedrørende plassering av søkere i henholdsvis mottak eller krisesenter, etter at refleksjonssak er avsluttet og asylsporet starter. UDI har dialog med hjelpetiltak og NAV om tilrettelegging av asylprosedyren for tidligere reflektanter og muligheten for et tilrettelagt botilbud i mottakssystemet eller alternativ mottaksplassering. Vedrørende identitetspapirer for personer fra Nigeria med begrenset oppholdstillatelse, samarbeider UDI med Landinfo og Nasjonalt ID-senter for å fremskaffe kunnskap om nigerianske identitetsdokumenter. UDI legger til rette for engangsreise slik at personene kan skaffe seg ID-dokumenter, og gir veiledning til søkere og hjelpeapparat. I enkeltsaker har det vært gjort unntak for begrensningene etter en konkret vurdering. Helsedirektoratet Utfordringer Gjennom deltakelse på ulike arrangementer der menneskehandelstematikk har vært på agendaen, registrerer Helsedirektoratet en økende bekymring for at tjenestene ikke i like stor grad er tilgjengelige for personer utsatt for menneskehandel innen tigging, tvangsarbeid og annen kriminalitet. Særskilt bekymring gjelder barn og erfaringer med manglende individuelt tilpassete og helhetlig tjenester, herunder bolig, individuell plan og oppfølging. Det stilles spørsmål omkring prioriteringer og ressursfordeling innad på feltet og hvorvidt tjenesten er tilstrekkelig tilpasset de stadig mer komplekse og differensierte behov hos antatte ofre for menneskehandel.

15 Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere Utfordringer Usikkerhet rundt videre drift av Hvalstad: Uforutsigbar arbeidssituasjon har ført til utskiftninger i menneskehandel-teamet og underbemanning siste måneder i 1 samtidig som antall ankomster av enslige mindreårige asylsøkere til mottaket har økt. Identifisering av mulige ofre: utfordringer knyttet til identifiseringen av enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre. Unge mennesker har av mange grunner vanskeligheter med å sette ord på utnyttelsen. Terskelen for å fortelle om hva de har vært utsatt for er høy for mange. Tillitsbygging og forebyggende informasjonsformidling er tidkrevende. Terskelen for plassering av ungdommen hos barnevernet er høy og dermed blir flere som er identifisert som mulig ofre boende på mottaket. Samarbeid med eksterne aktører: Menneskehandel-teamet jobber tett på ungdommen i ankomstfasen. Til tross for teamets unike posisjon, mangler det formell plass i systemet. Teamet opplever at dette byr på utfordringer. Lokalt TOT-samarbeid15: utfordrende i 1 å få til et velfungerende TOT-samarbeid idet flere representanter har måttet trekke seg ut og/eller ikke møter. Rollen som koordinator har gått på rundgang. Menneskehandel-teamet ønsker at TOT`en skal videreføres, men anbefaler en fast ledelse fra en aktør som har en fast rolle/plass og et overordnet ansvar for mindreårige ofre. 15 Samarbeid og informasjonsutveksling med andre aktører, særlig barnevern, politi og UDI: (i) Teamet ønsker lavere terskel for å få et tilbud av barnevernet, (ii) bedre samarbeid med lokalt politi om bistand til mulige ofre, og (iii) etterlyser i henhold til RS-11-6 tettere samarbeid med UDIs barnefaglig enhet rundt formidling av informasjon som de enslige mindreårige har gitt. Tiltak Til tross for usikkerheten rundt videre drift av Hvalstad har teamet fortsatt arbeidet med å oppfylle mandatet, deltatt på samtlige TOTmøter, opprettholdt en god kontakt med lokalt barnevern, og har beholdt en lav terskel for å melde bekymringer. Teamet er i dialog med barnefaglig enhet i UDI og har bedt om at det etableres en praksis hvor intervjuer i barnefaglig enhet tar kontakt med teamet når de har meldt om mulig menneskehandel. Forutsatt at teamet får fortsette sitt arbeid med større forutsigbarhet, ønsker teamet å (i) forbedre TOT`en, (ii) jobbe med bedre rutiner for samarbeid med eksterne (iii) fortsette informasjonsarbeidet eksternt og (iv) få tilført teamet ressurser Bestod i 11 av Asker barnevernstjeneste, Bufetat-Fagteamet i Sandvika, Asker og Bærum politidistrikt, UDI og lokal Migrasjonshelse i tillegg til representanter fra menneskehandel-teamet. 15

16 Kirkens Bymisjon, Nadheim Utfordringer Ulike rettigheter avhengig av oppholdsstatus: Nadheim opplever asylsøkeres og reflektanters ulike rettigheter, muligheter og plikter, som problematisk. Dette hindrer at ofre for menneskehandel får et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Boligutfordringer: Mangelen på egnede og differensierte botilbud fortsetter å være en utfordring. For reflektanter som ikke kan eller vil bo på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller i Lauras hus, er tilgangen på egnede boliger i Oslo marginal. Arbeid og aktivitet: Det er viktig at ofre for menneskehandel gis tilbud om sysselsetting i den grad de ønsker det. Det bør legges opp til en differensiert og individuelt tilpasset tilnærming. En mulighet kan være å tilby reflektanter arbeidsrettede tiltak, som kurs og praksisplasser, gjennom NAV Arbeid. Helserettigheter: Ulike oppholdsstatus gir ulike rettigheter. Asylsøkere er pliktige medlemmer av folketrygden, og asylsøkere med D-nr har rett til å stå på liste hos en fastlege. Fordi de er innvilget en oppholdstillatelse, er reflektanter pliktige medlemmer i Folketrygden. Men hvorvidt de får adgang til å benytte seg av de rettighetene dette medlemskapet innebærer, avhenger av om de har anledning og rett til å folkeregistre seg som innvandret og bosatt i Norge. Til dette kreves ID, noe mange reflektanter mangler. Manglende ID-dokumenter: Utfordringer knyttet til manglende identitetspapirer for personer fra Nigeria. Barn av ofre for menneskehandel: Endring i utlendingsforskriften som innebærer at barn som oppholder seg i landet sammen med mor, nå kan innvilges oppholdstillatelse på samme vilkår som mor, jf refleksjonsperiode16, er positivt. Det er imidlertid viktig med fortsatt fokus på den utsatte 16 situasjonen barn av ofre for menneskehandel befinner seg i. Et skifte i oppholdsstatus kan for eksempel få helt urimelige konsekvenser for barna. Retur: I forbindelse med retur erfarer Nadheim en rekke systemutfordringer, herunder lang saksbehandlingstid i forbindelse med søknad om frivillig retur med IOM og hvordan sikre at søker har tak over hodet og støtte til livsopphold i påvente av retur. Nadheim har videre erfart at noen som har søkt frivillig retur er blitt tvangsreturnert mens søknaden har vært til behandling, og opplever mange utfordringer med retur knyttet til praktiseringen av Dublinregelverket17. Permanent opphold: Få ofre for menneskehandel får innvilget beskyttelse eller oppholdstillatelse på grunnlag av forhold knyttet til menneskehandel. Nadheim poengterer viktigheten i å knytte ofres rett til permanent opphold til deres status som ofre for menneskehandel snarere enn til deres status som vitne i en straffesak. Andre utnyttelsesformer enn prostitusjon: Utfordringen knyttet til manglende hjelpetiltak for ofre for menneskehandel for formål som tigging og tvangstjenester. Tiltak For å bøte på utfordringene de møter, vil Nadheim fortsette driften av Lauras Hus og det sosialpolitiske arbeidet. TOT Bergen Utfordringer Siden barnevernloven 4-9 trådte i kraft, har det vært bekymring i tjenestene knyttet til at det kan oppstå stor geografisk avstand mellom ansvarlig tjeneste og godkjent institusjonstiltak for barn som ofre for menneskehandel. Dette får uheldige konsekvenser for ivaretakelse av barna i akuttfasen (kveld og helg) samt ivaretakelse av dem i den videre undersøkelsesfasen. Rundskriv G-16/11 fra Justis- og beredskapsdepartementet. Dublinkonvensjonen er utgangspunkt for avtale mellom stater om hvem som skal behandle en asylsøknad

17 Bergen Røde Kors/Prosjekt Eva18 Utfordringer Manglende reell tilgang til arbeid og helsetilbud: Prosjekt Eva erfarer at for mulige ofre for menneskehandel som har rett til arbeidstillatelse, kan manglende kvalifikasjoner føre til at de ikke har reelle alternativer til prostitusjonsvirksomhet. I refleksjonsperioden er det også vanskelig å bli godkjent for opplæringsprogram, for eksempel Kvalifiseringsprogrammet til NAV. Flere ofre med refleksjonsperiode opplever at de er mye alene uten konkret innhold i hverdagen, noe som oppleves som en ekstra belastning og gir rom for ekstra tankevirksomhet og usikkerhet. Tiltak Prostitusjon og menneskehandel er vanskelige temaer å snakke om. Det er dermed hensiktsmessig å gå forsiktig frem i innledende samtaler med de enkelte kvinnene. Tiltaket Eva/ Røde Kors opplever at kvinner som er ofre for menneskehandel/prostitusjon som oftest ikke ønsker å snakke om sin fortid. Dette respekteres, og temaet blir ikke tatt opp dersom ikke kvinnene selv ønsker å gjøre det. Evas absolutte mål er at alle kvinnene i tiltaket skal få eie sin egen historie. Kvinnen skal få fortelle den selv, om hun vil og når hun vil. Likevel kan Eva med forsiktighet forsøke å avklare mer rundt kvinnene enn det som gjøres i dag, dersom det er nødvendig for å gi kvinnene bedre assistanse med tanke på opplæringsprogram eller arbeid Kirkens Bymisjon, Prosjekt FRI19 Utfordringer Ufordringer rundt fremskaffing av hjemlandspass for personer som er innvilget midlertidig arbeidsog oppholdstillatelse (fører blant annet til at gitte arbeidstillatelser ikke kan nyttiggjøres fordi ofrene ikke kan åpne lønnskonto samt skaffe skattekort). Finne alternative tilbud til den enkelte av aktivitetstilbud/kvalifiserende tiltak i hverdagen der personen ikke har rett på skole eller andre tiltak gjennom NAV. Motivere den enkelte til å holde ut en situasjon preget av usikkerhet og frykt for represalier. Fremskaffe bolig i det private boligmarkedet. Ivaretakelse av helse der det er få rettigheter for reflektantene til fastlege, tannlege, abort med mer. Imøtekomme personer i en tvangssituasjon som ikke ser muligheten for å ta i mot tilbud om bistand og beskyttelse på grunn av frykt for represalier, juju eller andre forhold. Tiltak Fortsatt gi individuell oppfølging med fokus på relasjonsbygging og gode løsninger for den enkelte. Vedrørende passproblematikk jobbes det aktivt for å finne gode løsninger og opparbeide kompetanse. Være aktiv formidler av erfaringer i lokale og nasjonale samarbeidsfora. Innhente informasjon og forsøke å fylle tomrom i hjelpeapparat. Prosjekt Eva tilbyr en frivillig kontaktperson til kvinner med utenlandsk bakgrunn som befinner seg i spesielt sårbare livssituasjoner. Prosjekt FRI ble etablert i august 1 i regi av Kirkens Bymisjon, og finansieres av Justisdepartementet. Prosjekt FRI gir kvinner som er eller har vært offer for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon individuell oppfølging. 17

18 Oslo Røde Kors, Når mennesker blir handelsvare Utfordringer Oslo Røde Kors mener det er grunn til bekymring for mulige ofre for menneskehandel innen alle former for utnyttelse, og etterlyser strategier for identifisering, samt tilrettelagte hjelpetiltak for spesielt menn og barn utsatt for menneskehandel. Spesielt utfordrende å identifisere mulige ofre for menneskehandel som blir utnyttet i arbeid. Det tar lang tid å opparbeide tilstrekkelig tillit til at personer gir en fyldig beskrivelse av sin arbeids- og livssituasjon. Mulige ofre er generelt redde for å bli sendt ut av Norge, hvilket er en vanlig trussel fra arbeidsgiver. Grensen mellom menneskehandel og sosial dumping kan være vanskelig å trekke ved at vesentlige indikatorer ikke blir formidlet eller holdes skjult. Tiltak Kartleggingen Rett til å bli sett ble foretatt på Helsesenteret for papirløse migranter høsten 1. Bakgrunnen for kartleggingen var at ansatte og profesjonelle frivillige på Helsesenteret hadde mistanke om at flere av pasientene var utsatt for menneskehandel. Formålet med kartleggingen var å se om man kunne nå ut til personer utsatt for andre utnyttelsesformer enn prostitusjon. Med forbehold om eksterne midler: starte Rett til å bli sett som et prosjekt i løpet av 13. Prekært behov for identifiserings- og oppfølgingstiltak spesielt rettet mot menn. De fleste hjelpetiltak i Norge i dag er tilrettelagt for kvinner, og da spesielt kvinner utsatt for tvangsprostitusjon. Det har etter hvert kommet flere saker i Norge som omhandler menn som blir utnyttet i tvangsarbeid, og det er viktig at det kommer gode løsninger for identifisering og oppfølging av denne gruppen, slik at man slipper ad hoc pregede løsninger. 18 Bergen kommune, Ytrebygda barneverntjeneste Utfordringer Ytrebygda barneverntjeneste har erfart at barnevernloven ikke i tilstrekkelig grad har vært tilpasset menneskehandelsfeltet og at det dermed har vært vanskelig å finne hjemmelsgrunnlag som utløser et godt omsorgstiltak og god beskyttelse for å forhindre re-trafikkering En utfordring å motta flere ofre for menneskehandel samtidig, idet ivaretakelsen av barn som mistenkes å være utsatt for menneskehandel er svært ressurskrevende. Håndteringen av barnas omsorgsbehov, samt et krav om et omfattende samarbeid med svært mange aktører, både på kommunal og statlig side, som Bufetat, politi, verge, TOT, IOM, UDI osv. tapper store ressurser fra den ordinære driften. Barneverntjenesten ser med bekymring på at det kan oppstå stor geografisk avstand mellom ansvarlig barneverntjeneste og institusjonsplassene som er opprettet i henhold til barnevernloven 4-9. Dette gjelder spesielt i forhold til den akutte fasen og at det vanskeliggjør en tett oppfølging fra den ansvarlige barneverntjenesten når barna kan være plassert i en annen landsdel. Utfordringer knyttet til samarbeid med IOM, hva gjelder informasjonsdeling og begrenset tilgjengelighet. Tiltak Barneverntjenesten har påbegynt arbeidet med å rutinefeste arbeidet med barn som mistenkes å være utsatt for menneskehandel, for å sikre et utgangspunkt for fremtidig saksbehandling og oppfølging av disse sakene. Bidratt med informasjon til Fafos utredning av samarbeidet mellom ulike aktører med ansvar i slike saker. Barneverntjenesten håper at denne utredningen vil gi informasjon slik at både stat og kommune kan kvalitetssikre både ivaretakelsen og samarbeidet rundt disse utsatte barna på en god og effektiv måte. Gjennom prosjektet Når mennesker blir handelsvare driver Oslo Røde Kors to støttetiltak for ofre for menneskehandel; Aurora og Sophia. Tiltakene har som målsetning å skape stabilitet og trygghet, styrke mestringsfølelse og selvtillit.

19 Hordaland politidistrikt, EXIT1 Utfordringer Prostitusjonen på ute og innemarkedet har nærmest vært uforandret etter innføringen av sexkjøpsloven 1. januar 9. Hordaland politidistrikt har en utfordring i å få oversikt over dette markedet, både i Bergen sentrum og i distriktet for øvrig. Hva angår saker som omhandler tvangstjenester og tvangsarbeid, er det også her utfordrende å få en god oversikt. For at politiet skal ha mulighet til å redusere den stadige strømmen av nye nigerianske kvinner på prostitusjonsmarkedet i Norge som kan være mulige ofre for menneskehandel, må man begynne å sette fokus på pengestrømmen. Samtlige saker etter straffeloven 317 som politiet i Bergen og Oslo har ført for retten har endt med frifinnelse. Utfordringer knyttet til refleksjonsperiodens innhold og lengde: Utfordring for politiet å etterforske 4-saker som er et halvt år gamle. Viktige bevis i saken er forspilt, og sakene ender ofte med henleggelse. Videre er det et ønske om strengere krav til de som har søkt om refleksjon, herunder at man må forvente en anmeldelse eller et samarbeid med politiet innen en kortere periode. Tiltak Hordaland politidistrikt vil fortsette å prioritere, som tidligere år, bekjempelse av menneskehandel ved å ha egne etterforskere på dette feltet. Siden EXIT ble opprettet har gruppen gjort mange erfaringer og noen resultater har medført prinsipielt viktige avgjørelser på menneskehandelfeltet. EXIT ble i 1 organisert som en fast enhet under seksjon for organisert kriminalitet. Utarbeide en felles nasjonal plan for hvordan valutastrømmen/ hvitvasking kan benyttes i å bekjempe menneskehandelsaker. Uteseksjonen i Oslo, Oslo kommune Utfordringer Utfordringer oppleves i det tverretatlige samarbeidet i praksis, spesielt i arbeid overfor mulige mindreårige. Selv om de ulike instansene har fokus på menneskehandel på et høyere nivå, er ikke alltid de som jobber på operativt nivå like bevisste. Språklige utfordringer i arbeidet med mulige ofre for menneskehandel. Ikke god nok oppfølging og tilbud om aktivitet til reflektanter, noe som fører til en ensformig hverdag og psykisk belastning. Dette gjelder i all hovedsak menn. Noen voksne med sterkt nedsatte kognitive funksjonsevner kan utgjøre en utfordring fordi disse personene ofte ikke er i stand til ta informerte valg på egne vegne, noe som er nødvendig for å kunne søke refleksjon. Stadig utfordring at problematikk knyttet til menneskehandel flytter på tvers av kommuner og landegrenser. Det er derfor behov for samarbeid og erfaringsutveksling på nasjonalt og internasjonalt plan. Tiltak Uteseksjonen deltar regelmessig i møter i regi av Tiltaksgruppen (SaLTo Oslo3). Uteseksjonen deltar i Oslo kommunes interne tverrfaglige samarbeidsfora vedrørende utenlandske barn, samt møter hos Tverrfaglig Operativt Team, hvor barneperspektivet har blitt sterkere. Fast enhet ved seksjon for organisert kriminalitet som jobber mot menneskehandel, brudd på sexkjøpsloven og hallikvirksomhet. Straffeloven 317 gjelder heleri og hvitvasking. 3 SALTo Oslo består av representanter for Oslo politidistrikt, bydel Gamle Oslo, bydel Grünerløkka, bydel St.Hanshaugen, Barnevernvakten, Velferdsetaten og UDI. 1 19

20 Deltar i et storbynettverk sammen med Utekontakten i Bergen, Uteteamet i Drammen, Uteseksjonen i Stavanger, Utekontakten i Trondheim og Utekontakten i Tromsø for å følge med i utviklingen i andre norske storbyer på dette feltet. Språk- og flerkulturell kompetanse vektlegges i ansettelsesprosesser og vil også bli det fremover. Dette anses som relevant inn mot oppsøkende arbeid overfor mulige ofre for menneskehandel. Blant annet var det ved Uteseksjonen i 1 ansatt en rumensk medarbeider. Dette lettet kommunikasjonen med personer som snakker rumensk. Representant for vergefunksjonen Utfordringer Definisjonen av menneskehandel er for mange fortsatt uklar. Per i dag får ikke alle verger opplæring på menneskehandelsfeltet. Mangelfulle rutiner for hvordan verger for enslige mindreårige flyktninger bosatt i kommuner rundt i landet, skal håndtere mulige menneskehandelsaker. Manglende oversikt over hvor mange mulige ofre for menneskehandel vergene har hatt kontakt med. Tiltak Samtlige verger/representanter4 for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger må få grundig opplæring i menneskehandel. Vergene må få rutiner for hvordan de skal følge opp enslige mindreårige asylsøkere som mistenkes å kunne være mulige ofre for menneskehandel. Rutinene må omfatte konkret til hvem de skal videreformilde sine bekymringer. Fra og med 1. juli 13 heter verger i ankomstfasen representanter. 4 Det må utarbeides egne rapporteringsskjemaer for innmelding av antall saker der representantene og vergene har mistanke om mulig menneskehandel, hvor bekymring meldes og for hvordan disse meldingene er behandlet videre. Dette må være gjennomarbeidede skjemaer slik at man unngår for mange dobbeltrapporteringer og får best mulig kvalitet. Kripos Utfordringer Saker om menneskehandel kan være svært ressursog tidkrevende og har ofte et internasjonalt tilsnitt. Derfor kan det være en utfordring å prioritere slike saker som politiet må lete etter, fremfor andre saker/kriminalitetsområder som blir anmeldt. Kun få politidistrikt har avsatt særskilte ressurser til etterforskning av menneskehandel. Menneskehandel er skjult kriminalitet som politiet kan avdekke blant annet gjennom oppsøkende virksomhet. Noen få saker blir anmeldt til politiet, men flere av disse anmeldelsene inneholder svært lite informasjon og i noen tilfeller dreier det seg om forhold som har skjedd i andre land. Fortsatt behov for økt kompetanse i politiet på menneskehandelfeltet. Tiltak Fortsatt fokus på menneskehandel ved nasjonale, regionale og lokale seminarer. Kunnskapsdeling må pågå kontinuerlig. Kripos` utvikling av egne temasider for menneskehandel på KO:DE kan være med på å bidra til dette, samt videre deltakelse i politiets kompetansegruppe mot menneskehandel. Andre tiltak som tidligere er forslått er at Politihøgskolen tar inn menneskehandel i pensum på grunnutdanningen, samt oppretter videreutdanning på området.