Strategisk gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Strategisk gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet"

Anne Kari Endresen
8 år siden
Visninger:

1 Strategisk gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet CIO Forum Business Intelligence 12. desember 2013 Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

2 Business Intelligence kan være avgjørende for å komme til bunns ved gransking av mistanke om økonomisk kriminalitet. Gransking er ekstraordinær undersøkelse og utredning av hendelser. Formålet er å dokumentere hva som har skjedd i en gitt situasjon for å kartlegge og avklare mistanke om økonomisk kriminalitet eller andre misligheter. En gransker baserer seg på dokumenter, intervjuer og søk i elektroniske kilder. Teknologibaserte informasjonskilder kan være kritisk for å lykkes.

Formålet er å dokumentere hva som har skjedd i en gitt situasjon for å kartlegge og avklare mistanke om økonomisk

3 KJENNETEGN VED GRANSKING 1. Gransking er et ekstraordinært tiltak, der andre enn de vanlige skal undersøke saken. 2. Gransking iverksettes ofte som ledd i en bearbeiding av et saksforhold som er uklart, omstridt og følelsesladet. 3. Gransking skal klarlegge faktum og årsaker. 4. Gransking skal ikke ta stilling til eventuelle lovbrudd. 5. Gransking skal foretas av uavhengige personer. 6. Gransking skal være preget av forsvarlighet, varsomhet og rettssikkerhet. 7. Gransking har et mandat og gjennomføres som et prosjekt. 8. Gransking avsluttes med en granskingsrapport til oppdragsgiver.

Gransking skal klarlegge faktum og årsaker. 4. Gransking skal ikke ta stilling til eventuelle lovbrudd. 5.

4 STRATEGISK GRANSKING 1. Informasjonsstrategi: Hvilke informasjonskilder er tilgjengelige for gransking, og hvilke informasjonskilder vil gi størst effekt med hensyn til å opplyse saken? 2. Kunnskapsstrategi: Hvilke kunnskapsområder trenger man å beherske for å lykkes med granskingen? 3. Metodestrategi: Hvilke fremgangsmåter benytter man for å belyse og oppklare saken? 4. Konfigurasjonsstrategi: Hvordan gjennomfører man granskingen ved bruk av primæraktivitetene og sekundæraktivitetene i verdiverkstedet som verdikonfigurasjon for undersøkelsen? 5. Systemstrategi: Hvilke informasjonssystemer trenger man tilgang til i form av IT-støttet kunnskapsarbeid?

Kunnskapsstrategi: Hvilke kunnskapsområder trenger man å beherske for å lykkes med granskingen? 3.

5 KUNNSKAPSSTRATEGI INFORMASJONSSTRATEGI VERDIVERKSTED METODESTRATEGI SYSTEMSTRATEGI

6 INFORMASJONSSTRATEGI A Personbaserte informasjonskilder 1 Intervju 2 Informanter 3 Involvering 4 Provokasjon 5 Nettverk 6 Informasjonsutveksling B Stedsbaserte informasjonskilder 7 Befaring 8 Kartlegging 9 Lukket observasjon 10 Sporing 11 Stedsavlytting

Informasjonsutveksling B Stedsbaserte informasjonskilder 7

7 INFORMASJONSSTRATEGI B Stedsbaserte informasjonskilder (forts) 12 Stedsovervåking 13 Åpen observasjon C Arkivbaserte informasjonskilder 14 Dokumenter 15 Regnskap 16 Forsendelseskontroll 17 Media 18 Offentlige registre 19 Kontrollorganer 20 Politiet 21 Notater

informasjonskilder 14 Dokumenter 15 Regnskap 16

8 INFORMASJONSSTRATEGI D Teknologibaserte informasjonskilder 22 Internett 23 Sosiale medier 24 Lovdata 25 Systemer 26 Maskinvare 27 Åpen observasjon

9 INFORMASJONSINNHOLD OG KILDEKRITIKK A. Det er ingen tvil om kildens ekthet, soliditet, pålitelighet og kvalifikasjon. B. Kilden har tidligere gitt opplysninger som på de fleste måter har vist seg å være pålitelige. C. Kilden har tidligere gitt opplysninger som i de fleste tilfeller har vist seg ikke å være pålitelige. D. Kilden er ny, og det er tvil om ekthet, pålitelighet eller kvalifikasjon. (Bauck, 2004)

Kilden har tidligere gitt opplysninger som på de fleste måter har vist seg å være pålitelige. C.

10 INFORMASJONSINNHOLD OG KILDEKRITIKK I. Når opplysningene kan sies å være korrekte uten noen som helst form for reservasjoner. II. Når kilden personlig har kommet til kunnskap om opplysningene, men hvor granskerne ikke direkte har fått disse. III. Når kilden personlig ikke har kunnskap om opplysningene, men der de understøttes av allerede registrerte opplysninger. IV. Når kilden ikke personlig har kommet til kunnskap om opplysningene, og de ikke kan understøttes på noen måte. (Bauck, 2004)

Når kilden personlig har kommet til kunnskap om opplysningene, men hvor granskerne ikke direkte har fått disse. III.

11 INFORMASJONSINNHOLD OG KILDEKRITIKK Modell for vurdering av innhold og kilder I Korrekte opplysninger II Indirekte opplysninger III Støttede opplysninger IV Frittstående opplysninger A Sikker kilde Veldig bra B Pålitelig kilde C Usikker kilde D Ukjent kilde Veldig dårlig

Støttede opplysninger IV Frittstående opplysninger A Sikker kilde

12 INFORMASJONSVERDI OG KVALITET A. Innhold. Korrekt, relevant, komplett, konsist, omfang. B. Tid. Tidsriktig, oppdatert, frekvens, periode. C. Form. Tydelighet, detaljeringsgrad, rekkefølge, presentasjon, media. (Chaffey og White, 2011)

13 EKSEMPLER PÅ GRANSKING Fengselsstraff etter ekstern gransking Bedrift Gransker Dømt til fengsel Din Baker PwC Bertheussen Finance Credit Ernst & Young Stensrud m.fl. Forsvaret Dalseide Moestue (bot) Kirkestiftelsen Ukjent Walle m.fl. Mesta Ernst & Young Vevelstad m.fl. Norconsult Verdensbanken Røed m.fl. Plan- og bygning PwC Gouravan m.fl. Romerike Vannverk Distriktsrevisjonen Henriksen m.fl. Store Norske PwC Hermansen Stortinget Kjønstad Talleraas TGS Nopec Wikborg Rein Finstad Unibuss Wiersholm Tunold m.fl. Veidekke Ernst & Young Kringen

fl. Plan- og bygning PwC Gouravan m.fl. Romerike Vannverk Distriktsrevisjonen Henriksen m.fl. Store Norske PwC Hermansen Stortinget Kjønstad Talleraas TGS Nopec Wikborg Rein Finstad Unibuss Wiersholm Tunold m.

16 Takk for meg Takk for meg

Like dokumenter

Fetter Gottschalk 0KONOMISK KRIMINALITET. Ledelse og samfunnsansvar QWELEN D/MVIM AKADEM1SK

Fetter Gottschalk 0KONOMISK KRIMINALITET Ledelse og samfunnsansvar QWELEN D/MVIM AKADEM1SK Innhold Innledning 17 1 Bekvemmelighetsteori 23 Utvikling av bekvemmelighetsteori 24 Hva er teori? 25 Den 0konomiske