På vegne av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører Mattilsynet høring av utkast til:

Transkript

1 Til høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2014/11073 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM IKKE-KOMMERSIELL FORFLYTNING AV KJÆLEDYR OG ENDRING OG OPPHEVING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV DYR, SÆD, EGG OG EMBRYOER På vegne av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører Mattilsynet høring av utkast til: ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og forskrift om endring og oppheving av visse forskrifter som omfatter import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryoer. Hovedinnholdet i utkastet til ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Den nye forskriften skal fastsette dyrehelsevilkårene for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom Norge og andre EØS-stater og til Norge fra tredjestater, samt bestemmelsene om kontroll med forflytningen. Den skal erstatte forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige ikkekommersiell transport av kjæledyr. Vilkårene for forflytning av hunder, katter og ildere blir hovedsakelig som i dag. Det blir fortsatt krav om at dyrene skal være ID-merket (mikrochip/tatovering), vaksinert mot rabies og følges av et identifikasjonsdokument (pass/helsesertifikat). For innførsel fra ikke-listeførte tredjestater blir det i tillegg fortsatt krav om at dyrene skal være testet for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat. For innførsel av hunder blir det fortsatt krav om at dyrene skal være behandlet mot revens dvergbendelmark. Det blir ikke lenger unntak fra kravene om ID-merking og pass for forflytning av katter og ildere mellom Norge og Sverige. Unntaket fra kravet om rabiesvaksinasjon for forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og Sverige foreslås oppretthold. Mattilsynet Saksbehandler: Marianne Kristiansen Tlf: / Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Forflytning av fem eller færre fugler, kaniner eller gnagere til Norge blir tillatt fra alle land dersom dyrene følges av et identifikasjonsdokument (helsesertifikat) og en erklæring fra den som har ansvaret for dem om at forflytningen er ikke-kommersiell. For forflytning av flere enn fem dyr blir det krav om at vilkårene for import (kommersiell forflytning) oppfylles. Det fastsettes bare dyrehelsevilkår for forflytning av hunder, katter, ildere, fugler, kaniner og gnagere. Forflytning av andre typer kjæledyr, f. eks. reptiler, amfibier, akvariefisk, insekter og edderkopper, kan fortsatt skje uten dyrehelsevilkår. Når det gjelder kontrollen med forflytning av kjæledyr, må personer som har med kjæledyr fra EØS vise fram dyrene og nødvendig dokumentasjon når myndighetene ber dem om det. Det samme må personer som har med kjæledyr fra enkelte listeførte tredjestater. Hovedregelen for personer som har med kjæledyr fra tredjestater blir likevel at de må ankomme over bestemte innførselssteder der de skal vise fram dyrene og nødvendig dokumentasjon for kontroll. Kontrollbestemmelsene gjelder alle typer kjæledyr, inkludert de det ikke fastsettes dyrehelsevilkår for innførsel av. Den nye forskriften vil tidligst tre i kraft 29. desember i år. Hovedinnholdet i utkastet til endringsforskrift Endringsforskriften skal harmonisere vilkårene for kommersiell med vilkårene for ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere. Generelt blir det samme krav til ID-merking, vaksinasjon mot rabies, rabiesantistoffkontroll og behandling mot revens dvergbendelmark for kommersiell som for ikke-kommersiell forflytning fra de samme landene. I tillegg kreves klinisk undersøkelse av dyrene. Fristen for å foreta undersøkelsen blir forlenget fra 24 til 48 timer før avreise. Kravet om at dyrene skal komme fra registrerte virksomheter, som nå bare gjelder dyr fra EØS, blir også gjeldende for dyr fra tredjestater. For kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til godkjente organer, institutter og stasjoner blir det spesielle regler. Endringsforskriften skal også rette opp enkelte mangler ved regelverket for kommersiell forflytning av andre dyr. Den skal også forenkle dette regelverket ved å samle generelle og spesielle vilkår for forflytningen i samme forskrift og oppheve forskrifter som i realiteten ikke gjelder lenger. Bakgrunn for forslagene Formålet med begge forskriftsforslagene er å forebygge spredning av sykdommer som kan utgjøre en risiko for dyre- og folkehelsen. A. Bakgrunn for utkastet til ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Forslaget til ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr bygger på: forordning (EU) nr. 576/2013 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr og om oppheving av forordning (EF) nr. 998/2003, forordning (EU) nr. 31/2014 som opphever vedtakene 2004/301/EF og 2004/539/EF og forordning (EU) nr. 388/2010, forordning (EU) nr. 577/2013 om modellen for identifikasjonsdokumenter for ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere, fastsettelse av lister over territorier og tredjestater og kravene til format, utforming og språk for erklæringer som bekrefter overensstemmelse med visse betingelser som stilles i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 576/2013, Side 2 av 12

3 forordning (EU) nr. 656/2013 om overgangsordning for pass utstedt i Kroatia for hunder, katter og ildere forordning (EU) nr. 1152/2011 om supplering av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 når det gjelder forebyggende helsemessige tiltak for å bekjempe Echinococcus multilocularis-infeksjoner hos hunder vedtak 2000/258/EF om utpeking av et særskilt institutt som skal utarbeide de kriterier som er nødvendige for å standardisere serologiske prøver for kontroll av rabiesvaksiners virkning, og vedtak 2010/436/EU om implementering av rådsdirektiv når det gjelder godkjenningstester med henblikk på videreføring av godkjenning av laboratorier som utfører serologiske tester for kontroll av effekten etter rabiesvaksinering. De tre første rettsakene er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. De er vedlagt høringsbrevet på dansk da norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Den fjerde rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og vil i første omgang bli gjennomført i forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr uten høring. Gjennomføring av rettsakten i denne nye forskriften blir bare en videreføring av gjeldende rett. De tre siste rettsaktene er også tatt inn i EØS-avtalen. For tiden er de gjennomført i forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr 4b, 8 og 9. Bestemmelsene som skal gjennomføre dem i den nye forskriften fører ikke til materielle regelendringer. De har vært hørt før og er ikke på ny høring nå. B. Bakgrunn for utkastet til forskrift om endring og oppheving av visse forskrifter som omfatter import og eksport av levende dyr mv. Forslaget til endringsforskrift bygger på: direktiv 2013/31/EU om endring av rådsdirektiv 92/65/EØF når det gjelder de dyrehelsemessige betingelsene for handel innenfor Unionen med og import til Unionen av hunder, katter og ildere vedtak 2013/518/EU som endrer del 1 i vedlegg E til Rådsdirektiv 92/65/EF om modellen for helsesertifikat for dyr fra driftsenheter vedtak 2013/519/EU om fastsettelse av listen over områder og tredjestater godkjent for import av hunder, katter og ildere, samt modellen for helsesertifikat ved slik import. vedtak 2013/520/EU som opphever vedtak 2011/874/EU De to første rettsaktene er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. De to andre er allerede innlemmet etter såkalt forenklet prosedyre, jf. EØS-avtalens innledende del nr. 7. Forslaget bygger i tillegg på bestemmelser i direktiv 92/65/EØF og direktiv 2004/68/EF som i dag er gjennomført i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler og forskrift 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryo til og fra godkjente anlegg. Imidlertid er det behov for å rette opp enkelte mangler ved gjennomføringen. Rettsaktene følger vedlagt høringsbrevet på dansk da norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Side 3 av 12

4 Etter hvert som nytt regelverk har kommet til er det en del gammelt regelverk om innførsel av dyr som det ikke lenger er behov for eller som i realiteten ikke gjelder lenger. Dette bør oppheves. Innholdet i forslagene A. Innholdet i utkastet til ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr 1 Virkeområde Paragrafen skal gjøre det enkelt for brukerne å se hva forskriften gjelder, herunder synliggjøre at Svalbard regnes som en tredjestat i EØS-sammenheng. Ved motstrid gjelder likevel virkeområdebestemmelsene i forordning (EU) nr. 576/2013 foran bestemmelsen her. 2 Ikke kommersiell forflytning av kjæledyr Paragrafen skal gjennomføre forordning (EU) nr. 576/2013 i norsk rett. Forordningen fastsetter dyrehelsevilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom EØS-stater og til EØS-stater fra tredjestater, samt bestemmelser om kontroll med forflytningen. Samtidig opphever den dagens regler om dette, dvs. forordning (EU) nr. 998/2003. Med «kjæledyr» menes stort sett de samme dyrene som i dagens regelverk. Begrepet omfatter hunder, katter og ildere. Med visse unntak omfatter det også virvelløse dyr, fugler, gnagere og kaniner. Videre omfatter det akvariedyr som oppdrettes i ikke-kommersielle akvarier, reptiler og amfibier. Dyr som ikke regnes som kjæledyr er honningbier, humler, bløtdyr, krepsdyr, fugler som tilhører fjørfearter og gnagere og kaniner som er beregnet til matproduksjon. I dette nye regelverket gis for øvrig definisjoner av langt flere ord og begreper enn i dagens regelverk. Forordningen fastsetter at antall hunder, katter eller ildere som kan tas med på én enkelt ikkekommersiell forflytning ikke kan overstige fem. På visse vilkår er det unntak for dyr eldre enn 6 måneder som skal delta på konkurranser, utstillinger eller idrettsarrangementer eller trening til slike arrangementer. Hovedregelen når det er mer enn fem dyr er likevel at vilkårene for kommersiell forflytning gjelder. Forordningen viderefører hovedsakelig dagens dyrehelsevilkår for ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og de andre EØS-statene og til Norge fra tredjestater. Dyrene skal være ID-merket med mikrochip. Dersom dyrene er merket før 3. juli 2011 kan de isteden være merket med tatovering. De tekniske kravene til mikrochip er uendret. Videre skal dyrene være vaksinert mot rabies. Kravene til vaksinasjonen er stort sett som i dag. Nytt er at dyrene må være minst 12 uker gamle på vaksinasjonstidspunktet. Kommer dyrene fra tredjestater, må de som hovedregel være testet for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat. Kravene til hvordan testen skal utføres er uendret. For dyr fra listeførte tredjestater, jf. 3, gjelder kravet om rabiesantistofftest likevel ikke. En endring er at det på visse vilkår heller ikke gjelder dyr som transitteres via ikke-listeførte tredjestater. Er det fastsatt krav med henblikk på andre sykdommer enn rabies, må også disse være oppfylt. I dag er det krav om behandling mot revens dvergbendelmark for innførsel av hunder til Norge, jf. 4. For øvrig skal dyrene følges av et identifikasjonsdokument. Som regel vil det si et pass hvis de kommer fra EØS-stater og et helsesertifikat hvis de kommer fra tredjestater. I noen tilfeller er det likevel tillatt at dyr som kommer fra EØS-stater følges av helsesertifikat og at dyr som kommer fra tredjestater følges av pass. Krav til passenes og helsesertifikatenes form og innhold følger av 3. Ellers fastslår forordningen at pass og helsesertifikater som utstedes før forordningen iverksettes i EU, dvs. 29. desember 2014, fortsatt skal være gyldige. Blir forordningen tatt inn i EØS-avtalen på et senere tidspunkt, vil Norge be om en tilpasning som skal sikre at pass som blir utstedt her i landet i tiden mellom 29. desember 2014 og ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen i avtalen også fortsetter å være gyldige. Selv om forordningen ikke er til hinder for å la andre gjøre det, blir det fortsatt bare autoriserte veterinærer som kan utstede pass til hunder, katter og ildere her i landet. Tydeligere enn dagens regelverk gir forordningen uttrykk for hvilke plikter veterinærer har i forbindelse med utstedelse av pass. Forordningen stiller krav både til selve passutstedelsen og til oppbevaring av opplysninger Side 4 av 12

5 om dyrene det utstedes pass til. I 6 blir det foreslått nasjonale regler om hvor lenge disse opplysningene skal oppbevares, slik forordningen krever at den enkelte EØS-stat selv fastsetter. Dyrehelsevilkårene forordningen setter for forflytning av andre typer av kjæledyr enn hunder, katter og ildere gjelder ikke før det blir gitt nærmere harmoniserte regler. I påvente av dette blir det i 6 foreslått nasjonale vilkår for innførsel av fugler, kaniner og gnagere, slik forordningen åpner for å kunne ha. Det blir ikke foreslått nasjonale dyrehelsevilkår for innførsel av virvelløse dyr, akvariedyr, amfibier eller reptiler. Forordningen krever ikke at innførsel av kjæledyr fra EØS-stater skal skje over bestemte steder hvor det skal foretas kontroll. De som har ansvaret for dyrene må imidlertid vise fram dyrene og nødvendige dokumenter for kontroll dersom tilsynsmyndighetene ber dem om det. Det samme gjelder for de som innfører kjæledyr fra visse listeførte tredjestater. Hovedregelen for personer som har med kjæledyr fra tredjestater er imidlertid at innførselen skal skje over bestemte innførselssteder hvor de skal vise fram dyrene og nødvendige dokumenter for kontroll. En oversikt over de norske innførselsstedene blir gitt i 9. Kontrollbestemmelsene gjelder selv om det ikke er knyttet dyrehelsevilkår til innførsel av den aktuelle typen kjæledyr. 3 Identifikasjonsdokumenter for hunder, katter og ildere, lister over territorier og tredjestater og erklæringer Første ledd skal gjennomføre forordning (EU) nr. 577/2013 i norsk rett. Forordningen fastsetter: Krav til erklæringer som skal avgis ved forflytning av valper og kattunger som ikke oppfyller de normale kravene til rabiesvaksinasjon eller ved forflytning av hunder, katter og ildere som ikke har gjennomgått rabiesantistoffkontroll via ikke-listeførte tredjestater. Lister over tredjestater hvorfra forflytning av hunder, katter og ildere er tillatt uten krav om rabiesantistoffkontroll. Endringer i forhold til dagens lister er at Mayotte er tatt ut da øya ikke lenger regnes som en tredjestat men en del av Frankrike. Samlebetegnelsen "De nederlandske antiller" er erstattet med enkeltøyene - herunder BES-øyene, Curaçao og Saint Martin. Nye modeller og krav til pass som skal følge med ved forflytning av hunder, katter og ildere mellom EØS-statene og som kan følge med ved ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere til EØS fra tredjestatene på listen i vedlegg II del 1. En ny modell og krav til helsesertifikater som skal følge med ved forflytning av hunder, katter og ildere fra tredjestater. For å tydeliggjøre at Norge ikke skal regnes som en tredjestat men være likestilt med EUmedlemsstatene, vil det bli bedt om at Norge fjernes fra listen i vedlegg II del 1 når forordningen tas inn i EØS-avtalen. Det vil også bli bedt om tilpasninger av passmodellen i vedlegg III del 1 slik at omslaget på norske pass kan ha teksten «Den Europeiske Union/Norge» og bilde av det norske flagget i tillegg til EU-flagget. Annet ledd skal gjennomføre forordning (EU) nr. 656/2013. Forordningen fastsetter bestemmelser om gyldigheten av gamle kroatiske pass til hunder, katter og ildere. Forordningen er i ferd med å bli gjennomført i forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikkekommersiell transport av kjæledyr. Annet ledd blir i så fall bare en videreføring av gjeldende rett. 4 Behandling av hunder mot revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) Paragrafen skal videreføre gjeldende bestemmelser om behandling av hunder mot revens dvergbendelmark, dvs. forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige ikke-kommersiell transport av kjæledyr 4b og 9. Bestemmelsene har vært hørt før og er ikke på ny høring nå. 5 Utfyllende nasjonale bestemmelser om forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og Sverige Paragrafen åpner for at hunder, katter og ildere som kun forflyttes mellom Norge og Sverige ikke trenger å være vaksinert mot rabies. Tilsvarende unntak gjelder i dag. Side 5 av 12

6 6 Utfyllende nasjonale bestemmelser om forflytning av fugler, kaniner og gnagere I påvente av nærmere harmoniserte vilkår åpner forordning (EU) nr. 576/2013 for at EØS-statene kan ha nasjonale regler for innførsel av kjæledyr som er oppført i vedlegg I del B. Her blir dette foreslått for fugler, kaniner og gnagere. Forslaget er at innførsel av fem eller færre dyr skal være tillatt fra alle land hvis dyrene følges av en skriftlig erklæring fra den som har ansvaret for dem om at forflytningen er ikke-kommersiell. I tillegg skal dyrene følges av et identifikasjonsdokument (helsesertifikat) fra veterinær i avsenderlandet som bekrefter at de er klinisk undersøkt og ikke viser tegn på sykdom. Modeller som viser hvordan erklæringen og helsesertifikatet skal være blir tatt inn som vedlegg til forskriften. Når det er mer enn fem dyr, er forslaget at vilkårene for kommersiell forflytning må oppfylles. Det blir foreslått unntak fra kravet om helsesertifikat for innførsel av andre fugler enn fugler av papegøyefamilien fra EØS-stater. For innførsel av gnagere fra EØS-stater blir det foreslått unntak både fra kravet om helsesertifikat og kravet om erklæring. Det er fordi dette ikke kreves for kommersiell forflytning av slike dyr mellom EØS-stater og at forordning (EU) nr. 576/2013 ikke åpner for å ha nasjonale vilkår for ikke-kommersiell innførsel som er strengere enn de harmoniserte vilkårene for kommersiell forflytning. 7 Utfyllende nasjonale bestemmelser om utstedelse av identifikasjonsdokumenter Forordning (EU) nr. 576/2013 krever at pass til hunder, katter og ildere utstedes av autoriserte veterinærer. Det er uklart om forordningen med «autorisert veterinær» mener en veterinær med generell autorisasjon eller en veterinær med spesiell autorisasjon til å utstede pass. Skulle det siste være nødvendig, blir det her foreslått en bestemmelse som innebærer at alle veterinærer med generell autorisasjon er autorisert til å utstede pass. Forslaget innebærer ingen endring med hensyn til hvem som kan utstede pass her i landet. Forordning (EU) nr. 576/2013 fastsetter hvilke opplysninger veterinærer skal registrere om hunder, katter og ildere de utsteder pass til. Imidlertid er det opp til myndighetene i den enkelte EØS-stat å bestemme hvor lenge opplysningene skal oppbevares (dog ikke mindre enn i tre år). I denne paragrafen blir det foreslått at oppbevaringstiden her i landet skal være minst 10 år. Dette er samme oppbevaringstid som kreves for tilsvarende opplysninger etter forskrift 20. februar 2006 nr. 229 om journal for dyrehelsepersonell. 8 Utfyllende nasjonale bestemmelser om distribusjon av identifikasjonsdokumenter Forordning (EU) nr. 576/2013 krever at myndighetene i EØS-statene sikrer at blanke pass kun blir distribuert til autoriserte veterinærer, samt at veterinærenes navn og kontaktopplysninger og passnumrene blir registrert og oppbevart i minst tre år. For å oppfylle disse forpliktelsene blir det her foreslått at blanke pass kun kan produseres av den som har avtale med Mattilsynet om det, samt at passene kun kan distribueres til autoriserte veterinærer. Det blir åpnet for at passene kan distribueres til veterinærene via ett distributørledd. Passprodusenten skal i så fall holde oversikt over distributørene og hvilke pass de har fått. Den, dvs. passprodusenten eller distributøren, som leverer de blanke passene til veterinærene, skal rapportere til Mattilsynet om hvilke veterinærer passene er levert til og hvilke pass den enkelte veterinær har fått. Disse opplysningene skal rapporteres innen 48 timer og deretter oppbevares hos Mattilsynet i minst tre år. 9 Utfyllende nasjonale bestemmelser om kontroll med forflytning av kjæledyr fra tredjestater Forordning (EU) nr. 576/2013 krever at forflytning av hunder, katter og ildere fra tredjestater, unntatt de som står på listen i forordning (EU) nr. 577/2013 vedlegg II del 1, skjer over listeførte innførselssteder. I denne paragrafen blir det foreslått nasjonale regler som gjør dette gjeldende for forflytning av de andre typene av kjæledyr også, slik forordningen åpner for. Samtidig blir listen over de norske innførselsstedene fastsatt. Storskog og Oslo lufthavn blir innførselssteder for alle slags kjæledyr fra alle tredjestater. I tillegg blir Tromsø Havn, Tromsø Lufthavn og Bodø Havn innførselssteder for kjæledyr fra Svalbard. 10 Godkjenning av laboratorier Paragrafen skal videreføre gjeldende regler om godkjenning av laboratorier som kan foreta serologisk kontroll av rabiesvaksiners virkning, dvs. forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr 8. Bestemmelsene er Side 6 av 12

7 hørt før og er ikke på ny høring nå. 14 Oppheving av rettsakter Paragrafen skal gjennomføre forordning (EU) nr. 31/2014 i norsk rett. Forordningen opphever rettsakter som blir utdaterte når forordning (EU) nr. 576/2013 settes i verk. Bestemmelsen er plassert lengst bak i forskriften fordi den ikke får konsekvenser for noen. B. Innholdet i utkastet til forskrift om endring og oppheving av visse forskrifter som omfatter import og eksport av levende dyr, sæd, eggceller og embryoer I - Endring av forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 skal i utgangspunktet gjennomføre direktiv 92/65/EØF m/endringer. Direktivet fastsetter dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av både dyr, sæd, egg og embryoer. Forskriftens tittel og formål blir endret slik at dette kommer fram på en enkel måte. I tillegg blir virkeområdebestemmelsen i 2 endret slik at den i større grad reflekterer innholdet i direktiv 92/65/EØF artikkel 1. Med hensyn til import og eksport av dyr blir virkeområdet noe snevrere. Det er fordi forskriften ikke lenger skal regulere import av hov- og klovdyr fra tredjestater eller ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr. Dette blir isteden regulert i andre forskrifter. Merk også at forskriften ikke omfatter import og eksport av sæd, eggceller eller embryoer i like stor grad som direktivet. Det er fordi direktivets bestemmelser om import og eksport av sæd, egg og embryoer hovedsakelig blir gjennomført i andre forskrifter. Denne forskriften vil i realiteten bare regulere import og eksport av sæd, eggceller og embryoer til godkjente organer, institutter og stasjoner. Definisjonen av «godkjent organ, institutt eller stasjon» i 3 nytt nr. 1 skal gjennomføre direktiv 92/65/EØF artikkel 2 bokstav c på nytt. Definisjonen er i dag gjennomført i forskrift 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige betingelser for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryo til og fra godkjente anlegg. Definisjonen av «godkjent tredjestat» i nåværende 3 nr. 7 blir opphevet fordi den er misvisende og blir overflødig når nåværende kapittel IV oppheves. I 4 første ledd blir «klovdyr» erstattet med «hov- og klovdyr» og «aper» føyd til. Endringene skal sikre at direktiv 92/65/EØF artikkel 4 blir riktig gjennomført. 4 fjerde ledd blir opphevet fordi forskriften ikke lenger skal regulere kjæledyr. I 5 første ledd blir «klovdyr» erstattet med «hov- og klovdyr». Endringen skal sikre at direktiv 92/65/EØF artikkel 6 (A)(1)(e) blir riktig gjennomført. 5 fjerde ledd annet punktum blir opphevet fordi forskriften ikke lenger skal regulere kjæledyr. Endringene i 6 sammen med ny 14 annet ledd første punktum skal sikre at alle bestemmelser om import av aper i direktiv 92/65/EØF artikkel 5 blir gjennomført i denne forskriften. Bestemmelsene er i dag gjennomført dels i denne forskriften og dels i forskrift 20. februar 2004 nr Mens tillatelser i dag må gis på enkeltvedtaksbasis, åpnes det nå for at godkjente organer, institutter og stasjoner kan anskaffe aper fra privatpersoner direkte i forskriften. Det er en liten administrativ forenkling sammenliknet med i dag. Kravet om at slike dyr skal i karantene blir videreført. I 7 blir «klovdyr» erstattet med «hov- og klovdyr». Det er den offisielle oversettelsen av «ungulates» som brukes i den engelske versjonen av direktiv 92/65/EØF. Direktiv 92/65/EØF spesifiserer ikke hvilke dyr som omfattes. Den mest naturlige tolkningen ut fra moderne zoologisk systematikk er at begrepet omfatter upartåede og partåede hovdyr (Artiodactyla og Perissodactyla). Sett i et dyrehelseperspektiv er en god tolkning at det i tillegg omfatter elefanter (Probocidea), selv om dette ikke lenger er den rådende oppfatningen systematisk sett. Endringene fører til at det blir knyttet dyrehelsevilkår til import og eksport av flere dyrearter enn i dag. Side 7 av 12

8 Endringene i 12, ny 26 annet ledd og den nye sertifikatmodellen i nytt vedlegg D del 1 innebærer at det som hovedregel blir samme krav til ID-merking, rabiesvaksinasjon, behandling mot revens dvergbendelmark og pass for kommersiell som for ikke-kommersiell forflytning av hunder, katter og ildere mellom Norge og andre EØS-stater. I tillegg kreves klinisk helseundersøkelse og at dyrene følges av helsesertifikat. Sammenliknet med i dag blir fristen for å foreta undersøkelsen forlenget fra 24 til 48 timer før avreise. Det er også nytt at det blir åpnet for import og eksport av dyr som er ID-merket og har pass, men ikke er vaksinert mot rabies eller behandlet mot revens dvergbendelmark, til godkjente organer, institutter eller stasjoner fra virksomheter som ikke er godkjent. Slike dyr skal imidlertid gjennomgå karantene, jf. ny 16 og nytt vedlegg C nr. 3. For øvrig skal dyrene følges av helsesertifikater etter den nye modellen. Til og med 29. april 2015 kan dyr likevel følges av helsesertifikater som er utstedt senest 28. desember 2014 i henhold til dagens regelverk. Endringene i 12, ny 26 annet ledd og den nye sertifikatmodellen i nytt vedlegg D del 1 skal til sammen gjennomføre direktiv 2013/31/EU artikkel 1 nr. 1 og vedtak 2013/518/EU i norsk rett. Ny 14, ny 15, ny 16, nytt vedlegg C og helsesertifikatmodellen i nytt vedlegg D del 3 innebærer at import og eksport av dyr, sæd, egg og embryoer mellom godkjente organer, institutter og stasjoner i Norge og andre EØS-stater blir regulert i denne forskriften. I dag er dette regulert i forskrift 20. februar 2004 nr Bestemmelsene skal gjennomføre direktiv 92/65/EØF artikkel 13 nr. 1, artikkel 13 nr. 2 bokstav a og d (endret ved direktiv 2008/73/EF), vedlegg C (endret ved forordning (EF) nr. 1282/2002 og forordning (EF) 1802/2002) og vedlegg E del III (endret ved vedtak 2012/112/EF) på nytt. Det materielle innholdet i regelverket endres lite. Det nye er at godkjente organer, institutter og stasjoner ikke trenger å innhente tillatelse fra Mattilsynet hver gang de skal motta dyr som ikke kommer fra andre godkjente anlegg. Nå kan de isteden søke om å få godkjent et sted der slike dyr skal stå i karantene og varsle Mattilsynet når dyr tas inn på det godkjente karantenestedet. Det blir mulig å godkjenne karantenesteder innenfor områdene til de godkjente organene, instituttene eller stasjonene, men dyrene kan ikke settes sammen med andre dyr i anlegget før karanteneperioden er gjennomført. Overgangsordningen i ny 26 første ledd sikrer at organer, institutter og stasjoner som er godkjent etter dagens regelverk beholder godkjenningen. I nåværende 14, som blir 17, blir «land utenfor EØS» erstattet med «tredjestater» slik at begrepsbruken i forskriften blir enhetlig. I tillegg blir det gjort en rettelse i forhold til at Jan Mayen er å regne som en del av Norge også i EØS-sammenheng. Dette i motsetning til Svalbard som da er å regne som en tredjestat. Nåværende 15, 16 og 18 blir opphevet. Disse bestemmelsene ble i sin tid fastsatt som ledd i å gjennomføre direktiv 2004/68/EF, samt bestemmelser i vedtak 79/542/EØF som skulle gjelde til de ble avløst av nye. Dette har nå skjedd. Nye regler om import av hov- og klovdyr fra tredjestater er gitt i forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier og humler og ferskt kjøtt av visse dyr, som gjennomfører forordning (EU) nr. 206/2010 i norsk rett. Behovet for nåværende 15, 16 og 18 har dermed falt bort. Nåværende 17 blir også opphevet. Reglene ikke er nødvendige for å ivareta norske EØSforpliktelser. De har kun en liten informasjonsverdi. Hvilke dyr som skal gjennomgå importkontroll, isolasjon og undersøkelse følger uansett av de tre forskriftene paragrafen viser til. I ny 19 blir det foreslått dyrehelsemessige vilkår for import av fugler fra tredjestater som verken er omfattet av vilkårene i nåværende 19 (som blir 18) eller av andre forskrifter om dyrehelsemessige vilkår for import av fugler/fjørfe. For import av fugler fra Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino, Sveits og Vatikanstaten er forslaget å ha samme vilkår som for import av fugler fra EØS. For import av fugler til godkjente bevaringsprogram eller zoologiske hager, sirkus, fornøyelsesparker eller forsøk og brevduer for dueslipp er forslaget at import bare skal være tillatt på vilkårene Mattilsynet fastsetter i det enkelte tilfellet. Endringene i 20 og 21, ny 26 tredje ledd og sertifikatmodellen i nytt vedlegg E innebærer at det blir tillatt å importere hunder, katter og ildere fra alle tredjestatene som er oppført på de tre listene det vises til i 20 første ledd. Hovedsakelig er det snakk om de samme tredjestatene det er tillatt å importere fra i dag. Skal dyrene til godkjente organer, institutter eller stasjoner blir det Side 8 av 12

9 likevel bare tillatt å importere fra tredjestatene som blir listeført i den nye forskriften om ikkekommersiell forflytning av kjæledyr. Nytt i forhold til gjeldende regler blir at dyrene må komme fra driftsenheter eller virksomheter som er registrert av myndighetene i eksportlandet. Dyrene skal fortsatt undersøkes av veterinær, men fristen for når undersøkelsen må foretas blir forlenget fra 24 til 48 timer før avreise. Ellers blir det samme krav til ID-merking, rabiesvaksinasjon, rabiesantistoffkontroll og behandling mot revens dvergbendelmark som for ikke-kommersiell forflytning fra de samme landene. Dyr som skal til godkjente organer, institutter eller stasjoner trenger likevel ikke være vaksinert eller behandlet. Imidlertid skal de gjennomgå karantene, jf. ny 16 og nytt vedlegg C nr. 3. Helsesertifikatet som skal følge med dyrene skal heretter samsvare med den nye modellen. Til og med 29. april 2015 kan dyr likevel følges av helsesertifikater som er utstedt senest 28. desember 2014 i henhold til dagens regelverk. Endringene i 20 og 21, ny 26 tredje ledd og sertifikatmodellen i nytt vedlegg E skal til sammen sikre at vedtak 2013/519/EU og vedtak 2013/520/EU blir gjennomført i norsk rett. Ordlyden i de administrative bestemmelsene i 22, 23 og 25 blir endret slik at den blir i tråd med den det er vanlig å bruke i nye forskrifter under matloven og dyrevelferdsloven. Paragrafene blir også oppdatert med henvisninger til dyrevelferdsloven da forskriften er hjemlet i denne i tillegg til matloven. Hvilken rett Mattilsynet har til å forby import eller eksport og hvilke erstatningsregler som gjelder følger direkte av matloven og dyrevelferdsloven. 24 tilfører ingenting i så måte og blir derfor opphevet. II Endring av forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr Direktiv 2004/68/EF blir føyd til i EØS-henvisningsfeltet. Det er for å synliggjøre at det heretter er denne forskriften, ikke forskrift 20. februar 2004 nr. 464, som gjennomfører direktivet i norsk rett. Strengt tatt er det ikke nødvendig å gjøre flere forskriftsendringer for å gjennomføre direktivet. For å tydeliggjøre hvilke dyr som omfattes av begrepet «hov- og klovdyr», blir direktivets definisjon og liste over dyrene likevel gjennomført i ny 2a og nytt vedlegg 1. III og XI - Oppheving av forskrifter Alle bestemmelser i forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander om innførsel av levende pattedyr og fugler blir opphevet. Forslaget beror på at all innførsel av levende pattedyr og fugler nå blir regulert i særforskrifter. Denne forskriften har ikke lenger relevans i så måte, jf. 4 annet ledd. Forskrift 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryoer til og fra godkjente anlegg blir opphevet. Rettsaktene forskriften bygger på blir isteden gjennomført på nytt i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 i den grad det er relevant. Forskrift 21. april 1995 nr. 379 om innkreving av gebyr for behandling av søknader om innførsel av hund og katt blir opphevet fordi den i realiteten ikke gjelder lenger. Forskrift 28. januar 2004 nr. 360 om karantenestasjon for hund og katt blir opphevet. Bakgrunnen er at det ikke lenger er krav om at hunder og katter som innføres settes i karantene på en godkjent karantenestasjon. Behovet for forskriften har falt bort. Ingen karantenestasjoner er godkjent lenger. IV til X - Oppdatering av henvisninger til forskrifter som endres eller oppheves Henvisninger i andre forskrifter til forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler blir endret fordi forskriften endrer navn. Henvisninger i andre forskrifter til 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryoer til og fra godkjente anlegg blir erstattet med henvisning til forskrift 20. februar 2004 nr Henvisninger i andre forskrifter til forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander og forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr blir erstattet med henvisning til den nye forskriften om ikke- Side 9 av 12

10 kommersiell forflytning av kjæledyr. I forskrift 4. januar 2001 nr. 7 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av hund, katt og flygehund fra Malaysia og Australia blir det presisert at forskriften gjelder i tillegg til forskriftene som normalt regulerer innførsel av hunder og katter. Henvisningene til forskriftene som regulerte dette tidligere blir erstattet med henvisninger til dagens forskrifter. Definisjonen av «internasjonale tilleggskrav» blir opphevet fordi begrepet ikke brukes i forskriften. Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder Den nye forskriften om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr grenser til andre forskrifter under matloven og dyrevelferdsloven som fastsetter dyrehelsemessige vilkår for og bestemmelser om kontroll med kommersiell forflytning av de samme dyreartene. Forskriftene som normalt regulerer dyrehelsemessige vilkår for kommersiell og ikke-kommersiell forflytning av dyr, grenser til forskrifter under matloven som fastsetter særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med sjukdomsutbrudd. Forskriftene om særskilte beskyttelsestiltak gjelder i tillegg til eller istedenfor de forskriftene som gjelder i en normalsituasjon. Innførsel av dyr som reguleres i forskrifter under matloven reguleres også i lovgivning som skal ivareta andre hensyn enn dyrs helse. Spesielt nevnes: Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift 15. november 2002 nr til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) Forskrifter 20. november 1976 nr. 3 om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte Forskrift 20. august 2004 nr om hunder Oppbygning av forskriftene Begge forskriftene gjennomfører forordninger. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU, og hele EØS-området. Forordninger gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordninger som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se f.eks. 2 i forslaget til ny forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriftene. Brukere må gå til selve forordningstekstene for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er tekstene lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriftene, vil Mattilsynet sørge for at forordningstekstene også blir å finne i tilknytning til forskriftene. Selv om forordninger normalt skal gjennomføres ved hjelp av «henvisningsteknikken» er den likevel ikke valgt for gjennomføring av forordninger som endrer direktiv 92/65/EØF, dvs. forordning (EF) nr. 1282/2002 (endret ved forordning (EF) nr. 1808/2002) og forordning (EF) nr. 1398/2003. Grunnen er at andre rettsakter, som senere har endret dette direktivet, har medført at flere av endringene som ble gjort med de to forordningene er blitt utdatert. For ikke å skape forvirring omkring hva som faktisk gjelder, gjennomføres bare de delene av forordningene som fortsatt gjelder ved transformasjon. Det vil si at den aktuelle forordningsteksten blir kopiert inn i forskriften. Forskriftsteksten som kopierer de delene av de to forordningene som fortsatt gjelder, er vedlegg A og nytt vedlegg C til forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler. Konsekvensutredning Materielt sett er ikke regelendringene veldig store. De nye/endrede forskriftene får langt på vei de samme administrative og økonomiske konsekvensene som dagens regelverk både for dyreeiere Side 10 av 12

11 og importører/eksportører (inkl. godkjente organer, institutter og stasjoner), veterinærer og det offentlige. Framfor å beskrive kjente konsekvenser, legges det i dette avsnittet vekt på å beskrive nye konsekvenser av regelendringene. Konsekvenser for dyreeiere, importører og eksportører Personer som forflytter katter eller ildere mellom Norge og Sverige får kostnader med ID-merking og pass til dyrene. Fordelen med å innføre krav om ID og pass er at en sikrere kan fastslå hvor dyr kommer fra. Dermed kan en også gjøre sikrere antakelser om helsetilstanden deres. At dyr har norske/svenske pass er likevel ingen garanti for at de ikke har vært i eller opprinnelig kommer fra land som har dårligere helsestatus enn Norge og Sverige og kan ha blitt smittet der. Å ha med seg mer enn fem hunder, katter eller ildere på konkurranser/utstillinger blir enklere og mindre kostnadskrevende. Det er fordi det nå kan gjøres uten å ta dyrene til klinisk undersøkelse hos veterinær før avreise og uten at dyrene følges av helsesertifikat i tillegg til pass. Vilkårene for forflytning av hunder fra Svalbard til fastlandet vil bli lempeligere, all den tid det er privatpraktiserende veterinær der som kan foreta nødvendig merking, vaksinering, prøvetaking og behandling av dyrene. Forordning (EF) nr. 576/2013 åpner for en løsning der helsesertifikater utstedes av veterinær og deretter påtegnes av offentlig myndighet som ikke er begrenset til offentlig veterinær. Myndighetene jobber med å få på plass løsninger for dette. En videre forenkling er at det blir tillatt å innføre kjæledyr over havner og flyplasser på fastlandet som har direkteforbindelse med Svalbard. En annen forenkling er at en ikke lenger må søke Mattilsynet om tillatelse til ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner eller gnagere. De som vil ta med slike kjæledyr på f. eks. fritidsreiser, utstillinger og konkurranser får riktignok kostnader med helseundersøkelse av dyrene, men trenger ikke å innhente innførselstillatelse på forhånd. En ulempe er at det blir enklere å kamuflere kommersiell innførsel som ikke-kommersiell innførsel, og dermed bryte de strengere vilkårene som gjelder for kommersiell innførsel. Følgelig kan konkurransen mellom seriøse og useriøse aktører i zoobransjen bli vridd til fordel for de useriøse. Hvis endringene fører til økt innførsel, øker samtidig risikoen for innførsel av zoonoser og dyresykdommer. Eksempler på sykdommer det kan bli økt risiko for innførsel av er myxomatose og viral hemorrhagisk sjukdom hos kaniner og aviær influensa og Newcastle disease hos fugler. Øker smitterisikoen kan dyreeiere komme til å måtte bruke større ressurser på bekjempelse av sykdommer enn i dag. I motsetning til andre dyreeiere har ikke kjæledyreiere rett til erstatning etter matloven for dyr som avlives etter påbud, som dør før slikt påbud er gitt eller som følge av pålagt behandling. Ved utarbeidelsen av utkastet til den nye forskriften om ikke-kommersiell forflytning har Mattilsynet vurdert fire ulike alternativer for fastsettelse av vilkår for ikke-kommersiell forflytning av fugler, kaniner og gnagere (vedlagt). Vilkårene i forskriftsutkastet reflekterer alternativ 3 i vurderingen. Det gir best balanse mellom ulike samfunnshensyn slik Mattilsynet ser det. Forflytning av «hobbyfjørfe» blir ikke lenger å regne som ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr. I den grad forflytning av fjørfearter ikke omfattes av regelverket for import og eksport av fjørfe, skal forflytningen nå skje i henhold til vilkårene for kommersiell forflytning av fugler i forskrift 20. februar 2004 nr Trolig er ikke alle «hobbyfjørfeholdere» i stand til å oppfylle alle vilkårene. Om endringen fører til at færre kan delta på utstillinger/konkurranser, f. eks. dueslipp, i andre EØSstater er uvisst. At det blir stilt dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av flere dyrearter enn før får neppe vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for verken dyreeiere, importører eller eksportører. Dyr av de aktuelle artene blir sjelden eller aldri importert eller eksportert. Generelt kan en likevel si at strengere regler bidrar til bedre beskyttelse mot spredning av dyresjukdommer og zoonoser og ulempene dette kan medføre for dyreeiere. Konsekvenser for veterinærer Det blir fortsatt bare veterinærer som har rett til å utstede pass til hunder, katter og ildere. Alle veterinærer med generell autorisasjon kan utstede passene. At de må registrere og oppbevare opplysninger om dyrene de utsteder pass til medfører ikke vesentlig større byrder enn dem de allerede er pålagt etter forskrift 20. februar 2006 nr. 229 om journal for dyrehelsepersonell. Side 11 av 12

12 Konsekvenser for det offentlige Ansvaret for å føre tilsyn med at forskrifter under matloven og dyrevelferdsloven oppfylles tilligger Mattilsynet. Mattilsynet må innrette kontrollen med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr fra EØS slik at den blir ikke-diskriminerende. Om Tollvesenet fortsatt skal ha rolle når det gjelder å føre tilsyn med forflytningen må avklares. Ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr fra tredjestater skal fortsatt kanaliseres over Storskog og Oslo lufthavn der Mattilsynet har veterinære grensekontrollstasjoner. I tillegg må Mattilsynet nå sørge for personell og fasiliteter som trengs for å gjennomføre kontroll på de nye innførselsstedene for dyr fra Svalbard. En ny oppgave blir også at Mattilsynet må journalføre kontroller med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr fra tredjestater, samt regelbrudd som oppdages i den forbindelse. Skal dyrene videre til andre EØS-stater må Mattilsynet i tillegg dokumentere i dyrenes helsesertifikat at kontroll er foretatt. Mattilsynet må fortsatt sikre at det blir produsert blanke pass til hunder, katter og ildere. Mattilsynet kan i så måte få behov for å endre sin eksisterende eller å inngå en ny avtale om passproduksjon. En administrativ forenkling sammenliknet med dagens praksis er at Mattilsynet ikke trenger inngå avtaler med passdistributører. På den annen side må tilsynet bruke noen ressurser på å etablere en ordning for innrapportering og oppbevaring av opplysninger fra dem. I likhet med dyreeiere kan det offentlige komme til å måtte bruke større ressurser på sykdomsbekjempelse dersom regelendringene fører til økt innførsel av dyr og dermed økt risiko for zoonoser og dyresykdommer. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Nytt regelverk for å ha med kjæledyr på reise. Høringsfrist: 17. desember Med hilsen Ole Taugbøl seksjonssjef Vedlegg: Forslag til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr m/2 vedlegg Forslag til forskrift om endring og oppheving av visse forskrifter som omfatter import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryoer Forordning (EU) nr. 576/2013 Forordning (EU) nr. 577/2013 Forordning (EU) nr. 656/2013 Forordning (EU) nr. 31/2014 Direktiv 2013/31/EU Vedtak 2013/518/EU Vedtak 2013/519/EU Vedtak 2013/520/EU Konsolidert versjon av direktiv 92/65/EØF Konsolidert versjon av direktiv 2004/68/EF Konsekvensvurdering - Nasjonale vilkår for ikke-kommersiell innførsel av fugler, kaniner og gnagere til Norge Side 12 av 12