BEREDSKAPSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE Revidert

2 DEL 1 ADMINISTRATIV DEL 4 MÅL FOR HELSEMESSIG BEREDSKAP 4 PRINSIPPER I BEREDSKAPSARBEIDET 4 SMITTSOMME SYKDOMMER: 4 DEL 2 OPERATIV DEL 5 KOMMUNENS OVERORDNEDE KRISELEDELSE 5 BEREDSKAPSGRUPPE HELSE OG SOSIAL 5 DELTAGERE I BEREDSKAPSGRUPPEN HELSE OG SOSIAL: 5 FULLMAKTER FOR BEREDSKAPSGRUPPE HELSE OG SOSIAL. 5 OPPGAVER FOR BEREDSKAPSGRUPPEN HELSE- OG SOSIAL 5 KRISETEAM: STØTTE TIL MENNESKER I KRISE 5 KRISETEAMETS OPPGAVER: 6 INFORMASJON 6 EVAKUERING 6 ATOMULYKKE 6 SAMVIRKE MED ANDRE 6 DEL 3 HANDLINGSPLANER 7 HANDLINGSPLAN VED STØRRE ULYKKER OG KATASTROFELEDELSE: 7 ORGANISASJONSKART STØRRE ULYKKE 7 VARSLING 8 MOTTAK OM MELDING OM ULYKKE 8 VARSLING VIDERE 8 UTRYKNING TIL SKADESTEDET 8 FØRSTE UTRYKNINGSLAG: 8 NESTE UTRYKNINGSLAG 8 TRANSPORT AV HJELPEPERSONELL 8 LEDELSEN: SKADESTEDSLEDER (SKL) 9 SIKRING AV SKADESTED 9 AVSØKING ETTER SKADDE OG DØDE 9 PRIORITERING AV SKADDE 9 FØRSTEHJELP PÅ SKADESTEDET 9 EVAKUERINGSKJEDEN 9 SAMLEPLASS FOR SKADDE 10 PERSONELL 10 ORGANISERING AV SAMLEPLASS 10 AMBULANSE KONTROLLPUNKT (AKP) 10 TRANSPORT: 10 HJELPEPLASS FOR SKADDE 11 DOKUMENTASJON 11 DEL 4 OPPDATERING AV PLANER OG PERSONELL 11 ØVELSER 11 REVISJON 11 2

3 VEDLEGG 1 MOTTAK AV MEDLING OG VIDERE VARSLING AV ULYKKE. 12 VEDLEGG 2 KLARGJØRING AV HELSESENTERET 13 VEDLEGG 3 - VARSLINGSLISTE 14 VEDLEGG 4 - OVERSIKT PERSONELL TILKNYTTET TANA HELSESENTER 15 VEDLEGG 5 - KRISETEAMETS MEDLEMMER 17 VEDLEGG 6 - KONTAKT LISTE FOR SIVILFORSVARET I TANA OG NESSEBY RØDE KORS 17 VEDLEGG 7 - ROS-ANALYSE FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTEN 18 VEDLEGG 8 PLAN FOR OMSTILLING OG KLARGJØRING AV TANA HELSESENTER, SYKEAVDELING 22 VEDLEGG 9 - PLAN FOR OMSTILLING OG EVAKUERING POLMAK SYKEHJEM 24 VEDLEGG 10 - PLAN FOR OMSTILLING OG EVAKUERING AUSTERTANA ELDRESENTER 26 VEDLEGG 11 UTDELING AV JODTABLETTER 27 VEDLEGG 12 PROSEDYRE FOR BEREDSKAP, SOSIALTJENESTEN I TANA KOMMUNE 28 Utarbeidet: 1999 av kommuneoverlege og plangruppen Oppdatert: Sept Erstatter: Plan av 2008 Godkjent: kommuneoverlege Vedtatt: kommunestyret i Deanu gielda / Tana kommune 3

4 DEL 1 ADMINISTRATIV DEL INNLEDNING: Dette er en plan for helsemessig beredskap i Deanu gielda Tana kommune. Denne planen fyller krav som er satt i Lov om helsemessig og sosial beredskap av 2000 og forskrift til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. MÅL FOR HELSEMESSIG BEREDSKAP Virksomheten skal sikre en god håndtering av situasjoner som oppstår og forebygge og avgrense skade på liv og helse, materielle verdier og miljø. Kvaliteten ved tjenesten skal sikres gjennom systematisk beredskapsarbeid. Dette kan gjøres med ROS - analyser, oppdatert planverk, regelmessige øvelser og samarbeid innenfor og mellom virksomheter. PRINSIPPER I BEREDSKAPSARBEIDET Ansvaret for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsarbeid ligger hos den enkelte tjenesteprodusent. Dette har sammenheng med at alt arbeidet for å styrke samfunnssikkerheten i Norge tar utgangspunkt i ansvars- likhets og nærhetsprinsippet. Ansvarsprinsippet betyr at den virksomheten som har ansvaret for en tjeneste i en normalsituasjon, også har et ansvar i en krisesituasjon Likhetsprinsippet - betyr at det skal være mest mulig likhet mellom organisering i en normalsituasjon og i en krisesituasjon Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå SMITTSOMME SYKDOMMER: Smittevern og pandemi ligger i smittevernplan for Tana kommune. 4

5 DEL 2 OPERATIV DEL KOMMUNENS OVERORDNEDE KRISELEDELSE Ved en omfattende ekstraordinær hendelse kan ordfører eller rådmann beslutte at det etableres en kriseledelse i kommunen. Denne følger kommunens overordende kriseplan. Overordnet kriseledelse i Tana kommune bestå av ordfører og rådmann, kommunalsjef og informasjonsleder. Andre kan innkalles til utvidet kriseledelse avhengig av situasjonen. BEREDSKAPSGRUPPE HELSE OG SOSIAL Ved en omfattende ekstraordinær hendelse kan kommuneoverlegen eller vaktlege beslutte at beredskapsgruppen helse og sosial etableres. FORHOLDET TIL KOMMUNENS OVERORDNEDE KRISELEDELSE Alle hendelser som krever etablering av beredskapsgruppen helse og sosial skal varsles til kommunens overordende kriseledelse. I første rekke skal dette skje for å varsle om oppstått hendelse, i andre rekke for å avklare hvordan krisen skal håndteres og hvem som har hovedansvaret. Ved store hendelser skal kommunens overordnede kriseledelse overta håndteringen av krisen. DELTAGERE I BEREDSKAPSGRUPPEN HELSE OG SOSIAL: Kommunelege og akuttmedisinsk ansvarlig lege. Leder i berørt enhet innen for helse (eks. sykestue, hjemmesykepleien) Virksomhetsleder hjelpetjenesten FULLMAKTER FOR BEREDSKAPSGRUPPE HELSE OG SOSIAL. Disponerer egne ressurser. I større katastrofe gjøres dette i forståelse med kommunens overordnede kriseledelse. OPPGAVER FOR BEREDSKAPSGRUPPEN HELSE- OG SOSIAL Sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier Prioritere egne ressurser Holde nødvendig kontakt med brann, politi, redningssentralen Utarbeide og sende ut informasjon til egen ansatte, innbyggere. Yte bistand til evakuering Melde behov for innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskap via kommunens overordnede kriseledelse Gi personer som har vært utsatt for påkjenninger hjelp fra kommunens kriseteam Gjennomføre forebyggende tiltak i forhold til egen virksomhet Avgi periodiske rapporter om situasjonen til rådmann KRISETEAM: STØTTE TIL MENNESKER I KRISE Ved skader og ulykker vil det være behov for hjelp til de ulykkesrammede, pårørende og innsatspersonalet. Det kommunale kriseteamet innkalles til planlegging og oppfølging. Dette kan innkalles av de ansatte i kommunen som ser behovet. Det første medlemmet som varsles, vanligvis sammen med leder, vurderer hvor mange av teamets medlemmer som skal involveres og hvor stor innsats som skal iverksettes. 5

6 KRISETEAMETS MEDLEMMER, se vedlegg 5. MØTESTED: Det kommunale møterommet på helsesenteret. KRISETEAMETS OPPGAVER: Vurdere om psykososial hjelp skal gis, til hvem og i hvilken omfang. Gjennomføre tiltak vurdere varighet. Vurdere behov for felles markering. Aktivisere sosialt nettverk. Tilrettelegging for selvhjelp. Evaluering av det arbeidet som har blitt gjort. Bidra til økt kompetanse omkring temaet mennesker i krise og psykososial førstehjelp. INFORMASJON Ved behov for å få gitt ut informasjon skal det tas kontakt med kommunens ordinære apparat for informasjon dvs. leder for Service og IT uttaler seg på vegne av kommunen. I en ulykkessituasjon/ sabotasje/ brann/ forlis opprettes i tillegg en pressekontakt av politi. EVAKUERING Kommunen har i sin overordnede kriseplan eget opplegg for evakuering. Kriseledelsen for helse må forholde seg til dette og få bistand fra dette apparatet. Evakuering av sykehjem og omsorgsboliger har egen plan, se vedlegg 8, 9, 10. ATOMULYKKE Ved atomulykke og vil kriseutvalget for atomulykke koordinere, lede og iverksette tiltak. Kommunen må forholde seg til disse aktørene og gjennomføre sine tiltak på grunnlag av dens beslutning. Utdeling av jodtabletter er ett av flere aktuelle tiltak. Vedlegg 11. SAMVIRKE MED ANDRE Akutte og ekstraordinære situasjoner krever ofte innsats fra flere sektorer. Samordningen kan skje gjennom avdeling helses egen kriseledelse, gjennom kommunens overordnede kriseledelse, gjennom LRS (lokal redningssentral) eller HRS (hovedredningssentral). I situasjoner med lang varighet kan fylkesmannen overta samordning og ledelse. Hvis LRS eller HRS opprettes med egen ekstern lege skal kommuneoverlegens innsats samordnes med disse. Det samme gjelder dersom fylkeslegen inngår i fylkesmannens ledelse. Politi har oversikt over tilgjengelig materiell. 6

7 DEL 3 HANDLINGSPLANER I Tana størst risiko forbundet med ulykker med biler, buss og båter. Ros - analyse vedlegg 7. HANDLINGSPLAN VED STØRRE ULYKKER OG KATASTROFELEDELSE: Det er alltid politiet som er ansvarlig leder for all redningstjeneste inkludert helsetjenesten ved større ulykker. ORGANISASJONSKART STØRRE ULYKKE Forkortelser: LV Legevakt, AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, FH Fagleder helse, FIG Fredsinnsatsgruppe, SKL Skadestedsleder, FB Fagleder brann, OLH, Operativ leder helse, NK Nestkommanderende, AKP Ambulanse kontrollpunkt FB Fagleder brann HRS Hovedredningssentralen i Bodø LRS Lokal redningssentral i politidistriktet, Ligger i Kirkenes SKL Skadestedsleder Politi - Lensmann FH Fagleder helse, FO Fagleder orden politi Brann/redning Operativ leder Fagleder helses nestkommanderende AKP Ambulanse kontrollpunkt Trafikkregulering Samleplass Sykepleier/ for skadde førstehjelpspersonell Sykehus Søk/ innbæring AMK (skadested) 7

8 VARSLING MOTTAK OM MELDING OM ULYKKE Legevakt (LV)-sentralen har en viktig rolle i samband med mottak av melding, videre varsling og koordinering av lokal medisinsk innsats. AMK Kirkenes vil bistå med varsling over helseradionettet og varsling/koordinering av ekstern medisinsk innsats. LV-sentralen kan i samarbeid med vaktlege slå full eller delvis katastrofealarm. AMK og politiet kan også slå alarm, se vedlegg 1. VARSLING VIDERE Hovedansvaret for varsling påhviler lensmannen, som leder rednings- og skadestedsarbeid. Men den som først får meldingen skal varsle følgende 3 instanser: 1. Øst-Finnmark politidistrikt Kirkenes (112 eller ). Lensmannen varsler brannvesen, hovedredningssentralen, røde kors, sivilforsvaret m.m. 2. AMK Kirkenes (113) varsler lege, ambulanse, evt. andre helseressurser 3. Legevaktsentralen i Tana ( ) koordinerer videre varsling av helsevesenet i Tana kommune. Se vedlegg 1 og 3. Beredskapsinnsatsens omfang: Dersom det er klart at en katastrofesituasjon har oppstått, utløses hele beredskapsplanen og alle aktuelle instanser varsles. Vakthavende lege kan avgjøre at bare deler av beredskapsstyrken skal varsles UTRYKNING TIL SKADESTEDET FØRSTE UTRYKNINGSLAG: Straks etter at melding er mottatt, møter første tilgjengelige ambulanse ved Tana Helsesenter og tar med: Vakthavende lege (melder seg for skadestedsleder og blir fagleder helse (FH)). Sykepleier (hvis tilgjengelig for utrykning). Tar med fra behandlingsrommet på sykestua: Legesekk, Ekstra bag (bandasjemateriell, infusjonsutstyr). Personalet ved sykestua bærer legesekk og ekstra bag ut til ambulanseinngangen straks katastrofeplanen utløses. NESTE UTRYKNINGSLAG Annet personell transporteres raskt ut til skadestedet og melder seg for skadestedsleder (SKL) som har oversikt og fordeler ressurser. Forespørsel om bruk av sivilforsvaret /Røde kors via sivilforsvaret i Kirkenes skal gjøres av: Politistasjonen v/vakthavende, Brannvakta v/vakthavende, Helsesenteret ved vaktlege, Telefonliste: vedlegg 3 Mottak av skadde på helsesenteret minst en sykepleier har ansvar for dette. Personell som blir innkalt, men ikke behøves på skadestedet, stiller seg til disposisjon for vakthavende sykepleier på helsesenteret. TRANSPORT AV HJELPEPERSONELL Lensmannskontoret er ansvarlig for å organisere transport til skadestedet. Personell ved helsesenteret kan hjelpe politiet med rekvirering av private biler. KLARGJØRING AV SYKESTUA: Sykestua og resten av Tana Helsesenter gjøres klart for mottak av skadde samt planlegging av hjelpeplass, se Vedlegg 2 og 8. 8

9 SKADESTEDET LEDELSEN: SKADESTEDSLEDER (SKL) SKL utpekes av lensmannen er politimann eller befal i sivilforsvaret Skadestedsledelsen organiserer: Ressursstyring (registrering av innsatspersonell, materiell og transportmidler) Sambandsføring (all kommunikasjon fra skadestedet skal skje via SKL) Helsetjenesten kan internt kommunisere mellom skadestedet og andre instanser innen lokal og ekstern helsetjeneste. SIKRING AV SKADESTED Skadestedet skal klareres sikkerhetsmessig av fagleder brann (FB) før medisinsk personell kan rykke inn. AVSØKING ETTER SKADDE OG DØDE Fagleder helse (FH) leder dette arbeidet sammen med operativ leder helse (OHL). FH danner seg en rask førsteoversikt over skadeomfang og skadetyper og melder videre til SKL. Vurdere behov for: personell, sanitetsmateriell, frigjøringsutstyr, brannslukking, ambulanse, fly. PRIORITERING AV SKADDE FH er ansvarlig for å foreta den første prioriteringen av skadde. Skadelapper i akuttsekken nummerert fortløpende, festes med sikkerhetsnål på de skadde. Viktige funn og tiltak noteres, samt hele tiden ny prioritering av hastegrad. Hastegrader: Prioritet: HASTER Pasienter med livstruende tilstander (luftveisproblemer, sjokk, bevisstløshet) Prioritet: KAN VENTE Pasienter med alvorlige skader som ikke umiddelbart er livstruende Prioritet: MÅ VENTE Pasienter som trenger medisinsk behandling, men hvor vitale funksjoner ikke forventes å bli affisert Prioritet: DØD FØRSTEHJELP PÅ SKADESTEDET På skadestedet skal kun helt nødvendig førstehjelp som tar sikte på å opprettholde livsviktige funksjoner utføres. All annen behandling utføres på samleplass for skadde. EVAKUERINGSKJEDEN 9

10 SAMLEPLASS FOR SKADDE KRAV TIL SAMLEPLASS Opprettes av SKL og FH. Så nær skadestedet som mulig, Helst ved bilvei, Om mulig under tak. Helikopterlandingsplass opprettes så nært som mulig. Krav til landingsplass: Horisontal grunn på ca. 30 x 30m uten ledninger/hindringer, markeres. PERSONELL Alt utstyr og personell registreres straks hos SKL. Helsepersonell og førstehjelpspersonell disponeres deretter av FH, evt. NK/FH, som foretar fordeling til skadested, samleplass for skadde og eventuelt hjelpeplass. ORGANISERING AV SAMLEPLASS Mottaksavdeling Bemanning: Lege, Sykepleier, Legesekretær (ta med skadelogg, ligger klare i resepsjonen) Registrering, Føring av mottakelseslogg. Behandlende avdeling Bemanning: Lege, Sykepleier. Inndeles etter hastegrad. Nødvendig behandling og klargjøring for videre transport gjøres her Avleverende avdeling Bemannes ikke nødvendigvis med medisinsk personell. Organiserer videre transport, Fører evakueringslogg. Samarbeid med ambulanse kontrollpunkt (AKP) AMBULANSE KONTROLLPUNKT (AKP) Ligger så nær samleplass som mulig bemanning: polititjenestemann All pasienttransport over AKP registreres. Det vil vanligvis være aktuelt å starte evakuering fra samleplass til hjelpeplass/flyplass før skadeområdet er helt ryddet for skadde. TRANSPORT: Riktig valg av transportmiddel: Ambulanse, Helikopter, Andre transportmidler Under transport: ABC 10

11 HJELPEPLASS FOR SKADDE Hjelpeplass vil som oftest være Tana Helsesenter. Organisering prinsipielt som samleplass. Egen plan for klargjøring av sykestua og for evakuering av institusjoner finnes. Vedlegg DOKUMENTASJON Spesielt for samleplass og hjelpeplass: Mottakelseslogg Skadelapp for skadde med opplysninger om: Navn, Fødselsdato, Prioritet, Skader, Behandling, medikamenter, Transport Evakueringslogg DEL 4 OPPDATERING AV PLANER OG PERSONELL ØVELSER Beredskapsøvelser: en gang i året. AHLR og BHLR 2 ganger i året. Akuttmedisinsk ansvarlig lege har ansvar for dette. Det er et personlig ansvar å holde seg oppdatert i forhold til de krav man kan forvente på arbeidsplassen. REVISJON Revideres en gang pr år. Akuttmedisinsk lege har ansvar etter delegasjon fra kommuneoverlege. Planen ligger på www. Helsesamarbeid.no. Plan sendes i tillegg på til: assisterende rådmann, hjelpetjenesten, hjemmetjenesten, Tana helsesenter sykeavdeling, Austertana eldresenter og Polmak alders- og sykehjem. 11

12 VEDLEGG 1 MOTTAK AV MELDING OG VIDERE VARSLING AV ULYKKE. Forskjellige prosedyrer avhengig av hvem som har mottatt meldingen. Navn og tlf. nr. på den som ringer. Hva har skjedd? Hvor er skadestedet? Antall skadde. Er lensmann varslet? Ved mottak av melding skriv ned: A. Dersom AMK mottar meldingen: Varsler samtlige berørte enheter og avgjør i samsvar med vaktlege om katastrofealarmen skal utløses. B. Dersom sykestua mottar meldingen: Varsler videre etter egen liste: se neste side med varslingsrekkefølge og påfølgende med telefonnummer. Legevaktsentralen er plassert døgnet rundt på sykestua, og betjenes av vakthavende sykepleier. Når katastrofealarm er utløst, velges: Ansvarlig sykepleier som merkes med egen vest. Velge ut hvem som skal betjene LV\ SB. Husk god loggføring. Bruk sentralbordet på legestasjonen for innkomne samtaler. Velge ut hvem som skal innkalle nødvendig ekstrapersonell. Varsling av personell: Skjer på avdelingssykepleiers kontor på sykeavdelingen og på hjemmesykepleiens kontor. Før logg over hvem som er varslet, til hvilket tidspunkt. Ved varsling må følgende punkter tas med: hva har skjedd? skadested?, antall skadde?, hvor skal man møte?, hvilket utstyr skal man ta med? Alle som varsles møter på sine respektive arbeidssteder medbringende varme klær, matpakke og skrivesaker. 12

13 VEDLEGG 2 KLARGJØRING AV HELSESENTERET Leder har ansvaret for arbeidsfordelingen. Sykestuas plan for omstilling og evakuering er et supplement til følgende under: Kantina: hjelpeplass for skadde Legesenterets resepsjon: plass for uskadde Legekontor: benyttes til pasienter Helsestasjonen: benyttes til barn, eventuelt vanskelige samtaler Møterom legestasjon: møtested for kriseteamet Bring følgende utstyr til kantina Akutt-tralla med ekstra morfin, ketorax, stesolid for IV bruk Ekstra tralle med: infusjonsvæske, infusjonssett, bandasjemateriell, intubasjonsutstyr Ventilasjonsbager, O2 kolber, Infusjonsstativ, Pussbekken etc. På legekontoret, korridor, skap på høyre hånd når du kommer fra sykestua: 2 oppsettinger klær: Scooterdress, støvler, votter, luer, ullundertøy, ullsokker og 3 stk hodelykter. Når pasienten ankommer: Lege avgjør hva slags behandling pasienten skal ha. Leder fordeler personalet til å utføre det som blir bestemt og skal ha oversikt over behandlingsstedet. Må føre logg. Når pasienten er ferdigbehandlet i kantina bestemmes det hvor pasienten skal sendes. Stabile behandlede pasienter kan benytte sykestueplasser eller kantina. Husk at noen må se til inneliggende pasienter. Hjelpeplass for skadde hvis ulykken skjer langt fra helsesenteret: Austertana samfunnshus eller eldresenteret, Sirma Grendehus, Levajok fjellstue Vestertana kapell eller bedehus, Polmak Alders og sykehjemmet Varslingsrekkefølge 1. Den som mottar melding varsler først 112 Øst-Finnmark Politidistrikt, Kirkenes. 2. Videre varsles 113, AMK Kirkenes. 3. Til slutt varsles Legevaktsentralen i Tana som har hovedansvaret for videre varsling lokalt. Telefonliste, se vedlegg 3 13

14 VEDLEGG 3 - VARSLINGSLISTE Legevaktsentralen for Tana må få melding snarest mulig! Tlf Legevaktsentralen koordinerer videre varsling innen helsevesenet i Tana kommune. Instans/gruppe Navn Telefon kontor Alt. Telefon Helseradio Merknader Politi Lensmannen i Tana Leger Vakthavende lege, evt. lege i Nesseby Ambulanse Tana bil 1: bil 2: Helsesenteret Tana helsesenter sykestue Politi /Lensmann varsler instanser utenfor helsetjenesten Tana og Nesseby har felles legevaktordning AMK AMK Kirkenes Kortnr. Til AMK Bil 1: Bil 2: Tana helsesenter besørger intern varsling av helsepersonell, vedlegg 3 AMK varsler helsetjenesten utenfor LVsentralens område. Varslingslister: Varslingslister med navn og telefonnummer må utarbeides for hver enkelt avdeling, revideres årlig og legges ved denne planen 14

15 VEDLEGG 4 - OVERSIKT PERSONELL TILKNYTTET TANA HELSESENTER LEGER Navn Adr. Tlf. nr Lars K. Kvalheim Tana bru Sigrun Winterfeldt Hillagurra Marie Tveit Fossebakken Aino Snellmann Utsjok Kjell Magne Johnsen Nesseby Marit Beate Risten Rustefjelbma Turnuslege Tana Torunn Moen, T Tana bru Turnuslege Nesseby Aexander Lenard, Tana bru Ambulansepersonell Rune Samuelsen Tana bru Ronald Tapio Tana bru Bjørn Kristensen Tana bru Jonas Reisænen Tana bru Sten Ove Nilsen Tana bru Anna Ronnefjord Tana bru Morten Hansen Tana bru Pål I. Børresen Vestre Seida Tor Vidar Betten Nyborg Karen Inga Vars Sirma Cato Signebøen Vadsø Sykepleier Inger Varsi Tana bru Liss Lukkari Seida Gunn Tove Balto Varangerbotn Jaana Kinnunen Nuorgam May B. Røstgård Varangerbotn Hild Ryeng Tana bru Signe Trosten S-Luftjok Tone O. Kollstrøm Masjok Tone Nilsen Seida Anita Henriksen Skiippagurra Liv Berit Johnsen V. Skiippagurra Eli Sabbasen Tana bru Helsesøster Liselotte Lavir Tana bru Helsesøster Anna B. Henriksen Lallos Sykepleier Ranveig B. Varsi Storfossen Jordmor Ann E. N. Nilssen Varangerbotn Jordmor Anja Somby Sirma Hjelpepleier Wenche Skjåvik Masjokdalen Hjelpepleier Trine Jelti Luftjok Hjelpepleier Anny Ravna Tana bru Hjelpepleier Lisbeth Helander Tana bru

16 Hjelpepleier Laila Morso Austertana Hjelpepleier Dagny Aslaksen Rustefjelmba Hjelpepleier Marit Johansen Gardak Hjelpepleier Ranveig Bakken Alleknjarg Pleiemedhjelper Gunn Dervo Holmfjell Pleiemedhjelper Christel Johansen Luftjok Kontorfullmektig Anita Hardy Tana bru Helsesekretær Åshild Trosten Tana bru Helsesekretær Astrid Aslaksen Helsesekretær Arnhild Kratteng Torhop Helsesekretær Tove Kolstrøm Tana bru Helsesekretær Tamara Rajala Seida Helsesekretær Lillian Saua Seida Teknisk leder Nils Henriksen Lallosluohkka Vaktmester Idar Tobiassen Skiippagurra Vaktmester Henry Teigen Varangerbotn Kjøkken Ingeborg Hardy Tana bru Kjøkken Åse Gundersen Tana bru Service /it-leder Bill Sørensen Tana bru Leder bygg/anlegg Øystein Somby Solaas MATTILSYNET Sykepleiere som bor Berit Pettersen Tana bru i Tana: Eva Pedersen Biti Stolpebakken Sigrid Nilsen Skiippagurra Sella Guttormsen V- Seida Snefrid P. Breivik Luftjokdalen Mia Ballovara Båteng Irja Hansen Tana bru Hildegunn Schance Tana bru

17 VEDLEGG 5 - KRISETEAMETS MEDLEMMER Navn Stilling Tlf. arbeid Tlf. privat Mobiltlf. Anita Henriksen Teamled. psyk. helsetj. Leder kriseteam Inger Anne Kristoffersen Teamleder botjenesten Wenke F. Lanto Miljøterapeut Bjørn Vidar Dalan Miljøterapeut Lars K. Kvalheim Kommuneoverlege Marie Tveit Kommunelege Sigrun Winterfeldt Kommunelege Idunn Dervola Barnevernskonsulent Anna B. Henriksen Helsesøster Liselotte Lavir Helsesøster Olav Trosten PPT konsulent Tone G. Nilsen Sykepleier Kommunelege Aino Snellman Kommunelege Jakob Lanto Avdelingsleder Janos Kona Sokneprest Petra Lihl Sokneprest Inger Varsi Soneleder sykeavd Pia Ballari BUP Ambulant team v/ avd.ledere eller DPS - døgnenhet sykepleiere Kjell Nilssen Ass. Rådmann Service- og Bill Sørensen informasjonsansvarlig Jørn Aslaksen Rådmann VEDLEGG 6 - KONTAKT LISTE FOR SIVILFORSVARET I TANA OG NESSEBY RØDE KORS Sivilforsvarets ledelse i Tana. Vakttelefon Kirkenes Nesseby Røde Kors Hjelpekorps, Leder Bjørn Steinar Mathisen, tlf ,

18 VEDLEGG 7 - ROS-ANALYSE FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTEN Nr Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Handlingsplan/tiltak 1 Trafikkulykke Snøscooterulykke Flyulykke Vei Vei 2 Forlis/drukning Sjø- obs vær/vind Dårlig is 3 Eksplosjoner (Lager, Elkem, tankbiler) Industrieksplosjon Fryserier (ammoniakk) Oksygen sykehjem Ambulanse Meget Sannsynlig Lite Sannsynlig Mindre 2 + d Nødvendig førstehjelp Transport til sykehus Krisehjelp (teamet) Tolketjeneste Hus, rom, klær. Ansvar: Politi, legevakt, eventuelt brann/redning Avhengig av Som over + dykkerekspertise antall personer innblandet 1 + b/c/d 3 + c Industri 3 + c Oksygen sykehjem 2 + b Som for brann Etablere sikkerhetssoner Evakuering Ansvarlig: Brannsjefen 4 Transport av farlig gods Tankbiler (velt) Mindre 2 + c Obs omgivelser Politiet administrerer skadested Hygiene, Skade på folk 5 Smittsomme sykdommer a) Eksotiske mikrober b) Hjernehinnebetennelse c) Tuberkulose d) Pandemisk influensa 6 Matforgiftning Næringsmiddelforgiftning a) Lite b) Sannsynlig c) Lite d) Sannsynlig 1 + c 1+ c 2 + c 3 + d a) Kontakt med legevaktlege/ kommuneoverlege/sykehus Massevaksinasjoner, isolering, behandling b) Legevaktlege kontakter kommuneoverlege/iverksetter nødvendig strategi. Ansvar: Kommuneoverlege c) Som b, d) Som a Sannsynlig 1 + b Kontakt legevaktlege/ mattilsyn/ evt. smittevernlege 7 Skade på institusjon og omsorgsboliger a) Brann/ eksplosjon b) Kulde vanna) Mindre b) Sannsynlig 3 + c 2 + b a) Varsle 110. Evakuer. Varsle teknisk sjef og vaktmester. Ansvar: henholdsvis brannsjef og teknisk sjef. 18

19 brudd/ strømbrudd b) Varsle teknisk sjef. Nr Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Handlingsplan/tiltak 8 Veier Flom/ras/ uvær/ snø/ dårlig brøyting Sannsynlig 3 + b/c Transportavskjæring og vansker med å få fram hjelp Vurdere alternative veier. Etablere lokale løsninger. Nødhjelp med helikopter. Ansvar: Mesta / leder avd. bygg og anlegg. 9 Vannforsyning Ledningsbrudd eller stopp etter - Ras - Flom - Slitasje - Kulde - Sabotasje -Gjødselforurensing 10 Brann Som rammer flere mennesker Skoler/barnehager/ institusjon/ overnattingsbedrifter Sannsynlig Sannsynlig Sannsynlig Sannsynlig Sannsynlig Lite Sannsynlig Sannsynlig Mindre 3 + a/b avhengig av omfang og lokalisasjon 3 + c I tillegg mange redde og engstelige Vanntanker til skole og institusjoner Skjerpe hygienekrav Ansvar: leder avd. bygg- og anlegg Hurtigutrykning. Politi/brannvesen/lege/ ambulanse Nødvendig førstehjelp og transport til sykehus Mobilisere kriseteam Personalet hjelper befolkningen. Organisere husvære Ansvarlig: virksomhetsledere av respektive etater. 11 Informasjonssvikt og kommunikasjonssvikt Telebrudd Sannsynlig 2 + a/b/c Nødstrømsaggregat på Helsesenter. Mobilisere mobiltelenett. Sambandsutstyr for legevakt. Varsle på radio om reserveløsninger. Ansvar: Rådmann 12 Ras utenom vei Værforhold Sannsynlig Avhengig av lokalisasjon 2 + a/b/c 13 Voldelige personer i mental Rus Våpen Sannsynlig 2 + b/c Politi Lokal utbedring av potensielle rassteder. Ansvar: Mestra vedr statlig vei/ leder avd. og anlegg kommunal vei. Koble inn 113/ legevakt 19

20 ubalanse DPS Nr Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Handlingsplan/tiltak 14 Terrorisme Lite 5 + e Politi 15 Psykiske kriser etter død 16 Tilstrømning av flyktninger Dramatiske dødsfall i lokalmiljø m.m. Sosiale grunner Krig 17 Strømbrudd Vær Sabotasje Krig Meget Sannsynlig Lite Mindre 1 + b Kriseteam mobiliseres ved legevaktsentralen. 2 + b/c/d Avhengig av antall. Ansvarlig: Leder sosialtjeneste, smittevernlege, innkvarteringsnemda. 2 + b Nødstrømsaggregat 18 Radioaktivt nedfall 19 Sykdom/epidemi blant alle leger/ helsepersonell Kraftverkulykker Ubåteksplosjoner Epidemi Lite Mindre 5 + e Ansvar for varsling: Fylkesmannen i Finnmark. Jodtab.: kommuneoverlege. Samarbeid med mattilsyn. Informasjon til befolkningen. 2 + b Samarbeid med nabokommune Nesseby. 20 Belastninger grunnet krisearbeid blant helsepersonell Kriser/ulykker i kommunen. Vold og trusler mot helsepersonell. Meget 3 + a Debrifing kontakt Nesseby kommunens kriseteam og DPS Tana 20

21 KONSEKVENSER AV ROS ANALYSEN To konsekvensvurderingssystemer som basis for konsekvensvurderinger. Kan slås sammen i en vurdering som for eksempel 1 + a Konsekvensklassifisering for samfunnsviktige funksjoner Grad Begrep Beskrivelse 1 Ufarlig Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. 2 En viss fare Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes alternativer/reservesystemer. 3 Kritisk Driftstans i flere døgn. 4 Farlig Systemer settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 5 Katastrofal Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Konsekvensklassifisering etter forventet skadeomfang m.t.p. mennesker, miljø og økonomiske verdier Grad Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier A Ufarlig Ingen personskade Ingen miljøskade Skader opp til kr. B En viss fare Få og små personskader Mindre miljøskader Skader opp til kr. C Kritisk Få men alvorlige Omfattende skade på miljøet Skader opp til kr. personskader D Farlig Opp til døde Opp til alvorlig skadde Opp til evakuerte Alvorlige skader på miljøet Skader opp til kr. E Katastrofalt < døde < alvorlig skadde < evakuerte Svært alvorlig og langvarige skader på miljøet Skader opp til kr. Sannsynlighet Begrep Lite Mindre Sannsynlig Meget Frekvens Mindre enn 1 gang hvert 50. år Mellom 1 gang hvert 10. og 50. år Mellom hvert år og hvert 10. år Mer enn 1 gang hvert år 21

22 VEDLEGG 8 PLAN FOR OMSTILLING OG KLARGJØRING AV TANA HELSESENTER, SYKEAVDELING Varsling: 113 som varsler videre Ved ulykker: Intern varsling. Utføre førstehjelp. Vurdere evakuering. Ved brann: 110 Brannvesen. Brannvernleder (vaktmester). Utføre sluknings- og evakueringsarbeid inntil brannvesenets ankomst. Interne varslinger: Brannvernleder: Vaktmester - tlf / Varslingsliste: Intern varslingsrekke: Tlf. Mobiltlf. Nils Henriksen Brannvernleder Inger Varsi Soneleder Liss Lukkari Ass. avdelingsspl Signe Trosten Sykepleier May Bente Røstgård Sykepleier Gunn Tove Balto Sykepleier Jaana Kinnunen Sykepleier Hild Ryeng Sykepleier Tone Nilsen Sykepleier Tone Kollstrøm Sykepleier Tiina Salonen Sykepleier Wenche Skjåvik Hjelpepleier Dagny Aslaksen Hjelpepleier Lisbeth Helander Hjelpepleier Marit Johansen Hjelpepleier Ranveig Bakken Hjelpepleier Laila Morso Hjelpepleier Elin Larsen Hjelpepleier Anny Ravna Hjelpepleier Dagny Blind Omsorgsarbeider Christel Johansen Assistent Trine Jelti Assistent Gunn Dervo Assistent Wenche Bakken Assistent

23 Ansvarlig pleier på vakt ringer til den første som står på lista, for så å ringe til neste. Ansvarlig sykepleier på vakt har ansvaret for arbeidsfordeling inntil brannvernsleder ankommer. Tenk også nabohus, er det noen som kan varsles. FRIGJØRING AV PERSONELL På ukedagene er det mulig å frigjøre 4 på dagtid, inkludert soneleder, 1 på kveldstid og 1 på helg/høytid. På natt er det ikke mulig å frigjøre personell fra avdelingen FRIGJØRING AV LOKALER Kantina samt omkringliggende arealer ved brann. Ved større ulykke benyttes sykeavdelingen og evt. kantina etc. Evakueringslogg med opplysninger om skadde; Navn, fnr, Prioritet, Skade, Behandling, Medikament, Transport EVAKUERING VED BRANN Evakuering gjennomføres i følgende rekkefølge: Start med evakuering i pasient rom nærmest brann. Opptre rolig og følg kortest/tilgjengelig rømningsvei. Sengeliggende pasienter prioriteres først og evakueres fortrinnsvis på madrass (evt. på brann/redningslaken dersom det finnes i sengene) eller evt. Lukk dører og vinduer etter deg under rømning. Møt direkte på avtalt møteplass og hold pasientene samlet. Møt og innformer brannvesenet når den kommer. Brannvesenet, sivilforsvaret osv. har hovedansvar om evakuering (transport, samleplass) SAMLEPLASS (ved brann): på baksiden av helsesenteret ved siden av inngangen til DPS døgnenhet. 23

24 VEDLEGG 9 - PLAN FOR OMSTILLING OG EVAKUERING POLMAK SYKEHJEM VARSLING: 113 som varsler videre Ved ulykke: Intern varsling Utføre førstehjelp Vurdere evakuering Ved brann: 110 Brannvesen, Brannvernleder (vaktmester) Utføre sloknings- / evakueringsarbeid inntil brannvesenets ankomst etter generell branninstruks. Intern varslingsrekke 1. Brannvernleder: vaktmester 2. Varslingsliste: Den som mottar meldingen om ulykke/brann skal umiddelbart varsle nødvendig hjelp etter følgende liste (den som bor nærmest varsles først): Telefon Jan Davidsen Brannvernleder Anu Saari Leder Polmak Edel Nilsen Hjelpepleier Polmak Nils Olav Eriksen Aktivitør Polmak Yngve Nilsen Assistent Polmak Riitta Nemtsinkoff Sykepleier Nuorgam Sanni Kyrø Sykepleier Nuorgam Leena Päiväniemi Sykepleier Nuorgam Sari Tittanen Assistent Nuorgam Pirkko Høgman Assistent Nuorgam Raili Guttorm Omsorgsarbeider Alleknjarg Mariann J. Lindi Hjelpepleier Holmesund Heidi Stranden Hjelpepleier V-Seida Henny Kaspersen Hjelpepleier Boftsa Rakel Dalan Omsorgsarbeider Masjok Anita Kivisalo Hjelpepleier Utsjok Ansvarlig pleier på vakt ringer til den første på liste, den ringer til neste osv. Ansvarlig pleier på vakt har ansvaret for arbeidsfordelingen så lenge brannvernleder/leder er til stede 24

25 FRIGJØRING AV PERSONELL I ukedagene er det mulig å frigjøre: leder, vaktmester, en person fra d-vakt, renholder og kjøkkenpersonell. På ettermiddagene, helgene og nettene er det ikke mulig å frigjøre personell fra avdeling pga minimumsbemanning som er beregnet etter behov for brukerne. FRIGJØRING AV LOKALER V/ ULYKKER 7 stk. pasientrom i 1. etasje, Stua i 1. etasje brukes til hjelpeplass/samleplass for skadde, 10 sengeplasser i 1. etasje for skadde, gangen i 1. etasje Stua og gangen i 1. etasje brukes som hjelpeplass/ samleplass for skadde (utenfra huset) Ta med: Førstehjelpsmateriell, BT-apparater Skadelapp for skadde med opplysninger om: Navn, f. dato, fødselsdato, prioritet, skader, behandling Medikamenter, transport, evakueringslogg EVAKUERING: Få ut alle som er truet av røyk og brann, Bruk ikke heisen Evakuering gjennomføres i følgende rekkefølge: Start med evakuering i pasientrom nærmest brannen Opptre rolig og følg korteste / tilgjengelig rømningsvei Sengeliggende pasienter prioriteres først og evakueres fortrinnsvis på madrass (brann- / redningslaken i alle senger ) Lukk dører og vinduer etter deg under rømningen Møt direkte på avtalt møteplass og hold pasientene samlet Møt og informer brannvesenet når det kommer Brannvesenet, sivilforsvar osv. har hovedansvar for evakuering (transport, samleplass osv ) 25

26 VEDLEGG 10 - PLAN FOR OMSTILLING OG EVAKUERING AUSTERTANA ELDRESENTER Ved BRANN - automatisk varsling til 110 når brannalarmen går sentralen varsler videre etter tilsendt/oppdatert liste Den eller de på jobb: Følg evakueringsplan fra Trinn 1, pkt. 3 inntil brannvesenet kommer. Frigjøring av lokaler Ved brann og ulykker i beboerfløy evakuer til stue el. Kjøkkenfløy Evakuering ved brann: Start med å evakuere rommet der brannen skjer, deretter rommene nærmest brannstedet Opptre rolig og følg korteste tilgjengelige rømningsveier. Sengeliggende pasienter prioriteres først og evakueres fortrinnsvis på madrass el. dyne Lukk dører og vinduer etter deg under rømmingen Møt direkte på avtalt møteplass og hold pasientene samlet Møt og innformer brannvesenet når de kommer Brannvesenet, sivilforsvar osv har hovedansvar om evakuering Ved ULYKKE - Ring 113 Intern varsling etter varslingslisten Utfør førstehjelp, Vurder og evt. utfør omstilling og evakuering Ansvarlig pleier på vakt har ansvaret for arbeidsfordelingen inntil leder kommer Samleplass Frigjøring av personell: Uansett dager er det lite bemanning. Vi må derfor ha inn folk fra varslingslista for å hjelpe til i krisesituasjoner. Frigjøring av lokaler: Samleplass/hjelpeplass ved ulykke i bygda kan rom 7A+ 7B brukes. Også stue og kjøkkenfløy. Vi har på eldresenteret: Førstehjelpsmateriell (kompress, Nacl. etc.), BT apparat Evakueringslogg med opplysninger om skadde Navn, f. nr., Prioritet, Skader, Behandling medikamenter, Transport Intern varslingsrekke 1. Brannvernleder: 2. Varslingsliste: Den som mottar meldingen om ulykke/brann skal umiddelbart varsle nødvendig hjelp etter følgende liste (den som bor nærmest varsles først): Sigrun Pedersen Leder Leirpollskogen Ellinor Aleksandersen Hjelpepleier Skugge Hjelpepleier Vigdis Jessen Leirpollskogen Hjelpepleier Ruth Sør-Reime Leirpollskogen Omsorgsarbeider Solfrid Øien Skugge Helsefagarbeider Hilde Borgsø Kvartsvn. 7 Helsefagarbeider Viktoria Breivik Leirpollskogen 26

27 VEDLEGG 11 UTDELING AV JODTABLETTER Formål: Målgruppe: Ansvarlig: Sikre forsvarlig og rask utdeling av jodtabletter (innen 2 timer) Barn, unge under 18 år, befolkning i fertil alder, gravide - ammende. Kommuneoverlegen Hvem varsler: Statens strålevern og kriseutvalget ved atomulykker. De skal gi råd og evt. pålegg om forebyggende tiltak for eksempel Man skal holde seg innendørs, ta jodtabletter Hvor er tablettene lagret: I Tana: Tana helsesenter sykestua, Austertana eldresenter, Landbruksskole i Bonakas, Sirma skole I Nesseby: Nesseby helsesenter medisinrommet på sykestua. Hvem deler ut: I Tana: Ledelsen ved institusjonen ved hjelp av annet personell for eksempel: Virksomhetsleder ved sykestua ved hjelp av annet helsepersonell ved avdelingen Rektor ved landbruksskolen ved hjelp av annet personell ansatt i institusjonen Virksomhetsleder ved Austertana eldresenter ved hjelp av annet helsepersonell ved avdelingen. Helsesøster og hjemmesykepleier kan pålegges å dele ut jodtabletter ved skoler og barnehager. I Nesseby: Vakthavende sykepleier ved hjelp av helsesøster og annet helsepersonell Helsesøster og hjemmesykepleien kan pålegges å dele ut jodtabletter ved skoler og barnehager. Virkning av jodtablettene: Best effekt dersom det tas innen 2 timer. 5-6 timer etter: effekten halvert, 12 timer etter: ingen forebyggende effekt Dosering av jodtabletter: 1 tablett jod inneholder 50 mg jod og 15 mg kalium > 1 mnd ¼ tbl =12,5 mg jod 1 mnd 3 år ½ tbl = 25 mg jod 3 år 12 år 1 tbl = 50 mg jod 12 år 18 år 2 tbl = 100 mg jod Gravide og ammende 2 tbl = 100 mg jod Delegasjon til utdeling av jodtabletter etter atomulykke Til: Rektor ved VGS Tana (Landbruksskolen) Rektor ved Sirma skole Soneleder Tana sykestue Soneleder Austertana eldresenter Følgende varsles om at de kan bli pålagt å hjelpe til med utdelingen dersom barna er på skolen/barnehage: Helsesøster 1, Helsesøster 2, jordmor, helsesekretærer, hjemmetjenesten. 27

28 VEDLEGG 12 PROSEDYRE FOR BEREDSKAP, SOSIALTJENESTEN I TANA KOMMUNE Sosialtjenestens ansvar: * Å sørge for nødvendig sosialtjeneste for alle som bor i kommunen. * Å medvirke til at sosialmessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for sosialtjenestens arbeid. *Sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som sosialtjenesten. * Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. * Skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. * De sosiale tjenester skal omfatte: Praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker *Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid *Støttekontakt for personer eller familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. * Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det. * Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. * De som har særlig tyngende omsorgsarbeid kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. * Beredskap for å gi tilbud til mennesker som trenger hjelp etter en uønsket hendelse. Tjenesten inngår som et tilbud ved avdeling for hjelpetjenester. Oppgavene kan være å iverksette barnevernstiltak, yte økonomisk sosialhjelp, organisere hjemreise eller skaffe midlertidig husvære, klær, mat og lignende. Flere av avdelingens ansatte er medlemmer i det kommunale kriseteamet. Avdelingen brukes til å gi organisert hjelp til å varsle pårørende. * Ved pandemisk influensaepidemi kan det være aktuelt å stenge skoler og barnehager for å forhindre smitteoverføring. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning av kommunikasjon, isolering og smittesanering. Når det er nødvendig for å forebygge- motvirke en allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta: Forbud mot møter og sammenkomster. Stenging av virksomheter som samler flere mennesker, for eksempel barnehager, skoler, svømmehaller, butikker etc eller begrensninger i aktiviteter der. Skole- og barnehagepersonell vil da kunne bli frigjort til oppgaver innenfor helse- og sosialområdet. Innkvartering av midlertidig husløse Kommunale bygg frigis for innkvartering, det kan være skoler og barnehager Overnattingsbedrifter, campingplasser, forsamlingshus Barnevernstiltak Tiltak er nødvendig når foresatte ikke er i stand til å utføre omsorgsoppgavene Kommunalt ansatte kan frigjøres til omsorgsoppgaver Egnede bygninger kan tas i bruk for å gi omsorg til grupper av barn Yte økonomisk sosialhjelp Ved behov kan alle ansatte ved hjelpetjenesten skrive ut rekvisisjoner. Dersom det er hensiktsmessig kan utdeling/utbringing av matvarer organiseres. 28