Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING"

Transkript

1 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Når arbeidsgiverne innen helsesektoren overveier sin strategi for å overholde EUdirektivet om skjære- og stikkskader og behovet for å innføre formålstjenlige og egnede kontrolltiltak for å overholde sine forpliktelser som arbeidsgivere, bør de ta hensyn til de evidensbaserte fordelene med doble hansker i de miljøene der risikoen for yrkeseksponering er høy.

2 2 Sikre hender Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Telefon: Faks: Web: Ansvarlig utgiver: Danmark: Michael Amundsen Finland: Kaija Ojala Norge: Per Simonsen Sverige: Fredrik Wallefors Redaktør: Ann Folin Mail: Redaksjonskomité: Karin Mattsson Ann Folin Bobbo Hedlom Hanna Nevalainen Hanne Martinsen Per-Olof Olsson Tone Hustad Produksjon og trykk: Zetterqvist Tryckeri, Västra Frölunda, Sverige Web: Kjære leser! I dette nummeret av Sikre Hender har vi fokusert på stikk- og skjæreskader fra forskjellige perspektiver. Emnet blir diskutert både fra personalets, pasientens og arbeidsgiverens synspunkt. Innledningsvis belyser vi konsekvensen av helsepersonellets risiko for å stikke seg på skarpe instrumenter, kanyler og suturnåler mm. under arbeidet. Vi kan lese om Inger Elisabeth Gisvold, operasjonssykepleier på St. Olavs Hospital i Trondhjem, og hva som skjedde da hun oppdaget at hun hadde blitt smittet med hepatitt C på jobben. Så tar vi opp det nye EU-direktivet om forebygging av skjære- og stikkskader innen helsesektoren. Graham Johnson diskuterer det nye direktivet og gir samtidig forslag til noen av de praktiske tiltakene arbeidsgiverne kan iverksette for å overholde kravene ved innføring av disse bestemmelsene. Vi fortsetter bl.a. med en svært interessant studie av dr. Heidi Misteli og hennes kolleger fra universitetssykehuset i Basel (Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection Arch Surg. 2009;144: ). Studien undersøkte om hanskeperforasjoner øker risikoen for at pasienter får postoperativ sårinfeksjon. Det viste seg bl.a. at der pasienten ikke hadde fått antibiotika, førte hanskeperforasjon til en 4-doblet økning i risikoen for infeksjon i operasjonsområdet/såret. Dette gir grunnlag for å vedta tiltak for å redusere risikoen for hanskeperforasjon. Blant annet anbefales det å bruke doble hansker. God lesning! Innhold Side Hepatitt C: En undervurdert trussel mot helsearbeider og pasient 3 Hepatitt C Kirurg smittet 10: 2,9 millioner kroner i erstatning 4 EU-direktiv som skjære- og stikkskader: vær forberedt 5 Bakterielle patogener og brudd på den viktige hanskebarrieren 8 Konklusjon på undersøkelse: Øk forbruket av usterile engangshansker 11 Forebyggende kroppsvask med klorheksidinsåpe reduserer risikoen for postoperative infeksjoner 13 Karin Ann Bobbo Hanna Hanne Per-Olof Tone

3 Hepatitt C: En undervurdert trussel mot helsearbeider og pasient 3 Gunnar Angeltveit, Angeltveit & Gangdal AS, Oslo. Rådgiver - Et lite stikk er alt som skal til for å snu livet litt på hodet og gjøre deg til en vandrende trussel mot pasientene du arbeider med, forteller operasjonssykepleier Inger Elisabeth Gisvold alvorlig. Hepatitt C er en alvorlig trussel mot alt personell på operasjonsstuen og det er derfor helt avgjørende at den enkelte beskytter seg optimalt og strengt følger prosedyrene ved stikk, understreker hun. jeg være åpen om diagnosen fra første dag. Jeg fortalte det derfor til alle på avdelingen: Kirurger, sykepleiere, hjelpepleiere, administrativt ansatte og renholdspersonellet. Inger Elisabeth Gisvold Etter 42 år i yrket trivdes Inger Elisabeth Gisvold utrolig godt som operasjonssykepleier på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det var en helt vanlig dag på jobben da hun en dag i 2008 assisterte en kirurg med å sy sammen en buk. Plutselig kjente hun et stikk i en finger. - Søren, tenkte hun i det hun avsluttet jobben, fulgte prosedyrene, skrev rapport og rutinemessig tok en blodprøve. Deretter tenkte hun ikke så mye mer over hendelsen. Tikkende bombe i mange år Fjorten dager etter stikket ble Gisvold kalt inn til bedriftslegen livet ble snudd på hodet: - Du har Hepatitt C, men det er ikke pasienten du stakk deg på nylig som er smittekilden. Han har ikke Hepaitt C, så her må vi forsøke å finne ut når og hvordan du ble smittet, var beskjeden. Heldigvis hadde hun rutinemessig tatt blodprøve etter Hepatitt B vaksine i 1997 og denne blodprøven ble nå hentet fram og testet på nytt. Svaret var krystallklar: Smittet med Hepaitt C, men når og hvordan er det i dag umulig å finne ut. - Jeg fikk ganske enkelt sjokk, forteller Inger Elisabeth Gisvold stille. Det var tre spørsmål som umiddelbart dukket opp i hodet mitt: For det første hvordan blir livet mitt nå, kan jeg fortsette med å jobbe i denne avdelingen som jeg er så glad i og kan jeg ha utsatt pasienter for fare i alle disse årene? Åpenhet - Det var en beslutning jeg tok med en gang: For å unngå tisking og hvisking og at kollegaer skulle bli usikre ville Flott støtte fra avdelingen - Støtten fra avdelingen ble veldig viktig for meg. De måtte naturligvis følge prosedyrene og jeg ble umiddelbart tatt ut av operativt arbeid og vaktturnus. For meg var det litt trist å måtte si fra meg kvelds- og nattevaktene som jeg likte så godt. Ikke helt det samme å gå dagvakt og jobbe med det koordinerende arbeidet i avdelingen. Senere har jeg forstått hvor innmari viktig det likevel var at jeg fikk fortsette i avdelingen. Denne tilknytningen ga meg et fast holdepunkt når bivirkningene og de tunge dagene satte inn med full styrke. Hvordan behandle? - Med en klar, men skremmende diagnose på plass og samtidig en opplevelse av å være klinisk frisk måtte jeg ta betenkningstid med hensyn til eventuell behandling. Jeg fikk god informasjon og det var merkelig å vite at jeg som følte meg frisk nå skulle starte på en tøff behandling som ville gjøre meg syk. Jeg visste også at det ikke var noen garanti for at behandlingen skulle gjøre meg virusfri. Sjansen er 30 til 80 prosent, men med genotype 1 av viruset som jeg hadde er det bare prosent som blir virusfrie. Hvis man ikke blir virusfri er det 20 til 40 prosent som kan utvikle leverchirrose og dermed bli kandidat for transplantasjon. I tillegg øker risikoen for leverkreft og man går hele tiden rundt som et smittereservoir. - For å bli trygg i min beslutning om behandling eller ei tok jeg kontakt med en kirurg på UNN, som hadde fått samme diagnose, og han ga meg nøkkelen til min beslutning: Tar du behandling vil du alltid kunne si til deg selv at du har gjort det du kunne Tar du ikke behandling vil du aldri få fred med deg selv, hva om Behandlingen startet så den 9. november 2008 og det ble starten på en ekstremt hard periode.

4 4 Tøff og mislykket behandling - Behandlingen var knallhard: 1 sprøyte i uka og seks tabletter hver dag i 48 uker med Interferon og et antiviralt middel. Bivirkningene sto i kø, jeg fikk absolutt alle bivirkningene man kan få med influensasymptomer hver morgen, kløe hver natt, masse nattevåk på grunn av kvalme, hjertebank, hodepine, magesmerter, slapphet og dårlig matlyst. På det verste klarte jeg bare å tvinge inn i meg ei brødskive om morgenen. - Jeg følte meg ganske enkelt deprimert, men min datter som er lege - ga meg et kjempegodt råd: Mamma ikke si du er deprimert, si du er tung så blir du ikke så deprimert. - Jeg prøvde også å gå på møte på jobben hver fredag, kledde meg i grønt med matpakke, sjekka tralle med instrumenter og fikk plagene litt mer på avstand. - Etter 48 ukers tøff behandling var det tid for prøver: 1 prøve var ok, men andre prøve etter tre måneder viste at viruset var tilbake. Leverbiopsi og CT er tatt, jeg føler jeg klinisk frisk, men går til halvårlige kontroller med blodprøver, CT og ultralyd. Jeg har startet å trene regelmessig og føler meg rimelig ok ikke minst takket være kjempeflott støtte fra kollegaer og familie. - Om jeg skal ta ny behandling? Neppe Hvorfor ikke yrkessykdom - I tillegg til kampen mot bivirkningene opplevde jeg at jeg midt i min elendighet også måtte kjempe for mine rettigheter som arbeidstaker. Jeg mistet vakttilleggene mine og dermed ble min økonomiske situasjon forverret. - For å få erstatning og godkjenning som yrkessykdom må det overfor NAV (The Norwegian Labour and Welfare Service) sannsynliggjøres at jeg ble smittet på jobben. Og dette var ikke enkelt. Kontakten med NAV ble for meg, som for så mange andre, en kjempeutfordring. For meg ble det avgjørende at NSF (Norsk Sykepleier-Forbund) stilte med gratis advokat. Dokumenter alle stikk grundig - Mitt råd til alle som blir stukket, eller utsatt for annen spesifikk smittefare, er: Ta blodprøve umiddelbart og få sikker dokumentasjon (med signatur fra avdelingsleder) og ekstremt presise data på hvor (hvilken stue), hvilken operasjon (pasient) og når det skjedde. Dette kan bli gull verdt, bokstavelig talt, om du skulle bli smittet. - Ha instruks, rapportskjema og boks med utstyr liggende klar og send prøvene straks til bedriftshelsetjenesten og mikrobiologisk lab. Spesielle risikoinngrep Faren for å bli stukket, og smittet, er spesielt stor ved flere typer inngrep: Kjevekirurgi/Tannlegearbeid Gynekologi Kar/Thorax Ortopedi (beinsplinter, sager, meisler) Colo-rectal kirurgi der vi syr i blinde og føler hvordan nåla går med fingertuppen Forebygg strengt og effektivt Hepatitt C er ikke bare en betydelig trussel mot helsearbeidere og pasienter, men også mot norsk helseøkonomi. Unødvendige sykehusinfeksjoner er kostbare og det er enda mer kostbart å miste en dyktig kirurg eller operasjonssykepleier. - Jeg er overrasket over hvor lite fokus det er mange steder med hensyn til å forebygge Hepatitt C. Hvorfor ikke: Teste og identifisere risikopasienter i langt større grad enn i dag? Rutinemessig teste og identifisere utsatte grupper helsepersonell? Legge mer vekt på å utvikle god arbeidsteknikk? Kreve at alle bruker skikkelige indikatorhansker? Innskjerpe rutinene ved stikkuhell? Økende trussel Hepatitt C er en økende trussel både på grunn av at den er underdiagnostisert, skjulte stoffmisbrukere er bærere og det samme er innvandrere fra en rekke ikke-europeiske land. Det finnes ingen vaksine, behandlingen er vanskelig og resultatet usikkert. God forebygging er det eneste som kan gi resultater. Hepatitt C Kirurg smittet 10: 2,9 millioner kroner i erstatning Utdrag fra Aftenposten Det kan bli dyrt for et helseforetak å ha helsepersonell med Hepatitt C. Norsk Pasientskadeerstatning har utbetalt om lag 2,9 millioner kroner i erstatning etter at en kirurg ved UNN smittet 10 pasienter. Det var ni pasienter som krevde erstatning og syv har så langt fått medhold melder NRK. Det var i 2006 at kirurgen oppdaget at han var smittet. Det førte til at 386 pasienter han hadde operert ble kartlagt og det viste seg at han hadde smittet ti av disse.

5 EU-direktiv som skjære- og stikkskader: vær forberedt 5 Graham Johnson, RSCPHN (OH), klinisk leder sykepleie, Bupa Health and Wellbeing. Det er nå under 24 måneder til medlemsstatenes regjeringer må iverksette EU-direktivet om forebygging av skjære- og stikkskader innen helse- og sykehussektoren. Derfor diskuterer GRAHAM JOHNSON de praktiske tiltakene som arbeidsgiverne kan treffe for å forberede innføringen av denne lovgivningen. Det nylige EU-direktivet om forebygging av skjære- og stikkskader vil kreve at alle helseorganisasjoner innfører tiltak for å forebygge stikkskader hos sine ansatte og redusere frekvensen og forekomsten av yrkesskader. Et antall offentlige og private helseorganisasjoner over hele Europa som har innsett behovet for å forbedre sikkerheten for helseansatte og redusere kostnadene til behandling av yrkesskader, og som vil unngå kostbare søksmål, har begynt å bruke sikkerhetsutstyr allerede før den forestående lovgivningen. Et miljø der stikkskader kan forebygges, men som ofte overses eller ikke vurderes, er operasjonsavdelingen. Over en tredel av tilfellene som oppsto mellom 2000 og 2007 på avdelinger eller akuttmottak (henholdsvis 43 % og 37 %) og rundt 20 % på intensivavdelinger og operasjonsavdelinger (henholdsvis 22 % og 20 %) kunne ha vært forebygd ved å følge universelle forholdsregler og sørge for sikker avhending av klinisk avfall. 1 I en studie med 98 kirurger ved et stort distriktssykehus 2, oppgav 244 % anonymt at de hadde hatt stikkskader. Studien konkluderte med at forekomsten av slike skader trolig var underrapportert, særlig innen kirurgien. Målene EU-direktivet kan enkelt oppsummeres slik: Oppnå tryggest mulig arbeidsmiljø Forebygge personalskader forårsaket av skarpt medisinsk utstyr Beskytte utsatt personale Innføre en enhetlig strategi for å fastsette prinsipper for risikovurdering, risikoforebygging, opplæring, informasjon, økt bevissthet og overvåking Iverksette rutiner for respons og oppfølging Som forberedelse for iverksettingen av direktivet i lovgivning i Storbritannia, er det planlagt at HSE (Health & Safety Executive (HSE) vil gjennomføre et konsultasjonsprogram før det besluttes hvordan direktivet skal implementeres i arbeidsmiljølovgivningen. Selvfølgelig kan det bli besluttet at det ville være enklere å legge direktivet til den eksisterende lovgivningen med støttende informasjon og veiledning for å ikke belaste arbeidsgiverne ytterligere. Som eksempel krever COSHH-lovgivningen Graham Johnson (Control of Substances Hazardous to Health) at arbeidsgiverne vurderer risikoen og velger rimelige og gjennomførbare kontrolltiltak gjennom å bruke en hierarkisk strategi: På grunn av typen eksponering for blodbårne virus (BBV) i helsemiljøet, er det ikke sikkert det er praktisk mulig å forebygge eksponering for BBV. Derfor må arbeidsgivere innen helseomsorgen kontrollere risikoen gjennom beskyttelsestiltak som er relevante og egnet for yrkesaktiviteten og risikoen. Disse tiltakene kan bestå i at man vurderer utformingen og bruken av egnede arbeidsprosesser, systemer og kontrollmekanismer sammen med bruk av egnet arbeidsutstyr og at man, der tilstrekkelig eksponeringskontroll ikke kan foregå på annen måte, stiller egnet personlig verneutstyr til rådighet samt gjennomfører andre risikoforebyggende tiltak. Dersom arbeidsgiverne innen helseomsorgen ikke innfører disse prinsippene, kan det få negative effekter for både arbeidstakere og arbeidsgiver. Hver helseansatt vil støtte tanken på at så mye som mulig bør gjøres for å unngå utilsiktet eksponering for blod og kroppsvæsker gjennom bruk av sikkerhetssystemer i arbeidet.

6 6 Safe working technique for skin closure instead of using a sharp suture needle Som forberedelse bør arbeidsgiverne stille seg følgende spørsmål: Har organisasjonen noe prinsipp og rutine for håndtering av skjære- og stikkskader som beskriver roller, ansvar og tiltak? Har organisasjonen gjennomført egnede og tilfredsstillende risikovurderinger? Har de sørget for egnet og tilfredsstillende opplæring og instruksjoner til ansatte for å minimere risikoen for infeksjoner på en effektiv måte? Gjennomfører organisasjonen aktiv overvåking, f.eks. inspeksjon og kontroll av at ordninger blir iverksatt og kontroller fungerer? Gjennomfører organisasjonen reaktiv overvåking, f.eks. undersøker relevante uhell med skarpe gjenstander? Har organisasjonen gransket implementering og etterlevelse av prinsipper og rutiner? Har organisasjonen iverksatt en forbedringsplan for proaktiv overvåking, reaktiv undersøkelse og revisjon? Kontrolltiltak Overordnet mål med EU-direktivet om skjære- og stikkskader er å forebygge skade på helsepersonale forårsaket av skarpt medisinsk utstyr, blant annet nålestikk. Arbeidsgiverne må innføre et hierarki av kontrolltiltak for å sikre at arbeidsgiverne oppfyller sine lovfestede forpliktelser, som: Eliminering eliminering av unødvendig bruk av skarpe gjenstander ved å gjennomføre endringer i praksis og på grunnlag av resultatene av risikovurderingen. Sikre rutiner spesifisering og innføring av sikre rutiner for bruk og avhending av skarpe medisinske instrumenter og kontaminert avfall. Kontrollmekanismer sørge for medisinsk utstyr med innebygde sikkerhetsmekanismer PVU bruk av personlig verneutstyr, som vernehansker, masker, frakker osv. Doble hansker I påvente av at arbeidsmiljømyndighetene skal beslutte seg for en strategi for håndtering av denne yrkesrisikoen, finnes det mye som arbeidsgiverne allerede nå kan gjøre for å forebygge utilsiktet eksponering for BBV(blod båren virus) Fordelene med doble hansker er anerkjent, og hanskenes lateksbelegg ser ut til å ha en avtørkende effekt 3. Den avtørkende effekten ved doble hansker ble også vurdert i en studie av Lefebvre et al 4, som fant at doble hansker gir brukeren ekstra beskyttelse ved en stikkskade, fordi de to lagene tørker bort en betydelig mengde blod eller kroppsvæsker som kan finnes på den skarpe gjenstanden når den passerer gjennom hanskene. Selv om en nål eller et skarpt instrument lett kan trenge gjennom en hanske, er risikoen for overføring av infeksjon signifikant redusert. Doble hansker reduserer risikoen for eksponering for blod fra pasienten med så mye som 87 % når ytterhansken punkteres. Lefebvre legger til at blodmengden på en hel suturnål reduseres med så mye som 95 % når den passerer gjennom to hanskelag. Dermed reduseres virusbelastningen ved en eventuell skade fra en kontaminert spiss eller skarp gjenstand 5. Bruken av doble hansker, særlig ved kirurgiske inngrep, er en praksis som blir stadig mer utbredt blant helsepersonalet, på grunn av den reduserte risikoen for overføring av blodbårne virus. Doble hansker med farget innerhanske, vanligvis et punksjonsindikasjonssystem, gjør det mulig for brukeren å se om det har oppstått punksjon av ytterhansken. Mange kliniske rapporter har diskutert fordelene med doble hansker. The Cochrane Review publiserte artikler i 2003, 2006 og 2009 om bruk av doble hansker for å redusere forekomsten av kirurgisk krysskontaminering. 6 Tidsskriftet støtter bruk av doble hansker med punksjonsindikasjonssystem, da det gjør det mulig for hanskebrukerne å enklere identifisere perforasjoner sammenlignet med ved bruk av enkle hansker. Tidsskriftet kommenterte også oppfatningen om at bruk av doble hansker kan forverre fingerferdigheten. Det hevdet at bruk av doble hansker ikke medfører noe signifikant antall perforasjoner av ytterhanskene, noe som tyder på minimal effekt på fingerferdigheten. En studie av Mansouri et al 7 sammenlignet blodoverføring gjennom hanskemateriale av lateks og nitril, og kom frem til at hansker med ett enkelt lag nitril ga bedre beskyttelse enn hansker med ett enkelt latekslag, men at doble latekshansker gir bedre beskyttelse enn enkle hansker av alle materialene. Den høye eksponeringen for blod som forekommer ved invasiv kirurgi, innebærer en høy risiko for overføring av blodbårne patogener mellom pasienter og operasjonspersonale. Både pasienter og operasjonsteam må beskyttes mot denne risikoen, som kan reduseres ved bruk av beskyttelsesbarrierer, som operasjonshansker. Hansker kan imidlertid perforeres, og beskyttelsesfunksjonen deres kan da forverres. Så høye hanskepunksjonsfrekvenser som 78 % ved noen typer kirurgi samt laparoskopi er forbundet med en perforasjonsfrekvens på 20 %. 8 Ofte oppdages heller ikke hanskepunksjoner opptil 92 % av perforasjonene forblir uoppdaget av kirurger og sykepleiere, noe som øker risikoen for kryssinfeksjon. 9

7 Risikoen for skjære- og stikkskader Oppfatningen til mange innen helsevesenet når det gjelder risikoen for å få BBV, er at det hender aldri meg. Faktum er imidlertid at det bare trenger skje én gang for at den helseansattes liv skal bli forandret på et øyeblikk. Mange eksempler på eksponering for BBV er dokumentert tidligere, både i rapporter, kliniske studier og media. Antallet eksponeringer stiger for hvert år. Nedenfor følger eksempler som belyser forskjellige typer eksponeringer for BBV. Personlig og økonomisk risiko De økonomiske kostnadene for helseansatte ved en stikkskade kan være svimlende hvis man tar hensyn til tester, legemidler, rådgivning, kostnaden til vikar på ubestemt tid, overtidsbetalinger eller utgifter til juridisk bistand, samt eventuelle kostnader ved en rettssak, som kan være svært høye. Hvis den skadede personen er kirurg, kan kostnadene bli betydelig høyere. I 1996 beskrev en Communicable Diseases Review to undersøkelser som ble utført på pasienter som ble operert av kirurger som var smittet med hepatitt B-virus (HBV). Ved den første rapporten ble 310 pasienter screenet. 20 (6 %) hadde fått hepatitt B fra operasjonen utført av dr. X. 10 I den andre rapporten 11 ble til sammen 31 pasienter testet. Dr. A hadde 16 pasienter som måtte testes, og dr. B hadde 15. To av dr. As pasienter testet positivt, og alle dr. Bs pasienter ble funnet å være negative. Det interessante er at dr. X og dr. A, i henhold til rapportene, ikke brukte doble hansker. Dr. B, derimot, brukte rutinemessig to par hansker ved alle kirurgiske inngrep. Disse tilfellene belyser de ekstra kostnadene som kan oppstå på grunn av BBV. Ingen av rapportene beskrev den økonomiske kostnaden ved å screene alle pasientene, eller av eventuelle utbetalte skadeerstatninger. Det er rimelig å anta at organisasjonen som disse legene var ansatt i, fikk en stor økonomisk belastning. Yrkeseksponering for hepatitt C Farene ved yrkesmessig eksponering for hepatitt C belyses av et tilfelle der en helseansatt hadde fått opplæring på et sykehus i tre uker og så ble bedt om å ta blodprøve av en pasient som var påvist å være smittet med hepatitt C-virus. Etter å ha tatt prøven hadde den helseansatte vansker med å nå frem til beholderen for skarpt avfall for å kaste nålen, fordi det befant seg annet utstyr rundt pasienten som forhindret tilgang til trallen. Hun plasserte den brukte nålen på en arbeidsflate mens hun behandlet såret, som fortsatte å blø, men da hun strakk seg etter et papirhåndkle, kom håndleddet hennes borti nålen. Hun ble deretter diagnostisert med symptomer på viruset. Ved undersøkelsen ble det påvist at den ansatte ikke hadde blitt gjort klar over pasientens infeksjonsstatus før etter at skaden oppsto, og at hun ikke ble overvåket mens hun tok blodprøven. En undersøkelse av sykehusets systemer fant at det ikke var utført tilstrekkelige risikovurderinger der det fantes risiko for eksponering for BBV. Sykehuset hadde heller ikke innført tilfredsstillende kontroller eller gitt opplæring i slike, og de manglet egnede ordninger for effektiv overvåking og vurdering av sikre arbeidsrutiner. HSE(Health & Safety Executive)utstedte fire varsler om forbedringer i mai 2008, som sykehuset deretter iverksatte. Behovet for å forebygge risiko for stikkskader og eksponering for BBV hos personalet har medført at det innføres regelverk for å redusere forekomsten og frekvensen av yrkeservervede sykdommer innen helsesektoren. Når arbeidsgiverne innen helsesektoren overveier sin strategi for å overholde EU-direktivet om skjære- og stikkskader og behovet for å innføre formålstjenlige og egnede kontrolltiltak for å overholde sine forpliktelser som arbeidsgivere, bør de ta hensyn til de evidensbaserte fordelene med doble hansker i de miljøene der risikoen for yrkeseksponering er høy. 7 Referanser: 1 HIV and AIDS: information and guidance in the occupational setting. Health Protection Agency (2008) 2 Thomas W.J., Murray J.R. The incidence and reporting rates of needle-stick injury amongst UK surgeons. Ann R Coll Surg Engl Jan;91(1):12-7. Epub 2008 Nov 4. [abstract]. 3 The management of health, safety and welfare issues for NHS staff, Lefebvre D.R., Strande L.F., Hewitt C.W. An enzymemediated assay to quantify inoculation volume delivered by suture needlestick injury: two gloves are better than one. J Am Coll Surg 2008;206: Brendon L Marczan. Gimbel law enforcement gloves & Gimbel Surgical Gloves Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews Issue 3.Art. No.:CD DOI: / CD pub2. Review content assessed as up-to-date: 28 July Mansouri M et.al. Comparison of blood transmission through latex and nitrile glove materials Occup Med (Lond) 2010;60: Florman et al. Efficacy of Double Gloving with an Intrinsic. Indicator System. Surgical Infections 2005; 6: Maffulli N et al. Glove perforation in hand surgery. J Hand Surg. 1991;16A: Mukerjee A.K., Westmoreland D., Rees H.G. Lessons from two linked clusters of acute Hepatitis B in cardiothoracic surgery patients. Communicable Diseases Review 1996; Aug 16;6(9):R Mukerjee A.K., Westmoreland D., Rees H.G. Response to the discovery of two practicing surgeons infected with Hepatitis B. Communicable Diseases Report 1996; Aug 16;6(9):R

8 8 Bakterielle patogener og brudd på den viktige hanskebarrieren Skrevet av Ian Mason (PhD i yrkesmedisin og medisinsk forfatter) Et annet sted i denne utgaven diskuterer Graham Johnson det kommende EUdirektivet som er utformet for å beskytte helseansatte mot skjære- og stikkskader på arbeidet. Denne viktige, nye lovgivningen er basert på en rekke konkrete kontrolltiltak. Dessverre viser historikken at kontrolltiltak ikke alltid følges opp. Derfor er det svært sannsynlig at stikkskader vil fortsette å oppstå frem til alle skarpe instrumenter blir fjernet fra operasjonsavdelingen (noe som er heller usannsynlig). En hanskepunksjon eller annet hull utgjør en risiko for både kirurg og pasient. Når hansker perforeres av en nål, et benfragment eller kirurgiske instrumenter, brytes barrieren, og bakterier eller virus kan overføres. Ofte fokuserer risikovurderingen på kirurgen, som kan smittes med HIV, hepatitt eller andre blodbårne patogener fra pasienten. En studie utført av dr. Heidi Misteli og kolleger ved universitetssykehuset i Basel, har imidlertid vist at man også må ta hensyn til risikoen for at kirurgen smitter pasienten via et hanskehull. 1 Dr. Misteli hadde registrert at hanskeperforasjoner oppstår ofte under kirurgi og ønsket å undersøke om dette øker risikoen for at pasienten får en postoperativ sårinfeksjon. Fordoblet frekvens Dr. Misteli studerte en serie på 4417 operasjoner som ble utført i løpet av ett år. Ved disse inntraff 677 hanskeperforasjoner. Den totale infeksjonsfrekvensen i operasjonsområdet var 4,5 %. De innledende resultatene viste at hanskeperforasjon, som oppsto ved 16 % av operasjonene, ga fordoblet sårinfeksjonsfrekvens. Det interessante var at da alle resultatene ble analysert med hensyn til om pasienten hadde fått antibiotika preoperativt, økte ikke sårinfeksjonsfrekvensen hos pasienter som hadde fått antibiotika, men hos pasienter som ikke fikk antibiotika, førte hanskeperforasjoner til en firedoblet økning i risikoen for infeksjon på operasjonsstedet et funn som virker svært logisk. I fravær av kirurgisk antimikrobiell profylakse var hanskelekkasje assosiert med en infeksjonsfrekvens på operasjonsstedet på 12,7 prosent, i motsetning til 2,9 prosent da det ikke var asepsisbrudd, skrev forfatterne. Denne forskjellen viste seg å være statistisk signifikant. Tiltak som reduserer risikoen for hanskeperforasjon inkludert doble hansker og hanskebytte etter en spesifisert periode er effektive, sikre og bør oppmuntres, sier forfatterne. De diskuterte også ideen om mer omfattende bruk av antimikrobiell profylakse for å forhindre infeksjoner på operasjonsstedet, men nevner at fordelene ved en slik strategi må oppveies mot kostnadene og bivirkningene av antimikrobiell profylakse, som bivirkninger av legemidler eller økt bakteriemotstand. Perforasjonsfrekvens Det at hanskeperforasjon oppsto ved 16 % av alle operasjonene som dr. Misteli undersøkte, virker som en høy prosentandel, men det finnes verre eksempler i litteraturen. En studie som nylig ble publisert av urologisk personale ved Johns Hopkins Medical Institutions, Baltimore, USA fant hanskeperforasjoner i nesten ett av tre tilfeller (29 %). 2 Studien, som antas å være den første av perforasjonsfrekvenser ved urologiske inngrep, fant at mikroperforasjoner utgjorde hoveddelen av hanskedefektene (23,3 %) og ble oppdaget i 15,2 %, 25,0 % og 30,6 % av tilfellene ved henholdsvis endoskopiske, laparoskopiske og åpne kirurgiske inngrep. Det var ingen statistisk signifikant korrelasjon mellom hanskedefekter og operasjonstid, kirurgens erfaringer eller hanskemerke. I lys av funnene anbefalte forfatterne doble hansker til urologisk kirurgi for å redusere risikoen for krysskontaminering fra mikroskopiske perforasjoner.

9 Når punksjoner oppstår Mikroperforasjoner er små, men bakteriene er enda mindre! Bakterietrafikken gjennom disse små hanskepunksjonene under faktiske forhold har vært en utfordring å studere. Likevel er det utført flere eksperimentelle studier. Prof. dr. Ojan Assadian og kolleger fra Institute for Hygiene and Environmental Medicine, Ernst Moritz Arndt universitet, Greifswald, Tyskland, målte konsentrasjonen av bakterier som passerer gjennom hanskepunksjoner under kirurgi 3. De fant en mikroperforasjonsfrekvens på 15 %, og 82 % av disse ble ikke oppdaget av kirurgiteamet. Intraoperative bakterieprøver viste at en bakterieovergang fra operasjonsstedet gjennom kirurgens ytterhanskepunksjon og inn på flaten av innerhansken oppsto i en av tjue hansker. Professor Assadian anbefalte derfor hanskebytte nøyaktig hvert 90. minutt, selv ved bruk av doble hansker. Ved en andre, bekreftende studie som ble gjennomført ved samme akademiske avdeling sporet dr. Nils-Olaf Hübner og kolleger bakteriemigreringen gjennom punkterte operasjonshansker (kirurgen brukte doble hansker) 4, hos pasienter som gjennomgikk mageoperasjoner. Igjen ble sårprøver sammenlignet med bakterier hentet fra kirurgens innerhanske. Overgangen ble vurdert som påvist dersom identiske bakterier (art og antibiogram) ble funnet både i pasientens sårprøve og på kirurgens innerhanske. Ved 20 påfølgende inngrep var frekvensen av mikroperforasjoner i ytterhansken 20 %, med en median brukstid på 100 minutter. I seks tilfeller ble bakteriemigrering identifisert mikrobiologisk. I 5 % av ytterhanskene og 1 % av innerhanskene ble det observert bakteriemigrering gjennom mikroperforasjoner. Vi påviste en høy risiko for at mikroorganismer passerer via uoppdagede mikroperforasjoner i operasjonshansker under kirurgi. Fordi frekvensen av mikroperforasjoner øker med brukstiden, bør hanskene byttes minst hvert 90. minutt hvis det skal være mulig å opprettholde en sikker barriere, sier dr. Hübner. Tid for bytte Med utgangspunkt i disse dataene anbefaler han et hanskebytte for kirurger og første assistent etter 90 minutter, og etter 150 minutter for andre assistent og operasjonssykepleier. Disse anbefalingene er siden antatt av Association of Scientific Medical Societies (AWMF) i Tyskland. Dr. Hübner legger til at anbefalingene fra hans team er spesielt viktige når maksimal sterilitet er nødvendig (som ved ledderstatninger), og når det er kjent at pasienten har en blodbåren sykdom, eller det finnes høy risiko for at hansken kan skades (som ved skjelettkirurgi). Doble hansker reduserer betraktelig forekomsten av mikroperforasjoner av innerhansken, oppsummerer han, og legger til at bruken av indikatorhansker raskt kan identifisere perforasjonen, slik at hansken ved behov kan byttes før det har gått 90 minutter. I den aktuelle studien kunne 70 % av perforasjonene (i ytterhanskene) oppdages ved bruk av Glove change after perforation of the outer glove indikatorhanskesystem. Dette, sammen med det faktum at kun en av alle testede innerhansker ble punktert i studien, antyder at indikatorsystemet med doble hansker pålitelig forebygger overføring av mikroorganismer. En nylig spansk studie av hanskeperforasjoner bekrefter disse inntrykkene og viser at barrierebeskyttelsen ble opprettholdt av innerhansken i fire av fem tilfeller når ytterhansken ble perforert ved et uhell 5. Dette er absolutt konsistent med andre studier på makronivå, som har vist at doble hansker kan redusere volumet av blod som overføres etter en nålestikkskade. 6,7. Håndhygiene Ifølge sunn fornuft burde risikoen for overføring av mikroorganismer fra lege til pasient via et hanskehull minske hvis legene praktiserer optimal håndhygiene før de tar på seg hanskene, for hvis hånden er ren, finnes det jo ingenting som kan overføres? Som studie etter studie dessverre har vist, er etterlevelsen av håndhygieniske tiltak ofte notorisk dårlig. Ved en studie som nettopp ble publisert (juni 2011) observerte forskere fra Nederland i hemmelighet operasjonspersonale, inkludert anestesileger, anestesisykepleiere, kirurger, operasjonssykepleiere og medisinerstudenter 8. Resultatene var skremmende, da rutiner for håndhygiene kun ble gjennomført i 2 % av tilfellene da personalet gikk inn i operasjonssalen og 8 % av tilfellene da de gikk ut av operasjonssalen. Det ble også observert at ikke-kirurgiske hansker ble brukt under inngrep, som intubering eller innsetting av intravaskulært utstyr. En lignende sveitsisk studie 9 av samsvar med håndhygienepraksis på kirurgiske avdelinger i ni europeiske land samt Israel fant store variasjoner mellom sykehusene når det gjelder overholdelse av håndhygienerutiner, fra 14 % til 76 %. En studie av sykehuspersonale i Hong Kong 10 analyserte detaljert den manglende etterlevelsen ved medisinske og kirurgiske avdelinger samt akuttmottak og intensivavdelinger. Totalt sett fant de et høyere etterlevelsesnivå på rundt 9

10 10 70 % for både håndhygiene og hanskebruk. Det hovedsakelige bruddet på etterlevelse av hanskebruk var at hansker ikke ble byttet mellom inngrep på samme pasient. I over en av fire observerte hanskebrukepisoder brukte heller ikke deltakerne hansker under prosedyrer som eksponerte dem for blod, kroppsvæsker, avføring og urin, ikke-intakt hud eller slimhinner. Overflateproblem Når det gjelder håndhygiene, må en også ta hensyn til overflateproblemet. Helsepersonale bruker ofte barrierebeskyttelse når de behandler en pasient, men glemmer det umiddelbare arbeidsmiljøet. Overflatene rundt en pasient som er smittet eller kolonisert av en multiresistent organisme kan også kontamineres. Meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) og vankomycinresistente enterokokker (VRE) kan overleve i mange dager til uker på overflater på sykehuset. Et antall studier har vist at helsepersonale kan kontaminere hender eller hansker ved å berøre kontaminerte overflater, og at denne kontaminasjonen sannsynligvis vil føre til overføring til pasientene 11. En studie fant at det var nesten like stor risiko for at helsepersonale fikk hender og hansker kontaminert etter å ha berørt overflatene i et rom med en pasient som var kolonisert av VRE, enn etter å ha berørt den koloniserte pasienten. Denne studien påviste at hansker ga svært bra beskyttelse mot håndkontaminasjon 12. Interessant nok fant Tenorio et al en høy forekomst av kontaminasjon av helsepersonale med VRE etter kontakt med huden til koloniserte eller smittede pasienter. Forfatterne fant at selv om hanskebruk reduserte håndkontaminasjonen, ble det fremdeles funnet VRE-stammer fra pasienten på hendene til helsepersonalet etter at hansken ble tatt av (ved fravær av hanskepunksjoner). Det anses sannsynlig at denne kontaminasjonen oppsto under fjerning av hansken. Dette funnet understreker hvor viktig grundig håndvask / hånddesinfeksjon er etter fjerning av hansker 13. Det er faktisk anslått at 20 % til 40 % av helsevesenassosierte infeksjoner kan tilskrives krysskontaminering via hendene til helsepersonale som er kontaminert etter direkte kontakt med pasienten eller indirekte via å berøre kontaminerte overflater i sykehusmiljøet 14. Til slutt har vi det eldgamle problemet med personlige smykker. En nylig studie av hendenes mikroflora utført hos 465 norske helseansatte fant at bruk av armbåndsur var assosiert med et økt bakterieantall på hendene (sammenlignet med hender uten armbåndsur). En enkel, glatt ring mer enn doblet frekvensen av Enterobacteriaceae. Frekvensen av Staphylococcus aureus økte ved fingernegler som var lengre enn 2 mm, og etter nylig bruk av håndkrem 15. På tross av dette fortsatte forbausende mange helseansatte å bruke smykker på jobben opptil halvparten ved en nylig undersøkelse 16. Sammendragsvis kan bakterietrafikk oppstå begge veier via selv den minste hanskeperforasjonen. Doble hansker bidrar til å beskytte både helsepersonale og pasient ved å gi en ekstra barriere mot patogenoverføring. Optimal preoperativ og postoperativ håndhygiene vil bidra til å beskytte henholdsvis pasient og helsepersonale. I alle settinger ga bruk av indikatorhansker rask varsling om hanskebrudd, noe som muliggjorde rask innsetting av tiltak for å forebygge overføring av patogener og beskytte personene på begge sider av hanskebarrieren. Referanser: 1 Misteli H, Weber WP, Reck S, et al. Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection Arch Surg. 2009;144: Feng T, Yohannan J, et al Microperforations of surgical gloves in urology: minimally invasive versus open surgeries. Can J Urol Apr;18(2): Harnoss JC, Assadian O, et al Concentration of bacteria passing through puncture holes in surgical gloves. Am J Infect Control Mar;38(2): Epub 2009 Oct Hübner NO, Goerdt AM, et al. Bacterial migration through punctured surgical gloves under real surgical conditions. BMC Infect Dis Jul 1;10: de Castro-Peraza ME, Garzón-Rodríguez E, et al. Glove perforation in surgery and protective effect of double gloves] Enferm Clin Mar-Apr;20(2):73-9. Epub 2010 Jan Wittmann A, Kralj N, et al Comparison of 4 different types of surgical gloves used for preventing blood contact. Infect Control Hosp Epidemiol May;31(5): Mansouri M, Tidley M, et al Comparison of blood transmission through latex and nitrile glove materials. Occup Med (Lond) May;60(3): Epub 2010 Jan Krediet AC, Kalkman CJ, et al Hand-hygiene practices in the operating theatre: an observational study. Br J Anaesth Jun 10. [Epub ahead of print] 9 Lee A, Chalfine A, et al Hand hygiene practices and adherence determinants in surgical wards across Europe and Israel: A multicenter observational study. Am J Infect Control Apr Chau JP, Thompson DR, et al An evaluation of hospital hand hygiene practice and glove use in Hong Kong. J Clin Nurs May;20(9-10): doi: /j x. 11 Boyce JM. Environmental contamination makes an important contribution to hospital infection. J Hosp Infect Jun;65 Suppl 2: Hayden MK, Blom DW, et al Risk of hand or glove contamination after contact with patients colonized with vancomycin-resistant enterococcus or the colonized patients environment. Infect Control Hosp Epidemiol Feb;29(2): Tenorio AR, Badri SM, et al. Effectiveness of gloves in the prevention of hand carriage of vancomycin-resistant enterococcus species by health care workers after patient care. Clin Infect Dis Mar 1;32(5): Weber DJ, Rutala WA, et al Role of hospital surfaces in the transmission of emerging health care-associated pathogens: norovirus, Clostridium difficile, and Acinetobacter species. Am J Infect Control Jun;38(5 Suppl 1):S Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. J Adv Nurs Feb;67(2): doi: /j x. Epub 2010 Oct Vandenbos F, Gal J, Dandine M, et al Assessing the wearing of jewellery by French healthcare professionals Med Mal Infect Apr;41(4): Epub 2011 Jan 19.

11 11 Konklusjon på undersøkelse: Øk forbruket av usterile engangshansker Alle bruker selvfølgelig hansker til de oppgavene som krever det. Men tilsynelatende lar alt for mange være å skifte hansker mellom forskjellige prosedyrer. Line Siert, journalist Du ser aldri en sykehusansatt vaske en pasient nedentil uten å bruke hansker. Men vedkommende bytter ikke nødvendigvis hansker når hun/han går videre til andre prosedyrer med den samme pasienten. Og du ser aldri at rengjøringspersonalet vasker et pasienttoalett uten å bruke hansker. Men det er ikke sikkert at vedkommende skifter hansker etter denne rengjøringen. Alle sykehusansatte bruker usterile engangshansker til de oppgavene som krever det. Men de gjør det primært for å beskytte seg selv. Og det er ikke nok. Det må være mer fokus på å beskytte omgivelsene. Og det må være mer fokus på å bruke usterile engangshansker etter forskriftene, med mye hyppigere hanskebytte. Det sier hygienesykepleier Ian Gottlieb, infeksjonshygienisk avdeling ved Hospitalsenheden Vest i Region Midtjylland, Holsterbro. Og han sier det blant annet på bakgrunn av sin undersøkelse, som har resultert i plakaten Hvor mange usterile engangshansker benyttes per sengedag? 1 Undersøkelsen viser blant annet at antallet utleverte hansker på 13 somatiske sykehus svinger fra 6 til 34 par per dag. Teori om for få hanskebytter Før undersøkelsen hadde jeg en anelse om at det vanligvis blir brukt for få usterile engangshansker, at de ikke brukes etter forskriftene, og at det foretas for få hanskebytter. Problemene med smitte på sykehusene er store, både nasjonalt og internasjonalt. I min egen hverdag så jeg helseansatte gå fra prosedyre til prosedyre uten å bytte hansker. Ved undervisningen min hadde jeg også langt mer fokus på hånddesinfeksjon enn på hanskebruk. Derfor ville jeg prøve å finne ut hva som kan være riktig antall usterile engangshansker ved daglig bruk. Det finnes det naturligvis ikke et entydig svar på; det riktige antallet er det som stanser, eller i hvert fall begrenser, smittespredningen. Jeg valgte å spørre mine kolleger om antallet brukte hansker og få en oppfatning på denne måten. Jeg ble svært overrasket, særlig over den store spredningen i antallet, fra 6 til 34 par daglig. Og den umiddelbare tanken min var at det er for få. Vårt eget sykehus ligger i midten, på 24 stk., men jeg har senere spurt om forbruket på de enkelte avdelinger, og flere lå under mediantallet. Resultatet underbygger derfor den teorien jeg hadde i forkant, men jeg er overrasket over det svært lave brukstallet noen steder. Nå snakker vi om vi økt hanskeforbruk her på sykehuset, primært via flere hanskebytter. Det er jo ikke slik at folk ikke bruker hansker, men de bruker dem for å beskytte seg selv, og etterlater spor på de indirekte smitteveiene ved å la være å bytte. Hanskene skal beskytte omgivelsene En holdningsendring er nødvendig. Hanskene skal ikke bare beskytte brukeren, men også omgivelsene. Håndsprit hjelper ikke på alt, for eksempel har det en begrenset effekt

12 12 på novovirus og ingen effekt på sporer fra clostridium difficile 2. Og håndvask er ikke tilstrekkelig. Ifølge de kliniske retningslinjene for håndhygiene bør man vaske hendene i 15 sekunder 3. Men disse 15 sekundene omfatter kun selve innsåpingen det å gjøre hendene våte, skylle av såpen og tørke hendene på et rent håndkle, ligger utenfor de 15 sekundene. Ifølge mine egne observasjoner brukes kun 7 til 9 sekunder. Derfor trenger vi mer fokus på bruk av usterile engangshansker. Smittekilden bringes videre rundt i hele systemet. En enkelt person kan som kjent smitte en hel avdeling med novovirus. Det skjer med jevne mellomrom. Smitten overføres fra pasienten til spiserommet, til kaffekannen, til osten og spekepølsen mv. Ian Gottliebs plakat 1 ble publisert i november 2010 i Den Danske Klub for Centralsterilisering og Sygehushygiejne, der den ble utpekt som beste plakat. Den har fått meg til å endre prosedyre for undervisningen, med et langt større fokus på usterile engangshansker, sier Ian Gottlieb. Det ville vært utmerket med en oppfølgende undersøkelse, kanskje bare på ett enkelt sykehus, der det ble fokusert mer på hvem som bruker hanskene, til hvilke prosedyrer de brukes og hvor ofte de byttes. Det gir ikke min undersøkelse umiddelbare svar på. Det ville også vært relevant å prøve å øke antallet hanskebytter vesentlig, for eksempel under epidemier, og se på resultatet. Vi har ikke hatt epidemier på vårt sykehus på flere år, men det ville vært et bra sted å bruke, fordi indirekte kontaktsmitte er et stort problem stk. Dette tallet ble sammenlignet med antallet sengedøgn, inkludert antallet polikliniske besøk, og omregnet til sengedøgn med en faktor på 10 (10 polikliniske besøk = ett sengedøgn). Antallet svingte fra 6 til 34 par per dag. Undersøkelsen Ian Gottlieb har en iboende usikkerhet, sier Ian Gottlieb. Usikkerheten kan være at en retrospektiv undersøkelse kan gi feilaktige svar, der det beste ville vært en prospektiv innsamling av data. Fordelingsnøkkelen som omregner polikliniske besøk til sengedøgn kan også ha betydning for de store variasjonene. Men ingen av faktorene kan alene forklare forskjellen i forbruket. Heller ikke det relativt lave forbruket. Undersøkelsen gir ikke svar på om 6 par er for lite eller 34 par er for mye eller passende. Men formålet er å gi opphav til refleksjon over forbruket. Og Ian Gottlieb anbefaler at sykehus med utbrudd av f.eks. novovirus overveier om økt forbruk av usterile engangshansker kan være et aktuelt innsatsområde. Svar fra 13 sykehus Undersøkelsen er basert på svar fra 15 helseorganisasjoner, som omfattet 13 somatiske sykehus i Danmark. 19 helseorganisasjoner, som omfattet 30 somatiske sykehus, ble spurt. De nevnte svarte, og inngikk dermed i undersøkelsen. Organisasjonene ble spurt om antallet utleverte usterile engangshansker i Det samlede antallet var Referanser: 1. Poster: Hvor mange usterile engangshandsker benyttes pr. sengedag?, Hygiejnesygeplejerske Ian Gottlieb, Hospitalsenheden Vest, november Klinisk retningslinje for håndhygiejne, Nationalt Clearinghouse for Sygepleje, Århus Universitet C DA76D?OpenDocument

13 13 Forebyggende hygienerutiner for personale og pasienter er avgjørende, og hygiene er ypperste prioritet ved de fleste sykehus. Den svenske modellen, som innebærer full kroppsvask med bakteriedrepende såpe for pasientene før kirurgi, får økende oppmerksomhet i andre land. Forebyggende kroppsvask med klorheksidinsåpe reduserer risikoen for postoperative infeksjoner av My Tiljestam Kampen mot sykehusoverførte infeksjoner pågår over hele verden. Forebyggende hygienerutiner for personale og pasienter er avgjørende, og hygiene er ypperste prioritet ved de fleste sykehus. Den svenske modellen, som innebærer full kroppsvask med bakteriedrepende såpe for pasientene før kirurgi, får økende oppmerksomhet i andre land. Innsats for å forhindre sykehusoverførte infeksjoner er en av de høyeste prioritetene innenfor kvalitets- og pasientsikkerhet i den svenske helsesektoren 1. Antallet rapporterte MRSA-tilfeller er lavt sammenlignet med i andre land og skyldes hovedsakelig de gode hygienerutinene kombinert med en restriktiv bruk av antibiotika. Men det er fremdeles stort rom for forbedringer. Sykehusoverførte infeksjoner anslås å koste Sverige rundt 4 milliarder svenske kroner (400 millioner euro) per år, i henhold til Smittskyddsinstitutet (det svenske instituttet for smittevern). Disse pengene kunne ha vært brukt på en mer konstruktiv måte.

14 14 Margareta Forsell, hygienesykepleier ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg. Det er verdt å investere tid i å oppnå gode hygienerutiner. En reduksjon i postoperative infeksjoner og andre sykehusinfeksjoner forbedrer ikke bare pasientsikkerheten, men også kostnadseffektiviteten innen helsevesenet, sier Margareta Forsell, hygienesykepleier ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg. Smittespredning er enten eksogen, når bakterier overføres utenfra, eller endogen, når de kommer fra pasientens egen hudflora 2. Den største infeksjonsrisikoen ved sykehus skyldes ansatte som overfører infeksjonen fra en pasient til en annen på avdelingen, hovedsakelig via hendene. Disse infeksjonsbanene må stanses, først og fremst gjennom grundig håndhygiene. Bruk av hurtigvirkende, alkoholbaserte desinfeksjonsmidler før og etter kontakt med hver pasient, utgjør grunnlaget for de hygienerutinene som skal redusere tilfeldig, eller utilsiktet, overføring av bakterier fra sykehuspersonalets hender. En annen åpenbar risiko er når operasjonssår smittes med bakterier fra pasientens egen hudflora, såkalt normal eller resident hudflora. Risikoen for denne typen infeksjon kan reduseres radikalt gjennom preoperativ full kroppsvask med klorheksidinsåpe. Den viktigste faktoren for å redusere antallet sykehusinfeksjoner er at personale og pasienter følger hygienereglene. Når det gjelder pasientens egne forberedelser før operasjonen, er full kroppsvask med en såpeløsning som inneholder 4 % klorheksidin, den beste forholdsreglen som er tilgjengelig nå, sier Kerstin Mannerquist, tidligere hygienesykepleier ved det svenske Smittskyddsinstitutet. Den svenske Socialstyrelsen anbefaler full kroppsvask med klorheksidin for alle pasienter som skal gjennomgå hjerte- eller karkirurgi, ortopedisk kirurgi eller annen kirurgi der pasientens egen hudflora kan forårsake alvorlige infeksjoner (2). Vanligvis har disse bakteriene en beskyttende funksjon, men hvis de kommer i kontakt med et kirurgisår, kan de forårsake store problemer. Kerstin Mannerquist, former Hygiene Nurse at the Swedish Institute for Infectious Disease Control Virkestoffet, klorheksidin, er en syntetisk, kjemisk forbindelse som har en bakteriedrepende effekt gjennom interaksjon med bakteriens cellemembran 3. Den antimikrobielle effekten til klorheksidin ble oppdaget i 1950 (2). To leger ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset Åke Brandberg, overlege på infeksjonshygienisk laboratorium og professor Alf Nachemson ved ortopedisk klinikk begynte å teste stoffet på ortopediske pasienter ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset på 1960-tallet, og det er systematisk brukt som huddesinfeksjonsmiddel siden slutten av 1970-tallet. Det finnes ingen europeiske standarder for produkter som brukes til preoperativ kroppsvask. På svenske sykehus er likevel full kroppsvask med en såpeløsning som inneholder 4 % klorheksidin, den beste, aksepterte metoden ved kritisk kirurgi med høy infeksjonsrisiko 4, 5. Man må fullføre alle trinnene i hygieneprosedyren. En antiseptisk full kroppsvask før kritisk kirurgi er avgjørende for å forebygge postoperative infeksjoner, sier Kerstin Mannerquist. Det er påvist at preoperativ full kroppsvask er effektivt ved kirurgi med høy infeksjonsrisiko, delvis gjennom en studie på avdeling for karkirurgi ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset, som omfattet 341 pasienter mellom 1971 og Forekomsten av postoperative infeksjoner falt fra 17,5 % til 8 % i gruppen som brukte preoperativ full kroppsvask med klorheksidin 6. Studien ble jo utført for noen år siden, men resultatene er fremdeles relevante i dag. Den gangen ga vi ikke preopera tive antibiotika, noe som vil si at effekten av metoden med full kroppsvask var spesielt tydelig, sier Margareta Forsell. Ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset må pasientene rutinemessig dusje med klorheksidinsåpe tre ganger før en operasjon som innebærer høy infeksjonsfare. Ved hver dusj må pasienten dusje dobbelt, som vil si at de må vaske

15 seg over hele kroppen to ganger, inkludert håret, og skylle mellom vaskingene. Så må de ta på seg rene klær og legge seg i nyoppredd seng. Den antibakterielle effekten av tre doble dusjer varer i omtrent sju dager, og i løpet av denne tiden er operasjonssåret vanligvis tilhelet. Den første vasken fjerner løse epitelceller fra huden. Ved neste vask bindes klorheksidinet til de yngre epitelcellene som ligger dypere i huden. Det vil si at hvis huden klargjøres ordentlig, blir bakteriene uskadeliggjort for lang tid, forklarer Margareta Forsell. Hvis man dusjer med vanlig såpe, øker de bakteriebærende hudflakene som frigjøres til omgivelsene i løpet av den første timen. Men når klorheksidinsåpe brukes i stedet for vanlig såpe, faller antallet bakterier på huden drastisk, noe som fører til et lavere antall bakteriebærende hudflak. Etter gjentatt vask med klorheksidinsåpe forsterkes effekten. Dette er påvist ved en amerikansk studie fra 1993 og en britisk studie fra , 8. Ved den amerikanske studien gjennomførte forsøkspersonen full kroppsvask med klorheksidin hver dag i fem dager. Effekten ble målt etter en dag, to dager og fem dager. Den målte effekten etter fem dager var bedre enn etter to dager. Ved den britiske studien ble optimal effekt oppnådd etter to vasker. Ved en svensk, åpen, konsekutiv studie innen karkirurgi ble det observert et signifikant fall i antallet overflatesårinfeksjoner etter kirurgi når pasientene hadde vasket seg 3 8 ganger med klorheksidinsåpe før kirurgi 9. Selv om det ennå ikke finnes vitenskapelige bevis som støtter effektiviteten når det gjelder preoperativ full kroppsvask ved kirurgi med normal infeksjonsrisiko, er det på Sahlgrenska Universitetssjukhuset generell enighet om at alle pasienter som skal gjennomgå et kirurgisk inngrep, bør forberede seg på samme måte som ved kirurgi med høy infeksjonsrisiko. Det er absolutt ingen ulempe at samme rutiner brukes ved alle operasjoner, sier Margareta Forsell. I en brosjyre som er utgitt av den svenske Socialstyrelsen, sier Göran Hedin, overlege innen klinisk bakteriologi ved Falu lasarett, at pasientene må få tydelige instruksjoner om hvordan de skal utføre en full kroppsvask hvis den skal være effektiv 2. Hele kroppen må bli våt, så må dusjen skrus av mens kroppen såpes grundig inn. Det oppnås ingen fordeler hvis huden ikke såpes grundig inn, og det tar en viss tid før klorheksidinet får effekt. Denne effekten forbedres hvert minutt i opptil seks minutter 10. En utfordring når det gjelder forberedende full kroppsvask innen helseomsorgen er den økende bruken av dagkirurgi. Det stiller strengere krav til at pasienten forstår hva som må gjøres, og hvor viktig det er å følge instruksjonene til punkt og prikke. Du må for eksempel nå hver tomme av ryggen din. I mange tilfeller kan pasientene trenge hjelp til dette, sier Ann Folin, operasjonssykepleier og klinisk koordinator for Mölnlycke Health Care. Problemet er at mikroorganismene ikke er synlige. Hvis de var det, ville det selvfølgelig vært lettere for pasientene å forstå hvor viktig det er å fjerne dem. En studie som omfattet 24 pasienter som gjennomgikk generell eller ortopedisk kirurgi ved en dagkirurgisk avdeling på ett av Sveriges regionsykehus, viste at pasientene syntes instruksjonene for preoperativ full kroppsvask var lette å forstå og mente de hadde fulgt dem riktig. På tross av dette ble det tydelig ved oppfølgingssamtalene at bare 1 av 24 pasienter faktisk hadde fulgt instruksjonene til punkt og prikke 11. Konklusjonen som kan trekkes, er at både skriftlig og muntlig informasjon som gis til pasientene, må være konsistent og lett å forstå. Viktig informasjon bør også følges opp før operasjonen for å sikre at pasienten har forstått innholdet riktig og at instruksjonene faktisk følges Referanser: 1. Sveriges kommuner och Landsting. Ren vård är säkrare vård II. Erfarenheter från andra omgången av genombrottsprojektet VRISS (Vårdrelaterade infektioner ska stoppas), (Sweden s municipalities and county councils. Clean care is safer care II. Experiences from the second phase of the breakthrough project VRISS (Healthcarerelated infections must be stopped), 2007). 2. Socialstyrelsen. Att förebygga vårdrelaterade infektioner. Ett kunskapsunderlag, (The Swedish National Board of Heath and Welfare. Preventing healthcare-related infections. A knowledge base, 2006) 3. Denton GW. Chlorhexidine. In: Block SS, editor. Disinfection, sterilization and preservation. Fifth ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins; 2001: PM preoperativ helkroppsdesinfektion från Sahlgrenska universitetssjukhuset, Västra Götalandsregionen, (PM Preoperative whole body wash disinfection from Sahlgrenska University Hospital, West Götaland region, 2008) 5. PM preoperativa hudförberedelser från Akademiska sjukhuset, Landstinget i Uppsala län, (PM preoperative skin preparations from the Academic Hospital, County Council in Uppsala county, 2009) 6. Brandberg Å, Andersson I. Preoperative whole body disinfection by shower bath with chlorhexidine soap: Effect on transmission of bacteria from skin flora. Skin Microbiology: Relevance to Clinical Infection, New York Springer-Verlag 92 96, Chapter 12, based on the San Francisco Symp Paulson DS, Efficacy evaluation of a 4% chlorhexidine gluconate as a full-body shower wash. Am J Infect Control 1993;21(4): Byrne DJ, Napier A, Cuschieri A. Rationalizing whole body disinfection. J Hosp Infect 1990;15(2): Brandberg Å, Holm J, Hammarsten J, Scherstén T. Postoperative wound infections in vascular surgery effect of preoperative whole body disinfection by shower-bath with chlorhexidine soap. In: Academic Press Inc (London) and the Royal Society of Medicine; 1979: Furuhashi M, Miyamae T. Effect of pre-operative hand scrubbing and influence of pinholes appearing in surgical rubber gloves during operation. Bull Tokyo Med Dent Univ. 1979;26(2): Lindskog K, Idvall E. Preoperativ huddesinfektion inför dagkirurgi patienters följsamhet. (Preoperative skin disinfection in day surgery patient compliance) Vård i Norden 2004; Vol 24: No.2:41 43.

16 Returadresse: Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Nå kan du finne elekronisk utgave av Sikre Hender på vår hjemmeside; MÖLNLYCKE HEALTH CARE, 2010 sikre hender 2/11 1,5K production JOE BRIG ART AB PRINTED BY GÖTEBORG 2011

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng

Detaljer

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB 2 2008 SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB BOX 130 80, SE-402 52 GÖTEBORG. PHONE +46 31 722 30 00

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel 3M Kirurgisk Clipper Kutt risikoen ikke pasienten NY 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel Helse 3M Smittevern 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Regionale kompetansesentre for

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 1 2009 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Det er signifikant flere hull i operasjonshansker av syntetiske materialer sammenliknet med operasjonshansker i naturgummilateks 2 Sikre hender Nyhetsbrev

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv 0 Innhold 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling.... 3 1.2 Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen.... 4 1.3 Metode.... 6 1.4 Litteratur og kildekritikk....

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Utmerkede punksjonsegenskaper og mindre smerte Se den nye Vasofix Safety Fremragende ytelse med nytt utseende B. Braun har samlet kunnskap fra flere tiårs erfaring

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 2 2012 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Når det har gått hull på en hanske, er det svært viktig at du eller kollegaene kan se indikasjonen raskt, slik at egnede tiltak kan iverksettes og

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Hygiene kan det overdrives?

Hygiene kan det overdrives? Hygiene kan det overdrives? Nordafs vintermøte 2011 Inge Glambek Haraldsplass Diakonale sykehus Postoperative infeksjoner gir 10-20 % øking av sykehuskostnader Utgangspunkt 1: Utgangspunkt 2: Mange og

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Den nye meldeordningen

Den nye meldeordningen Den nye meldeordningen NSFLIS Fagkongress Stavanger 26.nov 2014 Den nye meldeordningen v/ Hans Ole Siljehaug, Anestesilege og rådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ass fagdirektør Helse

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer