Familiens hus. nasjonal kartleggingsundersøkelse 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Familiens hus. nasjonal kartleggingsundersøkelse 2008"

Transkript

1 Familiens hus nasjonal kartleggingsundersøkelse 2008 Rapport 3: 2009

2 innhold RBUP Nord rapport 3: 2009 Tittel Familiens hus- nasjonal kartleggingsundersøkelse 2008 Prosjektleder / forfatter Veileder Anette Moltu Thyrhaug Monica Martinussen Oppdragsgiver Helsedirektoratet og RBUP Nord Elektronisk arkivkode ISBN Antall sider Dato mai 2009 Sammendrag Formålet med denne rapporten er å formidle funn fra en nasjonal kartleggingsundersøkelse foretatt i løpet av Kartleggingsundersøkelsen har hatt som hovedmål å undersøke hvor mange familiehus som var etablert i Norge i Undersøkelsen omfattet også faktorer som vedrører organisatoriske og administrative forhold ved familiehusene, samt spørsmål om arbeidsmetodikk som benyttes innenfor rammen av et familiehus. I rapporten oppsummeres også disse. Kartleggingen avdekker at det under betegnelser som familiehus eller familiesentre finnes en større uensartet gruppe virksomheter. De henvender seg ofte til samme målgruppe, men har ulik målsetting, struktur og forankring i tjenesteapparatet. Om RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) er et av fire regionsenter for barn og unges psykiske helse i landet. Regionsentrene skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskaplig og klinisk/praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse, samt å bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig i helseregion nord. RBUP Nord skal utvikle og drive med undervisning, forsking, fagutvikling og informasjonsvirksomhet. RBUP Nord er en del av Universitetet i Tromsø. Om Forebyggingsenheten Forebyggingsenheten er en enhet underlagt RBUP Nord. Enheten har som mål å bidra til økt kvalitet på helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge. Helsedirektoratet har gitt enheten i oppdrag å ha et særlig fokus på utvikling av intervensjonsstrategier som virker og formidling av erfarings- og kunnskapsbasert arbeid. 1 INNLEDNING Historisk tilbakeblikk FREMGANGSMÅTE Informanter til kartleggingen Brosjyreutsending Tilbakemeldinger fra fylkesmennene Tidligere nettverksdeltagende kommuner Totalt antall aktuelle informanter Spørreskjemaet Praktisk gjennomføring RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Økonomisk-/ administrative forhold Teamorganisering Brukertilfang Brukermedvirkning Samarbeidspartnere Gruppetilbud Universelle tilbud Selekterte grupper Strukturerte tiltak INTEGRERTE TJENESTER Kategorier av organisasjoner Familiehus Ressurshelsestasjoner Spesialiserte henvisningsinstanser Åpen barnehage med ekstraressurser Kommuner med planer for etablering Totalbilde av virksomheter DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSELISTE VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 3

3 1 INNLEDNING Forebyggingsenheten ved RBUP Nord har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en nasjonal undersøkelse med henblikk på å kartlegge hvor mange familiehus som finnes i norske kommuner. Denne rapporten gir en status for antall familiehus i Norge ved utgangen av Undersøkelsen har i tillegg hatt som målsetning å kartlegge noen organisatoriske faktorer ved familiehusene, samt å undersøke ulike faglige tilbud som gis innenfor den rammen et familiehus kan representere. 1.1 Historisk tilbakeblikk Prosjektet Forsøk med familiesentre i Norge var et ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse, og oppdraget ble gitt RBUP Nord i I prosjektets grunnlagsdokumenter ble hovedmålet definert som etablering av en tjenestemodell som skulle sikre et tverrfaglig lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres familier, samtidig som barn i psykososial risiko skulle bli fanget opp og få adekvat hjelp så tidlig som mulig. I løpet av forsøksperioden og i tiden etter prosjektet var avsluttet ble det etablert syv familiesenternettverk inndelt etter geografisk nær beliggenhet. De minste nettverkene samlet ansatte fra 5 kommuner hver, mens det største nettverket hadde 14 deltagende kommuner. I nettverkssamlingene ble kommunalt ansatte fagpersoner med ulik utdanningsbakgrunn, men med tilgrensende arbeidsområde, samlet for felles faglig påfyll og erfaringsutveksling (Internt dokument RBUP Nord, 2008). Etter oppfordring fra Helsedirektoratet utviklet Forebyggingsenheten i 2008 en brosjyre om familiesentermodellen Familiens hus (Familiens hus, et tverrfaglig lavterskeltilbud, 2008). Brosjyren beskriver familiehusmodellen etter mal fra forsøksprosjektet, og ble til gjennom samarbeid med ansatte i familiesentrene i de seks kommunene som deltok i forsøksprosjektet. Inspirasjonen til denne modellen er hentet fra Sverige, Familjecentralen. I Sverige har det vært en jevn utvikling med stadig flere etableringer av familjecentraler siden tallet, primært drevet fram av en sterk vilje fra fagfolk til bedre samarbeid til brukernes beste (Bing, 2005). De fleste etableringene fant sted i løpet av tallet, men antallet svenske familjecentraler har deretter sunket kraftig i de siste årene (Socialstyrelsen, 2008). Den svenske modellen ble tilpasset norske forhold under forsøksprosjektet, og implementert i seks utvalgte norske kommuner. Forsøkskommunene fikk økonomisk støtte gjennom hele prosjektperioden, i tillegg til utstrakt veiledning og faglig bistand. Slik søkte man blant annet å samordne og integrere de ulike norske kommunale tjenestene, som var tilsvarende til de svenske deltjenestene i Familjecentralen (Haugland, Rønning, & Lenschow, 2006). Illustrasjonen viser de ulike innsatsnivåene i familiehuset, fra Familiens hus, et tverrfaglig lavterskeltilbud, Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 5

4 2 FREMGANGSMÅTE I Sverige publiserte Socialstyrelsen i 2008 en rapport basert på en kartlegging av alle familjecentraler i landet. Kartleggingen var gjort på oppdrag fra den svenske regjeringen. I følge rapporten fantes det i tidsrommet for undersøkelsen 79 virksomheter som kvalifiserte for betegnelsen familjecentral i Sverige. I tillegg ble det identifisert 42 virksomheter som bare delvis fulgte definerte kriterier, disse benevnes i samme rapport for familjcentrallignande (Socialstyrelsen, 2008). Vi valgte å ta utgangspunkt i Socialstyrelsens spørreskjemabaserte undersøkelse ved utvikling av den norske kartleggingen. 2.1 Informanter til kartleggingen Samtlige norske kommuner ble kontaktet per post for å finne de kommunene det var aktuelt å invitere til deltagelse i undersøkelsen. Noen av dem ble senere kontaktet per e- post Brosjyreutsending Brosjyren med informasjon om Familiens hus ble sendt ut til alle landets kommuner ved sine politiske beslutningstakere og administrasjon. Brosjyrene var vedlagt et brev, med instruksjon om videre distribusjon (Vedlegg 1). Postmottaket i hver kommune ble spesifikt bedt om å sende et eksemplar av brosjyren til leder for helsestasjonsvirksomheten. Lederen av helsestasjonstjenesten i kommunen/ bydelen ble gjennom følgebrevet bedt om å gi tilbakemelding til RBUP Nord om de hadde en familiesenterlignende virksomhet, eller hadde planer om å etablere en slik. Gjennom denne henvendelsen har vi således vært i kontakt med alle norske kommuner og bydeler. Det ser ut som om dette var en henvendelse få av adressatene så seg forpliktet til å besvare. Av nærmere 470 utsendte forespørsler, fikk vi tilbakemelding fra 12 nye mulige deltagende virksomheter til kartleggingen Tilbakemeldinger fra fylkesmennene Alle fylkesmannsembetene i Norge har vært kontaktet, for å få tilgang på deres oversikt over kommuner som har implementert familiesentermodellen i sine respektive fylker. Det var ulik grad av respons på henvendelsen, og det var stor variasjon med hensyn til fylkesmennenes oversikt over dette. Det ble sendt en e-post til hver av de 19 fylkesmannsembetene, og 14 besvarte henvendelsen. Tilbakemelding fra 6 av de 14 besto av at de ikke hadde oversikt over etablerte familiehus i eget fylke. Av de 8 som tilkjennega oversikt, besto oversikten hos to av dem av å konstatere at de var rimelig sikre på at de ikke hadde noen kommuner som organiserte tjenestene sine slik. Gjennom denne henvendelsen til fylkesmennene fikk vi tilbakemelding om at flere ønsket en beskrivelse av hva et familiehus eller familiesenter er, og det ble etterspurt en definisjon på hvilket tjenestetilbud vi ønsket å kartlegge. Spesielt ble det påpekt det at Bufetat i de siste årene har brukt begrepet familiesenter om sine familierettede tiltak. Vi fikk supplert listen med ytterligere 17 kommuner som det var aktuelt å kontakte gjennom henvendelsen til fylkesmennene Tidligere nettverksdeltagende kommuner Lister over deltagere i tidligere nettverkssamlinger fra 2005 er gjennomgått (Internt notat RBUP Nord, 2008), og følgende antall deltagende kommuner fremkommer, fordelt på sine respektive regioner: - Region Nord: 5 kommuner - Region Midt: 5 kommuner - Region Vest: 14 kommuner - Region Øst/ Sør, fordelt på 4 ulike nettverk: 31 kommuner I Stortingsproposisjon nr. 1 for legges det til grunn at det finnes 60 familiesentre i Norge. Det er rimelig å anta at det er antall deltagende kommuner i tidligere nettverkssamlinger det refereres til, da mengden kommuner sammenfaller med antallet deltagende kommuner fra den tidligere nettverksvirksomheten for kommuner med interesse for familiehusmodellen. Deltagerlister fra nettverkene er derfor benyttet som hoved- 6 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 7

5 kilde for informasjon med hensyn til å finne kommuner som det var aktuelt å invitere til å delta i kartleggingsundersøkelsen. De seks forsøkskommunene er regnet med blant de øvrige kommunene i nettverkslistene her. Det totale antallet kommuner fra nettverkssamlinger, unntatt forsøkskommunene, ble derfor Totalt antall aktuelle informanter Gjennom de tre nevnte kildene for innhenting av mulige informanter, identifiserte vi 84 kommuner som det var aktuelt å kontakte. Hver av disse ble kontaktet per telefon, med spørsmål om de hadde en eller flere virksomheter som de mente kvalifiserte for benevnelsen familiehus eller familiesenter. I løpet av ringerunden falt mange av de aktuelle kandidatene fra, da de selv mente de ikke hadde en virksomhet de mente kunne klassifiseres slik. Det er mulig vi kunne ha stilt spørsmålet på en annen måte, for eksempel om kommunen hadde et tverrfaglig, familierettet forum. Det kan være at flere kommuner hadde vært aktuelle for deltagelse da. Noen få kommuner var i så tidlig prosess mot etablering av familiehus at de ikke ønsket seg inkludert i spørreundersøkelsen. I de tilfellene der kommunene bekreftet at de hadde familiehus eller familiesenter, ba vi om å få oppgitt aktuell kontaktperson for virksomheten. Til slutt endte vi opp med 59 virksomheter fordelt på 40 kommuner, som var aktuelle for deltagelse i spørreundersøkelsen. 2.2 Spørreskjemaet Spørreskjemaet fra Socialstyrelsens nasjonale kartlegging i Sverige (Socialstyrelsen, 2008) ble benyttet som en mal ved utviklingen av vårt eget spørreskjema (Vedlegg 2). Da brosjyren som beskriver den norske familiehusmodellen ble utviklet, ble det identifisert flere faktorer som ble ansett for viktige for en slik organisasjonsutvikling i en norsk kontekst. Spørsmål om faktorer som brukergrunnlag og brukerundersøkelser er derfor inkludert i spørreskjemaet. Vi har også tilpasset spørsmålene vedrørende implementerte tiltak og metoder etter norske forhold. Spørreskjemaet kartlegger følgende hovedområder: Økonomisk-/ administrative forhold Teamorganisering Brukertilfang Brukermedvirkning Gruppetilbud Strukturerte tiltak Samarbeidspartnere Integrerte deltjenester 2.3 Praktisk gjennomføring Et elektronisk spørreskjema utarbeidet i systemet Questback ble benyttet i kartleggingen. For å kunne nå de ulike virksomhetene via Questback, var det behov for tilgang på epostadressen til en kontaktperson for den enkelte virksomhet. Disse adressene ble innhentet gjennom tidligere omtalte telefonhenvendelse til hver av kommunene på listen over mulige informanter. Det elektroniske spørreskjemaet ble sendt ut til de 59 aktuelle kontaktpersonene kommunene selv hadde oppgitt. Etter to purringer hadde vi fått svar fra 36 respondenter. Dette utgjør en svarprosent på 61%. Av de kontaktpersonene som ikke svarte på spørreskjemaet, var det 10 som ga tilbakemelding om at de ikke hadde en virksomhet tilsvarende et familiehus eller familiesenter, og noen få sa at de var i en så tidlig etableringsfase at det ikke var fornuftig for dem å svare. De seks tidligere forsøkskommunene har i kraft av sin forsøkskommunestatus vært i en særstilling med hensyn til utvikling av sine familiesentre. Vi valgte derfor å sende dem det samme spørreskjemaet i en separat utsending. Besvarelsene til spørreundersøkelsen er ikke anonymisert, fordi noe av målsettingen med kartleggingen var å identifisere familiehus i norske kommuner. Dette vurderer vi som uproblematisk, da vi ikke etterspør personlige forhold. 8 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 9

6 3 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN De innsamlede data ble analysert i programmet SPSS- v15. Temaet Integrerte deltjenester vil presenteres i et eget kapittel, da dette har vært ansett som et av de mest sentrale av de tidligere nevnte temaene, med hensyn til familiehusmodellen. De seks kommunene som deltok i Forsøk med familiesentre i Norge refereres til som førsøkssentrene videre i oppsummeringen. 3.1 Økonomisk-/ administrative forhold I spørreskjemaet ba vi om opplysninger om en del administrative forhold ved virksomhetene, for eksempel når virksomhetene ble etablert. Til sammen 11 (31%) ble etablert før utgangen av I dette tidsrommet ble også fire av seks forsøkssentre etablert. Den største andelen av virksomhetene, 15 (42%) av deltagende virksomheter ble etablert i tidsrommet De to siste av forsøkssentrene ble etablert da. Et mindretall, 8 (22%) var etablert etter utgangen av Vi ønsket også opplysninger om virksomhetene har egen koordinator eller en person med tilsvarende rolle. Det var 28 (78%) av respondentene som svarte bekreftende på spørsmålet. Alle av de seks forsøkssentrene bekreftet at de har koordinator. En mindre benyttet ordning for de virksomhetene som er representert i undersøkelsen, er styringsgruppe. På dette spørsmålet svarer 22 (61%) at virksomheten ikke har styringsgruppe. En av forsøkskommunene oppgir å ha styringsgruppe. En stor del av respondentene, 32 (89%), kategoriserer virksomheten som permanent. Ved spørsmål om finansiering, svarte 14 (39%) at virksomheten er en egen enhet med sitt eget budsjett. Det er 10 (28%) som svarte at virksomheten finansieres ved avgitte midler fra de ulike deltjenestenes respektive budsjetter. De øvrige 12 (33%) svarte at finansieringen er sikret på annen måte, men vi vet ikke hvordan. Alle virksomhetene i forsøkskommunene oppgis å være permanente. Fire av dem har sitt eget budsjett, mens to av dem har budsjetter bestående av tildelte midler fra ulike etater. 3.2 Teamorganisering Alle familiesentrene i de seks forsøkskommunene har etablert faste tverrfaglige team. To av dem oppgir at de har flere, inndelt etter alder på barna. Vi tok for gitt at virksomhetene vi inviterte til deltagelse i kartleggingen hadde etablert faste tverrfaglige team. Det har vi etter at besvarelsene kom inn forstått ikke er tilfellet. Vi burde antakelig spurt om dette, før vi gikk videre med de to spørsmålene som videre presenteres. Vi spurte om det finnes flere enn et tverrfaglig team i virksomheten. Det er 20 (56%) av respondentene som bekrefter at de har det. Vi syntes også det ville være av interesse å få vite noe om hvor ofte det avholdes faste møter i de tverrfaglige teamene. Det mest vanlige er månedlig teammøte, 12 (33%) svarer at de har det, og to av forsøkssentrene oppgir det samme. Det er nesten like vanlig at det avholdes faste ukentlige teammøter. Det er 11 (31%) som sier de har det, mens kun en av forsøkssentrene rapporterer dette. Tre av forsøkssentrene har teammøte annenhver uke. Et mindre antall angir at de ikke har faste team eller faste teammøter, men at de samler ulike fagpersoner etter behov fra sak til sak. 3.3 Brukertilfang Vi mener det er viktig å ha oversikt over barnebefolkningsgrunnlaget når man skal dimensjonere tjenestetilbudet i en kommune. For å danne oss et bilde av antall barn som sokner til de ulike virksomhetene i undersøkelsen, ba vi om at det ble oppgitt et estimat for årlig fødselstall i distriktet virksomheten har ansvar for å betjene. Flere av kontaktpersonene ga tilbakemelding om at virksomhetene ikke hadde tall for dette, og kun 14 av deltagerne i kartleggingen har besvart spørsmålet. De besvarelsene vi fikk viser et veldig stort spenn i barnebefolkningsgrunnlaget hver virksomhet tar mål av seg å ha et tilbud til. Det laveste rapporterte fødselstallet er på 25 barn i året. Den andre ytterligheten i rapportert fødselstall i det distriktet virksomheten har sitt nedslagsfelt, er 850 nyfødte i året. I forsøkskommunene ligger fødselstallet mellom 40 og Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 11

7 Vi ønsket også å kartlegge hvilke aldersgrupper av barn og ungdom som benytter seg av tilbudet virksomhetene gir. Alle virksomhetene har tilbud til aldersgruppen 0-6 år. Brukerandelen synker så proporsjonalt med økende alder på barna. Det er 28 (78%) som har et tilbud til barn i alderen 7-12 år. Videre har 23 (64%) av virksomhetene et tilbud til ungdom fra år. En mindre andel, 16 (44%) har et tilbud til ungdom i alderen år. Hva tilbudet til barn og unge i skolealder konkret innebærer, vet vi ikke. Siden mange av virksomhetene enten er samlokaliserte med, eller oppgir at de samarbeider med skolehelsetjenesten, er det rimelig å anta at en stor del av tilbudet dreier seg om ordinær skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Fra forsøkskommunene rapporteres det at tre av dem har et tilbud til hele aldersspennet 0-18 år, to har tilbud til barn opp til 12 år, mens et forsøkssenter har tilbud til barn mellom 0 og 6 år. 3.4 Brukermedvirkning Brukermedvirkning har vært fremhevet som et svært viktig element i et familiehus. Vi valgte derfor å gjøre et forsøk på å kartlegge dette. Vi har spurt om brukerne kan delta i teammøter vedrørende sin egen sak. Det er 29 (81%) informanter som bekrefter at brukerne blir involvert på denne måten. I samtlige av familiesentrene i forsøkskommunene kan brukere delta i teammøter vedrørende egen sak. Når vi spør om virksomhetene har brukerråd, svarer imidlertid 31 (86%) at de ikke har det. Det er to av forsøkssentrene som har brukerråd, fire har det ikke. Brukerråd er dermed et lite utbredt fenomen i virksomhetene totalt sett. Et litt høyere antall, 10 (28%), bekrefter at de har foretatt brukerundersøkelse i regi av virksomheten de siste 18 måneder. Det er dermed et mindre antall av virksomhetene som kan vise til en fersk, systematisk innhenting av brukeres vurdering av virksomheten. I fire av seks av familiesentrene i forsøkskommunene, er det foretatt brukerundersøkelse de siste 18 måneder. 3.5 Samarbeidspartnere Vi har kartlagt hvilke aktører virksomhetene har fast samarbeid med, uten at de er samlokaliserte. Mange virksomheter har ikke barnevern som integrert tjeneste. Det er imidlertid 29 (81%) som svarer at de har et samarbeid med barnevernstjenesten, så dette er en hyppig forekommende samarbeidspartner. Ordinære barnehager er også en vanlig samarbeidspartner for virksomhetene, og 25 (69%) oppgir at de har samarbeid med barnehager. Flere virksomheter har ikke skolehelsetjeneste som integrert deltjeneste, men 22 (61%) har samarbeid med denne. Ellers er kommunal fysioterapi- og habiliteringstjeneste vanlig som samarbeidspartner, med 21 (58%) av virksomhetene. Kommunalt psykisk helseteam er samarbeidende instans for 19 (53%) av virksomhetene. De tjenestene som under 50% av virksomhetene oppgir å ha fast samarbeid med er: fastleger, pleie- og omsorgstjeneste, politi/ Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), kultur og fritidssektor og tannhelsetjeneste. Alle de seks forsøkssentrene har fast samarbeid med BUP, kommunalt psykisk helseteam og fysioterapi/ kommunal habiliteringstjeneste. Det er også fem av seks som har fast samarbeid med Bufetat/ familievern og fastleger. I tillegg har tre av seks av dem fast samarbeid med NAV. Det var også et ønske om å få et inntrykk av hvor mange av virksomhetene som har fast samarbeid med frivillige organisasjoner. Som svar på dette spørsmålet var det 15 (42%) av virksomhetene som rapporterte at de har et fast samarbeid med frivillige organisasjoner. Det ble oppgitt en del ulike samarbeidspartnere; en virksomhet samarbeider med Mental helse, en annen med Kreftforeningen, og noen samarbeider med idrettslag og generelle folkehelserettede tilbud. Det vanligste frivillige innslaget var Homestart, og syv av virksomhetene har Homestart som en del av tjenestetilbudet. Homestart tilbys av ulike organisasjoner som Frelsesarmeen, Bymisjonen eller den lokale frivillighetssentralen. Med hensyn til å samarbeide med frivillige organisasjoner, oppga et av forsøkssentrene at de gjør dette. Denne ene virksomheten rapporterte et samarbeid med frivillighetssentralen i sin kommune, men samarbeidet ble ikke nærmere spesifisert. 12 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 13

8 3.6 Gruppetilbud Fra ansatte i forsøkssentrene poengteres det at samlokalisering av de ulike profesjonene gir større mulighet til å dra veksler på flere typer kompetanse, for eksempel i gruppetilbud. Vi har stilt spørsmål om hvilke gruppeaktiviteter som var i drift i virksomhetene som deltok i kartleggingen. I denne sammenhengen ønsket vi også å kartlegge i hvilket omfang de ulike tjenestene bidro i tilbudene. Vi ba om at respondentene krysset av for hvilket tiltak de har, og deretter oppgi hvor mange ulike deltjenester som bidrar inn i tiltaket/tilbudet. I tabell 1 og 2 er tilbudene rangert etter hvor hyppig de ble rapportert å forekomme. I radene bak hvert tilbud/ tiltak, fremkommer hvor mange av virksomhetene som oppga å ha en eller flere deltjenester involvert. For å differensiere mellom besvarelsene fra de to respondentgruppene, er den store gruppen av øvrige kommuner merket med A, mens besvarelsene fra de seks forsøkskommunene er merket med B i tabellen. En noe mindre andel av virksomhetene tilbyr svangerskapsgruppe. Det er mest vanlig at inntil to tilbydere deltar, uansett respondentkategori. Tabell 1. Oversikt over universelle gruppetilbud Kategori av gruppetilbud Gruppekonsultasjoner i A/B Antall virksomheter som gir tilbud En deltagende tjeneste To deltagende tjenester A 20 (56%) helsestasjonen B 6 (100%) 2 4 Samlivskurs Foreldregruppe i A 18 (50%) B 4 (67%) 3 1 A 16 (44 %) svangerskap B 4 (67%) (A= Respondentgruppen bestående av 36 andre, B= de seks forsøkssentrene) Flere deltagende tjenester Universelle tilbud Først definerte vi noen generelle befolkningsrettede gruppetilbud. Gruppe-konsultasjoner og svangerskapsgrupper har lang tradisjon i helsestasjonsvirksomhet og svangerskapsomsorg, men selv om det finnes generelle retningslinjer og forslag til hva en slik gruppe kan inneholde, er det i stor grad opp til hver virksomhet og utøver å utforme tilbudet. I kategorien samlivskurs inngår alle typer av slike, innbefattet Godt samliv. Besvarelsene er sammenfattet i tabell 1. Her ser vi at litt over halvparten av virksomhetene tilbyr gruppekonsultasjoner i helsestasjonsregi. Av de som tilbyr dette, er det like vanlig at det er en, to eller flere tjenester involvert. Alle forsøkssentrene gir dette tilbudet, og fire av dem har inkludert mer enn to tjenesteytere i gruppekonsultasjonene. Halvparten av virksomhetene tilbyr samlivskurs i en eller annen form. Her er det mest vanlig at en tilbyder er ansvarlig, men det er også flere av virksomhetene som har to deltagende tjenester. Her er det mest vanlige, både i forsøkskommunene og i de øvrige, at bare en tjenesteyter er involvert Selekterte grupper Vi ville også vite litt om hvilke tilbud virksomhetene ga ut over det universelle. Her definerte vi noen gruppetilbud rettet mot personer som kan ha behov for, eller ønsker et ekstra lærings- eller mestringstiltak. Det er ikke gitt noen vurdering av hva tiltaket eller tilbudet inneholder, men tilbudet er definert ut fra hvilken målgruppe det er rettet mot. Bevarelsene er sammenfattet i tabell 2, og det differensieres mellom respondentgruppene på samme måte som i tabell 1. Vi ser at over halvparten av virksomhetene gir et gruppetilbud til barn av psykisk syke foreldre. Det mest vanlige er at tilbudet gis fra en tilbyder, men halvparten av de som gir tilbudet har to medvirkende tjenester. 14 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 15

9 Tabell 2. Oversikt over tilbud til selekterte grupper 3.7 Strukturerte tiltak Kategori av gruppetilbud Gruppe for barn av psykisk syke foreldre A/ B Antall virksomheter som gir tilbud En deltagende tjeneste To deltagende tjenester Flere deltagende tjenester A 20 (56%) B 3 (50%) 2 1 Vi ønsket også å kartlegge hvilke tiltak som var implementert i de ulike virksomhetene i undersøkelsen. Vi valgte noen metoder som det har vært fokus på de siste årene, og som retter seg mot barn og unges psykiske helse. Tiltakene og metodene er rettet mot ulike typer problematikk, og benyttes fra det rent helsefremmende til det mer indikative behandlingsnivå. Gruppe for barn av A 14 (39%) 9 5 skilte foreldre B 1 (17%) 1 Gruppe for unge A 12 (33%) 9 3 foreldre B 3 (50%) 1 2 Språkundervisning, fremmedspråklige foreldre A B 8 (23%) Gruppe for fedre A 4 (11%) 2 2 B 1 (17%) 1 Gruppe for enslige A 4 (11%) 4 foreldre B 0 (A= Respondentgruppen bestående av 36 andre, B= de seks forsøkssentrene) Vi ser her at Marte Meo er det desidert hyppigst forkommende tiltaket hos begge kategorier av respondenter. Parent management training- Oregon (PMTO) har også en viss utbredelse i den andel av virksomhetene som ikke deltok i forsøksprosjektet. Tabell 3. Oversikt over forekomst av ulike strukturerte tiltak Type tilbud Antall virksomheter som har tilbudet Antall forsøkssentre som har tilbudet Marte Meo 21 (58%) 4 (67%) PMTO 12 (33%) 1 (17%) EPDS kartlegging og støttesamtaler 9 (25%) 2 (33%) ICDP 7 (19%) 3 (50%) De utrolige årene (DUÅ) 4 (11%) 2 (33%) 16 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 17

10 4 INTEGRERTE TJENESTER Familiens hus innebærer samordning og samlokalisering av sentrale tjenester som arbeider både direkte og indirekte med barn og unges psykiske helse. Vi ville derfor kartlegge hvilke deltjenester de ulike virksomhetene har integrert i driften. Figur 1 viser en oversikt over hvor stor andel av virksomheter som har integrert hver av de ulike, aktuelle deltjenestene. Figur 1. Oversikt over integrerte basistjenester i virksomhetene fra gruppen som ikke deltok i forsøksprosjektet. 70 % 60 % 58 % 4.1 KATEGORIER AV ORGANISASJONER Vi ønsket å se på hvor mange av virksomhetene som hadde en sammenfallende organisering med forsøkssentrene, basert på hvordan disse ble beskrevet i brosjyren. Forebyggingsenheten la til grunn i kartleggingen at en virksomhet må ha følgende tjenester samlokalisert og integrert i sin basistjeneste, for å kunne kalles et familiehus: - åpen barnehage - svangerskapsomsorg - helsestasjonstjeneste - enten PPT eller forebyggende barnevernstjeneste, helst begge. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 42 % 36 % 33 % 33 % Det er nyttig å se på hva som ble gjort i Sverige, hva angår kartlegging av familjecentraler. I Socialstyrelsens rapport (Socialstyrelsen, 2008) problematiseres det at svenske myndigheter ikke har gitt en entydig definisjon av begrepet familjecentral. I rapporten anbefales det at familjecentralbegrepet forbeholdes virksomheter som er fullt samlokaliserte. Det anbefales også at kun virksomheter som inkluderer mödrehälsovård, barnhälsovård, öppen førskola og socialtjenst med minst forebyggende funksjon kan bruke betegnelsen familjecentral. Dette er i tråd med den svenske interesseorganisasjonen FFFF (Föreningen för familjecentralers främjande) sin definisjon. 0 % Svangerskapsoms. Helsestasjon 0-6 år Åpen barnehage Barnevernstj. PPT Ved gjennomgang av besvarelsene av kartleggingsundersøkelsen, viste disse en stor variasjon i organisering av virksomhetene i de ulike kommunene. Videre i dette kapittelet vil det gjøres en fremstilling av ulike kombinasjoner av deltjenester som fremstår i virksomhetene som er representert i undersøkelsen. Som vi ser av figur 1 er helsestasjonstjeneste 0-6 år den mest vanlige deltjenesten som er integrert i organisasjonene fra gruppen av respondenter som representerte virksomheter som ikke deltok i forsøksprosjektet. Selv om virksomhetene har forskjellige innholdskomponenter, er det noen hovedkategorier som tegner seg. Virksomhetene lar seg plassere i fire ulike kategorier, grovt sortert etter visse kjennetegn de har til felles. Vi har også valgt å innlemme virksomheter som var i en planleggings- eller tidlig etableringsfase under kartleggingen i en femte kategori. Kategoriene blir beskrevet kort, og etter hver kategori oppgis antallet virksomheter som sammenfaller med kategorienes respektive kriterier. Helt til slutt i kapittelet fremstilles antallet av hver kategori i forhold til hverandre, i figur Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 19

11 Antallet virksomheter totalt overstiger antallet respondenter til spørreundersøkelsen. Dette er fordi et mindre antall kontaktpersoner som ikke besvarte spørreundersøkelsen, ga tilbakemelding per e-post på hvilke tjenester deres virksomhet har integrert. Disse tilbakemeldingene ble medregnet i oppsummeringen av hvilke typer organisasjoner vi har funnet Familiehus I denne kategorien medregnes alle virksomheter som oppfyller kriteriene satt opp under kapittel 4.1. De seks kommunene som deltok i Forsøk med familiesentre i Norge har hvert sitt familiehus, i tillegg til at en av dem har etablert et ekstra. Antall familiehus i forsøkskommunene: 7 Vi har identifisert familiehus i fire andre kommuner enn de opprinnelige forsøkskommunene. En kommune har organisert tilbudet sitt i fire virksomheter med ansvar for hver sin bydel. Tre andre kommuner har også organisert sitt tjenestetilbud på samme måte, med hver sitt familiehus. Antall familiehus i andre kommuner: 7 Antall familiehus til sammen i forsøkskommuner og andre kommuner: Ressurshelsestasjoner Denne typen virksomhet lar seg primært kjennetegne ved at den ikke har en åpen barnehage. Virksomhetene kjennetegnes ved at to eller flere aktuelle kommunale deltjenester er samlokaliserte og teamfungerende. Noen av deltjenestene som ikke er samlokaliserte kan være tilknyttet ved faste avtaler. Ofte har virksomheten en hovedforankring i helsestasjonstjenesten, og noen benytter betegnelsen Ressurshelsestasjon Spesialiserte henvisningsinstanser Denne virksomheten har heller ingen åpen barnehage. Virksomheten utgjør en sentralisert kommunal instans, gjerne bestående av fagpersoner med spesialkompetanse i psykisk helsearbeid. Fagpersonene arbeider både i team og rent individrettet, og andre kommunale tjenester med ansvar for barn og unge henviser dit ved avdekking av definerte utfordringer, som for eksempel adferdsvansker hos barnet. Familiene selv kan også ta kontakt hvis de ønsker hjelp og veiledning med hensyn til spesielle problemstillinger. Antall spesialiserte henvisningsinstanser: Åpen barnehage med ekstraressurser I denne organisasjonstypen er en åpen barnehage sentrum for virksomheten. Noen andre kommunale deltjenester kan være knyttet opp som samarbeidende, uten at de er samlokaliserte. Teamfunksjonen er gjerne mer løst definert. Virksomheten kan være autonom eller et samarbeidsprosjekt mellom flere tjenester. Ofte kan en slik virksomhet tilby for eksempel utvidet samspillsveiledning. Barn og foreldre henvises gjerne fra helsestasjoner eller andre kommunale tjenester som har kontakt med barnefamilier. Antall åpne barnehager med ekstraressurser: Kommuner med planer for etablering I løpet av fasen der vi innhentet informanter til kartleggingen, fikk vi tilbakemelding fra noen kommuner om at de var i ferd med å etablere familiehus. Vi har liten kunnskap om hvordan de ønsker å gjøre dette, eller hvilke tjenester de har planer om å samorganisere. Tre av virksomhetene under planlegging var lokalisert til to av de tidligere forsøkskommunene. Virksomheter under etablering: 9 Antall ressurshelsestasjoner: Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 21

12 5 DISKUSJON Totalbilde av virksomheter Det totale antallet virksomheter, med ulik organisasjonsstruktur og i ulike faser av etablering er fremstilt i figur 2. Figur 2. Andel av ulike typer virksomheter 9; 16 % 14; 24 % Familiehus n=14 Det har vært klare føringer fra norske myndigheter (st.prp ) om at flere kommuner bør organisere tjenestene sine etter mønster av familiehusmodellen utviklet under Forsøk med familiesentre i Norge Når vi ser på funnene i denne kartleggingen, indikerer de at et mindretall kommuner har valgt å organisere tjenestene sine på denne måten, selv om mange av dem har deltatt i nettverk og har vist interesse for modellen. Det er rimelig sikkert at vi har fanget opp de familiehusene som har samme organisasjonsmønster som forsøkssentrene gjennom undersøkelsen. Vi har også sett at det finnes mange måter å organisere familierettede tilbud, og at de ulike tjenesteytende etater i varierende grad er integrert eller involvert i organisasjonene. 9; 16 % 10; 17 % 16; 27 % Ressurshelsestasjoner n=16 Spesialiserte henvisningsinstanser n=10 Åpen barnehage med ekstraressurs n=9 Familiehus i etableringsfase n=9 Å omorganisere tjenestene etter mønster av Familiens hus, kan innebære en temmelig omfattende endringsprosess for mange kommuner. Erfaringer fra forsøkskommunenes etableringer, tilsier at det tar mange år å utvikle en organisasjon som dette. Det kan i lys av de få etableringene etter forsøksprosjektets slutt, være nødvendig å ytterligere kartlegge og beskrive forutsetninger for slik endring i en kommune. Det er også en mulighet for at noen av organisasjonene i de andre kategoriene vi fant i undersøkelsen har et mål om full familiehusorganisering på sikt, men dette vet vi ikke. Så vidt vi kjenner til er familiehusmodellen den eneste samordnings- og samhandlingsmodellen i Norge med helhetlig fokus på barns helse og utvikling, som det er knyttet en viss evaluering til. Tilgjengelig evaluering er likevel sparsom, og i norsk sammenheng har modellen vært lite beskrevet. Når vi ser på hva kunnskapsoversikten fra Sverige (Socialstyrelsen, 2008) viser, er familjecentralen tuftet på en begrenset kunnskapsbase. Mange viktige spørsmål har vi således liten kunnskap om. Et viktig prinsipp i familiesentrene, da de ble bygd opp under Forsøk med familiesentre i Norge , var at de skulle ha et tilbud for alle. En måte å sikre dette på var å integrere helsestasjonstjenesten, som er lovpålagt og i kontakt med hele barnebefolkningen med foreldre i Norge. For å sikre faglig bredde i tilbudet, har det vært viktig å innlemme de øvrige sentrale tjenestene som har stor betydning for barn og unges psykiske helse, satt opp etter kriteriene beskrevet i 4.1, i Familiens hus. 22 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 23

13 Samlokalisering er fremholdt som viktig etter forsøksprosjektet, men ut over samlokalisering er andre faktorer som er viktige for å få til godt samarbeid i et familiehus lite beskrevet. Det er lite sannsynlig at fysisk samlokalisering alene er en garanti for god kvalitet på samhandling, og hvilken betydning samlokalisering direkte har for samhandling mellom personell, vil være et interessant spørsmål å se på videre. Samhandling er neppe et mål i seg selv, men et virkemiddel for bedre samarbeid til brukernes beste. Vi har gjennom kartleggingen sett at de fleste av virksomhetene har tverrfaglige team. Tanken bak å ha faste team, er å ha fora som kan gi brukerne mulighet til å få vurdert saken sin tverrfaglig. Om teamfungering kvalitetssikres, og i så fall hvordan, slik at teamene fungerer etter intensjonen, vet vi mindre om. I så måte bør det gjøres noen vurderinger av hvilke kvaliteter som må sikres i et tverrfaglig team i et familiehus, som igjen har direkte betydning for brukere av tjenestene. Hvilken rolle en sentral samarbeidspartner som for eksempel BUP bør ha i et slikt team, bør også klargjøres. dette gjelder. Det er etter Forebyggingsenhetens mening nødvendig å definere begrepet familiehus bedre. Uklarhet i fagfeltet om definisjon gjorde det vanskelig å formidle hvilke organisasjoner vi ønsket innlemmet i undersøkelsen ved innhenting av informanter. Det var også en utfordring i etterkant å håndtere besvarelsene, fordi de deltagende virksomhetene var så ulike. Det er rimelig å anta at de fleste kommuner på en eller annen måte forsøker å få til samhandling rundt de yngste brukerne sine, men hvor grensen går med hensyn til dybde, bredde og grad av forpliktelse i samarbeid for å kunne bruke betegnelsen familiehus bør klargjøres. I lys av dette er antallet virksomheter i de kategorier av organisasjoner som ikke fyller familiehuskriteriene høyst usikre, og det finnes antageligvis flere enn vi har klart å fange opp med denne kartleggingsundersøkelsen. Hvis en organisasjon skal sikre at brukere får delta i beslutninger på systemnivå, er det viktig at evaluering og innspill fra brukergruppen sikres regelmessig. Kartleggingen viser at det er få av organisasjonene som har gjort brukerundersøkelse de siste 18 måneder. Det finnes også få brukerråd. Vi vil også argumentere for at det er nødvendig å ytterligere undersøke i hvilken grad en familiehusetablering totalt sett medfører de ønskede resultater for brukerne. Det ville være nyttig å få kunnskap om man ved å etablere familiehus sørget for at for eksempel flere brukere fikk individuelle planer, sammenlignet med den gamle tjenestemodellen med adskilte tjenester, eller sammenlignet med en annen organisasjonsmodell. Det vil også være nyttig at det identifiseres flere mål for kvalitet som er relevante for et slikt tjenestetilbud. I kartleggingen har vi for eksempel sett litt på noen arbeidsmetoder som brukes i de ulike organisasjonene. Vi foreslår at et kvalitetsmål for familiehus bør være å drive kunnskapsbasert praksis, og i størst mulig grad ha implementert godt dokumenterte og virksomme tiltak. På samme måten som i Sverige, aktualiserer Helsedirektoratets forespørsel om å kartlegge antall familiehus i Norge spørsmålet om en klarere definisjon av hvilken type virksomhet 24 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 25

14 6 KONKLUSJON 7 REFERANSELISTE Denne undersøkelsen viser at i tillegg til de syv familiehusene som ble etablert i løpet av prosjekt Forsøk med familiesentre i Norge , har fire andre kommuner etablert ytterligere syv familiehus etter samme mønster. Dette gir et totalt antall på 14 familiehus, fordelt på 10 kommuner i Norge, etablert ved utgangen av Kartleggingsundersøkelsen viser at det finnes flere andre måter å organisere familierettede tilbud på. Bing, V. (2005). Föräldrastöd og samverkan. Familjecentralen i ett folkhälsoperspektiv. Stockholm: Forlagshuset Gothia AB. Haugland, R., Rønning, J., & Lenschow, K. (2006). Evaluering av forsøk med familiesentre i Norge. Tromsø: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region Nord, Universitetet i Tromsø. Institutet för utveckling av metoder i socialt arbete. (2008). Familjecentraler, Kartlägging och kunskapsöversikt. Stockholm: Socialstyrelsen. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region Nord. (2008). Brosjyre: Familiens hus, et tverrfaglig lavterskeltilbud. Universitetet i Tromsø. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region Nord. (2008) Internt dokument: Prosjekt familiesentraler- familiesenter- familiens hus. Historisk oppsummering Stortingsproposisjon nr. 1. ( ). Den kongelige proposisjon om statsbusjettet for budsjettåret Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 27

15 vedlegg 1 vedlegg 2 Postmottaket i kommunen/bydelen DISTRIBUSJON AV INFORMASJON April 2008 Dette er en massedistribusjon av informasjon om Familiens hus. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har bedt om at relevant personell i alle norske kommuner informeres om denne samarbeidsmodellen. Det er et ønske at postmottaket distribuerer vedlagte eksemplarer til følgende aktører i kommunen/ bydelen: - Politikere: Ordfører/ bydelsstyreleder, ledere av helse- og sosialkomite, omsorgskomite, oppvekstkomite, levekårsutvalg og komiteer/utvalg med tilsvarende ansvarsområder. - Administrasjon: Rådmann og enhets-/ virksomhetsledere av følgende tjenester: Helsestasjonstjenesten* (Dette brevet skal legges ved eksemplaret som sendes til lederen av helsestasjonstjenesten) inkludert svangerskapsomsorgen, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevernstjenesten og sosialtjenesten. * Til leder av helsestasjonstjenesten: RBUP Nord har et nasjonalt mandat med hensyn til faglig oppfølging av familiesentermodellen Familiens hus. Som et element i dette kartlegges utbredelsen av sammenfallende måter å organisere forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn, unge og deres familie i de ulike kommunene. Vi ber om tilbakemelding via Epost- adresse post.rbup@fagmed.uit.no. om følgende spørsmål: Er det etablert Familiens hus/familiesenter i din kommune, eller er det planer om etablering av en tjeneste som kan la seg klassifisere i samme kategori? Tror du fagpersoner i din kommune, som er ansatt i en av de tjenestene som Familiens hus omfatter, har interesse for å delta i et faglig nettverk i egen region vedrørende denne måten å organisere arbeidet på? KARTLEGGING AV NORSKE FAMILIEHUS :21 Helsedirektoratet har gitt RBUP Nord i oppdrag å kartlegge hvor mange familiehus/ familiesentre som finnes i Norge. For å kunne tilpasse arbeidet vårt videre med familiesentermodellen, har vi behov for kunnskap om hvordan dere har organisert virksomhetene, og hvilke tilbud familiehusene gir. Kildene vi har brukt for å finne aktuelle deltagere i spørreundersøkelsen er lister over deltagere i nettverkssamlinger fra 2005, vi har innhentet informasjon fra fylkesmenn, og vi har fått tilbakemeldinger direkte fra kommunene etter brosjyreutsending i april Vi har ringt alle aktuelle kommuner, og du er oppgitt som kontaktperson for virksomheten i din kommune/bydel. Ditt svar er viktig, og det ønskes at undersøkelsen besvares innen fredag Med vennlig hilsen Forebyggingsenheten, RBUP Nord Universitetet i Tromsø 1) Hva er navnet på virksomheten? 2) Hvilket år åpnet familiehuset? før Vedlagt finnes en informasjonsfolder om regionkonferansen ved RBUP Nord i oktober Det hadde vært fint hvis denne også kunne distribueres til enhets- og virksomhetslederne som nevnt over. Med vennlig hilsen Forbyggingsenheten, RBUP Nord 3) Hva heter ansvarlig kontaktperson i familiehuset? 4) Hvor mange fødsler (omtrent), er det hvert år i distriktet som familiehuset skal betjene? 28 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 29

16 5) Hvilke av disse aldersgruppene benytter familiehuset? (Flere valg er mulig) 0-6 år 7-12 år år år 7) Du svarte at andre tjenester er samlokalisert, hvilke? 8) Familiehuset har fast samarbeid med følgende aktører: Fastleger Ja Nei 6) Følgende tjenester er samlokalisert i familiehuset: Svangerskapsomsorg Ja Nei Barnehager Skolehelsetjeneste (der denne ikke er inkludert i Familiens hus) Kommunal barnevernstjeneste Helsestasjon 0-6 år Fysioterapi og kommunal habiliteringstjeneste Skolehelsetjeneste Tannhelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Pleie- og omsorgstjeneste Åpen barnehage Kommunalt psykisk helseteam Barnevernstjeneste Psykisk helsevern for barn og unge (F.eks. BUP) Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Psykisk helsevern for voksne (f.eks. VOP) NAV (Sosialtjeneste) Annen spsialisthelsetjeneste (f.eks barneavdeling ved et Andre aktuelle samarbeidspartnere Frivillige organisasjoner Andre kommunale tjenester Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Andre aktuelle samarbeidspartnere - Ja Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Frivillige organisasjoner - Ja 30 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 31

17 ) 3) Du Hva svarte heter at ansvarlig familiehuset kontaktperson har et fast i familiehuset? samarbeid med frivillige organisasjoner, vennligst spesifiser Gruppe for 3) barn Hva av heter psykisk ansvarlig kontaktperson i familiehuset? syke Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Andre kommunale tjenester - Ja 4) Hvor mange fødsler (omtrent), er det hvert år i distriktet som familiehuset skal betjene? 10) Du svarte at familiehuset har et fast samarbeid med andre kommunale tjenester, hvilke? 5) Hvilke av disse aldersgruppene benytter familiehuset? (Flere valg er 11) Marker hvilke tilbud familiehuset har (vertikalt), og hvilket mulig) tjenesteområde som bidrar i de ulike tilbudene (horisontalt): Språkundervisn 4) ing Hvor for mange fødsler (omtrent), er det hvert år i distriktet som familiehuset fremmedspråkli skal betjene? ge foreldre PREP 5) Hvilke av disse aldersgruppene benytter familiehuset? (Flere valg er mulig) ICDP 0-6 år 7-12 år år Helsesta sjon Barnever nstj. Åpen barneh age Svangerskap soms. Foreldregruppe år under svangerskap 6) Følgende tjenester er samlokalisert i familiehuset: Gruppekonsult asjoner i helsestasjonen Andre aktører, vennligst spesifiser Ja Nei 0-6 år De utrolige årene 7-12 år år Marte Meo år PTMO 6) Følgende tjenester er samlokalisert i familiehuset: EPDS - kartlegging Ja Nei Svangerskapsomsorg Pappagruppe Helsestasjon 0-6 år Samlivskurs Svangerskapsomsorg EPDS - støttesamtaler Helsestasjon 0-6 år Andre tiltak Skolehelsetjeneste Gruppe for enslige forsørgere Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjeneste Egenutviklende tiltak Helsestasjon for ungdom Gruppe for unge Åpen foreldre barnehage Gruppe Barnevernstjeneste for barn av skilte foreldre Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Andre tiltak - Helsestasjon eller Andre tiltak - Barnevernstj. eller Andre tiltak - <#other#>andre aktører, vennligst spesifiser eller Andre tiltak - Svangerskapsoms. eller Andre tiltak - Åpen barnehage Åpen barnehage Barnevernstjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ) Hva heter ansvarlig kontaktperson i familiehuset? 2 3) Hva heter ansvarlig kontaktperson i familiehuset? 2 4) Hvor mange fødsler (omtrent), er det hvert år i distriktet som 4) Hvor mange fødsler (omtrent), er det hvert år i distriktet som familiehuset skal betjene? familiehuset skal betjene? 32 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 33 5) Hvilke av disse aldersgruppene benytter familiehuset? (Flere valg er mulig) 5) Hvilke av disse aldersgruppene benytter familiehuset? (Flere valg er mulig)

18 12) Du nevnte at familiehuset tilbyr andre tiltak, hvilke? 19) Har det vært gjennomført brukerundersøkelse for hele virksomheten de siste 18 månedene? Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Egenutviklende tiltak - Helsestasjon eller Egenutviklende tiltak - Barnevernstj. eller Egenutviklende tiltak - <#other#>andre aktører, vennligst spesifiser eller Egenutviklende tiltak - Svangerskapsoms. eller Egenutviklende tiltak - Åpen barnehage Ja Nei 20) Hvor mange årsverk er medvirkende i den daglige driften? 21) Hvor mange personer er stillingene fordelt på? 22) Har familiehuset en koordinator (eller tilsvarende)? 13) Du nevnte at familiehuset har utviklet egne tiltak, beskriv kort 14) Finnes det flere enn et tverrfaglig team i virksomheten? Ja Nei Ja Nei Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Har familiehuset en koordinator (eller tilsvarende)? - Ja Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Finnes det flere enn et tverrfaglig team i virksomheten? - Ja 23) Hvor stor stilling i prosent har koordinatoren? 24) Har virksomheten en styringsgruppe? 15) Du har svart at det finnes flere team, hvilke? Ja Nei 16) Hvor ofte holdes tverrfaglige møter med faste teamdeltagere? Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen. Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Har virksomheten en styringsgruppe? - Ja Ukentlig. Hver annen uke. En gang i måneden. Annet, spesifiser her 17) Kan brukeren selv delta i teammøter vedrørende egen sak? 25) Hva er det høyeste kommunale ledernivå som er representert styringsgruppa? 26) Hvordan vil du kategorisere familiehuset? Permanent/regulær virksomhet Tidsbegrenset prosjekt/forsøksprosjekt Ja Nei 27) Hvordan finansierer familiehuset sin virksomhet? 18) Har familiehuset et brukerråd? Ja Nei Familiehuset er en egen enhet med eget budsjett Gjennom midler avgitt via de ulike samarbeidspartenes budsjett annen måte, vennligst spesifiser 28) Andre kommentarer? Copyright All Rights Reserved. 34 Rapport 3 : 2009 RBUP Nord Rapport 3 : 2009 RBUP Nord 35

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

RKBU Nord - Rapport 3 2012

RKBU Nord - Rapport 3 2012 RKBU Nord - Rapport 3 2012 Tittel Familiens hus/familiesenter en nasjonal kartleggingsundersøkelse av norske kommuner. Prosjektleder Monica Martinussen Forfattere Marte Gamst og Monica Martinussen Oppdragsgiver

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Rapportering på tilskudd Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (16/40503)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Rapportering på tilskudd Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (16/40503) Side 1 av 5 Fra: Monika Høyer Haugland[monika.hoyer.haugland@kvinnherad.kommune.no] Sendt: 08.03.2017 14:44:39 Til: Post[post@kvinnherad.kommune.no] Tittel: VS: Questback kvittering -> Rapportering på

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Samhandling i Familiens Hus. Monica Martinussen, RKBU-Nord

Samhandling i Familiens Hus. Monica Martinussen, RKBU-Nord Samhandling i Familiens Hus Monica Martinussen, RKBU-Nord Oversikt Hva er familiens hus? Samhandling Hva gjør norske kommuner? FAMILIENS HUS Utviklingen av en samhandlingsmodell, ble innledet med prosjektet

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

FAMILIENS HUS. Et tverrfaglig lavterskeltilbud

FAMILIENS HUS. Et tverrfaglig lavterskeltilbud FAMILIENS HUS Et tverrfaglig lavterskeltilbud INNHOLD: Innledning... 4 Mål for Familiens Hus... 4 Aktuelle tjenester i Familiens Hus... 5 - Kommunale tjenester som inngår... 5 - Andre samarbeidspartnere...

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD 2014 Utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet Kap. 0763, post 61 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Halden Postadresse: Postboks 150 Organisasjonsnummer: 959159092 Postnr/sted:

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig STAFETTLOGG Nittedal kommune November 2017 Inger Lise Bratteteig 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 3 Behov for økt kompetanse Samtalemetodikk

Detaljer

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor Samhandling om utsatte barn og unge - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor Hva vil vi snakke om? Hvorfor vil vi endre kommunal praksis? Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan har vi gjort det så langt?

Detaljer

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for: Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse

Detaljer

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

KS Troms Høstkonferanse

KS Troms Høstkonferanse KS Troms Høstkonferanse Pål Christian Bergstrøm Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hva er OSO s formål? «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn

Detaljer

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og

Detaljer

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015 Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/1882 (nytt nr. i 2016) 28.12.2015 Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet

Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet Publisert: Februar 208 Skrevet av: Annelin Seppola og Terje Olsen Arbeidsnotat nr.: /208 ISSN-NR: 0805-60 Prosjektnr: 686 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR:

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen av lov av 1. juni 1989 nr 4 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 NORSK SAMMENDRAG Problemstilling og metode Målsetningen for prosjektet er (1) å øke kunnskapen om

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator 2013 Formål Å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200.

Detaljer

Felles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen.

Felles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen. Felles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen. Monica Brunner Barnevernstjenesten i Kristiansandsregionen Arnstein Søyland ABUP Sørlandet Sykehus HF 6 desember 2017 - Gardermoen

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Foreldresamlinger «Samarbeid og muligheter»

Foreldresamlinger «Samarbeid og muligheter» Foreldresamlinger «Samarbeid og muligheter» Lister - Norge i miniatyr Kommunene i Lister: Sirdal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Bakgrunn for prosjektet En del foreldre venter for lenge

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig. AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Sluttrapport Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Forord Denne sluttrapporten gir en gjennomgang og oppsummering av prosjektet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt. Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET SKRIV FOR LIVET 2 Prosjektnr 2009/1/012

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR) Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8 % Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8 Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Oslo: Tilbud til barn og unge: Ja: 5 Nei: 5 %

Detaljer

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om i Agder Agder barne og familiesenter Ved Tove Lise Høigilt Side 1 Agder barne- og familiesenter koordinerer: Tverretatlig konsultasjonsteam hvor det

Detaljer

Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge

Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge Program med dokumentert internasjonal effekt i forhold til å forebygge og redusere alvorlig problematferd Helsedirektoratet/Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer